«Tenk at andre har det som meg!» Om gruppeveiledning. som metode. for å utvikle elevens identitet og kjennskap til seg selv. av Kjersti Dovland

Transkript

1 «Tenk at andre har det som meg!» Om gruppeveiledning som metode for å utvikle elevens identitet og kjennskap til seg selv av Kjersti Dovland Gruppeveiledning er en metode som kan være med å utvikle elevenes refleksjonsevne, identitet og kjennskap til seg selv. I gruppeveiledning som metode kan rådgiver jobbe som veileder med hele klassen i en gruppe, noe som kan bidra til at rådgivere når flere elever i rådgivningsarbeidet ved den enkelte skole. I denne teksten legges det vekt på hva gruppeveiledning kan bidra med for elevens kjennskap til seg selv, hvordan metoden kan sette i gang refleksjoner og tanker om elevens eget liv, identitet, interesser, styrker, kvalifikasjoner og egenskaper. FINNE SITT POTENSIALE Det legges naturligvis stor vekt på fagkunnskap i den videregående skole. Elevene skal tidlig ta valg om videre skolegang og yrkesvei. Dermed trenger elevene også kunnskap om seg selv, hvem de er, hva de liker, hva deres styrker er og hva de er gode på. Den store filosofen Aristoteles mente at universet stadig er i bevegelse, alltid i forandring, alltid i endring og alltid utvikler seg. Imidlertid er det en ting han mente var konstant i alt og alle det var det han kalte entelechy eller ens potensiale. Aristoteles mente at alt på vår planet innehar sitt eget entelechy, eller som han også sa: Å ha ens mål inni seg. Entelechy er en vital styrke som motivere og leder en organisme mot å være fullstendig i sitt ess. Det er et langt steg fra år 384 fkr da Aristoteles levde til Imidlertid er ens 1

2 potensiale like viktig for oss mennesker i dag, som det var den gangen. Hvordan kan skolen bidra til at eleven blir den beste utgaven av seg selv, og finne sitt potensiale slik at de kan være i sitt ess og gjøre det de har evner til? Å NÅ ALLE ELEVENE Å veilede ungdom som står foran utdanning- og yrkesvalg er en stor utfordring. Det er mange nye utdannings- og karrieremuligheter som unge mennesker må forholde seg til. Det forventes at elevene skal ta valg tidlig i ungdomstiden, noe som kan oppleves vanskelig for mange unge. Idag har de unge mange valgmuligheter og nye reformer, raske samfunnsendringer og et samfunn der tradisjoner er i oppløsning gjør at det for mange kan være vanskelig å ta valg. Skolen har et stort ansvar og en stor pedagogisk utfordring i arbeidet med sosialpedagogisk- (SP) og utdanning- og yrkesveiledning (UOY). I januar 2009 fikk norske rådgiver nye retningslinjer å jobbe etter (Opplæringsloven kap 22). I følge forskriften er det hele skolen sitt ansvar å forberede eleven til deltakelse i arbeid- og samfunnsliv. Oppsummert kan man si det handler om å hjelpe elevene slik at de kan utvikle seg på best mulig måte. Den nye forskriften ga også tydeligere fokus på hva elevene har rett til av rådgivning. I tillegg til å legge krav på rådgiveren, legger den også som nevnt, krav på skoleeier. Både kommunen og fylkeskommunen har ansvar både for at elevene får den rådgivningen de har krav på og at skoleeier ser til at rådgiverne får den kompetanse de trenger til å utføre et godt rådgivningsarbeide. I Stortingsmelding nr 16 ( ) står det: «Undersøkelser viser at mange opplever at de ikke får tilstrekkelig rådgivning, og at dagens system ved en del skoler er basert på at den enkelte elev selv søker råd. Dette betyr at tilbudet ikke nødvendigvis fanger opp alle». Vi som jobber med rådgivning vet at det er mange «gjengangere», det er mange elever som aldri er i kontakt med en rådgiver i løpet av det treårige skoleløpet. Rådgivningen i skolen har til en viss grad vært basert på at den enkelte elev selv oppsøker rådgiver. Det er dermed et tilbud som ikke nødvendigvis favner alle. 2

3 Å satse på gruppeveiledning som metode i sosialpedagogisk og UOY-rådgivning i den videregående skole er viktig nettopp på grunn av dette: Å nå flest mulig elever. Utgangspunktet i denne teksten har mye til felles med Peavys sosiodynamiske samtale/veiledning. Han betraktet veiledningsprosessen som en læreprosess. En prosess han mener setter individet i bedre stand til å treffe valg, skape flere muligheter og oppnå større frihet (Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008). Målet med sosiodynamisk veiledning er at elevene får styrket sin evne til å tenke, føle og handle på en selvstendig måte. Hvilke livsverdier vil eleven legge vekt på? Hvordan ønsker eleven å leve sitt liv? Hva tror eleven på? Osv. Dette perspektivet på veiledning innebærer å understøtte elevens ansvarlighet i forhold til sosiale relasjoner og utvikle et klima på skolen som gir sosial støtte og følelsesmessig sikkerhet. Det er eleven selv som skal ta valg vedrørende sitt eget liv. Derfor blir det viktig at læreren hjelper dem til å komme fram til egne svar gjennom refleksjon. Elevens refleksjoner skal legge grunnlaget for valgene de tar. Peavy mener at gjennom sosiodynamisk veiledning kan veilederen hjelpe eleven til å skifte perspektiv på seg selv. Veilederen tar utgangspunkt i hva som kan bygges opp, læres og implementeres. Ikke hva som er galt, mangelfullt eller umulig. Når veiledningen lykkes, vil elevene slutte å se seg selv som passive eller hjelpeløse, og i stedet betrakte seg selv på en mer positiv måte, som sjef i eget liv og gjennom dette skape seg en positiv identitet. Så hvordan har vi lagt tilrette for dette ved vår skole? I de neste avsnittene presenteres noen metoder/øvelser som er prøvd ut i gruppeveildningen. PRAKTISK GJENNOMFØRING Høsten 2009 ble gruppeveiledning gjennomført i alle klassene ved vår videregående skole. Skolen har både yrkesfag og studiespesialisering, antallet varierer fra klasser med 30 elever til klasser med 15. Opplegget er basert på oppgaver i det som skolen har kalt «Karrieremappa mi». Den ligger på skolens elektroniske kommunikasjonsplattform «Its learning» og er en elektronisk mappe elevene kan gå inn å se på, gjøre oppgaver som skal stimulere til refleksjon og tenkning rundt eget liv, selvfølelse og yrke og framtid. Det er skolens rådgivere som har 3

4 laget oppgavene og som utfører gruppeveiledningene. Kort fortalt går gruppeveiledningen ut på dette: Gruppeveiledningen startes alltid med å rydde rommet slik at det blir en åpen plass der alle kan stå eller sitte i ring. PC skrus av og lukkes, mobiler slås av og elevene får i oppdrag å sette på seg et «sett briller» der de vender blikket innover mot seg selv. Veileder presenterer seg, elevene får innføring i hva gruppeveiledning, formål og hensikt er. Elevene får spørsmål om de har lyst å være med på opplegget. Videre forteller veileder noe om hva slags øvelser som skal gjøres og at dette kan gjøre det lettere å ta egne valg og sette i gang refleksjoner og oppdagelser om styrker, egenskaper og kvalifikasjoner elevene har. Her er det viktig at veileder viser en positiv holdning til elevene. At det legges vekt på at fokuset er på hva eleven drømmer om, hva eleven klarer og får til, og fokus på tidligere suksesser. Elevene får så en innføring i taushetsplikt, «det som sies i dette rommet, forblir i dette rommet». Alle elevene må si ja på spørsmål om taushetsplikt. Vi lager en «kontrakt» der vi blir enige om taushetsplikt, rundeprinisippet, (at alle skal få si noe i tur), og tiden vi skal være sammen. Kversøy refererer til filosofen Hegel som sier at det er viktigere for oss mennesker å bli sett enn å leve (2005). Hvordan kan en enkelt rådgiver/lærer se alle elevene? Umulig sier du? Men hva om elevene kan se hverandre? Navneøvelser er et nyttig verktøy for å skape trygghet i en gruppe. Alle sier navnet sitt og forteller om det betyr noe og om de har en historie om navnet sitt. Her blir fokuset rettet mot en selv, sitt navn og historie. Ofte kommer det fram historier der eleven forteller om bestemor eller en artig grunn til at de har fått navnet sitt. Etterpå står to og to elever sammen og skal fortelle en fin og en rar ting om seg selv. Eller så får de i oppdrag å fortelle en ting som skjedde før de kom på skolen den morgenen. Deretter forteller de i plenum det de har delt. Her kan det bli mye humor og latter, og det beste er at alle har blitt sett og hørt allerede etter fem minutter. Slike «bli-kjent-øvelser» er med på å skape den nødvendige tryggheten som er viktig i 4

5 en gruppe. Deretter jobbes det med øvelser som skaper refleksjon og ettertanke, der elevene må ta et valg som forteller dem om interesser, egenskaper, kvalifikasjoner osv. En øvelse som kan brukes er at de skal stille seg på et «geografisk sted» i rommet. Spørsmål fra veilederen kan være: «Hvor befant du deg sist du gjorde en ting du fikk til og var stolt av etterpå». Her fokuserer vi på styrker, drømmer og naturlig nok preges samtalene i etterkant av en optimistisk og positiv stemning. Andre øvelser skal sette eleven i stand til å se andres perspektiv/roller, eller vise at medelever tenker forskjellig eller likt som dem. Her kan det legges ark på gulvet med ulike yrker, oppgaven er deretter å plassere seg på et yrke «du har lyst å stå akkurat nå». Plasseringen gir et godt utgangspunkt for at to og to elever snakker sammen om hvorfor de plasserte seg på akkurat dette yrket. Deretter snakker vi om plasseringen i plenum, hvilke egenskaper trenger man i dette yrket osv. Den samme øvelsen kan gjøres med egenskaper også. Ark legges på gulvet der det står feks, «modig», «optimistisk», «fokusert», «handlekraftig» osv. Etter at eleven har plassert seg på en egenskap, går to og to sammen. Deretter kan de få spørsmål som feks om egenskapen har hjulpet dem i en eller annen sammenheng tidligere. Dette er utgangspunkt for videre samtale i gruppen. Vi har sett nytten av å bruke coaching-fagets utfordring. Hvordan kan eleven utfordres til å gjøre en endring, gjøre oppdagelse som fører til en endring? Som veileder er det viktig at veiledningen har en hensikt, slik at det ikke blir en koselig prat i ringen. Før man gir utøver en utfordring bør man beskrive spillereglene, sier coachen Susann Gjerde (2005). I gruppeveiledningen får elevene forståelsen at de har et valg. Hvorfor vi opplever at det er viktig å utfordre elevene er at selv om elevene noen ganger ikke klarer å gjennomføre utfordringen, vil han/hun mest sannsynlig komme mye lenger enn eleven ville gjort uten utfordringen. Vår erfaring er at elevene kjenner at det er godt å bli utfordret En øvelse som erfares som nyttefull er skalering. På en linje fra 1-10, (der 1 er lite lyst og 10 er kjempelyst), - får elevene spørsmål om for eksempel: «Hvor lyst hadde du til å stå opp i dag? Plasser deg på et tall.» Denne øvelsen kan brukes i mange varianter, for eksempel denne: «Still deg på et tall fra 1 10 i forhold til hvor sikker/usikker du er på hva du skal 5

6 gjøre i framtiden.» Når elevene har plassert seg, er dette et godt utgangspunkt for å snakke om framtid, valg og yrker. De får i oppgave å snakke to og to sammen om plasseringen sin i noen minutter, deretter snakker vi om plasseringen i plenum. Det viktigste er at elevene hele tiden er i fokus. Veileder stiller kun spørsmål, unngår å komme med vurderinger av elevens svar, er kun lyttende, undrende, spørrende og åpen i forhold til det elevene sier. Veileders holdning her er viktig. Veileder må ha en positiv og sterk tro på elevene, lytte til det de sier og være ikke-vurderende i sitt møte med elevenes tanker og uttalelser. Likeverd mellom veileder og veiledergruppa er viktig, mener Tveiten (2008), imidlertid har veilederen har en kunnskap om å veilede en gruppe. Slik sett har veilederen i gruppen en annen posisjon enn medlemmene og er dermed ikke likestilt med dem. Likeverd mellom veilederen og deltakerne er allikevel en forutsetning i all veiledning. VEILEDNING OG DIALOG Når det gjelder begrepet veiledning er det så mangt, innleder Bang og Heap i sin bok om gruppeveiledning (2003). Sidsels Tveiten definerer veiledning som «en pedagogisk og relasjonell prosess med oppdagelse, læring, vekst og utvikling som mål, og der den lærende er i fokus. Veiledningens hovedform er dialog» (Tveiten 2008). Alle disse forfatterne snakker om at veiledningen må ha en struktur, en veileder, en start, begynnelse og avslutning. En annen viktig del av veiledningen er det Tveiten nevner i sitt begrep: Dialogen. Den er hele tiden i sentrum, målet er at eleven skal oppdage og lære og ikke minst: eleven er hele tiden i fokus. Veilederen leder eleven gjennom oppgavene og øvelsene gjennom spørsmål, lytting, dialog og ufordring. Veilederen bidrar med strukturen, eleven med innholdet. I sosiodynamisk (karriere-)veiledning legges det vekt på å stille spørsmål og innby til refleksjoner som gjør elevene mer bevisste sine verdier. Derfor må læreren/veilederen hjelpe dem til å komme fram til sine egne svar gjennom refleksjon (Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008). Gruppeveiledning er en god form for sosialpedagogisk og UOY-veiledning fordi det når alle elevene. De kan bruke hverandre og gode gruppeoppgaver/øvelser kan sette i gang 6

7 refleksjoner og tanker om eget liv, interesser, identitet, selvfølelse og verdier. Alt dette som er nødvendig for å kunne klare å ta gode valg. Gruppeveiledning er et praktisk verktøy som kan sette i gang samtale, refleksjoner, dialog, sier Moe og Løken i sin forelesing på HIL i januar De senere år er det gjort mye forskning omkring dette. Sidsel Tveiten (2008) understreker dette når hun sier at: «Deltakerne kan oppleve fellesskap, og de kan oppleve at de ikke er alene om å ha et problem. Fellesskapet kan bidra til avdramatisering og alminneliggjøring. En gruppe gir mulighet for innspill fra flere.» Bang og Heap (2003) mener at medlemmene i en gruppe deltar ikke bare for å høre på og la seg inspirere av hverandre, men for å arbeide sammen og investere i hverandre og gjennom dette maksimere sin egen læring. Så hva er gruppeveiledning? La oss starte med å se på begrepet gruppe. En gruppe kan defineres som at to eller flere mennesker samhandler og har et bevisst forhold til at de utgjør et sosialt fellesskap,mener Tveiten (2008). Fellesskap og samhandling er vesentlige begreper i definisjonen. Grupper kan også defineres ut fra strammere kriterier: En gruppe består av to eller flere personer som er engasjert i sosialt samspill, de har et strukturert forhold til hverandre, er gjensidige avhengig av hverandre, deler felles mål og oppfatter at de er medlemmer av samme gruppe (ibid). Bang og Heap mener at hver gruppe er en unik sosial organisme. Den har egne verdier og mål, eget utseende, struktur, klima og egne tilpasningsmekanismer, regler og normer, kanskje et eget navn, kort sagt sin egen personlighet. Metodene som brukes i gruppen kan derimot være ulik fra gang til gang. Ofte må opplegget endres enten fordi gruppen «er et annet sted». Det kan feks være en uro eller stillhet i gruppa, som gjør at vi må se an metodene. Dette er helt i tråd med det Bang og Heap mener, nemlig at hver gruppe er en unik sosial organisme. Slik sett er det viktig for veileder å kjenne etter hvor gruppen «er» til enhver tid. Når det gjelder metodebruken kan være alt fra dramaøvelser, dialog, skriving, tegning, lytting, stillhet, spørsmålstilling, egencoaching osv. Det aller viktigste er at eleven er i sentrum, blir hørt sett og lyttet til. Både av veileder og av medelevene. Litt avhengig av hvor mye tid det er satt av, varierer innholdet, men dette er hovedgrunnlaget for den veiledningen som utføres. 7

8 Selvsagt reiser denne ideen nye diskusjoner. Noen vil kanskje hevde at gruppeveiledning ikke kan erstatte den viktige en-til-en-samtalen. Kan det tenkes at det er noe i dette? Går man glipp av viktig informasjon som ville kommet fram i en individuell samtale? Kan det hende at det er noe eleven ikke tør å si eller dele i en gruppe? Gruppeveiledning skal ikke erstatte den individuelle samtalen fullt og helt, men den gir et godt grunnlag for elevene til å sette i gang refleksjoner om eget liv. I etterkant av en veiledning får alle elevene en siste utfordring. Det kan være: «Si ett ord som du tar med deg ut døra» eller «si ett ord som du tenker på når du tenker på framtiden din», eller «hva har du oppdaget». Vi har erfart at når det nærmer seg slutten, kan elevene bli litt ufokuserte. Denne øvelsen, derimot, «tvinger» eleven til å kjenne etter hva han/hun kjenner «akkurat nå» og forhåpentligvis tar eleven med seg ordet når han går ut døra... Deretter tilbys elevene å ta kontakt for en videre samtale hvis det er behov for det. Erfaringer viser at det alltid kommer mange henvendelser fra elever som ønsker individuell samtale i etterkant av en gruppeveiledning i en klasse. I løpet av året som snart har det vært få hindringer. Den største utfordringen hittil er å FÅ TID. Mange lærere tviholder på tiden sin, og det kan være vanskelig for en rådgiver å få tid. I skolens offisielle karriereplan ligger det inne at rådgiverne skal innom klassene, men i praksis lar det seg ikke alltid gjøre. En annen utfordring er at noen mener at veiledning skal holdes innen for rådgivers kontor. Den nye forskriften sier at slik er det ikke lenger. Det er hele skolens ansvar. SELVFØLELSE, SELVTILLIT OG IDENTITET For rådgivere kan det oppleves som en stor kabal som skal opp for å få tid til å gi personlig veiledning til flere hundre elever. Er det mulig og gjennomførbart? Praktisk mulig? Ved flere skoler er det kun en rådgiver som gjennomfører enkeltsamtaler med elevene, men kan det stilles spørsmål ved denne måten å veilede elever på? For det første får vi utslitte rådgivere, for det andre kan det hende at en liten halvtimes samtale kanskje ikke gjør den store forskjellen for eleven. Så kan gruppeveiledning som metode til å øke elevens kjennskap til seg selv gjøre den store 8

9 forskjellen for elevens selvfølelse? Etter mange år i det norske skolesystemet er min erfaring at det skorter på elevenes selvfølelse. På spørsmål om «hvem er du?», «hva er du god på», «hva er du stolt av ved deg selv», «hva elsker du å gjøre?» er det mer regelen enn unntaket at eleven trekker på skulderen og sier «aner ikke». Et naturlig spørsmål som følge av dette: Hvordan ta gode valg om egen framtid, utdanning og yrke når man ikke vet styrkene sine? Hvordan bli den beste utgaven av seg selv når man ikke engang vet hvem man er? Juul (2004) mener det handler om å utvikle god selvfølelse og selvtillit. Selvtillit handler om ting du gjør, ting du er god på eller mindre god på, det vi kan prestere. Selvfølelse, derimot, handler om hvem du er. Det er vår viten om, og opplevelse av hvem vi er. Selvfølelse handler om hvor godt vi kjenner oss selv og hvordan vi forholder oss til det vi vet. Det er den sunne, velutviklede selvfølelsen når vi hviler i oss selv, å være tilpass med seg selv. Utfordringen for skolen er å gi plass til den enkelte elevs tanker og rolleutprøving. Å la eleven få være eksperten på dette området: Eleven selv må gjennom refleksjonsøvelser i gruppen lære om seg selv, sin identitet, selvfølelse og selvtillit. Dette skjer i gruppeveiledningen, - i møte med rådgivere/veiledere som stiller åpne, undersøkende spørsmål uten noe form for vurdering. Skal vi veilede elevene til å finne fram egne styrker som de etter hvert kan ta i bruk, er det viktig at det gjøres i en arena der de møter likesinnede i et trygt miljø der de kan reflektere over egne valg, sin identitet og selvfølelse. De blir sett og hørt av hverandre, lærer å lytte, bli utfordret, og får forståelse av at andre også har det som dem, eller har det på en annen måte. Målet er at ved hjelp av den refleksjonen som legges tilrette for i gruppeveiledning settes det i gang en positiv prosess der eleven oppdager og får kjennskap til seg selv. En positiv effekt ved å ta i bruk metoden er at skolens rådgivere kan komme i kontakt elever som sannsynligvis ikke hadde tatt kontakt med rådgiver selv. EN REFLEKTERENDE SKOLE 9

10 Dette er en spennende læringsreise. Etter hver gruppeveiledning erfares fornøyde elever. Også verstingene kan komme med fornøyde kommentarer. «Dette var gøy», «slike spørsmål har jeg aldri før fått», er kommentarer som er kommet i etterkant. Tveiten peker på at noe av det mest spennende med gruppeveiledning er å være vitne til de store sprang i handlingsmuligheter og ny forståelse som fra tid til annen skaper høydepunkter i veiledningsprosessen. Det er godt å bli sett og hørt, reise seg, gå rundt i rommet, gjøre artige og litt annerledes øvelser som gjør at aha-oppdagelsene om eget liv står i kø! «Tenk at andre har det som meg og tenker som meg», har vært en gjenganger i tilbakemeldingene. Peavy (i Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008) mener at elever som oppfatter seg selv som udugelige, blir forbløffet når de gjennom meningsfylte dialoger og aktiviteter blir klar over at de også har ressurser til å skape seg et liv med mening. Ønsket er at gruppeveiledning kan være med å trene elevenes refleksjonsevne. At det kan stimulere eleven til å ta gode, gjennomtenkte valg, bli kjent med seg selv, oppdage at de er sjef i eget liv, trene opp selvtillit og selvfølelse og ta valg som gjør dem i stand til å leve et godt liv slik at de finner sitt potensiale. Litteratur Andreassen, I.H, Hovdenak, S.S, og Swahn,E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen. Fagbokforlaget Bang, S. Og Heap, K. (2005). Skjulte ressurser. Om veiledning i grupper. Gyldendal Akademisk. Oslo Gjerde S. (2003). Coaching hva-hvorfor-hvordan. Oslo Juul, J. (2004). Dit kompetente barn. Schønberg. Danmark Kversøy, Kjartan S: Etikk - en praktisk vinkling: Ulike perspektiver på det etiske landskapet Fagbokforlaget. Tveiten, S. (2008). Veiledning mer enn ord. 3.Utgave. Fagbokforlaget. Oslo Udir Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 «Retten til nødvendig rådgiving» Stortingsmelding 16 Og ingen stod igjen( ): 10

11 html?id= Forelesing på HIL, , Løken, H og Moen, T.A. «Interaktivt rollespill- et metodisk eksempel». 11