Årsrapport kvalitet MHS studieåret

Transkript

1 Årsrapport kvalitet MHS studieåret Til Høgskolestyret MHS Fra Rektor Bård Mæland Dato Bakgrunn og kildegrunnlag Høgskolestyret (HS) er ansvarlig for kvalitetssikringssystemet for MHS. Det daglige ansvaret er delegert til rektor. HS får nå en rapport til behandling som baserer seg på følgende kildegrunnlag: Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor) Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (rektor) Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (prorektor utdanning) Prosedyre Årsrapport PhD-programmet (PhD-koordinator; i praksis prorektor for forskning for denne rapporteringen) Forholdet mellom prosedyrer og rapporter forholder seg slik: Det er skrevet en felles rapport for prosedyrene og , mens prosedyre og er reflektert i separate rapporter. Ansvaret for disse prosedyrene er forlagt til de nye funksjonene som hhv prorektor for utdanning og prorektor for forskning, noe som i seg selv har vist seg å gi potensial for å utvikle kvaliteten i rapporteringen og sikre en tydelig ansvarsplassering. Prosedyre og har ikke resultert i egne rapporter, men inngår og er integrert i denne samlede institusjonsrapporten. Prosedyre er ikke gjennomført (relevans for teologiske kandidater). De separate rapportene er vedlagt. Bruken av data fra DBH er om lag som ved forrige rapport. Vi har imidlertid lagt vekt på å dempe bruken av datamateriale noe, særlig fordi det i en del tilfeller knytter seg en del usikkerhet til hvordan de skal fortolkes og dermed utnyttes. Utover dette har det vært min fortsatte ambisjon å videreutvikle det analytiske og drøftende ved rapporten. Den store endringen i forhold til tidligere rapporter, er at man vil finne analyser av de enkelte studieprogrammene. Dette har også bidratt til at rapporten er noe mer omfattende enn ifjor. Disse analysene baserer seg på studiesjefs gjennomgang av alle emneevalueringene som er foretatt, på prorektors overordnede vurdering av hvert av studieprogrammene og på rektors kandidatsamtaler med studenter fra de ulike studieprogrammene (med unntak av BTEOL). 1

2 Denne rapporten går nå til Høgskolerådet for uttalelse, før Høgskolestyret foretar den endelige behandlingen av den. Vedlagt til denne rapporten vil man finne: 1. Prosedyre for Årsrapport kvalitet (6.11.5) 2. Kvalitetssikringsrapport for studieprogrammene (ekskl PhD-programmet; ) 3. Kvalitetssikringstrapport ang. PhD-studiet (6.11.4) 4. Notat fra rektor om kandidatsamtaler for de ulike programmene våren 2012 ( og ) 2. Inntakskvalitet Nedenfor følger noen nøkkeltall i perioden når det gjelder ulike kategorier søknadstall, studenttall, årsekvivalenter (antall 60 ECTS-enheter), m.m. Sammen med flere av vedleggene danner dette basis for analysene nedenfor: Totalt antall søkere, høst Primærsøkere (april) Opptakstall, hele året (høst) 270 (høst) Tilbud om plass Akseptert tilbud Møtt Studenttall (vår) Studenttall (høst) Årsekvivalenter (60 ECTS) , ,9vår Søknadstall Den totale søknaden til MHS har økt de siste årene, og ligger nå på ca Det gode søkertallet fra 2011 ser ut til å ha holdt seg til Men vi ser en nedgang i antall aksepterte tilbud, og dermed også en nedgang i antall møtt. Fremdeles er det forholdsvis mange av de som tar imot plass som ikke møter (215 møter av 297 som er tatt opp). Ser vi på tallene for de enkelte programmene, viser det seg at fra 2011 til 2012 hadde BRIK en økning i antall søkere fra 87 til 109, master i teologi en økning fra 7 til 18, mens enkeltemner bachelornivå hadde en nedgang fra 332 til 246. Primærsøkere Antall primærsøkere (med MHS som førsteprioritet) økte fra 69 (2009) til 85 (2010), via en nedgang til 74 i 2011, for så å stige til 84 i 2012 (data fra Samordna Opptak (SO)). Dette er en utvikling MHS følger nøye, fordi det kan indikere noe om høgskolens attraksjon for søkere. Samtidig er erfaringen frem mot aksept av endelig tilbud, og faktisk fremmøte, at søkermassen er svært labil. Dette betyr at det samlede arbeidet med å følge opp søkere og bistå med god veiledning til prospektive studenter er viktig, i tillegg til et godt mottak ved fremmøte og oppstart av studier. 2

3 Karaktersnitt for primærsøkere og justering av tall for NSD/DBH gir oss statistikk på karakterpoeng for primærsøkere til MHS via Samordna Opptak. I 2009 var gjennomsnittlig karakterpoeng per søker til MHS, inkludert fordypningspoeng og realfagspoeng, på 55,1. Det nasjonale snittet lå dette året på 55,2, med andre ord: nærmest identisk. Tallene for 2010 er endret til 55,0 for MHS, som er samme nivå som for 2009, mens snittet nasjonalt falt til 50,8. I forrige årsrapport ble det meldt at for 2011 har det imidlertid skjedd en drastisk endring i MHS sin disfavør ved at det totale karaktersnittet har falt til 42,2, mens det ligger på 47,5 for sektoren som helhet. Den økte relative inntakskvalitetsøkningen vi rapporterte om i fjor, er dermed drastisk forverret for 2011 ( ). I nåværende statistikk er dette tallet imidlertid justert/revidert i systemet på en slik måte at at karaktersnitt-tallet for 2011 er angitt som 50,9 (samlet sektor 47,7), og for 2012 MHS 50, mot sektoren som helhet her har 47,9. Den bekymringen det ble gjort uttrykk for i fjorårets rapport, viser seg altså å bygge på feil data grunnlag. MHS ligger godt over landsgjennomsnittet også for 2011 og Den behandlingen denne saken fikk i høgskolestyret, er like fullt viktig for utviklingen av studiekvaliteten, nemlig en kontinuerlig oppmerksomhet mot alle studenters læring uavhengig av opptakskvalitet/karakterpoeng. Opptak på PhD-programmet (jf. vedlegg 3) Opptak på PhD-programmet følger en mer omfattende opptaksrutine en ved de øvrige programmene. Standard prosedyre er en vurdering av prosjektbeskrivelse for forskningsprosjektet det søkes om opptak for, en vurdering av finansieringssituasjon og søkers gjennomføringsevne. I rapporteringsperioden kom det inn 10 søknader om opptak, hvorav 5 ble tatt opp, hvorav to med prosjektfinansiering og tre med egen finansiering. Videre er 1 stipendiat tilsatt ifm ordinær stipendiatutlysning, hvor 4 søkere ble kvalitetsvurdert. 3. Gjennomstrømning Gjennomstrømning kan måles på ulike måter. Studiepoeng pr student (vår) MHS 41,6 35,9 32,8 31,9 39, ,7 Den mulige trend med lave studiepoeng fram til 2009 ser ikke ut til å fortsette. Tvert imot viser det nå en stabil tendens på ca 40 stp. Dermed har MHS kommet ganske nær landsgjennomsnittet som har ligget mellom 41,4 og 41,8 i disse årene. Det er fortsatt teologi som har best gjennomstrømning med 53,8 stp i 2011, mot samfunnsfag 42,6 og historiskfilosofiske fag 37,4 (mest enkeltemner). MHS ligger godt an blant private vitenskapelige høgskoler (For 2011: MHS: 41; BI: 36,4; MF: 35,6), og altså nær landsgjennomsnittet (41,8). MHS har likevel en studentmasse som er preget av at mange studenter kun tar enkeltemner hos oss, for eksempel på kveldskurs. Dette er fortsatt ønskelig, og MHS forventes å ligge på om lag samme nivå som de to foregående årene fremover. Studiepoeng ift utdanningsplan 3

4 Dette parameteret har MHS tidligere ikke rapportert på, og har også levert mangelfulle data til DBH. Med den utviklingen som for tiden skjer innenfor bruken av utdanningsplaner, er det naturlig å ta med tall fra DBH her. Gjennomføringsprosent Institusjon Alle UH-institusjoner 82,2 82,8 83,5 84,9 83,3 86,0 Private høyskoler 100,0 85,0 86,7 82,7 90,9 89,6 Private vitenskapelige høyskoler* 76,0 82,0 77,6 79,8 79,2 77,3 MHS ,1-85,2 83,2 * Kun MF og MHS; BI har ikke rapportert. Går man ned på studieprogramsnivå, vil man se at noen program har svært god gjennomstrømning: BRIK 89,6 88,6 BTEOL 92,6 76,7 IKGS 92,9 93,1 MGS 95,4 82,2 MTEOL 100,0 89,7 De programmene som skårer lavest er: K/RLE 77,8 73,8 SAMF 69,8 BTEOL 76,7 Tallene viser to ting: 1) MHS har flere år hatt en manglende rapportering på disse tallene, noe som blant annet skyldes at man har hatt utfordringer med innfasingen av utdanningsplaner, 2) med så ujevne tall er det grunn til å prioritere arbeidet med gode og realistiske utdanningsplaner for den enkelte student, samt tiltak på enkeltprogram for å øke gjennomstrømningen. Karakterrapport A B C D E F Total Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent MHS h ,3 34,3 17,5 3,7 4,2 641 MHS v ,2 31,7 29,5 18,8 5,2 3,7 947 Snitt sektor h10 10,9 25,5 32,1 15,4 7,4 7,3 Snitt sektor v11 11, ,4 15,4 7,3 7,9 MHS h , ,1 18,4 5,7 3,9 511 MHS v ,9 26,8 32,5 19 6,4 3,4 622 Snitt sektor h11 11,1 25,7 31,1 15,9 7,7 8,5 Snitt sektor v12 11,8 26,5 30,7 15,5 7,4 8,2 Det er vanskelig å se noen signifikante variasjoner i disse tallene. Ved sammenligning av MHS med landsgjennomsnittet må en huske på at svingninger i det lave mengdetallet ved MHS vil gi forholdsvis store svingninger utregnet i prosenttall. Det er derfor neppe mulig å trekke noen klare og bastante slutninger av de varianter som dog finnes i materialet. Det som 4

5 synes å være mest tydelig, er at det er færre som stryker på MHS, og færre som får E enn i gjennomsnitt i landet for øvrig. Med små kull/klasser endres strykprosenten raskt, og antall studenter som strøk har ikke gitt grunnlag for å iverksette tiltak. Sammenlignet med sektoren på et institusjonelt plan, er imidlertid strykprosenten lav. Det er også en svak overrepresentasjon på karakteren B. Et forhold som taler for at det settes riktige/rimelige karakterer ved MHS, er at de fleste av våre ansatte deltar i eksternt sensurarbeid og dermed eksponeres for eksterne kollegers karakterforståelse innen samme fagområde. Ferdige kandidater Gjennomstrømming handler ikke bare om å stå på eksamener, men om å fullføre hele grader. I forrige årsmelding ble det uttalt at I tallene nedenfor ser vi at trenden med en viss nedgang i antall kandidater som blitt uteksaminert fra MHS de senere årene, er snudd. Dette kan være et resultat av mer fokus på utdanningsløp knyttet til hele studieprogrammer, men man kan foreløpig også argumentere for at tallene viser en svingning fra år til år. Prognosen er imidlertid god for 2012: 2007: : : : : (vår): 56 PhD (jf. vedlegg 3) For PhD-programmet hadde MHS dårlig gjennomstrømming i 2009 og 2010 (1 disputas hvert av årene), gitt at vi i den tiden hadde økt til 27 studenter på programmet. Prognosene for de kommende årene ligger på 3-5 disputaser. I 2011 hadde vi 3 disputaser, og i 2012 får vi hele 5 disputaser. Dette gir en tilfredsstillende gjennomstrømning, og bidrar til å vise at PhDprogrammet også er robust på dette feltet. PhD-programmet har som rutine at veileder og doktorgradsstudent hver for seg avgir halvårlige rapporter som omhandler progresjon, planlagt aktivitet, veiledningssitusjonen, etc. Dette bidrar til en tett oppfølging av den enkelte student. Det er rektors oppfatning at det på tross av sårbarhet når det gjelder gjennomstrømning, utøves et svært godt og gjennomsiktig kvalitetsarbeid fra forskningsledelsen og den enkelte veileder og student. Siden våren 2012 har det i tillegg skjedd en betydelig opprustning av nettopp kvalitetssikringen av PhD-utdanningen. Dette knytter seg i stor grad til etableringen av en prorektorfunksjonen for forskning. Dette vil trolig bidra til både god gjennomstrømming, kvalitetsutvikling og kompetanse med oppfølging av PhD-prosjekter med kandidater som er løsere tilknyttet insitusjonen enn tilfelle er ved mange instusjoner. Til dette hører også et globalt tilsnitt på denne kompetansen. 4. Internasjonalisering

6 Utenlandske studenter Utvekslingsstudenter MHS har alltid hatt en høy andel internasjonale studenter blant sine totale studenter. Dette samsvarer godt med høgskolens profil og motto ( Et globalt knutepunkt ). MHS har også en del utvekslingsstudenter, primært innreisende (til MHS). Høgskolen har imidlertid hatt en svært lav andel utreisende studenter. Dette er det tatt markante grep for å gjøre noe med, blant annet ved å allokere mer tid og tydeligere ansvar for dette, i tillegg til å gjøre informasjon om aktuelle utvekslingssteder primært i Europa og Nord-Amerika mer tilgjengelig, også gjennom eget utvekslingsarrangement (høsten 2011). Effekt av dette forventes først i studieåret Gjennomførte evalueringer og drøfting av de ulike studieprogram MHS benytter jevnlig flere typer evalueringer: Studentevalueringer som organiseres av faglærer Faglærers selvevaluering Kandidatsamtaler med rektor Samtale om selvevaluering i rektors medarbeidersamtaler med de vitenskapelig ansatte Sensorevaluering I det følgende oppsummeres de tre første kulepunktene: de sentrale trekkene fra studentevalueringene og faglærernes egenevalueringer i studieåret , samt rektors kandidatsamtaler våren Høgskolerådet bestemte at alle emner og moduler som det ble undervist i fra og med termin II høsten 2011 og ut studieåret, skulle evalueres med reviderte skjema som var avstemt i forhold til kvalifikasjonsrammeverkets sterke fokus på læringsutbytte. Skjemaenes oppbygning er førende ndgj hva studentene svarer på. Sentrale spørsmål i sluttevalueringene er: Hvilke samsvar er det mellom det du har lært og emnets læringsmål? På hvilken måte er det samsvar mellom det du har lært i emnet og hele studiets mål? Er det samsvar mellom forventinger skapt av emnebeskrivelsen og undervisning/lærebøker etc? Hvilken aktivitet gir best læringsresultat? Hvilke hjelpemidler bidrar mest til læringsresultatet? Hvordan vurderer du din egen innsats? Som en generell kommentar kan det sies at ikke alle studieplanene er like godt utformet mht nettopp kvalifikasjonsrammeverket. Dette vil gå seg til ved større og mindre revisjoner, og reflekterer en utviklingsprosess ved MHS i forbindelse med implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Et viktig forhold her, er hvilke konkrete konsekvenser et forsterket fokus på læringsutbytte skal få for undervisningen og eksamensoppgavene, eventuelt eksamensformene. Dette er noe administrasjonen og det vitenskapelige personalet vil arbeide videre med. Det har ikke kommet fram data fra evalueringsprosessene som har gitt grunnlag for direkte eller store tiltak. Mye løses på laveste nivå hos faglærer, f eks på basis av midtveisevalueringene. 6

7 Det er meningen at faglærers egenevalueringer skal legges ut på læringsplattformen It s learning, slik at studentene får del av disse både ved midtveisevalueringene og ved undervisningsterminens slutt. Alle evalueringene er gjennomgått av studiesjef, men ikke alle emnene omtales i det følgende, noe som ville ført til mye repetisjon. TEOLOGI Bachelorstudiet Generelt: Ingen kommentarer som krever større oppfølging. Allment: En lærer laget detaljerte leseplaner for hele terminen dag for dag, og selv om noen vil karakterisere det som ungdomskoleopplegg, ble det veldig godt mottatt av studentene. Ikke alle har like lett for å komme inn i akademiske studierutiner med mye selvstudium. En lignde utfordring gjelder spørsmål om obligatorisk fremmøte i gresk- og hebraiskundervisningen. Dette er intensive kurs, som representerer en stor utfordring for mange studenter, og hvor obligatorisk fremmøte kan være positivt både for gjennomføringsprosent og den totale ressursbruken for MHS. Det store bildet for dette studieprogrammet er likevel to forhold: a) overgang til ny studieordning, som hadde oppstart høsten 2011, og b) samarbeid med UiS om årsstudium i K/RLE fra høsten Når det gjelder det første, gjenstår det å se hvordan dette slår ut over tid, men allerede ved gjennomføringen av de første kursene som er nye i studiet, er responsen meget positiv fra studentene. Dette gjelder både det KOL(PBL)-kurset Kontekst og identite i første år, og den første terminen med integrert praktikum i tredje semester. Programmet oppleves så langt som mer praksisorientert, allerede fra første studieår. MHS har lagt ned mye krefter i å utvikle dette programmet. Når det gjelder samarbeidet med UiS, vil det bli rapportert mer fra dette i neste rapport, men samarbeidet har fungert bra, samtidig som det krever en ekstrainnsats å koordinere et slik samarbeid. Master i teologi KOL-uka (problembasert læring) er stadig populær. Det går for øvrig mot slutten av de gamle emnene i dette programmet, og evalueringene er derfor ikke så interessante med tanke på videre utvikling av studiekvalitet. Det må samtidig sies at det ikke har kommet fram kritiske merknader som gir grunn til tiltak. I rektors samtaler med internasjonale masterstudenter, er det et entydig inntrykk at studiet oppleves som godt og interessant. Noen studenter har imidlertid utfordringer med engelsk som arbeidsspråk. Videre rapporteres det også i år om hvordan internasjonale studenter har satt pris på å stifte bekjentskap med en mer studentorientert måte å tilrettelegge læringsprosesser. ISPT ASPT (praktisk-teologisk utdanning) ISPT (første del av praktisk-teologisk utdanning) har gjennomgått store endringer i og med at det fra høsten 2011 ble lagt inn i bachelorstudiet, jf ovenfor. PTS bruker ikke de samme evalueringsskjemaene som bachelor- og masterstudiene, og undervisningen i høstsemesteret 2011 ble ikke evaluert. Evalueringen av ASPT fokuserer mindre på det generelle, og mer på konkrete trekk i undervisningen. Ingen evalueringer trekker fram trekk som ikke kan løses innenfor PTS; det som nevnes av ønsker om endring er knyttet til pensumlitteratur, noen nevner tendenser til 7

8 overlappinger, andre at noe av undervisningen stundom ble for rogalandsk. Evalueringene er kommentert av rektor ved PTS før de går videre til studiesjef. I rektors kandidatsamtaler vil man se hvordan ASPT har blitt opplevd som en god forberedelse på fremtidig prestetjeneste, både det mer håndverksmessige og det teoretiske ved praktisk teologi, f eks knyttet til det misjonale. Studentene setter også pris på obligatorisk fremmøte og høyt arbeidspress, selv om det også kan være krevende når det skal kombineres med familieliv, jobb og andre engasjementer på fritiden. Et annet forhold med relevans for andre studieprogram, er de gode erfaringene man har gjort seg med mappeevaluering som evalueringsform. Det er særlig mulighet for revisjon, forbedring og det å være i prosess som fremheves. Rapporten nevner også hvordan noen studenter etterlyser bedre oppfølging fra NMS etter misjonspraksis i utlandet (MIPU). BRIK (inkl kveldskurs på grunnivå) Generelt: Ingen kommentarer som krever større oppfølging. Et gjennomgående trekk er at det er viktig at teorien som blir presentert blir illustrert med praktiske eksempler. Ekskursjoner er også populære. En del kommenterer også at dersom et emne deles på flere lærere, kan gjøre det noe sprikende, andre nevner overlappinger! Selv om dette ikke skjer i stor grad, er det i slike tilfeller viktig med god koordinering lærerne imellom, og at ansvar for dette er tydelig plassert. Prorektor for utdanning rapporterer om behovet for å samle enkeltemner i mer strukturerte utdanningsløp, samtidig som enkeltemner i BRIK-graden har vært viktige bidrag til kveldskurstilbudet som MHS har gitt, og som er viktig både økonomisk og i et samfunnsperspektiv. Den viktigste struktureringen av utdanningsløp vil skje i utviklingen av to nye bachelorgrader som igangsettes høsten 2013: BA i samfunnsfag og BA i religion, kultur og globalisering. Dette vil trolig fortsette den utviklingen MHS er inne i med større årlig studiepoengsproduksjon per student. Som en del av denne utviklingen, vil det være en utfordring å utvikle et bachelorprogram som både kan samle kirke- og kristendomsfaglige emner, samtidig som programmet forbereder til relevant kirkelig tjeneste. I rektors kandidatsamtaler har muligheter for valg og spesialisering vært fremhevet som positivt. I foregående år har dette like gjerne vært omtalt som en utfordring og et problem, fordi studieløpene har vært lite fastlagte og mye følgelig overlatt til studenten selv. Det har i disse samtalene også kommet frem at studentene går videre fra BRIK til masterstudier ved anerkjente norske og internasjonale læresteder. En slik mobilitet tolkes som positivt, også i et studiekvalitetsperspektiv. Master in Global Studies Generelt: Ingen kommentarer som krever større oppfølging. Encounters of Religions (første semester) oppleves av mange som en krevende, men interessant modul. En interessant utfordring som nevnes, gjelder det faktum at når studentene representerer flere religiøse tradisjoner selv, gir det også spesielle utfordringer mtp bruk av eksempler i undervisningen. Erfaringen fra høsten 2011 tilsier at det er viktig med et engelskspråklig kurs i akademisk skriving; et gjennomgående trekk er at det akademiske nivået på mange av de utenlandske studentene er for lavt. I de andre delene av programmet er det ingen trekk som skiller seg ut fra de som gis i andre emner. 8

9 Som prorektor for utdanning skriver i sin rapport, er det en utfordring med dette programmet å etablere en bedre forbindelse til den teologiske kompetansen i lærerstaben. Det vil for studieåret bli tatt grep for å skape en bedre match mellom veiledningsønsker og hva som tilbys av veilederkompetanse fra høgskolen. Denne utfordringen handler også om en annen større utviklingsprosess ved MHS, nemlig å sikre god ressursutnyttelse i den vitenskapelige staben. Man vil i rektors rapport om kandidatsamtalene våren 2012 også finne flere gode forslag som kan bidra til å utvikle studiekvaliteten. Det er verdt å nevne to av disse: Det ene gjelder behov for mer aktivitet og struktur rundt semester 3 (feltstudium og selvstudium) og 4 (masteravhandling). Det andre er et innspill fra en student som etterlyser en bedre bruk av lærernes spiss- og dybdekompetanse, for eksempel på bekostning av å bruke den til presentasjon av introduksjonsstoff. En slik tilbakemelding kan leses som et ønske om å legge lista noe høyere fra lærersiden, men også oppvurdere studenenes evne til egen innsats og forberedelse på masternivå. Det er også fremmet ønske om behov for fortsatt å se på bibliotekssamlingen når det gjelder fag som særlig er relatert til dette studieprogrammet, f eks i sosialantropologi. Det er ellers planlagt en større revisjon av dette studieprogrammet, som vil basere seg på en kandidatundersøkelse blant uteksaminerte kandidater. Denne undersøkelsen er under planlegging og vil bli gjennomført ila studieåret Relevans Kandidatundersøkelser Prosedyre tilsier at MHS ved jevne mellomrom (annethvert år) skal undersøke kandidatenes relevans for yrkesliv. Denne prosedyren er imidlertid eksklusivt knyttet til teologistudenter, noe som bør vurderes utvidet til å gjelde yrkesrelevans knyttet til alle høgskolens studieprogrammer. Man bør likevel vurdere å begrense fokus til profesjonsstudiet i teologi og mastergradsutdanningene i første omgang. Det planlegges som nevnt en kandidatundersøkelse av uteksaminerte kandidater fra MGS som vil bli gjennomført våren Karrieredag 20. mars 2012 gjennomførte MHS for andre gang en karrieredag. Karrieredagen ble gjennomført med en god bredde av potensielle arbeidsgivere, ett rekrutteringsbyrå, og et meget godt oppmøte av studenter. Tiltaket ble godt mottatt av både studenter, ansatte og utstillere. Karrieredagen ser ut til å ha kommet for å bli, og vil bli gjennomført også i neste rapporteringsperiode. Samarbeidsavtaler MHS har i 2012 som målsetting å etablere samarbeidsavtaler med Det Norske Misjonsselskap og Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Dette arbeidet ble startet opp høsten 2012 og vil trolig bli sluttført våren Slike avtaler vil kunne bidra på en positiv måte for å avstemme forholdet mellom avgiver- og mottakersiden ved endt utdanning, men også med potensial for god effekt også underveis i studieprogrammene. MHS oppfatter at kvalifikasjonsrammeverket har stimulert arbeidet med slike samarbeidsavtaler, sammen med UH-sektorens fokus på samfunnskontrakt (SAR). 9

10 7. Avviksrapportering Det er ikke registrert noen avviksmelding i studieåret Klagenemnda har ikke behandlet klagesaker i Andre tiltak for å bedre studiekvaliteten Ved MHS skjer det et betydelig kvalitetsarbeid i både utdanningsadministrasjonen, i de faglige utvalgene på skolen (Forskningsutvalget, Studieutvalget, Etter- og videreutdanningsutvalget og Høgskolerådet), samt i høgskolens ledergruppe. Dette gjelder både på detaljnivå, og på et mer overordnet nivå. Fagdager MHS har tradisjon for jevnlig å arrangere fagdager for de vitenskapelige ansatte. Disse tjener ulike hensikter: stimulere til felles refleksjon omkring utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren bidra til faglig refleksjon omkring tema som angår MHS som institusjon skape omforente prosesser i forbindelse med evaluering og videreutvikling av fag og studieprogram I tillegg til det som allerede er nevnt av kvalitetsfremmende tiltak i andre punkt ovenfor, er det derfor grunn til å nevne følgende aktiviteter i rapporteringsperioden: 28. september 2011: fagdag om Hvordan evaluerer vi?, med foredrag av professor Vidar Gynnild, NTNU. Fagdagen var tenkt som hjelp til å reflektere over hvordan implementering av kvalifikasjonsrammeverket krever en annen måte å evaluere på, noe MHS på det tidspunktet hadde materialisert i form av nye evalueringsskjemaer med sterkere fokus på a) oppnådd læringsutbytte og b) midtveisevaluering. 16. november 2011: Fagdag om Korleis vere ein god rettleiar?. Erfaringsbaserte innlegg fra tre lærere og en PhD-stipendiat. 14. mars 2012: Fagdag om Utdanning til ledelse. Foredrag ved prof II Harald Askeland. Denne fagdagen var et ledd i kapasitetsbygging og bevisstgjøring ift vektlegging av kirkelig ledelse/lederskap i ny ordning for profesjonsstudiet i teologi. Organisering av kvalitetsarbeidet ved MHS I forbindelse med omorganisering av både utdanningsadministrasjonen og forsterkningen av rektoratet, begge deler med virkning fra våren 2012, er det behov for at ansvarsfordeling og organisering av kvalitetsarbeidet ved MHS går seg til over noe tid. Tendensen ser ut til å gå i retning av at studiesjefen får en sentral knutepunktfunksjon, mens rektor og prorektorene for utdanning og forskning blir viktige som samtalepartnere i kraft av å ha ulike former for overordnet ansvar, enten for studieprogrammer (prorektorene), eller det daglige ansvar for kvalitetssikringssystemet ved MHS (rektor). Direktørens involvering i arbeidet med studiekvalitet har imidlertid blitt dempet som følge av opprettingen av et utvidet rektorat. God kommunikasjon Avslutningsvis kan det nevnes at MHS som en liten institusjon har den fordel at det er kort vei mellom student og lærer og administrasjon. Dette fremheves i studentevalueringene, og i 10

11 rektors kandidatsamtaler. I tillegg til dette har rektor jevnlige møter med studentrådslederne med tanke på å fange opp signaler og behov blant studentene som har med både det generelle læringsmiljøet å gjøre, og kvalitetssikringssystemet spesielt å gjøre. 9. NOKUT-evaluering av kvalitetssikringssystemet februar-mars 2012 MHS sitt system for kvalitetssikring av utdanningen ble evaluert av en sakkyndig komité i 14. februar og mars Denne evalueringen ga høgskolen god anledning til å reflektere over hvordan kvalitetsarbeidet foregår ved høgskolen. Rapporten, inklusive MHS sitt tilsvar, finnes elektronisk her: itetssikringsrapporter/2012/misjonsh%c3%b8gskolen_ks_2012.pdf. Den sakkyndige komitéen konkluderte sin evaluering med en anbefaling for styret i NOKUT om at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Misjonshøgskolen godkjennes (s. 12). Kvalitetssikringssystemet ble godkjent av NOKUTs styre Komiteen kom også med en rekke anbefalinger til MHS for videreutviklingen av kvalitetsarbeidet: Komiteen vil tilrå at Misjonshøgskolen i sitt arbeid med å videreutvikle kvalitetsarbeidet: forenkler kvalitetssikringssystemet og samtidig gir tydeligere beskrivelser av de prosesser som er viktige for kvalitetssikringen, for eksempel programevalueringer bygger mer av de formelle kvalitetssikringsrutinene på den uformelle dialogen, for eksempel bør det vurderes å innføre muntlig sluttevaluering supplerer evalueringene i klasserommet med et skjema på «It`s learning» gjennomgår ansvarsfordelingen mellom høgskolerådet og studieutvalget, for eksempel når det gjelder hvem som skal planlegge/ initiere programevaluering og vedta endringer i emne- og studieplaner etablerer en ordning med formalisert kontakt mellom klassekontakter og programkoordinatorer gjør avvikssystemet lettere tilgjengelig gjør årsrapporten mer analytisk og inkluderer informasjon fra emneevalueringer og informasjon om årsaker til frafall/lav gjennomstrømming MHS vil studieåret følge opp disse anbefalingene, og initierte mot slutten av rapporteringsperioden en prosess for å evaluere høgskolens interne råd og utvalg. 10. Konklusjon Jeg konkluderer på bakgrunn av innsamlede statistiske og kvalitative data, som totalt sett har økt også fra forrige rapporteringsperiode, at MHS driver et omfattende kvalitetsarbeid knyttet til sine utdanningstilbud. Det er min klare oppfatning at høgskolen holder høy kvalitet når det gjelder gjennomstrømning/karakterer, emne- og programevalueringer og generelle tiltak for å sikre og utvikle studie- og læringskvaliteten. Implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket har på en særskilt måte bidratt til å sette fornyet fokus på sikring og utvikling av studiekvalitet i høgskolens programportefølje. Dette 11

12 har fått særlig god effekt siden implementeringen har skjedd og skjer parallelt med revisjon og etablering av nye grader i både 1., 2. og 3. syklus (bachelor-, master- og PhD-nivå). MHS har fortsatt en utfordring med å få flere studenter til å ta studier utenlands som en del av sin grad. Arbeidet med dette ble i studieåret intensivert gjennom bruk av pliktarbeidet til en av stipendiatene, og fra høsten inngår dette i instruksen til en nytilsatt studieveileder med erfaring fra internasjonalisering. Det er ellers min oppfatning at spørsmålet om relevans for de ulike studieprogrammene følger en positiv utvikling. Dette er svært gledelig med en programportefølje som i stor grad er disiplinsbasert. Dette er likevel et felt som påkaller et kontinuerlig fokus. Initiativ til å utvikle samarbeidsavtaler med viktige samarbeidspartnere for MHS, vil kunne bidra positivt i fortsettelsen. Et nytt trekk som særlig fremkommer i rektors kandidatsamtaler, er studenter som foreslår nye evalueringsformer og læringsformer, særlig på masternivå. MHS vil gjøre klokt i å ta disse signalene alvorlig, og vurdere utviklingsprosesser på disse områdene. Noen av disse vil trolig også kunne ha effekt for andre utviklingsprosesser ved høgskolen, særlig det som knytter seg til et pågående arbeid med å sikre god ressursutnyttelse i Avdeling for utdanning og forskning. Til sist: Mens NOKUT-evalueringen i rapporteringsperioden tiltrakk seg mye fokus, vil inneværende studieår være preget av oppfølgingen av rapporten fra denne evalueringen. Vårt kvalitetssystem har hatt en viktig funksjon i å sikre og utvikle kvalitet ved MHS, men trenger like fullt vedlikehold og videreutvikling. NOKUT-besøket har stimulert til slikt arbeid. Stavanger Bård Mæland Rektor Misjonshøgskolen 12

13 VEDLEGG 1: Årsrapport kvalitet Utarbeidet av: Rektor Dato: Formål: Gi en oversikt over og analyse av studiekvaliteten ved MHS for foregående studieår. Målgruppe: Høgskolestyret, Høgskoleråd, Studentråd Ansvar: Rektor i samarbeid med studiesjef, prorektor for utdanning, PhD-koordinator og prorektor for forskning. Beskrivelse: På bakgrunn av rapporter fra studiesjef, prorektor for utdanning og PhDkoordinator, jf. listen nedenfor, utarbeider rektor Årsrapport kvalitet. Rapporten sendes Høgskolerådet for uttalelse før den behandles av Høgskolestyret. Rapporten sendes Studentråd, Studieutvalg og Læringsmiljøutvalg til orientering, og legges ut på mhs.no etter behandling i Høgskolestyret. Følgende delrapporter inngår i rapportens analyse og drøfting: Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Karakterrapport (studiesjef) Årsrapport studieprogram (prorektor for utdanning) Rapport for PhD-programmet (PhD-koordinator) Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor) Sluttevaluering ved fullført grad (rektor) Evaluering av relevans teologer (rektor) Årsrapport kvalitet skal bestå av: Angivelse av kildegrunnlag Drøfting av inntakskvalitet Drøfting av gjennomstrømming Drøfting av evalueringer Drøfting av karakternivå Drøfting av de enkelte studieprogram Drøfting av relevans Avviksrapportering Konkrete tiltak for å bedre studiekvaliteten for rapporteringsperioden Rapporten avgis innen 15. november hvert år og behandles på Høgskolestyrets siste møte i kalenderåret. 13

14 VEDLEGG 2: Notat Til Rektor Fra Prorektor for utdanning Dato Sak: Delrapport ang. studieprogrammene, til rektors kvalitetsårsrapport Cand. theol. studiet Profesjonsstudiet i teologi ved MHS er et femårig masterløp utvidet med ettårig praktikum. Som følge av revisjonen av teologistudiet som trådte i kraft høsten 2011 er programmet inne i en omstillingsfase som følge av at den gamle studieplanen er i ferd med å fases ut. Intensjonen med det nye profesjonsstudiet var å skape et teologistudium som opplevdes mer relevant for studentene og som tok på alvor de følgende utfordringene: opplevelsen av grunnleggende endringer av kristendommens rolle i samfunnet, behov for større fokus på presten som leder i menigheten og større fokus på et profesjonsstudium hvor praktikum er en integrert del av hele teologistudiet. Hvorvidt vi har lykkes med å lage et kvalitativt bedre teologistudium er ennå for tidlig å si. 9 studenter tok våren 2012 eksamen i emnet kontekst og identitet, noe som er en indikator på hvor mange førsteårsstudenter som vil fortsette på profesjonsstudiet. Høsten 2013 blir første gang det nye 7. semester på bachelor i teologi vil bli gjennomført, med påfølgende oppstart av den nye mastergraden i teologi. De største forandringene gjelder ISPT hvor undervisningen i løpet av høstsemesteret fordeles mellom tre forskjellige årskull MHS-studenter i tillegg til eksterne studenter som følger hele semesteret. Dette medfører utvilsomt ekstra utfordringer for de ansatte på praktikum, men studenttallet høsten 2012 har vist en svært gledelig økning i antall studenter, så får tiden vise om dette er en tilfeldighet eller om flere studenter opplever det nye teologistudiet som et godt og relevant studietilbud. Det vil måtte gå noen år før vi ser de endelige konsekvensene av den nye studieordningen, og i mellomtiden vil vi måtte leve med noe usikkerhet knyttet til innfasing av nye emner og moduler. Denne omstillingen vil kreve fleksibilitet og god kommunikasjon mellom skolens administrasjon og lærerne. Årsstudiet i K/RLE, som også er profesjonsstudiets første år, har også i inneværende studieår opplevd store forandringer. Samarbeidet om studiet med UiS har medført mange studieadministrative utfordringer knyttet til gjennomføring og evaluering av undervisningen. Samarbeidet mellom faglærerne fra de to institusjonene ser i hovedsak ut til å fungere godt 14

15 selv om studentoppmøte på forelesningene har vært varierende. Studiepoengsproduksjonen og fordeling av studiepoeng dette første året med samarbeid blir i møtesett med spenning fra begge institusjoner og vil være et avgjørende parameter for å måle verdien av samarbeidet. Grundig evaluering av studentenes læringsutbytte og administrasjonens utfordringer må uansett iverksettes. MHS bør også se nærmere på mulighetene som ligger i å lage gode etterutdanningskurs for prester og lage en langsiktig strategi med tanke på erfaringsbaserte mastergrader i teologi. Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon BRIK-graden ved MHS kan enkelt sies å bestå av de følgende enheter: årsstudiet i interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid (IKGS), årsstudiet i samfunnsfag, halvårsstudiet kristent ungdomsarbeid, halvårsstudiet menneskerettigheter og religion, ex. phil., ex. fac., samt de enkeltemner fra BRIK-katalogen som MHS til enhver tid underviser (hovedsakelig på kveldstid). BRIK-graden har vært et viktig ledd i veksten i studiepoengsproduksjonen ved MHS det siste tiåret. Med innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) i 2011 ble det likevel tydelig at BRIKgraden mangler det fokus på struktur, læringsutbytte og relevans som NKR forutsetter. Utfordringen for MHS framover blir å fortsette trenden med å samle studiene våre i gode og strukturerte studieprogram for å få studentene til å ta flere studiepoeng hos oss og samtidig kvalitetssikre totaliteten av kunnskap som vi tilbyr gjennom studieprogrammene. IKGS og samfunnsfag har samlet sett ført til økt studiepoengsproduksjon på BRIK ved samlet å produsere i overkant av 30 helårsekvivalenter, men IKGS har stabilisert seg på et bekymringsverdig lavt nivå. Håpet er at etableringen av to nye bachelorgrader, hvor IKGSemner blir breddefag, vil øke den samlede poengproduksjonen. BRIK-emnene som har blitt undervist på kveldstid har de siste årene hatt preg av å være etterutdanningskurs mer enn å være en integrert del av studieprogrammene ved institusjonen. Dette er et viktig marked og en viktig inntekstkilde for MHS, derfor blir utfordringen framover å kombinere hensynet til dette markedet med større behov for struktur i studieprogrammene. Kristent ungdomsarbeid ble studieåret avlyst på grunn av for få søkere, mens et nytt emne innenfor trosopplæring ble startet opp med få studenter. Disse tallene viser noe av den store utfordringen MHS står overfor med tanke på kristendomsfaglige utdanningsalternativer i tillegg til profesjonsstudiet i teologi. En eventuell ny komité som skal lage en ny bachelorgrad med kristendomsfaglig profil bør legge vekt på dialog med ungdomsmiljøer og arbeidsgivere 15

16 (IMI, NMS, bispekontoret) i regionen for å lage et studietilbud som oppleves relevant for arbeidsgivere og attraktivt for nye studenter. Master i globale studier MGS-graden har vist en jevn økning i produksjon av helårsekvivalenter fra 24 i 2008 til 40 i Dette er en kurve som sannsynligvis vil flate ut framover. Med dagens bemanning er det urealistisk å ha mer enn 50 studenter inne samtidig på MGS, og muligheten for økt studiepoengproduksjon ligger i økt oppfølging av enkeltstudenter. Det generelle bildet er at vi har svært høy gjennomføringsprosent det første året for så å dale noe i semester 3 og 4 av masterløpet. Med en noe uoversiktlig studentmasse, inkludert egenfinansierte utenlandske studenter, er det krevende å holde kontakt og momentum oppe utover i studiet. Studentevalueringer fra KOL-uke (kontekstorientert læring) og første semester på MGS viser at studentene er svært fornøyd med studiet, og dette er viktige momenter å ta med seg inn i revisjonen av studiet som kvalifikasjonsrammeverket krever. En annen utfordring er å få flere studenter til å velge kristendomsfaglige masteroppgaver slik at vi i større grad kan utnytte den teologisk kompetansen ved MHS som veiledere. Ved økt fokus på empiriske studier og kvalitative metoder kan veiledningskompetansen ved MHS bli mer fleksibel, men for å skape et eierforhold til MGS blant de teologiske lærerne er det viktig at de får veilede oppgaver hvor deres spesialkompetanse blir etterspurt. MGS er et studieprogram som baserer seg på samarbeid mellom faglærere og det er et krevende studium å koordinere. Ved revisjonen av studiet er det viktig at denne problemstillingen tematiseres og at utdanningsadministrasjonen blir representert i revisjonskomiteen. Det er også viktig at det gjennomføres en kandidatundersøkelse som kan hjelpe komiteen til å øke relevansen av graden for arbeidslivet og fokusere på enda tydeligere læringsutbytte i hvert enkelt emne. Erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid Nytt av året er MIKA, en erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid. Målet med graden er å samle MHS populære etterutdanningskurs i ett studieprogram for å øke studiepoengsproduksjonen totalt og for å øke kvaliteten på undervisningen gjennom oppbygning av forskjellige profesjonsfordypninger: sosialt arbeid, religion/rle, helsearbeid, utviklingsstudier og misjon. I løpet av to opptak i 2012 er 30 studenter registret på hele graden samtidig som vi forventer at enkeltemnene som vil bli undervist vil fange opp en del studenter som ønsker profesjonsrettet videreutdanning. På grunn av den store pågangen av studenter har 16

17 det blitt bestemt å utsette opptak av nye studenter til høsten Til nå har bare fellesemnene blitt undervist, og det er når fordypningsemnene begynner våren 2013 det vil vise seg om logistikken i programmet vil fungere. Det er krevende å holde fem forskjellige fordypninger gående til enhver tid, selv om tre av fordypningene (religion, utvikling og misjon) er samkjøring med allerede eksisterende studietilbud. Den virkelige testen vil likevel komme når alle disse studentene skal skrive masteroppgave. Her er vi avhengige av et formalisert samarbeid med SIK allerede i kommende studieår for å kunne tilby nok kvalifiserte veiledere. MIKA må så langt kunne sies å være en ubetinget suksess, men det krever mye av koordinator for studiet, og utfordringene for utdanningsadministrasjonen blir tilsvarende store når profesjonsfordypning og oppgaveskrivingen starter opp. 17

18 VEDLEGG 3: Notat Til Rektor Fra Prorektor for forskning Dato Sak: Delrapport ang. PhD-programmet, til rektors kvalitetsårsrapport Rapporten er utarbeidet av prorektor for forskning, som fra mai 2012 har fått oppgaven som PhD-koordinator som del av sin portefølje. Rapporten vil bli presentert som referatsak på Forskningsutvalgets møte 12. desember Faste kvalitetssikringsrutiner i PhD-programmet PhD-studiet ved Misjonshøgskolen er normalt organisert som et tre- til seksårig studieløp: Arbeidet er normert til tre års fulltidsinnsats og PhD-studenter med full finansiering forutsettes å gjennomføre arbeidet på denne tiden. PhD-studenter med utdanningsstipend fra MHS får tilbud om et fjerde år med pliktarbeid innenfor undervisning eller faglig administrasjon. En del av PhD-studentene uten utdanningsstipend fra MHS har eksternt stipend og/eller arbeidssituasjon som tillater arbeid på halv tid, noe som medfører et totalt seksårig løp. Opptaksrutiner: 1. Opptaksprosessen er regulert ved egen prosedyre. Et sentralt element her er at fagseksjonene foretar en faglig vurdering av søknadene og søkerne. Til dette er det utarbeidet et eget skjema. MHS anvender her kvalitetskriterier og kvalitetsvurderinger som ellers gjelder i sektoren. 2. Opptak av PhD-studenter gjøres i Forskningsutvalget. PhD-studenter med utdanningsstipend fra MHS ansettes i høgskolens styre, og opptas så på PhDprogrammet av Forskningsutvalget. Andre PhD-studenter opptas direkte av Forskningsutvalget. Underveis- og avsluttende evaluering: 3. Hvert halvår gir både student og veileder(e) en uavhengig og selvstendig halvårsrapport med vurdering av arbeidsprogresjonens innhold og kvalitet. 4. En oppsummerende og vurderende rapport fra prorektor for forskning legges fram for Forskningsutvalget, med kopi til rektor. Dersom Forskningsutvalget finner at det må settes i verk tiltak iverksettes disse av prorektor for forskning i samarbeid med rektor. 5. Den avsluttende vurdering følger vanlige prosedyrer, med en egen, internasjonalt sammensatt vurderingskommisjon, prøveforelesning og disputas. 18

19 2. Kvalitetssikringsarbeid innen PhD-programmet for studieåret Opptak: 6. MHS har to faste søknadsfrister for opptak av eksternt finansierte PhD-prosjekt: 1. oktober og 1. april. 7. Til fristen 1. oktober 2011 mottok MHS totalt fem søknader om opptak på PhDprogrammet. To søkere (én norsk, én fra USA) med egen finansiering ble tatt opp direkte, to søkere (begge fra Etiopia) med prosjektfinansiering ble tatt opp under forutsetning av tilfredsstillende prosjektbeskrivelser (dette skjedde våren 2012), og én søker (fra Nigeria) ble ikke tatt opp grunnet manglende kvalitet. 8. Til fristen 1. april 2012 mottok MHS fem søknader om opptak på PhD-programmet. Én søker (fra Danmark) med ekstern finansiering ble tatt opp, og av fire søkere til utlyst utdanningsstipend fra MHS ble én ansatt og opptatt. Underveisevaluering: 9. Halvårsrapporter fra PhD-studenter og deres veiledere er behandlet i Forskningsutvalget, og i noen tilfeller er prosjektene fulgt opp fra prorektors side. Fullføring: 10. I løpet av studieåret 2011/2012 var det to disputaser for PhD-graden. 11. Videre leverte fem doktorander i løpet av studieåret 2011/2012 sine avhandlinger til vurdering. Tre av disse fikk avhandlingene direkte godkjent, mens to fikk avhandlingene i retur med anmodning om noe bearbeiding. Etter dette fikk også disse kandidater sine avhandlinger godkjent, og alle fem disputerer for PhD-graden i løpet av høstsemesteret Andre saker: 12. Forskningsutvalget har foretatt en evaluering av de erfaringer som er gjort i løpet av de tre til fire år MHS har hatt organiserte forskergrupper. Det viser seg at disse, grunnet deres faglige fokus, bare til en viss grad har fanget opp behov hos PhDstudentene. 13. Forskningsutvalget har hatt en sak som går på utfordringer med PhD-studenter som gjør sitt forskningsarbeid på deltid, og med begrenset tilstedeværelse ved MHS. 14. Som resultat av de to forrige momentene er det satt i gang flere prosesser, som vil materialisere seg i neste rapporteringsår, studieåret 2012/2013. Følgende kan likevel nevnes: 1. Justering av tematisk og organisatorisk fokus for ordningen med forskergrupper. 2. Intensivering av frekvensen for egne PhD-seminarer, fra ett per år til seks per år, og da med forsøk på å bygge et miljø rundt disse. 19

20 VEDLEGG 4: NOTAT Til: Årsrapport kvalitet Fra: Rektor Dato: Rektors kandidatsamtaler våren 2012 Bakgrunn I kvalitetssikringssystemet for MHS inngår sluttevaluering ved fullført profesjonsutdanning i teologi (6.10.1) og ved fullført grad (6.10.2). Rektor er ansvarlig for disse, og evalueringene er tenkt gjennomført med studenter som mottar vitnemål for enten fullført bachelorgrad, mastergrad eller cand.theol. Det har ikke vært tradisjon for å gjennomføre tilsvarende for PhD, men dette kan vurderes, alternativt som en syklisk kandidat-/brukerundersøkelse knyttet til relevans, for eksempel hvert tredje år. Denne rapporten inngår som underlag til den årlige kvalitetsrapporten ved MHS. Samtalene Temaer for samtalene med de som har gjennomført en grad eller et profesjonsstudium ved MHS er: generelle kommentarer til graden behov for endring eller justering eksamensordninger studieveiledning tilretteleggelse annet Samtalene for 2012 ble i større grad en tidligere gjennomført som gruppesamtaler. Samtaler ble gjennomført med totalt 17 kandidater (23 i 2011), fordelt på BRIK, MGS, MTEOL og cand.theol. Tidspunktet hvor samtalene ble gjennomført (begynnelsen av juni) forklarer at det har vært vanskelig å få tak i flere. Jeg hadde mulighet for å ta telefonisk kontakt med flere, men valgte å ikke gjøre det. Disse samtalene har sin primære verdi som kvalitative samtaler. Av den grunn er også stikkordsmessige gjengivelser fra samtalene gjengitt for å gi et bilde av hva som fremkommer fra enkeltstudenter i slike samtaler. Selv om mye av det som listes opp nedenfor kun representerer enkeltstudenter, er det min oppfatning at det er rimelig representativt, i tilleg til at en del av utsagnene gir gode innspill til videre utvikling av skolen. Fordelingen mellom studieprogrammene er også grei. Det mangler imidlertid studenter fra BTEOL-programmet i år. Kritikk av enkeltpersoner i staben ved MHS forekom kun unntaksvis, nemlig ved to anledninger, men er utelatt nedenfor for anonymitetens del. Det dreide seg om koordinator for 20

21 et program som var usynlig for studentene, og en veileder som i liten grad pushet for å skape fremdrift i arbeidet med masteravhandlingen. Funn Samtalene reflekterer følgende generelle funn De som nevner det, opplever graden og utdanningstilbudet som godt. Positiv tilbakemelding på relevans av studiene for fremtidig yrkesliv. Studieadministrasjonen og studieveiledning oppleves som serviceinnstilt og fleksibel, og omsorgsfull i vanskelige livsfaser. Dette er et rykte MHS har, som har vært kjent for studenter ved andre institusjoner. Det er stor grad av nærhet til lærerne, som berømmes for høy kvalitet og engasjement for fag og studenter. Det gis få forslag til endringer. De forslagene som har vært fremmet i år, handler i stor grad om utvikling av læringsprosesser på masternivå, særlig knyttet til de semestrene hvor man arbeider noe alene. Det er også noen forslag knyttet til utvikling andre evalueringsformer, særlig mappeevaluering. Gode tilbakemeldinger på valgmulighet mellom essay og skoleeksamen som er praksis for mange emner. Mastergradsveiledningen oppleves av de aller fleste som meget god. Samtalene har gitt følgende funn knyttet til representanter for de ulike programmene (antall kandidater intervjuet i parentes; funnene er stikkordsmessig gjengitt, og er ofte kun uttrykk for enkeltstudenters synspunkter): BRIK (3) Liker BRIK fordi det er så mye å velge mellom Lett å få innpasset fag fra andre læresteder Mulighet for å spesialisere seg, samtidig som det også er vanskelig å vite hva man skal velge når det er så mye å velge mellom Gode eksamensformer. Essay bidrar til å gi mulighet for spesialisering (eget valg av tema) God støtte fra studieadministrasjon ndgj internasjonalisering, tilretteleggelse ved sykdom, hjelp til søknader/anbefalingsbrev for videre studier/karriere. FN-rollespill er meget bra! (alle studentene var for øvrig på vei til mastergrader ved anerkjente norske eller utenlandske universiteter) Master i teologi, internasjonale studenter (3) This school has been great! Great to encunter new cultures (also within the African student group!). Anxious about relationsships. But almost disproved the rumour that Norwegians are individualists. Important study to help grow the church Learned how to get students engaged to read a book. The report from the school was very good in advance. The administration of the school didn t fail. The communication was well done from the beginning. Well included in the MHS by students and teachers. 21