Internavis for Store Norske Nr

Transkript

1 Internavis for Store Norske Nr Vil redusere støvflukt Store Norske skal investere 3,5 millioner i 2010 kroner for å redusere støvflukten fra det nye sorteringsanlegget ved Gruve 7. - Dette er et viktig miljøtiltak, sier administrerende direktør Bjørn Arnestad. Det nye sorteringsanlegget i Gruve 7 ble satt i drift da ORV på Hotellneset ble nedlagt. Foto: Tommy Dahl Markussen. Helt siden det nye sorteringsanlegget ble satt i drift i fjor, har det vært problemer med støvflukt fra anlegget. Det er gjort forsøk på utbedringer, uten at det har hjulpet særlig mye. - Kullstøvet har påvirket området i ganske stor grad, og det er ikke bra, sier Bjørn Arnestad. Han er glad for at styret i Store Norske nå har bevilget penger til de utbedringene som selskapet har foreslått. Under sommerstoppen i Gruve 7 i august skal det gjøres forbedringer i selve skeideverket, der kullet knuses og sorteres. Dette må gjøres når det ikke er produksjon i gruva. Planen er også at det skal gjøres tiltak for å hindre støvflukt under lasting fra silo til lastebil. I tillegg skal det gamle støvavsuget byttes ut med et nytt. - Vi regner med at disse tiltakene skal føre til at området rundt Gruve 7 ikke lenger blir forurenset av så mye kullstøv som det har vært. Vi ser på dette som et viktig miljøtiltak, sier Bjørn Arnestad. Avfallskverner på plass Avfallskvern er nå montert i så å si alle Store Norskes boliger. Boligavdelingen oppfordrer alle til å lese bruksanvisingen grundig før bruk. Dersom det oppstår problemer med kvernen, er det viktig å melde fra til oss om dette, sier Håvar Fjerdingøy.

2 Årets prospektering snart slutt Etter over fire måneder nærmer vi oss slutten på årets prospekteringsboring etter kull. Av Malte Jochmann, geolog Som årene før er det LNSS sine folk som har boret seg nedover gjennom is og fjell. Vår mann, Trygve Dahl, fungerte i år som vismann og rådgiver etter mange år som boreleder. Han ble pensjonist 1. juni. Årets første borehull ble påbegynt 8. februar høyt over Svea på Deinbolltoppane. Fire hull Boreriggen på Bassen. Longyearbyen og Adventdalen i bakgrunnen. Foto: Malte Jochmann. ble boret for å øke den geologiske kunnskapen i Svea Øst. Deretter ble boreriggen flyttet til den andre siden av Höganesbreen. Her boret vi to hull i den lille dalen til høyre ovenfor Svea Nord-innslaget. Målet var å kartlegge randsonen av Svea Nord i dette området. Våre to helikopterrigger ble deretter flyttet til Lunckefjell og Ispallen. Boringen gikk bra, men den 27. april opplevde vi den nådeløsen naturen på Svalbard da en svært turbulent storm blåste to oppholdsbrakker ned på Marthabreen og veltet boreriggen på Ispallen. Heldigvis kom ingen til skade og boreriggen var snart reist opp og i bruk igjen. Den 28. mai startet vi boringen på Bassen i Adventdalen, et fjell der det aldri er boret tidligere. Riggen sto stolt som et kirsebær oppå Champagneglasset. Mens snøen forsvant i Longyearbyen var og er det fortsatt full vinter oppe ved boreriggen. Hvis alt går bra, kan vi avslutte det tredje borehullet ved iskappen på Bassen ved slutten av denne uka. Dermed har vi per i dag boret 15 vellykkete borehull og 3853 meter. Bestilling av årets feriereise Personalavdelingen minner om at feriereisen skal bestilles hos Via Travel i Tromsø på telefon eller e-post tromso@viatravel.no (ikke på Via Travels nettportal). Ved bestilling må du oppgi: At det gjelder feriereise Navn, ansattnummer og avdeling Mobilnummer E-postadresse Kredittkortnummer hvis du reiser elektronisk

3 To veteraner ble takket av Så var det Sven Rendal og sin tur til å bli takket for et langt arbeidsliv i Store Norske. Svend Rendal kom fra Ålesund til Store Norske i Longyearbyen som mekaniker i 1982, og reiser på slutt som faginstruktør med base i Svea. I mellomtiden har han rukket å ha en rekke stillinger og funksjoner i Store Norske, i tillegg til at han har vært sentral i Svalbard Turn. Ikke minst er han selve ildsjelen bak Gruveløpet mellom Svea og Gruve 7-fjellet. På bildet mottar Sven (førtids)pensjonistgaven fra gruvesjef Gunnar Østby. Espen Nordhammer, Alf Brun, Kjell Roseth og Cato Lund er interessert publikum. inviterte til stor kakefest på oppholdet i tverrslag 60 i Svea Nord da han hadde sin siste arbeidsperiode i Store Norske. kom til Svalbard og Store Norske første gang i Han har siden holdt stø kurs det har vært gruva som har vært hans arbeidsplass. Han har jobbet både i Gruve 7 og i Svea Vest, og går av med førtidspensjon som stiger i Svea Nord.

4 Bedre pust, bedre liv I mange år har Store Norske fulgt opp gruvearbeidernes helse blant annet gjennom kontroll av lungefunksjon. Bedriften er nå med på et stort medisinskteknisk samarbeidsprosjekt som kalles Bedre pust, bedre og lengre liv. Her forklarer spesialist i arbeidsmedisin, Knut Furuseth, og professor Tom Myran ved NTNU hva prosjektet går ut på. Tom Myran, Linda Sommervold, Einar Fjerdingøy og Knut Furuseth er sentrale i prosjektet. Foto: Knut Sørensen Miljøindeks er et tverrfaglig medisinsk teknisk samarbeidsprosjekt som startet i 1987/1988 ved Folldal Verk AS av professor Tom Myran og bedriftslege, spesialist i arbeidsmedisin Knut Furuseth. I samarbeid med dr. ing. Georg Brustad ble det utviklet et databaseverktøy for sammenstilling av medisinske og yrkeshygieniske data. Totalt 9 bedrifter (gruver, elektriske installasjoner og smelteverk) med til sammen vel ansatte inngår i databasen. De ansatte er fulgt opp gjennom mange år. I tillegg er det samlet et betydelig historisk materiale, resultat av tidligere medisinske og yrkeshygieniske undersøkelser. Det siste er gjort for å kunne beregne tidligere eksponeringer og endringer over tid. SNSK kom tidlig med i dette arbeidet. Miljøindeks og nå prosjektet bedre pust, bedre og lengre liv, er en metode og et verktøy som gjør det mulig å koble sammen medisinske og yrkeshygieniske data på en slik måte at en lettere kan oppdage forandringer i lungefunksjon, avklare sammenhenger mellom eksponeringer og sykdom og dokumentere effekt av tiltak. Dette gir større mulighet for å forebygge sykdom, oppdage sykdom tidligere, gi bedre behandling, gjøre oppfølging og overvåkning mer målrettet, til nytte for den enkelte arbeidstaker, bedriften og bransjen. Prosjektet forankres og eies av bedriften og dens HMS-tjeneste. Bedriftenes BHT er ansvarlig for all medisinsk informasjon og oppfølging. Dette sikrer at taushetsplikt

5 overholdes. Informasjon, rapporter og publisering av resultat skjer i samarbeid med bedriften og HMS-tjenesten. Regional Etisk Komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) godkjente og anbefalte i mai 2010 prosjektet. SNSG ga verdifull støtte til prosjektsøknaden. Lungefunksjon endres sakte, men sikkert. Hos menn reduseres lungefunksjon (FEV1, dvs. det volum som vi puster ut i løpet av det første sekundet) med 30 ml årlig. Det høres ikke mye ut og litt økt fall i lungefunksjon fra ett år til et annet er det vanskelig å legge vekt på. Lungefunksjon varierer også naturlig litt i løpet av døgnet, forkjølelse med hoste kan påvirke resultatet, dårlig form med ikke maksimal prestasjon osv. Over tid kan imidlertid små årlige økte forandringer bety mye. Fra vi er 30 til vi er 70 år reduseres lungefunksjon normalt med 1,2 liter (0,8 liter hos kvinner). Friske 70-åringer har likevel mer enn nok igjen og går lett både Birkerbeinerløpet og Vasaloppet. Om reduksjonen i lungefunksjon blir det dobbelte (2,4 liter) vil det merkes på pusten etter hvert. Blir reduksjon i lungefunksjon 3-4 ganger (3,6 4,8 liter) mer enn normalt blir det tungt å være 70 åring, om en i det hele tatt da klarer det. Systematiske, metodisk like lungefunksjonsmålinger over tid, slik det er gjort ved SNSG, gjør det mulig å følge utviklingen og reagere tidligere ved avvik. Resultatet blir da et helt annet om en lykkes med tiltakene. Det kan dreie seg om støvreduserende tiltak på arbeidsplassene, bedre ventilasjon, bedre og mer hensiktsmessig bruk av verneutstyr, støvmaske, endring av arbeidsplass, røykestopp der det er aktuelt, behandling/justering av behandling osv. Yrkeshygieniske målinger over tid dokumenterer aktuelle eksponeringer og endringer i eksponeringer. Dette sammen med kunnskap om de ulike arbeidsplassene og arbeidsoperasjonene gjør det mulig å beregne den enkeltes eksponering for steinstøv osv. Forholdene og eksponeringene kunne variere i de forskjellige gruvene, for eksempel mektighet, grad av arbeid i steinpall osv. Gjennom systematisk HMS-arbeid i en årrekke har SNSG fulgt opp arbeidstakere og arbeidsmiljø på en god måte. Ved å systematisere og sammenholde de medisinske og de yrkeshygieniske dataene er det grunnlag for enda mer målrettet oppfølging og enda tidligere intervensjon ved avvik. I tillegg til nytteverdien for den enkelte ansatte gir dette bedriften enda et verktøy for å følge opp tilsynsmyndighetenes krav. Ved SNSG er det samlet og systematisert medisinske (lungefunksjon, lungerøntgen osv) og yrkeshygieniske (eksponeringer) data frem til Dette arbeidet videreføres nå. Dataene og oppfølgingstiden ved de deltagende bedrifter er unik i både norsk og internasjonal sammenheng. Miljøindeks beskriver utvikling og sammenhenger mellom miljø (eksponering/belastning) og helse (symptom/sykdom), og er utviklet med støtte fra NHO s Arbeidsmiljøfond, og Forskningsrådet i NORMIN-prosjektet HMS i bergindustrien ( ).