INNHOLD. s 7 Hendelser i 2008 s 8-14 Årsberetning s 15 Revisjonsberetning 2008 Regnskap og balanse

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008

2 INNHOLD s 2 s 3-6 s 7 Hendelser i 2008 s 8-14 Årsberetning 2008 Et begivenhetsrikt år Ny flyt for pasienter med blodpropp Nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrien Lindrende behandling i Harstad Best av 2000 i legetidsskiftet Elektronisk rekvisisjon reduserer feil Systematisk forbedring av pasientforløp s 15 Revisjonsberetning 2008 s 16 Regnskap og balanse.

3 Et begivenhetsrikt år 2008 var et begivenhetsrikt år som stilte krav til ansattes omstillingsevne og innsatsvilje på alle nivåer i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Vi var gjennom store endringer som berørte både pasienter og medarbeidere. Ansattes medvirkning samt støtte og innspill fra brukerutvalget har vært avgjørende for å oppnå resultater. En omfattende omstillingsprosess med klinikkdannelser, nye avdelinger, nye ledere og nye måter å løse faglige utfordringer på, tok mye oppmerksomhet. Klinikkstrukturen var på plass 1. april. Målet for omstillingen har vært å styrke faglig samhandling, utvikle bedre kvalitet på våre tjenester, øke forskningsaktiviteten og styrke samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø og UNN. Det har også vært et mål å oppnå økonomisk balanse. I løpet av året fikk vi på plass nye samarbeidsmodeller med kommunene. Det ble inngått gjensidige avtaler med 31 kommuner i UNNs opptaksområde. Det ble etablert et overordnet samarbeidsorgan som foretar beslutninger og et klinisk samarbeidsutvalg som jobber faglig. Et resultat av dette så vi våren 2008 da det ble innført nye rutiner for diagnostisering av pasienter med mistanke om blodpropp. Det sikrer pasientene rask hjelp og sparer tid og unødvendig jobbing for mange helsearbeidere i kommunene og i UNN. Vi fikk også etablert en palliativ, eller lindrende enhet i UNN Harstad som er det eneste i sitt slag i Nord-Norge. Også på dette området fordres det et tett samarbeid mellom kommunen hvor pasientene bor og UNN som tilbyr spesialkompetanse på lindrende behandling. Vi innledet også et arbeid for å forbedre pasientforløpene i UNN. Den såkalte LEAN-metoden utfordrer tverrfaglig samarbeid og er et verktøy for å strømlinjeforme pasient forløp i sykehusene. Akutt slagbehandling var gjennom en forbedringsprosess som høsten 2008 førte frem til nye behandlingsrutiner for slagpasienter gjennom etablering av en akutt slagenhet. Vi har hatt høyere aktivitet i pasientbehandlingen enn noen gang før, men en økende del av pasientbehandlingen er blitt flyttet fra heldøgnsopphold til dagbehandling. Det er en planlagt og ønsket utvikling. Denne utviklingen fortsetter i Etablering av flere sykehotellsenger har også vært en del av moderniseringen av sykehusdriften. Innenfor psykisk helsevern var det en stor begivenhet å stikke spaden i jorda for nytt bygg i Breivika i Tromsø hvor vi skal samlokalisere barne- og ungdomspsykiatrien. Dette skal ferdigstilles og åpnes i Forskningsaktiviteten i UNN er på vei oppover og det ble produsert flere vitenskapelige artikler og doktorgrader i UNN enn noen gang. Tre UNN-leger mottok pris for beste oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening, noe som viser at også kvaliteten på det forskerne våre gjør er god. En stor takk til alle medarbeidere i UNN som har stått på og gjort 2008 til et godt utviklingsår for Universitetssykehuset Nord-Norge. Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør

4 Ny flyt for pasienter med blodpropp I 2008 ble det innført nye rutiner for å håndtere pasienter som kommer inn til UNN med mistanke om blodpropp. På årsbasis gjelder dette rundt 500 pasienter bare ved UNN Tromsø. Disse pasientene ble tidligere sendt til røntgenavdelingen for ultralydundersøkelser, og 80 % av undersøkelsene ga negativt resultat. Nå blir alle med mistanke om blodpropp undersøkt grundig av lege ved medisinsk klinikk som gjennom en standardisert test anslår risikoen for blodpropp. Hvis man på bakgrunn av testen ser at det er risiko for blodpropp, får pasienten medisin umiddelbart og blir videre undersøkt. Har pasienten ikke blodpropp, kan han reise hjem eventuelt undersøkes for andre ting. Legeundersøkelsen på UNN er veldig viktig, og avgjør det videre forløpet. Gevinsten ved denne endringen er at pasienten sikres hjelp og man sparer tid og unødvendig jobbing for mange medarbeidere i UNN. Nytt bygg for barne- og ungdomspsykiatrien Et nytt hus for barne- og ungdomspsykiatrien ved UNN ble påbegynt i 2008 nord for TANN-bygget i Breivika. Den nye bygningen skal romme institusjonsskole, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, ungdomspsykiatrisk sengepost og Regionalt senter for spiseforstyrrelser. Helse Nord har bevilget 95 millioner kroner til bygget som er spesialdesignet ut fra de behandlingsbehov pasientgruppene har. Lindrende behandling i Harstad Som landsdelens eneste i sitt slag, ble enhet for lindrende (palliativ) behandling åpnet ved UNN Harstad høsten Dette er et tilbud til pasienter som ikke har kurative muligheter. Det vil i hovedsak si pasienter med langt fremskreden kreft, kols eller MS. Palliativ enhet er en sengepost for pasienter med uhelbredelig langtkommen sykdom får tilbud om tilrettelagt behandling for sine symptomer og smerter, og hvor pasienten og pårørende blir møtt og forstått i forhold til sin situasjon. Den palliative enheten skal samarbeid tett med andre avdelinger i sykehuset og bidra med å spre kompetanse til kommunene.

5 Best av 2000 i legetidsskiftet Forskningsaktiviteten i UNN er på vei oppover og det ble produsert flere vitenskapelige artikler og doktorgrader i UNN enn noen gang. Fire UNN-leger mottok pris for beste oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening, noe som viser at også kvaliteten på det forskerne ved UNN gjør, holder mål i konkurranse med andre nasjonale miljø. I kategorien beste oversiktsartikkel for 2008 vant Trond Dehli, Trond Norderval, Rolv-Ole Lindsetmo og Barthold Vonen fra UNN heder, ære og kroner for artikkelen: Utredning av anal inkontinens hos voksne. Elektronisk rekvisisjon reduserer feil Antall feil og mangler i laboratorierekvisisjonene fra fastlegene ble kraftig redusert da UNN innførte elektronisk rekvisisjon i Allerede i 2006 startet UNN i samarbeid med Well Diagnostics utvikling av et nytt system for at fastlegene skulle kunne rekvirere laboratorieprøver elektronisk via Norsk helsenett. Det nye systemet erstatter en ordning hvor fastlegen fylte ut et papirskjema for hånd med riktige pasientopplysninger og symptomer. Tjenesten ble tatt i bruk i 2008 med legekontorene i Tromsø som pionerer, og med planer om at alle 31 kommuner i UNNs opptaksområde skulle tilbys dette innen kort tid. Systematisk forbedring av pasientforløp Høsten 2008 gikk startskuddet for innføring av LEAN som metodikk for å forbedre pasientforløpene i UNN. Formålet er å forbedre pasientenes samlede opplevelse av eget behandlingsforløp. Metoden går ut på å kartlegge og vurdere ulike arbeidsprosesser for å kunne eliminere ineffektivitet, sløsing og unødig kompleksitet. Det er et mål å få luket vekk det som kan betraktes som plunder og heft. Nye samhandlingsformer og -arenaer etableres for å skape flyt i pasientenes forløp og dette involverer mange ulike enheter og nivåer i sykehuset. Akutt hjerneslag er pilot og det første pasientforløp i UNN som designes og utformes ved bruk av LEAN-metodikk høsten 2008.

6 HENDELSER 2008 Nytt ambulansehelikopter Høsten 2008 ble det nye ambulansehelikopteret AW-139 satt i drift ved Universitetssykehuset Nord-Norge sin base i Tromsø. Det nye helikopteret eies av Lufttransport AS og har større kapasitet, forbedret medisinsk utstyr og har siste generasjons navigasjonsutstyr. Helikopteret bemannes med pilot, lege og redningsmann og har plass for to bårepasienter. I tillegg er det plass for ytterligere to passasjerer. Helikopteret er også utstyrt med avansert transportkuvøse. Den første samhandlingsprisen Under Dialogkonferansen 2008 i Tromsø ble den første samhandlingsprisen mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og de 31 kommunene i UNNs opptaksområde delt ut. Prisen skal gå til et pasientrettet samhandlingstiltak mellom hele eller deler av UNN HF og en eller flere kommuner, og er et stimuleringstiltak for bedre samhandling. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn kunne sammen med rusenheten i Tromsø kommune hanke inn den første Samhandlingsprisen og mottok i den forbindelse kroner for sitt gode samarbeid. Prisen ble delt ut av Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Forsker nummer 1000 Det var en telemedisin-forsker fra Universitetssykehuset Nord-Norge som fikk ekstra stor oppmerksomhet, da Universitetet i Tromsø markerte 40-årsjubileum i Anne Granstrøm Ekeland fra Nasjonalt senter for telemedisin hadde levert doktorgrad nummer ett tusen ved universitetet. Med avhandlingen Teleradiologiske praksiser i Nord-Norge , som hun forsvarte i mars 2007, analyserte Anne G Ekeland bruken av digitale røntgentjenester i Nord-Norge.

7 ÅRSBERETNING 2008 UNIVERSITETSSYKEHUSET nord-norge HF 1. Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives Universitetssykehuset Nord-Norge HF, heretter kalt UNN, leverer som universitetsklinikk spesialisthelsetjenester til befolkningen i hele Nord-Norge og på Svalbard. Fra ble UNN lokalsykehus for flere kommuner og har fått virksomhet flere steder siden foretaket fra samme dato overtok deler av Hålogalandssykehuset HF. UNN hadde i 2008 lokalsykehus-funksjon for 31 kommuner i Nordland og Troms, samt Svalbard. Størstedelen av virksomheten knyttet til både somatikk og psykisk helsevern var i 2008 lokalisert til Tromsø, Harstad og Narvik. Virksomheten 2008 Virksomheten i 2008 har vært sterkt preget av de omstillingsutfordringene UNN stod overfor ved at: Arbeidet med å implementere ny organisasjonsstruktur ble påbegynt Arbeidet med å ansette nye klinikk-, senter- og stabsledere ble gjennomført Arbeidet med å tilpasse driften til de økonomiske rammene fortsatte I løpet av 2007 ble det gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess som resulterte i en beslutning om at UNN skulle organiseres i en klinikkstruktur med 10 klinikker, 4 stabsenheter og to driftssenter. Det ble planlagt sammenslåinger av avdelinger til færre og større driftsenheter internt i klinikkene, stabene og sentrene. Den overordnede organisasjonsstrukturen ble innført i 2008, og arbeidet med å slå sammen til færre og større driftsenheter innenfor den nye strukturen ble påbegynt. Den nye strukturen forventes å legge til rette for bedre pasientforløp, styrking av forskningen og reduserte driftskostnader. Klinikk-, stabs- og senterledere ble ansatt, og disse utgjør nå direktørens ledergruppe, som tar et helhetlig ansvar for UNNs faglige og økonomiske utvikling. Styret ønsker å takke alle ansatte i UNN for en god innsats i Spesielt ønsker styret å fremheve de ansattes og tillitsvalgtes konstruktive bidrag og tilpasningsevne i disse prosessene med ny organisasjonsstruktur og med handteringen av de økonomiske tilpasningene. 2. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift I årsregnskapet er fortsatt drift forutsetningen lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Det vises i denne sammenheng også til 5 i helseforetaksloven som fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs. 3. Arbeidsmiljø mm (internt) Arbeidsmiljøet i foretaket anses tilfredstillende. Det har vært 9 møter mellom ledelsen og arbeidsmiljøutvalget gjennom året. Den viktigste saken det har vært jobbet med er nyorganiseringen av vernetjenesten og etablering av KVAM-utvalg i klinikkene. Andre saker gjelder oppdatering og oppbygging av nye HMS-rutiner og HMS-system, samt nytt opplegg for HMS-opplæring. Det er utarbeidet en HMS-strategi som er styrebehandlet i 2009.

8 Det er inngått kontrakt for innkjøp av bedriftshelsetjenester (helsekontroller) for UNN Tromsø. Det ble iverksatt følgende tiltak i 2008 for å bedre arbeidsmiljøet: HMS-grunnopplæring for ledere, verneombud, HMS-gruppemedlemmer og tillitsvalgte. Veiledning og bistand i sykefraværsoppfølging. Tett samarbeid med NAV trygd og NAV arbeid i vanskelige sykefraværsoppfølgingssaker / lovpålagte dialogmøter. Samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Kurs for ledere i Inkluderende Arbeidsliv, kompetansehevende kurs og prosjekter. Lederopplæring i den utfordrende samtalen i forbindelse med nedbemanning Lederopplæring medarbeiderundersøkelser/arbeidsmiljøkartlegging Lederstøtte oppfølging/tiltaksarbeid etter arbeidsmiljøkartlegging Kompetansehevende kurs for verneombud og tillitsvalgte i sykefraværsarbeide. Oppgradering av det systematiske HMS-arbeide, forbedring av verktøy og tilgjengelighet av disse. Implementering av gravidepolitikk i foretaket Implementering av ny konfliktbehandlingsmetode og raskere intervensjon Prosjekt arbeid og psykisk helse, samarbeid med NAV. Tilbud om psykologisk rådgivning til ansatte som er eller står i fare for å bli sykmeldt pga lettere psykiske lidelser. Pilotprosjekt Arbeidsmiljøkartlegging i samarbeid med Helse Nord. Pilotprosjekt Arbeidsglede i regi av Helse Nord, utdannet interne guider for bruk av metoden. Prosjektledelse i forbindelse med utarbeidelse av seniorpolitisk plan i UNN HF, senere Helse Nord RHF Sykefravær Sykefraværet må sees på som stabilt siste to år, ubetydelig ned fra 9,37 % i 2007 til 9,35 % i Dette er for høyt, men på nivå med det man ser i andre norske helseforetak, og omstillingsarbeidet har ikke ført til økende sykefravær. I 2008 utgjorde sykefraværet totalt fraværsdager. I snitt kan man si at nesten 500 ansatte er borte fra jobb pga sykdom hver dag. Sykefravær fordelt etter varighet: Egenmeldt 1,46 % 1,45 % 1-3 dgr 0,24 % 0,28 % 4-16 dgr 1,13 % 1,08 % dgr 1,70 % 1,75 % Over 56 dgr 4,84 % 4,80 % Tabellen viser små endringer i fordelingen sykefraværet, sannsynligvis ikke større enn det som ligger innenfor tilfeldig variasjon.

9 Foretaket har etablert system for å aktivisere avviksrapportering på området helse- miljø og sikkerhet. I 2008 har det vært registrert følgende arbeidsrelaterte skader og ulykker. Interne skademeldinger for UNN (Tromsø, Narvik og Harstad) År Antall Antall Avsluttet Sendt Sendt WACO Sendt NAV skademeldinger skader/påkjenninger NAV forsikrings- og WACO agent Det har vært en market nedgang i meldte saker for Det er innefor områdene verbal aggresjon og slag/spark at nedgangen har vært størst.i 2008 ble det avholdt kurs for noen avdelinger om melding av skader. Dette fordi saksbehandlerne merket at meldingene ble gjort også ovenfor pasientene og at det var for mange meldinger som var for dårlig begrunnet. Dette arbeidet vil fortsette i For psykiatrien kan det ha sammenheng med at skademeldingene blir diskutert og at forslag til endringer fra ansatte blir tatt tak i. Årsverkutvikling Foretaket hadde i 2008 gjennomsnittlig 5396 årsverk 1 mot 5513 i Dette representerer en nedgang på 117 årsverk. Om vi sammenligner utviklingen måned for måned, er antall årsverk i 2008 lavere enn tilsvarende måneder i Eneste unntak er juli, der vi i 2008 forbrukte 11 årsverk mer enn i Toppen i løpet av sommeren skyldes i all hovedsak bruk av ferievikarer. Samlet bruk av personellressurser inkluderer også bruk av timelønn, utvidet arbeidstid og overtid. Omregnet til årsverk ble det i 2008 forbrukt 6035 omregnede årsverk 2 mot 6194 i Dette representerer en nedgang på 159 omregnede årsverk. En sammenligning av omregnede årsverk forbrukt i 2007 mot 2008 viser at forbruket i 2008 jevnt over ligger lavere enn i Årsverk er her beregnet med utgangspunkt i månedslønnsdata. 2 - Innleie via vikarbyråer er ikke inkludert i dette tallgrunnlaget.

10 Det har vært gjennomført en styrt nedgang av antall årsverk gjennom LUO-prosessen og det har blitt opprettet en sentral ressursgruppe for omstilling og nedbemanning (RON) som gir støtte til den enkelte klinikk i omstillings og nedbemanningsprosesser. I tillegg er det opprettet en stillingsbank, og alle ledige stillinger fases gjennom denne. Dette fører til mindre tilfang av ekstern rekruttering i den omstillingsprosessen UNN er inne i. 42 personer er meldt inn som overtallig til RON i år RON har effektuert oppsigelse på halvparten av disse. Ingen har pr d.d. blitt arbeidsledig som følge av omstilling i UNN. 90% har fått seg jobb ved andre klinikker/avdelinger i UNN HF og de resterende har fått seg jobb 4. Likestilling Styret i UNN HF består av 6 menn og 6 kvinner. Ledergruppen har i 2008 bestått av 11 menn og 9 kvinner. Av alle ansatte er 27,1 % menn, noe som er en svak nedgang med 0,1% fra I forhold til andel ansatte er kvinner klart underrepresentert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i helseforetakene. Likestilling er ett av satsningsområdene i overordnet personalpolitikk. I ledelsesutviklingstiltakene som gjennomføres er det lagt særlig vekt på rekruttering av kvinnelige deltakere. Det har ikke blitt gjennomført særskilte kartlegginger og tiltak knyttet til likeverd og likestilling. Ved rekruttering til utviklingstiltak har det imidlertid vært vektlagt å få balanse i sammensetningen. Fremover vil det å øke andelen kvinnelige ledere i mellomlederstillinger være sentralt å følge opp.

11 5. Ytre miljø UNN HF er Nord-Norges største arbeidsplass og har en av landsdelens største samlede bygningsmasser på m2. Forbruk av energi og avfallsmengden som den daglige driften av sykehuset genererer, utgjør hoveddelen av påvirkning til ytre miljø. Av øvrige belastninger vil også transport av pasienter og ansatte samlet gi en påvirking til ytre miljø. UNN HF arbeider kontinuerlig med å forbedre innkjøp samt avfallshåndteringen fra våre institusjoner. Av arbeider som pågår kan nevnes etablering av ny miljøstasjonen for avfall i Narvik, denne ferdigstilles i Det er bevilget penger som delfinansierer etablering av ny miljøstasjonen på Åsgård, planleggingen for gjennomføring er godt i gang. Det foreligger miljøavvik på utslipp av formalin til avløp, lukking av avviket er under planlegging. UNN HF følger opp Grønn stat prosjektet ved oppfølging av indikatorer og rapportering på energibruk og avfallshåndtering i helseforetakene, dette gjennom regionalt samarbeid i Helse Nord. Energiforbruket er tilnærmet konstant. UNN HF har en stillingshjemmel som rådgiver innenfor miljø og avfallshåndtering. Kravet om miljøledelse følges opp i linjen gjennom den ordinære organisasjon, det vurderes ikke som nødvendig å bygge opp en egen miljøorganisasjon. 6. Redegjørelse for årsregnskapet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig bilde av utviklingen, resultatet av virksomheten i 2008 og status pr Universitetssykehuset Nord-Norge HF finansieres i all hovedsak av overføringer fra Helse Nord RHF. Aktivitetsnivå og inntekter er et resultat av Stortingets prioriteringer. Den likvide situasjonen anses som anstrengt. Universitetssykehuset Nord-Norge har en trekkramme innenfor konsernkontoordningen til Helse Nord RHF. Denne rammen er ikke endret i løpet av Det at en betydelig del av trekkrammen fortsatt var ubenyttet ved årsskiftet henger sammen med dette. Sterkt fokus på økonomistyring og iverksatte innsparingstiltak forventes å styrke likviditeten i Kontantstrømmen i 2008 var svakt positiv, jfr kontantstrømopptillingen. Endringen fra forrige årsskifte er relativt beskjeden. UNN finansierer investeringer med egen likviditet. Kun store bygningsmessige investeringer vil kunne finansieres ved lån, som kun kan tas opp hos Helse Nord RHF. Foretaket har så langt ikke tatt opp slike lån. Universitetssykehuset Nord-Norges investerings- og aktivitetsnivå planlegges innenfor de likviditetsmessige rammer foretaket har til rådighet. Investeringer Viktige investeringer i 2008 har vært: BRUS-prosjektet (ikke ferdigstilt) Diverse medisinteknisk utstyr Programvarelisenser Føde/barsel sammenslåing

12 Forskning og utvikling Forskere ved UNN, oftest i samarbeid med forskere ved Det medisinske fakultet (DMF), UiT, driver forskning og utvikling på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det ble i 2007 publisert ca. 176 artikler i fagfellevurderte tidsskrift og 15 medarbeidere avsluttet doktorgrad. Dette er en vesentlig økning fra året før. Tallene for 2008 foreligger ennå ikke. Med utgangspunkt i søknader til Somatisk forskningsprogram for 2008, mottok UNN støttet Universitetssamarbeidet(USAM) for 17 av 24 nye forskningsprosjekter og 14 av 28 videreførte prosjekter. Fra Psykiatrisk forskningsprogram mottok UNN støtte for 8 av 10 nye og 9 av 10 videreførte prosjekter. Støtten til Senter for aldersforskning og Telemedisinsk forskning er alt vesentlig til UNN. Av totalt 100 prosjekter som fikk støtte i Universitetssamarbeidet i 2008 er 74 på UNN. I tillegg ble det gitt 3 startstipend til UNN ansatte. Helse Nord produserte 7,4 % av forskningen i helseforetakene og UNN er den store forskningsaktøren blant helseforetakene i Helse Nord. Det ble i 2008 vedtatt en forskningsstrategi for UNN der det legges vekt på økt forskningsaktivitet, synliggjøring av forskningsaktiviteten og at forskningsaktivitet skal finne sted i alle avdelinger. Samarbeidet med Det medisinske fakultet (DMF) ved UiT er en prioritert oppgave og ledelsen ved UNN har regelmessige møter med ledelsen ved DMF. Økonomisk drift Som et ledd i arbeidet med å komme i regnskapsmessig balanse har Universitetssykehuset Nord-Norge HF i 2008 hatt følgende resultatmål: Resultat 2008 Styringsmål 2008 Resultat 2007 Underskudd 207 mill kr 30 mill kr 361 mill kr Økt pensjonskostnad ikke aktuelt ikke aktuelt 156 mill kr Resultatkrav fra RHF 30 mill kr 30 mill kr 74 mill kr Avvik fra eiers resultat mål 177 mill kr 0 mill kr 131 mill kr Avvik mot styringsmål fra Helse Nord RHF i 2008 var på 177 mill kr. De viktigste årsakene til avviket er følgende: De totale lønnskostnadene inkludert sosiale kostnader er 87 milll kroner høyere enn budsjett. Det er også budsjettoverskridelser på kjøp av helsetjenester og medikamenter inkludert TNF- hemmere på hhv 44 og 24 millioner kroner. Elektrisk kraft ble 12 millioner kroner høyere enn budsjett. I tillegg er det foretatt nedskrivninger tilsvarende 11 millioner kroner i 2008.

13 7. Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets fremtidige utvikling Utvikling av tjenestetilbudet til befolkningen i landsdelen Den ønskede dreiningen fra innleggelser til dagbehandling og poliklinikk har fortsatt på alle virksomhetsområder i Antall pasientkontakter økte også i 2008, særlig som følge av økt poliklinisk aktivitet innen barneog ungdomspsykiatri og tverrfaglig spesilisert rusbehandling. Målsetningen om sterkere aktivitetsøkning på psykiatri- og rusfeltet er dermed oppfylt, og det antas å være lagt et godt grunnlag for tilsvarende utvikling i Somatisk virksomhet Det samlede antallet pasientkontakter i somatikken økte med 1 %. Antall innleggelser ble redusert med 2 %, mens den dagkirurgiske aktiviteten økte med 14 %. Antall polikliniske konsultasjoner økte med 4 %. Det ble etablert en ny spissfunksjon innen kateterbasert hjerteklaffimplantasjon i løpet av året. Psykisk helsevern for voksne Det var en svak økning på 1 % både i antall innleggelser og antall polikliniske konsultasjoner, mens liggetiden gikk ned. Dette til tross for at en korttidspost ble stengt i forbindelse med omstilling. Mangel på legespesialister i psykiatri er fortsatt en betydelig utfordring for fagfeltet. Psykisk helsevern for barn og ungdom Aktivitetsutviklingen var på dette området meget tilfredsstillende med 33 % økning i antall innleggelser og 13 % økning i antall polikliniske konsultasjoner. Det ble samtidig gjennomført en villet reduksjon i sykehusoppholdenes lengde som førte til 32 % reduksjon i antall sykehusdøgn. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Også på dette området ble det gjennomført en meget tilfredsstillende aktivitetsøkning med 33 % økning i antall innleggelser og hele 62 % økning i antall polikliniske konsultasjoner. Det siste skyldes delvis forbedret registreringspraksis slik at den reelle økningen har vært noe mindre. Effektivisering av virksomheten Den beskrevne omleggingen fra døgn- til dagbehandling representerer en betydelig effektivisering. Det ble i tillegg i 2008 påbegynt et systematisk arbeid for bedring av pasientforløpene. Lean-metodikken ble valgt som metode, og det ble gjennomført pilotprosjekter og lederopplæring som forberedelse til utrulling i hele foretaket i Det påbegynte arbeidet med sammenslåing av små poliklinikker og sengeposter til færre og større driftsenheter representerer også en betydelig effektivisering. Samarbeid med primærhelsetjenesten Det ble etablert et Overordnet samarbeidsorgan (OSO) mellom UNN og de 31 kommunene i opptaksområdet, og det ble inngått forpliktende samarbeidsavtaler med de fleste kommunene i løpet av året. Arbeidet med å utvikle spesifikt samarbeid på konkrete områder gjennom kliniske samarbeidsutvalg forankret i OSO ble påbegynt. Det ble også etablert et stort IKT-utviklingsprosjekt (FUNNKE) mellom UNN ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og kommunene.

14 Rekruttering UNN rekrutterer godt til de fleste fagstillinger i foretaket, men det er fortsatt en moderat mangel på sykepleiere. Det ble i løpet av året iverksatt stimuleringstiltak for å utdanne og rekruttere intensivsykepleiere. Tilgangen på leger til utdanningsstillinger er nå god, men det er fortsatt mangel på spesialister på en del områder (voksenpsykiatri, øre-nese-hals, gynekologi og fødselshjelp). Brukerutvalg Det felles brukerutvalget for hele UNN ble konsolidert i Det er representanter fra alle lokalsykehusområdene og det er representanter for organisasjonene og noen fritt oppnevnt. Brukerutvalget hadde 4 møter i 2008 og 3 møter i arbeidsutvalget. Det er etablert en fast rutine for medvirkning i behandling av alle styresaker. 8. Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årsresultat: Overført til udekket tap kr Overført til annen egenkapital kr. 0 Overført til fond for vurderingsforskjeller kr april 2009 Jorhill Andreassen Styreleder Olav Helge Førde Nestleder Hanne C. Iversen Styremedlem Anette Fosse Styremedlem Åse Berit Vrenne Styreleder Arne Luther Styreleder Marius Nilsen Styremedlem Erik Arne Hanssen Styremedlem Bodil Langbakk Styreleder Mai-Britt Martinsen Styremedlem Jan Eivind Pettersen Styremedlem Rune Moe Styremedlem

15

16 regnskap og balanse UNIVERSITETSSYKEHUSET nord-norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Resultatregnskap NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad /6 Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger Nedskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 21 Finansinntekt Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Annen finanskostnad Netto finansresultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER 12 Overført fra strukturfond Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller Overført til/fra annen egenkapital Sum overføringer

17

18 ÅRSRAPPORT 2008