Årsrapport for kvalitet, studieåret 2008/2009

Transkript

1 Vedlegg til HS-sak 11/10, høgskolestyrets møte 25. februar 2010 Til Misjonshøgskolens styre Fra Rektor Knut Holter Dato 17. februar 2010 Årsrapport for kvalitet, studieåret 2008/2009 Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over studiekvalitet og læringsmiljø ved MHS for studieåret 2008/2009 Rapporten er utviklet i henhold til MHS kvalitetshåndbok: Prosedyre Årsrapport kvalitet (ansvar: rektor sammen med LMU) Prosedyre Inntakskvalitet (ansvar: studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (ansvar: studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (ansvar: studiesjef) Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (ansvar: rektor) Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (ansvar: rektor) Prosedyre Evaluering av relevans teologer (ansvar: rektor) Rapporten er utviklet på følgende måte: Til LMUs møte 25. nov la studiesjef fram karakterrapport (jfr ) og rektor la fram evalueringsnotater fra sine kandidatsamtaler (jfr , 2, 4). Basert på dette materiale hadde LMU en samtale. Basert på LMUs samtale, skrev rektor utkast til deler av årsrapport kvalitet. Utkastet ble drøftet på LMUs møte 10. febr. 2010, der også studiesjefs rapporter om henholdsvis inntakskvalitet (jfr ) og årsrapport studieprogram (jfr ) ble lagt fram og drøftet. Basert på denne samtalen skrev rektor utkast til helhetlig årsrapport kvalitet; denne ble sendt til høring blant LMUs medlemmer, og på basis av tilbakemeldingene utarbeidet rektor den endelige rapporten til styret. Rapporten bygger på følgende dokumentasjon: Vedlegg 1: MHS kvalitetshåndbok om årsrapport kvalitet (6.11.3). Vedlegg 2: Studiesjefs rapport med vedlegg angående inntak, karakterer og evalueringer (jfr , , ). Vedlegg 3: Rektors evalueringsnotater fra kandidatsamtaler (jfr , 2, 4). 1

2 1. Inntakskvalitet a) Søkertall Totalt antall søkere, høst Førsteprioritetssøkere: Opptakstall, høst Studenttall, vår Studenttall, høst Årsekvivalenter Tallmaterialet viser at MHS er rimelig sårbar når det gjelder svingninger i studenttall. Svingningene dreier seg dels om svakere rekruttering på KRL-studiet, og dels om mindre poenggivende kveldskurs. Tallet for årsekvivalenter 2008 er katastrofalt dårlig, og det ble gjort ulike tiltak for å styrke studentrekrutteringen. I det denne rapporten skrives, kommer tilsvarende tall for 2009, som viser at høgskolen er tilbake på nivået i b) Karakterer fra videregående skole Tidligere årsrapporter har ikke hatt karaktersnitt for førsteprioritetssøkere, men fra og med høst 2008 kan slike tall fremlegges også for MHS: Bachelor, RIK 58,6 Bachelor, teologi 48,9 Årsstudium IKGS 50,6 Årsstudium KRL 56,6 Snitt, MHS 55,1 Sammenligningstall fra sektoren totalt sett: Snitt, private høgskoler 48,9 Snitt, private vitenskapelige høgskoler 55,8 Snitt, statlige høgskoler 51,4 Snitt, statlige vitenskapelige høgskoler 58,0 Snitt, universiteter 58,1 Tallene viser at MHS ligger rimelig greit an i forhold til nasjonale snitt. Det eneste tallet som skiller seg negativt ut er snitt for søkere til teologistudiet. De aller fleste som tar teologi ved MHS starter imidlertid med et årsstudium i KRL, der det er et tilfredsstillende snitt. Det lave karaktersnittet for søkere til teologi bygger derfor sannsynligvis på et meget lavt antall søkere, og er følgelig neppe representativt. Spørsmålet bør likevel følges opp i neste årsrapport kvalitet. c) Karakterer fra bachelor Det er ikke utarbeidet statistikk over karakternivå for bachelor for søkere til MHS masterprogram. Når det gjelder master i teologi er det ikke spesifikke karakterkrav, mens det når det gjelder master i globale studier kreves en C i den major som skal videreføres. 2

3 Oppsummerende kommentarer til avsnitt 1. Inntakskvalitet: LMU ber MHS administrasjon ha et fortsatt sterkt fokus på studentrekruttering. LMU ber komiteen som arbeider med revisjon av profesjonsutdanningen i teologi vurdere karakterkrav til opptak til master. 2. Gjennomstrømming Fenomenet gjennomstrømming har ulik funksjon i MHS ulike studieprogram: Religion og interkulturell kommunikasjon: Her har vi å gjøre med en uensartet studentmasse, der en god del tar kurs i tillegg til jobb / andre studier. Dette er en ønsket situasjon fra MHS side, og lav gjennomstrømming / studiepoengproduksjon er her normalt. Samtidig kan det på sikt utarbeides gjennomstrømmingsoversikter for heltidsstudenter som tar B.RIK-graden. Teologi: Det foreligger ingen eksplisitte tall for gjennomstrømmingen her, utover det som kan leses ut av eksamensresultatene. Studiemiljøet er imidlertid så oversiktelig at vi kan si at gjennomstrømmingen forstått som forholdet mellom studiegjennomføring og normaltid er meget tilfredsstillende. Master i globale studier: Dette studietilbudet startet opp høsten 2007, med ordinær avslutning for første kull våren Dette kullet hadde 22 studenter, og disse fordeler seg på følgende måte: 16 tok mastergradseksamen våren avsluttet studiene etter et semester 4 er per februar fremdeles aktive studenter, og mangler poeng på mastergraden Oppsummerende kommentarer til avsnitt 2. Gjennomstrømming: Gjennomstrømmingen for profesjonsstudenter i teologi må på sikt kunne tallfestes. Gjennomstrømmingen for mastergradsstudenter i globale studier er svært tilfredsstillende, med 73 prosent som fullfører på normal tid. 3. Evalueringer Ulike typer evalueringer representerer viktige innspill i MHS kontinuerlige arbeid med kvalitetsspørsmål. a) Studentenes tilbakemeldinger i form av evalueringsskjemaer I forrige rapporteringsperiode (studieåret 2007/2008) ble det utviklet nye evalueringsskjemaer, blant annet med fire avkrysningsmuligheter i stedet for fem. Deler av evalueringsarbeidet er gjort elektronisk, med mulighet til på sikt aggregering av data. 3

4 Studieutvalget vedtok (SU-sak 06/08) at det i studieåret 2008/2009 skulle foretas evalueringer i følgende emner/moduler. KRL: termin 5 og 6 IKGS: termin 3 og 4 B.Teol.: Systematisk teologi M.Teol.: termin 3 og skriving av masteroppgave våren 2009 M.Glob.: termin 2 (valgemner) og skriving av masteroppgave våren 2009 Denne saken er ikke fulgt opp, grunnet langvarig sykemelding i studieadministrasjonen høsten 2008 samt omorganisering og endring av ansvarshavende. Det er altså ikke foretatt denne typen evalueringer i løpet av studieåret 2008/2009. b) Rektors kandidatsamtaler Rektors kandidatsamtaler (jfr. vedlegg) bringer opp interessant materiale til den jevne utviklingen av høgskolen. Det som kommer frem i disse samtalene føres videre i sakssvarende sammenhenger. c) Sensorevaluering Eksterne sensorer avgir sensorevaluering, og denne er jevnt meget bra. d) Mer enkeltstående eksempler på evalueringsprosesser og kvalitetsforbedrende tiltak Encounters-semesteret et fellessemester for både mastegrad i teologi og master i globale studier ble vedtatt flyttet fra vårsemester til høstsemester. Endringen trådte i kraft høsten Endringene var faglig motivert fra undervisningspersonalet og ble støttet av studieutvalget og HR som fattet vedtak om dette i HR-sak 08/09. Årsstudiet IKGS ble evaluert av en komité med faglærer og studenter. SU og HR støttet endringsforslagene og endringene ble gjort gjeldende fra og med studieåret HR behandlet og fattet vedtak i sak 26/09 om endring av gresk tekstpensum og evalueringsform for gresk og hebraisk på bachelor i teologi 2. studieår, jfr HR-sak 26/09. Endringene ble implementert fra og med høsten 2009 og vil bli evaluert. Etter en lengre prosess mellom faglærerne som veileder studenter på Master i globale studier sitt tredje semester og studieadministrasjonen, ble det foretatt presiseringer og endringer i programmet for å tilrettelegge og tydeliggjøre MGS tredje semester. Det ble våren 2009 ferdigstilt en ny mal på engelsk for skriving av masteroppgaver og Ph.D.-avhandlinger, i samarbeid med Forskningsutvalget. Malen er i ferd til å oversettes til norsk. Implementering av dette ble et nytt årlig seminar, som ble lagt til januar. Studieadministrasjonen sammen med studentrepresentanter og representanter fra undervisningspersonalet arrangerte en nasjonal fagsamling over to dager i april omkring framtidens teologistudium Dette er et av trinnene i prosessen med revisjon av profesjonsstudiet i teologi. Forskningsutvalget arrangerte en fagdag 14. januar om veiledning av mastergradstudenter og prosessen omkring skriving av mastergradsoppgave. 4

5 Fagdag onsdag 11. mars ble arrangert av studieadministrasjonen med tema: Studiekvalitet og undervisningskvalitet. Hvordan bruker vi og hvilke erfaringer har vi med bruk av PowerPoint, It s learning og ulike arbeidsmåter som for eksempel forelesninger, gruppe- og/eller seminararbeid. Hvilke undervisnings- og arbeidsformer benyttes i forhold til disse hjelpemidlene. Det var innspill fra faglige ansatte ved MHS. Oppsummerende kommentarer til avsnitt 3. Evalueringer: LMU beklager sterkt at de oppsatte evalueringene ikke er fulgt opp. Saken er ekstra beklagelig fordi det også i forrige studieår fant sted en til en viss grad tilsvarende manglende oppfølging. LMU ber høgskolens ledelse sørge for at de oppsatte evalueringene får den oppmerksomhet de fortjener: at studieadministrasjonen bruker de ressurser som er nødvendige for å legge til rette for evalueringene, at prorektor sørger for å holde trykket oppe i forhold til seksjonenes gjennomføring av evalueringene. 4. Karakternivå i forhold til noen utvalgte studieprogram Det relativt lave antall studenter ved MHS kan føre til tilfeldige svingninger hva karakterer angår. Karakterene bør derfor vurderes på studieprogramnivå og ikke på emne- eller modulnivå. Tallene nedenfor er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) og viser de tallene som MHS har rapportert til departementet Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon (karakter: prosent) Vår 2007 A: 12 B: 29 C: 25 D: 17 E: 8 F: 9 Vår 2008 A: 10 B: 24 C: 31 D: 18 E: 5 F: 9 Vår 2009 A: 11 B: 35 C: 30 D: 10 E: 7 F: Årsstudium i Interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid (karakter: prosent) Vår 2007 A: 12 B: 34 C: 36 D: 8 E: 4 F: 6 Vår 2008 A: 11 B: 41 C: 37 D: 8 E: 0 F: 2 Vår 2009 A: 19 B: 25 C: 26 D: 21 E: 2 F: Årsstudium i KRL (karakter: prosent) Vår 2007 A: 10 B: 24 C: 34 D: 17 E: 2 F: 14 Vår 2008 A: 7 B: 20 C: 48 D: 13 E: 1 F: 9 Vår 2009 A 6 B: 25 C: 41 D: 13 E: 2 F: 13 5

6 4.4. Master i teologi (karakter: prosent) Høst 2007 A: 18 B: 36 C: 36 D: 8 E: 0 F: 0 Vår 2008 A: 8 B: 25 C: 49 D: 11 E: 2 F: 2 Vår 2009 A: 17 B: 35 C: 39 D: 7 E: 0 F: Hele MHS sammenlignet med hele sektoren (karakter: prosent MHS / prosent sektor) Vår 2007 A: 11/11 B: 29/26 C: 31/31 D: 14/15 E: 3/7 F: 9/7 Vår 2008 A: 9/11 B: 26/27 C: 40/31 D: 13/15 E: 3/7 F: 6/7 Hele 2009 A: 12/12 B: 30/27 C: 35/31 D: 14/16 E: 4/7 F: 8/7 Oppsummerende kommentarer til avsnitt 4. Karakternivå: Årsstudiet i interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid ble kommentert i forrige årsrapport grunnet svært gode karakterer. Årets statistikk viser en mer normal karakterfordeling, noe som tyder på at fjorårets fordeling var mer tilfeldig. Masterstudiet i teologi har svært gode karakterer, og ligger våren 2009 på samme nivå som våren Det er et gjennomgående trekk i hele sektoren at karakterene på mastergrad er gode, og dette er et spørsmål som tematiseres både nasjonalt (jfr. oppslag i Forskerforum jan. 2010, s. 9) og lokalt (jfr. fagdag på MHS 10. febr. 2010). Det viktigste er at MHS som helhet kommer nokså likt ut med den totale karakterbruken i sektoren som helhet. Den største forskjellen mellom MHS og sektoren som helhet går på fordelingen mellom E og F. Omfanget av E pluss F er omtrent det samme ved MHS som i sektoren som helhet, men MHS bruker i mindre grad E og i større grad F. Dette viser at E ikke brukes som nødløsning for kandidater som ligger i grenseland mellom stå- og strykkarakter. 5. Relevans Etter forrige rapporteringsperiodes relevansundersøkelse blant MHS-kandidater i Nord- Hålogaland, er det ikke foretatt noen tilsvarende undersøkelse. Relevansspørsmål spiller imidlertid en viktig rolle i rektors kandidatsamtaler med kandidater fra teologiprogrammene. Undersøkelsen i forhold til Nord-Hålogaland samt det som kommer ut av kandidatsamtalene vil utgjøre viktig grunnlagsmateriale for den revisjonsprosess som nå er satt i gang når det gjelder profesjonsstudiet i teologi. 6. Andre saker Det er registrert én avviksmelding i løpet av rapporteringsperioden. Det dreide seg om faglærers endring av tidspunkt for en eksamen. 6

7 Det har ikke vært noen saker til behandling i klagenemnda i løpet av rapporteringsperioden. Styret vedtok i oktober 2008 at eventuelle fuske- og klagesaker skal behandles i høgskolens klagenemnd (HS-sak 53/08). Før implementering av dette vedtaket behandlet styret selv en klagesak i desember 2008 angående formelle feil ved eksamensavviklingen (HS-sak 62/08). Klagen ble avvist. Studieadministrasjonen har utviklet et informasjonsskriv på norsk og engelsk om fusk ved eksamen, essay, hjemmeeksamen, mastergradsoppgaver, etc. Disse ligger nå tilgjengelig elektronisk for studentene. I tillegg ble det foretatt en besøksrunde til alle klasser/studentgrupper med orientering og papirutgave av skrivet. 7

8 Vedlegg Årsrapport kvalitet Utarbeidet av: Rektor Dato: Formål: Målgruppe: Ansvar: Beskrivelse: Gi en oversikt over og analyse av studiekvaliteten og læringsmiljøet ved MHS for foregående studieår. Høgskolestyret, Høgskoleråd, Studentråd Rektor i samarbeid med Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget drøfter kvalitets- og evalueringsrapporter fra rektor og studiesjef. På denne bakgrunn utarbeider rektor årsrapport kvalitet. Rapporten forelegges Høgskolestyret og sendes Høgskoleråd, Studentråd og Læringsmiljøutvalg til orientering. Følgende rapporter inngår i Læringsmiljøutvalgets drøfting: Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (studiesjef) Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor) Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (rektor) Prosedyre Evaluering av relevans teologer (rektor) Årsrapport kvalitet skal bestå av: Angivelse av kildegrunnlag Drøfting av inntakskvalitet Drøfting av gjennomstrømming Drøfting av evalueringer Drøfting av karakternivå Drøfting av de enkelte studieprogram Drøfting av relevans Avviksrapportering Konkrete tiltak for å bedre studiekvaliteten for rapporteringsperioden Rapporten avgis innen 15. november hvert år. 8

9 Vedlegg 3.1 Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler høstsemesteret 2008 I forbindelse med semesteravslutning høstsemesteret 2008, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med eksamenskandidatene på følgende studieprogram: bachelor i teologi, master i teologi, cand.theol., bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon. Vanligvis skriver rektor et eget evalueringsnotat for hvert studieprogram. De fleste av MHS kandidater avslutter imidlertid studiene sine i vårsemesteret, og ved denne semesteravslutningen var det kun totalt ni kandidater. For å unngå en alt for tydelig identifisering av synspunkter og erfaringer er derfor alle behandlet sammen i ett notat. Fem av ni kandidater hadde anledning til å møte. Følgende momenter fikk gjennomgående oppmerksomhet: Positivt: Studiet er oversiktelig og greit. Lærerne er nærværende, jeg er alltid blitt hjulpet videre. Kort vei til administrasjon. Bra med andakter hver dag. Negativt: Ser ikke poenget med fellessemesteret, kunne vært brukt til noe mer nyttig. Forventer oppfølging av faglærere ved electives: ikke nødvendigvis forelesninger, men tilbud om samtale/kollokvie. Terskelen for å gå til professoren og kreve veiledning er for stor. Lite miljø, liten spredning i bakgrunn blant studentene. Praktikum ble opplevd tynt, med for enkle lærebøker. Oppfølging: Utfordringene med fellessemesteret er forsøkt møtt gjennom stadige endringer, men det er fremdeles behov for et fokus på hvordan dette fungerer. Må tas opp i forbindelse med mer overgripende studieplanrevisjon. Veiledning/kollokviegrupper mht. electives på master: dette må bedres. Lærernes ansvar må innskjerpes. 9

10 Vedlegg 3.2 Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2009: Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2009, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med kandidatene til graden Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon. Seks av ni kandidater hadde anledning til å møte. Følgende momenter fikk oppmerksomhet: Positivt: Bra undervisning og bra miljø. Bra med små fag. Alle mine interesser er fanget opp av fagene på MHS. Kommer ikke på noen ting som kunne vært bedre. Negativt: Noen norske studenter med minoritetsbakgrunn sliter med å skrive norsk. Ville gjerne hatt alle eksamensspørsmål på engelsk selv om norsk er undervisningsspråk. Det bør sjekkes om noen av fempoengsvariantene i IKGS har overlappende pensum. BRIK-studentene bør tidlig gjøres oppmerksomme på at det er forskjell på SV- og HUM-fag, og at fagvalg har konsekvenser for hva slags master de kan ta seinere. Oppfølging: Alle momenter nevnt her under negativt må følges opp administrativt. 10

11 Vedlegg 3.3 Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2009: Bachelor i teologi I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2009, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med eksamenskandidatene på programmet Bachelor i teologi. Tre av fire kandidater hadde anledning til å møte til samtale. Følgende momenter fikk gjennomgående oppmerksomhet: Positivt: Negativt: Veldig dyktige forelesere. Godt miljø. Går videre på ISPT! MHS treffer det jeg opplever som mitt behov. Skulle gjerne sett flere av MHS-studentene på MHS i det daglige. Virker som om MHS er redd for å sette krav til studentene. Til tider lite forelesninger. For forskerrettet, ønsker mer praksisorientert. Oppfølging: Synspunktet på rav til studentene samt opplevelsen av at det er for forskerrettet oversendes komiteen for revisjon av profesjonsstudiet i teologi. 11

12 Vedlegg 3.4 Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2009: cand.theol.-programmet I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2009, gjennomførte rektor individuelle kandidatsamtaler med kandidatene fra MHS ulike studieprogram. På cand.theol.-programmet var det dette sju kandidater, og seks av disse kunne møte.. Følgende momenter fikk oppmerksomhet: Positivt: Liker at MHS er forholdsvis liten institusjon, med nærhet til medstudenter og lærere. Det faglige er bra og det er fint at det internasjonale perspektivet gjennomsyrer institusjonen. Studiet gir trygghet i forhold til jobben som ligger der foran. Overgangsstudenter fra NLA opplever seg sett og velkommen. Negativt: Hymnologi og liturgikk får alt for liten oppmerksomhet. Savner et mer omfattende andaktsliv. Ville gjerne ha byttet ut fellessemesteret på Master med nok en spesialisering. Oppfølging: Fellessemesterets funksjon samt utfordringene til hymnologi og liturgikk tas med i det planlagte revisjonsarbeidet for profesjonsutdanningen i teologi. 12

13 Vedlegg 3.5 Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2009: Master i globale studier I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2009, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med eksamenskandidatene på programmet Master i globale studier. Det dreier seg her om første kull på denne nye mastergraden. Ni av tolv kandidater hadde anledning til å møte. Følgende momenter fikk gjennomgående oppmerksomhet: Positivt: Lærerne er nærværende og åpne, standarden på undervisning og veiledning er høy. Lite miljø, noe som betyr god kontakt student/student og student/lærer. Alt har vært bra. Negativt: Programmene er korte. Eksamensvaktene virker ikke godt nok trent: de må være tydelige på at jakker og vesker skal settes vekk og at alle typer papirer også må vekk. Savner felles samlinger det tredje og fjerde semesteret, for eksempel framleggsseminar. Skulle hatt mer på innføring i globale studier. Virker som om MHS ikke er konsekvente mht. krav om ex.phil. Fellessemesteret var noe repetisjon for oss som har IKGS. Er det forsvarlig at alle masteroppgaver legges ut? Oppfølging: Alle punkt under negativt må følges opp av studieadministrasjonen. 13

14 Vedlegg 3.6 Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2009: Master i teologi I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2009, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med eksamenskandidatene på programmet Master i teologi. Fem av seks kandidater møtte; alle med internasjonal bakgrunn, da internasjonale studenter normalt tar mastergradseksamen i vårsemesteret og norske studenter normalt tar mastergradseksamen i høstsemesteret. Følgende momenter fikk gjennomgående oppmerksomhet: Positivt: Livet på MHS har vært bra, både sosialt og akademisk. Det er travelt å studere på MHS og det er bra. Takknemlig for at MHS ansatte har brydd seg om hans familie. Fellessemesteret var svært nyttig. La det være første semester. Negativt: Kommunikasjonsspråket norsk skaper av og til problemer. Internasjonale studenter sliter lenge med å avsløre de sosiale og kulturelle kodene. To typer nordmenn: de åpne og de lukkede. Dårlig standard på hyblene. Studentene må mer ut og evangelisere. Oppfølging: Noe av dette vil umiddelbart bli fulgt opp: fellessemesteret som første semester samt bedre standard på hyblene. Språk- og kulturutfordringene må ha kontinuerlig oppmerksomhet fra ledelse og ansatte. 14