Årsrapport kvalitet MHS studieåret

Transkript

1 Årsrapport kvalitet MHS studieåret Til Høgskolestyret MHS Fra Rektor Bård Mæland Dato Bakgrunn, kildegrunnlag og profil Høgskolestyret (HS) er ansvarlig for kvalitetssikringssystemet for MHS. Det daglige ansvaret er delegert til rektor. Delrapporter HS får nå en rapport til behandling som baserer seg på følgende kildegrunnlag: Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (prorektor utdanning) Prosedyre Årsrapport PhD-programmet (PhD-koordinator; i praksis prorektor for forskning for denne rapporteringen) Delrapport fra høgskoledirektøren om hvordan bibliotek og utdanningsadministrasjonen har bidratt til studiekvalitet Forholdet mellom prosedyrer og rapporter forholder seg slik: Det er skrevet en felles rapport for prosedyrene og , mens prosedyre og er reflektert i separate rapporter. Ansvaret for disse prosedyrene er forlagt til de nye funksjonene som hhv prorektor for utdanning og prorektor for forskning, noe som i seg selv har vist seg å gi potensial for å utvikle kvaliteten i rapporteringen og sikre en tydelig ansvarsplassering. Prosedyre og har ikke resultert i egne rapporter, men inngår og er integrert i denne samlede institusjonsrapporten. De separate rapportene er vedlagt. Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor), Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (rektor), og Prosedyre Relevans for teologiske kandidater er ikke gjennomført for denne rapporten. Derimot er Prosedyre gjennomført for mastergradsprogrammet i globale studier (MGS), jf del 7 av denne rapporten (relevans). Når det gjelder rektors kandidatsamtaler, er de gjennomført, men det er ikke blitt utformet en sammenfattende rapport. Det ligger i dette også en opplevelse av at vi er i ferd med å få et metningspunkt, i positiv forstand, på hva vi trenger å fremskaffe informasjon om. Prinsipielt, og i praksis, oppfattes studiesjefens analyse av evalueringene og prorektor for utdannings kvalitetsvurderinger av studieprogrammene. Rektors kandidatsamtaler vil derfor bli vurdert i den gjennomgangen av kvalitetssikringssystemet som foregår, men ikke er avsluttet. 1

2 Nytt av året er ellers at årsrapporten har tatt med en delrapport fra høgskoledirektør, i egenskap av å være avdelingsleder for Avdeling for ressurser. I denne avdelingen hører seksjon for utdanningsadministrasjon og seksjon for bibliotek og dokumentasjon hjemme. De perspektivene som kommer fra denne avdelingen oppfattes som klart styrkende for rapporten ved at de tilfører perspektiver som ellers i liten grad er belyst. Database for høgre utdanning (NSD) De tall og statistiske opplysninger som er anført her er tatt fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og deres Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). De ulike institusjonene er delt inn i kunsthøyskoler, private høyskoler, private vitenskapelige høyskoler, statlige høyskoler, statlige vitenskapelige høyskoler og universiteter (som fortsatt bare er statlige). MHS hører hjemme i gruppen private vitenskapelige høyskoler sammen med Det teologiske Menighetsfakultet og Handelshøgskolen BI. Bruken av data fra DBH er om lag som ved forrige rapport. Bruken av datamateriale er fortsatt dempet, særlig fordi det i en del tilfeller knytter seg en del usikkerhet til hvordan de skal fortolkes og dermed utnyttes. Utover dette har det vært min fortsatte ambisjon å videreutvikle det analytiske og drøftende ved rapporten. Saksgang Denne rapporten går nå til Utdanningsutvalget for uttalelse (4.12), før Høgskolestyret foretar den endelige behandlingen av den. Vedlagt til denne rapporten vil man finne: 1. Prosedyre for Årsrapport kvalitet (6.11.5). 2. Kvalitetssikringsrapport for studieprogrammene fra prorektor for utdanning (ekskl PhD-programmet; ). 3. Kvalitetssikringstrapport fra prorektor for forskning ang. PhD-studiet (6.11.4). 4. Kvalitetssikringsrapport fra høgskoledirektøren/avdelingsleder for avdeling for ressurser (ny rapport). 5. Kandidatundersøkelse for mastergradsprogrammet i globale studier. 2. Inntakskvalitet Nedenfor følger noen nøkkeltall i perioden når det gjelder ulike kategorier søknadstall, studenttall, årsekvivalenter (antall 60 ECTS-enheter), m.m. Antall søkere og studenttall v Totalt antall søkere, høst Primærsøkere (april) Opptakstall, hele året Tilbud om plass Akseptert tilbud Møtt

3 Studenttall (vår) Studenttall (høst) Årsekvivalenter , Tallet for primærsøkere har her gått markant ned, fra 84 til 63. Sammen med en viss nedgang i alle andre tall, reflekterer dette MHS sin attraktivitet som utdanningssted, som det er viktig å styrke, også fordi dette har en innvirkning på det totale kvalitetsbildet. MHS har også i senere år hatt noen uheldige medieoppslag om få søkere pr studieplass. Dette har også en teknisk side, fordi MHS har lagt ut så mange plasser som vi teknisk har mulighet for å ta opp, som i praksis gjør at det blir få søkere pr tilbudt studieplass. Dette rettes opp for Det neste tallet som fortjener oppmerksomhet, er tallet for antall møtt i 2013; helt nede på 190 møtte av de 303 som aksepterte plass. Vi har imidlertid ikke funnet noen plausibel forklaring på dette. Karaktersnitt for primærsøkere NSD/DBH gir oss statistikk på karakterpoeng for førsteprioritetssøkere til MHS via Samordna Opptak. Oversikten angir karakterpoeng, realfagpoeng og andre poeng. Vi ser her på det totale antall poeng. I 2010 var gjennomsnittlig totale poeng per søker til MHS på 55,1. Det nasjonale snittet lå dette året på 50,7, med andre ord: MHS lå godt over gjennomsnittet. Tallene for 2011 er 50,9 for MHS, som er samme nivå som nasjonalt gjennomsnitt dette året (50,8). I årene 2012 og 2013 er tallene for MHS (50,0; 51,5) så å si identiske med det nasjonale gjennomsnittet (49; 51,5). Vi finner her ingen signifikante forskyvninger fra år til år, eller noen betydningsfulle forskjeller mellom MHS og landsgjennomsnittet. En slik statistikk sier egentlig mindre enn ønsket om inntakskvaliteten til våre studenter. Det kunne for eksempel vært interessant å ha undersøkt hvilken eventuell arbeidserfaring studentene hadde, eller om de eventuelt hadde tatt andre fag andre steder før de kom til MHS. Her mangler vi imidlertid relevante statistikker. Opptak på PhD-programmet Opptak på PhD-programmet følger en mer omfattende opptaksrutine enn ved de øvrige programmene. Standard prosedyre er en vurdering av prosjektbeskrivelse for forskningsprosjektet det søkes om opptak for, en vurdering av finansieringssituasjon og søkers gjennomføringsevne. Som man vil se av prorektors delrapport (vedlegg 3), er kravene skjerpet for vitenskapelig kvalitet på prosjektbeskrivelsene og for finansieringsplaner som grunnlag for opptak. I rapporteringsperioden kom det kun inn 3 søknader om opptak, hvorav ingen ble tatt opp. Mange flere har imidlertid vist interesse, men har etter å ha mottatt informasjon om krav som stilles, eller av andre grunner, ikke valgt å søke om opptak. MHS har i rapporteringsperioden for øvrig ikke hatt noen stipendiatutlysning. 3. Gjennomstrømning Gjennomstrømming kan måles på ulike måter. Studiepoeng pr student v MHS 35,9 32,8 31,9 39, ,7 (17,3) 3

4 Trenden med lave studiepoeng fram til 2009 ser ikke ut til å fortsette; nå er det en stabil tendens på ca 40 stp/år. MHS ligger her ganske nær landsgjennomsnittet, som har ligget mellom 41,4 og 41,8 i disse årene. Det har ellers valgt å ikke bryte tallene ned på de enkelte studiene, siden noen av studiene har så få studenter at små avvik i antall personer kan gi uforholdsmessige store utslag. Strykprosent En annen måte å måle gjennomstrømming kan være å se på strykprosentene. Men også her vil tallene være preget av at små svingninger blant få studenter på et gitt studieprogram gir store utslag prosentvis. Vi ser her at MHS i de tre siste årene har ligget på ca halvparten av det som er gjennomsnittet på landsbasis. Man kan alltid reise spørsmålet om for få strykes av våre studenter, f.eks. fordi institusjonen har interesse av studenter får stå-karakter av økonomiske årsaker (resultatbaserte utdanningsinsentiver). På bakgrunn av at høgskolens ledelse på ingen måte signaliserer slike forventninger, heller tvert i mot, og at MHS i stor grad bruker eksterne sensorer, har vi ikke grunn til å tro at MHS er for slepphendt med å stryke studenter. Vi er derfor fornøyd med dette resultatet MHS 7,8 6,5 4,8 3,8 3,3 3,0 Landsgjsnitt 7,6 7,5 7,5 7,6 7,8 7,5 Gjennomføringsgrad ift utdanningsplan Dette parameter har MHS i 2007 og 2009 ikke rapportert på, og har også levert mangelfulle data til DBH. Med den utviklingen som for tiden skjer innenfor bruken av utdanningsplaner, er det naturlig å ta med tall fra DBH her. Som man ser, ligger MHS rimelig greit an. Det foreligger imidlertid ingen tall for MHS har heller ikke opparbeidet kapasitet til å analysere evt frafall eller manglende gjennomføringsevne. Vi mener likevel å ha tett oppfølging av enkeltstudenter, både fra studieveiledernes og lærernes side, noe som ofte bekreftes i rektors kandidatsamtaler. Gjennomføringsprosent ift til avtalt utdanningsplan Institusjon Alle UH inst 82,8 83,5 84,9 83,3 86,0 85,5 Priv høysk 85,0 86,7 82,7 90,9 89,6 90,7 Priv vit 82,0 77,6 79,8 79,2 77,3 81,0 høyskoler* MHS - 67,1-85,2 83,2 84,5 * Kun MF og MHS; BI har ikke rapportert. Karakterrapport A B C D E F Total Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent MHS h ,3 34,3 17,5 3,7 4,2 641 MHS v ,2 31,7 29,5 18,8 5,2 3,7 947 Snitt sektor h10 10,9 25,5 32,1 15,4 7,4 7,3 4

5 Snitt sektor v11 11, ,4 15,4 7,3 7,9 MHS h , ,1 18,4 5,7 3,9 511 MHS v ,9 26,8 32,5 19 6,4 3,4 622 Snitt sektor h11 11,1 25,7 31,1 15,9 7,7 8,5 Snitt sektor v12 11,8 26,5 30,7 15,5 7,4 8,2 MHS h2012 9,6 29,8 39,6 12,7 4,4 3,9 457 MHS v ,7 32,6 34,0 14,3 4,2 3,2 565 Snitt sektor h12 11,4 25,7 30,8 16 7,6 8,6 Snitt sektor v13 12,3 26,7 30,3 15,2 7,3 8,1 Det er vanskelig å se noen klare signifikante variasjoner i disse tallene. Det som synes å være mest tydelig er at det er færre som stryker på MHS, som allerede omtalt, og færre som får D og E enn i gjennomsnitt i landet for øvrig. En annen tendens er at det ser ut til at det har vært gitt en del flere B og C på MHS i enn i de foregående semestre. En kan også si det slik: i skoleåret fikk 1 av 10 studenter A; 3 av 10 fikk B; nesten 4 av 10 studenter en C; 0,4 fikk E, og 0,35 av 10 strøk. Ferdige kandidater Gjennomstrømming handler ikke bare om å stå på eksamener, men om å fullføre hele grader. Vi de to-tre siste årene en bedring og jevnere resultat, hvor det totale resultatet for 2013 naturlig nok mangler: År v Antall PhD (jf. vedlegg 3) For PhD-programmet ligger prognosene på gjennomstrømming på 3-4 disputaser pr år. I 2011 hadde vi 3 disputaser, for studieåret hadde vi hele 5 disputaser. Studieåret vil trolig ligge på nivå med prognosene. Man vil se av rapporten til prorektor for forskning at gjennomsnittlig tid mellom opptak og disputas er 5,5 år. Til sammen gir dette bildet en tilfredsstillende gjennomstrømning. PhD-programmet har ellers som rutine at veileder og doktorgradsstudent hver for seg avgir halvårlige rapporter som omhandler progresjon, planlagt aktivitet, veiledningssitusjonen, etc. Dette bidrar til en tett oppfølging av den enkelte student, i tillegg til at dette skjer på en uavhengig måte hvor kandidatens synspunkter kommer friere frem enn hva tilfelle ville vært om veileder skrev sin rapport på bakgrunn av kandidatens rapportering. Det er rektors oppfatning at det gjennomføres et meget godt og gjennomsiktig kvalitetsarbeid fra forskningsledelsen og den enkelte veileder og student. Det er her verdt å nevne implementering av kvalifikasjonsrammeverket også for PhD-programmet, med fokus på beskrivelser av læringsutbytte og med en intensivering av opplæringsdelen som konsekvens. Som man vil se av prorektors rapport, har MHS muligens fått et for omfattende tilbud innenfor opplæringsdelen. Ambisjonsnivået er derfor justert noe for neste rapporteringsperiode. 4. Internasjonalisering 5

6 Internasjonale studenter Utveksling MHS har alltid hatt en høy andel internasjonale studenter blant sine totale studenter. Dette samsvarer godt med høgskolens profil og motto ( Et globalt knutepunkt ). Man kan likevel spørre seg: Er 36 internasjonale studenter lite eller akseptabelt for en institusjon på størrelse med MHS? Velger vi å sammenligne oss med MF som har ca 1100 studenter mot MHS ca 300, så ligger vi godt an. De tilsvarende tallene for MF er nemlig 17, 23, 43, 51 og 73. MHS har også en del utvekslingsstudenter, primært innreisende (til MHS). Høgskolen har imidlertid hatt en lav andel utreisende studenter, og for 2013 er tallet svært lavt. Det er de senere årene fokusert mer på Erasmus-avtaler og det å stimulere til studentutveksling, men grunnet en vakanse i utdanningsadministrasjonen har dette arbeidet stoppet noe opp det siste året. Det er ikke et kvalitetstegn for utdanningstilbudet ved MHS at det totalt sett er så lite studentutveksling. Dette er derfor et felt MHS må arbeide for å styrke. 5. Gjennomførte evalueringer og drøfting av de ulike studieprogram MHS benytter jevnlig flere typer evalueringer: Studentevalueringer som organiseres av faglærer Faglærers selvevaluering Kandidatsamtaler med rektor Samtale om selvevaluering i rektors medarbeidersamtaler med de vitenskapelig ansatte Sensorevaluering (ekstern sensor) I det følgende oppsummeres de to første kulepunktene: de sentrale trekkene fra studentevalueringene og faglærernes egenevalueringer i studieåret I rektors anmodning om delrapport fra studiesjef, ble det anmodet om å vektlegge spørsmålet om oppnådd læringsutbytte, som Kunnskapsdepartementet ønsker sterkere belyst i kommende års rapportering, som en naturlig konsekvens av implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. MHS har i de siste par årene forsøkt å ha evaluering av 1/3 av studiene hvert år. Dette er blitt arrangert slik at alle emnene i 2 av skolens 6 års-terminer er blitt evaluert hvert år. I Skoleåret ble emnene i termin 5-6 evaluert. MHS har nå denne terminordning oppe til vurdering. Dersom en i 2014 går over til en mer tradisjonell toterminsordning/ semesterordning, må en bruke andre kriterier for å velge ut hvilke emner som skal evalueres. Studentevalueringene skjer i de fleste tilfelle at faglærer deler ut skjemaer til studentene, i noen tilfelle ved at de besvarer disse på nettet (It s learning), og i noen tilfeller rapporterer lærer tilbake på basis av en felles evaluering i klassen. Den siste måten er primært brukt i de praktisk-teologiske fagene, mens It s learning er lite brukt. Bruk av It s learning i evalueringsprosessen ser ikke ut til å fungere like bra som å sette av tid i en klassetime og la studentene fylle ut skjemaene der og da. 6

7 Høsten 2013 har MHS etablert sitt første studietilbud (i Islam) over internett. I vårsemesteret 2013 er det meningen å kjøre 2 slike kurs: ett i Islam og ett emne innen MIKA- Mastergrad i interkulturelt arbeid. Det blir en utfordring å etablere evalueringsordninger som på en god måte kan samle opp studentenes og faglærernes evalueringer av slike studietilbud. Evalueringene foretas på papirskjemaer; fra og med dette skoleåret er imidlertid evalueringsskjemaene deretter også blitt digitalisert (.pdf-filer) og samlet i en evalueringsdatabase. Dette vil bl.a. etter hvert gjøre det lettere å sammenlikne evalueringer fra flere ulike år. Evalueringene for de ulike emnene er jevnt over god, og faglærerne får samlet sett en god, til dels svært god, vurdering og tilbakemelding. Vi har imidlertid valgt å ikke presentere karakteristikker eller evalueringer av de enkelte faglærerne i denne rapporten. I de tilfeller det avdekkes noe som bør tas opp til drøfting er det noe som ligger til studiesjefen og rektor og deres samtaler med de enkelte lærerne. Skjemaenes oppbygning er førende for hva studentene svarer på. Sentrale spørsmål i sluttevalueringene er: Hvilket samsvar er det mellom det du har lært og emnets læringsmål? På hvilken måte er det samsvar mellom det du har lært i emnet og hele studiets mål? Er det samsvar mellom forventinger skapt av emnebeskrivelsen og undervisning/lærebøker etc? Hvilken aktivitet gir best læringsresultat? Hvilke hjelpemidler bidrar mest til læringsresultatet? Hvordan vurderer du din egen innsats? Områder med særlig forbedringspotensial I flere tilfeller er det ikke levert midtveisevaluering, i andre tilfeller har ikke faglærer levert egenvurdering. Dette siste gjelder kanskje særlig der flere lærere har vært inne i faget; det kan virke som ansvaret da har en tendens til å pulveriseres. Dette er noe studiesjef vil følge opp overfor seksjonslederne og faglærerne. Kvalitetsreformen legger opp til et sterkere fokus på studentenes læringsutbytte. Dette kommer også fram i ett av evalueringsskjemaets spørsmål: Hvilket samsvar er det mellom det du har lært og emnets læringsmål? Det kommer imidlertid ikke fram i hvilken grad studentene har hatt læringsmålene foran seg når de gjorde denne vurderingen. Det er imidlertid blitt presisert at dette skal gjøres, og lærerne er også blitt oppfordret til å presentere læringsmålene både når de starter opp sin undervisning og under evalueringene. En annen måte å skaffe til veie grunnlag for å vurdere oppnåelsen av læringsmålene er selve eksamensbesvarelsene. Det var imidlertid i ikke laget spesifikke maler for eksamensoppgaver som inneholdt fokus på kunnskapsmål og læringsmål. Dette ble derimot gjort sent på våren For skoleåret vil det derfor være mulig å trekke disse sterkere inn i vurderingene av de enkelte emnene og oppnådd læringsutbytte. Hovedtrekk fra evalueringene Bachelor i teologi Følgende emner ble her evaluert: 1. år: Bteol-104 Kontekst og identitet (20 stp del av teologivarianten av K/RLE); 2. år: Bteol-221 Eksegese av evangelietekster (10 stp); 3. år: BTEOL-222 Hebraisk (20 stp); BTEOL-224 Det gamle testamente (15 stp). 7

8 1.år: Kontekst og identitet får mange god ord av studentene. De er generelt godt fornøyde med pensumlitteraturen, og flere fremhever forelesningene. For noen opplevdes det som negativt at det falt sammen med RKG-150. På grunn av at Universitetet, som MHS her samarbeider med, går over fra 10 stp-emner til 15 stp-emner i KRL, vil også Kontekst og identitets-emnet måtte forandres fra 20 stp til 15 stp. 2.år: Eksegese av evangelietekster: I hovedsak virker studentene fornøyde; noen peker på at de ønsker at pensumlitteraturen blir mer kommentert i timene. To av forslagene fra studentene er tatt til følge for kommende års emneplan; kortere avstand mellom de to aktuelle undervisnings-terminene, og en nedkorting i antall oppgaver i arbeidskravet. 3. år: Hebraisk: MHS etablerte høsten 2012 som en tre-årig prøveordning at studentene på 2. året i teologistudiet fikk tildelt det omfattende dataprogrammet Logos Bible Software (50% sponset av MHS; 50% av Logos). Dette kom ikke tredjeårsstudentene til gode, men det er tydelig i evalueringene at de er blitt kjent med ordningen, og ønsker det velkommen i hebraiskundervisningen. Skoleåret vil imidlertid være det første året man bruker dette dataprogrammet som hjelpemiddel i hebraiskundervisningen. Faglærer gir også uttrykk for fordeler med å kunne bruke programmet i læringsprosessen, samtidig som dette også krever en viss omlegging av fokus og det pedagogiske opplegget. I sammenfatningen av studentevalueringen er det også nevnt at faget trenger en revisjon, uten at dette er nærmere presisert. Her blir også bemerket at videokanonen i klasserommet de brukte var så dårlig at den burde byttes ut. Dette er fulgt opp ved begynnelsen av nytt skoleår høsten Det gamle testamente (15 stp): Det ble foretatt en midtveisevaluering som ble lagt ut på It s learning i mars. Evalueringsskjema ble sendt ut til de åtte som hadde meldt seg opp til eksamen, men ved fristens utløp en uke senere hadde ingen svart. Nytt skjema ble sendt ut, og det kom da to av åtte mulige svar. Dette tyder på at utsending av skjema ikke fungerer tilfredsstillende, og evalueringen bør foretas i klasserommet. Det ble likevel pekt på en del forhold som er blitt tatt opp, og deretter endret: her nevnes at nytt pensum med ny faglitteratur er vedtatt og tatt i bruk for året , ny struktur ved termin og fagoppsett vil bli prøvd ut, og økt bruk av It s learning for utlegging av ressursmateriale vil bli forsøkt styrket. Masterstudiet i teologi Følgende emner ble her evaluert: Sources of Church history; Language and sources, and History of research and methodology (NT). De emnene som her ble evaluert tilhører den ordningen som nå avsluttes, og føres ikke videre i den nye MTEOL-ordningen. Ny ordning for dette studiet tas i bruk i 2013/14. Årets tre evalueringer er vurdert av studiesjef, og det ble ikke fremmet forslag om tiltak som ønskes videreført i revidert masterprogram. Integrert semester i praktisk teologi ISPT Første del av det praktisk-teologiske studium er nå integrert i 3., 5. og 7. semester av bachelorprogrammet i teologi. Dette omfatter emnene homiletikk, kateketikk, liturgikk, menighetspraksis, sjelesorg, institusjonspraksis, pastoralteologi og lederskap, diakoni, og 8

9 misjonspraksis i Norge eller i utlandet. Emnene er relativt små, fra 2 til 5 studiepoeng. For foreligger det evalueringer fra homiletikk og kateketikk samt tre felles tilbakemeldinger. Studentenes evaluering i homiletikk fremhever at det er godt samsvar mellom innhold og læringsmål i emnet og også godt samsvar mellom det studentene har lært og målet for hele studiet, godt samsvar mellom forventninger og pensumlitteraturen, fin kombinasjon av undervisningsaktiviteter. Prekenseminaret blir fremhevet som spesielt nyttig. Når det gjelder egeninnsats kommenterer de at det har vært vanskelig å finne tid til selvstudium på grunn av arbeidsmengden. Med hensyn til de positive evalueringene fra studentene, finner faglærer det rett å kommentere at eksamensresultatene viste at noen var svake. Han finner ikke helt samsvar mellom studentenes utsagn, og det snittresultat som kom fram i muntlig eksamen. Den opplevde travle arbeidssituasjonen kan være noe av forklaringen her. Men det legges ikke opp til større endringer. Ang kateketikk-emnet fremhever studentene også her at de har hatt godt læringsutbytte, at det er samsvar mellom pensum og emnebeskrivelsen, og at forelesningene har fungert bra. Tidsklemma som er omtalt i det forrige emnet nevnes også her. I tillegg ønsker de at mer material legges ut på It s learning, mens faglæreren kommenterer at flere av studentene synes å være sene til å skaffe seg pensumslitteraturen. Tiltak for høsten 2013: Mer bruk av It s learning for distribusjon av undervisningsmateriale, og sterkere trykk på studentenes ansvar til å skaffe seg og bruke pensumslitteraturen fra undervisningsstart. Avsluttende semester i praktisk teologi ASPT For vårsemesteret 2013 foreligger det her evalueringer av Homiletikk 2, Liturgikk 3, Sjelesorg, Kateketikk 2, og Kirkerett med kirkekunnskap. I alt 5 av 6 emner. I studiet legges det stor vekt på at dette halvåret ikke bare skal være en tid for kunnskapstilegnelse, men også teologisk og personlig formende og dannende, og gi innspill til videre refleksjoner. Studentevalueringene gir da også uttrykk for at de har store forventninger til dette halvåret, og at de opplever studiet som både krevende, personlig utfordrende, men også utbytterikt. I tillegg til de enkelte studentevalueringene har en på PTS en vane med å ha egne evalueringssamlinger, og de har også levert oversiktsmessige evalueringsrapporter. Disse er delvis preget av at alle ulike evaluerende utsagn er samlet, og det bør vurderes om en ikke bare skulle legge vekt på en samling av både studentenes og faglærernes kommentarer, men også en samlet vurdering med spørsmål om tendenser i kommentarene. Flertallet av faglærerne er timelærere, men dette er ikke blitt negativt kommentert. Samlet sett ga studentene uttrykk for at de mente at undervisningsopplegg og innhold var i samsvar med læringsmålene og de kom ikke med forslag til store endringer i opplegget, selv om enkelte kommer med ulike forslag. Men det er ikke noen spesielle endringsforslag som skiller seg ut med stor oppslutning. Bachelor i interkulturell kommunikasjon BRIK Dette studiet er i realiteten nå avsluttet og erstattet av to andre bachelorgrader, men studenter som er i løpet vil kunne fullføre sitt løp også her. To emner fra året hører hjemme her: Examen facultatum og Den muslimske familie. 9

10 ExFac (10stp): Studentene gir her uttrykk for at det er godt samsvar mellom emnebeskrivelse, pensum og undervisningen, og de er fornøyd med forelesninger, selvstudium og kolkvier. Når det gjelder egeninnsats i studiet, plasserer studentene seg selv lavt, og innrømmer at her er det forbedringspotensialer. Eksamensresultatene mener faglærer bekrefter at undervisningsopplegget har vært tilfredsstillende. Den muslimske familie (10 stp): Dette emnet ble kjørt som kveldskurs i termin 5 og 6. Studentene gir uttrykk for god samsvar mellom oppnådd kunnskap og læringsmålene. En engelsk lærebok blir karakterisert som (for) tung, men faglærer ønsker å bruke den ett år til for å teste den ut på flere. Våren 2014 skal dette emnet kjøres som nettstudium. Faglæreren hadde også innslag fra muslimer som kom på besøk i timene som ressurspersoner, og dette får også gode tilbakemeldinger. Interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid -IKGS IKGS-studiet kan tas som et selvstendig årsstudium, men det kan også brukes i en bachelorgrad (BSAMF eller BRKG). Emnet Global etikk er en del av IKGS. IKGS-105 Global etikk: De fleste studentene uttrykker seg svært kortfattet, men positivt. Helhetsinntrykket er at studentene er fornøyd med opplegg og læringsmål, noen opplever noe av pensumlitteraturen som tungt stoff. Faglærer bemerker imidlertid at flere av studentene sliter med metode og disposisjon når de skal skrive oppgaver, og antyder at dette er kanskje noe som burde vurderes for IKGS studentene generelt. Årsstudium i samfunnsfag Dette studiet kan tas som et selvstendig årsstudium; fra og med kan det også inngå i en treårig Bachelorgrad i samfunnsfag. Ett emne fra årsstudiet ble evaluert i : Samf- 101 Sosialantropologiske emner. Evalueringene gir uttrykk for at de opplever godt samsvar mellom det elevene har lært og emnets læringsmål. De fleste er fornøyd med forelesningsformen som læringsprosess samt bruk av powerpoint og studentinnvolvering. Faget oppleves som interessant, men studentene gir også uttrykk for at de kunne ønsket seg flere forelesninger på et pensum som oppleves som stort. Forelesningene har vær delt på to forelesere, og i hovedsak har det fungert greit. Alle studentene som gikk opp til eksamen, bestod, men hele karakterskalaen ble tatt i bruk. Faglærer ønsker å skifte ut en av bøkene i pensum. 6. Overordnede perspektiv på kvalitetsarbeid på studieprogramnivå Denne delen av rapporten baserer seg primært på prorektor for utdannings delrapport. Styrking av koordinatorfunksjonen for studieprogrammene Arbeidet med å styrke koordinatorfunksjonene vært prioritert studieåret 2012/2013. I tillegg til å utarbeide nye instrukser for alle koordinatorer, bortsett fra på cand.theol.-programmet, er det også innført halvårlige koordinatorsamlinger hvor spørsmål knyttet til gjennomføring av studiet og frafall blant studenter blir diskutert. Man har også fokusert på koordineringen av emner med flere faglærere involvert. Prorektors erfaring er at instruksene er nyttige styringsverktøy og har ført til økt bevissthet rundt koordinators oppgaver. Det blir likevel 10

11 viktig å følge opp kontakten for å forsikre seg om at koordinatorene implementerer instruksens innhold. Etter rektors oppfatning er arbeidet med koordinatorenes rolleforståelse og arbeidsoppgaver sentralt for å lykkes med å sikre og utvikle kvalitet i studieprogrammene. Det har tatt noe lang tid for MHS å få koordinatorfunksjonen til å fungere slik den bør, men det er tydelige tegn på forbedringer i inneværende rapporteringsperiode. Økt fokus på vurderingsformer NOKUT har studieåret 2012/13 hatt et spesielt fokus på vurderingsformer: 1) Sammenheng mellom emnebeskrivelse og vurderingsform 2) Varierte vurderingsformer gjennom hele programmet 3) Prøving av både kunnskap og ferdigheter. Prorektor oppevnte i januar 2013 en komité for å utrede gjeldende praksis ved MHS og foreslå nye vurderingsformer i tråd med NOKUTs retningslinjer. Det ble i mars levert en rapport fra komiteen hvor det ble presentert seks forskjellige vurderingsformer hvor de tre ovenfor nevnte elementene er reflektert. Komiteen hadde i tillegg fokus på å øke mengden arbeidskrav. Til sammen dekker vurderingsformene følgende: 1) Essay 2) klausureksamen 3) hjemmeeksamen 4) flervalgsprøver på internett 5) muntlig. Alle vurderingsformer skal gjennom arbeidskrav og eksamen prøve både kunnskapsmål og ferdighetsmål. Studieåret 2013/14 blir ordningen implementert på BRKG og BSAMF. Utfordringen framover blir å implementere elementer fra dette arbeidet i ny bachelorgrad i Kristendom, ledelse og menighetsutvikling, samt på MGS og MIKA Implementering av kvalifikasjonsrammeverket/revisjon av Mastergrad i globale studier Siden MGS er siste studieprogram i MHS portefølje uten full implementering av kvalifikasjonsrammeverket, ble det studieåret 2012/2013 nedsatt en komité for å revidere programmet, samt implementere kvalifikasjonsrammeverket fullt ut. Komiteens arbeid skal være ferdig i løpet av Som en konsekvens arbeidet med MGS-programmet vil også enkelte emner på MIKAprogrammet få oppdatert læringsutbytte og vurderingsformer, og dermed vil hele MHS studieportefølje være oppdatert med tanke på kvalifikasjonsrammeverket. Kun i programplanen for cand.theol. vil emnebeskrivelsene ha blandet kunnskap- og ferdighetsmål, og det må vurderes hvorvidt en lettere revisjon av cand.theol.-studiet bør gjennomføres allerede studieåret 2014/15. Samarbeid med ACTA bibelskole Prorektor og studiesjef har i løpet av studieåret 2012/13 hatt flere samtaler med ACTA bibelskole med tanke på samarbeid. Et viktig punkt i disse samtalene var kombinasjonen av økte muligheter for rekruttering av studenter til MHS og fokus på høy studiekvalitet i et slikt samarbeid. Seksjon for bibelvitenskap og seksjon for misjonsteologi og praktisk teologi gjorde en grundig jobb med emnebeskrivelsene som danner grunnlaget for samarbeidet. Tiden vil vise om vi her har laget en solid, kvalitetssikret grunnmur for et framtidig samarbeid. Økt kompetansetilfang på MIKA-programmet MIKA-programmet har så langt vært en suksess ved MHS, men vi har utfordringer med tanke på å kvalitetssikre undervisning og veiledning gjennom hele programmet. Prorektor har derfor i studieåret 2012/13 sluttført en samarbeidsavtale med Senter for interkulturell 11

12 kommunikasjon (SIK) for å sikre tilgang på kvalifiserte veiledere når MIKA -studentene etter hvert skal begynne å skrive masteroppgaver. Med den kompetansehevningen som for tiden finner sted på SIK er dette en naturlig utvikling for begge institusjoner. Prorektor har videre innledet samtaler med Senter for adferdsforskning og Avdeling for helsefag ved Universitetet i Stavanger for å sikre tilgang på timelærere med spesialkompetanse, samt skaffe tilgang til kvalifiserte sensorer. Foreløpige samtaler med Diakonhjemmet, avdeling Sandnes, også blitt avholdt med tanke på eventuelt framtidig samarbeid. 7. Relevans Kandidatundersøkelser Prosedyre tilsier at MHS ved jevne mellomrom (annethvert år) skal undersøke kandidatenes relevans for yrkesliv. Denne prosedyren har vært eksklusivt knyttet til teologistudenter, men vi valgte i 2013 å gjennomføre en kandidatundersøkelse blant MGSstudenter som har blitt uteksaminert fra MHS siden programmet ble startet i Undersøkelsen ble sendt ut til 59 av 69 mulige, og oppnådde 20 svar, hvor både norske og internasjonale studenter var representert. Tilbakemeldingene ga som et hovedinntrykk at kandidatene var godt, til dels svært godt, fornøyd med MGS-programmet, herunder undervisning/veiledning og støttefunksjoner. På bakgrunn av funn i undersøkelsen ble det imidlertid også gitt seks innspill til det pågående revisjonsarbeidet: 1. Det må være tydelig at MGS er et masterstudium innenfor alle disipliner, herunder sikre tydelig progresjon fra aktuelle bachelorgrader. 2. Dette henger nok også sammen med forventninger om arbeidsintensivitet, som trolig bør økes i deler av studiet. 3. Det vil oppfattes positivt, og trolig være kvalitetsdrivende, om man lykkes med mer kollektive/ gruppeorienterte læringsformer. Dette er både eksemplifisert med gruppearbeid og COL, men også spørsmålet om arbeidskrav. 4. Det er påfallende mange som på tross av at man har jobb (samme eller ny) ikke oppfatter MGS som direkte relevant for å søke nye jobber. Samtidig kan man selv oppleve at MGS var relevant for den jobben man har. På denne måten fremstår MGS mer som personlig relevant/etterutdanningsrelevant enn yrkesrelevant mtp nye jobber/jobbsøknad. To konsekvenser kan tenkes av dette: A) Dersom man ønsker at MGS skal være mer yrkesrelevant, må det aktivt gjøres noe med det. B) Dersom man ønsker at MGS primært skal være en (disiplinorientert til forskjell fra MIKA) videreutdanningsgrad, bør det tydeliggjøres. 5. Deler av utfordringene nevnt i foregående kan imøtekommes gjennom tydelige læringsmål, og da i særdeleshet ferdighetsmål og mål om generell kompetanse. 6. Til slutt er det viktig med tydelig ledelse av programmet (koordinator). Denne undersøkelsen viser hvordan kandidatundersøkelser gir nyttige innspill til sikring og utvikling av studiekvalitet, og bør rutinemessig inngå i revisjonsprosesser av studieprogram. Kandidatundersøkelser bør derfor legges inn i prosedyren for revisjon av studieprogram. Karrieredag 21. mars 2013 gjennomførte MHS for andre gang en karrieredag. Karrieredagen ble gjennomført med en god bredde av potensielle arbeidsgivere, ett rekrutteringsbyrå, og et meget godt oppmøte av studenter. Tiltaket ble godt mottatt av både studenter, ansatte og utstillere. Dette er andre karrieredag arrangeres, og det er planlagt ny karrieredag våren

13 Samarbeidsavtaler og kontakt med avtakere til våre kandidater MHS har i 2013 etablert samarbeidsavtale med Det Norske Misjonsselskap (NMS). En samarbeidsavtale med Stavanger bispedømme i Den norske kirke er under utarbeidelse, men er ikke sluttført. Slike avtaler vil kunne bidra på en positiv måte for å sikre god kobling mellom avgiver- og mottakersiden ved endt utdanning, men også med potensial for god effekt også underveis i studieprogrammene. MHS oppfatter at kvalifikasjonsrammeverket har stimulert arbeidet med slike samarbeidsavtaler, sammen med UH-sektorens fokus på samfunnskontrakt (SAR). 8. Avviksrapportering Det er ikke registrert noen avviksmelding i studieåret Klagenemnda har heller ikke behandlet klagesaker i Andre tiltak for å bedre studiekvaliteten Ved MHS skjer det et betydelig kvalitetsarbeid i utdanningsadministrasjonen, i de faglige utvalgene på skolen (Forskningsutvalget, Utdanningsutvalget), i høgskolens ledergruppe og gjennom biblioteks- og dokumentasjonsfunksjonene. Dette gjelder både på detaljnivå, og på et mer overordnet nivå. Fagdager MHS har tradisjon for jevnlig å arrangere fagdager for de vitenskapelige ansatte. Disse tjener ulike hensikter: stimulere til felles refleksjon omkring utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren bidra til faglig refleksjon omkring tema som angår MHS som institusjon skape omforente prosesser i forbindelse med evaluering og videreutvikling av fag og studieprogram I tillegg til det som allerede er nevnt av kvalitetsfremmende tiltak i andre punkt ovenfor, er det derfor grunn til å nevne følgende aktiviteter i rapporteringsperioden: 5. desember 2012: Tema: Veiledning på master og PhD, faglig blogging og nettstudier. Planlagt fagdag 6. februar 2013 om empiri, normativitet og hermeneutikk med professor Geir Afdal, Det teologiske Menighetsfakultet, ble avlyst. 15. mai 2013: Fagdagen fokuserte på vurderingsformer og tok utgangspunkt i NOKUTs konferanse om Store forventninger (Om undervisningsformer og læringsutbytte). Her ble de nye vurderingsformene, nevnt ovenfor i del 6 av denne rapporten, presentert og diskutert. Hensikten var å stimulere til variasjon og kvalitet i undervisningen, samt forholdet mellom undervisning og vurdering. Avdeling for ressurser (bibliotek/dokumentasjon og utdanningsadministrasjonen) Generelt må det sies at sammenslåingen i 2012 av seksjon for utdanningsadministrasjon (UA), seksjon for bibliotek og dokumentasjon (BD) og seksjon for drift og vedlikehold (DV) i én Avdeling for ressurser, i seg selv har virket kvalitetsfremmende. Ved avdelingsmøter diskuteres og behandles saker som berører på tvers av seksjonene, og i stor grad har dette 13

14 dreid seg om saker knyttet til studievelferd og studiekvalitet. Seksjonene i Avdeling for ressurser har en felles interesse av å legge til rette for et godt og helhetlig lærings- og studiemiljø ved MHS, enten det gjelder spørsmål om opptak, informasjonsflyt, læringsplattformer, bibliotekstjenester, kopierings- og printertjenester eller lesesalsforhold. Av særlige tiltak kan her nevnes: Digitalisering av timeplaner og annen informasjon til studenter. Som en del av forberedelsene til studieåret , ble den tidligere trykte studiekatalogen, som inneholdt informasjon om timeplaner, semesterplaner og praktiske opplysninger, digitalisert. Studieplaner, timeplaner og all annen informasjon relatert til studentvelferd ble tilgjengelig på skolens hjemmeside. Etablering og oppbygging av systemet Time Edit (timeplan og romreservasjon) skjedde også i løpet av dette studieåret, selv om timeplanene først ble publisert via dette programmet i august Dette gjør det mulig for studentene å holde seg bedre oppdatert om studiehverdagen. Økt aktivitet i sosiale medier. Utdanningsadministrasjonen har i løpet av studieåret i økende grad tatt i bruk sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram i sin informasjon- og kommunikasjonsvirksomhet i forhold til studenter. Også en del studieveiledning gjennomføres nå ved bruk av sosiale medier. Dette kan ikke erstatte informasjonen som gis via læringsplattformen It s learning, men er blitt et viktig supplement. Opptak av internasjonale studenter. Et økt fokus på å heve kvaliteten på prosessene rundt opptak av internasjonale studenter, som for så vidt begynte våren 2012, fortsatte i studieåret 2012/13. Flere personer i UA har vært involvert i gjennomgangen av søknadene, man har hentet inn ekstern kompetanse fra UiS og i opptakskomiteen har også det vitenskapelige personalet vært representert. Opptakskriteriene når det gjelder forkunnskaper i språk er skjerpet. Det har videre vært arbeidet mye med å heve kvaliteten på opptaksbrev og annen informasjon sendt til studentene. Informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse er i løpet av studieåret blitt en fast bolk i metodekurset for bachelorstudenter på IKGS, samfunnsfag og RKG. Også for MGS-studenter og PhD-studenter har biblioteket ansvar for en opplæringsdel. Tilbudet har vært produktivt. De ansatte merker at studentene i større grad har kjennskap til hvordan bibliotekstjenestene kan benyttes. Informasjonskompetanse har dessuten en egenverdi som en integrert del av et studieløp ved MHS. Opplæring i referanseverktøy. Seksjonsleder for BD underviser både master og PhDstudenter, men også vitenskapelig ansatte, i bruken av referanseverktøyet Endnote. Organisering av kvalitetsarbeidet ved MHS Etter omorganiseringen av både utdanningsadministrasjonen og forsterkningen av rektoratet (våren 2012), har studiesjefen fått en sentral knutepunktfunksjon, mens rektor og prorektorene for utdanning og forskning er viktige som samtalepartnere i kraft av å ha ulike former for overordnet ansvar, enten for studieprogrammer (prorektorene), eller det daglige institusjonsansvaret for kvalitetssikringssystemet (rektor). Direktørens involvering i arbeidet med studiekvalitet er primært av indirekte karater, ettersom hun er avdelingsleder for seksjon for bibliotek og dokumentasjon og seksjon for utdanningsadministrasjon. Nytt av året er at rapporten inneholder innspill fra arbeidet i nettopp disse seksjonene (utover det som studiesjefen har levert i separat rapport), jf. ovenfor. Videre har direktør og studiesjef i rapporteringsperioden satt i gang en gjennomgang av Kvalitetshåndboka. Arbeidet sluttføres i første kvartal av

15 God kommunikasjon Avslutningsvis kan det nevnes at MHS som en liten institusjon har den fordel at det er kort vei mellom student og lærer og administrasjon. Dette fremheves i studentevalueringene, og i rektors kandidatsamtaler. I tillegg til dette har rektor møter annenhver uke med studentrådslederne med tanke på å fange opp signaler og behov blant studentene som har med både det generelle læringsmiljøet å gjøre, og kvalitetssikringssystemet spesielt å gjøre. 10. Oppfølging av NOKUT-evaluering av kvalitetssikringssystemet februar-mars 2012 MHS sitt system for kvalitetssikring av utdanningen ble evaluert av en sakkyndig komité i 14. februar og mars Denne evalueringen ga høgskolen god anledning til å reflektere over hvordan kvalitetsarbeidet foregår ved høgskolen. Rapporten, inklusive MHS sitt tilsvar, finnes elektronisk her: itetssikringsrapporter/2012/misjonsh%c3%b8gskolen_ks_2012.pdf. Den sakkyndige komitéen konkluderte sin evaluering med en anbefaling for styret i NOKUT om at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Misjonshøgskolen godkjennes (s. 12). Kvalitetssikringssystemet ble godkjent av NOKUTs styre Komiteen kom også med en rekke anbefalinger til MHS for videreutviklingen av kvalitetsarbeidet: Komiteen vil tilrå at Misjonshøgskolen i sitt arbeid med å videreutvikle kvalitetsarbeidet: forenkler kvalitetssikringssystemet og samtidig gir tydeligere beskrivelser av de prosesser som er viktige for kvalitetssikringen, for eksempel programevalueringer bygger mer av de formelle kvalitetssikringsrutinene på den uformelle dialogen, for eksempel bør det vurderes å innføre muntlig sluttevaluering supplerer evalueringene i klasserommet med et skjema på «It`s learning» gjennomgår ansvarsfordelingen mellom høgskolerådet og studieutvalget, for eksempel når det gjelder hvem som skal planlegge/ initiere programevaluering og vedta endringer i emne- og studieplaner etablerer en ordning med formalisert kontakt mellom klassekontakter og programkoordinatorer gjør avvikssystemet lettere tilgjengelig gjør årsrapporten mer analytisk og inkluderer informasjon fra emneevalueringer og informasjon om årsaker til frafall/lav gjennomstrømming MHS har studieåret fulgt opp flere av disse anbefalingene, noe man vil se av denne rapporten. To forslag har vært utprøvd, uten at det har resultert i gode eller bærekraftige ordniger: supplere evalueringene i klasserommet med et skjema på «It`s learning» etablere en ordning med formalisert kontakt mellom klassekontakter og programkoordinatorer Tre av anbefalingene gjenstår det også å få gjennomført/vurdert for gjennomføring, knyttet til en utsettelse av revisjon av system for kvalitetssikring ved MHS: forenkle kvalitetssikringssystemet 15

16 gjøre avvikssystemet lettere tilgjengelig inkludere informasjon om årsaker til frafall/lav gjennomstrømming 11. Konklusjon Jeg konkluderer på bakgrunn av innsamlede statistiske og kvalitative data, som totalt sett har økt også fra forrige rapporteringsperiode, at MHS driver et omfattende kvalitetsarbeid knyttet til sine utdanningstilbud. Det er min klare oppfatning at høgskolen holder høy kvalitet når det gjelder gjennomstrømning/karakterer, emne- og programevalueringer og generelle tiltak for å sikre og utvikle studie- og læringskvaliteten. Implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket har på en særskilt måte bidratt til å sette fornyet fokus på sikring og utvikling av studiekvalitet i høgskolens programportefølje. Dette har fått særlig god effekt siden implementeringen har skjedd parallelt med revisjon og etablering av nye grader i både 1., 2. og 3. syklus (bachelor-, master- og PhD-nivå). I tillegg skjer det gjennom dette en spennende utvikling av lærings- og evalueringsformer, som har preg av å representere en kulturendring. MHS har fortsatt en utfordring med å få flere studenter til å ta studier utenlands som en del av sin grad, og vil fortsatt måtte ha fokus på dette. MHS må også sikre god og tilstrekkelig kompetanse i fag og disipliner som ligger i utkanten av hva fast ansatte har kompetanse på, jf. prorektors merknader om MIKA-programmet. Det er ellers min oppfatning at spørsmålet om relevans påkaller et kontinuerlig fokus. Kandidatundersøkelsen i tilknytning til revisjon av mastergraden i globale studier, ga i så måte viktige innspill fra tidligere studenter. Fortsatt arbeid med å utvikle samarbeidsavtaler med viktige samarbeidspartnere for MHS, samt god interaksjon både i undervisning og i forbindelse med utvikling av og revisjon av studieprogrammene, vil kunne bidra positivt i fortsettelsen. Stavanger Bård Mæland Rektor Misjonshøgskolen 16

17 VEDLEGG 1: Årsrapport kvalitet Utarbeidet av: Rektor Dato: Formål: Gi en oversikt over og analyse av studiekvaliteten ved MHS for foregående studieår. Målgruppe: Høgskolestyret, Høgskoleråd, Studentråd Ansvar: Rektor i samarbeid med studiesjef, prorektor for utdanning, PhD-koordinator og prorektor for forskning. Beskrivelse: På bakgrunn av rapporter fra studiesjef, prorektor for utdanning og PhDkoordinator, jf. listen nedenfor, utarbeider rektor Årsrapport kvalitet. Rapporten sendes Høgskolerådet for uttalelse før den behandles av Høgskolestyret. Rapporten sendes Studentråd, Studieutvalg og Læringsmiljøutvalg til orientering, og legges ut på mhs.no etter behandling i Høgskolestyret. Følgende delrapporter inngår i rapportens analyse og drøfting: Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Karakterrapport (studiesjef) Årsrapport studieprogram (prorektor for utdanning) Rapport for PhD-programmet (PhD-koordinator) Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor) Sluttevaluering ved fullført grad (rektor) Evaluering av relevans teologer (rektor) Årsrapport kvalitet skal bestå av: Angivelse av kildegrunnlag Drøfting av inntakskvalitet Drøfting av gjennomstrømming Drøfting av evalueringer Drøfting av karakternivå Drøfting av de enkelte studieprogram Drøfting av relevans Avviksrapportering Konkrete tiltak for å bedre studiekvaliteten for rapporteringsperioden Rapporten avgis innen 15. november hvert år og behandles på Høgskolestyrets siste møte i kalenderåret. 17

18 VEDLEGG 2: Notat Til Rektor Fra Prorektor for utdanning Dato Sak Delrapport ang. utdanningsprogrammet, til rektors kvalitetsårsrapport 2012/2013 Rapporten er utarbeidet av prorektor for utdanning og vil bli presentert som orienteringssak på Utdanningsutvalgets møte 4. desember Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utdanningsprogrammene Styrking av koordinatorfunksjon For studieåret 2012/2013 ble det utarbeidet nye instrukser for koordinatorer på følgende studieprogram: Bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering (BRKG), Bachelorgrad i Samfunnsfag (BSAMF), Master i Globale studier (MGS), Erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid (MIKA). Instruks for koordinator på Cand. Theol. programmet har ikke blitt revidert. Det er innført halvårlige koordinatorsamlinger hvor spørsmål knyttet til gjennomføring av studiet og frafall blant studenter blir diskutert. Høstens samling hadde i tillegg til generelle tilbakemeldinger fokus på å koordinere emner med flere faglærere involvert. Prorektors erfaring er at instruksene er nyttige styringsverktøy og har ført til økt bevissthet rundt koordinators oppgaver. Det blir likevel viktig å følge opp kontakten for å forsikre seg om at koordinatorene implementerer instruksens innhold. Økt fokus på vurderingsformer NOKUT har studieåret 2012/13 hatt et spesielt fokus på vurderingsformer: 1) Sammenheng mellom emnebeskrivelse og vurderingsform 2) Varierte vurderingsformer gjennom hele programmet 3) Prøving av både kunnskap og ferdigheter. Prorektor utnevnte i januar 2013 en komité (HR-sak 59/12) som skulle utrede gjeldende praksis ved MHS og foreslå nye vurderingsformer i tråd med NOKUTs retningslinjer. Det ble i mars levert en rapport fra komiteen hvor det ble presentert seks forskjellige vurderingsformer hvor de tre ovenfor nevnte elementene er reflektert. Komiteen hadde i tillegg fokus på å øke mengden arbeidskrav. Til sammen dekker vurderingsformene følgende: 1) Essay 2) Klausureksamen 3) Hjemmeeksamen 4) Flervalgsprøver på internett 5) Muntlig. Alle vurderingsformer skal gjennom arbeidskrav og eksamen prøve både kunnskapsmål og ferdighetsmål. Studieåret 2013/14 ble ordningen implementert på BRKG og BSAMF. Utfordringen framover blir å implementere elementer fra dette arbeidet i ny bachelorgrad i Kristendom, ledelse og menighetsutvikling, samt på MGS og MIKA 18

19 Fagdag om Læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer For å informere de ansatte om arbeidet med vurderingsformer, samt gi referat fra NOKUTs konferanse om Store forventninger (Om undervisningsformer og læringsutbytte), inviterte UU til fagdag Her ble de nye vurderingsformene presentert og diskutert, og her startet forhåpentligvis interessante tankeprosesser hos de ansatte med tanke på variasjon og kvalitet i undervisningen, samt forholdet mellom undervisning og vurdering. Fagdagen var viktig med tanke på å høyne refleksjonsnivået rundt studiekvalitet som et sammensatt fenomen som utfordrer oss som undervisere på flere nivåer. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket/revisjon av Mastergrad i globale studier Siden MGS er siste studieprogram i MHS portefølje uten full implementering av kvalifikasjonsrammeverket ble det studieåret 2012/2013 nedsatt en komité for å revidere programmet, samt implementere kvalifikasjonsrammeverket fullt ut (UU sak 13/13). Komiteens arbeid skal være ferdig i løpet av Som en konsekvens arbeidet med MGS-programmet vil også enkelte emner på MIKAprogrammet få oppdatert læringsutbytte og vurderingsformer, og dermed vil hele MHS studieportefølje være oppdatert med tanke på kvalifikasjonsrammeverket. Kun i programplanen for Cand. Theol. vil emnebeskrivelsene ha blandet kunnskap- og ferdighetsmål, og det må vurderes hvorvidt en letter revisjon av Cand. Theol. studiet bør gjennomføres allerede studieåret 2014/15. Samarbeid med ACTA bibelskole Prorektor og studiesjef har i løpet av studieåret 2012/13 hatt flere samtaler med ACTA bibelskole med tanke på samarbeid. Et viktig punkt i disse samtalene var kombinasjonen av økte muligheter for rekruttering av studenter til MHS og fokus på høy studiekvalitet i et slikt samarbeid. Seksjon for bibelvitenskap og seksjon for praktisk teologi og misjonsvitenskap gjorde en grundig jobb med emnebeskrivelsene som danner grunnlaget for samarbeidet. Tiden vil vise om vi her har laget en solid, kvalitetssikret grunnmur for et framtidig samarbeid. Økt kompetansetilfang på MIKA-programmet MIKA-programmet har vært en ubetinget suksess ved MHS, men vi har utfordringer med tanke på å kvalitetssikre undervisning og veiledning gjennom hele programmet. Prorektor har derfor i studieåret 2012/13 sluttført en samarbeidsavtale med Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) for å sikre tilgang på kvalifiserte veiledere når MIKA studentene etter hvert skal begynne å skrive masteroppgaver. Med den kompetansehevningen som for tiden finner sted på SIK er dette en naturlig utvikling for begge institusjoner. Prorektor har videre innledet samtaler med senter for adferdsforskning og avdeling for helsefag ved universitetet i Stavanger for å sikre tilgang på timelærere med 19

20 spesialkompetanse, samt skaffe tilgang til kvalifiserte sensorer. Foreløpige samtaler med Diakonhjemmet, avdeling Sandnes, har også blitt holdt med tanke på eventuelt framtidig samarbeid. 20