FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Transkript

1 KOMMUNAL 8/2009 TEKNIKK Temanummer Bergen og omegn Satser stort på ledningsfornyelse uten graving i sentrum Transportplanlegging Ny gang- og sykkelvei i historisk jernbanespor Slik tar bergenserne klimautfordringene på alvor HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Pumpeverdens firehjulstrekker pumper videre der andre setter seg fast! Det velprøvde N-hjulet og pumpehuset utforming er hovedårsaken til N-pumpenes driftssikkerhet. N-hjulet er ikke et kuttehjul som mange tror: Pumpehjulets spesielle hydrauliske utforming er komplettert med et ledespor i pumpehuset. Denne patenterte kombinasjonen gir en selvrensende strømningsbane gjennom pumpen og minimerer risikoen for tilstopping. I motsetning til andre pumper holdes virkningsgraden på et konstant høyt nivå (opp mot 80%) som bare reduseres ubetydelig ved slitasje. Betydelig reduksjon av blokkeringer, enklere service, mindre vedlikehold og reduserte totalkostnader. - 40% færre skruer, kun 6 skruetyper. - Enklere å skifte og justere pumpehjulet. - Inspeksjonskammer for lett kontroll. - Alle tetninger samlet i én patron som er enkel å skifte ut. - Glatt form gir lettere renhold, en viktig HMS-faktor i servicearbeidet. ITT Norge AS OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Stadionveien 10 Pb Lundsiden 4688 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien 72 Seksjon Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken Næringssenter Pb Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax firmapost@ittnorge.no

3 Leder KOMMUNAL 8/2009 TEKNIKK 102. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr Av Terje Lindland, leder av NKF veg og trafikk og planlegger i Trondheim kommune Rekruttering og omdømme - vi har en jobb å gjøre Finanskrisen har nådd Norge. Situasjonen er nå i ferd med å roe seg noe, men mange virksomheter sliter i kjølvannen av finanskrisen. For å motvirke virkningene av krisen har mange kommuner fått tilført ekstra midler, både til planlegging, investering og vedlikehold. Hvordan påvirkes norske kommuner av finanskrisen? Mange håper at en positiv virkning vil være at det blir lettere å rekruttere kvalifisert personell til kommunene. Problemene med å få tak i kvalifiserte ingeniører og fagarbeidere har vi levd med lenge. I mange kommuner er det ubesatte stillinger; både ingeniør- og fagarbeiderstillinger innenfor teknisk sektor. Dette fører til et stort press på de ansatte, samtidig som viktige oppgaver må ligge. Innenfor de typiske kommunaltekniske fag, som veg, vann og avløp, har det i flere år vært problemer med å rekruttere kvalifisert personell. De siste månedene har antall kvalifiserte søkere til fagarbeiderstillinger økt betydelig, men dette gjelder ikke for ingeniørstillinger. ISSN x MILJØMERKET På NTNU er det for tiden svært få studenter som f.eks velger veg- og samferdselsfag som fordypning. Blant studentene på ingeniørhøgskolene har det å jobbe i kommunene svært lav status. En viktig årsak til at kommunene taper er nok lønn, men norske kommuner sliter også med omdømmet generelt. Videre er fagmiljøene i mange kommuner små Trykksak Som kommunalt ansatt ingeniører har vi stort rom for å påvirke utviklingen ved å legge grunnlaget for politiske beslutninger og deretter å gjennomføre beslutningene. Disse mulighetene må vi få fram gjennom omdømmebygging og rekruttering. NKF vil her ha en sentral posisjon sammen med utdanningsinstitusjoner, ulike bransjeforeninger mm. Forsidefoto: Ekstremvær er et økende problem, også for Bryggen i Bergen Fotograf: Oddmund Linde INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Akkreditert prøvetaking mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

5 Innhold Vann og avløp Aktuelt... 6 Bybanen på skinner Klimabyen Bergen Nytt vassbehandlingsanlegg i Os kommune Stor innsats på fornyelse av VA-ledningsnettet Utemiljø Bedre kollektivtrafikk Den indre farleia med Lindås sjøsluser Fra jernbane til sykkelveg langs Kalandsvatnet Løft for vassdragsforvaltningen Nytt fra NKF Veg, samferdsel og trafikk Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Bredel slangepumper for dosering og transport

6 Aktuelt Lanserer strategi mot radongass Regjeringen kommer med nasjonal strategi for redusere skadevirkningene av kreftfremkallende radongass. - Nest etter aktiv røyking er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft, sier statssekretær Ellen Birgitte Pedersen i Helse- og omsorgsdepartementet. Radon er en medvirkende årsak til cirka 300 lungekreftdødsfall i året. Sammen med Sverige og Finland er Norge blant de landene i verden med høyest gjennomsnittlig konsentrasjon av radon i inneluft. Målet med den nasjonale strategien er at radonnivået i alle typer Ny bygge- og graveforskrift skal hindre spredning av miljøgifter under graving i forurenset grunn. Forurensningsforskriften kap. 2, den såkalte bygge- og graveforskriften, er revidert og den nye forskriften trådtei kraft 1. juli Forskriften omhandler terrenginngrep på steder der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Forskriften krever at tiltakshaver skal undersøke om grunnen er forurenset og at kommunen skal godkjenne en tiltaksplan. Den nye forskriften gir også nye normverdier, dvs. nye grenser for når konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i jord kan føre til helse- eller miljøfare. bygninger og lokaler skal ligge under gitte grenseverdier, samtidig som radoneksponeringen i Norge skal reduseres så mye som praktisk mulig. Planen skal gjennomføres i årene fram til Ifølge Statens strålevern er byggegrunnen den klart viktigste kilden til høye radonkonsentrasjoner i bygninger. Radongass, som dannes naturlig i berggrunnen, siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom bygningen og grunnen. ( NTB) Flere normverdier er endret Normverdien er den konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i jord der risikoen for helse- eller miljøfare kan inntreffe. Flere av normverdiene er endret ut fra ny kunnskap om stoffene. For flere av tungmetallene er normverdiene hevet, mens normverdiene for mange organiske miljøgifter har blitt strengere. Det er også gitt normverdier for nye stoffer som tidligere ikke var omfattet av regelverket. Det er nå fastsatt normverdier for nesten 60 stoffer. - De nye normverdiene gjør at regelverket blir tilpasset den kunnskapen vi har om egenskapene til miljøfarlige stoffer. Vi tror at dette skal gi kommunene et bedre verktøy i arbeidet med å unngå helse- og miljøskade fra forurensning i grunnen, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Ny definisjon av forurenset grunn All jord har et naturlig innhold av tungmetaller. Regelverket er nå endret for å ta hensyn til at det i Radon fra bygninger er, neste etter røyking, den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft. Nye miljøkrav for graving i forurenset grunn noen områder fra naturens side er så høye konsentrasjoner av tungmetaller at de overskrider normverdiene. Med den nye forskriften defineres forurenset grunn som grunn som har konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter over normverdiene, og som samtidig ligger over det naturgitte bakgrunnsnivået i grunnen. Samtidig blir bergarter som danner syre i kontakt med luft og vann definert å være forurenset. Den mest kjente av disse bergartene er alunskifer, som det finnes mye av på deler av Østlandet. Slipper tinglysning av restforurensning Tidligere var det et krav om at en restforurensning som ble liggende igjen etter at tiltak var gjennomført, skulle påføre eiendommen en tinglyst rådighetsbegrensning. Dette ble gjort for å sikre at opplysningen om forurensningen ikke skulle gå tapt og skape en senere ny forurensning ved bygge- og gravearbeider. Dette kravet faller bort nå, og innføringen av det nye eiendomsregisteret fra januar 2010 vil ivareta dette informasjonsbehovet. Kilde: sft.no 6

7

8 Aktuelt Kristiansand Havn Innfrir strenge miljøkrav - Vi er den tredje havnen i Norge som får sertifikatet fra Miljøfyrtårn-stiftelsen. Vi har lært mye av denne prosessen og den har skapt en varig miljøbevissthet blant oss som arbeider i en av Norges største havner, sier driftssjef Thomas Granfeldt. Kristiansand Havn etterlever nå alle miljøkrav fra stiftelsen Miljøfyrtårn. - Vi skal også være ledende på miljø, spesielt med tanke på at havnen ligger midt i byen, sier driftssjef Thomas Granfeldt. Full kildesortering Miljøfyrtårn-sertifiseringen innebærer at Kristiansand Havn har innført full kildesortering for alle brukere. Skip og båter plikter nå å melde fra om type og mengde avfall og de som ikke kildesorter må heretter betale avgift til havnen. Havnen har etablert miljøstasjoner og foretatt en full enøk-analyse av havneområdet. I tillegg er det innført online-registrering av all energibruk. Flyfoto Kristiansand Havn (hugingorup) Nøkkelhavn Kristiansand Havn er en av fire nøkkelhavner i Norge i følge Nasjonal Transportplan. Havnen er et knutepunkt mot blant annet Baltikum, Tyskland og England. De siste årene har havnen hatt en sterk vekst i både passasjertrafikk og gods. Kristiansand Havn omsatte i fjor for 100 millioner kroner. Kilde: Hugin Group To av tre kommuner uten plan mot skogbrann Forsikringsbransjen er skremt over ferske tall som viser at bare hver tredje kommune har planer mot skogbrann, tross pålegg fra myndighetene. Etter skogbrannen som herjet på Froland sist sommer, rykket Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut med krav om at alle landets kommuner med skogsområder skulle ha en egen beredskapsplan mot skogbrann. Froland-brannen var den største i Norge på 150 år. 19 kvadratkilometer produktiv skog ble svidd av. Store skogkommuner Fortsatt har to av tre kommuner ingen beredskapsplan mot skogbrann, viser en gjennomgang Nationen har foretatt. Blant syndebukkene er store skogkommuner som Steinkjer, Selbu, Høylandet, Kongsberg og Ringerike. Skremt Markedsdirektør Kjetil Løge i forsikringsselskapet Skogbrand er lite imponert: - Dette er skremmende. Vi har vært klar over at beredskapen har vært for dårlig mange steder, men vi er nok overrasket over disse tallene, sier han til avisen. Arnstein Pedersen, som er leder for avdeling brann, redning og sivilforsvar i DSB sier at han har inntrykk av at landet som helhet likevel er bedre rustet for skogbrann nå enn før Froland-brannen. - Vi har ikke tall for det, men kontakten med folk rundt om i norske brannvesen viser det, sier han. Pedersen sier at DSB må gå gjennom undersøkelsen som er grunnlaget for Nationens tall, før direktoratet vil kommentere opplysningene. ( NTB) 8

9 VA-Konsept En suksess fra Brødrene Dahl VA-Konsept et unikt konsept fra Brødrene Dahl: PE-rør og deler Vannkraft Plastkummer Betong UV-filter Radonsystem Vei og bane ekanaler Kabelvern Trykk og test Renseløsninger Snøproduksjon Radonsystem Vann under trykk Overvannshåndtering Strekkfaste duktile rør Nedstigingskummer Park & hage VA-Konsept Kabelvern Optimal beskyttelse for kabelføringsveier i grunn - i dag og for fremtiden NRF nr UtgAVe 5 VA-Konsept Kabelvern Optimal beskyttelse for kabelføringsveier i grunn - i dag og for fremtiden NRF nr UtgAVe 5 NRF nr UtgAVe 5 VA-Konsept Kabelvern Optimal beskyttelse for kabelføringsveier i grunn - i dag og for fremtiden 18 brosjyrer Sjekk også ut brosjyrene på våre hjemmesider: Interessert i et eksemplar? Kontakt din lokale BD-avdeling eller marked VA: Brødrene Dahl AS, Brynsengveien 5, 0602 OSLO post@dahl.no, faks: , telefon:

10 Veg, samferdsel og trafikk Bybanen på skinner Mer enn fem kilometer skinner er lagt ned og fire tunneler er sprengt ut mellom sentrum og Nesttun, som er endestoppet på første etappe av Bybanen i Bergen. Kontraster i farger. Det vil bli synlige forskjeller der man krysser traseen. Nesttun sammen. Bybanen vil ha avgang hvert femte minutt. Av Rune Jenssen, informasjonsrådgiver, Bergen kommune Grunnentreprenørene er inne i sluttfasen, skinneleggingen skal fullføres og tiden er kommet for banestrøm og de andre fagene som skal til for at Bybanen skal kunne starte rutetrafikk sommeren Som den første by i Norge satser Bergen på nyetablering av skinnegående trafikk. Bybanen er en moderne dobbeltsporet trikkelinje, som i hovedsak er skilt fra annen trafikk. Den 9,8 kilometer lange banen har 15 holdeplasser og binder Sentrum og Ny teknologi gir utfordringer Arbeidet med banen er stort sett i rute, men det har vært flere utfordringer underveis. Skinneleggingen var en periode på etterskudd, men med et krafttak er mye av forsinkelsene nå tatt igjen. Forsinkelsene skyldtes ny teknologi, skinnene støpes inn med gummipakninger rundt for å hindre støy. Det har aldri vært gjort før i Norge, og det viste seg å være en større utfordring enn først antatt. Baneservice som er ansvarlig for skinneleggingen satte flere folk på jobben og fikk etter hvert grep om fremdriften igjen. Fra Sentrum til Wergeland støpes skinnene inn. Bybanevogn under bygging. I slutten av september vil den første vognen stå ferdig på fabrikken i Berlin. Fra Wergeland til Nesttun er det mest pukkspor og dette arbeidet går langt raskere. Det som gjenstår nå er hovedsakelig legging av spor i pukk. Til tross for de mindre forsinkelsene regner vi med 10

11 Banen begynner å ta form utenfor Jernbanen ved Nonneseter holdeplass. å bli ferdig med hele traséen fra sentrum til Wergeland i god tid før nyttår og til Nesttun i februar En annen utfordring har vært Kaigaten i sentrum av Bergen, der endringer i siste liten førte til at arbeidet ble forsinket i startfasen. I tillegg rant det store mengder vann fra Lille Lungegårdsvann inn i grøften mens arbeidet pågikk, og entreprenøren måtte inn med pumper for å holde grøftene tørre. Det største inngrep i moderne tid Fem kilometer skinner er så langt på plass. Til sammen skal det legges 9,8 kilometer bane i traseen. De fire tunnelene er ferdig sprengt ut. Det har vært både kostbart og krevende. Nå skal det byttes 21 lyskryss, det største inngrep av denne type som er gjort i Norge i moderne tid. Dette vil gi banen grønt lys-prioritering langs hele traseen. Lyskryss som gir Bybanen beste kjøretid inn mot sentrum, er likevel bare en liten del av den teknologiske infrastrukturen som skal på plass. Seks høyspenthus omformer kraften fra BKK til lavvolt på 750 volt. Det kommer et avansert signalanlegg som holder kontroll over de oppvarmbare sporvekslerne. Og i tunellene blir det etablert et anlegg som automatisk stopper vognene om de kommer for tett på hverandre i samme spor. Anlegget er beregnet på at det minimum kan være 2,5 minutters avstand mellom to vogner. Kommer de tettere vil trafikkovervåkerne få varsel om dette og vil bistå med å sikre bedre flyt. Arbeidet med banen setter sitt preg på bybildet. Avansert ruteinformasjon Det blir montert elektronisk informasjonsdisplay med ruteinformasjon. I tillegg kommer integrert lydløsning for svaksynte, trådløst nettverk, videoovervåking og et omfattende alarmsystem. Når vi er 75 prosent ferdig med banebyggingen, er det brukt 1,6 milliarder kroner. Vi ligger fortsatt godt an i forhold til budsjettet og de 2,2 milliardene vi disponerer. Til sammen blir ti kilometer vann- og av- 11

12 Veg, samferdsel og trafikk Lys, kjøreledning og holdeplass er på plass ved Høyteknologisenteret. løpsledninger skiftet ut i forbindelse med Bybanen. Et miljøløft Bybanen vil sikre kollektivbrukerne forutsigbarhet og er et første skritt på veien mot et alternativ til en fremtid med bil. Bybaneutbyggingen er helt klart et miljøløft. Det har vært delte meninger om Bybanen er tingen å satse på, men når skinnene kommer på plass og det blir mer synlig hva vi holder på med, er jeg overbevist om at bergenserne vil trykke banen til sitt bryst, og Bybanen vil bli et ikon på linje med Bryggen og Brann. Første vogn til Bergen 8. desember Første vogn kommer til Bergen 8. desember og så kommer de slag i slag til vi har fått de 12 vognene som er bestilt. Vognene er 32 meter lange, blir levert av Stadler i Berlin og vil ha en kapasitet på 220 passasjerer. Vognene kan forlenges til 42 meter og få en kapasitet på 300 passasjerer. Det blir veldig spennende, år med utbygging nærmer seg slutten og vi er klar for annet byggetrinn høsten Vil du vite mer, gå inn på I tillegg til Bybanens egne nettsider er det etablert en billedblogg, som oppdateres med bilder fra traseén en gang i uken. Hovedentreprenør og anleggsgartner for Bybanen fra Sentrum til Fjøsangerveien. CompactLogix L23 Integrert Arkitektur for mindre applikasjoner 3 ulike modeller Utvidbar med mulighet for ekstra IO eller kommunikasjonskort Integrert Ethernet/IP port og isolert serieport Lokal tidsstempling av alarmer i kontroller Integrasjon av frekvensomformere via nettverk Phase Manager TM (tilstandsstyring av maskiner) 4 programmeringsspråk i henhold til IEC med RSLogix5000 Grunnenhet med 16 digitale innganger, 16 digitale utganger, 4 analoge innganger, 2 analoge utganger og 4 high speed innganger (250kHz) Integrert Powersupply Via den innebygde ethernet porten kan man benytte distribuert IO basert på den åpne standarden Ethernet/IP. For mer informasjon, ta kontakt med Goodtech Products AS på tlf.: eller salg@goodtechproducts.no

13 Strekkfaste pakninger med gripeklør i stål Unngå ekstra miljøbelastninger, tidsforbruk og kostnader. Du kan nå forankre trykksatte ledninger til og med DN 600 med vår pakning STANDARD Vi. NYHET Denne pakningen erstatter 20 tonn med betong! 20 tonn. Det er massen som må til for å motvirke de hydrauliske skyvekreftene som oppstår ved et prøvetrykk på 16 bar i et bend i DN 400. Som et alternativkan betongklossen erstattes ved bruk av vår strekkfaste pakning STANDARD Vi. SAINT-GOBAIN VANN OG AVLØP AS Brobekkveien Kommunalteknikk 84, 0582 nr. Oslo Tlf: E-post: pamline.no@saint-gobain.no

14 Klima, energi og miljø Klimabyen Bergen Bergen kommune skal gå foran og sørge for at bergensregionen fremstår som en region som tar klimautfordringen på alvor. Foto: Jan M. Lillebø. Av Lisbeth Iversen, Byråd for Klima, miljø, byggesak og bydeler, Bergen kommune Bergen kommune var først ute blant kommunene med klimaplan i Denne planen er nå under rullering, og en ny klima- og energihandlingsplan skal behandles høsten Bergen kommune har opprettet eget klimafond og alle kommunale enheter skal miljøsertifiseres. Klima i endring Vårt klima er i endring. Det er en stor oppgave, ikke minst for kommuner, fylker og stat å gjøre analyser, utvikle planer og finne gode klimatilpasninger og løsninger på de lokale og generelle utfordringene vi står overfor. Klimatilpasning er også en oppgave for mange andresamfunnsaktører innenfor næringsliv og organisasjoner og for hver enkelt av oss. Oppgaven er kompleks og involverer spesialister fra flere fagområder, 14

15 gassutslippene fra ett års bilbruk. Bergen kommune samarbeider med Naturvernforbundet og BKK om nettstedet oljefri.no, som skal gjøre det lettere å bli oljefri. Egen vassdragsplan Bergen kommune er den første kommunen i Norge med en helhetlig vassdragsplan. Vi arbeider med å redusere forurensing og forhindre ødeleggende inngrep i vassdragene og sikre at allmennheten kan bruke dem som rekreasjonsområder. Likeledes satser kommunen på å gjøre byfjellene og områdene langs sjøen mer tilgjengelig for alle. både innen naturfag og samfunnsfag. For å finne gode løsninger trengs arenaer der spesialister og legfolk møtes. Bybane gir miljøgevinster Byggingen av Bybanen er et viktig element i Bergens arbeid med klima og miljø. Dette er et gigantisk miljøprosjekt, først og fremst fordi en bybane er et svært miljøvennlig fremkomstmiddel. I tillegg fører Bybanen til omfattende satsing på fortetting av bebyggelse langs traseen, slik at flere kan benytte eksisterende infrastruktur. Det samlede resultatet er derfor lavere energiforbruk og store miljøgevinster for Bergen. Oljefri.no 14 % av Bergens klimagassutslipp skyldes oljebasert oppvarming av boliger og næringsbygg. Utslippene fra en oljekamin tilsvarer klima- Risiko- og sårbarhetsanalyser Bergen kommune har gjennomført en risikoog sårbarhetsanalyse som er unik i nasjonal sammenheng. Kommunen har svært god kunnskap om risikoen for flom, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og rasfare i Bergen som følge av klimaendringer. Kunnskapen skal brukes til å redusere mulighetene for og konsekvensene av ulykker og katastrofer. Kunnskapen brukes i 15

16 Klima, energi og miljø bl.a. byplanlegging og byggesaksbehandling. Samarbeider om klimautfordringene Som eneste by i Europa er Bergen tatt opp som medlem i European Climate Forum. (ECF), som ønsker å bruke Bergen som modell for andre europeiske byer. Bakgrunnen er at Bergen kommune er med i det nasjonale programmet Fremtidens byer. Bergen bygger bybane, samarbeider med lokale og internasjonale forskningsinstitusjoner om å tilpasse byen til et endret klima, er med på å utvikle lokale klimamodeller og samarbeider med FN og andre for å gjøre bærekraftig klimautvikling til en menneskerett. Universitetet i Bergen, Norges Havforskningsinstitutt og Nansensenteret har gjennom Bjerknessamarbeidet skapt Nordens fremste klimaforskningsmiljø, med stor internasjonal synlighet og tunge bidrag til FNs klimapanel. Også Norges Handelshøyskole driver klimarelatert forskningsvirksomhet. Bergen kommune samarbeider med disse forskningsmiljøene. Bergen, Stavanger og Kristiansand samarbeider om fremtidens energiløsninger i prosjektet Energi Miljø i Sørvest. Målet er å styrke samarbeidet mellom energimiljøene i regionene. I tillegg skal storbyene lede an i utviklingen av bærekraftige og miljøeffektive transportløsninger og framtidsrettet energibruk. Det er etablert et eget lokalt Klimaforum (Bergen Næringsråd, Bergen kommune, Bjerknessenteret for klimaforskning og Bergenscenarier 2020) som bygger bro mellom forskning, næringsliv og samfunn for å øke forståelsen for klimasystemet og fremme bærekraftig utvikling. Klimanøytralt Bergen? Kommunen vurderer nå hva som må til om Bergen skal bli klimanøytral, tilsvarende nasjonale mål for Gjennomgang av tiltak innen stasjonære utslipp, viser at det foreligger tekniske muligheter for å fjerne så godt som alle stasjonære utslipp av klimagasser. Også innen prosessutslipp vil det være mulig med meget betydelige reduksjoner. Noe utslipp vil imidlertid måtte stå igjen, særlig restutslipp fra gamle deponier, hvor en erfaringsmessig ikke greier å fange opp alt. Det er nødvendig med en klimafokusert areal- og transportpolitikk om Bergen skal bli klimanøytral. Fullstendig klimanøytral transportsektor kan bare oppnås ved å ta i bruk en betydelig andel nye energibærere. Dette avhenger av at utviklingen i blant annet framstilling og pris på biodrivstoff og hydrogen gjør dette mulig. Ettersom det er betydelig trafikk over kommunegrensene, innebærer dette at tilsvarende utvikling må skje innenfor dagpendlingsomlandet til Bergen, og at nasjonale utviklingstrekk innen transportsektoren er i tråd med dette. Samtidig er det viktig at vi alle bidrar og iverksetter tiltak både på arbeid og hjemme. TOTALLEVERANDØR AV BILSPERRER OG BOMMER Tlf /941 SKILT Faks post@botneskilt.no NOVAPOINT OG AUTODESK KAMPANJER Novapoint Arealplan + AutoCAD Map 3D Se våre tilbud på: VIANOVA SYSTEMS LEIF TRONSTADS PLASS SANDVIKA TELEFON

17 Feilsøkingsspesialisten! Varerør og gategods Nye vloc rør- og kabelsøker: Nye vloc rør- og kabelsøker: - peiler dypere og lengre enn andre søkere! - peiler dypere duktile og rør lengre og støpejern enn bedre! - alle andre frekvenser søkere! mellom 50 Hz og peiler khz duktile tilgjengelig rør og støpejern! - kabelkompass bedre! innebygget -- lav alle vekt frekvenser med mellom 50 Hz og karbonfiber 200 khz tilgjengelig! - design kabelkompass innebygget - lav vekt med karbonfiber design - stor lettlest fargeskjerm og - stor lettlest fargeskjerm og kontinuerlig kontinuerlig visning visning av dybde av dybde - - multirespons: multirespons: maks, maks, bred bred maks, maks, minimum minimum med med høyre/venstre høyre/venstre guide guide Ring oss for mer informasjon på Velkommen til vår webside! Tlf

18 Vann og avløp Dam Krokvatnet Nytt vassbehandlingsanlegg i Os kommune Os kommune er i gong med bygging av nytt vassbehandlingsanlegg. Arbeid med forlenging av veg- og leidningsanlegg fram til anlegget starta opp i mai Av Johannes Håkonsrud, prosjektingeniør, Os kommune Os kommune er i landstoppen blant kommunar med størst folkevekst. Kommunen har i dag ca innbuarar og ein årleg folkevekst på 2,5-3 prosent. Med ny E39 på plass, mellom Bergen og Os, er det venta om lag same folketalsutviklinga i mange år framover. Utviklinga fører til at nye, større og meir perifere utbyggingsområde, utan etablert infrastruktur, vert tekne i bruk. Kommunen står derfor, ikkje uventa, framfor store utfordringar med blant anna utbygging og oppdimensjonering av transportsystem for vatn og avløp dei næraste åra. Eksisterende vassforsyning Os kommune har to vassverk, Søvik vassverk og Os vassverk samt eit reservevassverk, Hovland vassverk. Os vassverk er hovudforsyninga i kommunen og ca sytti prosent av innbyggjarane får vatnet frå vassverket. Os vassverk: Krokvatnet, som ligg 149 moh (HRV), er hovudvasskjelda for Os vassverk. Klausulert nedslagsfelt er 6,1 km². Kjeldekapasiteten ved vassverket vil, med dagens folkeauke, dekkje vassbehovet for Os kommune fram mot Råvatnet i Os er typisk norsk og kan karakteriserast som surt og blautt (låg alkalitet og lågt innhald av kalsium), og med moderat humusinnhald. Fargetal på vatnet varierer i området med middelverdi over året på ca atten. Eit tilbygg til den gamle kraftstasjonen nedanfor vasskjelda (Gåssand 18

19 kraftstasjon) fungerar i dag som vassbehandlingsanlegg. Anlegget består i hovudsak av ein automatisk spylande trykksil, samt desinfisering med klor og ph-justering med lut. Forsyningsområdet er i dag delt inn i tre hovudtrykksoner basert på gravitasjon. Første del av leidningsnettet frå vasskjelda, om lag fire kilometer, fungerar som reine overføringsanlegg for store delar av kommunen. Leidningsnettet som vart bygd ut kring 1970 har begrensa kapasitet på sikt. Nytt vannbehandlingsanlegg Planprosess Planlegging av nytt vassbeandlingsanlegg starta allereie i Av ulike årsaker har prosessen tatt lang tid. Ulike kriteria for lokalisering av behandlingsanlegget har vorte vurderte i planprosessen, mellom anna plassering i høgd (gravitasjon/pumping) og ønskje om ei mest muleg sentral plassering med omsyn til eksisterande overføringsnett og tilkomst generelt. Eit avgjerande punkt vart likevel å få på plass grunnavtaler som sikra tilgong til dei aktuelle områda. Lokalisering Nytt vassbehandlingsanlegg er plassert på Hetleflåten, på ca kote 85. Anlegget vil ha ein sentral plassering med omsyn til eksisterande nett og nye utbyggingsområde. Overføringsanlegg Frå vasskjelda vil råvatnet bli ført via eksisterande Eksisterende vannbehandlingsanlegg ved Gåssand. Skisse bygg Asplan Viak AS 19

20 Vann og avløp handlingsanlegg. Det skal også etablerast ca en kilometer ny reintvassleidning frå det nye anlegget til eksisterande fordelingsnett. Ny råvassleidning langs E39. reintvassnett frå Gåssand til Storestraumen ved E39, ca 3,5 kilometer, med varierande leidningsdimensjonar (di~300). For delar av strekninga, fram mot E39, er det lagt to parallelle sjøleidningar. I samband med bygging av gang- og sykkelveg langs E39 i 2007, vart det lagt ned 1,8 kilometer PE-leidning (råvassleidning), di=580, frå Storestraumen til Hetleflåten. Vidareføring av råvassleidningen, 0,5 kilometer, vert utført i samband med bygging av nytt vassbe- Dimensjoneringskriteria Ein årleg folketalsauke på 2,5 prosent (jf Kommunedelplan for vassforsyning ) samt ein auke i tilknytingsgrad frå prosent, er lagt til grunn for utrekning av framtidig vassforbruk. Vassbehandlingsanlegget er dimensjonert for ein reintvassproduksjon på ca 9600 m³/d i første byggjetrinn. Anlegget skal kunna utvidast for ein produksjon på inntil m³/d (2045). Reinseprosess Sandfilteranlegg med Flytskjema prosessanlegg. 20

21 kontinuerleg fellings- og vaskeprosess av typen DynaSand. Anlegget er dimensjonert for 400 m³/t (første byggjetrinn) med muleg kapasitetsauke på 20 prosent utan utviding av bygningsmassen. Prosessen er basert på kjemisk felling med PAX og justering av fellings PH ved hjelp av lut. Flokkulering og kontaktfiltrering skjer i innløpsrør og etterfølgjande filterbasseng. Før kjemikalietilsetting passerar vatnet ein grovsil (automatisk spylt trykksil), type Bollfilter, DN 400. DynaSand filtra vert bygd i linjer/grupper på Gruppene kan alternerast for optimal drift, tipassa vassforbruket på nettet. Filteranlegget består av rustfrie sylindriske ståltankar, kvar med eit filterareal på fem kvadratmeter. Etter filtrering vert anlegget tilrettelagt for kontinuerleg turbiditetskontroll og måling av vaskevassmengde. Det reinsa vatnet vert ført vidare til hygienisk barriere nr 2, UV-stråling. Det skal monterast to parallelle UV-aggregat. Kvart aggregat vil ha ein kapasitet på 422 m³/t og anlegget vil vera klargjort for ytterlegare eitt aggregat. Etter desinfisering vert vatnet tilsett vannglass (natriumsilikat) for korrosjonskontroll og endeleg justering av ph. Som ekstra sikring vert det montert naudkloranlegg. Vassmengda inn på anlegget vert regulert ut frå Ny råvassleidning langs E39. vassnivå i utvendig reintvassmagasin/ utjamningsmagasin (magasinkapasitet 1000 m³). Før reintvatnet går ut på nettet vert vasstrykket auka med om lag 40 mvs, til omlag kote125 (dagens høgtrykksone). Vaskevassmengda er konstant for kvart filter (8-10 prosent av filterkapasiteten). Dei første åra, (første byggjetrinn) vert alt vaskevatnet ført inn på det kommunale avløpsnettet. På sikt skal vaskevassmengda (til avløp) kunna reduserast ned mot 1-2 prosent ved separering og filtrering av vaskevatnet. Anlegget vert tilrettelagt for seinare montering av lamell-separator og eigen filtertank for vaskevatn. Byggjeprosess/framdrift Arbeida er delt i tre entreprisar: E1, Prosessanlegg: Leverandør: Nordic Water Products AB E2, Bygg utomhusanlegg: Ansvarleg prosjekterande: Asplan Viak AS Forventa anleggstart: november 2009 E3, VVA-anlegg: Ansvarleg prosjekterande: Asplan Viak AS Ansvarleg utførande: Fyllingen Maskin AS Planlagt ferdigstilling: vår 2010 Konsulent-/prosjektadministrativ bistand: Cowi AS Anlegget er planlagt ferdig i COWI AS bistår Os kommune med prosjektledelse og byggeledelse for Os VBA. COWI AS har også vært kommunens rådgiver ved prosessvalg og hovedløsninger. 21