FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning - KOMMENTARER

Transkript

1 FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning - KOMMENTARER Forskriften som nå sendes på høring er et ledd i oppfølgingen av den eksterne evalueringen av NOKUT som Kunnskapsdepartementet fikk gjennomført i I oppfølgingen av evalueringen har Stortinget tidligere gjort endringer i Universitets- og høyskolelovens bestemmelser om NOKUT, og Kunnskapsdepartementet har justert forskriften som regulerer NOKUTs virke, jf. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av Den foreliggende forskriften vil erstatte NOKUTs nåværende Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av I den nye forskriften innlemmes to andre regulerende dokumenter fastsatt av NOKUTs styre, hhv. Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem av , og Krav til kompetanse og oppnevning av sakkyndige ved evalueringer og akkrediteringer utført av NOKUT av På denne måten blir NOKUTs regelverk for tilsyn med høyere utdanning samlet i én forskrift, derav navnet Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Bestemmelsen er ny, men i praksis kun en tydeliggjøring av bestemmelsen i lov om universiteter og høyskoler kapittel 3. Formålet med NOKUTs virksomhet er gitt i Universitetsog høyskoleloven 2-1 (2) og Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 1-2. NOKUTs tilsyn kjennetegnes ved at det både innebærer kontroll med og bidrag til utvikling av utdanningskvaliteten. NOKUT driver i tillegg med utredning, evaluering og analyser som er rendyrket med sikte på å bidra til utvikling. Disse aktivitetene berøres ikke av denne forskrift. NOKUT fører tilsyn med all høyere utdanning og alle institusjoner som gir høyere utdanning innenfor Norges grenser, jf 1-2 i UH-loven. Dette betyr at tilsynet omfatter alle studier som betegnes som høyere utdanning uavhengig av om studiet tilrettelegges som heltids- eller deltidsstudium, stedbundet undervisning, fjernundervisning og eventuelt andre former for tilrettelegging. Tilsynet gjelder også studier som gis som etter- og videreutdanning dersom studiet dokumenteres med vitnemål som høyere utdanning. 1-2 NOKUTs tilsynsvirkemidler Bestemmelsen er ny og gir en oversikt over NOKUTs tilsynsvirkemidler. Disse er hjemlet i UH-loven og KDs forskrift. 1-3 Sakkyndiges kompetanse Oppnevning av sakkyndige Bestemmelsen er ny, men er i praksis kun en forskriftsfesting av tidligere rutine vedtatt av NOKUTs styre. Oppnevning av sakkyndige foretas, som tidligere, av NOKUTs styre eller den styret delegerer slik myndighet til Institusjonens kommentar til forslag på sakkyndige Bestemmelsen er ny, og innebærer en forskriftsfesting av NOKUTs praksis i henhold til internasjonale anbefalinger på området. Bestemmelsen gir institusjonen anledning til å uttale seg om forslag til sakkyndige, men ikke myndighet til å bestemme valget. NOKUT har mottatt innsigelser som ikke direkte kan knyttes til juridisk habilitet, men heller kan knyttes til faglig uenighet. NOKUT vil i rimelig grad forsøke å ta hensyn til slike kommentarer. 1

2 1-3.3 Felles krav til sakkyndighet Bestemmelsen er en justert videreføring av gjeldene krav i Krav til kompetanse og oppnevning av sakkyndige ved evaluering og akkreditering utført av NOKUT fastsatt av NOKUTs styre Habilitetskravet gjelder i henhold til forvaltningsloven. Om en person av faglige grunner er uønsket som sakkyndig ved en evaluering, kan NOKUT også vurdere dette, men det kan ikke betegnes som å være juridisk inhabil. De sakkyndige undertegner habilitetserklæring når de påtar seg evalueringsoppgave for NOKUT Spesifisering av krav til sakkyndig kompetanse Bestemmelsene er en justert videreføring av gjeldene krav i Krav til kompetanse og oppnevning av sakkyndige ved evaluering og akkreditering utført av NOKUT fastsatt av NOKUTs styre For hver evaluering oppnevnes 2 5 sakkyndige og 5 er hovedsaklig en justert videreføring av dagens krav. Krav til sakkyndig kompetanse gjelder både formalkompetansen og den sakkyndiges yrkeserfaring. Kompetansekravet henger sammen med nivå på studiet som skal vurderes, og fordrer solid kjennskap til det aktuelle og eller tilgrensende studiefag og fagområde på tilsvarende nivå eller høyere. I bestemmelsene anvendes betegnelsene første, andre og tredje syklus for første gang og erstatter betegnelsene lavere, høyere og doktorgradsnivå. Endringen er i henhold til terminologi i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Til vurdering av studier i første syklus, er det naturlig å lete etter høyere kompetanse for begge/alle de sakkyndige som mottar slikt oppdrag. Stipendiatrepresentasjon i sakkyndig komité ved akkreditering av studier i tredje syklus er et nytt krav til sammensetning av slike komiteer og 7 er også hovedsakelig en videreføring av eksisterende bestemmelser. Dagens praksis med at minst ett medlem skal ha vitenskapelig toppstillingskompetanse (professor eller dosent) ved vurdering av kvalitetssikringssystem for akkreditering av vitenskapelig høyskole og universitet, eller førstestillingskompetanse eller høyere for akkreditering av høyskole, videreføres og gjelder også ved institusjonsakkreditering. Bestemmelsen i pkt 6 og 7 henger sammen med institusjonens størrelse og institusjonsnivået og fordrer solid kjennskap til institusjoner minst på tilsvarende størrelse, kompleksitet og nivå og til ledelse av slik institusjon. 1-4 Søknad om akkreditering Søknadsfrister Bestemmelsen er ny og skal bidra til å sikre effektiv framdrift i søknadsbehandlingen og likeverdige vurderinger. Ved behandling av søknader med søknadsfrist vil det normale være at NOKUT har behandlet alle innkomne søknader innen neste søknadsfrist. Det normale vil være to søknadsfrister i året Karantene Bestemmelsen er ny og er en presisering av den hjemmelen NOKUT har hatt siden opprettelsen i Dersom en søknad om akkreditering ikke er tilfredsstillende utformet eller viser stort avvik fra forventet kvalitet etter en sakkyndig vurdering, og institusjonen ikke utbedrer søknaden etter tilbakemelding fra NOKUT, kan NOKUT fastsette at ny søknad om akkreditering av tilsvarende studium eller institusjon ikke kan fremmes før etter en tidsperiode på inntil 2 år. 1-5 Informasjonsplikt Bestemmelsen er ny. Med hjemmel i KDs forskrift 1-10 er det her fastslått at institusjonene må fremskaffe den informasjonen NOKUT etterspør innen den fristen NOKUT setter. Dersom ikke institusjonen overholder sin informasjonsplikt vil NOKUT fortsette sin vurdering og fatte vedtak på det informasjonsgrunnlaget som foreligger på gjeldende tidspunkt. Informasjonsplikten gjelder alle former for tilsyn. 2

3 Kapittel 2 Akkreditering av institusjoner Departementet viderefører i forskriften av 1. februar 2010 de tidligere fastsatte standardene for institusjonsakkreditering med kun enkelte språklige justeringer: Tidligere bokstav g) om at institusjonene skal ha et tilfredsstillende fagbibliotek er tatt ut som eget punkt og innarbeidet i standarden om organisering og infrastruktur. Basert på erfaringene med de hittil 13 gjennomførte institusjonsakkrediteringene har NOKUT funnet det hensiktsmessig å fastsette flere utfyllende kriterier enn tidligere. Hensikten med dette er å gjøre det mer transparent hva som er de viktigste forhold som inngår i vurderingene av hver enkelt standard. Til forskjell fra tidligere sies det nå eksplisitt at NOKUTs utfyllende kriterier ikke er uttømmende i forhold til en standard. Dette fordi erfaringene viser at en sakkyndig vurdering av om en standard er tilfredsstilt, i noen tilfeller kan bli utført på et for snevert grunnlag dersom kun de opplistede kriteriene skal legges til grunn. 2-1 Standarder og kriterier for akkreditering som høyskole 2-1 a: Til forskjell fra gjeldende forskrift foreslås det kriterier under standarden. Standarden skal i en akkrediteringsprosess gjelde for høyskoler som har akkrediterte studietilbud. For enkelte av disse kan eier- og tilhørighetsstrukturer være kompliserte. Det er satt inn kriterier for å presisere betydningen av standarden og framheve hvilke områder av virksomheten som skal omtales i akkrediteringssøknaden. Det må godtgjøres at høyskolen med bakgrunn i lov om universiteter og høyskoler er en institusjonen med primærvirksomhet som angitt i standarden og at virksomheten er i tråd med kravene i nevnte lov. 2-1 b: Kriteriene foreslås endret for å gjøre dem tydeligere og mer i overensstemmelse med departementets forskrift. Det presiseres i kriterium 1 at organiseringen av institusjonen skal avspeile og understøtte primærvirksomheten. Med primærvirksomheten menes forskning, utdanning og formidling. I merknad til Kunnskapsdepartementets forskrift presiseres at viktige krav til institusjonens organisering og infrastruktur skal være oppfylt, bl.a. at institusjonene skal ha et tilfredsstillende bibliotek, tilfredsstillene undervisnings- og grupperom, utstyr, leseplasser osv. Ordlyden i kriterium 2 er nær formuleringene i departementets merknad. Krav til administrative studenttjenester og informasjon til studentene er formulert som eget kriterium. Kravet om at institusjoner skal dokumentere rutiner for oppretting av nye studier finnes ikke lenger i departementets krav til system for kvalitetssikring. Kriteriet setter søkelyset på det søkerinstitusjonen skal bli en institusjon med selvakkreditering for lavere grads studier. Kravet i kriterium 5 er en omformulering av tilsvarende kriterium i gjeldende forskrift og omfatter faglig, vitenskapelig, pedagogisk og kunstnerisk kompetanseutvikling. 2-1 c: Til forskjell fra gjeldene forskrift foreslås det kriterier under standarden. Relatert til sine fagområder er i kriterium 1 konkretisert til at forskning og utviklingsarbeid skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten. Formuleringen er valgt for å vektlegge betydningen av at forsknings- og utviklingsvirksomheten skal være relatert til utdanningsvirksomheten, og for å ivareta intensjonene i 1-3a i lov om universiteter og høyskoler, hvor institusjonene pålegges å arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Ad kriterium 2 er situasjonen mht statistisk informasjon om publisering endret betraktelig fra forrige revidering av denne forskrift. Det foreligger nå statistikk om vitenskapelig publisering, Database for høgre utdanning (DBH), som skal inngå som et selvsagt kunnskapsgrunnlag i vurderingen av virksomheten i henhold til denne standarden. 3

4 Statistikken egner seg også til visse typer sammenlikninger av institusjoner. Annen dokumentasjon om forskningsvirksomheten, som forskningsevalueringer o.l. kan også inngå i vurderingsgrunnlaget. Ad kriterium 3 kreves det at virksomheten skal være satt i system og dokumentert for å få betydning for akkrediteringen. 2-1 d: Til forskjell fra gjeldende forskrift foreslås et kriterium under standarden. Det innføres et krav om tilstrekkelig antall og egnet kompetanseprofil for de ansatte. Institusjonen må i søknaden redegjøre for hva som anses som tilstrekkelig for utdannings-, forsknings- og utviklingsoppgavene innen de fagområdene som studievirksomheten knytter seg til. 2-1 e: Til forskjell fra gjeldende forskrift foreslås et kriterium under standarden. Kriteriet foreslås ut fra NOKUTs erfaringer med akkrediteringer: Evalueringene bør ha større fokus på utdanningsresultater. Det forventes at institusjonen selv, bl.a. ved hjelp av statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning, sammenlikner studiene med andre aktuelle tilbud og kommenterer resultatene fra utdanningsvirksomheten. 2-1 f : Kriteriet er noe omformulert for at søker skal redegjøre for faglig eller institusjonell betydning av nettverkstilknytningen. 2-2 Standarder og kriterier for akkreditering som vitenskapelig høyskole 2-2 a: Til forskjell fra gjeldende forskrift foreslås det kriterier under denne standarden, jf. kommentarer til 2-1a. Hvis søker er en akkreditert høyskole vil denne standarden normalt vurderes som oppfylt. I en prosess der søkerinstitusjonen er høyskole med akkrediterte studietilbud, må det i tråd med kriteriene dokumenteres at høyskolen med bakgrunn i lov om universiteter og høyskoler er en institusjonen med primærvirksomhet som angitt i standarden. 2-2 b: Se kommentarer til 2-1 b. 2-2 c: Til forskjell fra gjeldende forskrift foreslås det kriterier under denne standarden. Ad kriterium 1 se kommentarer til 2-1 c. Ad kriterium 2 er situasjonen mht statistisk informasjon om publisering endret betraktelig fra forrige revidering av denne forskrift. Det foreligger nå statistikk om vitenskapelig publisering, Database for høgre utdanning (DBH), som vil inngå som et selvsagt kunnskapsgrunnlag i vurderingen. Statistikken egner seg også til visse typer sammenlikninger av institusjoner. Både det totale publiseringsomfanget og andel publikasjoner på nivå 2 vil gi indikasjon på kvalitet. I tillegg vil forskningsrådets fagevalueringer, priser, patenter, internasjonale bransjeakkrediteringer o.l. inngå i vurderingsgrunnlaget. At virksomheten er stabil kan dokumenteres langs en tidsakse og gjennom at virksomheten har tilfredsstillende spredning i institusjonen. Vurderingen av om virksomheten er stabil og av høy kvalitet vil skje ut fra dokumentasjon over en femårsperiode. Ad kriterium 3 kreves det at virksomheten skal være satt i system og dokumentert for å få betydning for akkrediteringen. Kvalitet kan dokumenteres bl.a. ut fra omtaler og prisbelønning av faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid; prosjektavtaler om kunnskaps- og kunstnerisk utvikling; patenter etc. 4

5 2-2 d: Se kommentarer til 2-1 d. 2-2 e: Se kommentarer til 2-1 e. 2-2 f: Kriteriene under denne standarden foreslås endret. Basert på erfaringene med akkrediteringene som hittil er gjennomført, er det nødvendig å konkretisere stabil forskerutdanning på en annen måte enn i nåværende forskrift. Stabilitet må nødvendigvis vurderes ut fra resultater over tid fra aktivitet med et visst volum. Forslaget til endrede kriterier skal forstås slik at institusjonen må ha vist gjennom resultater at den håndterer å være en institusjon som gir stabil forskerutdanning, som er et viktig element i utdanningsporteføljen ved en vitenskapelig høyskole. Når det gjelder hva som vil være en rimelig forventning til volum, vil det være naturlig å legge til grunn departementets foreslåtte minimumskrav til rekruttering ved akkreditering av nye doktorgradsprogrammer, jf. høringsutkast om endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier, En institusjonsakkreditering er ikke en faglig revisjon av forskerutdanningene, og minimumskravene på 20 kandidater over en fireårsperiode (opptak av og disputas for i snitt 5 kandidater årlig) vil være retningsgivende, men ikke et absolutt krav i forbindelse med en institusjonsakkreditering. 2-2 g: Ingen endringer fra gjeldende forskrift. 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering som universitet 2-3 a: Se kommentarer til 2-2 a. 2-3 b: Se kommentarer til 2-1 b. 2-3 c: Se kommentarer til 2-2 c. 2-3 d: Se kommentarer til 2-1 d. 2-3 e: Se kommentarer til 2-2 e. 2-3 f: Kriteriene under denne standarden foreslås endret. Basert på erfaringene med akkrediteringene som hittil er gjennomført, er det nødvendig å konkretisere stabil forskerutdanning på en annen måte enn i nåværende forskrift. Stabilitet må nødvendigvis vurderes ut fra resultater over tid fra aktivitet med et visst volum. Standarden behøver imidlertid ikke tolkes slik at stabiliteten i forskerutdanningen skal være lik innen de fire fagområdene. Forslaget til endrede kriterier skal forstås slik at institusjonen må ha vist gjennom resultater at den håndterer å være en institusjon som gir stabil forskerutdanning, som er et viktig element i utdanningsporteføljen ved et universitet. Kravet om stabilitet i forskerutdanningen, forstått som en virksomhet av et visst volum over tid, blir primært knyttet til de to først igangsatte doktorgradstilbudene. Gjennom god praksis innen to doktorgradsutdanninger/fagområder kan institusjonen vise at den kan drive forskerutdanning fra opptak til disputas. For de to siste doktorgradstilbudene vurderes det som tilstrekkelig at institusjonen kan dokumentere aktivitet av et visst volum gjennom minst to år. Når det gjelder hva som vil være en rimelig forventning til volum, vil det være naturlig å legge til grunn departementets foreslåtte minimumskrav til rekruttering ved akkreditering av nye doktorgradsprogrammer, jf. høringsutkast om endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier, En institusjonsakkreditering er ikke en faglig revisjon av forskerutdanningene, og minimumskravene på 20 kandidater over en fireårsperiode (opptak av og disputas for i snitt 5 kandidater årlig) vil være retningsgivende, men ikke et absolutt krav i forbindelse med en institusjonsakkreditering. 5

6 Kapittel 3 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring Kriteriene for evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring finnes i dag i et eget skriv, Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Skrivet ble vedtatt av NOKUTs styre og er senere tilpasset endringer i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av Kriterier og andre sentrale elementer i dette skrivet vil bli innlemmet i denne forskrift. Skrivet for øvrig vil bli omarbeidet og få status som en veiledning. Kapittel 4 Akkreditering av studier Standardene og kriteriene i dette kapittelet gjelder uavhengig av hvordan studiet er tilrettelagt (på campus, desentralisert, fjernundervisning o.l) jf merknad til Standarder og kriterier for akkreditering av studier Det kan synes som om denne paragrafen er ny. Innholdsmessig er forskjellene fra nåværende forskrift ikke så store. Standarder og kriterier er imidlertid gruppert og organisert på en annen måte enn tidligere. 4-1 fremstår nå som et samlet sett av standarder og kriterier som gjelder for alle tre studienivåer: første, andre og tredje syklus. Disse syklusbetegnelsene erstatter de tidligere betegnelsene lavere grad, høyere grad og doktorgradsstudier. Endringen gjennomføres for å følge opp kvalifikasjonsrammeverkets intensjon og terminologi. En samlet presentasjon av standarder og kriterier for alle tre nivåer, er gjort for å tydeliggjøre kravene til kvalitet, både med hensyn til likheter, til forskjeller og til progresjon mellom nivåene. Merk at studier og student er benyttet som felles terminologi for alle nivåer og typer studier i denne forskrift. 4-1 a) Grunnleggende forutsetninger for akkreditering skal være fylt 4-1 a) pkt 2 Rammeplaner og aktuelle forskrifter Bestemmelsen er ny. Bestemmelsene under punktene a-f bygger på KDs forskrift 3-1 (4), der det heter: En forutsetning for akkreditering av studier er at kravene i lov om universiteter og høyskoler er oppfylt, jf. også denne forskrift 2-1 (Krav til kvalitetssikringssystem). Eventuelle forskrifter og rammeplaner fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler 3-2, skal legges til grunn for akkrediteringen. Oversikten er gitt for å gjøre det tydelig og forutsigbart hvilke bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler NOKUT fører tilsyn med. NOKUT forutsetter at disse forholdene er tilfredsstillende imøtekommet ved enhver institusjon til enhver tid. Ved søknad om akkreditering vil NOKUT kun be om dokumentasjon som gjør at forholdene kan vurderes på nytt når en institusjon søker om akkreditering av et studium på et nytt nivå (i en høyere syklus). Eksempelvis viser erfaringene at det er nødvendig å vurdere egnetheten til institusjonens system for kvalitetssikring for doktorgradsutdanning når en institusjon søker om akkreditering av et ph.d.-studium for første gang. 4-1 a) pkt 2 Rammeplaner og aktuelle forskrifter Bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i eksisterende forskrift med noe justert ordlyd. Med aktuelle forskrifter menes KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, opptaksforskriften, mastergradsforskriften og andre relevante forskrifter. Det understrekes i denne forbindelse at når KD endrer sin forskrift med hensyn til krav til ph.d (Forslaget som er sendt på høring angir 20 doktorgradsstudenter og minst 8 faglig ansatte med høy kompetanse) blir dette umiddelbart et krav institusjonene må rette seg etter, og som NOKUT må etterprøve i en akkreditering. 6

7 4-1 a) pkt 3 Forholdet mellom studentrekruttering, læringsmiljø og stabilitet i studiet. Bestemmelsen er ny. Det viser seg at forventet rekruttering til nye studier varierer mye. Det samme gjør antallet studenter på eksisterende studier. Det foreslås at institusjonen, i akkrediteringssøknaden, skal redegjøre for forventet studentrekruttering. Det forventes at redegjørelsen anskueliggjør sannsynlig rekruttering av både eksterne kandidater og kandidater fra egne studier på lavere nivå. Lave studenttall kan noen ganger være naturlig, men må i så fall reflekteres i tiltak som sikrer et godt læringsmiljø og stabilitet i studiet. Det kan ikke fastsettes noen generell norm for hva som vil være et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag. Kriteriet må vurderes ut fra studiets egenart, omfang og nivå. For ph.d. vises til Kunnskapsdepartementets høring om endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier, datert Her foreslås at institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et nivå på minst 20 doktorgradsstudenter over tid. NOKUT må forholde seg til en slik bestemmelse i KDs forskrift. 4-1 a) pkt 4 Norm for beregning av arbeidsomfang for studenten Det vises til høringsdokument fra Universitets- og høgskolerådet Vurdering av endringar i ECTS users guide, datert med høringsfrist Her anbefales blant annet en nasjonal norm for studentens arbeidstid. I studentens arbeidstid inngår alle former for organisert undervisning; fra selvstendig arbeid, kollokvier og praksis til forelesninger. NOKUT mener at kriteriet, i alle fall foreløpig, kun bør gjelde første og andre syklus. 4-1 a) pkt 5 Avtaleregulert undervisningssamarbeid Bestemmelsen er ny. Omfanget av samarbeid mellom vitnemålsutstedende institusjon og andre organisasjoner øker. Kriteriet understreker at vitnemålsutsteder har ansvar for kvalitetssikring av hele studiet og må kunne vise til forpliktende avtaler som regulerer samarbeidet på en tilfredsstillende måte. Klare ansvarsforhold er ikke minst viktig for praksisstudier. En tilfredsstillende praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, og regulere tiltak for oppfølging av studentene. 4-1 b) Studiet skal ha en tilfredsstillende plan Kommentarer til paragrafen i sin helhet Bestemmelsen er delvis justert og delvis ny. Det nye er strukturen med felles bestemmelse for alle tre nivåer og økt fokus på læringsutbytte. Paragrafen er formulert slik at kravene til nivåene i første, andre og tredje syklus får felles ordlyd. Institusjonen og sakkyndige må beskrive og vurdere forholdene i henhold til forventning om kvalitet i studiet på det nivå og av det omfang som er under vurdering. 4-1 b) pkt 1 Studiets navn Bestemmelsen er videreført fra eksisterende forskrift. Navnet med eventuell undertittel, skal på en tydelig måte være beskrivende for studiets innhold, omfang og nivå. 4-1 b) pkt 2 Læringsutbyttebeskrivelse som utgangspunkt for studiet Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av eksisterende bestemmelser, med noen nye presiseringer. Gjeldende forskrift setter krav til at studiets oppbygging og gjennomføring skal ta utgangspunkt i læringsmål. Nytt i forskriften er det imidlertid at utdanningens nivå og progresjon mellom nivåene reguleres av generelle læringsutbyttebeskrivelser bestemt av Kunnskapsdepartementet. Læringsutbytte som det forventes at alle kandidater med fullført utdanning skal ha oppnådd, beskrives her som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det forventes at en i forbindelse med læringsutbyttebeskrivelser kan angi studiets relevans for arbeidsliv og videre studier på en tydelig måte. Dette må ikke forstås som om NOKUT skal foreta en bedømming av om studiet er relevant eller ikke. 7

8 Med studiets ulike deler tenkes her på studiets oppbygging som kan beskrives med fordypninger eller spesialiseringer, obligatoriske og valgfrie emner. Det må tydelig framgå hvordan de ulike deler av studiet relateres til de ulike typer kvalifikasjoner beskrevet som læringsutbytte, og det må være tilstrekkelig bredde, dybde og indre faglig sammenheng i studiet. Valg av arbeids- og undervisningsformer gjelder alle former for pedagogisk tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudium. Forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid og eventuell praksis som inngår som del av studiet, skal også gjøres rede for. Praksis som inngår som en del av studiet skal være tilrettelagt slik at studenten skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbytte. Praksisavtaler benyttes som indikator på praksisens relevans jf 4-1 a) pkt b) pkt 3 Tilknytning til forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Bestemmelsen er en sammenslåing og forenkling av flere tidligere bestemmelser med krav til samspill mellom studiet og institusjonens FoU-arbeid. Bestemmelsen tydeliggjør UH-lovens krav om at høyere utdanning skal være FoU-basert. Det finnes ingen enkel definisjon eller klare normer for FoU-basert utdanning. Kriteriet må vurderes skjønnsmessig ut fra studiets nivå, omfang og egenart. 4-1 b) pkt 4 Tiltak for internasjonalisering Bestemmelsen er en justert videreføring av krav i nåværende forskrift. De(t) tiltak for internasjonalisering som institusjonen redegjør for, skal være egnet virkemiddel for å opprettholde og utvikle kvalitet. Studiet må gi fleksibilitet til studentutveksling. Innholdet i studentutvekslingen, dokumentert med avtaler, skal være relevant i henhold til planlagt læringsutbytte. Tiltak for internasjonalisering må vurderes i henhold til studiets nivå, omfang og egenart. 4-1 c) Institusjonen skal ha et stabilt og kompetent fagmiljø tilpasset studiet Kommentarer til paragrafen i sin helhet: Bestemmelsene under denne overskriften er i hovedsak en sammenslåing av kravene for de tre studienivåene i nåværende forskrift med enkelte justeringer. Krav til formell kompetanse og krav til resultater av forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid må vurderes i henhold til hva som bør forventes av fagmiljøet og studiets nivå. 4-1 c) pkt 1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og kapasitet Bestemmelsen er en videreføring av nåværende bestemmelse. Med fagmiljø menes her de personene som årlig ansettes eller engasjeres av institusjonen til å gi direkte bidrag til utvikling og gjennomføring av studiet. Fagmiljøet angis i årsverk. Innsats av mindre omfang enn 0,1 årsverk skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet. For ph.d. vises til Kunnskapsdepartementets høring om endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier, datert Her foreslås at minimumsstørrelsen til fagmiljøet ved et nytt doktorgradsstudium skal være minst 8 årsverk. NOKUT må forholde seg til en slik bestemmelse i KDs forskrift. At fagmiljøets størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset plan for studiet innebærer at det skal være dimensjonert i forhold til antall studenter og dekke alle deler av studiet med relevant kompetanse. Merk at relevant kompetanse kan innebære mer enn kompetanse knyttet til studiets innhold. Eksempelvis skal det for studier som tilbys som fleksibel undervisning, være tilknyttet personale med relevant undervisningsteknologisk kompetanse. Merk at kapasitet og kompetanse i tillegg til undervisning og veiledning, også skal være tilpasset behov for forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. 4-1 c) pkt 2 Fagmiljøets formalkompetanse 8

9 Bestemmelsen er en justert videreføring av bestemmelser i nåværende forskrift. Det stilles krav til at minst 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling. Med hovedstilling menes at institusjonen selv er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Med førstestillingskompetanse menes førstelektor, førsteamanuensis, post.doc, dosent og professor. Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med annen faglig basis. De ulike stillingskategoriene; førstelektor og førsteamanuensis, dosent og professor innehar ulik type kompetanse. Spesifisering av krav til formalkompetanse for hvert nivå er en videreføring av eksisterende bestemmelser med unntak av en teknisk endring i kravet for andre syklus. I nåværende forskrift gjelder at 50 % av fagmiljøets årsverksinnsats skal utgjøres av førstestillingskompetente eller høyere, og av disse skal minst 50 % ha kompetanse som dosent/professor. Dette kravet har medført at dersom en institusjon øker antall førstestillingskompetente, må den umiddelbart også øke andel dosent/professor. Det har av flere vært påpekt som urimelig. I forslag til ny forskrift er de to prosentandelene ikke lenger koplet. Avrunding gjør at kravet til toppstillingskompetanse i praksis er redusert fra 12,5 % til 10 %. Merk ellers at tilknytning til fagområde(er) er tatt ut av kriteriene for akkreditering av master- og ph.d.-studier. NOKUTs erfaring er at det ikke har vært en klar linje i institusjonenes og de sakkyndiges vurdering av studium relatert til fagområde, vurderingene tilkjennegir fagområder på forskjellig nivå og av ulikt omfang uten at dette er forutsigbart. Imidlertid er det viktig for både institusjonen og de sakkyndige å identifisere studiets sentrale del(er) og påse at institusjonen har egne ansatte med minst førstestillingskompetanse på dette området/disse områdene. 4-1 c) pkt 3 Krav til forskning, faglig og kunstneriske utviklingsarbeid Bestemmelsen er en justert videreføring av nåværende bestemmelser. Det er tydeliggjort at kravene til resultater øker med studiets nivå. Statistikk om vitenskapelig publisering i offentlige databaser er sentralt i vurderingen av fagmiljøets resultater for alle nivå. Faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid som det ikke finnes nasjonal statistikk om, må dokumenteres på annen måte. Resultater vurderes for de siste tre-fem år. Resultatene sammenliknes med relevante fagmiljøer. Det må alltid redegjøres for at det er sammenheng mellom fagmiljøets forskning, faglige- eller kunstneriske utviklingsarbeid og undervisning og studiets faglige innhold og nivå. For master og ph.d. kreves resultater på høyt internasjonalt nivå. De strengeste kravene stilles til ph.d. der det i tillegg kreves tilstrekkelig faglig bredde. Både det totale publiseringsomfanget og andel publikasjoner på nivå 2 vil gi indikasjon på kvalitet. I tillegg vil forskningsrådets fagevalueringer, priser, patenter, internasjonale bransjeakkrediteringer o.l. kunne inngå i vurderingsgrunnlaget. 4-1 c) pkt 4 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk Bestemmelsen er en videreføring fra nåværende forskrift. Betydningen av deltakelse og resultater fra samarbeid og nettverk har økt de siste årene. Det er ønskelig at institusjoner som søker akkreditering også på lavere grads nivå synliggjør sine samarbeider og nettverk. Fagmiljøet skal vise til resultater fra forpliktende eller aktiv deltakelse i faglige nasjonale og/eller internasjonale samarbeid og nettverk. Deltakelsen og resultatene fra denne må ha relevans for studiet, studiets nivå og kandidatens læringsutbytte. Ved vurdering av virksomheten i henhold til dette kriteriet vil graden av aktiv deltakelse og kvaliteten på oppnådde resultater tillegges stor vekt. 4-1 c) pkt 5 Fagmiljøets praksiskompetanse Bestemmelsen er en presisering og justert videreføring av nåværende bestemmelse. Vurderingen gjelder både interne og eksterne praksisveiledere. Med hensiktsmessig menes både relevant praksis og tilstrekkelig erfaring fra praksis. 4-1 d) Institusjonen skal ha støttefunksjoner og infrastruktur tilpasset studiet 9

10 Bestemmelsen er en videreføring fra nåværende forskrift. At støttefunksjoner og infrastruktur skal være tilpasset studiet innebærer at disse skal være dimensjonert i forhold til antall studenter og tilpasset studiets karakter slik det framkommer i studiets plan. Støttefunksjoner og infrastrukturen omfatter administrativt og teknisk personale og tjenester, bibliotektjenester og -personale, annet relevant personale, IKT-ressurser og -tjenester, lokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler, og skal være egnet for at studentene skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbytte for studiet. Listen er ikke uttømmende. Støttefunksjoner og infrastruktur må tilrettelegges for det enkelte studium og læringsutbytte som skal oppnås med fullført utdanning. 4-2 Akkreditering av deler av studium som inngår i fellesgrad, utfyllende bestemmelser Bestemmelsen er en justert videreføring fra nåværende forskrift. Bestemmelsen gjelder for både nasjonale og internasjonale fellesgrader. De vilkår som er gitt i departementets forskrift kapittel 4 om fellesgrader må være oppfylt. NOKUT akkrediterer kun de(n) delen(e) som tilbys av den/de norske institusjonen(e). Delen(e) skal tilfredsstille NOKUTs kriterier for det aktuelle gradsnivået. Alle deler av studiet, både de gitt av norsk(e) institusjon(er) og utenlandsk(e) skal utgjøre en helhet, spesielt i forhold til nivå og mål for studiet. Kunnskapsdepartementet har varslet endring i sine bestemmelser om fellesgrad. Som følge av dette kan det relativt raskt bli behov for endringer i denne paragraf. 4-3 Institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram, særskilte bestemmelser Bestemmelsen er en justert videreføring fra nåværende forskrift. NOKUT har ingen erfaring med bruk av disse kriteriene. Teksten innebærer derfor bare mindre justeringer i forhold til eksisterende bestemmelser. Når en institusjon bidrar med del av et institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram, er dette i praksis å regne som del av fellesgrad på doktorgradsnivå. Det kan derfor senere bli aktuelt å vurdere større sammenfall med bestemmelsene som regulerer fellesgrader. Kapittel 5 Tilsyn med eksisterende virksomhet Tilsyn med eksisterende virksomhet er et nytt kapittel i NOKUTs forskrift. Dette er en oppfølging av UH-lovens 2-1(4) og KDs forskrift 1-6 med tilhørende merknader. I merknadene sies det blant annet at NOKUT kan benytte seg av mindre inngripende virkemidler og tiltak enn revidering av akkreditering. NOKUT legger opp til at tilsynet med eksisterende virksomhet normalt starter med en kartleggings- og dialogfase. Først når en institusjonen, etter dialog og redegjørelse, ikke ser ut til å kunne forbedre kvaliteten på en tilfredsstillende måte, vil revidering av akkreditering bli iverksatt. Revidering blir således et mer målrettet virkemiddel enn før. Sannsynligvis blir det kun i sjeldne tilfeller at NOKUT vil føre tilsyn så langt som til en fullstendig revidering. NOKUT vil presisere at revidering fortsatt kan bli iverksatt direkte uten å gå veien om kartlegging, dialog og redegjørelse dersom indikasjonene på kvalitetssvikt er mange eller alvorlige. 5-1 Grunnlaget for NOKUTs tilsyn med eksisterende virksomhet NOKUT kan føre tilsyn på fritt grunnlag Bestemmelsen er ny, men i praksis kun en nedfelling av etablert praksis Hva NOKUT vurderer Bestemmelsen er ny, men i praksis kun en nedfelling av etablert praksis. 10

11 Utgangspunktet for alt tilsyn med eksisterende virksomhet er de samme standardene og kriteriene som benyttes ved vurdering av søknader om akkreditering. Det forventes således at de samme kravene til en hver tid er tilfredsstilt for eksisterende studier. Dette gjelder for all virksomhet uavhengig om den er akkreditert av NOKUT eller etablert på egen fullmakt. Det presiseres at studiebegrepet i NOKUTs forskrift ikke alltid vil samsvare med hvordan institusjonene har organisert utdanningsvirksomheten i programmer. For eksempel vil de brede fakultære doktorgradsprogrammene ved noen av universitetene inneholde mange studier. Det er de enkelte studier som må tilfredsstille aktuelle standarder og kriterier. NOKUT vil i slike tilfeller i samråd med institusjonen foreta den nødvendige faglige avgrensningen. Mens akkreditering av studier skjer på basis av en plan forut for oppstart, vil en i tilsynet med etablerte studier også legge til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om gjennomføring til normert tid, frafall, eksamens- og avhandlingsdokumenter, studentrekruttering, ansettelseskontrakter etc. I veiledning både til institusjonen og til eventuelle sakkyndige ved tilsyn med eksisterende virksomhet vil det alltid bli utdypet hva som kan være gode informasjonskilder når gjennomføringsevne og dokumenterte resultater skal vurderes. 5-2 Generelt tilsyn Dialog og redegjørelser Bestemmelsen er ny. Dette er en oppfølging av UH-lovens 2-1(4) og KDs forskrift 1-6 med tilhørende merknader. I merknadene sies det blant annet at NOKUT kan benytte seg av mindre inngripende virkemidler og tiltak enn revidering av akkreditering. Det er det denne paragrafen slår fast. I hovedsak vil gjennomføringen av tilsyn med bruk av mindre inngripende virkemidler enn revidering skje uten bruk av sakkyndige. Der sakkyndige trekkes inn, følges kompetansekrav til sakkyndige ved akkreditering av studier eller institusjoner jf 1-3, der det er hensiktsmessig Oppfølging tre år etter positivt akkrediteringsvedtak Bestemmelsen er ny. Det foreslås å etablere en rutinemessig og enkel henvendelse fra NOKUT til institusjonen 3 år etter at den har mottatt et positivt vedtak. Dette er tenkt som en dialog med utvikling som formål. Institusjonen redegjør for status og avvik i forhold til det ble søkt akkreditering om. Det kan være relevant å innhente informasjon om studentopptak og uteksaminering. Dersom institusjonen ikke redegjør for status på en tilfredsstillende måte, kan dette gi grunn til mistanke om kvalitetssvikt, og NOKUT vil da vurdere å føre tilsynet videre. Gjennom denne oppfølgingsrutinen kan en også vurdere de endringene som eventuelt er gjort i studiet. Til forskjell fra gammel forskrift er det i denne forskrift derfor ikke lenger krav om at institusjonene må søke NOKUT om å foreta endringer i studiet. Institusjonene trenger kun gi NOKUT melding om endringer i studiets navn, omfang studiested og andre opplysningen som fremgår i NOKUTs oversikt over akkrediterte studier. 5-3 Revidering av akkreditering Kommentarer til paragrafen i sin helhet: Bestemmelsene er en presisering av Kunnskapsdepartementets forskrift 3-4 og 3-5. NOKUT har ikke utfyllende bestemmelser. Bestemmelsene er tatt inn i denne forskrift for helhets skyld for å tydeliggjøre sammenheng og forskjell mellom de generelle tilsynsvirkemidler og revidering av akkreditering Rimelig frist til oppretting av kvalitetsmangler Dette er en direkte videreføring av ny bestemmelse i KDs forskrift. KDs forrige forskrift fastsatte to frister for oppretting av kvalitet, hhv. ett og to år. Nå er bestemmelsen endret til å gi en frist på inntil to år. I de tilfeller der institusjonen må utbedre flere forhold, mener NOKUT 11

12 det er faglig hensiktsmessig å samle vurderingene i en omgang. NOKUT vil ut fra en rimelighetsvurdering bestemme frist for oppretting i hvert enkelt tilfelle. Ved fastsetting av opprettingsfrist vil NOKUT ta hensyn til evt. forutgående prosess og eventuell opprettingsfrist som er gitt i henhold til Det betyr i praksis at dersom en institusjon tidligere har fått frist til å rette opp et forhold i forbindelse med generelt tilsyn, vil fristen for å opprette samme forhold etter en evt. revidering bli beregnet ut fra den tiden som allerede er medgått til oppretting Tilbaketrekking av akkrediteringsfullmakt Konsekvensen av en revidering av akkrediteringen er at institusjonen kan miste retten til å tilby et studium eller mister institusjonsakkrediteringen. For å kunne tilby studiet igjen må institusjonen søke NOKUT om akkreditering. Dette gjelder alle institusjoner, også de som har fullmakt til å opprette det aktuelle studiet selv. Kapittel 6 Sluttbestemmelser 6-1 Ikrafttredelse og overgangsregler Overgangsregler Overgangsregelen knyttet til bestemmelsene om læringsutbyttebeskrivelse i 4-1b) pkt 2 følger som en naturlig konsekvens av KDs krav om at alle institusjoner skal ha implementert kvalifikasjonsrammeverket i løpet av For øvrig vurderes ikke endringene fra nåværende forskrift å være av en karakter som nødvendiggjør overgangsregler. 12