Fullt av nytt utstyr

Transkript

1 Internavis for Store Norske Nr Fullt av nytt utstyr og noen hyllemeter med herreløse joggesko Treningsrommet i Svea er nå fullt av nytt utstyr. Nå er det ingen unnskyldning for ikke å holde seg i form, sier hovedverneombud Kim Rune Ness. Tidligere i høst sto 50 nye kvadratmeter treningsrom klart i fritidsbygget i Svea. Nå er rommet fylt av splitter nytt treningsutstyr. - Ja, nå er det mulig å få trent det meste, smiler hovedverneombud Kim Rune Ness i Store Norske, og viser frem tredemøller og apparater som styrker de fleste muskelgrupper i kroppen. I denne omgangen er det investert kroner i diverse apparater. Hovedverneombud Kim Rune Ness forteller at det er investert kroner i nytt treningsutstyr. - Bjørn Arnestad har ikke vært vanskelig å be når vi har spurt om penger til utbygging og utstyr. Det er ingen tvil om at dette er viktig for trivselen i Svea. Trening og god fysisk form er dessuten godt HMS-arbeid, sier hovedverneombudet, som kan melde om svært godt besøk i treningsrommet. I alt er det investert i 1 nye apparater. I tillegg er det en god del utstyr i treningsrommet fra før. Dessuten står det flere hyllemeter med gamle, nyere og nesten helt ubrukte joggesko under trappen opp til. etasje i fritidsbygget. Men de vil Kim Rune Ness gjerne bli kvitt så fort som mulig. - De har stått der lenge, og det er jo mulig at de stammer fra folk som har gått skoene av seg eller har sluttet i Svea. Uansett vil vi bli kvitt dem. Dersom ikke rettmessig eier fjerner dem innen 15. januar, blir skoene kastet, sier han

2 Øyevern er påbudt Fra statusrapporten i Svea Nord bringer Bedriftsnytt en viktig påminnelse om at bruk av øyevern er påbud i Store Norske. Store Norske har for flere måneder siden innført et påbud om bruk av øyevern. Det er skaffet flere alternative typer øyevern, slik at alle kan finne en type som passer dem. Påbudet er diskutert frem og tilbake i lang tid. Vi ser ikke formål i å fortsette diskusjonen lengre. Påbudet er å betrakte på lik linje med alle andre sikkerhetsregler som vi må forholde oss til i den daglige drift. Ved overtredelse må man forvente reaksjon. Noen får til å benytte øyevern både på rigger og MB, da bør også andre få dette til etter en periode med tilvenning. Det gis anledning til å bruke tid for å holde øyevernet rent. Det jobbes også med tiltak for å forbedre situasjonen på de arbeidsplassene der det er mest sprut. Gruveledelsen forventer at nå påbudet følges av alle og at ledere i gruva påtaler/reagerer når det oppdages manglende bruk av øyevern. PS. Illustrasjonen er også hentet fra statusrapporten, men denne modellen er ikke godkjent. Steinar treffes på Taliban Personalkonsulent Steinar Jensen kan treffes hver uke på Taliban i Svea, der personalavdelingen har eget kontor i. etasje. I hovedsak er Steinar på plass onsdag og torsdag, noen uker også tirsdag. Telefonnummeret i Svea er: Stikk gjerne innom med små eller store saker, eller bare for en prat, sier Steinar. - -

3 GIS hva er nå det? Når Store Norskes Bernt Holst (bildet) blir spurt om hva han er ansatt som, svarer han som sant er. Jeg er GIS-ansvarlig. Få blir særlig mye klokere av det svaret, forteller Bernt. - Jeg har prøvd å forklare videre: GIS og geodatabehandling. Fortsatt spørrende blikk. Digitale kart. - Åh!? For kanskje å gjøre bildet litt klarere, hiver jeg meg gjerne utpå med en lynforklaring, sier Bert Holst. Og siden det snart er jul og alle tidsskrifter med respekt for seg selv har nyttige julereportasjer, bringer Bedriftsnytt her Bernt sin fortelling om hva GIS egentlig er. Geografiske informasjonssystemer - GIS blant kjentfolk Av Bernt Holst, GIS-ansvarlig GIS er på godt norsk en forkortelse for Geografiske InformasjonsSystemer. Som navnet antyder, et datasystem for håndtering av geografisk stedfestet informasjon. Stedfestet betyr at alle data har koordinater (x,y,z) som forteller hvor de er på kloden. X kan for eksempel stå for lengdegrad, y for breddegrad og z for høyde over havet. Eller koordinatene kan være gitt i meter i en kartprojeksjon, for eksempel UTM (Universal Tranverse Mercator), som er Figur 1 Terrengmodellering i fire lag høydekoter, terrengmodell, relieffkart, ortofoto på topp.

4 mest brukt i vår del av verden. Geodata er fellesnavnet på informasjonen som vi kan plassere i rommet med koordinater. Og geografisk stedfesting gjelder det aller meste av det vi har rundt oss. I tillegg til koordinater er tid og dermed også bevegelse stadig viktigere i GIS. Grunnen til at vi bruker koordinatsystemer er behovet for å plassere og målsette saker og ting mest mulig nøyaktig på kartet. Og som kjent er jorda rund og kartet flatt (på skjermen også). De som bruker GPS, er etter hvert godt kjent med begrepene. Andre karakteristiske trekk ved GIS er store datamengder, ofte punktdata i milliontall, mange ulike formater og et komplekst verktøy med forholdsvis høy brukerterskel, men med uante muligheter. Som GIS-ansvarlig har jeg et overordna ansvar for Store Norske sine geodata, det vil si alt utenom direkte produksjonsrelaterte gruvedata og kartdata knytta til bolig og eiendom lokalt i Longyearbyen og Svea. Stillingen er derfor knytta opp til prospektering og plan og utvikling. Geodata-arbeidet er i høyeste grad framtidsretta og innebærer bruk av avansert datateknologi og analysemetoder for å avdekke nye muligheter og forekomster, enten det gjelder kull eller gull. Arbeidet mitt så langt kan best beskrives som data mining, eller rettere og slett oppfaring i gammelt og nytt geodatamateriale. Da passer det bra at jeg har jobbet i kulloppfaringa i Gruve 6. Trangt var det til tider og en utfordring å holde retningen med kullganger under 60 cm. Mektighet Longyearfløts Lunckefjell To ulike interpolasjonsmetoder Ordinary Kriging Prediction Map [LunMh].[mh_m] Filled Contours 0,36-1,3 1,3-1,6 Radial Basis Functions Prediction Map [LunMh].[mh_m] Filled Contours ,6-1, ,9 - -, / BHolst Figur Fløtsmektighet i Lunckefjellet - 4 -

5 Over tid har Store Norske samlet inn store mengder data som er arkivert i form av kart, logger og rapporter. Nå er heldigvis mye av dette digitalisert og finnes i hvert fall på rått skannet format. Noe av dette er udokumenterte data, slik at det kreves en del lokal- og fagkunnskap for å tolke materialet. Derfor kommer det godt med at jeg kjenner Svalbardlivet fra før, etter ungdomsårene på Renseverket (ORV), i Gruve 6 og i Gruve 7. Det er heller ingen hemsko at jeg er geolog av utdanning (blant anna). Som geolog vil jeg lettere kunne se underliggende sammenhenger i geodatabasen. Oppfaringa så langt har gitt meg en viss innsikt i hva vi har og hvor det ligger. Underveis har det også vært nødvendig å sammenstille, systematisere og legge til rette geodata for å gjøre det tilgjengelig for innsyn og analyse, ikke bare for meg, men også for andre i bedriften. Hovedmålet er med tid og stunder å få alt innarbeidet i en fleksibel og nettbasert geodatabase. GIS - mer enn bare kart (også svineinfluensa)? En sentral GIS-oppgave er selvsagt å lage kart. Uttrykket Et bilde sier mer enn tusen ord kan lett omskrives. GIS kan gjøre det komplekse mer forståelig. Geografisk analyse kan fortelle oss hva som ligger nær, hva som er utenfor en gitt grense, hva vi kan se fra et bestemt sted, hvordan vegetasjonen endrer seg i et område, hvor mye masse vi må fjerne ved et anlegg, hvordan terrenget vil se ut før og etter inngrep, hvordan svineinfluensaen brer seg geografisk, hvor vi skal sette neste års borhull osv. GIS er velegna til terrengmodellering, 3D-visualisering og navigering. Vi kan snu og vende på landskap og bygninger, gjøre virtuelle reiser gjennom fremmede landskap. Jeg tar med noen eksempler fra arbeidet mitt så langt, som viser litt av spredningen i mulighetene. Figur 1 viser fire nivåer ved terrengmodellering (Lunckefjellområdet sett mot øst-nordøst), der utgangspunktet i bunnen er detaljerte høydekoter, dernest en terrengmodell, så en relieffmodell av samme terreng, og øverst har jeg lagt et flyfoto (ortofoto) som henter høydedata fra terrengmodellen. GIS forsterker vårt inntrykk av landskapet Figur viser resultatet av to ulike beregninger av kullfløtsen i Lunckefjell, lagt over en detaljert terrengmodell Slaknosa Repeaterstasjon Ny hytte Ny mast 5 km sonegrense Synlighet ny hytte 3.0 m Synlighet ny mast Synlighet beregnet som "begynnende synlighet" for øverste nivå (mastetopp, tak) fra en obervasjonshøyde på 1,7 meter Km UTM33 WGS84 Kartdatagrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Store Norske Kartframstilling: Store Norske Spitsbergen Grubekompani / Bernt Holst Figur 3 Område der masta er synlig markert med grønt, og der hytta er synlig med rødt innenfor 5 km avstand fra stasjon.

6 av fjellet. Fløtsen er interpolert og modellert på grunnlag av data fra kjerneboringer og flymålinger. Jeg har delvis brukt geostatistikk for å vurdere hvilken modell som gir minst usikkerhet i beregningene. GIS-analysene er viktig for å finne ut hvor mye kull som er drivverdig, hvor den ligger, utbredelsen til ulike kullkvaliteter og så videre. Figur 3 viser resultatet av en synlighetsanalyse, som gir oss et bilde (et slags dekningskart) av hvor mobilstasjonen på Slaknosa vil være synlig i Reindalen og områdene rundt. GIS gir her et godt grunnlag for å bestemme hvor det er best å plassere utstyr og anlegg i terrenget, både for å oppnå optimal dekning og for å minske inngrepene. De fleste kjenner Store Norske som kullgruveselskap og de siste årene også som en aktør innenfor malmleiting. En annen, ukjent og kanskje undervurdert side er rollen som geodataprodusent og -eier. Geologisk kartlegging, kjerneboringer, avdekkinger, flyfotografering, laserskanning og annet undersøkelsesarbeid har produsert store mengder geodata. Viktige data som må tas vare på og som vil være mye av grunnlaget for framtida. Store Norskes historiske arv. I bunn og grunn handler GIS om å legge grunnlaget for framtida, å utløse verdier. I Store Norskes geodatabase ligger nøkkelen til framtidas gruvedrift. Eksamen for store og små Igjen avlegger ansatte i Store Norske eksamen. Denne gang var det i fagene Fjell og Bergverk, samt Logistikkoperatør, rapporterer opplæringsleder Knut Sørensen i Store Norske. - Eksamen er en del av fagutdanningen, og etter bestått eksamen og tilstrekkelig praksis kan kandidaten avlegge fagprøve. Mange ansatte har benyttet seg av denne ordningen, forteller han. Jo Inge (Logistikkfaget) og Stian (Fjell- og bergverksfaget ) var oppe til eksamen. Longyearbyen skole står for avviklingen av disse eksamenene, og er flink med tilrettelegging. - Denne gangen deltok også Trym på to måneder. Han var nok den roligste av kandidatene, smiler Store Norskes opplæringsleder. Trym ( mnd) tok eksamen med ro