TEMA: YRKESVALG - VI HAR SNUST I MEDLEMSREGISTERET OG SNAKKET MED 12 UTVALGTE OM JOBB TIDSSKRIFT NR SAMFUNNSVITEREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: YRKESVALG - VI HAR SNUST I MEDLEMSREGISTERET OG SNAKKET MED 12 UTVALGTE OM JOBB TIDSSKRIFT NR 3 2008 SAMFUNNSVITEREN"

Transkript

1 TIDSSKRIFT NR SAMFUNNSVITEREN TEMA: YRKESVALG - VI HAR SNUST I MEDLEMSREGISTERET OG SNAKKET MED 12 UTVALGTE OM JOBB TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK August har lagt frå seg gaffelen og ser spørjande opp på meg. Yes, det verkar, tenkjer eg stolt. mamma, så kan vi køyre rundt med sirener og slikt. Han smiler - og eg ser at han har biletet klart i hovudet sitt. Kva skal du verte som stor? Gunn Kvalsvik Vi sit ved middagsbordet. To store og to små. Etter ei ordveksling mellom min mann og meg om noko jobbgreier, avbryter August på snart åtte. - Du mamma, kva er det du jobbar med igjen? Eg tenkjer meg litt om, vil gjerne finne ei vinkling som gjer at mitt verke kan seljast inn til åtteåringen. Eg startar dermed med å seie at mamma er sosialantropolog - og har i tankane å fortelje om det eksotiske feltarbeidet mitt. - Hæææ, kjem det frå bordenden. Sosial...kva for noko? Så legg eg ut om feltarbeidet mitt, om Kairo, pyramidar og Nilen. Etter eit par minutt ser eg at augo til åtteåringen er ute av fokus og gaffelen har funne attende til pastahaugen. Eg gjev ikkje opp. Har bestemt meg for å skryte litt av det eg gjer og kan, og snur meg derfor til 11-åringen, som sit å nynnar på ein eller annan sviskesong som har gått som ei landeplage rundt om i landet vårt i sumar. - Veit du kva ein sosialantropolog er? - Ja, det er vel det du er det, seier ho spørjande. Som respons på mitt spørsmål, stadfestar ho at ho også skal verte sosialantropolog. Skrive og slikt. Og bu i Egypt. Det er kult med pyramidane. August, som liker at fokus er på han og ikkje storesyster, heng seg på: - Eg skal verte politi, eg! Sånn som Daniel, fetteren min. Etter at han fekk prøve politilua for eit halvt års tid sidan har dette vore hans draum. - Du kan få sitje i baksetet Eg bestemmer meg for å gjere eit siste krafttak. Det er då meir stas å vere sosialantropolog enn politi! Eg hentar eit av tidsskrifta eg har laga, tenker at noko visuelt kan hjelpe, held det framfor borna og fortel at dette lagar mamma. - Jøss, lagar du dette, mamma! Det ser då fint ut. Men kvar er pyramidane, spør minstemann, og blar fram og attende mellom arbeidslivsartiklane. Storesyster signaliserer tydeleg at ho er ferdig med denne samtala, tek siste pastabiten i munnen, strekker seg etter mobilen og forsvinn. Eg trur ikkje mine born er så unormale. Det er ikke lett å selje inn vår akademiske utdanning og våre yrker til born. Som vaksen er det heldigvis lettare å la seg fasinere, noko eg har fått erfare dei siste vekene. Eg har nemlig intervjua tolv medlemmer frå medlemsregisteret vårt og spurt dei nettopp om jobben. Innhaldet i intervjua deler eg med dykk lenger ut i dette magasinet. God lesing, og har de barn - del det ikkje med dei! Samfunnsviteren er et tidsskrift for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Tiber AS i samarbeid med Gunn Kvalsvik Opplag: 7000 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - uke 10 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 36 (september) 04/ november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (240 x 180 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (180 x 120 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (180 x 60 mm) 3500,-/2500,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kristian Augusts gt. 9, 0164 Oslo. Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

3 INNHOLD Aktuelt Sjekk medlemsfordelene! 05 Hva er søppel? 06 Mer gjenstår av årets tariffoppgjør 24 Tema:Yrkesvalg Hva gjør vi og hvorfor gjør vi det? Intervju med 12 samfunnsvitere 11 Arbeidsliv Flest kvinner tar master 09 Verdifulle uformeller relasjoner 24 Juss Bolig solgt som den er TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 3

4 ANNONSER Ny medarbeider i sekretariatet Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger og tilhørende ferjetilbud. Vi har også ansvar for tilsyn med trafikanter og kjøretøy. Trafikk-sikkerhet og miljø er viktige satsningsområder i vårt arbeid. Organisasjonen består av Vegdirektoratet og fem regioner. Ønsker du å jobbe som Integreringsrådgiver i Vegdirektoratet? (ett års engasjement med snarlig tiltredelse) Statens vegvesen har tro på at mangfold skaper et godt og utviklende arbeidsmiljø, og ønsker derfor å bidra til økt integrering av arbeidssøkere med redusert funksjonsevne eller med innvandrerbakgrunn. Vi ser etter deg som har erfaring fra rekruttering, arbeidstrening og integrering og som ønsker å jobbe for et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv. Som integreringsrådgiver vil du få en bred kontaktflate internt og et utstrakt samarbeid eksternt. Du bør derfor ha meget gode kommunikasjonsog samarbeidsferdigheter. I tillegg bør du være initiativrik og en pådriver med god gjennomføringsevne Søk jobben! Her får du brukt energien og ferdighetene dine i samspill med engasjerte folk som gleder seg til å få en ny kollega. Stillingen lønnes i ltr for tiden kr ) avhengig av kvalifikasjoner. For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønn avtales. Fra lønnen trekkes 2 % pensjonsinnskudd. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Seksjonsleder Kjerstin Bretteville-Jensen, tlf / eller seniorrådgiver Hanne Olafsen, tlf / Les mer og søk stillingen på vegvesen.no/jobb innen 15. september Navn: Cecilie Hogstad Stilling: Informasjons- og markedskonsulent Alder: 26 år Utdanning: Bachelor i medier, informasjon og samfunnskontakt fra Høgskolen i Hedmark. Har også bakgrunn fra journalistikkstudiet ved MI Oslo. Tidligere arbeidserfaring: Jeg kommer egentlig rett fra skolebenken, men har blant annet erfaring som frilansjournalist for avisa Østlendingen. Hvorfor jobb hos Samfunnsviterne: Først og fremst ville denne stillingen gi meg mulighet til å videreutvikle meg innenfor mitt fagfelt, informasjon. I tillegg var jeg nysgjerrig på Samfunnsviterne som organisasjon. Cecilie skal jobbe med: Hovedsakelig med markedsføring og profilering av foreningen, som blant annet innebærer rekrutteringstiltak, Samfunnsviternes nettsider og generell informasjonsarbeid opp mot eksisterende og potensielle nye medlemmer. Ambisjoner framover: Jeg har store ambisjoner om at Samfunnsviterne skal bli større og mer synlig blant studentene. Ved noen studiesteder er det allerede aktive studentlag, og mine ambisjoner er at dette skal spre seg til flere studiesteder. Studentene er viktige for oss, og jeg håper at jeg kan være med på å få flere studenter til å få øynene opp for Samfunnsviterne. Ellers ønsker jeg å gjøre en så god jobb som mulig for foreningen generelt og for våre medlemmer. Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon eller se Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

5 AKTUELT Knut Aarbakke Sjekk medlemsfordelene! Kjære medlem av Samfunnsviterne. Sommerferien er definitivt over, og de fleste av oss har allerede studert eller vært på jobb lenge nok til at ferieminnene har bleknet litt. Høsten er imidlertid også en fin tid på mange måter - for mange er høsten både innholdsrik og travel. Fra egen studietid husker jeg hvor fryktelig kort høstsemesteret var, ikke minst når eksamensperioden begynte i midten av november. I arbeidslivet er det også ofte høyt tempo om høsten, og det er nå våre mange tillitsvalgte skal gjennomføre lokale forhandlinger. Jeg vet at mange av Samfunnsviternes medlemmer kommer til å få lønnsvekst gjennom disse forhandlingene. Uansett hvor travelt du har det håper jeg du tar deg tid til å sjekke de medlemsfordelene du får som medlem av Samfunnsviterne. Bank- og forsikringsavtalen er nok mest kjent, og for mange kan det være snakk om flere tusen kroner å spare ved å flytte lån og forsikringer til våre samarbeidspartnere. Sammen med de øvrige Akademikerforeningene har vi fremforhandlet ordninger som er tilpasset folk med høyere utdanning og de som er i ferd med å ta slik utdanning. Mange studenter tenker nok at forsikringer er det siste de trenger å bruke studielånet på, men bare tenk på hvilke verdier du som student også sitter på: PC, sportsutstyr, klær. Det blir en del tusenlapper til slutt. Det kan derfor være lurt å sjekke ut om forsikringsordningene medlemskapet hos oss gir kan sikre verdiene du har på studenthybelen din. Et eget bankog forsikringsutvalg i Akademikerne jobber kontinuerlig med å finne de beste tilbudene i markedet, og med akademikere som potensielle kunder er det klart at man har gode forhandlingskort. Også avtalen om juridisk bistand er gunstig, og som medlem har du tilgang til gratis juridisk rådgivning pr. telefon i inntil to timer pr. år gjennom vårt samarbeid med advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund. Avtalen omfatter alle rettsområder unntatt strafferett, og dersom de to timene ikke strekker til får du medlemspris, under halv pris, på fortsatt advokathjelp. Har du behov for arbeidsrettslig bistand skal du imidlertid kontakte foreningens sekretariat, som har ansatt egne medarbeidere med arbeidsrettslig spisskompetanse. Dette er selvsagt også kostnadsfritt, og her har vi heller ingen begrensning i antallet timer. Flere detaljer rundt dette finner du på våre nettsider. Noe mindre kjent er kanskje avtalene vi har om leiebil og hotellovernatting. Begge avtalene har vist seg veldig gunstige selv sparte jeg over 1000 kroner i forhold til ordinær pris da jeg leide bil i tre dager rett før sommeren. Via nettsidene våre og DIN SIDE finner du informasjon om hvordan du går frem for å oppnå fordelsprogrammene. Her vil du dessuten finne informasjon om at du som medlem får abonnement på Tidsskrift for samfunnsforskning til halv pris, kr pr. år, og du vil også finne informasjon om flere av fordelene ved medlemskap i foreningen. Også medlemsbladet Samfunnsviteren, som du nå har i hende, er en medlemsfordel. Tidligere i år gjennomførte vi en leserundersøkelse som gir oss godt grunnlag for å videreutvikle bladet, og jeg vil i den forbindelse takke alle som deltok i undersøkelsen. Bladet du nå leser er på mange måter et temanummer, der du får stifte nærmere bekjentskap med et utvalg av våre medlemmer, og hva de jobber med. Jeg håper dette kan være med å synliggjøre noe av den enorme bredden i hva samfunnsvitenskapelig og humanistisk utdanning leder til av spennende oppgaver i arbeidslivet. Kanskje du også selv får inspirasjon og ideer knyttet til egen utvikling i arbeidslivet? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 5

6 AKTUELT Hva er søppel? «Spam, egg, spam, spam, bacon and spam» Tekst: Lars Risan, PhD i antropologi I 1997 skrev informatikeren Gisle Hannemyr sin første kritiske artikkel om søppelpost, også kjent som spam: «Spam er i ferd med å vokse til et av de store problemene på nettet i dag. Veksten i fenomenet er eksplosiv, og de tilløp til «løsninger» som vi har sett så langt har ikke klart å redusere problemet» (Hannemyr 1997). Hannemyr opplevde at innboksen hans var i ferd med å drukne i spam-meldinger. I dag er mellom 80 og 95 prosent av all e-post spam, avhengig av hvilket analyseselskap som gjør undersøkelsen (1). Det blir nå sendt noe sånt som 150 milliarder spam-meldinger om dagen (2). Hannemyrs verste forutsigelser ser ut til å oppfylles. Allikevel opplever de fleste av oss ikke at søppelpost blitt den trusselen det ser ut til å være. Den enkle grunnen til dette er at spam-filtre rydder unna søppelet for oss. Mange internettbrukere ser ikke en eneste spam-melding. Arbeidsgiverens filter sorterer vekk alt søppelet før e-posten videresendes til sluttbrukeren. Det at spam-filtre klarer dette sier noe om det elektroniske søppelets natur, noe som også kan si oss noe søppelets natur generelt. Den strukturalistiske kulturantropologen Mary Douglas lærte oss noe viktig om søppel. For Douglas var søppel «matter out of place»», og med dette mente hun ikke objektiv forurensning, men snarere en type kognitiv eller kulturell forurensning. Søppel var det som ikke passet inn i visse gitte kulturelt bestemte kategorier. Slik ble grisen uren for jøder og muslimer: Den var et «klovdyr» som ikke «tygde drøv». Med Douglas blir søppel det urene, det som truer det rene. Spam posten kan lære oss noe annet om søppel. I denne artikkelen skal jeg argumentere for at den ikke er søppel fordi den er en potensiell trussel mot en etablert orden. Den er snarere en potensiell trussel mot det kreative livet. Og da tenker jeg på kreativt liv i vid forstand, som alt det som reproduserer seg selv som noe litt annet enn det det var, for derved å skape evolusjon og historie. Spam, skal vi se, er et eksempel på at «søppel» normativt sett, som noe vi ikke vil ha noe av ikke bør forstås strukturalistisk, som det som er urent, men som det som truer kreativt liv. Det urene er en viktig forutsetning for denne kreativiteten, ikke et problem. Dette er altså en søppelfilosofisk artikkel (3) som knytter søppel til kreativitet og liv, men jeg skal begynne argumentet mitt helt konkret og historisk, med en kort gjennomgang av opprinnelsen til den engelske betegnelsen for søppelpost, «spam». Spam ble første gang produsert i 1937, av Hormel Foods Corporation. Da var det navnet på et matprodukt, nemlig skinke på boks. Denne skinken klarte England og USA å opprettholde produksjonen av under krigen, og den var en av de få kjøttproduktene som var inkludert i rasjoneringssystemet. Det var også den viktigste feltrasjon for britiske soldater. Spam selges nå i 41 land i verden og er i mange land den generiske termen for «skinke på boks». I 1970 lagde Monty Python en en sketsj om spam. Et ektepar på en kafe skal bestille frokost, og får lest opp forskjellige variasjoner av typisk «engelsk frokost» av servitøren, med den forskjellen at de fleste rettene består av store mengder spam, som dette alternativet: «Spam, egg, spam, spam, bacon and spam». Det viser seg umulig for fruen å bestille engelsk frokost uten spam, og den «meningsfulle samtalen» i sketsjen (4) blir stadig mer invadert av ordet «spam», på samme måter som innboksen til Gisle Hannemyr ble det i Informatikere har hatt en klar tendens til å digge Monty Python, og spam-posten fikk sitt navn fra denne sketsjen. Spam er noe som overmanner samtalen med støyende meningsløshet. Entropi Spam er altså en type støy som det finnes overveldende mengder av, og som truer med å overmanne meningen i universet. Innen fysikken finnes det en lov som handler om en spesiell type støy, kjent av fysikere som entropi. Og i følge termodynamikkens andre lov, som først ble formulert av den tyske fysikeren Emanuel Clausius i 1850, er entropien i universet økende. Denne loven beskriver den tendensen som energiforskjeller har til å jevne seg ut. Hvis det er mye energi et sted (for eksempel i form av varme, eller i form av en høydeforskjell), så vil fysikken og kjemiens prosesser tendere mot å utviske disse forskjellen. Vannet på 1000 meters høyde trekkes mot vannet ved havnivå. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

7 AKTUELT Alle biologiske organismer produserer forskjeller. Treet vokser mot himmelen og produserer en høydeforskjell mellom bakken og toppen av treet. Organisk liv produserer derved negativ entropi. Men jordens organismer kan bare gjøre dette hvis de tilføres energi utenfra. Denne energien får alle organismer fra sola (via fotosyntesen). Dette falsifiserer imidlertid ikke termodynamikkens andre lov, for målt som energiforskjeller reduseres temperaturforskjellen mellom sola og universet mer enn forskjellene øker på jorda, etter som sola sakte men sikkert brenner opp. Termodynamisk betyr dette at forskjeller et sted kan bare opprettholdes ved at man hele tiden tilfører arbeid til det stedet. Eiffeltårnet trekkes mot bakken og vil før eller siden bli en haug med skrot, men vi kan motvirke denne lovmessige veien mot kaos ved konstant tilførsel av vedlikeholdsarbeid. Denne loven fra fysikken har også en semiotisk betydning: enhver meningsforskjell er også en energiforskjell. Antropologen Gregory Bateson definerte informasjon som en «forskjell som gjør en forskjell». Når noe er meningsfylt for oss, så er det det fordi en forskjell der ute gjør en forskjell for oss. De forskjellene som gjør en forskjell kommer ikke av seg selv. Vi kjemper hele tiden mot entropien i våre liv: Forskjellen mellom knivene og gaflene i kjøkkenskuffen må opprettholdes ved at vi rydder og vasker våre kjøkkenskuffer med ujevne mellomrom. Vi (og våre medboere av andre arter på jorden) jobber hele tiden med å opprettholde og skape de meningsfulle forskjellene som termodynamikken hele tiden truer med å bryte ned. Tingenes bevegelse mot «høyere entropi» er som en bevegelse mot mer statistisk kaos. Når det er like sannsynlig at du finner en gaffel i truseskuffen som i kjøkkenskuffen er entropien i hjemmet økende. Når du stokker en kortsokk produserer du entropi. En død TV-kanal, hvor det er helt tilfeldig hvor du til enhver tid finner en svart, hvit eller grå flekk, har høy entropi. Og den er temmelig meningsløs, som en meny som har blitt spammet i hjel. Et prøvebilde har lavere entropi. Kreativitet Den kampen for orden som daglig utkjempes i de tusen hjem, sier oss imidlertid bare litt om hva spam er, samt hva det vil si å være menneske. For som absolutt statistisk kaos så er også absolutt orden absolutt meningsløst. Hvis alle knivene og gaflene alltid lå på plass, så ville det det være lite å skrive hjem om, for å si det sånn. For da ville jo alle visst I 1970 lagde Monty Python en en sketsj om spam. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 7

8 AKTUELT det allerede. Enhver beskjed ville være overflødig. Ethvert budskap har evnen til å overraske oss, til fortelle oss noen nytt. Også når vi får beskjeden «alt er i orden» og vet hva «alt» innebærer så mottar vi et budskap som er meningsfullt fordi det kunne vært annerledes. Fordi verden ikke er helt deterministisk, slik som ren orden er. Mennesket kan skape mening fordi vi kan skape noe nytt, ikke bare fordi vi opprettholder orden. Vi er kreative. Men selv om kreativitet er noe annet enn orden, er dette ikke i motsetning til orden. Et budskap som faktisk formidler noe, formidler alltid noe nytt, men da også alltid gjennom en orden som er kjent. Som gjennom et språk som er kjent for både avsender og mottaker. Karl Popper skrev på 60-tallet om det kreative livet som noe som befinner seg mellom «klokker» og «skyer». Det er hverken helt deterministisk, slik delene i en klokke beveger seg, eller helt tilfeldig, slik molekylene i skyer beveger seg. Livet befinner seg mellom disse ytterpunktene, i det fysikeren Christopher Langton kalte «the edge of chaos». Langton lagde datasimuleringer som viste hvordan ganske livaktige, komplekse mønstre oppsto i systemer når disse befant seg på grensen mellom deterministiske strukturer og tilfeldig kaos. Det er noe å lære her, både av spammen og om spammen, og livet. Noe av det mest interessante om spam er kanskje ikke at det sendes 150 milliarder spammeldinger om dagen, men at spamfiltrene klarer å stoppe de aller fleste av dem, slik at den tiendelen av e-poster som ikke er spam, ikke stoppes av filtrene. Hvordan klarer filtrene dette? Jeg skal forklare dette ved en personlig heller enn en teknisk beretning. Som en aktiv nettbruker fikk jeg tidlig mye spam, ikke minst fordi jeg la igjen e-postadressen min på diverse åpne e-postlister. Den ble raskt plukket opp av spammere, og tidlig på 2000-tallet fikk jeg mer enn 100 e-poster pr. dag. Jeg tok i bruk spam-filtre, og jeg stilte dem inn på «aggressivt». Det betydde at de etter hvert tok omtrent 100 prosent av spammen. Men det betød at de tok mer enn 100 prosent. Ordentlige e-poster ble tatt av filtret. Dette førte til at jeg ikke turte å sende spammen rett i søppelkassa, men Mennesket kan skape mening fordi vi kan skape noe nytt, ikke bare fordi vi opprettholder orden. at jeg sendte den til en «junk mail»-folder. En gang om dagen, vanligvis om morgenen, surfet jeg kjapt gjennom denne folderen og så etter relevant e-post. Så kastet jeg spammen i søpla. Men så, i juleferien 2007 gjorde jeg en tilfeldig oppdagelse. Det var gått flere dager uten at jeg hadde sjekket e-post, og når jeg gjorde det, var det noe sånt som 1200 spam-e-post i «junk»-folderen. Så gjorde jeg noe jeg ikke hadde gjort før: Jeg sorterte spammen etter tittel heller enn etter dato, og så oppdaget jeg at når jeg gjorde det, så var det nesten like enkelt å skanne gjennom 1200 e-poster som det før var å se gjennom hundre. Spammen dannet et ganske monotont og oversiktlig mønster, som et alfabet, som gjorde at ikke-spam-meldinger (det var to) sto ut som en kontrast. Jeg så disse to med en gang. Spamfiltre, på sin side, benytter seg av kunstig intelligens algoritmer, som «nøytrale nettverk», men de er allikevel deterministiske maskiner, og grunnen til at både de og jeg effektivt kan sortere de få meningsfulle e-postene fra den store hopen av spam-støy, er at spammen er veldig forutsigelig. Usortert er spammen en kakofonisk støy. Mekanisk sortert er den et forutsigelig mønster. Det er det samme med støyen i blafringen til en død TV-kanal: Hvis du sorterer de svarte, hvite og grå «dottene» i synkende lysintensitet, så får du en enkel gråskala. Dette betyr at det statistisk tilfeldig distribuerte kaoset deler en viktig egenskap med rigid orden. Begge er deterministiske. Man vet nøyaktig hvor man har dem. Begge er like kjedelige, like meningsløse. Urent og livlig Hva kan vi så lære av dette, om søppel og om livet? For det første: Spammen er ikke «søppel» fordi den er uren, i Mary Douglas strukturalistiske betydning av «uren». Den er ikke «liminal», som om den befinner seg mellom noen etablerte kategorier, hvis orden den presumptivt «truer». Det er snarere slik at spammen, hvis den truer noen som helst, truer noe som befinner seg mellom gitte kategorier, nemlig den kreative og indeterministiske meningsdannelsen. Mening og kreativitet er som livet selv. Det krever vann. Når vannet fryser til ren struktur som is og når det koker til rent kaos som damp så forsvinner livet. Men når vannmolekylene inngår i strukturerte forbindelser som ikke er deterministiske, slik de gjør det i flytende vann, så dannes det rommet som er nødvendig åpen, kreativ utfoldelse av liv og mening. I dette rommet finnes også det urene, fordi dette rommet utfolder seg mellom den gitte kategoriene. Livet trenger de gitte kategoriene, fordi det trenger noe å være i mellom, og det er derfor livet både er skapende, samtidig som det det skaper er historie og evolusjon, ikke helt tilfeldige endringer. Spammen er et banalt kaos som er lett å ordne og som er like deterministisk Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

9 ARBEIDSLIV som ren struktur, noe spamfiltrenes effektivitet er et vitnesbyrd på. Så lenge disse filtrene fortsetter å gjøre jobben sin, så er ikke spammen farligere for livet på nett en det en isklump er i et ellers livlig hav. Hvis spammen skulle overmanne Internett, og fylle 100 prosent av all båndbredde, så ville Internett bli meningsløst ikke fordi det ble urent, men fordi alt som fantes der ville bli totalt deterministisk, som støy er det, og som enkel orden er det. Spammen kan lære oss noe om hvordan vi bør tenke om søppel, i betydningen «noe drit vi ikke vil ha så mye av». Dette er noe vi egentlig vet veldig godt, og noe som gjør at vi bør se oss om etter andre søppelteoretikere enn Mary Douglas, nemlig dette: Ren orden er like farlig som rent kaos. Fascismen dreper like effektivt som kokende vanndamp. Vi trenger en forståelse av «søppel» som aksepterer det urene og ikke setter renhet som noe ideal, fordi det urene er del av det indeterminsitiske, livlige og kreative livet. Spam, derimot, er ikke urent, bare kjedelig. FOTNOTER: 1) Se svl=article_title&jgo eller downloads/commtouch_2007_q3_ _threats.pdf. 2) Se ece?jgo=dne. 3) Artikkelen er en bearbeidelse av et foredrag holdt under «På Kanten», filosofifestivalen i Kragerø, som i 2008 var viet søppel. 4) Et annet eksempel på denne interessen for Monty Python, er programmeringsspråket Python, hvor de såkalt metasyntaktiske funksjonene foo og bar heter «spam» og «egg». Tendenser FLEST KVINNER TAR MASTER Stadig flere studenter fullfører mastergraden de har startet på, og kvinnene er i absolutt flertall. Antall fullførte utdanniner i Norge øker, og det er hovedsakelig universitetene som står for veksten. Stadig flere studenter fullfører mastergradene sine, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Norge har hatt en markant økning i antall fullførte mastergrader siden kvalitetsreformen ble innført for alle læresteder innenfor høyere utdanning i Mens det fra midt på 1990-tallet og frem til 2003 var en utflating i antall fullførte grader på høyere nivå, har det vært en økning siden innføringen av Kvalitetsreformen. Fra studieåret 2005/06 til studieåret 2006/07 var det en økning til hele 24 prosent. Dette utgjør den største økningen fra et år til et annet i hele tidsperioden. Over 2000 flere studenter fullførte en utdannelse på mer enn fire år i 2006/07. Totalt fikk Norge tilført ca uteksaminerte kandidater på universitets- og høyskolenivå i løpet av studieåret 2006/ kvinner og menn. 70 prosent av kandidatene var under 30 år, og 12 prosent var 40 år eller eldre. Ikke hvileskjær Norsk studentunion (NSU) mener dette viser at Kvalitetsreformen er studentens reform, men at mye fortsatt gjenstår. - Dette er bevis på at det som er gjennomført av Kvalitetsreformen virker. Nå må statsråd Tora Aasland og regjeringen fullføre reformen, slik at enda flere fullfører studiet, og at de uteksaminerte studentene går ut med enda bedre resultat enn i dag. Vi har ikke råd til flere hvileskjær, sier Per Anders Torvik Langerød, leder av Norsk Studentunion (NSU). - Flere kvinner fullfører også mastergrad, Gunn og Elisabeth det er enormt Myhren viktig for at vi i fremtiden skal få opp kvinneandelen blant professorene fra dagens 17 prosent, sier NSU-lederen. Kilde: Dagens Næringsliv TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 9

10 BOKTIPS En undersøkelse viser... En undersøkelse viser at humla ikke kan fly, men den fortsetter å surre fra blomst til blomst. Markedsundersøkelser og meningsmålinger som gjennomføres uten metodisk edruelighet og kildekritisk tilnærming, gir gale konklusjoner, som at humla ikke kan fly. Harald Hanssen-Bauer og Jon Gangdal viser her gjennom en rekke eksempler hvor lett det er å jukse seg til feil konklusjon bevisst eller ubevisst, både når det gjelder gjennomføring, analyse og presentasjon av undersøkelser. Ved å lese denne boka blir du kjent med de vanligste feilene man gjør når man tolker resultater fra undersøkelser. Og hvis du selv ønsker å måle noe, så får du her vite hvordan du best går fram for å få svar som faktisk sier noe om virkeligheten. Forlag: Cappelen Damm Sammensatte samfunn Hva er en raus og realistisk innvandringspolitikk? I Sammensatte samfunn drøfter historikeren Knut Kjeldstadli de samfunnsmessige utfordringene som knytter seg til migrasjon og integrasjon. Globale vandringer har skapt en ny realitet: flerkulturelle samfunn med en majoritet og flere minoriteter. I det sammensatte samfunn inngår ulike etniske og kulturelle grupper, ulike tenkemåter og forskjellige måter å leve på. Dette byr på nye utfordringer når det gjelder sosiale og demokratiske rettigheter, sameksistens og deltaking. Forfatteren skisserer ulike former for integrering, og går selv inn for å utvikle en ny modell for enhet i mangfold. Målet er sosial likhet, aksept for kulturelle forskjeller og politisk enighet om hvordan uenighet skal håndteres. Konkrete, praktiske politiske programmer for innvandring og inkludering skisseres: Hva er vilkårene for inkludering? Hvordan sikre organisering og tilgang på politisk makt for samtlige grupper? Knut Kjeldstadli er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han var hovedredaktør for trebindsverket Norges innvandringshistorie. Forlag: Pax Kina - individ og samfunn Mange ser Kina som de økonomiske muligheters land. Andre er mer opptatt av landets autoritære styreform og dets problemer med menneskerettigheter og miljø. Men alle er enige om at det er umulig å forholde seg til verdens politiske, økonomiske og miljømessige framtid uten å ta Kina med i beregningene. Kina - individ og samfunn viser hvordan de siste årtiers voldsomme samfunnsmessige endringer har påvirket kinesernes liv og deres relasjoner til familien, lokalsamfunnet og staten. Boken fokuserer på det livet kineserne lever hjemme, på arbeidsplassen og i det offentlige rom. Med utgangspunkt i kineseres liv og erfaringer, som forfatterne kjenner fra mer enn 30 års reiser og feltstudier i landet, tegnes et bilde av de lokale og globale spenningene som former Kinas nåtid og avgjør landets framtid. Forlag: Universitetsforlaget Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

11 TEMA: YRKESVALG TEMA: YRKESVALG Hva vi ble, hva vi gjør og hvordan vi gjør det - tilfeldig eller planlagt? Vi har snust i medlemsregisteret, møtt menneskene bak tallene, og på de neste sidene kan du lese hva 12 samfunnsvitere sysler med når de er på jobben. Gjennomsnittlig årslønn kvinner ,- Antall medlemmer: 6702 Antall tillitsvalgte: 540 Jobber i staten: 3466 Største utdanningsgruppe: Statsvitenskap (21 %) Medlemsvekst 2007: 8,2 % Menn: 35 % Bosatt i Oslo: 2790 (42 %) Jobber i kommune: 1571 Gjennomsnittlig årslønn ,- Kvinner: 65 % Jobber i privat næringsliv: 702 Gjennomsnittlig årslønn menn ,-,- Antall studentmedlemmer: 305 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 11

12 TEMA: YRKESVALG NAVN: Anne Margrete Alværn UTDANNING: Sosialantropolog og journalist JOBB: Selvstendig næringsdrivende ARBEIDSSTED: Oslo/Sogn og Fjordane Gründer + akademiker = sant - Fordelene med å drive for seg selv er mange, men jeg vil kanskje fremheve tre ting: fleksibilitet, spenning og gleden over å få det til på egen hånd. Ordene over kommer fra Anne Margrete Alværn. Hun har jobbet som journalist og med informasjon halve livet, før hun i 2005 hoppet av ansattekarusellen og startet Alværn kommunikasjon. I ryggsekken hadde hun en akademisk grad og papirer fra journalisthøyskolen i Volda. - Jeg er så umåtelig fornøyd med at jeg tok spranget, sier en entusiastisk Alværn på telefon fra Vestlandet. - Jeg har ikke angret en dag. Eller kanskje du kan sette et lite minus den tolvte hver måned da vet jeg at alle som jobber i offentlig forvaltning får lønn. Alværns hverdag er ikke så ulik vanlige folk sine dager. Hun starter ofte dagen med en kopp kaffe, sjekke e-posten, oppsøke kunder og holde aktiviteter i gang. Det er viktig å ikke bli passiv når en driver for seg selv, understreker hun. Problemet hennes er kanskje det motsatte. At hun må jobbe for å ikke være online hele tiden og å lære seg koble ut jobb. Ensomt? - Siden jeg er et sosialt dyr, synes jeg nok det til tider er litt vanskelig å være alene, forteller hun. - Det er kanskje det som er mest negativt med å drive firma alene. Heldigvis er det sjelden jeg ikke besøker kunder, eller pleier ulike nettverk i løpet av en arbeidsdag. Kommunikasjonsfirmaets kunder er hovedsakelig offentlige og halvoffentlige foretak. Dette er en verden Alværn kjenner til, og de kjennetegnes ved at de ofte ikke har slik kompetanse internt. Ideen om å starte eget firma fikk Alværn etter at hun oppdaget at det ikke fantes noe kommunikasjonsfirma slik hun tenkte det i Sogn og Fjordane. - Jeg startet selvsagt ikke opp uten å forsikre meg om at der var et marked som trenger mine tjenester, og jeg hadde allerede sikret meg noen kunder og et nettverk. Deretter gikk jeg på etablererkurs og fikk en mentor i regi av Innovasjon Norge. Det jeg lærte gjennom den prosessen er helt avgjørende for det jeg har fått til. Et annet element som må være i bunnen når en skal starte for seg selv, er motivasjon. Jeg var og er supermotivert. Alværn mener hun hver dag bruker sin utdanning som sosialantropolog: - I min jobb er samfunnsanalyse det grunnleggende. Essensen i alt jeg gjør, er å sammenligne og drive analyse, og verktøy jeg bruker har jeg med meg fra universitetet. På spørsmål om hvor hun har noen gode råd til andre akademikere som har en gründer i magen, svarer hun: - Mitt viktigste råd til de som vil starte for seg selv, er å tidlig i prosessen knytte til seg kompetanse utenfra. Jeg hadde aldri klart dette uten regnskapsfører og mentor. - Du må også skrive at jeg jobber som bonde, bærbonde, skriver Alværn i en e-post. - Lysten til å bli bonde var faktisk en av drivkraftene bak å tenke nytt jobbmessig. Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

13 TEMA: YRKESVALG Mellom politikk og forvaltning Bente Willumsen mener hun har vært utrolig heldig med jobben hun har. Hun er forvaltningsrevisor. Forvaltningsrevisjoner ansetter stadig flere akademikere. Særlig er de interessert i folk med samfunnsvitenskaplig utdanning. Forklaringen er at utdanningen passer godt til de arbeidsoppgavene forvaltningsrevisorer har, forklarer Willumsen. Hun mener at både metodiske og analytiske ferdigheter hun tok med seg fra Universitetet i Tromsø, daglig blir gjenbrukt i revisjonsjobben. Willumsen jobber i et interkommunalt selskap som eies av ti kommuner i Vest- NAVN: Bente Willumsen UTDANNING: Hovedfag i statsvitenskap, UiTø. JOBB: Fagansvarlig forvaltningsrevisjon ARBEIDSSTED: Vest-Finnmark Kommunerevisjon IKS, i Alta Finnmark. Hennes jobb går ut på å holde kontroll og tilsyn med kommunale enheter. Selskapet gjør undersøkelser i kommunene, som igjen blir til skrevne rapporter som blir lagt frem for politikere. Bestillingene, altså det som skal undersøkes, kommer fra kommunestyrene. Bakgrunnen for at hun er akkurat her forklarer hun på følgende måte: - Tja, det er den vanlige historien. Jeg reiste til Alta på grunn av kjærligheten, søkte tilfeldigvis denne jobben og fikk den. Helt ærlig, jeg føler jeg har vært veldig heldig. Som ansatt i forvaltningsrevisjonen har jeg fått varierte arbeidsoppgaver og stadig nye utfordringer. - Arbeidshverdagene mine består av en del reising hovedsakelig pr. bil, forteller Willumsen. De kommunene som er lengst fra kontoret der jeg oppholder meg til vanlig, er tre timer unna. Arbeidsoppgavene mine ute består i å gjøre intervju og samle inn data. Veksling mellom besøk og nærvær i kommunene, og det å trekke seg tilbake til kontoret for å analysere og skrive, er blant det som gjør jobben spennende. Om påstanden arbeidslivet er oppskrytt, sier hun: - Helt uenig. Jeg har vært så heldig å ha en arbeidsplass som oppleves som en forlenget læreprosess fra universitetet. Gjennom mine syv år her har jeg fått delta på kurs, fått fleksibilitet og spennende arbeidsoppgaver. De som blir igjen Mens de fleste av oss tok farvel med skoler etter endt utdanning, ble noen igjen. Karima Bitta ble igjen. Da mange av oss vandret ut av universitetskantinen for siste gang, var det med blandede følelser. Både lettelse og tristhet. Bort fra det kjente forutsigbare og inn i den virkelige verden. Bitta ble igjen i varmen, men noen kvartaler ned i gaten. Jeg valgte å bli fordi jeg liker å være endel av studieverden og en del av et læringsmiljø. Arbeidsdagen til Bitta er som følger: - Jeg har en delt stilling. Begge innenfor studieadministrasjon. Den ene delen er rettet mot to masterprogram, mens den andre er mot etter- og videreutdanningsdelen. Jeg bruker kanskje ikke utdannelsen min direkte der jeg er nå, men fra september skal jeg delta i et prosjekt som skal kartlegge hvordan minioritetsstudenter har det ved høgskolen. Da vil jeg i hvert fall NAVN: Karima Bitta UTDANNING: Lingvist fra UiO JOBB: Førstekonsulent ARBEIDSSTED: Høgskolen i Oslo få brukt både noen av metode- og analyseferdighetene jeg opparbeidet meg gjennom utdannelsen. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 13

14 TEMA: YRKESVALG En sjelden fugl Det er ikke overfylt av akademikere i reklamebransjen. Sverre er en av få, og mener han har enn jobb som handler mer om å være engasjert og sosialt smidig, enn hvilken utdanning som ligger i bunnen. En vanlig arbeidsdag på et reklamebyrå er faktisk ganske normal. En jobber i utgangspunktet som andre journalister. Det er disiplin som gjelder. På Fortress starter dagen rundt 08:00 med redaksjonsmøter. Dagene går med til å drive NAVN: Sverre Julsrud Kristiansen UTDANNING: Kulturhistoriker (Universitetet i Oslo) JOBB: Tekstforfatter/Journalist ARBEIDSSTED: Fortress Reklamebyrå AS Drømmejobben! Aske søkte tilfeldigvis et traineeprogram i Telenor. Hun fant drømmejobben! - At jeg søkte i Telenor var nok litt tilfeldig, fordi jeg på den tiden ikke var helt sikker på i hvilken retning jeg egentlig ville gå, forteller Aske. - Jeg er så heldig å ha en jobb der jeg våger å påstå at jeg er midt i noe av det mest spennende og utfordrende en samfunnsviter kan holde på med. Telenor er et internasjonalt norsk selskap som opererer i politisk og sosialøkonomisk svært utfordrende markeder og der ting endrer seg hele tiden. Det passer både min personlighet og min utdanningsbakgrunn. - Hva går jobben din ut på? - Jeg jobber i Telenors enhet for research, orientering, idéutvikling, lage case-avtaler, foreta intervjuer og skriving. - Tempoet er forholdsvis høyt, men det er moro med idéutvikling og å skrive, så jeg opplever at dagene går veldig fort, forteller Sverre. Det er få akademikere i Kristiansens bransje. Ifølge hans observasjoner kommer de fleste i reklamebransjen fra plasser som Westerdals reklameskole. Få akademikere betyr imidlertid ikke at akademisk kompetanse ikke kommer til nytte, påpeker han. Han svarer derfor et kontant nei på spørsmål om han tror han får mindre utbytte av sin utdanning, enn om han skulle jobbe der majoriteten av oss jobber, i offentlig forvaltning. Familie før jobb På spørsmål om hvor han befinner seg om ti år sier han: - Jeg ønsker å være mangesidig heller enn å bli plassert i en myndighetskontakt på konsernnivå, og vi har ansvar for både å holde NHD, som majoritetseier, UD og norske politikere løpende informert om aktuelle spørsmål i Telenors forretningsvirksomheter. Vi skal støtte selskapene ute i deres kontakt med regulatører og politikere, samt holde kontakt med relevante internasjonale organisasjoner. Geografisk jobber jeg mest mot Asia, det vil si selskapene våre i Bangladesh, Malaysia, Pakistan og Thailand. Utdannelsen fra Universitetet har hun med hver dag: - Jeg kunne neppe vært mer spot on i forhold til utdannelsen min. Jeg har en fagbakgrunn både i kommunikasjon, statsvitenskap og antropologi, og bruker elementer av dette hver eneste dag, forklarer hun. - Jeg visste selvsagt ikke det da jeg begynte å studere for snart ti år siden, for da valgte jeg fag etter interesse mer enn noe annet, men jeg Foto: Fortress Reklamebyrå bås. Jeg ønsker å utvikle meg både som menneske og innenfor jobben. Jeg håper derfor jeg jobber med noe som engasjerer og utfordrer. Forøvrig vil det være umulig å svare på. I øyeblikket ønsker jeg iallfall, en trygg tilværelse, siden jeg har to små barn. Familien kommer som nummer én - jobbvalg som nummer to, alltid - også om ti år. NAVN: Margareth Aske UTDANNING: Master i medier og kommunikasjon JOBB: Adviser/rådgiver ARBEIDSSTED: Telenor ASA utdannet meg faktisk nøyaktig til denne jobben. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

15 TEMA: YRKESVALG Med Himalaya som nabo For femten år siden gjorde Einar Rystad feltarbeid i Nepal. Nå sykler han på jobb til ambassaden i landets hovedstad. - Jeg føler meg veldig heldig og privilegert som kan jobbe med de spørsmålene vi arbeider med på ambassaden, forteller en engasjert Rystad. - Nepal er midt oppe i store omveltninger. Det er et land på vei ut av en voldelig borgekrig. 240 års kongestyre er avløst av en ny republikk med en folkevalgt grunnlovsgivende forsamling. I Nepal arbeider Rystad i et team som primært jobber med å videreføre Norges støttende rolle til Nepals egen fredsprosess. Konkret jobber han med støtte til ulike programmer rettet mot lokalt styresett, anti-korrupsjon og støtte til tiltak som skal nå den fattigste delen av befolkningen på landsbygda. I tillegg til dette følger han den økonomiske utviklingen og rapporterer på den. I skrivende stund har han også tiltrådt i ny stilling som nestleder og gleder seg til nye og annerledes utfordringer. Å arbeide ute En typisk dag for ambassaderåden er en kombinasjon av interne og eksterne møter med for liten tid til å skrive, lese eller diskutere det en egentlig hadde planlagt å gjøre. Det er mange internasjonale aktører i Nepal og ialle trekker dessverre ikke i samme retning. - Vi prøver å koordinere vår innsats med andre samt bidra til at andre gjør det samme, sier Rystad. - Det betyr at det blir mange møter og mye reising til og fra kontorer. Trafikken i Kathmandu er kaotisk og håpløs, så det blir en del tid i bil. Ambassaden har kjøpt elbil for å gjøre vårt for å redusere forurensning i en forurenset Kathmandu. - Det ryktes at jobb hos dere er mer enn en fulltidsjobb, stemmer det? - Som mange andre jobber er det periodevis ganske hektisk og vi er nødt til å stå på. Det er ikke uvanlig, men det jeg synes er urimelig er at vi som er utestasjoner ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven. Vi får ingen kompensasjon for overtid eller helgearbeid, noe som vi må regne med ganske ofte. Jobben føles som noe mer enn fulltidsjobb på den måten at jeg var nødt til å ta med familien, flytte og bosette meg på nytt NAVN: Einar Rystad UTDANNING: Sosialantropolog fra UiB JOBB: Utenriksdepartementet, Ambassaderåd/ nestleder ARBEIDSSTED: Den Norske Ambassaden i Kathmandu, Nepal sted i det landet der jobben er. Veldig fornøyd Rystad understreker at han er veldig fornøyd med å ha den jobben han har: - Jeg har engasjerte og gode kollegaer, og omgås i et internasjonalt miljø. Samtidig som jobben er bra, er jeg heldig som har en familie som har vært villig til å være meg med til Nepal. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 15

16 TEMA: YRKESVALG I maktens korridorer Å jobbe ved Statministerens kontor er kanskje en av de mest spennende jobbene i offentlig forvaltning. Tor Borgersen mener likevel ikke hans jobb er et resultat av strategisk planlegging: - Nei, jeg hadde ikke vurdert det som et mål før jeg fikk tilbud om jobben, understerker han. - Men ved å se meg litt tilbake ser jeg at fagkombinasjonen med statsvitenskap, medier og kommunikasjon og tidligere arbeidserfaring passer godt for de oppgavene jeg har her. Borgersen er kommunikasjonsrådgiver. I praksis betyr det at han tilrettelegger for mange av statsministerens medierettede aktiviteter og håndterer forespørsler fra media og andre. Politikk - En må vel ha en viss politisk interesse for å jobbe så sentralt i den politiske verden? - Det gjør iallfall arbeidet mer moro, men det er selvsagt ingen forutsetning for å jobbe ved kontoret. Jeg har alltid vært veldig opptatt av politikk og samfunn. Jeg er derfor glad for at jeg har tatt noen utdannings- og jobbvalg som gjør at jeg nå får sjansen til å jobbe så tett opp mot politikken. På spørsmål om har fått drømmejobben svarer Borgersen inndirekte, men bekreftende: - Jeg er omgitt av veldig flinke og hyggelige kolleger i et utfordrende og lærerikt arbeidsmiljø. I tillegg får jeg sett og opplevd mange spennende steder og mennesker. Tor Borgersens hverdager er slett ikke strømlinjeformet: - Det er få helt typiske dager i denne jobben, forteller han. - Ofte arbeider jeg med helt andre saker enn jeg tenkte jeg skulle jobbe med når jeg kommer om morgenen. Men det gjør det også veldig spennende. Dagen starter likevel med å sette meg inn i mediabildet, før vi går igjennom dette og andre saker med politisk ledelse. En rekke saker skal følges opp. Ved siden av dette jobber vi også med foreberedelse av statsministerens ulike aktiviteter og besøk. - Jobber du mye? - Både ja og nei. Man må være villig til å jobbe mye og intensivt i perioder. Samtidig er det stor fleksibilitet og en godt tilpasset arbeidsplass. Dette gjør at jeg fint har klart å kombinere jobb og familieliv med små barn. - Det spøker for et regjeringsskifte - og at vi går mot mørkeblå tider, vil du fremdeles jobbe der du gjør om dette skulle skje? - Jeg er ansatt i embetsverket og embetsverket blir, som kjent, sittende uavhengig av politisk ledelse. Dette er en viktig mekanisme i vårt demokratiske system. NAVN: Tor Borgersen UTDANNING: Statsvitenskap JOBB: Kommunikasjonsrådgiver ARBEIDSSTED: Statsministerens kontor Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

17 TEMA: YRKESVALG TEMA: YRK NAVN: Terje Binder UTDANNING: Sosiolog JOBB: Spesialrådgiver Psykisk divisjon (DPS) ARBEIDSSTED: DPS på distriktpsykiatrisk senter på Tertnes Igangsetteren Binder har siden studietiden vært opptatt av helse og mennesker som sliter. Denne interessen har styrt hans yrkesvalg i snart 35 år. - Jeg jobber i dag innenfor psykisk helsevesen, innen det som kalles DPSstrukturen. DPS står for distriktspsykologisk senter. En engasjert Binder, på telefon fra Bergen, forteller at DPS-ene som etableres og bygges ut i hele landet, skal En forskjell Ingunn Tysse Nakkim gikk fra UD til Redd Barna fordi hun vil jobbe med barn og utvikling. I Redd Barna jobber Tysse Nakkim med evaluering av arbeidet organisasjonen gjør for barns rettigheter og utvikling utenfor Norge. - Jobben min er å bidra til at Redd Barna lærer av egne erfaringer og utvikler stadig bedre programmer for barns rettigheter og utvikling. Det gjør vi blant annet ved å stille kritiske spørsmål til vår egen virksomhet og bruke svarene til å utvikle oss, forteller Tysse Nakkim. Konkret skjer dette i form av evalueringer, oftest gjennomført av eksterne konsulenter, som gir kunnskap om hva som synes å gi best resultater for barn. fronte kommunen, og dermed publikum, når det gjelder spesialisttjenester innenfor psykiske helse. De psykiatriske sykehustjenestene skal bli mer spesialiserte og ligge bak DPS-strukturen. - Min jobb er å veilede i den utviklingsprosessen som foregår, bistå ledere i samarbeidsprosjekter og å få i gang økt brukermedvirkning i de tiltakene som skal ligge i DPS-strukturen. Det er et stort apparat hos oss omfatter det ca arbeidsplasser. En minoritet Det sier seg selv at sosiologer ikke akkurat dominerer psykiatrien, og et naturlig spørsmål til Binder er hvordan det er å tilhøre en minoritet på arbeidsplassen. - Det går fint, ler han. - Jeg har etter hvert jobbet så lenge at jeg har en del begrepsforståelse og i tillegg har jeg tatt litt ekstrautdanning i blant annet gestalt. Det betyr imidlertid ikke at jeg har glemt Vi lærer både gjennom at Redd Barnas ansatte deltar direkte i evalueringene og ved at vi bruker funnene til å utvikle programmene og prosjektene til å bli enda bedre. I tillegg kan vi slik informere omverdenen om hva vi oppnår. Tysse Nakkim understreker at det å drive evalueringer i Redd Barna heldigvis ikke er å drive kontroll, som mange tror, men å lære gjennom deltakende prosesser. Profesjonell organisasjon UD er ikke en arbeidsplass folk forsvinner fra. Ingunn Tysse Nakkim sitt valg om å prøve noe annet, er derfor ikke daglig kost: - Jeg likte jobben min i UD, men jeg hadde lenge ønsket meg en jobb i en organisasjon som jobber mer konkret med rettigheter, utvikling, og med tydeligere humanitære idealer, forklarer Tysse Nakkim. - Som gammel NGOer har sektoren alltid appellert til meg. Grunnen til at det ble Redd Barna, er at det er en stor og mitt fag! Jeg bruker sosiologisk teori i analyser, men andre fagtermer når det gjelder metodikk i endringsarbeid. I studiet lærte jeg mer om forskningsmetoder enn om metoder for intervenering i og utvikling av sosiale system. Av gamle klassikere ser jeg fremdeles nytten av for eksempel Ervin Goffmann og vår egen Yngvar Løchen. Binders arbeidsdag handler m møter. Han styrer flere større prosjekter samt noen små. Særlig jobber han med brukerutvikling og understreker at det er et av hans hjertebarn å få til god og reell brukermedvirking. NAVN: Ingunn Tysse Nakkim UTDANNING: Statsviter fra UiB JOBB: Rådgiver ARBEIDSSTED: Redd Barna profesjonell organisasjon med mål og verdier jeg er stolt av å jobbe for. - I tillegg har jeg et arbeidsområde som passer meg perfekt, fortsetter hun. Det er som om jeg går tilbake til statsvitenskapen: Jeg driver kritisk analyse, benytter og utvikler metode. Og får i tillegg være med på den konstruktive biten - programutvikling. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 17

18 TEMA: YRKESVALG Dynamisk offentlig forvaltning Gerhard Jans Ploeg mener at jobber i offentlig forvaltning ikke er kjedelige, i motsetning til det folk flest tror. Etter mange års erfaring blant annet innfor forskning mener Ploeg å ha erfaringer som underbygger hans påstand. - Jeg har vært 15 år i akademia, og har doktorgrad i kriminologi. Mine påstander bygger altså på egne erfaringer, sier Gerhard Jans Ploeg. - I forskningsverden går ting forholdsvis seint. Direkte konkrete resultater var det sjelden jeg var vitne til. Kontrasten til dette er stor i forhold til det jeg opplever i den jobben jeg har i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Effektene av det vi gjør kan erfares, ting skjer! Det er faktisk ikke sjelden jeg reiser hjem fra jobben og undrer meg over prosesser som er satt i gang eller resultat som er oppnådd den dagen uten at jeg kunne ane det da jeg kom den morgenen. På rett plass Ploegs karriereløp er ikke akkurat strømlinjeformet. Han har sin utdannelse som sosiolog fra Nederland, og valgte temaet kriminologi på grunn av en ekstrajobb der han kom i kontakt med fagfeltet. I mange år jobbet han ved hovedkontoret for friomsorgen i hjemlandet. For fem år siden flyttet han til Norge, på grunn av kjærligheten. At han i tillegg skulle få en så spennende jobb var nesten mer enn han hadde håpet på. NAVN: Gerhard Jans Ploeg UTDANNING: Doktor i sosiologi JOBB: Seniorrådgiver ARBEIDSSTED: Justis- og politidepartementet. - Jeg virkelig stortrives i jobben jeg har nå. Den innehar arbeidsoppgaver og et fagfelt som passer utmerket til den erfaringen og kunnskapen jeg sitter på. Konkret jobber jeg med friomsorgssaker og samfunnsstraff. Jeg blir dermed involvert i alt fra stortingsmeldinger til taler og deltakelse i mange ulike instanser. Mange spennende og lærerike oppgaver. På spørsmål om han får brukt sin faglige kompetanse, svarer Ploeg følgende: - Doktorgraden min har åpnet mange dører og er fin å ha på CVen. Jeg jobber ikke med forskning der jeg er nå, men det synes jeg er greit. Jeg er nok en person som er mest fornøyd med å jobbe med utfordringer som folk har nytte av med en gang. Raskere resultater. Overingeniøren Overingeniør er en tittel få samfunnsvitere eller humanister kan smykke seg med. Adelheid Huuse er en av få. - På min arbeidsplass er det overingeniør som er den brukte tittelen, av den enkle grunn at hovedgruppen av ansatte er teknikere, forklarer Huuse, som understreker at hennes arbeidsoppgaver ikke er direkte teknisk orienterte. Oversetteren USIT lager databasesystemer, og Huuses jobb består i å ha innsikt i brukerne, deres behov og deres problemer. - I praksis betyr det at jeg må ha en god forståelse for databasesystemet, samt innsikt i brukerverden. Huuse forklarer at selv om tittelen hennes ikke nødvendigvis gir inntrykk av at hun bruker faget sitt fra universitetet, bruker hun den i hverdagen. - Jeg bruker kanskje ikke utdanningen min direkte, men jeg bruker mange av ferdighetene jeg lærte gjennom studiene. For eksempel skriver jeg mye. Og analyse er viktig. I tillegg må jeg ha god kunnskap om byråkratiet. Det er derfor jeg jobber der jeg gjør. Jeg skal oversette byråkratverdenen og brukernes behov til programmerere. - Hva er din drømmejobb? - Tja, jeg har ingen drømmejobb, men jeg håper at jeg også i fremtiden kan ha NAVN: Adelheid Huuse UTDANNING: Statsvitenskap fra UiB JOBB: Overingeniør ARBEIDSSTED: USIT - Universitetets senter for informasjonsteknologi spennende arbeidsoppgaver. Det er det viktigste for meg. Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

19 TEMA: YRKESVALG Ut i verden i Norge Anja Hem vil ha blikket utover landets grenser derfor jobber hun i SSB. Internasjonalt samarbeid får stadig større betydning for utvikling av statistikk, ikke minst som en følge av EØS-avtalen. SSB anslår at minst 35 prosent av ressursene deres går med til å produsere statistikk som har betydning for EØS-samarbeidet. Norge er bundet av EU-lovgivning på fleste statistikkområder. I tillegg til utbredt samarbeid på europeisk plan, har SSB en del med organisasjoner som FN og OECD å gjøre, samt de andre nordiske landene. Hems oppgave er å samordne mye av dette, først og fremst de prosessene som involverer vår administrerende direktør. - Jeg jobber i Internasjonalt sekretariat, som er plassert i Stabsavdelingen. Jobben går i hovedsak ut på å bidra til at SSB oppfyller sine internasjonale forpliktelser, forklarer Anja Hem. - SSB assosieres med tall. Får du brukt din faglige bakgrunn? Jobbvalget For to år siden flyttet Hem hjem til Norge etter å ha jobbet noen år for FN. Hun valgte da å ta en pause fra bistandssektoren. - Jeg hadde stort sett drevet med i bistand og utvikling i løpet av studiene og i tiden etterpå. I Nepal, hvor jeg var i de tre årene, jobbet jeg med enormt utfordrende problemstillinger og alvorlige skjebner (barnearbeid). Der fikk jeg imidlertid øynene opp for hvor viktig korrekt statistikk er i forbindelse med utviklingsarbeid og for hvordan samarbeid på tvers av landegrensene er nødvendig for nettopp å komme opp med god statistikk. SSB-jobben kan altså ses på som en forlengelse av det jeg gjorde da. Variasjon er stikkord for arbeidsdagene til Hem. Hovedingrediensene er reising, rapportskriving, møter og relasjonsbygging ut i verden. - Mine dager er svært variert. Jeg skriver på et par rapporter som vi i sekretariatet er ansvarlig for. Videre finner det sted en rekke internasjonale møter, som det er min oppgave å forberede. Jeg deltar på mange av disse sammen med administrerende NAVN: Anja Sundby Hem UTDANNING: Statsviter JOBB: Rådgiver, Internasjonalt sekretariat ARBEIDSSTED: SSB (Statistisk sentralbyrå) direktør. Det blir også mye reising. Deretter følger arbeidet med å kanalisere resultatene fra møtene tilbake til aktuelle seksjoner. Utover dette, videreformidler jeg informasjon om møter og seminarer som skal holdes ute i verden til kolleger i byrået. Vi driver også litt internopplæring om internasjonalt statistisk samarbeid. Videre har jeg befatning med en del prosjektmidler fra EU og budsjettarbeid. - Hvor er du om noen år? - Jeg trives godt i SSB. Jobben min her er variert, og jeg har mye å lære. Det er tilfredsstillende. Så langt har karrieren min hatt en viss rød tråd, men veien har likevel gått seg til underveis. Jeg regner med at den vil forsette med det, og det kan godt være at jeg om noen år befinner meg i samme jobb. Jeg er så fersk her og har fortsatt en bratt læringskurve. Dersom jeg etter hvert velger å gå over på noe annet, tror jeg det må være tilbake til bistandssektoren. - Mens mange i SSB jobber med å produsere statistikk, er vi samtidig en del som innehar såkalte støttefunksjoner, sier Hem. - Jeg jobber ikke direkte med tall, men må naturligvis ha en viss forståelse for statistikk. Ellers er det viktig å ha god kjennskap til oppbyggingen av det norske politiske og administrative system samt internasjonale organisasjoner og relasjoner. Dette har jeg med meg fra studiene. Dessuten følger jeg opp en del policy og juridiske prosesser som jeg tror min faglige bakgrunn er veldig nyttig i forhold til. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR Side 19

20 ARBEIDSLIV Refleksjoner Verdifulle uformeller relasjoner Den viktigste kunnskapen i en organisasjon er taus, og deles når medarbeidere gjør ting sammen. Uformelle relasjoner er derfor positivt, hevder BI-forsker Cathrine Filstad. Tekst: Audun Farbrot Foto: Illustrasjonsfoto Organisasjoner er opptatt av kunnskap. Ønsket er å fremstå som kunnskapsbedrifter og kunnskapsintensive organisasjoner, hvor ansatte har og kontinuerlig utvikler nødvendig og unik kunnskap. For å oppnå ønskede mål om kunnskap, fokuseres det på læring og hvordan læring i neste omgang vil resultere i ny kunnskap. - Men er vi på rett vei her? Har vi nødvendig kunnskap om hva læring er, og hvordan vi skal tilrettelegge for læring i organisasjoner, utfordrer førsteamanuensis Cathrine Filstad ved Handelshøyskolen BI. Hun forsker på læring og kunnskapsutvikling i organisasjoner. Nytt perspektiv på læring I en artikkel i det populærvitenskapelige magasinet Magma presenterer Filstad et nytt perspektiv på læring som tar utgangspunkt i at læring og kunnskapsutvikling er kontinuerlige prosesser i organisasjoners daglige liv. - Den viktigste kunnskapen i en organisasjon er taus og kan ikke uttrykkes gjennom språket, fastslår Filstad. Personlig Den tause kunnskapen er typisk personlig, kontekstspesifikk og ofte forankret i erfaringer, ideer, verdier og emosjoner. Læring og kunnskapsutvikling skjer gjennom å løse arbeidsoppgaver, kommunisere med involverte parter, observere andres atferd og gjøre egne og felles erfaringer. Kunnskap blir et spørsmål om knowhow, det å vite hvordan kunnskap skal anvendes i praksis. Deling av taus kunnskap Ifølge Filstad er det behov for å sette spørsmålstegn ved den tradisjonelle tilnærmingen til læring og kunnskap som individuelle kognitive prosesser. Hun advarer organisasjoner mot å tro at de ivaretar behovet for kunnskapsutvikling ved utelukkende å sende medarbeidere på kurs. - Læring skjer i den sosiale situasjonen som know-how ved å løse arbeidsoppgaver, observere og kommunisere med kolleger og ikke minst ved muligheten til å praktisere. Dette skjer normalt ikke på formelle kurs, mener hun. Kurs har sin rolle i læringsbildet, men da må det vurderes hva som er målet med kurset. - Dersom målet med kursdeltakelse er å bringe ny kunnskap tilbake i en praktisk arbeidssituasjon, så må dette følges opp og ikke minst utvikles videre i organisasjonen for å sikre at det overføres til know-how og praktisk anvendelse, fremholder Filstad. Læring i situasjoner Det nye perspektivet på læring tvinger fokuset tilbake til organisasjonen og hva som skjer her av læring, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. - Det innebærer blant annet at leder må fremstå som en tilrettelegger for gode læringsarenaer i organisasjonen og integrere dette som en del av hverdagen, påpeker BI-forskeren. Formelle kurs og opplæring bør ifølge Filstad i størst mulig grad skje i situasjonen, helst internt i organisasjonen og mellom de som skal løse arbeidsoppgavene sammen. Det må utvikles en kultur, basert på tillit, hvor medarbeiderne ser det som helt naturlig å involvere hverandre i arbeidsoppgaver for å oppnå kunnskapsdeling. Her må lederen synliggjøre at dette er et felles ansvar. Den tause kunnskapen er typisk personlig, kontekstspesifikk, og ofte forankret i erfaringer, ideer, verdier og emosjoner. Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE NR

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker?

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? AKTØRER: TIDSLINJE: Samarbeidet starter Jobbstafetten starter Jobbstafetten avsluttes Arbeidsgiverne 11 MØTER møter

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering. Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk

Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering. Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk Karrieresenteret Etablert i 2005 3 faste stillinger, 3 på prosjekt Skal lokaliseres sentralt

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar Jone Ullenes Innleiing Problemstilling Kva ligg bak lærlingen sitt valg om å avbryte eller fortsette læretida? Innleiing Metode: intervjuer 14 intervjuer

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL»

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» SAK 38-14 SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» Saksopplysning I søknad datert 20.8.2014 søkjer Nes kommune om kr. 10.000 til arrangement «Mangesysleri med salgspotensial».

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

«Smak» på vår innholdsrike meny og vi garanterer deg at du blir fornøyd!

«Smak» på vår innholdsrike meny og vi garanterer deg at du blir fornøyd! «Smak» på vår innholdsrike meny og vi garanterer deg at du blir fornøyd! Halvor Lind Erfaring med markedsføring og ledelse helt siden 80-tallet, og har 25 års erfaring innenfor grafisk produksjon og visuell

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016

Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016 Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016 Vedtatt av hovedstyret i sak 58-14 Føringer: Strategisk mål for perioden 2014-2019 er 17 000 medlemmer, økt medlemsfokus og segmenterte medlemstilbud MÅL: MEDLEMSVEKST

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer