Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 09/18 Kriterier og mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studier ved UiS Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger Mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studium ved Universitetet i Stavanger Saken gjelder: I denne saken ber utdanningsdirektøren utdanningsutvalget følge opp nye og reviderte nasjonale forskrifter ved å fastsette reviderte kriterier og maler for akkreditering av ph.d.-studier ved UiS. Bakgrunn: Utdanningsutvalget fastsatte retningslinjer, prosedyrer, kriterier og maler for akkreditering av studier ved UiS samt retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering i møtet 23. mai Utvalget fastsatte følgende dokumenter i sak UU 12/17: 1. Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger 2. Mal for søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger 3. Prosedyrebeskrivelse for arbeidet frem mot akkreditering og etablering av nye studier ved UiS 4. Retningslinjer og prosedyrer for revidering av akkreditering av studiene ved UiS 5. Myndighetsfordeling og frister ved akkreditering, etablering og nedlegging av studier ved UiS Dokumentet myndighetsfordeling og frister ble revidert av utvalget i sak UU 42/17 i møtet 8. november. Det regelverket for akkreditering, tilsyn og revidering som ble fastsatt, var utarbeidet særlig med tanke på studiene på 1. og 2. syklus, bachelor- og masternivå. Utdanningsdirektøren ønsker nå å justere regelverket slik at det også gjøres gjeldende for 3. syklus, ph.d.-nivå. Retningslinjer, prosedyrebeskrivelser og myndighetsfordeling samt frister, er de samme for alle tre sykler. Dokumentene (3,4,5) er derfor gjeldende også for ph.d.-nivået uten at det må gjøres vesentlige endringer. Utdanningsdirektøren vil gjennomgå disse dokumentene administrativt og gjøre de formmessige justeringer som er nødvendige. Det er imidlertid en ikke ubetydelig forskjell mellom akkrediteringskriteriene på bachelor- og masternivå, og akkrediteringskriteriene på ph.d.-nivå slik disse er nedfelt i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Det må derfor utarbeides et eget dokument med kriterier for ph.d.-nivået tilsvarende dokument (1) over og en egen søknadsmal tilsvarende dokument (2) over. Utdanningsdirektøren legger med dette fram to dokumenter til godkjenning i utdanningsutvalget: - Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger - Mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studium ved Universitetet i Stavanger Begge dokumentene er utarbeidet på grunnlag av dokumentene som gjelder for bachelor- og masterstudiene og tar opp i seg de krav til akkreditering som framgår av nasjonale forskrifter. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget fastsetter kriterier og mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studier i følgende dokumenter: - Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger - Mal for søknad om akkreditering og etablering av ph.d.-studium ved Universitetet i Stavanger Stavanger, Veslemøy Hagen Utdanningsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver 1

2 Til universitetsdirektøren Universitetet i Stavanger <Fakultetets navn> søker om akkreditering og etablering av ph.d-<studiets navn> <dato> Fastsatt av utdanningsutvalget xx.xx

3 Innledning Søknaden skal gjøre rede for og begrunne hvordan studiet oppfyller krav som blir stilt til akkreditering. Disse kravene blir realisert i studieplanen med emneplaner, og i gjennomføringen av studiet. Kvaliteten i studiet er først og fremst knyttet til det som skjer i møtet mellom stipendiater og veiledere, men et viktig grunnlagsarbeid for dette møtet gjøres i utarbeidelse av studieplaner. Derfor er det viktig at de vurderingene og valgene som tas i utarbeidelse av studieplaner kan gjøres rede for og begrunnes. Av nasjonale forskrifter er Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) og Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) de som stiller de mest detaljerte kravene, og som må være oppfylt for at et studium skal kunne akkrediteres. I tillegg er der andre forskrifter som gjelder for studier, blant annet Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (eksamensforskriften). Studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften angir minstekravene for akkreditering. Utdanningsutvalget har vedtatt hvilke kvalitetskrav som skal gjelde for studier ved UiS, utover minstekravene. En samlet oversikt over hvilke krav som gjelder ved UiS er gitt i dokumentet Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger. Innhold i søknaden: 1. Generell oversikt over studiet 2. Behov, strategisk begrunnelse og finansiering 3. Informasjon om studiet for rekruttering 4. Ledelse av studiet 5. Studieplan og emneplaner 6. Dekanens vurdering og søknad 7. Vedlegg 2

4 1 Generell oversikt over studiet Navn, kvalifikasjon og oppstart Norsk navn på studiet. Engelsk navn på studiet. Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet. Kvalifikasjon (grad) som studiet fører fram til: Ph.d. Tidspunkt for planlagt oppstart av studiet Type studium (kryss av) UiS-basert studium Fellesgrad Behandling i fakultet Organ og dato: Kvalitetsutvalg/programutvalg Fakultetsstyre Vedtak (lim inn vedtaksteksten): 3

5 2 Behov, strategisk begrunnelse og finansiering Del 2 skal brukes ved søknad om utredningstillatelse. Den skal inkluderes i søknad om akkreditering og etablering, eventuelt med oppdateringer. Nasjonalt og regionalt behov for studiet Det skal gis en vurdering av behov for studiet, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. Det er det samfunnsnyttige perspektivet i begrunnelsen som her må komme fram. Samfunnsnytte kan begrunnes i etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet, eller i fagmiljøets egne vurderinger av hvordan det omsøkte studiet vil tjene samfunnsnyttige formål. En oversikt over tilsvarende og lignende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner skal inngå i søknaden. Søknaden skal også redegjøre for hvordan stipendiater og relevante aktører i arbeidslivet er involvert i utarbeidelsen av studieplanen, herunder læringsutbytte, læringsformer, praksis i studiet og element av nyskaping i studiet. Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet er, eller vil bli, involvert i utarbeidelsen av studiet Strategisk begrunnelse Søknaden skal videre vise hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner. Der det er relevant, må søknaden vise hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå. Det skal gis en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje. Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Doktorgradsplattformen og kravet til vitenskapelig helhet Studiet skal bygge på en doktorgradsplattform med tilstrekkelig bredde i studietilbud på lavere og høyere nivå (syklus 1 og 2). Fagområdet for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet. 4

6 Gjør rede for studiets doktorgradsplattform og kravet om tilstrekkelig bredde Gjør rede for fagområdets sammenheng og vitenskapelige helhet Fagmiljø Søknaden skal vise hvordan fagmiljøet har den profilen, kapasiteten, kompetansen og resultater på det nivået som trengs for å oppfylle kravene i forskriftene, også inkludert utdanningsfaglig kompetanse. Beskriv fagmiljøets kompetanse og resultater og hvordan det er dimensjonert og profilert for studiet. Internasjonalisering Det skal gjøres rede for hvordan krav til internasjonal orientering vil bli oppfylt i studiet. Studiet skal ha ordninger som sikrer at stipendiatene og andre kandidater kan delta i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk. Gjør rede for hvordan krav til internasjonal orientering vil bli oppfylt i studiet. Innovasjon I følge Strategi for Universitetet i Stavanger skal universitetet utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser. Se også Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang Læring, generell kompetanse for tredje syklus. Beskriv hvordan innovasjon er innarbeidet i studiet og hvordan studenter skal forstå betydning av innovasjon for fagets utvikling. Digital kompetanse I følge Strategi for Universitetet i Stavanger skal studiene ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter. Digitale ferdigheter skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Beskriv hvordan tilegnelse av digital kompetanse vil bli innarbeidet i studiet. Dimensjonering og studieplasser Fakultetet skal dokumentere at det har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til doktorgradsstudiet i løpet av fem år etter oppstart. Fakultetet skal i tillegg 5

7 sannsynliggjøre at det over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Personer ansatt under ordningen nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d., kan inngå i beregningen av antall stipendiater. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved UiS. Fakultetet kan i tillegg ta opp doktorgradskandidater med annen finansiering. (Studiekvalitetsforskriften 3-3 (6).) Angi antall stipendiater med hovedarbeidsplass ved UiS og stipendiater med eventuell annen finansiering, ev. antall nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. Dersom studiet er en nyetablering, må det gjøres rede for hvordan rekruttering til studiet skal sikres. 3 Informasjon om studiet for rekruttering Denne delen skal brukes for rekruttering til studiet, og skal kort beskrive hva studiet handler om, hva det utdanner til, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer og eventuelle spesialiseringer. Teksten skal ha en kort ingress (ca 50 ord) og en hovedtekst på ord. Se eksempler på uis.no. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen kan være behjelpelig med å utforme denne teksten. Skriv inn tekst her 4 Ledelse av studiet Gi en kort redegjørelse for hvordan kravet om at studiet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet vil bli oppfylt. Se Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, pkt 3.3. Skriv inn tekst her 6

8 5 Studieplan og emneplaner Studieplan Navn på studiet Det norske navnet på studiet. Det engelske navnet på studiet. Engelskspråklig studium skal også ha norsk navn. Grad Grad som studiet fører fram til. Studiepoeng Antall studiepoeng i opplæringsdelen. Ansvarlig fakultet Fullt navn på fakultet Målgruppe Her oppgis hvilken målgruppe studiet retter seg mot. Opptakskrav Opptakskravet skal spesifiseres. Innhold i studiet Her gis en generell beskrivelse av studiet. Læringsutbytte Læringsutbyttet på studienivået skal foreligge både på bokmål og nynorsk. Engelsk oversettelse skal foreligge i Diploma Supplement, som vedlegges søknaden. Følgende innledning bør benyttes: En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om/kjenner til/. Ferdigheter Kandidaten kan. Generell kompetanse Kandidaten kan/har. Relevans for arbeidsliv Beskrivelse av hvordan studiet er relevant for arbeidslivet. Oppbygging av studiet 7

9 Strukturen i studiet skal beskrives med angivelse av hvor de ulike emnene er plassert i løpet av studiet, inkludert obligatoriske og valgbare emner. Arbeids- og undervisningsformer Kort beskrivelse av hvilke arbeids- og undervisningsformer som tas i bruk gjennom studiet. Nærmere beskrivelser gjøres i emneplanene. Internasjonalisering Beskrivelse av hvordan stipendiatene kan delta i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk. Undervisningsspråk Opplysning om hvilket språk som vil benyttes i undervisning og andre aktiviteter i studiet. Kvalitetssikring og evalueringer av studiet Opplysning om hvilke rutiner for kvalitetssikring og evaluering som vil benyttes i studiet. 8

10 Emneplaner Emner som opprettes på ph.d.-nivå som del av studiets opplæringsdel, skal følge Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Når det søkes om akkreditering og etablering av nytt ph.d.-studium, kreves det ikke på søknadstidspunktet at alle emner i opplæringsdelen er ferdigstilt og dokumentert i forhold til punktene under. Følgende punkter er obligatoriske i alle emneplaner: 1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan vise forslag). 2. Antall studiepoeng. 3. Navn på emnet (bokmål/nynorsk og engelsk). 4. Undervisningsspråk skal angis. 5. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når det er vurdering. 6. Studierett: Det skal framgå hvilke(t) studieprogram emnet er knyttet til. 7. Forkunnskapskrav: Formelle krav om eventuelle emner som skal være bestått før studenten kan melde seg opp til eksamen skal angis. Disse emnene skal angis med emnenavn og -kode. Tilsvarende emner avlagt ved annen institusjon kan gi fritak for forkunnskapskrav. 8. Anbefalte forkunnskaper: Emner som det anbefales at studentene har fullført, uten at dette er et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst. 9. Innhold: Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige profilen. Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte. 10. Læringsutbytte: Det skal gå klart fram hvilket læringsutbytte studentene forventes å ha tilegnet seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av. 11. Arbeidsformer: Det skal beskrives hvilke arbeidsformer emnet vil omfatte. 12. Vilkår for å gå opp til eksamen a. Obligatorisk aktivitet som må være godkjent skal angis og begrunnes. Konsekvenser av ikke godkjent arbeidskrav er at adgang til prøving nektes. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (eksamensforskriften), 2-8 nr. 3. b. Kravene under 12 a vurderes med godkjent/ikke godkjent. 13. Eksamen a. Det skal beskrives hvilke eksamensordninger emnet skal ha. All prøving som inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium skal angis, jf. 1-3 og 1-4 i eksamensforskriften. b. Karaktersetting: Ved UiS er det anbefalt å bruke skalaen bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk i ph.d.-emner, men gradert karakter (A - F) kan også brukes. Jf. eksamensforskriften, 4-1 og hvordan karakteren beregnes, jf c. Dersom vurderingsgrunnlaget består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emneplanen. Jf. eksamensforskriften, 1-4 nr.4. d. Varighet: Det skal angis omfang av prøvingen. e. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemiddel skal oppgis. Jf. eksamensforskriften,

11 f. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til neste deleksamen, skal dette presiseres. g. Dersom beståtte deleksamener ikke kan inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse, skal dette framgå av emnebeskrivelsen. Jf. eksamensforskriften, 4-3 nr. 2. h. Ved muntlig eksamen må det gå klart fram om denne er justerende i forhold til en skriftlig karakter eller vektes med andre delkarakterer. Jf. eksamensforskriften, Litteratur/pensum a. Emneplanen skal angi pensum, samt eventuell tilleggslitteratur. Pensumlitteratur skal være tilgjengelig fra semesterstart. Litteraturlistene skal være fullstendige og satt opp etter gjeldende faglig standard. b. For emner med særlige behov for kontinuerlig oppdatert pensumlitteratur kan dekan gi dispensasjon til å oppdatere pensumlitteraturen underveis i studiet. I slike tilfeller skal faglærer fortløpende bekjentgjøre all supplerende pensumlitteratur for studentene gjennom studiets LMS (Canvas). 15. Studentevaluering: Rutiner for evaluering og øvrige ordninger for kvalitetssikring skal beskrives. 16. Ansvarlig fakultet og institutt: Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emneplanen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for studiet. 17. Emneansvarlig og evt. andre fagpersoner i emnet skal oppgis (trenger ikke være navngitt i søknaden, men må være klar når studiet publiseres). 10

12 6 Dekanens vurdering og søknad Her gir dekanen sin vurdering av studiet og søknaden, med søknad om akkreditering og etablering. Rapport og vurdering fra sakkyndig komite skal legges ved. UiS, <dato> <Dekanens navn> Dekan <Fakultetets navn> 7 Vedlegg 1. Skjema for innhenting av ressursinformasjon 2. Mal for vitnemål og Diploma Supplement 3. Utredningstillatelse 4. Fagmiljøets faglige bidrag i studiet 5. CV fagmiljø og pedagogisk mappe (når dette er innført ved UiS) 6. Rapport og vurdering fra sakkyndig komite 11

13 Vedlegg 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Skjema kommer Vedlegg 4: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Ansatte som bidrar faglig Årsverk i andre studier oppgi studium og institutt Formell pedagogisk kompetanse Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold Undervisnings- /veiledningsområde i studiet Ekstern praksiserfaring Antall år Årstall SUM Kommentar: 12

14 Vedlegg UU 09/18. Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger. Fastsatt av UU xx.xx.2018 Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget xx.xx.2018 Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger, basert på - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), kapittel 1 og 2. - Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) 3.1 til 3.4 Se også Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiS (ph.d.-forskriften) og de krav til doktorgradsutdanningen som ligger i denne forskriften. Kriteriene skal også brukes ved tilsyn og revidering av akkreditering. I tillegg har universitetet, i tråd med NOKUTs føringer, fastsatt egne kriterier som går ut over minstekravene i forskriften. Dokumentet omfatter hovedaktiviteter i akkreditering og tilsyn. Det er egne standarder for fellesgrader, etc. I dette dokumentet benyttes betegnelsene studie, studietilbud og studieprogram. Betegnelsen studietilbud gjelder akkrediterte studier og omfatter både studieprogram som fører fram til en grad, og kortere studier som årsenheter, videreutdanninger og emner som ikke er en del av et studieprogram. (Jfr. Studietilsynsforskriften og merknader til Kapittel 2.) 1 Betegnelsen studieprogram brukes for studietilbud som består av flere emner, og der det er nødvendig å skille mellom programnivået og emnenivået. 1 Dette dokumentet har tatt inn teksten fra studietilsynsforskriften kapittel 2 samt fra studiekvalitetsforskriften 3.1 til 3.4. Denne teksten er markert med uthevet skrift. Undertekstene til hvert punkt i forskriftene er hentet fra merknadene til forskriftene, fra forarbeidet til revisjon av forskriftene og fra NOKUTs veiledninger til søknad om akkreditering av studier. I følge NOKUT angir forskriftene minstekrav til studier. Institusjonene er oppfordret til å stille høyere kvalitetskrav i sine egne retningslinjer. I dette dokumentet er UiS sine tilleggskrav også ført inn i samsvar med ny Strategi for

15 Vedlegg UU 09/18. Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger. Fastsatt av UU xx.xx Forutsetninger for akkreditering (studietilsynsforskriften 2-1) 1.1 Aktuelle krav i lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrifter skal være oppfylt. (STF 2-1(1)) Dette er en oversikt over de mest aktuelle forskriftene. Søkeren har selv et ansvar for å sette seg inn i relevant regelverk, og sikre at dette er oppfylt i studiet. Nasjonale forskrifter: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat Lokale forskrifter: Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiS Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Se også Veileder for ph.d.-utdanningen ved UiS Fullstendig oversikt over forskrifter og retningslinjer finnes på ansattsidene. Mal for vitnemål og Diploma Supplement skal legges ved. 2 Krav til studietilbudet (studietilsynsforskriften 2-1, 2-2, studiekvalitetsforskriften 3-3) 2.1 Informasjon om studietilbudet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. (STF 2-1(2)) Det må framgå av søknaden at informasjonen om doktorgradsstudiet er korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. 2.2 Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. (STF 2-2(1), jf. ph.d.- forskriften 2) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) inneholder generelle læringsutbyttebeskrivelser. Alle studier skal ha program- og fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med NKR, utarbeidet av fagmiljøet. Deskriptorer og nivå skal samsvare med NKR. Studiet som skal akkrediteres skal ha en overordnet læringsutbyttebeskrivelse. Dette innebærer at eventuelle spesialiseringer eller studieretninger må gi det samme læringsutbyttet. Dersom dette ikke er mulig, må det søkes om separate akkrediteringer. 2

16 Vedlegg UU 09/18. Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger. Fastsatt av UU xx.xx.2018 Læringsutbyttebeskrivelser som på programnivå ikke er utformet i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse» som i NKR, vil ikke bli godkjent. Det samme gjelder tilnærmede kopier av NKR. Det skal også utarbeides læringsutbyttebeskrivelser for emner i opplæringsdelen. Her kan det fritt vurderes om alle tre kategoriene fra NKR skal finnes på hvert emne. Læringsutbyttet kandidatene tar med seg fra studiet, må være beskrevet fagspesifikt og konkret nok til at studentene og arbeidslivet kan bruke det til å kommunisere om kompetanse. Samtidig må læringsutbyttet være fleksibelt nok til at det ikke fremstår som lite relevant for et arbeidsliv som stadig er i utvikling. Det skal framgå av læringsutbyttebeskrivelsene hvilken fagspesifikk digital kompetanse kandidatene skal tilegne seg gjennom studiet. Det skal framgå av læringsutbyttebeskrivelsene hvordan NKR sitt krav til kvalifikasjon innen nytenkning og innovasjonsprosesser er oppfylt i studiet. Studiet skal ha et navn som er dekkende for studiets profil, og som viser studiets nivå. Navnet skal kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Studiet skal ha et norsk og et engelsk navn, uavhengig av hvilket språk studiet tilbys på. 2.3 Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for arbeidsliv. (STF 2-2(2), jf. ph.d.-forskriften 2) Studiet skal være oppdatert innenfor kunnskapsutviklingen i akademia og profesjons-, arbeidsog/eller samfunnsliv. Relevans og oppdatert kunnskap innen profesjons-, arbeids- og/eller samfunnsliv sikres gjennom ordninger for samhandling med arbeids- og/eller samfunnsliv tilpasset studietilbudets innhold og nivå. Søknaden skal gi en kort beskrivelse av studiets relevans for arbeidsog samfunnsliv. Rekrutteringsgrunnlaget skal være vurdert ut fra forventet etterspørsel/behov og samlet kapasitet knyttet til samme eller lignende studietilbud ved egen institusjon og andre institusjoner. 2.4 Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. (STF 2-2 (4), jf. ph.d.-forskriften 5-2) I søknaden skal opplæringsdelens innhold og oppbygging beskrives og det skal kort redegjøres for hvordan denne støtter opp om kandidatenes forskningsarbeid. Det skal også redegjøres for hvilken forskningsinfrastruktur/relevant eksperimentell infrastruktur kandidatene vil ha tilgang til. Kunnskapsdepartementet foreskriver at normal åremålsperiode for stipendiater er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning. 2 Søknaden skal kort redegjøre for vurderinger som er gjort angående arbeidsomfang, årsverk for forskerutdanning og eventuelt pliktarbeid. 2 Jf. 1-3(3) i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialkandidat. Jf. Også bestemmelse om studienes arbeidsomfang i STF 2-2(3). 3

17 Vedlegg UU 09/18. Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger. Fastsatt av UU xx.xx Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart, herunder ordninger som sikrer at kandidatene kan delta i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk. (STF 2-2(7)(8), jf. ph.d.-forskriften 9) Kravet innebærer at studietilbudet settes i en internasjonal kontekst og at kandidatene på denne måten eksponeres for et mangfold av perspektiver. For ph.d.-nivå innebærer internasjonaliseringskravet at studiet skal ha ordninger som legger til rette for kandidatenes deltakelse i nasjonale og internasjonale fagmiljøer i form av konferanser, workshops, nettverkssamarbeid, ev. sampublisering etc. Søknaden må kort beskrive hvordan krav til internasjonal orientering vil bli oppfylt i studiet og hvordan det legges til rette for at stipendiatene og andre kandidater kan delta i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk. 2.6 Institusjonen skal tilby utdanning og forskning på området for doktorgradsstudiet som har en kvalitet og et omfang som sikrer at doktorgradsstudiet kan gjennomføres på høyt vitenskapelig nivå. Institusjonen skal ha bredde i studietilbudene på lavere og høyere grads nivå innenfor området for doktorgradsstudiet. (SKF 3-3(1)) Kravet innebærer at det må finnes et godt grunnlag for ph.d.-utdanningen både når det gjelder kompetanse i fagmiljøet og muligheter for rekruttering av studenter til doktorgradsstudiet. For at institusjonen skal ha et rekrutteringsgrunnlag og sikre en helhet i studieporteføljen, kreves det at institusjonene har tilstrekkelig bredde i studietilbud på lavere og høyere grads nivå innenfor området for doktorgradsstudiet. Søknaden må beskrive doktorgradsplattformen og begrunne at den her tilstrekkelig bredde. 2.7 Området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av. (SKF 3-3(2)) Det skal redegjøres for hva som utgjør fagområdet for ph.d.-studiet, og at dette utgjør en vitenskapelig helhet. I dette ligger det at det må være god sammenheng mellom opplæringsdelen, fagmiljøets forskningsvirksomhet og de områdene fagmiljøet tilbyr veiledning. 3 Krav til fagmiljø (studiekvalitetsforskriften 3-3, studietilsynsforskriften 2-3) Det skal redegjøres for følgende punkter knyttet til fagmiljøet, dets kompetanse og resultater: 3.1 Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og forskning. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering, på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. (SKF 3-3(3), jf. også STF 2-3 (2)(5)(6)) Kravet innebærer at fagmiljøet har dokumenterte resultater fra FoU/KU, inkludert publisering, på høyt, internasjonalt nivå og fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. 3.2 Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsstudiet slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver. (SKF 3-3(4)) 4

18 Vedlegg UU 09/18. Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger. Fastsatt av UU xx.xx.2018 Kravet til dybde innebærer at fagmiljøet må ha nødvendig forskningskompetanse til å drive doktorgradsstudiet. Kravet til bredde skal sikre at doktorgradsstipendiatene har mulighet til å spesialisere seg innenfor hele bredden av fagområdet til studietilbudet og ikke kun innenfor en del av fagområdet. For at dette skal skje må fagmiljøet være bredt sammensatt og ha kompetanse til å forske og veilede innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsstudiet. 3.3 Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø som er stabilt og består av tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av om fagmiljøet har tilstrekkelig antall ansatte for å dekke fag og emner og den veiledningen studiet består av. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med relevant kompetanse. (SKF 3-3(5), jf. STF 2-3(1)) Fagmiljøet tilknyttet studiet omfatter personer som direkte og regelmessig gir bidrag til utviklingen, organiseringen og gjennomføringen av studiet. Det kvantitative kravet om minimum åtte årsverk med førstekompetanse gjelder ikke lenger, men bør danne et utgangspunkt for vurderingen. Hva som er et tilstrekkelig antall i et fagmiljø vil variere mellom ulike fagfelt, og må vurderes (kvalitativt) i hvert enkelt tilfelle. 3.4 Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. For studietilbud på doktorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professoreller dosentkompetanse. (STF 2-3(4)) Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte, dvs. at den ansatte er ansatt i minst 50 prosent stilling ved UiS. For fagenheter som ellers kan dokumentere et stabilt og robust fagmiljø innenfor fagområdet, kan II er-stillinger ned til 20 prosent telles med for å oppfylle 50 prosentandelen. 3.5 Enheten skal dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til doktorgradsstudiet i løpet av fem år etter opptak. Enheten skal sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Personer ansatt under ordningen nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d., kan inngå i beregningen av antall stipendiater. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. (SKF 3-3(6)) Fagenheten må ha tilstrekkelig kapasitet og rekrutteringspotensiale til å ta opp og opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. I tillegg til dette kan det tas opp også andre kandidater. 3.6 Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. (STF 2-3(2), jf. også ph.d.-forskriften 7) Høy kompetanse innen utdanning betyr her den utdanningsfaglige kompetansen som fagmiljøet og den enkelte underviser må ha i tillegg til sin kompetanse innenfor undervisningsfaget. Det omfatter UH-pedagogikk og didaktikk, og i tillegg evnen til å tilrettelegge et vitenskapsområde/kunstfaglig område på riktig nivå og med relevant profil inn i et studium. Se Nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse, og universitetets egne kriterier for pedagogisk basiskompetanse. På ph.d.-nivå innebærer kravet også et krav om at ansatte som skal veilede har tilegnet seg den nødvendige veilederkompetanse enten i form av erfaring eller obligatorisk veilederopplæring. 5

19 Vedlegg UU 09/18. Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger. Fastsatt av UU xx.xx.2018 Utdanningsfaglig kompetanse inkluderer også kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. 3.7 Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og - utvikling av studiet. (STF 2-3(3)) Studiets ledelse må legges så nær gjennomføringen av studiet som mulig, slik at kandidatene kan erfare at studiet blir ledet. Studiets ledelse skal ha både vitenskapelig, utdanningsfaglig og administrativ kompetanse. 5 Utfyllende bestemmelser for fellesgrader 5.1 Det skal framgå tydelig hvilke deler av fellesgraden de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for, og det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av fellesgraden som helhet. 5.2 Delene fellesgraden består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden. 5.3 Ved akkreditering av en internasjonal fellesgrad skal deler som tilbys av institusjoner underlagt lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i 2-1 til 2-4 i denne forskrift. 6 Særskilte bestemmelser for deltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendiatprogram 6.1 Det skal foreligge et reglement for deltakelse i programmet. Deltakelse i programmet, roller og ansvar for deltakende institusjon skal være klart beskrevet. 6.2 Institusjonens og stipendiatenes rettigheter og plikter skal være beskrevet i særskilt avtaleformular. 6.3 Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal være tilpasset den undervisning og veiledning og det kunstneriske utviklingsarbeid som må utføres for å sikre og videreutvikle kvaliteten i programmet. 6.4 Institusjonen skal drive et aktivt og relevant kunstnerisk utviklingsarbeid med god bredde på høyt internasjonalt nivå knyttet til deltakelsen i programmet. 6.5 Institusjonen skal vise hvordan stipendiatenes deltakelse i programmet integreres i eget fagmiljø og fagutvikling. 6.6 Institusjonen skal delta aktivt i den obligatoriske fellesdelen av programmet. 6.7 Institusjonen skal kunne tilby stipendiatene sine nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs innenfor sin egen spesialisering. 6