Årsrapport for kvalitet, studieåret 2006/2007

Transkript

1 Vedlegg til HS-sak 06/08, høgskolestyrets møte Til Misjonshøgskolens styre Fra Rektor Knut Holter Dato Årsrapport for kvalitet, studieåret 2006/2007 Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over studiekvalitet og læringsmiljø ved MHS for studieåret 2006/2007. Rapporten er utviklet i henhold til MHS kvalitetshåndbok: sedyre Årsrapport kvalitet (ansvar: rektor sammen med LMU) sedyre Inntakskvalitet (ansvar: studiesjef) sedyre Karakterrapport (ansvar: studiesjef) sedyre Årsrapport studieprogram (ansvar: studiesjef) sedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (ansvar: rektor) sedyre Sluttevaluering ved fullført grad (ansvar: rektor) sedyre Evaluering av relevans teologer (ansvar: rektor) Rapporten er utviklet på følgende måte: Studiesjef og rektor la fram tmateriale og evalueringsnotater til møte i MHS Læringmiljøutvalg (LMU) 6. februar Drøfting i samme LMU-møte av det framlagte materialet, LMU-sak 02/08. På denne bakgrunn skrev rektor utkast til årsrapport kvalitet; denne ble sendt til høring blant LMUs medlemmer, og på basis av tilbakemeldingene utarbeidet rektor den endelige rapporten. Rapporten bygger på følgende dokumentasjon: MHS kvalitetshåndbok, prosedyre : vedlagt Notat av fra rektor og studiesjef til LMU: innarbeidet, men ikke vedlagt Kandidatsamtaler høst 2006: BRIK Kandidatsamtaler høst 2006: MTeol Kandidatsamtaler høst 2006: cand.theol. Kandidatsamtaler vår 2007: BRIK Kandidatsamtaler vår 2007: BTeol Kandidatsamtaler vår 2007: MTeol. Kandidatsamtaler vår 2007: cand.theol. Årsrapport kvalitet har for studieårene 2005/2006 og 2006/2007 blitt preert for for styret i forhold til tidsrammen angitt i prosedyre Dette vil nå bli endret, og årsrapport kvalitet for studieåret 2007/2008 vil bli preert for styret i desember

2 1. Inntakskvalitet a) Karakterer fra videregående skole Vår database kan dessverre ikke gi oss denne type opplysninger. Det arbeides med saken og på sikt bør det være mulig. Kunnskap på dette feltet er viktig for å kunne foreta en reell analyse av forholdet mellom inntakskvalitet og eksamensresultater. b) Søkert Totalt ant søkere, høst Primærsøkere: ikke t Opptakst, høst Studentt, vår Studentt, høst Årsekvivalenter Tmaterialet viser at MHS er rimelig sårbar når det gjelder svingninger i studentt. I skrivende stund kommer også tene for kalenderåret 2007, som viser tilbakegang til under 2005-nivå. Svingningene dreier seg dels om svakere rekruttering på KRL-studiet, og dels om mindre poenggivende kveldskurs. LMU ber MHS administrasjon sørge for at den svake studentrekrutteringen og tiltak for å rette på dette blir drøftet i høgskolens organer. Angivelsen av årsekvivalenter følger kalenderåret. Fra og med neste årsrapport vil vi forsøke å gi t som følger rapporteringsperioden, altså studieåret. 2. Gjennomstrømming Fenomenet gjennomstrømming har ulik funksjon i MHS ulike studieprogram: Religion og interkulturell kommunikasjon: Her har vi å gjøre med en uensartet studentmasse, der en god del tar kurs i tillegg til jobb / andre studier. Dette er en ønsket situasjon fra MHS side, og lav gjennomstrømming / studiepoengproduksjon er her normalt. Samtidig kan det på sikt utarbeides gjennomstrømmingsoversikter for heltidsstudenter som tar B.RIK-graden. Teologi: Det foreligger ingen eksplisitte t for gjennomstrømmingen her, utover det som kan leses ut av eksamensresultatene. Studiemiljøet er imidlertid så oversiktelig at vi kan si at gjennomstrømmingen forstått som forholdet mellom studiegjennomføring og normaltid er meget tilfredsstillende. På sikt må dette kunne tfestes. Utdanningsplaner: Det arbeides med å få ut tmateriale for gjennomstrømming i forhold til inngåtte utdanningsplaner. Disse er foreløpig på excel-ark og ikke i M-stas. 3. Evalueringer Det foregår en kontinuerlig evaluering i ulike former. I løpet av rapporteringsperioden er det som oppfølging av anbefalingene til NOKUT-kommisjonen som så på MHS kvalitetssikringssystem utviklet nye evalueringsskjemaer, blant annet med fire 2

3 avkrysningsmuligheter i stedet for fem. Det ble også foretatt uttesting av elektronisk studentevaluering med mulighet for aggregering av data. Som normalordning ble dette imidlertid først gjennomført høsten 2007 og kommer følgelig i neste årsrapport. For studieåret 2006/2007 er det gjort studentevalueringer på følgende emner og moduler: Årsstudium KRL: evalueringer i kirke- og misjonshistorie, systematisk teologi, misjonsteologi, med rimelig høy svarfrekvens og jevnt gode tilbakemeldinger. Årsstudium IKGS: evalueringer i fred og forsoning, studieopphold i Thailand og Uganda, global etikk, med rimelig høy svarfrekvens og jevnt gode tilbakemeldinger. Noen justeringer er foretatt. Øvrige fag bachelor i teologi: evalueringer i ex phil og ex fac, misjonsteologi og bibelteologi. Sistenevnte brukte med godt resultat evalueringsgruppe. Ellers jevnt godt. Øvrige fag bachelor i RIK: evalueringer i etikk og menneskerettigheter samt interkulturell kommunikasjon. Jevnt godt. Praktisk teologi: skjemaer etterfulgt av samtale, oppsummeringsark. Gode tilbakemeldinger. Master i teologi og master i globale studier er ikke evaluert i rapporteringsperioden. Begge vil bli evaluert i neste periode. Faglærernes selvevaluering er jevnt bra. Forholdet mellom denne og studentevalueringen tematiseres i rektors medarbeidersamtale med den enkelte lærer. Ny prosedyre for behandling av studentevaluering med drøfting i fagseksjon er gjennomført først fra og med høsten 2007 og kommer derfor i neste årsrapport. Eksterne sensorer avgir sensorevaluering, og denne er jevnt meget bra. 4. Karakternivå i forhold til de enkelte studieprogram Det relativt lave ant studenter ved MHS kan føre til tilfeldige svingninger hva karakterer angår. Karakterene bør derfor vurderes på studieprogramnivå og ikke på emne- eller modulnivå. Tene nedenfor er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) og viser de tene som MHS har rapportert til departementet. BRIK Høst , , , Vår , ,1 10 5,9 8 4, Høst , , ,8 26 6,8 25 6, Vår , ,4 23 6,1 27 7, Høst , ,2 25 8, , Vår ,

4 IKGS Vår Høst , ,3 4 5,5 5 6, Vår , ,4 2 3,3 2 3, Høst , Vår , , BT Høst , ,4 1 0, , Vår , Høst , ,2 2 2,9 3 4, Vår , ,8 2 1,3 5 3, Høst , Vår , MT Høst , ,5 3 5,8 2 3, Vår , ,4 1 2, Høst , ,5 2 2,1 4 4, Vår , ,9 1 1, Høst , Vår , KRL Vår , ,4 20 4, , Høst , ,1 10 6,9 6 4, Vår , ,1 12 2, , Høst , , Vår

5 Sammenstilling for hele MHS og sammenligning med sektoren for øvrig. MHS h ,7 26,3 29,2 14,5 2,9 8,3 578 MHS v ,4 29,1 22,1 5,8 5,6 763 Snitt sektor 10,4 25, ,6 9,7 10,1 MHS h ,5 24,7 27,9 17,8 4,7 9,3 760 MHS v ,9 29,4 31,9 14,9 3,5 8, Snitt sektor 11,1 29,6 29,7 16,2 7,9 8,4 MHS h ,5 29,3 27,9 17 7,4 7,8 753 MHS v ,4 29,5 31,7 14,5 3,5 9,4 915 Snitt sektor 11,2 26,6 31,2 15,8 7,2 7,8 Noen kommentarer til denne karakteroversikten: Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon (BRIK): Tabellen viser at den økning i avlagte eksamener vi så i 2005/2006 er forsvunnet i 2006/2007. Karakterfordeling disse to årene er rimelig lik. Interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid årsstudium (IKGS): Det er her et økende ant eksamener. Den provise fordelingen av karakterene er rimelig. Bachelor i teologi (BT): eksamener varierer nokså sterkt, noe som reflekterer ujevn studenttilgang. Karakterfordelingen er rimelig jevn, kanskje noe over sektorsnittet. Master i teologi (MT): Karaktersettingen våren 2007 er overraskende høy med 20 pro på A og hele 50 pro på B. Grunnlagsmaterialet er for lite til at det kan trekkes særlige konklusjoner av dette, men generelt må MHS ledelse ha et blikk på resultatene ved mastergrad i forhold til tilsvarende ellers i sektoren. Årsstudium i KRL: Årsstudiet ligger jevnt i forhold til tidligere år. Sammenligningen med tmaterialet fra universitets- og høyskolesektoren som helhet viser at MHS i hovedsak ligger på nasjonale standarder. 5. Relevans Det er i løpet av rapporteringsperioden foretatt en evaluering av profesjonsaspektet ved teologiutdanningen. Flere ting kom opp her og vil bli fulgt opp, blant annet en justering av pensum og rammetimet i bibelfag. Tidligere varslet relevansundersøkelse blant MHS-kandidater i Nord-Hålogaland ble utsatt fra vår til høst 2007, og kommer derfor i neste årsmelding. 5

6 6. Avviksrapporering Følgende avvik er rapportert for perioden: To tilfeller av at faglærer ikke gjennomførte sensur i løpet av to uker, slik vår forskrift krever, men innenfor lovverkets krav på tre uker. Et tilfelle av avlyst undervisning, med ikke tilfredsstillende beskjed til studentene. Det har tidligere år ikke vært formell avviksrapportering, noe som skyldes MHS tradisjon for å løse problemer der og da. For bedre institusjonell læring er det imidlertid ønskelig med en formalisering av avvikstilfeller. Hvorvidt denne rapporteringsperiodens nokså beskjedne eksempler er repreative og/eller om det er en faktisk underrapportering, er det for tidlig å si noe om. Det har vært en utestengningssak i løpet av rapporteringsperioden. Det har ikke vært noen saker til behandling i klagenemnda. 7. Oppsummerende: Generelle tiltak for å bedre studiekvaliteten Løpende evalueringsordninger o Undervisningsevaluering, jfr. over. kap. 3 o Sensorevaluering, jfr. over, kap. 3 Andre formelle og uformelle møtepunkt: o Direkte kontakt: fordel ved en liten institusjon o Individuelle kandidatsamtaler, jfr. vedlegg o Ukentlig møte rektor/sr-leder Generell saksbehandling i MHS organer 6