Årsrapport kvalitet MHS studieåret

Transkript

1 Årsrapport kvalitet MHS studieåret Til Høgskolestyret MHS Fra Rektor Bård Mæland Dato Bakgrunn, kildegrunnlag og profil Høgskolestyret (HS) er ansvarlig for kvalitetssikringssystemet for MHS. Det daglige ansvaret er delegert til rektor. Delrapporter HS får nå en rapport til behandling som baserer seg på følgende kildegrunnlag (jf. vedlegg 1, prosedyre for Årsrapport kvalitet): Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (prorektor utdanning) Prosedyre Årsrapport PhD-programmet (PhD-koordinator; i praksis prorektor for forskning for denne rapporteringen) Mens de to siste prosedyrene er skrevet ut som selvstendige vedlegg, som også er behandlet i hhv Utdanningsutvalget (26.11) og Forskningsutvalget (12.11), er de to første rapportene dekket gjennom teksten i denne rapporten. Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor), Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (rektor), og Prosedyre Relevans for teologiske kandidater er ikke gjennomført for denne rapporten. Siden rektor ikke valgte å gjennomføre kandidatsamtaler i rapporteringsperioden, begrunnet i en opplevelse av at MHS har stått i fare for å nå et metningspunkt hva gjelder rapportering og evaluering, ble de to første prosedyrene ikke gjennomført. Begrunnelsen for at den siste prosedyren heller ikke er gjennomført, er at det i studieåret ikke ble gjennomført kandidatundersøkelse, jf. pkt. 7 nedenfor om «relevans». Database for høgre utdanning (NSD) De tall og statistiske opplysninger som er anført her er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og deres Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). De ulike institusjonene er delt inn i kunsthøyskoler, private høyskoler, private vitenskapelige høyskoler, statlige høyskoler, statlige vitenskapelige høyskoler og universiteter (som fortsatt bare er statlige). MHS hører hjemme i gruppen private vitenskapelige høyskoler sammen med Det teologiske Menighetsfakultet og Handelshøgskolen BI. 1

2 Bruken av data fra DBH er om lag som ved forrige rapport, selv om noen parametere er tatt ut eller erstattet der hvor det er enten forenklende eller på annen måte hensiktsmessig. Bruken av datamateriale er fortsatt noe dempet, særlig fordi det i en del tilfeller knytter seg en del usikkerhet til hvordan de skal fortolkes og dermed utnyttes. Omfanget av analyser og drøftinger er omtrent som ved forrige rapportering. Vedlegg Vedlagt til denne rapporten vil man finne: 1. Prosedyre for Årsrapport kvalitet (6.11.5). 2. Kvalitetssikringsrapport for studieprogrammene fra prorektor for utdanning (6.11.3). 3. Kvalitetssikringsrapport fra prorektor for forskning vedr. PhD-programmet (6.11.4). Man vil i fortsettelsen finne presentasjoner og analyser av ulike sider ved MHS kvalitetsarbeid. 2. Inntakskvalitet Nedenfor følger noen nøkkeltall i perioden når det gjelder ulike kategorier søknadstall, studenttall, årsekvivalenter (antall 60 ECTS-enheter), m.m. Antall søkere og studenttall v Primærsøkere (april) Antall førstevalg pr studieplass 0,3 0,46 Karakterpoeng 44,1 43,6 43,2 41,7 42,9 43,3 Opptakstall, hele året Studenttall (vår) Studenttall (høst) Årsekvivalenter ,5 224,3 204,4 188,7 104,1 Som man vil se, gikk antall primærsøkere markant ned fra 2012 til 2013 (84 til 64), og har fra 2013 til 2014 falt ytterligere, fra 64 til 62. Sammen med en viss nedgang i alle andre tall, reflekterer dette MHS sin attraktivitet som utdanningssted, som det er svært viktig å styrke, ikke minst fordi dette har innvirkning på det totale kvalitetsbildet. MHS sin hovedutfordring, særlig på bachelornivå, ligger primært her. Dette kan også måles som antall primærsøkere pr studieplass. I 2014 lå dette tallet på 0,46, mens tilsvarende tall i 2013 var 0,3. Disse tallene er lave sammenlignet med andre utdanningsinstitusjoner, og økningen i verdi på denne parameteren skyldes primært at MHS har tilbudt et lavere antall studieplasser sammenlignet med tidligere år. Karaktersnitt for primærsøkere og nye studenters grunnlag for høyere studier Et annet kvalitetsparameter for MHS er hvor godt forberedt våre nye studenter er på å ta høyere studier. NSD/DBH gir oss ulike statistikker. En av disse er karakterpoeng. MHS ligger her på 43,1, som er noe høyere enn snittet i sektoren (41,2). MHS har over tid ligget stabilt på dette nivået. 2

3 Det er i sektoren en tendens til å måle inntakskvaliteten på studenter på en bredere måte. Her er det imidlertid ulik praksis fra studium til studium hvilken erfaring og bakgrunn som vektlegges i for eksempel «konkurransepoeng». For MHS del kunne det for eksempel ha vært interessant å ha undersøke hvilken eventuell arbeidserfaring studentene hadde, eller om de eventuelt hadde tatt andre fag andre steder før de kom til MHS. Her mangler vi imidlertid relevante statistikker. Uansett har et slikt tall begrenset interesse da MHS må forholde seg til de studentene vi faktisk får, og legge til rette for at hver enkelt får optimale betingelse for læring. Opptak på PhD-programmet Et område det er grunn til å prioritere, er opptak på PhD-programmet. Generelt kan man si at slike opptak følger en mer omfattende opptaksrutine enn ved de øvrige studieprogrammene. Standard prosedyre er en vurdering av prosjektbeskrivelse for forskningsprosjektet det søkes om opptak for, en vurdering av finansieringssituasjon og søkers gjennomføringsevne. Se ellers prorektors delrapport for en beskrivelse av opptaksrutinene (vedlegg 3), som har blitt innskjerpet ved MHS de senere årene. I rapporteringsperioden var det 46 forespørsler om opptak, mange av disse fra internasjonale interessenter. Av disse materialiserte kun åtte seg som reelle søknader om opptak, hvorav fem ble tatt opp, altså ca. 11 %. I forrige rapporteringsperiode ble ingen tatt opp. MHS har i rapporteringsperioden hatt én stipendiatutlysning, hvor tre søkte. 3. Gjennomstrømning At kvalitetsmål handler om graden av gjennomstrømning i studiene. Dette kan måles på ulike måter: Studiepoeng pr student v MHS 32,8 31,9 39, ,7 38,4 23,3 Trenden med lave studiepoeng fram til 2009 ser ikke ut til å fortsette; nå er det en stabil tendens på +/- 40 stp/år. MHS ligger her ganske nær landsgjennomsnittet, som har ligget mellom 41,3 og 41,8 i disse årene. Tallene er ikke brutt ned på de enkelte studiene, ettersom enkelte studier har så få studenter at små avvik kan gi uforholdsmessige store utslag. Strykprosent MHS 7,8 6,5 4,8 3,8 3,3 3,0 2,6 Landsgjsnitt 7,6 7,5 7,5 7,6 7,8 7,5 7,2 En annen måte å måle gjennomstrømming på, er å se på strykprosentene. Men også her vil tallene være preget av at små svingninger blant få studenter gir store utslag prosentvis. Vi ser at MHS i perioden har gått fra landsgjennomsnitt til nærmere halvparten av 3

4 landsgjennomsnitt, mens man i perioden ligger på ca halvparten av dette. Tallet for våren 2014 ligger enda lavere. Man kan derfor reise spørsmålet om for få strykes av våre studenter, f.eks. fordi institusjonen har interesse av studenter får stå-karakter av økonomiske årsaker (RBU; resultatbaserte utdanningsinsentiver). På bakgrunn av at høgskolens ledelse på ingen måte signaliserer slike forventninger, heller tvert i mot, og at MHS i stor grad bruker eksterne sensorer, har vi ikke grunn til å tro at MHS er for slepphendt med å stryke studenter. Vi er derfor fornøyd med dette resultatet. Gjennomføringsgrad (i prosent) ift til avtalt utdanningsplan Institusjon Alle UH inst 83,3 86,0 85,5 85,7 Priv høysk 90,9 89,6 90,7 88,8 Priv vit 79,2 77,3 81,0 80,8 høyskoler* MHS 85,2 83,2 84,5 83,5 * Kun MF og MHS; BI har ikke rapportert. MHS vurderer dette som et viktig parameter for gjennomstrømning. Med den utviklingen som de siste årene har skjedd innenfor bruken av utdanningsplaner, er det naturlig å ta med tall fra DBH her. Som man ser, har MHS jevne tall, og ligger rimelig greit an, selv om det er grunn til å ha fokus på hvordan man kan styrke seg i forhold til sektoren som helhet, som ligger noe over. MHS har ikke opparbeidet kapasitet til å analysere evt frafall eller manglende gjennomføringsevne. Vi mener likevel å ha tett oppfølging av enkeltstudenter, både fra studieveiledernes og lærernes side. Det foreligger ennå ingen tall for Karakterrapport A B C D E F Total Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent MHS h , ,1 18,4 5,7 3,9 511 MHS v ,9 26,8 32,5 19 6,4 3,4 622 Snitt sektor h11 11,1 25,7 31,1 15,9 7,7 8,5 Snitt sektor v12 11,8 26,5 30,7 15,5 7,4 8,2 MHS h2012 9,6 29,8 39,6 12,7 4,4 3,9 457 MHS v ,7 32,6 34,0 14,3 4,2 3,2 565 Snitt sektor h12 11,4 25,7 30,8 16 7,6 8,6 Snitt sektor v13 12,3 26,7 30,3 15,2 7,3 8,1 MHS h ,2 30,4 32,4 17,3 3,6 5,1 392 MHS v ,9 35,3 33,0 12,8 3,0 3,0 533 Snitt sektor h13 11,1 25,4 30,3 16,3 7,8 9,2 Snitt sektor v14 12,3 26,8 29,9 15,3 7,4 8,3 Det er vanskelig å se noen klare signifikante variasjoner i disse tallene. Det som synes å være mest tydelig er at det er færre som stryker på MHS, som allerede omtalt, og færre som får D og E enn i gjennomsnitt i landet for øvrig. En annen tendens er at det ser ut til at det har vært 4

5 gitt noe flere B og C på MHS i enn i de foregående semestre. En kan også si det slik: i skoleåret fikk 1 av 8 studenter A; om lag 1/3 fikk B; 1/3 fikk C; 1 av 7 fikk D; 1 av 30 fikk E, og 1 av 30 strøk. Ferdige kandidater År v Antall Gjennomstrømming handler ikke bare om å stå på eksamener, men om å fullføre hele grader. De tre-fire siste årene visere et jevnt resultat, hvor det totale resultatet for 2014 naturlig nok mangler (kun vårens resultater): PhD (jf. vedlegg 3) For PhD-programmet ligger prognosene på gjennomstrømming på 3-4 disputaser pr år. Mens vi studieåret hadde hele fem disputaser, hadde vi tre disputaser studieåret Man vil se av rapporten til prorektor for forskning at gjennomsnittlig tid mellom opptak og disputas er 5,7 år (mot 5,5 år for ). Basert på de forhold som prorektor anfører (kandidater med varierende finansiering), gir dette bildet en tilfredsstillende gjennomstrømning. Dersom MHS skal få en bedre gjennomstrømning på PhD-nivå, vil det kreve en større grad av fulltidskandidater, som igjen forutsetter bedre stipender. PhD-programmet har ellers som rutine at veileder og doktorgradsstudent hver for seg avgir halvårlige rapporter som omhandler progresjon, planlagt aktivitet, veiledningssituasjon, etc. Dette bidrar til en tett oppfølging av den enkelte student, i tillegg til at dette skjer på en uavhengig måte hvor kandidatens synspunkter kommer friere frem enn hva tilfelle ville vært om veileder skrev sin rapport på bakgrunn av kandidatens rapportering. Det er rektors oppfatning at det gjennomføres et meget godt og gjennomsiktig kvalitetsarbeid fra forskningsledelsen og den enkelte veileder og student. Dette inkluderer også en intensivering av opplæringsdelen, med et relativt omfattende kursprogram. Det gjenstår imidlertid et arbeid med å revidere opplæringsprogrammet, herunder implementering av kvalifikasjonsrammeverket også for PhD-programmet. MHS har prioritert å la dette arbeidet ligge noe på vent, men revisjonen er nå påbegynt. 4. Internasjonalisering Utenlandske studenter Utveksling MHS har alltid hatt en høy andel internasjonale studenter blant sine totale studenter. Flere av disse er allerede bosatt i Norge når de rekrutteres til MHS, mens andre kommer til Norge for å studere ved MHS. Et høyt antall utenlandske studenter samsvarer naturligvis godt med høgskolens profil og motto ( Et globalt knutepunkt ). 5

6 MHS har også en del utvekslingsstudenter, primært innreisende (til MHS). Høgskolen har imidlertid hatt en lav andel utreisende studenter, og for er tallet svært lavt. Det er de senere årene fokusert mer på Erasmus-avtaler og det å stimulere til studentutveksling. Grunnet en vakanse i utdanningsadministrasjonen, samt at vi på programnivå ikke har lykkes i å etablere gode tilbud for utenlandsopphold, har vi fortsatt en vei å gå med å lykkes i å få fart på studentutveksling med utenlandske samarbeidsinstitusjoner. Dette er derfor et felt MHS må arbeide for å styrke. 5. Gjennomførte evalueringer og drøfting av de ulike studieprogram MHS benytter jevnlig flere typer evalueringer: Studentevalueringer som organiseres av faglærer Faglærers selvevaluering Samtale om selvevaluering i rektors medarbeidersamtaler med de vitenskapelig ansatte Sensorevaluering (ekstern sensor) Studiesjef har i år ikke foretatt en analyse av evalueringene for MHS har høsten 2014 hatt sterkt behov for å prioritere arbeidsressursene i forbindelse med gjennomføring av en mulighetsstudie knyttet til utvidet samarbeid eller sammenslåing med andre private høgskoler, og dette er et felt som har blitt prioritert ned. Rektor mener på bakgrunn av at MHS har gjennomført grundige analyser og vurderinger av studiekvaliteten i tidligere årsrapporter, at MHS kan tåle et mellomår med en noe svakere analyse som grunnlag for den årlige rapporteringen på studiekvalitet. MHS har i de siste par årene forsøkt å ha evaluering av 1/3 av studiene hvert år. Dette er blitt arrangert slik at alle emnene i 2 av skolens 6 års-terminer er blitt evaluert hvert år. I Skoleåret ble emnene i termin 1-2 evaluert. MHS besluttet høsten 2013 å gå over til en tosemestersordning, noe som også vil måtte gi andre kriterier for å velge ut hvilke emner som skal evalueres. Utdanningsutvalget har vedtatt en ny ordning for evaluering av hele studieprogram per semester etter en tre-årsplan. Hvert studieemne vil da fremdeles evalueres i løpet av en tre-års syklus. Studentevalueringene skjer i de fleste tilfeller ved at faglærer deler ut skjemaer til studentene, i noen tilfelle ved at de besvarer disse på nettet (It s learning), og i noen tilfeller rapporterer lærer tilbake på basis av en felles evaluering i klassen. Den siste måten er primært brukt i de praktisk-teologiske fagene, mens It s learning er lite brukt. Bruk av It s learning i evalueringsprosessen ser ikke ut til å fungere like bra som å sette av tid i en klassetime og la studentene fylle ut skjemaene der og da. Evalueringene samles i en evalueringsdatabase. Skjemaenes oppbygning er førende for hva studentene svarer på. Sentrale spørsmål i sluttevalueringene er: Hvilket samsvar er det mellom det du har lært og emnets læringsmål? På hvilken måte er det samsvar mellom det du har lært i emnet og hele studiets mål? Er det samsvar mellom forventinger skapt av emnebeskrivelsen og undervisning/lærebøker etc? Hvilken aktivitet gir best læringsresultat? Hvilke hjelpemidler bidrar mest til læringsresultatet? Hvordan vurderer du din egen innsats? 6

7 6. Overordnede perspektiv på kvalitetsarbeid på studieprogramnivå Denne delen av rapporten baserer seg i sin helhet på prorektor for utdannings delrapport. Styrking av koordinatorfunksjon Studieåret 2012/2013 ble det utarbeidet nye instrukser for koordinatorer på følgende studieprogram: Bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering (BRKG), Bachelorgrad i Samfunnsfag (BSAMF), Master i Globale studier (MGS), Erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid (MIKA). For inneværende studieår ble det i tillegg laget ny instruks for koordinator i teologi, samt at praktikums koordinatoransvar for praktikumsstudenter og Kristendom, ledelse og menighetsutvikling (KLM) ble muntlig presisert under koordinatormøtet. Prorektors erfaring er at instruksene er nyttige styringsverktøy og har ført til økt bevissthet rundt koordinators oppgaver. Spesielt gjelder dette masterstudiene som har en krevende logistikk mtp fordypning og veiledning, samt K/RLE som må samkjøres både faglig og administrativt med UiS. Økt fokus på digitale undervisningsformer Studieåret 2013/2014 kan på mange måter beskrives som året da den digitale revolusjonen for alvor slo igjennom på MHS. Studiesjef Torrey Seland tok sammen med prorektor for utdanning initiativ til et prosjekt som fokuserte på utvikling av nettstudier og digitalisering av utdanningen. I løpet av studieåret ble det nedsatt en intern arbeidsgruppe, eksterne ressurser ble invitert ved to anledninger og to fagdager ble brukt til å fokusere på utvikling av digital pedagogikk og teknisk gjennomføring av studiene. I løpet av studieåret ble det gjennomført tre emner: Islam (RKG), Den muslimske familie (RKG) og Interkulturell kompetanse (MIKA). Emnene ble gjennomført med svært gode tilbakemeldinger fra studentene. Det ble lagt planer for å utvide nett-porteføljen til 30 stp islam-studier og 30 stp MIKA-emner (første studieår). I tillegg fikk MHS i samarbeid med MF innvilget en søknad til Norgesuniversitetet for utvikling og gjennomføring av nettstudium i trosopplæring. Etter møter med MF ble det bestemt å utvikle fire 15 stp emner hvor MHS fikk ansvar for det første og det siste emnet. Dette prosjektet vil bidra til kompetanse- og kapasitetsbygging for MHS innen fleksibel utdanning. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket/revisjon av mastergrader Som siste studieprogram i MHS portefølje (bortsett fra PhD-programmet) ble det studieåret 2012/2013 nedsatt en komité som skulle implementere kvalifikasjonsrammeverket fullt ut i MGS-programmet (UU sak 13/13). Dette arbeidet baserte seg på en bred evaluering blant tidligere MGS-studenter med særskilt fokus på gradens relevans for arbeidslivet. Arbeidet ble fullført våren 2014 og ny studieplan var operativ da de nye studentene begynte høsten Som en konsekvens av arbeidet med MGS-programmet ble også MIKA-studieplanen justert og oppdatert med tanke på kvalifikasjonsrammeverket. I denne revisjonen ble studentevaluering av emnene brukt til å finjustere noen emnebeskrivelser og til å tilpasse programmet til studentenes/arbeidslivets behov. 7

8 Programplanen for cand.theol. var den siste studieplanen hvor emnebeskrivelsene hadde blandet kunnskap- og ferdighetsmål. Dette ble også endret i løpet av studieåret 2013/14, og en komplett revisjon av planen forventes ferdigstilt av tidligere studiesjef i løpet av Ny bachelorgrad i Kristendom, ledelse og menighetsutvikling Etter en grundig prosess som involverte samarbeid med flere potensielle arbeidsgivere fra kirke- og organisasjonsliv ble en ny bachelorgrad, Kristendom, ledelse og menighetsutvikling (KLM), ferdigstilt våren Utviklingsarbeidet involverte interessenter som f.eks. Stavanger bispedømme, Kirkevergen i Stavanger, NMS og IMI-kirken. Graden har som mål å fylle behovet for en praktisk-kirkelig grad som ikke dekkes av RKG/SAMF eller BTEOL. Graden har tre fordypninger, Trosopplæring, Ledelse og menighetsutvikling og Det nye testamente med gresk. Konsekvenser av nye vurderingsformer Studieåret 2012/13s satsing på økt utdanningskvalitet førte blant annet til økt fokus på varierte vurderingsformer. Ett år etter reformen har vi høstet mange erfaringer. I hovedsak er det gode tilbakemeldinger fra studenter på vurderingsformer som flervalgstester, kortsvarseksamener, arbeidskrav i grupper og delt vurdering (essay/skoleeksamen). Fra lærerhold pekes det på at noen av vurderingsformene har kostet en del ekstraarbeid, samtidig som man innser at dette primært handler om første gangs gjennomføring. Også lærerne peker på pedagogiske gevinster av varierte vurderingsformer. Økt fokus på metodeundervisning på bachelorprogrammet I og med innføringen av bacheloroppgave på alle nye grader ble det studieåret 2013/14 innført et obligatorisk metodekurs for alle bachelorstudenter. Dette kurset hadde svært gode studenttall og var et samarbeid mellom biblioteket og faglærere fra KURV-seksjonen. Hovedmålet med kurset er å øke studentenes metodebevissthet samtidig som de får kunnskap om biblioteket som læringssenter, som en kilde til kvalitetssikret kunnskap både digitalt og på papir. Samarbeid med ACTA bibelskole Studieåret 2013/14 gikk startskuddet for samarbeidet med ACTA bibelskole. Studentene fulgte i hovedsak undervisning på ACTA, men fikk også to besøk av faglærere fra MHS. Alle arbeidskrav og eksamen ble gjennomført på MHS, og tilbakemelding fra faglærerne er at ACTA-studentene som tok eksamen ved MHS holdt høyt faglig nivå. Nedgang i studiepoengsproduksjon MHS hadde studieåret 2013/4 en nedgang på ca. 10 % i antall produserte studiepoeng sammenlignet med året før, en tilsvarende tilbakegang som fra 2010/11 til 2011/12. To år på rad med 10 % nedgang er som tidligere nevnt bekymringsfullt, spesielt med tanke på at hele nedgangen har kommet på bachelornivå (master har hatt en svak stigning). Denne utfordringen har blitt diskutert både på koordinatormøtet og i utdanningsadministrasjonen uten at opplagte løsninger har kommet på banen. Studentevalueringene og kandidatsamtalene gir jevnt over svært gode tilbakemeldinger på undervisningen og på utdanningstilbudet på skolen. I tillegg til å fortsette arbeidet med kvalitet i undervisningen, samt å la de nye bachelorprogrammene bli kjent blant folk, er vårt håp at fortsatt satsing på gode kveldskurs og ny satsing på nettundervisning vil snu den negative trenden. 8

9 7. Relevans Kandidatundersøkelser Prosedyre tilsier at MHS ved jevne mellomrom (annethvert år) skal undersøke kandidatenes relevans for yrkesliv. Det har i ikke vært gjennomført kandidatundersøkelser. Mens dette tidligere har vært gjort med teologistudenter, ble det i 2013 gjennomført en kandidatundersøkelse blant MGS-studenter som var blitt uteksaminert fra MHS siden programmet ble startet i Det planlegges en kandidatundersøkelse blant teologistudenter høsten Karrieredag Det ble også våren 2014 gjennomført en karrieredag for MHS-studenter, for tredje gang. Karrieredagen ble gjennomført med en god bredde av potensielle arbeidsgivere, ett rekrutteringsbyrå, og et meget godt oppmøte av studenter. Tiltaket ble godt mottatt av både studenter, ansatte og utstillere. Nytt av året var et seminar for PhD-kandidater, hvor både tidligere studenter og arbeidsgivere presenterte tanker om hvordan en PhD kan være nyttig også utenfor akademia. Samarbeidsavtaler og kontakt med avtakere til våre kandidater MHS underskrev en samarbeidsavtale med Stavanger bispedømme i Den norske kirke i mars Slike avtaler bidrar på en positiv måte til å sikre god kobling mellom avgiver- og mottakersiden ved endt utdanning, men også med potensial for god effekt også underveis i studieprogrammene. MHS har i lengre tid hatt et godt samarbeid med Stavanger bispedømme, både om praksis for våre teologistudenter og om rekruttering til teologistudiet og oppfølging av teologistudenter med tanke på ordinasjon i Den norske kirke. MHS har fra før av en samarbeidsavtale med NMS (2013). MHS oppfatter at kvalifikasjonsrammeverket har stimulert arbeidet med slike samarbeidsavtaler, sammen med UH-sektorens fokus på samfunnskontrakt (SAR). 8. Avviksrapportering Det er ikke registrert noen avviksmelding i studieåret Klagenemnda har behandlet en klagesak i , hvor MHS innstilte på utestengelse fra studiested for en avgrenset periode grunnet gjentatt forsettlig plagiering/fusk under eksamen. Klagenemda besluttet utestengelse, og har bekreftet vedtaket etter at vedtaket ble påklaget. Klagenemdas vedtak ble stående i behandlingen i Felles klagenemd. MHS har i behandlet flere lignende saker, hvor sakene etter at advarsel har vært gitt av rektor, ikke har gått videre til Klagenemda. Grunnet manglende språklig tilgjengelighet til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Misjonshøgskolen, har det vært nødvendig å oversette Forskriften til engelsk, samt utvikle prosedyrer som sikrer at MHS regler for 9

10 mistanke om fusk er både lest og forstått av alle studenter før man leverer inn eksamener. Dette har særlig aktualitet ved innlevering av elektroniske besvarelser. 9. Andre tiltak for å bedre studiekvaliteten Ved MHS skjer det et betydelig kvalitetsarbeid i utdanningsadministrasjonen, i de faglige utvalgene på skolen (Forskningsutvalget, Utdanningsutvalget), i høgskolens ledergruppe og gjennom biblioteks- og dokumentasjonsfunksjonene. Dette gjelder både på detaljnivå, og på et mer overordnet nivå. Fagdager MHS har tradisjon for jevnlig å arrangere fagdager for de vitenskapelige ansatte. Disse tjener ulike hensikter: stimulere til felles refleksjon omkring utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren bidra til faglig refleksjon omkring tema som angår MHS som institusjon skape omforente prosesser i forbindelse med evaluering og videreutvikling av fag og studieprogram I tillegg til det som allerede er nevnt av kvalitetsfremmende tiltak i andre punkt ovenfor, er det derfor grunn til å nevne følgende aktiviteter i rapporteringsperioden som i stor grad er MHS bidrag til en kontinuerlig universitetspedagogisk utvikling: 16. oktober 2013: Veilederutvikling, PhD. 22. januar 2014: Digitalisering i utdanningen. Her ble både ekspertise fra UiS og egne ressurser benyttet. 12. februar 2014: Info og orientering/utprøving av nytt søkeverktøy fra biblioteket Det melder seg imidlertid et behov for å systematisere slik kontinuerlig kompetanseutvikling blant vitenskapelige ansatte, og i samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, utdanningsadministrasjon og bibliotek/dokumentasjon. Avdeling for ressurser (bibliotek/dokumentasjon og utdanningsadministrasjonen) Generelt må det sies at sammenslåingen i 2012 av seksjon for utdanningsadministrasjon (UA), seksjon for bibliotek og dokumentasjon (BD) og seksjon for drift og vedlikehold (DV) i én Avdeling for ressurser, i seg selv har virket kvalitetsfremmende. Ved avdelingsmøter diskuteres og behandles saker som berører på tvers av seksjonene, og i stor grad har dette dreid seg om saker knyttet til studievelferd og studiekvalitet. Seksjonene i Avdeling for ressurser har en felles interesse av å legge til rette for et godt og helhetlig lærings- og studiemiljø ved MHS, enten det gjelder spørsmål om opptak, informasjonsflyt, læringsplattformer, bibliotekstjenester, kopierings- og printertjenester eller lesesalsforhold. Av særlige tiltak kan her nevnes: Digitalisering av timeplaner og annen informasjon til studenter. Elektronisk timeplan og romreservasjon (systemet Time Edit) ble først publisert for studenter og ansatte på MHS nettsider fra studieåret Tilbakemeldingene fra studentene er gode, og går i retning av at det nå er mulig å holde seg bedre oppdatert om studiehverdagen. Det er også blitt monternt en monitor i foajeen med oppdatert dagsprogram. 10

11 Økt aktivitet i sosiale medier. Utdanningsadministrasjonen har i løpet av studieåret i økende grad tatt i bruk sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram i sin informasjon- og kommunikasjonsvirksomhet i forhold til studenter. Også en del studieveiledning gjennomføres nå ved bruk av sosiale medier. Dette kan ikke erstatte informasjonen som gis via læringsplattformen It s learning, men er blitt et viktig supplement. Informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse er en fast bolk i metodekurset for bachelorstudenter på IKGS, samfunnsfag og RKG. Også for MGS-studenter og PhDstudenter har biblioteket ansvar for en opplæringsdel. Tilbudet har vært produktivt. De ansatte merker at studentene i større grad har kjennskap til hvordan bibliotekstjenestene kan benyttes. Informasjonskompetanse har dessuten en egenverdi som en integrert del av et studieløp ved MHS. Opplæring i referanseverktøy. Seksjonsleder for BD underviser både master og PhDstudenter, men også vitenskapelig ansatte, i bruken av referanseverktøyet Endnote. God kommunikasjon Avslutningsvis kan det nevnes at MHS som en liten institusjon har den fordel at det er kort vei mellom student og lærer og administrasjon. I tillegg til dette har rektor møter annenhver uke med studentrådslederne med tanke på å fange opp signaler og behov blant studentene som har med både det generelle læringsmiljøet å gjøre, og kvalitetssikringssystemet spesielt å gjøre. 10. Konklusjon Jeg konkluderer på bakgrunn av innsamlede statistiske og kvalitative data, at MHS driver et omfattende kvalitetsarbeid knyttet til sine utdanningstilbud. Det er min klare oppfatning at høgskolen holder høy kvalitet når det gjelder gjennomstrømning og generelle tiltak for å sikre og utvikle studie- og læringskvaliteten. Selv om den formaliserte emne- og programevalueringen i år ikke er reflektert i denne rapporten, har jeg ingen indikasjoner på at kvalitetssikringen er mangelfull. Den fortsatte implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket, samt digitaliseringen av utdanningen har hatt høyt fokus, og vil fortsatt prege utviklingen av studiekvalitet og læringsmiljø ved MHS. Nytt av året har vært flere saker om mistanke om fusk på eksamen, knyttet til digital innlevering av essays og hjemmeeksamener. Mitt klare inntrykk er at MHS har behandlet disse sakene på en måte som sikrer rettssikkerheten til studentene, samtidig som MHS har aktivert, presisert og styrket sine rutiner på området. MHS har fortsatt en utfordring med å få flere studenter til å ta studier utenlands som en del av sin grad, og vil fortsatt måtte ha fokus på dette. For øvrig er MHS hovedutfordring å styrke rekrutteringen til særlig våre bachelorprogram. Stavanger Bård Mæland Rektor Misjonshøgskolen 11

12 VEDLEGG 1: Årsrapport kvalitet Utarbeidet av: Rektor Dato: Formål: Gi en oversikt over og analyse av studiekvaliteten ved MHS for foregående studieår. Målgruppe: Høgskolestyret, Høgskoleråd, Studentråd Ansvar: Rektor i samarbeid med studiesjef, prorektor for utdanning, PhD-koordinator og prorektor for forskning. Beskrivelse: På bakgrunn av rapporter fra studiesjef, prorektor for utdanning og PhDkoordinator, jf. listen nedenfor, utarbeider rektor Årsrapport kvalitet. Rapporten sendes Høgskolerådet for uttalelse før den behandles av Høgskolestyret. Rapporten sendes Studentråd, Studieutvalg og Læringsmiljøutvalg til orientering, og legges ut på mhs.no etter behandling i Høgskolestyret. Følgende delrapporter inngår i rapportens analyse og drøfting: Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Karakterrapport (studiesjef) Årsrapport studieprogram (prorektor for utdanning) Rapport for PhD-programmet (PhD-koordinator) Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor) Sluttevaluering ved fullført grad (rektor) Evaluering av relevans teologer (rektor) Årsrapport kvalitet skal bestå av: Angivelse av kildegrunnlag Drøfting av inntakskvalitet Drøfting av gjennomstrømming Drøfting av evalueringer Drøfting av karakternivå Drøfting av de enkelte studieprogram Drøfting av relevans Avviksrapportering Konkrete tiltak for å bedre studiekvaliteten for rapporteringsperioden Rapporten avgis innen 15. november hvert år og behandles på Høgskolestyrets siste møte i kalenderåret. 12

13 VEDLEGG 2: Notat Til Rektor Fra Prorektor for utdanning Dato Delrapport ang. utdanningsprogrammet, til rektors kvalitetsårsrapport 2013/2014 Rapporten er utarbeidet av prorektor for utdanning og ble presentert som drøftingssak på Utdanningsutvalgets møte 26. november Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utdanningsprogrammene Styrking av koordinatorfunksjon Studieåret 2012/2013 ble det utarbeidet nye instrukser for koordinatorer på følgende studieprogram: Bachelorgrad i Religion, kultur og globalisering (BRKG), Bachelorgrad i Samfunnsfag (BSAMF), Master i Globale studier (MGS), Erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid (MIKA). For inneværende studieår ble det i tillegg laget ny instruks for koordinator i teologi, samt at praktikums koordinatoransvar for praktikumsstudenter og Kristendom, ledelse og menighetsutvikling (KLM) ble muntlig presisert under koordinatormøtet. Prorektors erfaring er at instruksene er nyttige styringsverktøy og har ført til økt bevissthet rundt koordinators oppgaver. Spesielt gjelder dette masterstudiene som har en krevende logistikk mtp fordypning og veiledning, samt K/RLE som må samkjøres både faglig og administrativt med UiS. Økt fokus på digitale undervisningsformer Studieåret 2013/2014 kan på mange måter beskrives som året da den digitale revolusjonen for alvor slo igjennom på MHS. Studiesjef Torrey Seland tok sammen med prorektor for utdanning initiativ til et prosjekt som fokuserte på utvikling av nettstudier og digitalisering av utdanningen. I løpet av studieåret ble det nedsatt en intern arbeidsgruppe, eksterne ressurser ble invitert ved to anledninger og to fagdager ble brukt til å fokusere på utvikling av digital pedagogikk og teknisk gjennomføring av studiene. I løpet av studieåret ble det gjennomført tre emner: Islam (RKG), Den muslimske familie (RKG) og Interkulturell kompetanse (MIKA). Emnene ble gjennomført med svært gode tilbakemeldinger fra studentene. Det ble lagt planer for å utvide nettporteføljen til 30 stp islam-studier og 30 stp MIKA-emner (første studieår). I tillegg fikk MHS i samarbeid med MF innvilget en søknad til Norgesuniversitetet for gjennomføring av nettstudium i trosopplæring. Etter møter med MF ble det bestemt å utvikle fire 15 stp emner hvor MHS fikk ansvar for det første og det siste emnet. 13

14 Implementering av kvalifikasjonsrammeverket/revisjon av mastergrader Som siste studieprogram i MHS portefølje ble det studieåret 2012/2013 nedsatt en komité som skulle implementere kvalifikasjonsrammeverket fullt ut i MGSprogrammet (UU sak 13/13). Dette arbeidet baserte seg på en bred evaluering blant tidligere MGS-studenter med særskilt fokus på gradens relevans for arbeidslivet. Arbeidet ble fullført våren 2014 og ny studieplan var operativ da de nye studentene begynte høsten Som en konsekvens av arbeidet med MGS-programmet ble også MIKA-studieplanen justert og oppdatert med tanke på kvalifikasjonsrammeverket. I denne revisjonen ble studentevaluering av emnene brukt til å finjustere noen emnebeskrivelser og til å tilpasse programmet til studentenes/arbeidslivets behov. Programplanen for Cand. Theol. var den siste studieplanen hvor emnebeskrivelsene hadde blandet kunnskap- og ferdighetsmål. Dette ble også endret i løpet av studieåret 2013/14, og en komplett revisjon av planen forventes ferdigstilt av tidligere studiesjef i løpet av Ny bachelorgrad i Kristendom, ledelse og menighetsutvikling Etter en grundig prosess som involverte samarbeid med flere potensielle arbeidsgivere fra kirke- og organisasjonsliv ble en ny bachelorgrad, Kristendom, ledelse og menighetsutvikling (KLM), ferdigstilt våren Graden har som mål å fylle behovet for en praktisk-kirkelig grad som ikke dekkes av RKG/SAMF eller BTEOL. Graden har tre fordypninger, Trosopplæring, Ledelse og menighetsutvikling og Det nye testamente med gresk. Konsekvenser av nye vurderingsformer Studieåret 2012/13s satsing på økt utdanningskvalitet førte blant annet til økt fokus på varierte vurderingsformer. Ett år etter reformen har vi høstet mange erfaringer. I hovedsak er det gode tilbakemeldinger fra studenter på vurderingsformer som flervalgstester, kortsvarseksamener, arbeidskrav i grupper og delt vurdering (essay/skoleeksamen). Fra lærerhold pekes det på at noen av vurderingsformene har kostet en del ekstraarbeid, samtidig som man innser at dette primært handler om første gangs gjennomføring. Også lærerne peker på pedagogiske gevinster av varierte vurderingsformer. Økt fokus på metodeundervisning på bachelorprogrammet I og med innføringen av bacheloroppgave på alle nye grader ble det studieåret 2013/14 innført et obligatorisk metodekurs for alle bachelorstudenter. Dette kurset hadde svært gode studenttall og var et samarbeid mellom biblioteket og faglærere fra KURVseksjonen. Hovedmålet med kurset er å øke studentenes metodebevissthet samtidig som de får kunnskap om biblioteket som læringssenter, som en kilde til kvalitetssikret kunnskap både digitalt og på papir. Samarbeid med ACTA bibelskole Studieåret 2013/14 gikk startskuddet for samarbeidet med ACTA bibelskole. Studentene fulgte i hovedsak undervisning på ACTA, men fikk også to besøk av 14

15 faglærere fra MHS. Alle arbeidskrav og eksamen ble gjennomført på MHS, og tilbakemelding fra faglærerne er at ACTA-studentene som tok eksamen ved MHS holdt høyt faglig nivå. Nedgang i studiepoengsproduksjon MHS hadde studieåret 2013/4 en nedgang på ca. 10 % i antall produserte studiepoeng sammenlignet med året før, en tilsvarende tilbakegang som fra 2010/11 til 2011/12. To år på rad med 10 % nedgang er bekymringsfullt, spesielt med tanke på at hele nedgangen har kommet på bachelornivå (master har hatt en svak stigning). Denne utfordringen har blitt diskutert både på koordinatormøtet og i utdanningsadministrasjonen uten at opplagte løsninger har kommet på banen. Studentevalueringene og kandidatsamtalene gir jevnt over svært gode tilbakemeldinger på undervisningen og på utdanningstilbudet på skolen. I tillegg til å fortsette arbeidet med kvalitet i undervisningen, samt å la de nye bachelorprogrammene bli kjent blant folk, er vårt håp at fortsatt satsing på gode kveldskurs og ny satsing på nettundervisning vil snu den negative trenden. Tomas Sundnes Drønen Prorektor for utdanning 15

16 VEDLEGG 3: Notat Til Rektor Fra Prorektor for forskning Dato Sak FUs delrapport ang. ph.d.-programmet, til rektors kvalitetsårsrapport 2013/2014 Rapporten ble behandlet i Forskningsutvalget 12. november 2014 (FU-sak 42/14), basert på et utkast forfattet av prorektor for forskning. 2. Faste kvalitetssikringsrutiner i ph.d.-programmet Ph.d.-studiet ved Misjonshøgskolen er normalt organisert som et tre- til seksårig studieløp: Arbeidet er normert til tre års fulltidsinnsats og ph.d.-kandidater med full finansiering forutsettes å gjennomføre arbeidet på denne tiden. Ph.d.-kandidater med utdanningsstipend fra MHS får tilbud om et fjerde år med pliktarbeid innenfor undervisning eller faglig administrasjon. En del av ph.d.-kandidatene uten utdanningsstipend fra MHS har eksternt stipend og/eller arbeidssituasjon som tillater arbeid på halv tid, noe som medfører et totalt seksårig løp. Opptaksrutiner: Opptaksprosessen er regulert ved egen prosedyre. Et sentralt element her er at fagseksjonene foretar en faglig vurdering av søknadene og søkerne. Til dette er det utarbeidet et eget skjema. MHS anvender her kvalitetskriterier og kvalitetsvurderinger som ellers gjelder i sektoren. Opptak av ph.d.-kandidater gjøres i Forskningsutvalget. Ph.d.-kandidater med utdanningsstipend fra MHS ansettes i høgskolens styre, og opptas så på ph.d.- programmet av Forskningsutvalget. Andre ph.d.-kandidater opptas direkte av Forskningsutvalget. Underveis- og avsluttende evaluering: Som ledd i MHS kvalitetsfokus for ph.d.-prosjektene arrangeres det jevnlig egne ph.d.-seminar (hver med en metodisk/hermeneutisk orientert forelesning og så fremlegg ved ph.d.-kandidater). Utover dette deltar ph.d.-kandidatene i ulike nasjonale og internasjonale forskerklynger, fagspesifikke ph.d.-nettverk, samt i forskerskolen Religion, values, societies. Hvert halvår gir både ph.d.-kandidat og veileder(e) en uavhengig og selvstendig halvårsrapport med vurdering av arbeidsprogresjonens innhold og kvalitet. En oppsummerende og vurderende rapport fra prorektor for forskning legges fram for Forskningsutvalget, med kopi til rektor. Dersom Forskningsutvalget finner at det må 16

17 settes i verk tiltak iverksettes disse av prorektor for forskning i samarbeid med rektor, med tilbakemelding til Forskningsutvalget i form av egen sak. Den avsluttende vurdering av ph.d.-prosjektene følger vanlige prosedyrer, med en egen, internasjonalt sammensatt vurderingskommisjon, prøveforelesning og disputas. 3. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i studieåret 2013/2014 Opptak og opptakskvalitet: MHS har to faste søknadsfrister for opptak av eksternt finansierte ph.d.-prosjekt: 1. oktober og 1. april. Fram mot fristen 1. oktober 2013 var det 21 forespørsler om opptak, noe som materialiserte seg i tre reelle søknader om opptak på ph.d.-programmet. To av disse ble tatt opp (bosted Norge og Tyskland), mens en tredje ikke ble tatt opp (bosted Nigeria). Det var ingen stipendiatutlysninger i perioden. Fram mot fristen 1. april 2014 var det 25 forespørsler om opptak, noe som materialiserte seg i fem relle søknader om opptak på ph.d.-programmet. Tre av disse ble tatt opp (bosted: Norge, Storbritannia, Brasil), mens to ble ikke tatt opp (begge med bosted Nigeria). Det var i tillegg én stipendiatutlysning i denne perioden, med tre søkere (alle med bosted Norge). Underveisevaluering: Halvårsrapporter fra ph.d.-kandidater og deres veiledere er behandlet i FU (FU-sakene 43/13 og 12/14). For å sikre oppfølging av halvårsrapportene, har FU vedtatt at det i de tilfeller rapportene krever oppfølging gis tilbakemelding til FU i form av egen sak (FUsakene 07/14 og 31/14). Fullføring og gjennomstrømming: I løpet av studieåret 2013/2014 var det tre disputaser for ph.d.-graden ved MHS, alle tre fikk avhandlingene godkjent i første runde. Når det gjelder spørsmålet om gjennomnstrømming, vil MHS generelt ha lengre gjennomsnittlig tidsbruk per avhandling enn mange andre doktorgradsgivende institusjoner. Dette skyldes at det per i dag er kun 20 prosent av doktorgradskandidatene ved MHS som har ordinært utdanningsstipend fra institusjonen (over tre eller fire år), mens de øvrige har noe ulik finansiering og gjerne er tatt opp på seksårsavtaler som forutsetter halvtids forskningsinnsats. Når det gjelder de tre som disputerte i løpet av studieåret 2013/2014, så gikk det fra oppstart til disputas henholdsvis 7,0 år (kandidat med forskningstid ved annen høgskole), 4,8 år (kandidat med utdanningsstipend fra MHS), 5,1 år (kandidat uten særlig ekstern finansiering). Dette gir et snitt på 5,7 år fra oppstart til disputas, noe som må karakteriseres som godt, tatt i betraktning at to av de tre har hatt dårligere finansierings- og arbeidssituasjon enn det et vanlig utdanningsstipend medfører. Generelt kvalitetsutviklingsarbeid: 17

18 Det er i løpet av rapporteringsperioden (jfr. FU-sak 08/14) foretatt en justering av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Misjonshøgskolen. Justeringen ligger tett på UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden, med bl.a. innføring av midtveisevaluering for alle ph.d.-prosjekt. Rektor har foreslått en strategisk prioritering av MHS ph.d.-stipender, og FU har støttet denne tankegangen (jfr. FU-sak 54/13). FU har initiert en rytme med veilederutvikling for ph.d.-veiledere (jfr. FU-sak 35/13). Her vektlegges en kontinuerlig syklus med to samlinger per år for ph.d.-veiledere snarere enn en mer punktlig sertifiseringsordning. FU følger opp offentlige rapporter og meldinger som relaterer seg til forskning og forskerutdanning, og har i rapporteringsperioden fulgt opp bl.a. Stortingsmelding 18/ : Lange linjer kunnskap gir muligheter (jfr. FU-sak 41/13). 18