Referat fra folkehelseforum i Stord kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Referat fra folkehelseforum i Stord kommune 20.04.15"

Rebecca Ludvigsen
8 år siden
Visninger:

1 Referat fra folkehelseforum i Stord kommune Stord kommune sitt tredje folkehelseforum vart halde på kveldstid på Stord hotell måndag Folkehelseforum er ein open møteplass og ein arena for medverknad i utviklinga av Stord-samfunnet. Organisasjonar og einskildpersonar har her høve til å leggje fram sine tankar og meiningar. Direkte kontakt der synspunkt vert delt mellom lag og organisasjonar, næringsliv, administrasjon og politikarar er viktig i utvikling av lokalsamfunnet. Tema for dette forumet var integrering og inkludering i fritidsaktivitetar. Det er mange grupper som møter ulike former for hindringar i deltaking. Ofte er det tilhøve som kan gjerast noko med dersom me vert merksame på det. Tiltaka treng ikkje vera ressurskrevjande men krevja annleis tenking. Frammøtet denne gongen fekk «slagside» mot integrering av innvandrarar, men tankegangen kan førast vidare mot andre integrerings- og inkluderingstiltak. Me sakna betre frammøte av politikarar, administrasjon og frivillige organisasjonar Arbeidsgruppa som står bak arrangementet har vore samansett av følgjande: Bjarte Epland, SLT-koordinator. Talat Bathatho, innvandrar frå Palestina. Aud Jorunn Mjånes, kultureininga. Tore Anderssen, frivilligsentralen. Else Berit Støle, Norsk folkehjelp. Ingrid Fitjar, kundetorget. Nils Magne Blålid, Rådet for funksjonshemma. Tove Agdestein, folkehelsekoordinator.

Direkte kontakt der synspunkt vert delt mellom lag og organisasjonar, næringsliv, administrasjon og politikarar er viktig i utvikling av lokalsamfunnet.

2 Invitasjon til forumet var sendt til frivillige lag/organisasjonar, verksemder, offentlege tenester og politikarar. Det var i tillegg plakatar på ulike språk i kjøpesenter m.m., informasjon på kommunen si nettside/facebookside og annonse i lokale media. I alt 44 personar møtte. Blant deltakarane var 14 personar med innvandrarbakgrunn, lokalpolitikarar, ordførar og rådmann, og representantar frå rådet for funksjonshemma, ungdomsrådet, eldrerådet, folkehelserådet, flyktningetenesta, kommunale tenester og fleire frivillige organisasjonar. Folkehelsekoordinator Tove Agdestein ynskte velkommen, og sa litt om kva deltaking i fritidsaktivitetar kan bety for den einskilde og for lokalsamfunnet. Ho viste til stortinget si nye folkehelsemelding der frivillige organisasjonar blir omtala som ein viktig ressurs for inkludering. Det kan vere ulike årsaker til at ein blir ståande utanfor. Språk, kultur, funksjonsevne, økonomi og alder er døme på barrierar for deltaking. Susan Bathatho var første innleiar. Ho fortalde om sin bakgrunn som flyktning frå Palestina. I 2009 kom ho til Noreg saman med sine to barn. Seinare har også ektemannen fått opphald, og dei er no ein familie på fem som bur på Stord. Susan gav ei god skildring av korleis det er å vere ny på ein stad utan nokon ein kjenner. Som småbarnsmor vart skule og barnehage viktige arenaer for sosial kontakt. Korte møte med andre foreldre ved levering og henting i barnehage, foreldremøte på skulen. Språket var ei stor hindring som gjorde at terskelen for å delta vart høg. Det at nokon tok seg tid til å forklare var avgjerande. Ho trekte fram vaksenopplæringa sitt introprogram og språkpraksisordninga som viktige faktorar for god integrering. Men også naboar som tok kontakt og inviterte dei heim til seg har betydd mykje. Utan familie i nærleiken blir slike relasjonar svært viktig ikkje minst for barna. Når nokon skil seg frå fleirtalet, er det å vere open og vise respekt nøkkelen for å unngå framandgjering. Gjennom gjensidig respekt kan ein byggje bruer og lære av kvarandre. Susan fortalde om sonen sin lærar som på ein god måte viste respekt for deira kultur og gjorde ulikskapen til ein ressurs som alle elevane nytte godt av. Neste innleiar var Marianne Størkson frå Høgskulen Stord/Haugesund. Ho presenterte ein studie av norskpakistanske menn, der utgangspunktet var at denne gruppa var lite fysisk aktive samanlikna med tilsvarande gruppe i heimlandet. Dei var også lite integrerte i det norske samfunnet. I studien fekk 150 menn tilbod om 4 månader med organisert trening. Etter kvart kom det fram at innebandy var

Blant deltakarane var 14 personar med innvandrarbakgrunn, lokalpolitikarar, ordførar og rådmann, og representantar frå rådet for funksjonshemma, ungdomsrådet, eldrerådet, folkehelserådet,

3 ein aktivitet som appellerte spesielt godt til denne gruppa, og satsing på innebandy for innvandrarar vart vidareført som eige prosjekt. Dette har ført til at mange fleire norsk-pakistanske menn no deltek i organisert innebandy, både i lokale idrettslag og med eigne lag. Vidare fører erfaring med organisert aktivitet til at dei blir ressurspersonar for å rekruttere fleire, m.a. familiemedlemmer, til å delta i idrettsaktivitetar. Marianne konkluderte med at låg terskel og god tilrettelegging er nødvendig for at nye grupper skal delta i organiserte fritidsaktivitetar. Organisasjonen må, med utgangspunkt i dei ulike gruppene sine behov, opne opp og tenke «flest mulig lengst mulig». Trenarar/instruktørar er spesielt viktige for å legge til rette. Innvandrarar har lite kunnskap om norske organisasjonar, og dette er ei barriere for deltaking. Dersom fleire med innvandrarbakgrunn får erfaring som medlem av fritidsorganisasjon vil kunnskapen i gruppa auke, noko som vil senke terskelen for framtidig deltaking. Siste del av møtet var gruppearbeid med innlagt matøkt. Gruppene arbeidde med å få fram erfaringar og behov/ønskje knytt til deltaking i fritidsaktivitetar. Dei skulle også formulere mål med tilhøyrande tiltak. Gruppene laga plakatar, og presenterte deretter innspela sine for kvarandre. Det var kjekt å oppleve korleis deltakarane løyste språklege utfordringar og jobba saman med stort engasjement. Her følgjer eit samandrag av det gruppene presenterte.

Vidare fører erfaring med organisert aktivitet til at dei blir ressurspersonar for å rekruttere fleire, m.a. familiemedlemmer, til å delta i idrettsaktivitetar.

4 Kva er viktig for at fleire skal delta i organiserte fritidsaktivitetar? Medvit om verdiar og haldningar som fremjar inkludering Tilgjengeleg informasjon som når fram Låg terskel. Rimeleg, få krav til utstyr osv. Varierte aktivitetar som møter behova til ulike grupper Kontinuitet i tilbodet, heilårsdrift Langsiktige eksterne tilskotsordningar for etablering og drift av lågterskeltiltak Samarbeid med offentlege tenester (skule, barnehage, NAV, mottak, osv.) Lokale som er universelt utforma Samarbeid mellom ulike frivillige organisasjonar Eksisterande tilbod som fremjar inkludering: Dei kommunale ungdomsklubbane Internasjonal kulturklubb Vanntilvenning for innvandrarkvinner (Norsk folkehjelp og Stord kommune) Stord bordtennisklubb BARK (Røde kors) Gutta på tur Dugnadar Verksemder som legg spesielt til rette( Døme: Brygga 11, Sæ barnehage) Framlegg om tiltak knytt til eksisterande tilbod: Universelt utforma lokale (Bordtennisklubben er spesielt nemnt) Utvide opningstida til ungdomsklubbane Gjere informasjon om tilboda meir tilgjengeleg for nye grupper Målretta marknadsføring/invitasjon Meir samarbeid på tvers av organisasjonane Rekruttere fleire innvandrarar til Røde Kors si besøksteneste

Varierte aktivitetar som møter behova til ulike grupper Kontinuitet i tilbodet, heilårsdrift Langsiktige eksterne tilskotsordningar for etablering og drift av lågterskeltiltak Samarbeid med

5 Framlegg til nye tilbod: Aktivitetsvenn for demente (Demensforeininga) Lågterskel sykkelgruppe/ sykkelklubb Samtalegrupper/konversasjonsforum Møteplass/treffpunkt på tvers av generasjonar og etnisitet Sjakk Vanntilvenning for ulike grupper Kurstilbod som alternativ til vanleg medlemsaktivitet Oppgåveteksten til gruppearbeidet: 1. Kva erfaring har du/din organisasjon med inkludering og integrering i fritidsaktivitetar? 2. Kva er dine/din organisasjon sine ønskjer når det gjeld deltaking i fritidsakt.? 3. Bruk svara på oppg.2 til å formulere 2 konkrete mål som gruppa er einige om. 4. Kva må til for at målet skal bli oppfylt? Kva kan du/de gjere sjølv? Kva treng de hjelp til? Kven kan de samarbeide med? 5. Kva for andre utfordringar/erfaringar har de som er viktige å få fram?

Kva erfaring har du/din organisasjon med inkludering og integrering i fritidsaktivitetar? 2. Kva er dine/din organisasjon sine ønskjer når det gjeld deltaking i fritidsakt.? 3. Bruk svara på oppg.

6 Presentasjonar frå gruppearbeidet:

Like dokumenter

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer