ÅRSRAPPORT 2011 Innhold

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Videregående opplæring... 8 Regional utvikling Samferdsel Administrasjon og sentrale tjenester Ansatte Fylkeskommunens økonomi Sammenligninger med andre fylkeskommuner Folkevalgte organer... 56

2 Forord Fylkeskommunens aktiviteter og økonomi i 2011 er beskrevet i årsrapport, årsberetning og regnskap. Årsberetningen er en kortfattet redegjørelse for virksomheten gjennom ett år, med vekt på økonomiske forhold. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten er en fyldigere rapport om hele fylkeskommunens virksomhet. Det legges vekt på å rapportere i forhold til oppsatte mål. Årsrapporten kan fylkestinget ta til orientering. 2

3 Sammendrag Videregående opplæring Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) styrkebasert tilnærming til ungdommene Arbeidsinstituttet i Buskerud har arbeidet med å spre den styrkebaserte metoden Appreciative Inquiry (AI) til fire videregående skoler i Buskerud, og til ulike utdanningsmiljøer og arbeidsliv i resten av landet. Første studium i Norge i AI metoden startet høsten Dette er et samarbeid mellom AIB, Høgskolen i Buskerud og LentSareptas. Arbeidsinstituttets suksess med metoden har vakt stor interesse og oppmerksomhet utover fylkets grenser. I løpet av året ble Arbeidsinstituttet trukket ut som ett av to kvalifiseringstiltak fra Norge som kom med i Nordisk ministerråds inspirasjonskatalog. Arbeidsinstituttet ble også ett av fire norske tiltak for ungdom som fikk avtale med Kronprinsparets fond. Bruken av AI-metoden har hatt stor betydning for ungdommene tilknyttet Arbeidsinstituttet, og deres vekst og utvikling. Utbygging av Drammen videregående skole Skolen har fått nye, tidsriktige og funksjonelle arealer, og i løpet av høsten ble Drammen videregående skole samlokalisert. Store deler av de gamle skolebyggene er også pusset opp og tilpasset nybygget. Den moderne skolebygningen bidrar til en mer rasjonell og effektiv skole enn tidligere. Investeringen kostet om lag 275 mill. kr. Styrket samarbeid om fag- og yrkesopplæringen Samarbeidet mellom skole og bedrift i de yrkesfaglige nettverkene, og på andre opplæringsarenaer, har styrket helhetstenkingen og sammenhengen mellom opplæring i skole og i bedrift. Kompetansehevingstiltak skjer i stadig økende omfang på fellesarenaer for skoler, bedrifter og prøvenemnder. Hospiteringsordning Buskerud fylkeskommune har deltatt i et nasjonalt hospiteringsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet innenfor utdanningsprogrammene service og samferdsel og bygg og anleggsteknikk. Det er et nytt og positivt kompetansetiltak der lærere får oppdatert sin kompetanse ved å være ute i bedrifter. KIWI var samarbeidspartner for service og samferdsel, mens Tre-Ringen var samarbeidspartner i trearbeidsfag. Partnerskap for kompetanse og arbeidsliv Buskerud fylkeskommune har invitert viktige samarbeidspartnere inn i et partnerskap/ samarbeidsforum om kompetanse og arbeidsliv. NAV, partene i arbeidslivet, Fylkesmannen, høgskolene i Buskerud og Voksenopplæringsforbundet Buskerud er invitert med i samarbeidet. Hensikten er å skape en administrativ arena for å dele kunnskap og drøfte strategi innen områdene kompetanseutvikling, næringsutvikling og arbeidslivsutvikling. Lærekandidatkoordinator ved de videregående skolene Alle de videregående skolene med yrkesfaglige utdanningsprogram har nå egen lærekandidatkoordinator ved skolen. Koordinatoren skal arbeide med å etablere god kontakt mellom skolen og arbeidslivet for elever med mål om grunnkompetanse. Elevene skal få gode praksisplasser i arbeidslivet mens de er elever, og senere opplæringsplass når de fortsetter som lærekandidat i bedrift med fag- og yrkesopplæring. Erfaringene så langt er gode. Tiltaket er finansiert med 2 mill. kr bevilget av fylkestinget. Ny GIV Ny GIV Overgang etablerer samarbeid med kommunene om overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring. I samarbeid med NAV skal Ny GIV Oppfølging følge opp ungdom som står utenfor opplæring. Begge delprosjekter er godt i gang i hele fylket. Flere elever som er med i Ny GIV ordningen, gir uttrykk for at de blir sett og fulgt opp på en god måte, og at det igjen har medført at de presterer og takler overgangene bedre. 3

4 Utvikling Reiselivsmonitor Reiselivsmonitor er et nettbasert styringsverktøy for reiselivet som skal måle effekten av tiltakene som reiselivsnæringen gjør. Reiselivsmonitor fikk som eneste hovedprosjekt på reiseliv, opplevelsesnæring og attraksjonskraft tildelt 3 mill. kr fra Oslofjordfondet. Tildelingen er første steg på vei mot organisering og finansiering av et nasjonalt utviklingsprosjekt. Buskerud bygningsvernsenter Bygningsvernsenteret har gjennomført et opplæringsprogram for håndverkere, og ni personer fikk deltakerbevis for fullført trehundre timers opplæring i istandsetting etter antikvariske retningslinjer. I tillegg har håndverkere og privatpersoner gått på enkeltstående kurs i ulike tradisjonshåndverk, og elever fra videregående skole har deltatt på fagdag i bygningsvern. I samarbeid med Norsk handverksutvikling er det arrangert et landsdekkende seminar om bygningsvern i praksis. Virkemiddel for regional innovasjon og utvikling(vri) Det er godkjent søknad og midler til en ny VRI-periode Satsingsområdene er: videreutvikling av helseinnovasjon, leverandørutvikling til Kongsbergindustrien, totalkvalitet på destinasjonsnivå og utvikling av modell for kvalitetssikring i Hemsedal. Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket i Buskerud har fokus på ny- og videreutvikling av tjenester til andre biblioteker i fylket. De har opprettet en omfattende filmsamling som tilbys bibliotekene i fylket. Som de første i landet får bibliotekene i Nore og Uvdal, Kongsberg og Drammen nå tilgang på ebøker. Det er også etablert en tjeneste på nett for historiske bilder - Fotoarv. Viken Filmsenter Buskerud fylkeskommune etablerte Viken Filmsenter AS i samarbeid med Vestfold, Østfold og Akershus fylkeskommuner. Buskerud er vertsfylke for hovedkontoret som er lokalisert i Drammen. En tett dialog mellom Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune og en samlet bransje var avgjørende for at senteret ble lagt til Buskerud. Viken Filmsenter mottar utviklingsmidler over statsbudsjettet. Kunst- og kulturstrategien Kunst- og kulturstrategi for Buskerud ble vedtatt etter en planprosess med bred involvering. Planen tar opp temaer som profesjonalitet, kulturelt mangfold, nettverk og strategisk samarbeid. I det videre arbeidet iverksettes tiltak særlig innen feltet visuell kunst. Region plan for Hardangervidda Etter mer enn tre års arbeid ble Regional plan for Hardangervidda vedtatt av fylkestingene i Hordaland, Telemark og Buskerud høsten Det har vært et omfattende samarbeid med kommuner, grunneiere, organisasjoner og statlige aktører. Tilsvarende arbeid er startet opp i Nordfjella, der planprogrammet er vedtatt. Omstilling Etter søknad fra fylkeskommunen har Kommunal- og regionaldepartementet innvilget 2 mill. kr til omstillingsarbeid i Rollag kommune. Kommunen har status som omstillingsområde i inntil tre år. Fylkeskommunen vil evaluere resultatene av omstillingsarbeidet etter denne perioden. Sammen med Ringerike kommune er det satt i gang omstillingsarbeid etter nedleggelsen av Norske Skog Follum AS. Samarbeid om vann, miljø og klima. Buskerud fylkeskommune deltar i Interreg-prosjektet Hav om vannforvaltning i Kattegat-Skagerrak området. Videre har fylkeskommunen bidratt med midler til etableringen av innovasjonsselskapet PAN Innovasjon Norway med tilknytning til skogbasert industri og bioenergi på Ringerike. Det er også tildelt midler til delfinansiering av Transnova-søknad fra European Migration Network (EMN) prosjektet: Forstudie grensesnitt mellom el-biler og kollektivtransport. 4

5 Spillemidler Buskerud fikk totalt tildelt kr i spillemidler. Dette ble fordelt med kr til ordinære anlegg og kr til nærmiljøanlegg. Samferdsel Fylkesveger Fylkesvegnettet er totalt 1800 km. Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet. Øvre Sund bru i Drammen åpnet i september, og var det største fylkesvegprosjektet i Tiltakene som er utført innenfor drift og vedlikehold, har gjort det mulig å stoppe den negative utviklingen i vedlikeholdsforfallet. Foruten ferdigstillelse av Øvre Sund bru er bl.a. følgende gjennomført: Driftskontraktene for sommer- og vinterdrift er fulgt opp 98 km fylkesveg er asfaltert Vedlikeholdsarbeider på i alt 33 bruer Standarden på 114 km veg er harmonisert ved fysiske tiltak på om lag 38 km 23 busslommer er rustet opp og har fått universell utforming 25 trafikksikkerhetstiltak er utført på vegnettet Bygget nye sykkelfelt i Kongsberg og Hønefoss Ny gang-/sykkelveg Evju feltet - Reine bru i Hvittingfoss Trafikkulykker Trafikksikkerhet er et satsingsområde i handlingsprogrammet for fylkesveger for perioden Justert budsjett for 2011 inneholder 36 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak. I 2011 ble to personer drept og 15 hardt skadd på fylkesvegnettet. Buskerudbyen Buskerud fylkeskommune er sterkt engasjert i Buskerudbyen. Buskerudbyprosjektet er et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom ti partnere. Fylkesordfører ledet det politiske arbeidet (ATM-utvalget) i 2011, og fylkeskommunen er representert og arbeider aktivt på alle nivå i prosjektet. Kollektivtrafikk Buskerud Kollektivtrafikk AS eies av Buskerud fylkeskommune og 18 kommuner. Selskapet overtok fra markeds- og utviklingsansvaret i en stor del av fylket, og har satt i gang arbeidet med å konkurranseutsette kollektivtrafikken. Fylkeskommunen har i 2011 utarbeidet kollektivtransportplan for Buskerud. Planen anbefaler strategi for utvikling av kollektivtransport i Buskerud fram mot Øvre Sund bru Fylkesveg 283 Øvre Sund bru i Drammen ble åpnet i september. Brua er Drammens nye hovedtrafikkåre som binder sammen sentrumsringen over Drammenselva. Øvre Sund bru er 148 meter lang, 23 meter bred og har fire felt kjørebane med midtdeler. Det er lagt stor vekt på universell utforming, som innebærer riktige stigningsforhold opp på brua for rullestolbrukere, rullevennlig vegdekke og ledelinjer for svaksynte. 5

6 Administrasjon Økonomi Innføringen av økonomiportalen har forenklet økonomioppfølgingen. Løsningen gir enkel tilgang til budsjett- og regnskapstall samt underliggende fakturaer. Alle med behov for økonomiinnsyni Buskerud fylkeskommune og tannhelse har mulighet til å få tilgang til systemet. Lærlinger Fylkeskommunen har hatt en positiv utvikling i antall lærlinger. Tidligere år har gjennomsnittlig lærlinger vært tilknyttet organisasjonen. De siste årene har det skjedd en betydelig tilvekst, slik at høsten 2011 var 24 lærlinger i arbeid i fylkeskommunen. Effektiv styring av elev-pc`er I løpet av høsten ble et nytt elektronisk system tatt i bruk for å administrere elev-pc'ene, og knytte disse opp til de aktuelle elevene. Systemet har gitt en betydelig bedre oversikt, og benyttes også til å fakturere elevene for pc-leie. Effektiviseringsgevinsten er merkant. Innkjøp Obligatorisk e-handel fra rammeavtaleleverandører er styrket. På enkelte rammeavtaler er det påvist besparelser på over ti prosent. Et sentralt innkjøpsbord er planlagt etablert tidlig i Bygg- og eiendom Nybygging og omfattende rehabilitering av Drammen videregående skole ble ferdigstilt. Planlegging av en større ombygging av Hønefoss videregående skole er godt i gang. Fylkestingsvalget 2011 Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalget i Buskerud var 57,8 prosent. Valgresultatet medførte at Høyre, Frp og KrF tilsammen fikk 22 representanter i fylkestinget, mens Ap, SV, Sp og V fikk 21 representanter. Morten Eriksrød fra Høyre ble valgt til ny fylkesordfører etter Roger Ryberg fra Arbeiderpartiet. Fylkesvalgstyret godkjente 13 listeforslag fra politiske partier til fylkestingsvalget Det ble trykket opp og distribuert i underkant av to millioner stemmesedler, etter bestilling fra kommunene i Buskerud og fra fylkespartier som stilte liste ved valget. Valget ble gjennomført uten problemer av betydning. Sosiale medier Fylkeskommunen etablerte seg i flere sosiale medier, og har flest følgere av landets fylkeskommuner på Twitter. På Facebook er Buskerud nummer to. "Råd for bruk av sosiale medier i Buskerud fylkeskommune" ble utarbeidet. Organisasjonsutvikling Organisasjonsutviklingen som startet i 2010 er videreført i Hensikten er å etablere Buskerud fylkeskommune som en verdibasert, lærende organisasjon med det styrkebaserte tenkesettet fra Appreciate Inquiry som strategi. I 2011 er denne tilnærmingsmåten brukt i flere konferanser, seminarer og møter både på topp- og mellomledernivå. Tilretteleggingen av arbeidet med å få alle med er godt i gang. Ansatte Antall ansatte Fra 2010 til 2011 økte antall ansatte i fylkeskommunen med 21 og antall årsverk med 35.. Undervisningspersonalet økte med 12 ansatte og 28 årsverk. Ved årsskiftet arbeidet 2210 ansatte fordelt på 1929 årsverk. I sentraladministrasjonen arbeidet 220 (200 årsverk).gjennomsnittsalderen til de ansatte var 48,5 år, som er 0,1 år lavere enn året før. Likestilling Av de 2210 ansatte i fylkeskommunen er 57 % kvinner og 43 % menn. Fylkesrådmannens ledergruppe består av fire kvinner og to menn. Av totalt 164 topp- og mellomledere var 47,6 % kvinner. Blant rektorer/ai-ledere er fordelingen lik mellom kvinner og menn. 6

7 Pensjonering Gjennomsnittlig pensjonsalder har vist en positiv utvikling de senere år. Den har i løpet av et år gått opp fra 64 år til 64,6 år. Det er bra sett i lys av målet om å holde de ansatte yrkesaktive til de er 64 år. Gjennomsnittlig pensjonsalder er nå høyere enn fastsatt mål på dette området. Totalt gikk 62 personer av med hel eller delvis pensjon i Sykefravær Samlet sykefravær har vist en positiv utvikling de senere årene. I 2009 og 2010 var samlet sykefravær henholdsvis 6,5 % og 5,6 %. I 2011 var sykefraværet 5,5 % og dermed i tråd med målsettingen. Det er ingen store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. Tannhelse Tannhelsetjenesten i Buskerud er et fylkeskommunalt foretak. Tjenesten gir fri tannbehandling til barn og unge fra 0 til 18 år, psykisk utviklingshemmede og til eldre, uføre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie. Foretaket lager egen årsrapport. Tannhelsetjenesten har levert tjenester av mengde og kvalitet slik fylkesutvalget tidligere har bestilt. 7

8 Videregående opplæring Mål og resultater Mål for 2011 tiltak og indikatorer sektornivå 1. Resultatmål Andel elever i Buskerud som årlig består opplæringen skal være minst 82%. Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve skal være minst 93%. Andel lærekandidater som består kompetanseprøve skal være 99%. Kvalitetskjennetegn: - Rutiner og tiltak sikrer tidlig oppfølging av elever som er i fare for ikke å bestå ett eller flere fag. - Rutiner og tiltak for å planlegge opplæring mot grunnkompetanse for elever som trenger det. - Rutiner og tiltak sikrer oppfølging av lærlinger som ikke har bestått eller ikke har vurdering i ett eller flere fag fra videregående skole. Resultater: Gjennom Ny GIV arbeides det systematisk med å sikre gode rutiner og tiltak for oppfølging av eleven for å øke gjennomføringen. Ny GIV Buskerud har fire sentrale innsatsområder. De er økt fokus på grunnleggende ferdigheter og motivasjon, bedre overgangsordninger, tettere oppfølging av målgruppen både i grunnskolen og i videregående opplæring, og en ytterligere styrking av lærerrollen. Prosjektet jobber med å sikre at skolens kontaktlærere har gode rutiner for å følge opp og tilrettelegger for målgruppa. Informasjon fra grunnskolen, oppstartssamtalen og kartlegging i vg1 legger grunnlaget for oppfølging og tilrettelegging ved den enkelte skole. Flere suksesshistorier for enkeltelever er allerede oppnådd. Alle videregående skoler gjennomførte faglige kartleggingsprøver i matematikk, norsk og engelsk i starten av vg1, og har fulgt opp med å tilby ulike ekstra undervisningstilbud og tilpassede opplæringstiltak for elever med behov for det. Flere skoler gjennomførte også inntakssamtaler med de nye vg1 elevene. Elevene følges også opp med fagsamtaler gjennom skoleåret. Alle skolene fikk midler fra Utdanningsdirektoratet til tettere oppfølging av elever med svake resultater i vg1. Midlene skulle denne gangen også knyttes opp mot satsingen Ny GIV. De fem videregående skolene som i 2011 var innlemmet i Ny GIV Overgangsprosjektet, fikk ekstra midler. Styrkingstiltakene ble i hovedsak rettet inn mot matematikk, språkopplæring for minoritetsspråklige elever, og oppfølging av elever med stryk i avgangsfag i vg1. Sommerskole i matematikk for elever med karakteren 1 i vg1 ble gjennomført ved Åssiden, Drammen, Hønefoss og Kongsberg videregående skole etter skoleslutt i juni Totalt deltok 43 elever, og 18 elever besto eksamen. Siden skoleåret 2011/2012 har forberedende kurs for minoritetsspråklige elever vært en del av det ordinære skoletilbudet. Tilbudet gis nå ved Åssiden, Drammen og Hønefoss videregående skole etter at Hønefoss avsluttet sitt prosjekt "Minor-gruppe" skoleåret 2010/2011. Forberedende kurs forbereder for alle utdanningsprogram på vg1.totalt er det i 2011/ minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge som nyttiggjør seg tilbudet. Alle skolene med yrkesfaglige utdanningsprogram fikk midler til å etablere lærekandidatkoordinator ved hver skole, totalt 2 mill. kr. Hensikten er å styrke arbeidet med mulige lærekandidater mens eleven fortsatt er i skole. Lærekandidatkoordinatorene arbeider spesielt med elever med mål om 8

9 grunnkompetanse og senere opplæringskontrakt som lærekandidat i fag- og yrkesopplæringen i bedrift. Ordningen bidrar til at flere søkere til lærekandidatplass får opplæringskontrakt i bedrift. Flere skoler jobber målrettet og strukturert med dette, men det er fortsatt stort utviklingspotensiale. Mange skoler erfarer likevel at elever, som etter råd fra skolen bør velge mål om å oppnå grunnkompetanse, likevel ønsker å gjennomføre opplæringsløp etter ordinære læreplaner. I tillegg er det utarbeidet "Håndbok for lærekandidatordningen fagopplæring for den enkelte". Håndboken beskriver rutiner og ansvarsfordeling i arbeidet med lærekandidater. Den skal bidra til å fange opp og ivareta mulige lærekandidater mens de er i skole, og styrke samarbeidet mellom skole, fagopplæringsseksjonen og bedrift. Til tross for en betydelig arbeidsinnsats med den videregående opplæringen har gjennomføringsresultatene for alle tre årskull i sum gått litt tilbake målt med skolenes egne rapporteringer. Tilstandsrapporten utdyper nærmere de oppnådde resultatene i Undersøkelsen årlig rapport der lærebedriftene rapporterer om kvaliteten på opplæring i bedrift, ble gjennomført for første gang. Omlag 85% av de selvstendig godkjente lærebedriftene svarte på undersøkelsen og alle opplæringskontorene responderte. Felles for målgruppen er at de bekrefter å ha gode systemer for å ivareta kvaliteten på opplæring av lærlingene. Undersøkelsen er iht Opplæringslovens 4-7 og vil gjennomføres hvert år fremover. Det ble gjennomført utviklingsdialoger med alle opplæringskontor med adresse i Buskerud. Felles for dialogene var fokus på kvalitet i opplæringen, og arbeidet med å motvirke frafall i videregående opplæring. Indikatorer: Tabell 1: Resultattall fagopplæring Fagopplæring Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Styringstall 2011 Antall brutte lærekontrakter 1) <100 Antall brutte opplæringskontrakter 1) Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve 1) Andel beståtte fag- og svenneprøver 2) 92,8% 92,4% 90,0% 89,1% 93,0% Kilde: 1) Lokal VIGO. 2) KOSTRA, men for 2011 er tall hentet fra lokal VIGO. Tabell 2: Resultattall videregående skole %-andel Resultat 2009/10 Resultat 2010/11 Måltall 2010/11 Elevfravær 10,5 10,3 < 10,0 Andel elever sluttet etter ,8 3,8 < 4,0 Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 1) 77,7 75,0 > 82,0 Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 11,1 11,9 < 10,0 Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 6,6 6,7 < 7,0 Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 2,3 3,2 - Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 2,3 3,1 - Kilde: Extenstall rapportert fra de videregående skolene etter skoleårets slutt. Tallene kan være beheftet med noe usikkerhet. 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan. Resultat 2010/11 inkludert elever med alternativ plan er 78,1% mot 80% året før. 9

10 Tabell 3: Omfang karakteren 1 og ikke vurdering 2011/12 Termin 1 Antall Antall elever med karakter Antall karakter Antall elever med ikke vurdering 935 Antall ikke vurdering Kilde: Extens - skolenes rapporteringer. Tallene må sees i lys av at det ble satt +/ terminkarakterer. 2. Prosessmål Alle elever, lærlinger/lærekandidater skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og læringsstøttende vurdering. Forpliktende regionale og lokale samarbeid setter videregående opplæring i et helhetlig perspektiv. Kvalitetskjennetegn: Elever, lærlinger og lærekandidater møtes med høye forventninger som står i forhold til deres mulighet for mestring. Opplæringssituasjonen er preget av struktur og målrettet ledelse, og gir gode læringsbetingelser. Opplæringen bygger på kunnskap om eleven, lærlingen/lærekandidatens forutsetninger. Ulike læringsarenaer benyttes hensiktsmessig og variert. Læringsstøttende vurdering er kriteriebasert. Eleven, lærlingen og lærekandidaten vurderer eget arbeid og egen utvikling. Samarbeidet mellom skolen, eleven, lærlingen og lærekandidaten og de foresatte støtter utviklingen til den som skal lære. Samarbeidet rundt eleven/lærlingen/lærekandidaten bidrar til økt relevans i opplæringen, og til å tilrettelegge for overgang til arbeidsliv eller videre studier. Resultater: Skolene har ut fra lokale forhold valgt ulike måter å organisere og gjennomføre sine lærings- og støtteprosesser rundt elevene på for å møte de beskrevne kvalitetskjennetegnene. Alle skolene har rutiner for å skaffe god oversikt over elevenes forutsetninger når de begynner i videregående skole. Det er noe forskjellig hvordan informasjonen benyttes systematisk ved den enkelte skole for å legge læringen best mulig til rette for elevene. Mottakssamtaler med elever, samtaler med elev og foresatte underveis om faglig og annen utvikling bidrar til å avklare forventninger. Årsplaner, undervisningsplaner, periodeplaner, prøveplaner med læreplanmål, temaer og differensierte arbeidsoppgaver i de ulike fagene er gjort tilgjengelig for elevene. Noen få skoler har valgt å arbeide systematisk med at skoleledere er tilstede i opplæringssituasjoner og observerer for å komme tettere på elevene. Dette vil på sikt gi skoleledelsen kunnskap om god praksis som kan deles og bidra til justeringer av tiltak. Skolene tilbyr et bredt utvalg av ulike læringsarenaer både i egen regi, i samarbeid med Arbeidsinstituttet Buskerud og i samarbeid med arbeidslivet. Mange skoler tilbyr elevene varierte læringsarenaer gjennom internasjonaliseringsprosjekter. Fylkeskommunens 1,5 mill. kr til tiltaket støtter opp om et bredt utvalg av kvalitativt gode prosjekter, viser rapportering. Noen av disse er delvis finansiert gjennom EU-programmer eller andre programmer med eksternt tilskudd til finansiering. En alternativ læringsarena for å levendegjøre realfagene, Newton- rommet, ble åpnet i januar som et samarbeid mellom fylkeskommunen, Drammen kommune og ETV-nettverket (elektroteknisk virksomhet) innenfor Drammens Næringslivsforening. Handlingsplan for skolebibliotek framhever skolebiblioteket som læringsarena i informasjonsalderen. Gjennom deltakelse i "Lukter det framtid" i regi av fylkesbiblioteket skal skolebibliotekene utvikles til tidsmessige læringsarenaer. Vurdering for læring har vært et nasjonalt satsingsområde i 2011 der alle de videregående skolene og flere lærebedrifter har deltatt. Flere av opplæringskontorene i Buskerud har deltatt i en undersøkelse hvor utdanningsavdelingen har kartlagt hvordan lærebedrifter jobber med temaet vurdering. Det er vanskelig å synliggjøre konkrete endringer, men tilbakemelding fra skolene og lærebedriftene er at det 10

11 vokser frem en økende bevissthet rundt vurdering for læring. Stadig flere skoler og bedrifter melder at IKT (læringsplattform og dokumentasjonsverktøyet blir.no) er gode kommunikasjonsverktøy for økt motivasjon og læringsstøttende vurdering i skole og i læretida. Likevel er det potensiale for å styrke kvaliteten og oppfølgingen av dette arbeidet både i skoleledelsene og i utdanningsavdelingen, noe som kommer til syne i resultatene i elevundersøkelsen. Buskerud fylkeskommune har gjennom 2011 deltatt aktivt i det nasjonale prosjektet Gjennomgående dokumentasjon i yrkesfagene. Flere kurs i dokumentasjons- og vurderingsverktøyet blir.no er gjennomført for skole og bedrift. Bedrifter som ikke har egne dokumentasjons- og vurderingsverktøy, ønsker at blir.no skal være et gjennomgående dokumentasjonssystem for videregående opplæring der lærlingens yrkesfaglige kompetanse er dokumentert. Sluttrapport for prosjektet ferdigstilles i februar Samarbeidet med foresatte for å støtte elevens utvikling fungerer relativt godt ved alle skolene. 3. Strukturmål Skoletilbudet sikrer effektiv ressursutnyttelse, tilbud om primært kursønske til et flertall av søkerne og tilbud om læreplass til alle som søker om det. Skolen skal stimulere til at alle lærefag med læreplasser skal få søkere til vurdering. Utdanningssektoren skal ha høyt læringstrykk på alle nivåer. Kvalitetskjennetegn: Skoledagen og arbeidsøktene er organisert slik at det gis rom for tilpasset og differensiert opplæring, herunder omdisponering av inntil 25% av timetallet i det enkelte fag for den enkelte elev. Skolenes samarbeid med kommunene støtter eleven i overgangen til videregående opplæring. Samarbeid mellom skolene og lærebedriftene støtter lærlingen og lærekandidaten i overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift Fellesfagene tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Aktiviteten baseres på forsknings-, bruker- og erfaringsbasert kunnskap. Nettverk og fellesarenaer brukes bevisst til læring og kompetanseutvikling. Det kollegiale fellesskapet har høye forventninger til kvaliteten på aktiviteten som utføres i organisasjonen. Resultater: Alle skoler har ulike tiltak som gir rom for tilpasset opplæring. Det kan være ekstra opplæringstilbud i fellesfag som matematikk, engelsk og norsk, studieøkter med individuell veiledning, studieverksted, egne tiltak for elever som mangler vurderingsgrunnlag eller står i fare for å stryke. Flere elever benytter seg av tilbudene og klarer å bestå opplæringen i de aktuelle fagene, mens noen elever dessverre takker nei til tilbudene. Kun et fåtall skoler bruker muligheten for omdisponering av timer mellom fag etter individuelle avtaler med elever. Skolene har godt samarbeid med ungdomsskolene i overgangen til videregående skole, og godt samarbeid med bedrifter for å sikre overgang til videre opplæring i bedrift. Nettverksrådgiverstillinger er opprettet for å støtte elevene i overgangen til videregående opplæring. Ny GIV har fokus på bedre overgangsordninger mellom grunnskolen og videregående opplæring for elever med svake forutsetninger i grunnleggende ferdigheter. Denne gruppa skal få forsterket rådgivning og oppfølging av rådgiverne fram til oppstarten i videregående opplæring. For de elevene som ikke søker videregående opplæring eller takker nei, er det utviklet god praksis på gjennomføring av avklaringssamtale. Gjennom Ny GIV etableres det et felles system for informasjonsoverføring fra grunnskolen til videregående opplæring, og i alle øvrige overganger. Prosjektet "Relevans og yrkesretting", et delprosjekt i Ny GIV, ble etablert med Åssiden videregående skole som knutepunktskole i Buskerud. Skolen deltar med fagkoordinatorer i norsk, engelsk og 11

12 matematikk i et nasjonalt nettverk. Målet er å skape økt motivasjon og forståelse for fellesfagene ved å yrkesrette fagene mer, slik at flest mulig elever består også disse. Det er gjennomgående for lite systematisk arbeid ved mange skoler med å tilpasse opplæringen i fellesfag til programfagene. Det er satt i gang pilotering i nettbasert opplæring i fremmedspråk vg3 tysk og nettstøttet vg3 spansk. Elever fra tre skoler deltar i tysktilbudet, og elever fra to skoler deltar i spansktilbudet. Elevene gir særdeles god tilbakemelding på opplegget. Mange av de videregående skolene baserer sin ledelse og tiltaksrekke for å sikre god opplæring, på kunnskap og fakta om elevene og deres læringsmiljø. Det skolebaserte kvalitetsutviklingssystemet PULS som ble anskaffet til alle skolene i Buskerud, bidrar til å samle, systematisere og synliggjøre slik kunnskap og fakta for skoleledelsen til fokusert pedagogisk videreutvikling av egen skole. Ledelse av læringsprosesser der IKT og læringsstøttende vurdering inngår, er et hovedmål i strategiplan for pedagogisk bruk av IKT Temaet ble belyst både i samlinger i pedagogisk IKT-forum, samlinger for vurderingsressursene, og i en samling for ledere. Den nye strategien og fellessamlingene bidrar til å skape sammenheng mellom satsingen på vurdering og pedagogisk IKT. Strategiplanen viderefører IKT-forum som fellesarena for skolene. Alle skolene har IKT-piloter. Erfaringer fra elleve ulike pedagogiske IKT-prosjekter skoleåret ble delt på et symposium for prosjektene. Nettbasert videreutdanning i IKT i læring og vurdering (30 studiepoeng) er gjennomført av 25 lærere, og et nytt kull på 23 lærere har startet opp. Tre skoler, fylkesbiblioteket og utdanningsavdelingen deltar i et Comenius Regio-prosjekt med Pärnu, Estland, om "Samarbeidslæring i 2.0-alderen." Det er etablert et nytt samarbeidsforum, Digital pedagogisk referansegruppe, for å sikre samhandling mellom skoler, utdanningsavdeling og IKT-seksjon. Dette forventes å forbedre kvaliteten på pedagogisk IKT i skolen. Det arbeides jevnlig med å forbedre vurderingspraksis gjennom kompetanseutvikling som erfaringsdeling og kontakt med forskningsmiljø. Skoleeier har arrangert flere samlinger for ulike målgrupper, og på skolene og i bedriftsopplæringen foregår det utviklingsarbeid hos lærere og instruktører. Ny GIV gir en ytterligere styrking av lærerrollen. I tillegg til de nasjonale skoleringene av Ny GIV lærere, har noen lærere ved utvalgte skoler hatt opplæring i styrkebasert tenkesett og relasjonell kompetanse. Et stort antall instruktørkurs er gjennomført for lærebedrifter. Fortsatt foregår mange av disse som spesialkurs i samarbeid med opplæringskontorene/store bedrifter. På alle instruktørkurs har medvirkning for elever og lærlinger i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringssituasjonen vært tema. Skolene deltar på tiltakene og informerer bl.a. om prosjekt til fordypning. Samarbeidet mellom skole og bedrift i de yrkesfaglige nettverk har styrket helhetstenkingen og sammenhengen i det 4-årige løpet gjennom bl.a. vurdering for læring, læreplananalyser og bruk av blir.no. Kompetansehevingstiltak skjer i stadig økende omfang på fellesarenaer hvor både skole, bedrift og prøvenemnd deltar. Det er gjennomført tre kursdager for 150 prøvenemndsmedlemmer hvor kriteriebasert vurdering har vært tema. Flere kurs i dokumentasjonsog vurderingsverktøyet blir.no er gjennomført for skole og bedrift. Buskerud fylkeskommune deltar i nasjonalt hospiteringsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet innenfor service og samferdsel og bygg og anleggsteknikk. Hensikten er blant annet å fornye og øke yrkesfaglærernes kompetanse i eget fag, øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet og øke og videreutvikle samarbeidet skole arbeidsliv gjennom fokus på et helhetlig løp. Den første hospiteringen høsten 2011 ga godt faglig utbytte for deltakerne. Det er stor interesse og oppmerksomhet rundt deltakelse i yrkesfagkonkurranser. 992 søkere søkte videregående opplæring med læreplass som sitt førstevalg. Dette er på samme nivå som i søkere fikk læreplass. Dette er 42 flere enn i 2010, da 717 søkere fikk læreplass. 12

13 Sammenlignet med øvrige fylker er Buskerud fortsatt blant fylkene hvor høyest andel av søkerne får læreplass. 65 søkere med opplæringsrett fikk ikke tilbud om læreplass, og fikk derfor i stedet tilbud om fagopplæring i skole. 29 av disse søkerne valgte å takke ja til fagopplæring vg3 i skole med mål å ta fag-/svenneprøve etter ett års opplæring i skole. De fleste elevene er innenfor helsearbeiderfaget, industrimekaniker og bilfag. I tillegg takket 18 søkere til opplæringsplass som lærekandidat ja til fagopplæring i skole vg3. De aller fleste bedrifter og lærefag fikk læreplassøkere til vurdering. Ledige læreplasser i fag der det manglet søkere med riktig skolebakgrunn, ble markedsført for søkere innenfor samme utdanningsprogram. Indikatorer: Tabell 4: Nøkkeltall videregående skole. Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Måltall Elever pr klasse gjennomsnitt 18,5 18,8 18,5 18,6 > 18,5 Andel elever inntatt på primært kursønske 91,1% 89,2% 89,6% 89% > 88% Ledige plasser pr 01.10, < 700 Ledig kapasitet i % 10% 8,4% 7,6% 10,2% < 8% Kilde: Lokal VIGO Tabell 5: Nøkkeltall fagopplæring. Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Styringstall 2011 Antall inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte opplæringskontrakter Antall søkere til læreplass uten læreplass eller annet tilbud Antall nye elever i fagopplæring vg3 skole Antall fag- og svenneprøver Antall deltakerdager på instruktørkurs Kilde: Lokal VIGO. 1) Antall kurs fra Regnskap for utdanningssektoren Økonomi resultat og årsprognose Tabell 6 regnskap Regnskap for utdanningssektoren (mill. kr) Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Lønn 1 051, , ,7-16,8 Øvrige driftsutgifter 546,2 535,5 518,1 17,4 Sum driftsutgifter 1 597, , ,9 0,6 Sum driftsinntekter -342,0-290,5-316,5 26,0 Netto driftsresultat 1 255, , ,3 26,7 Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 26,7 mill kr (2,0%), herav 23,6 mill kr på virksomhetene. Bak sektorens resultat er blant annet bokførte netto pensjonskostnader på 10,2 mill kr 13

14 utover budsjettforventninger. Fra 2010 fikk utdanning resultatoverført 23,7 mill kr. Sektoren meldte ved 2. tertial en prognose for året på 24,8 mill. kr forutsatt at sektoren som etter tidligere års praksis ikke ble belastet for ekstra pensjonskostnader. Av resultatet på 26,7 mill. kr utgjør 23,6 mill. kr et mindreforbruk på virksomhetene, noe som er 15,4 mill. kr mer enn prognosene gitt ved 2. tertial. Alle virksomheter har kommet ut med et mindreforbruk. Gol videregående skole hadde første halvår et merforbruk og strammet kraftig inn fra høsten. Dette har resultert i et mindreforbruk på 4 % av nettobudsjettet. Kongsberg videregående skole har dette året gjort en betydelig innsats for å få kontroll på sitt budsjett. Skolen har etablert rutiner både for anskaffelser og kontroll av lønnsposter hver måned. Årsverkene er dessuten bedre oppfylt og bruk av overtid er mindre enn forventet slik at skolen totalt har et mindreforbruk på 1,7 % av nettobudsjettet. Utdanningsavdelingen har et mindreforbruk på 4,4 mill. kr mot 9,3 mill. kr forventet etter 2. tertial. Lerberg skole- og kompetansesenter meldte i sine prognoser ved 2. tertial et merforbruk på 3,7 mill. kr. Resultatet ble som forventet i prognosen, og ble før regnskapsslutt dekket inn av mindreforbruk i utdanningsavdelingen. I tillegg er avdelingen belastet med 0,7 mill. kr i netto merutgifter på gjesteelevsordningen. Aktivitetsendringskontoen har et mindreforbruk på 8,5 mill. kr. 7,5 mill. kr av dette skal dekke framført budsjettunderskudd for 2012 jfr. FT 102/11-pkt 9. Øvrige 1,0 mill. kr skal overføres enkelte virksomheter i 2012 som følge av pålagt aktivitet høsten 2011 som først sluttføres Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 0,329 mill. kr. Utvalgte temaer Inntak til skole Pr. 3. juli var det totalt søkere fra Buskerud; av disse var søkere til skoler i Buskerud av disse hadde opplæringsrett. 992 søkere hadde pr 1. november læreplass som sitt første ønske. Av primærsøkere til videregående trinn 1, var år eller eldre. Klassetallet var 449,5 skoleåret 2011/2012 som foregående år. Elevtallet per 1. oktober steg fra til Det var 951 ledige plasser i videregående skoler i Buskerud per 1. oktober mot 699 forrige skoleår. 89 % av elevene i Buskerud fikk oppfylt sitt primært søkte programområde, mens 85,5 % av søkerne fikk oppfylt både primært søkte programområde og skole. Det var 140 ungdommer ved Arbeidsinstituttet i Buskerud per 31. desember. 38 elever ved de videregående skolene får hele eller deler av opplæringen ved Arbeidsinstituttet. 928 elever med opplæringsrett i Buskerud er elever ved private videregående skoler i skoleåret 2011/12. Av disse er 688 elever ved private videregående skoler i Buskerud. 349 søkte ulike former for særskilt inntak, 346 ble tatt inn. Av søkere til videregående trinn 1 ble 109 tatt inn til et særskilt prioritert utdanningsprogram. Det utgjør 3 % av søkerne. For skoleåret 2011/2012 betaler Buskerud fylkeskommune for 63 skoleplasser i andre fylker og mottar refusjon for 239 plasser av andre fylker. Buskerud fylkeskommune har samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune. Inkludert i tallene over er 144 elever fra Jevnaker i Oppland som går på skolene i Ringerike, og 8 elever fra Ringerike og Hole som går på Hadeland videregående skole i Oppland. 14

15 Tabell 7: Elevtall og plasser Beskrivelse 2009/ / /12 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) Elever i egne vg skoler per Lærlinger/lærekandidater per Fagopplæring Vg3 i skole Sum elever/lærlinger/lærekandidater Særskilt inntatte elever Indiv. Inntak min.språklige elever Elever i private skoler Buskerud-elever i andre fylker Elever fra andre fylker i Buskerud Lærlinger og lærekandidater Arbeidet med å utstede vitnemål i tillegg til fag- og svennebrev, for lærlinger som består fagprøven, har blitt videreført fra Krav til føring av vitnemålene har økt og fagopplæringsseksjonen har parallelt økt kompetansen innenfor området. I 2011 ble det utarbeidet en egen håndbok for lærekandidatordningen. Håndboken angir rutiner, skjemaer, roller og ansvarsfordeling på en systematisk og oversiktlig måte. Håndboken vil derfor være et godt hjelpemiddel både for skolenes lærekandidatkoordinatorer, for søkerne selv og for lærebedriftene. Yrkesopplæringsnemnda har oppnevnt nye prøvenemnder med funksjonstid Det har blitt gjennomført skoleringskurs for de nye prøvenemndsmedlemmene. Bedriftsweb har blitt utviklet ytterligere og vil fra 2012 være obligatorisk for lærebedrifter som ønsker inntak av lærlinger. I perioden januar-februar 2012 vil Fagopplæringsseksjonen sørge for at alle lærebedriftene er tilknyttet Bedrifts-Web. Eksamen Arbeidet med å kvalitetssikre lokalt gitt eksamen ble videreført i Rammer og retningslinjer for eksamen i Buskerud er justert i samarbeid med skolene, og noen eksempler på utformingen av lokalt gitte eksamensoppgaver er vurdert. Vi ser at den positive utviklingen i kvaliteten på eksamensoppgavene fortsetter. Samtidig utvides samarbeidet med andre fylkeskommuner til nye fagområder. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre informasjonen til kandidatene, og eksamensresultatene fra høsteksamen ble for første gang gjort tilgjengelig på privatistweben. I tillegg er det avholdt eksamensseminar både vår og høst for eksamensmedarbeidere ved de videregående skolene i fylket. Seminarene er viktig for informasjon, og for å sikre et godt samarbeid med skolene. Prosjektet "Gjennomgående dokumentasjon i YF" er nå inne i sluttfasen. Forsøket ved skolene ble avsluttet våren 2011, mens prosjektet for lærlinger i bedrift ble avsluttet formelt Forskerne har vært på besøk hos skolene i vår, og noen lærebedrifter og opplæringskontorer i høst. Følgeforskningen samt sluttrapportene vil imidlertid først foreligge i løpet av våren Eksamen for privatister Antall privatister i Drammensregionen har i 2011 hatt en økning fra året før på 6,8%. Fra 2009 er økningen på hele 33%. Dette medfører behov for andre løsninger når det gjelder lokaler og tilgang til datanettverk. Arbeidet med å finne gode løsninger for årene framover bl.a. i samarbeid med tre av de videregående skolene, har vært intensivert høsten En av utfordringene er at de store plasskrevende eksamenene, enten de gjelder privatister eller elever, finner sted samtidig. Særlig vil dette gjelde våreksamen. Det jobbes derfor videre med å finne andre alternative løsninger. 15

16 Tabell 8: Aktivitet for privatister oppmeldt til Utdanningsavdelingen. Aktivitet/kategori Våren 2009 Høsten 2009 Våren 2010 Høsten 2010 Våren 2011 Høsten 2011 Antall praksiskandidater Totalt antall eksamener praksiskandidater Antall privatister Skriftlig eksamen Muntlig/muntlig-praktisk eksamen Antall praktisk eksamen Antall muntlige partier Totalt antall eksamener Privatister Totalt antall eksamener privatister/praksiskandidater Tabell 9: Klagestatistikk Antall klager ved karaktersetting Våren 2009 Høsten 2009 Våren 2010 Høsten 2010 Våren 2011 Høsten 2011 Skriftlig eksamen Muntlig/muntligpraktisk/praktisk Standpunkt- karakterer Klagenemnda har mottatt 194 klager på standpunkt og muntlig/muntlig-praktisk eksamen for våren og høsten Dette er en økning i forhold til antall klager i Antallet klager på standpunktkarakterer antas bl.a. å ha sammenheng med kvaliteten på den underveisvurderingen som blir gitt. Det er viktig at skolene jobber systematisk med underveisvurdering, slik at elevene har godt kjennskap til grunnlaget for vurderingen. Dette følges opp av rektorene. Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) AIB hadde 181 kursdeltakere/elever inne i løpet av hele skoleåret 2010/2011. Høsten 2011 ble et nytt tiltak kalt søkerverksted igangsatt. Hensikten var å rekruttere og beholde ungdommer i videregående opplæring. Pr var det 140 kursdeltakere/elever ved AIB. Arbeidet med å spre den styrkebaserte metoden Appreciative Inquiry (AI) til skoler i Buskerud og resten av landet har vært intensivert. Suksessen har vakt oppmerksomhet og i løpet av 2011 ble AIB trukket ut som et av to kvalifiseringstiltak fra Norge som kom med i Nordens ministerråds inspirasjonskatalog. AIB ble også plukket ut som ett av fire tiltak for ungdom som fikk avtale med Kronprinsparets fond. Høsten 2011 ble det også igangsatt et eget studie (15 st poeng) ved Høgskolen i Buskerud i AImetoden i nært samarbeid med AIB. Buskerud fylkeskommune har hatt flere deltakere på studiet var det siste året av i alt tre prosjektår der Kunnskapsdepartementet har bevilget årlig 2,5 mill. kr til AIB's utviklingsprosjekt som skal bidra til bedre gjennomføring av opplæringen, bl.a. ved å spre den styrkebaserte metoden til videregående skoler, utvikle AIB til å bli et regionalt ressurssenter for metoden, og ytterligere kvalifisere og videreutvikle metoden internt i AIB. Siden midlene har vært bevilget i desember hvert år, brukes de siste 2,5 mill. kr i Det har vært høy aktivitet i prosjektet hele året. Drammen, Lier, Gol og Kongsberg videregående skole har vært de fire deltakende skolene i prosjektet så langt, med utvalgte grupper av lærere, ledere og elever. I tillegg har AIB's arbeid med den styrkebaserte metoden vært etterspurt i flere andre organisasjoner, også utover fylkesgrensene. 16

17 Voksenopplæring/karrieresenter Tabell 10: Realkompetansevurdering og ventetid Rettsvoksne Tert 3/10 Tert 1/11 Tert 2/11 Tert 3/11 Antall realkompetansevurderte (talt i personer) Kilde: lokale OPUS-tall. Tabell 11: Opplæringsaktivitet Fagområde Tert 3/10 Tert 1/11 Tert 2/11 Tert 3/11 Antall rettsvoksne i opplæring i studiespes fag Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag Antall rettsvoksne i opplæring i fellesfag (i YF) Sum Kilde: lokale OPUS-tall. Opplæring i fellesfag i yrkesfagene rapporteres fra I tillegg til ovenstående tall er det tatt inn elever uten voksenrett. Nytt er at OPUS Ringerike har startet opp tilbud for 21 elever i vg1 helse- og sosialfag, og tilbud for 5 elever vg1 bygg- og anleggsteknikk i Midtfylket i samarbeid med Rosthaug videregående skole. Som følge av voksenopplæringens fleksible tilbud er det vanskelig å telle antall deltakere. Elevene kan begynne på ulike tidspunkt og ta et fag eller to, så ta pause i opplæringen og deretter fortsette når livssituasjonen gjør dette mulig. Frafallet i voksenopplæringen er dermed også vanskelig å registrere. I de siste årene har antall minoritetsspråklige vært stadig økende, og flere har mindre realkompetanse enn tidligere. Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten Pedagogisk psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) er organisert i PPOT Nedre Buskerud (Drammenskontoret) og PPOT Ringerike og Hole. I Hallingdal og i Kongsbergregionen er fylkeskommunen med i interkommunale selskaper som organiserer PPOT. I alle regioner har PPOT videreført sin utadrettete arbeidsform med kontorer ute på skolene og ved Arbeidsinstituttet. Arbeidet omfatter både oppgaver på individnivå og mer generelle tiltak overfor læringsmiljøet. På individnivå var også i 2011 tilpasningsvansker og psykososiale vansker hyppige tilmeldingsårsaker, i tillegg til fagvansker og spesifikke vansker. Arbeidet med spesialundervisning og sakkyndige uttalelser som grunnlag for spesialundervisningstiltak, er kapasitetskrevende og antall uttalelser økende. Det samme er oppfølging av ungdom som avslutter sin skolegang. For den siste gruppen ser en at et tett samarbeid med blant andre NAV er en forutsetning for gode tilbud til denne gruppen. I samarbeid med utdanningsavdelingen, videregående skoler og NAV deltar PPOT i Ny GIV på alle nivåer i prosjektet, særlig Oppfølgingstjenesten, men etter hvert også PP-tjenesten. Arbeidet er ressurskrevende og har som mål å utarbeide varige måter å jobbe med ungdom tverretatlig. Hovedfokus er ulike etaters felles ansvar og muligheter til å bidra til at ungdom som er i ferd med å falle ut av videregående opplæring, eller ungdom som ikke nytter retten til videregående opplæring får tilbud om kompetansegivende tiltak, og med det styrker sine muligheter overfor arbeidsmarkedet eller annen opplæring etter videregående. Tall fra Oppfølgingstjenesten (OT) viser følgende hva gjelder ikke-søkere, elever som takket nei til tilbud og avbrudd (elever som har begynt, men sluttet i videregående opplæring): 17

18 Tabell 12 Statistikk fra Oppfølgingstjenesten Tilmeldingsårsak Antall 2008/09 Antall 2009/10 Antall 2010/11 Ikke søkere Takket nei til skoleplass Avbrytere Andre grunner Rettsungdom reg. i OT Tallene viser at antallet som avbryter sin videregående opplæring går ned, antallet som ikke søker våre videregående skoler øker, men til samme tid øker også søknadene til privatskolene. Utfordringene for PPOT er mange, ikke minst å fange opp alle som faller ut av opplæring. PPOT bidrar til at de får et godt tilbud som kan gi både faglig kompetanse og selvtillit. Videre er det viktig for PPOT å bidra til at skolene utvikler stadig bedre pedagogiske tilbud enten ved å arbeide med enkeltelever eller systemrettede tiltak. PPOT's kvalitetssikring av skolenes arbeid med enkeltvedtak, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter gir stadig bedre resultater i form av god systematikk og gode opplæringstilbud til berørt elevgruppe. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner Lerberg skole og kompetansesenter gir grunnskoleopplæring til elever i helse og barneverninstitusjoner i nedre del av Buskerud. Opplæringen gis i både langtids og korttidsinstitusjoner, hvor elever tas inn og skrives ut uavhengig av skoleåret. Senteret gir også opplæring på grunnskolens nivå for videregående elever etter avtale med den enkelte videregående skole. Tett samarbeid med institusjonene og andre foresatte, elevenes hjemskoler, kommunal og fylkeskommunal PPT og andre samarbeidspartnere er vesentlig for kvaliteten på opplæringen som gis ved senteret. Det gis opplæring i små grupper, men mange elever har behov for å få opplæring alene grunnet sosiale og emosjonelle vansker, atferdsvansker, tunge diagnoser mm. Det fattes enkeltvedtak og utarbeides individuelle opplæringsplaner etter sakkyndig vurdering fra PPOT. Skolen bistår kommunale grunnskoler og videregående skoler med veiledning og direkte opplæring, og med delutredninger i samarbeid med barne og ungdomspsykiatrien. Der hvor det er et ønske om bistand i elevsaker som ikke faller inn under 13.2 og 13.3a i Opplæringsloven, gis det refusjonsgaranti og lages avtaler om samarbeid, hvor det pedagogiske og økonomiske ansvaret legges til den kommunen som kjøper tjenesten. Skolen har samarbeidsavtaler med Hol kommune om Geilomo barnesykehus, Modum kommune om skolen ved Modum Bad og pasienter ved Vikersund kurbad. Det har også vært samarbeidsavtaler med kommuner om opplæring av enkeltelever der hvor det har vært vurdert at det er av stor betydning at de fortsetter på hjemskolen sin i perioden for innleggelse eller plassering. Barneavdelingen ved Bærum Sykehus ble nedlagt i 2011 og alle pasientene derfra ble overførert til Drammen Sykehus, Dette har medført en oppjustering av skolelokalene og en utvidelse av lærerressursene ved Drammen Sykehus. Skolen tok i januar 2010 over det økonomiske ansvaret for all opplæring i sosiale og medisinske institusjoner (SMI) som Buskerud fylkeskommune utfører i regi av andre fylkeskommuner, og som andre fylkeskommuner utfører i regi av Buskerud fylkeskommune. Dette gjelder også videregående elever. Opplæringen kostet i 2011 netto 31,3 mill. kr. Institusjoner kan opprettes, antallet barn og ungdom kan økes eller reduseres i løpet av et år. Når det tas inn barn og ungdommer i institusjonene, utløses fylkeskommunens opplæringsansvar automatisk. I 2011 har det vært en økning, særlig i omfang barnevernsplasseringer av barn og ungdom fra Buskerud i andre fylker. I saker som gjelder refusjon til og fra andre fylkeskommuner, har skolen gjort et betydelig arbeid i 2011 for å få best mulig oversikt over elevene som fagteamene i Bufetat har plassert i andre fylkeskommuner, og som andre fylkeskommuner har plassert i Buskerud. 18

19 Fengselsundervisningen Fylkeskommunene er faglig og administrativ ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. I følge avtale mellom staten og fylkeskommunene dekker staten alle godkjente driftsutgifter. For 2011 var det statlige tilskuddet til Buskerud på 13 mill. kr. Det er kriminalomsorgen i Norge som utformer regionale mål og retningslinjer for alle fagområder og støttefunksjoner i henhold til sentrale føringer. Buskerud med sine tre fengsler og friomsorgskontor hører inn under Kriminalomsorgen, region sør. I Buskerud ivaretar tre av de videregående skolene ansvaret for undervisning av innsatte og domfelte. Det er Drammen videregående med avdeling Drammen fengsel og avdelingen for kriminalomsorgen i frihet. Det er Hønefoss videregående med avdeling på Ringerike fengsel og Rosthaug videregående med avdeling på Hassel fengsel. Satsingsområdene innen fengselsundervisningen i Buskerud er skissert i en strategirapport, hvor både fylkeskommunen, kriminalomsorgen og representanter fra fengslene har deltatt i utarbeidelsen. I dag gis det opplæringstilbud både til yrkesfaglig opplæring og til fag for å få studiekompetanse, samt enkelte grunnleggende kurs. For å få til gode opplæringsløp i yrkesfagene er man avhengig av et samarbeidet mellom skolen og arbeidsdrifta i fengselet. Dette året har det også vært en spesiell fokus på innsatte med minoritetsbakgrunn, en gruppe som stadig er økende, men som har svært variert bakgrunn innenfor opplæring. Fagskole Helsefagskole Til fagskoleutdanning i helse og sosialfag har fylkeskommunen i 2011 hatt 9 mill. kr til disposisjon. Midlene er viderefordelt til private og offentlige tilbydere av fagskoleutdanning i helse og sosialfag. Ved utgangen av 2011 var det ca 195 studenter i helsefagskoletilbud fordelt på fire tilbydere (Fagskolen Tinius Olsen, Folkeuniversitetet Sør Øst, Nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse og NKS nettstudier). Fagskolen Tinius Olsen Skolen har i alt 10 godkjente tilbud. Bygg, Anlegg, Automatisering, Elkraft, Drift og sikkerhet, Programmering, Maskinteknikk, Mekatronikk og Bilteknikk er alle godkjente 2-årige tilbud, og tilbys både som heltids- og deltidsstudium. Bilteknikk, mekatronikk og elkraft har også et noe utvidet nettstøttet innhold. Kreftomsorg og lindrende pleie er godkjent som ett-års tilbud. Dette tilbys på deltid over to år. Helsetilbudet blir gjennomført i Hønefoss, de andre godkjente tilbudene i Kongsberg. På grunn av dårlig søkning og begrensete økonomiske midler, har det ikke vært igangsatt tilbud i Automatisering, Drift og sikkerhet, og Programmering fra høsten har vært det første hele året hvor skolen har prøvd ut det nye systemet for kvalitet. Det er krevende å endre etablert og tidligere praksis, men rapporteringene og systemene begynner å internalisere seg hos de ansatte, og resultatene av denne utviklingen har allerede gjort at skolen har satt i gang tiltak for å bedre kvaliteten på tilbudet til studentene. Fagskolen har hatt et faglig ansvar for å sette i gang et nettbasert prøveprosjekt i videregående skole. Det gjelder fagene tysk og spansk, og flere skoler deltar. De videregående skolene leier delte lisenser fra fagskolen. Det har raskt vokst fram et behov ute i flere næringer for kompetanse i BygningsInformasjons- Modellering ( BIM ). Alle næringer og fag som i fremtiden ønsker å være med i konkurransen om jobber i forbindelse med byggeprosjekter, vil komme til å trenge denne kompetansen, eventuelt å kjøpe den. Styret har vedtatt at skolen skal ta på seg ansvaret for å bygge opp kompetansen i regionen vår. I høst ble det etablert en tverrfaglig gruppe ved skolen som har som mål å bli ferdige med utviklingen av fagtilbudet i 2012, inkludert godkjenning av tilbudet hos det nasjonale godkjenningsorganet NOKUT. Tabell 13: Studenttall forrige og inneværende skoleår samt omfang stryk. 19

20 Gruppe Studietilbud 2010/11 Ant studenter 2010/11 Ant stryk 2011/12 Ant studenter 1FAN Anlegg 9 8 1FBI Bilteknikk FBY Bygg FEL Elkraft FMA Maskinteknikk FME Mekatronikk FAN Anlegg FBI Bilteknikk FBY Bygg FEL Elkraft FMA Maskinteknikk FME Mekatronikk FKR Kreftomsorg nett Felles klasse nett Felles klasse nett Felles klasse nett Mekatronikk - 4 Totalt Det var tre færre studenter ved skoleslutt 2010/11, sammenlignet med skolestart 2010/11. Totalt har 27 studenter sluttet inneværende skoleår, inkludert fire nettstudenter. 20 sluttet i 1. klasse. Det er ikke lett å finne entydige årsaker til at noen slutter. Det som oftest går igjen, er jobb og familieliv. Skolen finner det vanskelig å sette inn tiltak mot dette, da årsakene er mangfoldige og som oftest velfunderte. Skolen kan vise til meget gode faglige resultater med kun seks studenter med stryk. Studenttallet for 2011/12 viste for tredje år på rad økning. Fire jenter studerer tekniske fag mot en året før. På Kreftomsorg og lindrende pleie er det bare kvinnelige studenter. Skolen har gjort flere undersøkelser i 2011, herunder felles studentevaluering, evaluering av undervisningen, tilbakemelding fra sensorer, og tilbakemeldinger fra eksterne interessenter. Folkehøgskole Tabell 14: Ringerike Folkehøgskole - godkjente årselevtall 2011: Kurstype Årselever Hovedkurs 113 Kortkurs Helsedans 16 Kortkurs Helsesport 2 Kortkurs Seniordans 1 Kortkurs Aktivitetsseminar 3 Skolens godkjente maksimale elevtall er 132 årselever. Skolen hadde 31 tilsatte totalt. Skolen har samme linjetilbud som i Følgende linjetilbud har vært gjennomført: Musikk & Teater, Global Solidaritet, Idrett, Kunst, Design & Fashion, Stand Up & Revy. Linjene har gjennomført studieturer til London, Kenya, India, de franske alper, Paris, Dublin. To av skolens tre internater ble oppgradert ferdig, og framstår nå som moderne og sikre og med plass til 55 elever. Det siste internatet ble delvis pusset opp i Andre del av denne oppussingen skal gjennomføres i Oppgraderingene har skjedd med fylkeskommunale midler. Til sammen har skolen sengeplass til 113 elever. Fylkestinget vedtok i juni 2011 bygging av ny teatersal. 20

21 Ungt Entreprenørskap Buskerud 2011 Totalt 92 ungdomsbedrifter med 492 elever ble registrert i Det var aktivitet ved ti av de videregående skolene. Ungt Entreprenørskap (UE) Buskerud har i samarbeid med NAV tilbudt opplæring i Inkluderende Arbeidsliv. 22 av Ungdomsbedriftene valgte å IA-sertifisere seg. I samarbeid med Skatt Sør har UE arrangert regnskapskurs for økonomiansvarlig i Ungdomsbedriften, og i samarbeid med BI Drammen kurs i ledelse og markedsføring. Fylkesmesse for Ungdomsbedrifter ble arrangert i Mjøndalshallen 11.mars, felles for Buskerud, Telemark og Vestfold. Totalt deltok 160 Ungdomsbedrifter med 750 elever. Midt i Blinken UB, Drammen videregående skole vant Beste Ungdomsbedrift 2011 og deltok på Nasjonal Messe sammen med Hole in Bag UB og Stay Pink UB fra samme skole, og Strech It UB fra Røyken videregående skole. 320 elever fra Hønefoss, Ringerike, Ål, Gol, Kongsberg, Åssiden, Drammen og Røyken har deltatt på Gründercamp i fylket. Vi har arrangert Camp med tema «lokal mat» i samarbeid med reiselivsnæringen i Hallingdal, tema «frafall fra skole og arbeidsliv» i samarbeid med NHO og «energi/miljø» i samarbeid med ENOVA. To grupper har også representert Buskerud på nasjonal Gründercamp hos ENOVA i Trondheim. Programmet «Fra utdanning til jobb» som tilbys skolene i samarbeid med Manpower, er gjennomført av 150 elever fra tre skoler. I tillegg til elevrettede tilbud har vi gjennomført innføringskurs i Ungdomsbedrift for lærere og arrangert felles nettverkssamling for UB-lærere fra Buskerud, Telemark og Vestfold. 60 lærere deltok på samlingen i høst. 21

22 Regional utvikling For 2011 ble det vedtatt å sette fokus på kulturnæringer, reiseliv, klima og miljø og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette er fulgt opp gjennom Kulturnæringer i Buskerud- strategi og handlingsplan , Først mot fremtiden regional delplan for reiselivet i Buskerud, inngått partnerskap for klima og energi og FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud Buskerud som bærekraftig og attraktivt sted for bosetting og arbeid Starte arbeidet med regional planstrategi for perioden Prosessen for revidering av regional planstrategi er startet opp. Oppstartsmøte for planarbeidet ble avholdt 9. november med invitasjon til politikere og administrasjon fra fylkeskommunen, alle kommunene i Buskerud, Fylkesmannen, Statens vegvesen, NAV Buskerud. Regional delplan for Hardangervidda ble vedtatt av fylkestinget, og likeledes planprogrammet for regional delplan for Nordfjella. Veilede kommunene i deres arbeid med kommunal planstrategi Det er avholdt to konferanser for kommunene i Buskerud med tema kommunal planstrategi der alle kommunene i Buskerud var representert. Temaet er fulgt opp gjennom dialog med enkeltkommuner i planforum. Prioritere og gjennomføre tiltak i Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen Buskerud fylkeskommune har bidratt til miljøsertifisering av offentlige virksomheter gjennom det 3- årige prosjektet "Miljøfyrtårnfylket Buskerud". Økningen i antall Miljøfyrtårn-bedrifter har vært betydelig større i Buskerud enn landet for øvrig i prosjektperioden. Fylkeskommunen samarbeider med Drammen kommune og Fylkesmannen i Buskerud om en miljøvennlig bildeleordning i Drammen. Utarbeide og vedta planprogram for forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Forslag til planprogram har vært ute på høring med frist i mai Planprogrammet ble fastsatt av respektive fylkeskommunale planmyndigheter i desember Grunnlaget for forvaltningsplanen utarbeides i vannområdene, og kommunene har hovedansvaret. Samarbeide med Innovasjon Norge for å styrke næringsutvikling i Buskerud Partnerskapsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge samt årlige tildelinger regulerer aktiviteten, tildelingsbrevet prioriterer hovedsatsingsområdene. Det er gjennomført flere oppfølgingsmøter med representanter for Innovasjon Norge i Være en aktiv partner for kommuner med nedgang i folketallet Arbeidet er organisert i prosjektet: Velkommen til oss lokal samfunnsutvikling. Fokus er på jobbmuligheter og næringsutvikling, boligpolitikk og boligmarked, tilflytting og vertskapsrollen. Implementere tiltak med bakgrunn i ny strategiplan for kunst og kultur i Buskerud Kunst- og kulturstrategi for Buskerud ble vedtatt våren Planen omhandler profesjonalitet, kulturelt mangfold, nettverk og strategisk samarbeid. Det er iverksatt tiltak innenfor feltet for visuell kunst og satt i gang en utredning knyttet til organiseringen på musikkfeltet, delvis i samarbeid fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. 22

23 Utrede mulighetene for å innføre Den kulturelle skolesekken i videregående skole i samarbeid med utdanningsavdelingen Skoleåret 2011/12 er i samarbeid med utdanningsavdelingen definert som en første fase i arbeidet med å implementere Den kulturelle skolesekken i de videregående skolene i Buskerud. Litteratur ble valgt som første kulturuttrykk, og Buskerud fylkesbibliotek har produsert tilbudene. Ordningen er foreløpig basert på et bestillingstilbud. Vedta handlingsplan og iverksette tiltak i henhold til Strategi for folkehelse i Buskerud Folkehelsearbeidet har i 2011 vært preget av forberedelser til samhandlingsreformen med høringer, nytt lovverk og forberedelser til ikrafttreden. Statlige føringer har også hatt innvirkning på utforming av handlingsplanen bl.a. ved presisering av kommuners og fylkeskommunens rolle og ansvar. Forslag til handlingsplan er utformet. Iverksetting av tiltak som faller inn under "Strategi for folkehelse i Buskerud" foregår fortløpende. Samarbeidsavtale er inngått med Vestre Viken HF. Kompetansetiltak og samarbeid med HiBu og revitalisering av partnerskapsavtalene med frivillige organisasjoner pågår. Tiltak i videregående skoler er startet opp i noen pilotskoler. Utarbeide strategiplan for idrett og fysisk aktivitet Arbeidet utsettes i påvente av ny idrettsmelding. Idrettsmelding som var varslet høsten 2011, er forsinket på ubestemt tid. Veilede kommuner og organisasjoner slik at Buskeruds andel av spillemidler er minst 40 millioner kroner Veiledning av kommuner og organisasjoner pågår kontinuerlig. Buskerud fikk totalt tildelt 38,9 mill. kr i spillemidler for ,1 mill. kr gikk til ordinære anlegg og 4,9 mill. kr til nærmiljøanlegg. Stimulere til å etablere gode friluftslivsarealer Buskerud fylkeskommune deltar aktivt i nasjonal plan for sikring av friluftsområder og viktige korridorer for friluftsliv. Fylkeskommunen har mottatt kr ,- fra Miljøverndepartementet til prosjektet: Fra kartlegging til universell utforming i statlig sikra friluftslivsområder. Vedta og følge opp regional delplan for universell utforming Det er laget forslag til handlingsprogram til den regionale planen for de innsatsfeltene fylkeskommunen har ansvar for. Den legges fram til politisk behandling i Starte arbeidet med kommunedelplan for kulturminner i én ny kommune Kommunedelplan for kulturminner er et eget satsingsområde der Buskerud fylkeskommune er en samarbeidspart. Nedre Eiker kommune er snart ferdig med sin plan. Røyken kommune startet med sitt planarbeid høsten Begge planene støttes økonomisk av Buskerud fylkeskommune. Videreføre kompetansesenteret for bygningsvern i Buskerud Buskerud bygningsvernsenter gjennomførte opplæringsprogram for håndverkere. Ni håndverkere fikk deltakerbevis for fullført 300-timers opplæring i istandsetting etter antikvariske retningslinjer. I tillegg har ca 40 håndverkere/privatpersoner gått på kurs i ulike tradisjonshåndverk. 40 elever fra videregående skole har deltatt på fagdag i bygningsvern på senteret. Det er også gjennomført seminarer og arrangementer med målsetting å heve kompetansenivået i Buskerud innenfor bygningsvern. 23

24 Styrke arbeidet med fellesløsninger for biblioteket Fylkesbiblioteket har opprettet en omfattende filmsamling som tilbys bibliotekene i fylket. Bibliotekene i Nore og Uvdal, Kongsberg og Drammen får som de første i landet tilgang på ebøker gjennom kulturfondsordningen. Fotoarv som er en tjeneste på nett for historiske bilder fra Buskerud, er etablert. Det blir jobbet målbevisst med å styrke det regionale biblioteksamarbeidet i Buskerud og det samarbeides aktivt med andre fylkesbibliotek for å bidra til gode fellesløsninger. Fylkesbiblioteket har også startet arbeidet med å utforme forslag til nye mobile tjenester i Buskerud. Etablere flere modellbibliotek i fylket Fylkesbiblioteket har en målrettet satsing på samlingsutvikling og det fysiske bibliotekrommet. Drammensbiblioteket er evaluert i samarbeid med Agderforskning. For å følge opp evalueringen er det igangsatt et kulturbyggingsprosjekt. Fylkesbiblioteket ble i januar 2011 tildelt prisen «Årets bibliotek 2010» av Norsk bibliotekforening. Juryen sa i sin begrunnelse: "Buskerud fylkesbibliotek har gjennom framtidsrettede og nyorienterende prosjekter bidratt til å videreutvikle rollen som regional utviklingsaktør". Styrke bibliotekene som arena for livslang læring gjennom kompetanseheving, tjenesteutvikling og tilrettelegging Prosjektet Bibarena, som skal utvikle bibliotekene som læringsarenaer, er etablert. Det er fokus på å utvikle samarbeid mellom folkebibliotekene og andre læringsaktører i fylket, som karrieresentrene, voksenopplæringen og Høgskolen i Buskerud. Erfaring- og kunnskapsdeling i regionale nettverk er sentralt for arbeidsmetodikken til fylkesbiblioteket. Ved aktiv bruk av sosiale medier, ulike nettsider, foto etc., medvirkes det til å utvikle bibliotekene i Buskerud som lærende organisasjoner. Bidra til å videreutvikle museene i Buskerud i tråd med ny museumsstrategi Strategi for museumsutvikling i Buskerud ble vedtatt 25. oktober Det er gjennomført seminar for museumssektoren med tema publikumsutvikling og gjennomført dialogmøter med de konsoliderte museene og vertskommuner. Prosjekt: Felles retningslinjer for museene startet opp. Kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon Gjennomføre FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud gjennom handlingsplan De skisserte tiltakene i Handlingsplan for er i hovedsak gjennomført som planlagt. Følge opp regionalt forskingsfond og forvaltningen av dette Det regionale forskingsfondet, "Oslofjordfondet", har delfinansiert en rekke prosjekter i Buskerud i Fylkeskommunen deltar i sekretariatsarbeidet, strategiske prosesser m.m. Følge opp programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) i henhold til godkjente prosjektplaner Første fase av VRI ble avsluttet i Midler til ny VRI-periode er bevilget. VRI Buskerud har i 2011 kommet meget godt i gang med neste fase av VRI. Satsingsområdene er helseinnovasjon i Drammen, leverandørutvikling i kongsbergindustrien og destinasjonsforskning i Hemsedal. Gjennomføre kompetanse- og innovasjonstiltak sammen med Innovasjon Norge, Høgskolen i Buskerud, næringshagene og andre Det er gjennomført kompetanse- og innovasjonstiltak sammen med Høgskolen i Buskerud. Spesielt kan det nevnes samarbeidet om oppbygging av nytt studium ved høgskolen innen "Event Management". SIVA har i 2011 utlyst nytt næringshageprogram. Her fikk Buskerud Næringshage 24

25 (tidligere: Næringshagen i Kunstnerdalen) innvilget næringshage-status i det nye 10-årige programmet. Iverksette tiltak i henhold til Strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Buskerud Det er gjennomført tiltak innenfor alle delområdene av satsingen i Kulturnæringene i Drammen er kartlagt i samarbeid med Drammen kommune. Det har blitt arrangert nettverksmøter og ulike kompetansehevingstiltak i Drammen, Kongsberg og Øvre Eiker. Gjennom prosjektet Sans er det jobbet med nye koblinger mellom kultur og øvrig næringsliv. Gjennomføre Regional delplan for reiseliv Følge opp satsingsområdene gjennom handlingsplanen for Handlingsplanen for er gjennomført som planlagt. Markedsprogram har fordelt 2,4 mill. kr til internasjonale markedstiltak med destinasjonene som operatør. I bærekraftprogrammet er det utviklet og gjennomført en forstudie og et forprosjekt. Næringsaktørene har vært involvert i denne prosessen og blitt bevisstgjort på viktighet, egen rolle og tiltak for bærekraftig reiseliv. I perioden er det gjennomført forstudie på Reiselivsmonitor, et nettbasert styringssystem for reiselivet. Det er søkt Oslofjordfondet om midler til hovedprosjekt. Tiltak for å stimulere til at reiselivet utvikles som en kompetansenæring, og muligheten for å utvikle et nasjonalt kompetansesenter for reiseliv i Buskerud Spørsmålet om et Nasjonalt kompetansesenter er tatt opp med Nærings- og handelsdepartementet. Rekrutteringsprosjektet i Hallingdal ble avsluttet sommeren 2011 med gode resultater. Reiselivstraineeordningen er blitt strammet opp og videreutviklet, og fungerer som en mal for de andre fylkeskommunene som er inne i ordningen. Ordningen har blitt en god rekrutteringsvei for næringen i Buskerud, men utfordringen i ordningen er å få relevante og kvalitetsmessig gode prosjekter. Etablere et regionalt filmsenter i samarbeid med Vestfold, Østfold og Akershus fylkeskommuner samt aktuelle kommuner i Buskerud Buskerud fylkeskommune etablerte i samarbeid med Vestfold, Østfold og Akershus fylkeskommuner Viken Filmsenter AS våren Senterets hovedkontor, er lokalisert i Drammen. En tett dialog mellom Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune og en samlet bransje var avgjørende for at senteret ble lagt hit. Viken Filmsenter mottar utviklingsmidler over statsbudsjettet fra og med Gjennomføre prioriterte tiltak i prosjektet Livslang Læring Private- og offentlige opplæringsbedrifter/aktører i Buskerud er støttet i arbeidet med å søke om midler til opplæring i basiskompetanse til ansatte. Samarbeidsprosjektet "Utvikling av studieverksted i biblioteket" på Ringerike er tildelt midler. Det er gitt støtte til markedsføring av fagskolen som studietilbud for voksne og nettbasert undervisning ved Fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg. Prosjektet Utvikling av fleksible læringsarenaer i lokalmiljøet i Hallingdal, kompetanseutviklingsprosjektet "Kultur for Læring" i midtfylket, opplæringsprosjektet Vinn Vinn i Nedre- og Øvre Eiker samt prosjektet " Bibarena" Buskerudbibliotekene som læringsarena er startet opp. Utarbeide strategiplan for fylkeskommunens rolle i landbruket Strategiplan for Buskerud fylkeskommune innenfor landbruks- og matområdet er ferdigstilt og ble vedtatt i fylkestinget i juni. Utvikle forsknings- og kompetansesamarbeid med andre aktører i Norge og internasjonalt på miljø-, vann- og klimaområdet Buskerud fylkeskommune deltar i Interreg-prosjektet "Hav møter land" om vannforvaltning i Kattegat- Skagerrak området. Videre har fylkeskommunen bidratt med midler til etableringen av 25

26 innovasjonsselskapet PAN Innovasjon Norway med tilknytning til skogbasert industri og bioenergi på Ringerike, og tildelt midler til delfinansiering av Transnova-søknad fra EMN-prosjektet: Forstudie grensesnitt mellom el-biler og kollektivtransport. Bidra til økt kunnskap om miljø, klima og energi blant private og offentlige aktører Fylkeskommunen har gitt høringssvar på kommunale klima- og energiplaner. I samarbeid med Fylkesmenn og fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold finansierer fylkeskommunen prosjektet Bygg i Tre. Prosjektet søker å legge til rette for økt bruk av tre med sikte på varig binding av karbon og miljøgevinster ved at tre erstatter mer klimabelastende materialer. Iverksette tiltak i henhold til strategi for internasjonalt engasjement Buskerud fylkeskommune er involvert i fem pågående Interreg-prosjekter; Hav møter land, Padima, VER-DI, Rekreative ruter og KASK Inkubator. En ny prosjektsøknad ble godkjent med Papirbredden Innovasjon som norsk prosjektpartner. Prosessen rundt EØS-finansieringsmekanismene er forsinket, men det jobbes med aktører i Estland. 20-års jubileet for Buskerud fylkeskommune sitt samarbeid med Estland ble markert i juni i Buskerud har to prosjekter i Obrenovac, Serbia med finansiering fra Kommunenes sentralforbund og Utenriksdepartementet. Regnskap for utviklingsavdelingen Regnskap Budsjett 2011 Regnskap Avvik 2010 Vedtatt Justert Lønn 45,7 45,1 45,1 48,1-3,0 Øvrige ,5 274,0 264,6 9,4 driftsutgifter Sum driftsutgifter 312,7 219,6 319,1 312,7 6,3 Sum driftsinntekter -188,4-99,1-192,3-201,3 9,0 Netto driftsresultat 124,3 120,5 126,8 111,4 15,4 Utviklingsavdelingens regnskap viser ett mindreforbruk på 15,4 mill. kr. Prognose for disposisjonsfond ved 2. tertial ble estimert til 9 mill. kr. Reelle tall ved årets slutt viser 15,3 mill. kr. Politiske vedtak som er en del av underforbruk er på 6,9 mill. kr. Ramme på ubrukte utviklingsmidler for perioden på 2,8 mill. kr er også en del av underforbruket. Udisponerte midler fra HU disposisjonskonto (ikke bundet opp i vedtak) til sammen 0,22 mill. kr. Besparelser i det totale driftsbudsjett beløper seg til 5 mill. kr. Avvik på lønn skyldes bruk av prosjektmedarbeidere finansiert på annen hovedpost iht. politiske vedtak. Avvik driftsinntekter Økte driftsinntekter skyldes bla. at utviklingsavdelingen på bakgrunn av prosjektsøknader og samarbeidsprosjekt er tildelt mer midler. 26

27 Noe av de økte driftsinntektene benyttes til prosjektledere men mesteparten "pløyes tilbake til Buskerudsamfunnet via organisasjoner og kommuner. 27

28 Samferdsel Fylkeskommunen har ansvaret for 1800 km fylkesveg, for kollektivtransport, Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) og løyveforvaltning. Det har vært stor aktivitet på alle områdene i Det er gjennomført mange viktige tiltak på fylkesvegnettet, med åpning av Øvre Sund bru i Drammen som det største prosjektet. Prisene og tilbudet på kollektivtransport og TT-tjenesten er opprettholdt og passasjerveksten i Buskerud er 4,2 % i Mål og resultater Strategiske mål for samferdselsområdet Strategiske mål for samferdselsområdet er mål i St.meld. om Nasjonal Transportplan og yrkestransportloven. Målene er gjengitt i handlingsprogram Det er med bakgrunn i de strategiske målene utarbeidet hovedmål og operative mål. Hovedmål Fylkesveger Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet stabiliseres og situasjonen bedres på en del strekninger. Det skal tilrettelegges for sykling i byområdene Sikre skoleveger Ivareta nasjonale krav mht. støy, luft, vann og biologisk mangfold Tiltak på fylkesvegnettet gjennomføres med fokus på trafikksikkerhet Kollektivtransport; inkl. skoleskyss, transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) og taxi Kollektivtransporttilbudet for reiser innen arbeid, skole og fritid skal styrkes der behovet er størst. Det skal tas særlig hensyn til kravene om universell utforming. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) skal medvirke til at funksjonshemmede som ikke kan eller har store problemer med å benytte det ordinære kollektivtrafikktilbudet gis mobilitet for å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv Transportløyver Rask og kvalitativt god løyveforvaltning hvor fokuset er fornøyde kunder og brukere Riktig antall drosjeløyver i forhold til etterspørselen etter drosjetjenester og drivegrunnlag for drosjeeiere Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsplan : Reduksjon i antall hardt skadde og drepte med 33 % innen 2020 (utg.pkt 2009). Planlegging og samarbeid innen virksomhetsområdet Veg og kollektivtrafikk skal ses i en helhetlig sammenheng Pådriver i arbeidet med bærekraftig transportutvikling i byområdene i Buskerud Operative mål for 2011 Fylkesveg 90 km fylkesveg skal asfalteres i 2011 Målet er nådd. Det ble foretatt asfaltarbeider inklusive forarbeider på i alt 98 km fylkesveg i

29 30 km fylkesveg skal forsterkes i 2011 Målet er noe komplisert å forholde seg til fordi det ved forsterkningsarbeider legges opp til å harmonisere standard over lengre strekninger ved at de dårligste punktene/delstrekningene løftes til standard på tilstøtende veg. Resultatet i 2011 innebærer at ca. 114 km veg har fått harmonisert standard. Fysiske tiltak er iverksatt på om lag 38 km for å nå dette. Fylkeskommunen skal bidra med ressurser og delta aktivt i videreføring i sykkelbyprosjektet i Kongsberg Til sykkelbyen Kongsberg har fylkeskommunen bidratt med en bevilgning på 10,8 mill.kr i 2011, og prosjektet er fulgt tett ved at samferdselssjefen deltar i styringsgruppa. Det skal gjennomføres mindre trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger med mange ulykker og stor ulykkesrisiko Fylkeskommunen har bevilget 26,7 mill.kr til trafikksikkerhetstiltak i 2011 inklusive tilskudd til lokale tiltak. I tillegg er det overført mindreforbruk på 7,3 mill.kr fra 2010, og 2 mill.kr er omdisponert fra andre programområder i løpet av året. Totalt er det således stilt 36 mill.kr til rådighet for trafikksikkerhetstiltak i I 2011 ble 2 personer drept og 15 personer hardt skadde på fylkesvegene. Figuren nedenfor viser utviklingen de siste 4 årene: Drepte og hardt skadde på fylkesvegene i Kollektivtransport, skoleskyss og TT-tjenesten Utarbeide og få vedtak på strategisk kollektivtrafikkplan Planen ble behandlet i fylkesutvalget for utsendelse på høring. Endelig vedtak er forutsatt i fylkestinget i juni Produksjonen med tilskudd fra fylkeskommunen opprettholdes på 2010 nivå med 12,5 mill. rutekilometer Produksjonen er opprettholdt. Følge opp fastsatte mål i avtalen for belønningsordningen i Buskerudbyen om overføring av biltrafikk til kollektivtransport og sykling Rutetilbudet ble forsterket høsten 2010 og er videreført i Det er gjennomført en rekke infrastrukturtiltak på vegnettet for å støtte opp om målsettingen. Opprettholde kollektivtilbudet på 2010 nivå i distriktene og etablere nye bestillingsruter, i første omgang i Gol og Modum Bestillingsrutene i Gol og Modum er etablert fra februar

30 Ingen endringer i kollektivtakstene ut over indeksregulering Takstene endret fra Endringen innebærer en gjennomsnittlig økning på 2,05 %, noe som tilsvarer inflasjonen siste år Videreføre 2010 nivået på TT-tjenesten Transportopplegget er videreført på samme nivå som i 2010 med ca brukere. Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet Ett-årig tiltaksplan for trafikksikkerhet 2011 skal vedtas i hovedutvalg for samferdselssektoren og gjennomføres Tiltaksplanen ble godkjent i hovedutvalget for samferdsel den i sak 12/2011. Planlegging og samarbeid innen virksomhetsområdet Arbeid med fylkesvegstrategi startes opp i 2011 Arbeidet med fylkesvegstrategien har pågått gjennom året, og det forutsettes at denne sendes på høring våren Fylkeskommunen skal delta aktivt i arbeidet i Buskerudbyen Fylkeskommunen deltar på alle nivåer i Buskerudbysamarbeidet, både politisk og administrativ. Målet er å utvikle en mer bærekraftig og effektiv areal- og transportpolitikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk. Buskerudbypakke 1 er på totalt 280 mill. kr over 4 år. Buskerudbyen er tildelt 60 mill.kr i belønningsordning for Buskerudbysamarbeidet utarbeider egen rapport om 2011 til Samferdselsdepartementet som vil redegjøre for bruke av midler og gjennomførte tiltak. I 2011 er benyttet betydelige midler på å videreføre satsingen på kollektivtransporten til Konnerud i Drammen, lokalrutene i Kongsberg og på ny rute mellom Ormåsen og Drammen. Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Buskerudbyen. Statens vegvesen i Region sør er gitt ansvaret for å utarbeide en KVU. Arbeidet er i gang. Areal- og transportplan Planprogrammet ble vedtatt i fylkeskommunen og kommunestyrene i juni Arbeidet med selve planen er igangsatt og framdriftsplanen følges. Konseptvalgutredning for Ringerikspakke skal gjennomføres i 2011 Fylkeskommunen har i samsvar med politisk vedtak (FT sak 60/10) - tatt initiativ overfor statlig myndighet til at Konseptvalgutredning (KVU) for Ringerikspakke startes opp. Statens vegvesen har i mail 15.august svart at de tar sikte på å starte opp KVU-arbeidet i desember Mulighetsstudie for Fv.319 er under arbeid og forutsettes ferdigstilt våren 2012, og med påfølgende behandling i kommunene Drammen og Svelvik foruten i fylkes-kommunen. Kollektivtransport, skoleskyss og TT-tjenesten Buskerud Kollektivtrafikk AS (BK) ble stiftet i oktober 2009 og eies av Buskerud fylkeskommune sammen med 18 kommuner i Buskerud. Selskapet har fått ansvaret for følgende oppgaver p.v.a. Buskerud fylkeskommune: Kollektivtransport og skoleskyss fra og Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) fra Rapporten om disse tjenestene er basert på innspill som er gitt fra BK. Fylkestinget vedtok i juni 2010 at bussrutene i fylkes skal konkurranseutsettes i løpet av de neste 5 årene og at Buskerud Kollektivtrafikk AS skal ha ansvaret. 30

31 I 2011 har det vært lyst ut konkurranse om operatøransvaret i Hallingdal og Røyken/Hurum. Nye avtaler er inngått med virkning fra BK har videre inngått avtale med Nettbuss Drammen AS om at markeds-, billett- og utviklingsansvaret er overført til BK fra april Foreløpig rapporteres det tall for utviklingen av kollektivtrafikken for hvert busselskap som har operert linjene i Senere vil det bli rapport i forhold til de geografiske områdene som inngår i anbudspakkene. Passasjertall Endring Nettbuss Drammen AS (Drammensregionen, Hurum/Røyken, Kongsberg/Numedal, Midtfylket og nedre Hallingdal) ,0 % Nettbuss Drammen AS avdeling Ringerike ,4 % Sogn Billag AS ,9 % Skreprud Persontransport AS ,1 % Hallingdal Billag AS ,9 % Hallingbussen ,4 % Sum ,2 % Det gjøres oppmerksom på at det fremdeles hefter noe usikkerhet knyttet til tallene. I trafikktallene inngår økt trafikk i Buskerudbyen Produksjon i rutekilometer Endring Nettbuss Drammen AS ,86% Nettbuss Drammen AS avd. Ringerike ,26% Skreprud Persontransport DA ,00% Hallingdal Billag AS (lokaltrafikk) ,43% Hallingbussen ,66% Fjord1 Sogn Billag AS ,21% SUM ,40% I produksjonen inngår økt tilbud (produksjon) i Buskerudbyen Økte passasjertall har gitt økte inntekter til BK. Årsaken til at BK likevel går med underskudd er i hovedsak knyttet til økte kostnader til transporttjenester. Kundetilfredsmåling Det ble gjennomført en kundetilfredshetsmåling (KTI) i 2011, og en måling blant innbyggerne i Buskerud generelt i mai/juni. KTI viste at 73% av kundene var meget fornøyd eller ganske fornøyd med bussturen de foretok akkurat da. Blant kunden hadde 57% et meget bra eller ganske bra inntrykk av kollektivtrafikken i fylket, mens blant innbyggerne generelt var det 47% som hadde det samme. Disse tallene er relativt lave, og er ikke målt i tidligere. Spesielle prosjekter Midler til universell utforming av kollektivtrafikken (BRA-midler) Buskerud ble tildelt midler til to prosjekter; kr til Kongsberg, og kr til Hønefoss. Midler til kollektivtrafikk i distriktene (KID-midler) I 2011 ble det gitt bevilgning til et nytt prosjekt, Knutepunktutvikling Geilo stasjon med kr Trygt hjem for en 50-lapp Tiltaket er drosjetilbud natt til lørdag og søndag for ungdom i Gol, Kongsberg og Ringerike. I alle tre områdene er det sendt ut informasjon om tilbudet i form av plakater, visittkort og 31

32 annonsering i avisene etter samråd med ungdommen. Bruken har gått ned i Gol og på Ringerike, men er økt i Kongsberg. Videreføring av oppgradering og utskifting av elektronisk billetteringssystem Systemet er etablert på alle bussruter i Buskerud fra 4.april Det har vært utfordringer i implementeringsfasen. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) Ansvaret for innkjøp av TT-tjenesten er overført til Buskerud Kollektivtrafikk AS fra 1. april Det er inngått særskilt avtale om ansvars- og arbeidsdeling og økonomiske forhold knyttet til tiltaket. Både omfang av brukere, forbruk av turer og økonomi har vært i tråd med vedtatt budsjett og forutsetninger i vedtatt reglement for tjenesten fra Fylkesveger Drift- og vedlikehold av fylkesvegnettet Det ble i 2011 stilt 265,15 mill.kr (ekskl. mva.) til disposisjon for Statens vegvesen for drift og vedlikehold av på fylkesvegnettet i Buskerud. Gjennom tildelingen har en kunnet gjennomføre tiltak som beskrevet i driftskontraktene, dvs generelt vinter-/sommerdrift og vedlikeholdsarbeider som grøfterensk, skifte av ødelagte stikkrenner, kummer, slitte skilter, elektrokomponenter mv. I tillegg er det utført vedlikeholdstiltak som forarbeider til dekkelegging, noe som bidrar til at holdbarheten på dekket forbedres på lokale deler av vegnettet. Vintersesongen 2010/2011 viste seg å bli svært kald og snørik med de utfordringene dette har for vinterdriften. Sommerens store nedbørsmengder skapte flom- og rassituasjoner på deler av fylkesvegnettet med tilhørende kostnader for skadebegrensende tiltak og reparasjoner. På grunn av forholdene påpekt ovenfor har påløpte kostnader til driftskontraktene vært om lag 15 mill.kr større enn budsjettert, mens kostnader på andre områder innenfor drift- og vedlikehold har vært omlag tilsvarende mindre. Det er utført dekkeleggingsarbeider (asfaltering) på ca. 98 km fylkesveg i 2011, om lag likt fordelt på nytt og gammelt fylkesvegnett. Det er utført vedlikeholdsarbeider på i alt 33 bruer i Diagrammet nedenfor viser prosentvis fordeling av forbrukte drifts- og vedlikeholdsmidler på ulike tiltakstyper i

33 Investeringer på fylkesvegnettet I justert budsjett for 2011 ble 400 mill.kr stilt til disposisjon for Statens vegvesen for investeringer på fylkesvegnettet i Buskerud. Det er omsatt for 287,5 mill.kr. Dette er ikke tilfredsstillende, og det er lagt stor vekt på å løse dette i forbindelse med budsjettet for Diagrammet nedenfor viser prosentvis fordeling av dette på ulike tiltakstyper: Det desidert største enkeltprosjektet på fylkesvegnettet de senere år er Øvre Sund bru i Drammen. Brua ble åpnet 9.september Prosjektet har et justert kostnadsoverslag på 523,8 mill.kr. Ca. 94,2 mill.kr er stilt til disposisjon i Forbruket i 2011 var ca.60,8 mill.kr. hvilket innebærer et mindreforbruk på om lag 33,4 mill.kr. Prosjektet fullfinansieres i I 2011 er det utført og/eller igangsatt forsterkning / utbedring på 10 strekninger på nye fylkesveger og 9 strekninger på eksisterende fylkesveger. Disse tiltakene innebærer harmonisering av standarden på om lag 114 km veg ved fysiske tiltak på om lag 38 km. For disse fylkesvegene stanses og reduseres forfallet ved at tilstanden harmoniseres ved tiltak på de dårligste punktene og delstrekningene. Vegene framstår etter dette generelt i bedre stand, men til varierende grad av fullgod standard avhengig av skadegrad. Det er i 2011 rustet opp i 23 busslommer. I tillegg er det utført diverse kollektivtiltak innenfor prosjektet "Buskerudbyen" for om lag 5,7 mill.kr som refunderes fra belønningsmidler Buskerudbyen i I tillegg til at det er bygget rundkjøring på fylkesveg 283 ved Herstrøm i Nedre Eiker, er det utført 24 ulike trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegnettet i 2011, hvorav 16 på det nye fylkesvegnettet. Tiltakene spenner vidt fra div. strakstiltak til oppsetting av rekkverk, fartshumper, belysning, sikring av gangfelt, skilting, midtrekkeverk i kurve, lysregulering etc. Bygging av gang- og sykkelveger har i 2011 stort sett foregått i Kongsberg. Sykkelby-prosjektet i Kongsberg er videreført, og gang- og sykkelveg langs fylkesveg 40 på strekningen Evjufeltet - Reine bru i Hvittingfoss ble åpnet i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Fylkeskommunen har etter Vegtrafikklovens 40 ansvaret for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Ansvaret er lagt til Hovedutvalget for samferdselssektoren og FTU. Hvert år vedtas en tiltaksplan, og i 2011 har innsatsen primært vært rettet mot ungdomsulykker, sikringsutstyr, kommunalt trafikksikkerhetsarbeid og tiltak i for barn i barnehager og skole. Det ble fordelt midler til 16 kommuner til bruk for kommunale trafikksikkerhetstiltak og 19 tiltak til bruk for trafikksikkerhetstiltak utført av frivillige/private. 33

34 Prosjektplan for kampanjen "forbilder i idretten" ble godkjent av FTU den Trafikksikkerhetskampanjen har navnet "Verditransport", og har som mål å bedre holdninger til trafikksikkerhet hos barn og unge. I 2011 ble 13 drept og 362 skadd i ulykker på det offentlige vegnettet i Buskerud. Fylkesvegfergen Svelvik Verket Fergesambandet mellom Svelvik og Verket ble overført til fra staten i 2010 som en del av forvaltningsreformen. Buskerud fylkeskommune har tatt på seg ansvaret for driften av fergestrekningen gjennom en avtale inngått med Vestfold fylkeskommune i juli. Operativ drift ivaretas nå av Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik (FDHS) gjennom en rammetilskuddsordning. Fergesambandet har i 2011 vært lyst ut på ny anbudskonkurranse for drift av fergen i perioden , og Fjord 1 vant anbudet. Påvirkningsarbeid Påvirkningsarbeid for Inter-City-triangelet gjennom Østlandssamarbeidet har blitt tillagt stor vekt i Raskere framføring av persontransporten mellom Lillehammer, Skien og Halden er nødvendig for å få mobiliteten rundt, og gjennom, landets hovedstad til å fungere mer effektivt og mer miljøvennlig. Ny Ringeriksbane og arbeidet med styrking av togtilbudet til Hokksund og Kongsberg er også fokusert, bl.a. gjennom Buskerudbysamarbeidet. Både internt og eksternt, f.eks. i Østlandssamarbeidet har det blitt lagt vekt på å finne fram til alternative måter å finansiere kollektivtrafikk på. Raskere framdrift for de store vegprosjektene E134 Damåsen Saggrenda, Rv 23 Linnes Dagslett, E16 Bjørum-Skaret og Skaret Hønefoss samt Rv 35 Hokksund Åmot har blitt framhevet i en rekke sammenhenger. Regnskap for samferdselsavdelingen Drift Budsjett 2011 Regnskap 2011 Avvik 2011 Vedtatt Justert Avd. inkl. løyve og HUS 9,0 10,2 7,3 2,9 TT-tjenesten 14,9 17,6 17,0 0,6 Kollektivtransport 260,9 262,8 262,7 0,1 Fylkesveger gamle 1) 110,3 166,9 158,8 8,1 Fylkesveger nye 1) 131,4 142,8 128,4 14,4 Ferje 6,8 6,8 4,4 2,4 Sum 533,3 607,1 578,6 28,5 1) Avviket til SVV på fylkesveger er ,- lavere enn BFK sitt avvik pga manglende momsfradrag pga foreldet momsrettighet på noen få fakturaer. Samferdselsavdelingen inkludert løyve og hovedutvalg for samferdsel har et positivt avvik på 2,9 mill. kr, herav 1,6 mill. kr relatert til hovedutvalget. I HP er 1,2 mill. kr av midlene disponert ved at 0,5 mill. kr disponeres av hovedutvalget og 0,7 mill. kr tilbakeføres. Avdelingen har 1,3 mill. kr i mindreforbruk, der halvparten er relatert til ubrukte lønnsmidler grunnet ubesatt stilling i begynnelsen av 2011, samt en besatt 60 % stilling i 100 % stillingshjemmel. TT-tjenesten har et positivt avvik på 0,6 mill. kr, herav er 0,5 mill. kr relatert til prosjekt Universell utforming TT, som skal benyttes i Kollektivtransport er i henhold til budsjett og avtale. Det vises for øvrig til årsrapport fra Buskerud kollektivtrafikk. 34

35 Nye og gamle fylkesveger (ekskl. ferjedrift) Totalt disponibelt for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i 2011 var 265,1 mill. kr, og det ble omsatt for totalt 243,9 mill. kr, altså et mindreforbruk på totalt 21,2 mill. kr. Statens vegvesen anfører i sin årsrapport at: "Buskerud fylkeskommune fører regnskap etter anordningsprinsippet, mens Statens vegvesen forholder seg til kontantprinsippet. I tillegg setter Kommuneloven som premiss at driftsbudsjett og regnskap utarbeides eksklusiv merverdiavgift, mens investeringsbudsjett og regnskap utarbeides inklusiv merverdiavgift. Ved en inkurie er det i 2011 blitt styrt mot resultat inklusiv merverdiavgift. Dette har som resultat at flere vedlikeholdsposter har mindreforbruk i 2011." For fylkesvegene ble det omsatt 5,7 mill.kr mer enn disponibelt for å dekke opp kostnadene til driftskontrakter. De andre postene i driftsbudsjettet hadde mindreforbruk som fordelte seg slik: Dekkelegging inkl. forarbeider 12,0 mill. kr, vegoppmerking 5,6 mill. kr, bruvedlikehold 4,3 mill. kr og "annet" vedlikehold 5,2 mill.kr. Inkludert i regnskapstabellen for gamle fylkesveger er også prosjektet "Verditransport" - en trafikksikkerhetskampanje rettet mot ungdom. Prosjektet har pr brukt kr 1,4 mill. kr av totale midler på 3,0 mill. kr. Utgiftene til Ferjeselskapet Drøbak - Hurum Svelvik er i henhold til avtale. Positivt avvik i 2011 grunnet forskuttering av utgifter i forbindelse med motorhavari på MF Svelviksund i 2010, der vår samarbeidspartner Vestfold fylkeskommune betalte sin andel av denne utgiften i Investeringer fylkesveger (ekskl. refusjoner) Mill. kr 2011 Budsjett 2011 Vedtatt Justert Regnskap 2011 Avvik 2011 Fylkesveger inkl. rassikring 264,4 377,5 269,7 107,8 SUM: 264,4 377,5 269,7 107,8 Tallene for justert budsjett fylkesveger inkluderer (125,8-3,3) = 122,5 mill. kr overført mindreforbruk fra 2010 til 2011, samt uttrekk forskuttering 7,5 mill. kr. SVV har 112,4 mill. kr i avvik. Hovedforklaring på avviket mellom fylkeskommunen og SVV er salg av VKT (Vestviken kollektivtrafikk). Statens vegvesen anfører i sin årsrapport til fylkeskommunen at: "Handlingsprogrammet gjelder for handlingsprogramperioden , og 2011 er det andre året i denne perioden. Den første delen av handlingsprogramperioden har vært preget av store utfordringer med hensyn til klargjøring og gjennomføring for handlingsprogrammets investeringsdel. Dette skyldes i særdeleshet to forhold knyttet til fylkeskommunens ekstra investeringsinnsats med 92 mill. kr pr. år i perioden. For det første var ikke vegvesenets organisasjon ved iverksettingen av forvaltningsreformen dimensjonert for en slik økning, dernest må tiltak tilpasses en planleggingsprosess som nødvendigvis må ta noe tid. (En reguleringsplan vil normalt kreve 2 års planleggingstid.) Kapasitetsmangelen i vegvesenets organisasjon er forsøkt avhjulpet ved innleie av konsulenter i det private markedet. Stor aktivitet på mange områder i samfunnet fører til knapphet på ingeniørkompetanse generelt. For vegvesenet betyr dette at markedet ikke kan dekke vårt behov for planleggings- og byggelederkompetanse, også entreprenørbransjen har til tider vist liten interesse for oppdrag. Vi har derfor bare delvis lykkes i vårt arbeid med å dekke nødvendig kapasitetsbehov. Konsekvensen av dette er at vi også i 2011 er på etterskudd med å omsette bevilgninger i henhold til Handlingsprogrammets forutsetninger, og må rapportere om mindreforbruk som er større enn ønskelig på det nåværende stadiet." 35

36 Tabellen nedenfor viser Statens vegvesens omsetning på investeringer for henholdsvis nye og gamle fylkesveger i forhold til midler stilt til rådighet, ekskl. refusjoner. Tall i 1000 kr Budsjett 2011 Vedtatt Justert Regnskap 2011 Avvik 2011 Programområde Strekningsvise investeringer, nye fv. (Øvre Sund bru og Kreftingsgate i Drammen) Mindre utbedringer Nye fylkesveger Gamle fylkesveger Gang- og sykkelveger Nye fylkesveger Gamle fylkesveger Trafikksikkerhet Nye fylkesveger Gamle fylkesveger Kollektivtiltak og universell utforming Nye fylkesveger ) ) Gamle fylkesveger ) ) Miljø- og servicetiltak Nye fylkesveger Rassikring Nye fylkesveger Gamle fylkesveger Planlegging og grunnerverv Grunnerverv nye fylkesveger Planlegging nye fylkesveger Planlegging gamle fylkesveger Sum Nye fylkesveger Gamle fylkesveger Sum totalt ) Merforbruk skyldes i hovedsak "Buskerudbyprosjekter" som ikke har bevilgning 2011, men som blir refundert i I tillegg utføres forsterkningsarbeider på Fv.287 på strekningen Hole bru Foss bru Bergerud i Sigdal. Disse arbeidene forskutteres av Sigdal kommune, og inngår ikke i tabellen ovenfor. Omsetningen på dette anlegget var 3,656 mill. kr i I vedtaket for handlingsprogrammet vedtok fylkestinget at det i regnskapet for 2011 skulle avsettes til investeringsfond 21,513 mill av planleggingsmidler fylkesveger kr til bruk i senere år. I 2011 kom kommunal- og regionaldepartementet med ny veileder til investeringsbudsjettet som i realiteten ikke tillater slik avsetning av egne midler til frie investeringsfond. Regnskapet er derfor avsluttet uten denne avsetningen 36

37 Administrasjon og sentrale tjenester Mål, tiltak og prioriteringer Fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som utvikler dagens ansatte og rekrutterer de beste fagfolk Måloppnåelse: Strategisk kompetanseutviklingsplan (SKUP) er ferdigstilt. Prosesser i gang for å gjøre det til et levende verktøy for hver virksomhet som gir helhetsbilde over status, utfordringer og langsiktige prioriteringer innen kompetanseutvikling Arbeidet med rekrutteringsstrategi er påbegynt høst 2011 som et delprosjekt av SKUP Organisasjons- og lederutvikling i hele organisasjonen er startet etter prinsippene. Appreciative inquiry (AI), en styrkebasert tenkning med utgangspunkt i de ansattes, lederes og elevenes beste erfaringer og suksesshistorier Planlegging av en stor personalsamling i mars 2012 for 250 medarbeidere startet opp. I høsthalvåret var det hele 24 lærlinger i fylkeskommunen. Dette er en økning fra 22 året før. Før 2010 lå nivået på lærlinger og med flere lærlingplasser enn søkere, Fylkeskommunen skal ha forsvarlig økonomistyring og ivareta økonomisk handlefrihet Måloppnåelse: Fylkestinget har i 2011 fått informasjon om økonomi og framdrift gjennom årsrapport 2010, revidert handlingsprogram samt 2. tertialrapport. Fylkestinget har uttrykt tilfredshet med styring og måloppnåelse. Regnskapet for 2010 ble behandlet av fylkestinget i april. Revisjonen hadde ikke vesentlige merknader. Fylkesrådmannen har ivaretatt en god dialog med revisor gjennom året. Arbeidet med ny eierstrategi for krafteierskapet er ikke fullført som planlagt. Forsinkelser skyldes at fylkeskommunen/vardar og Drammen kommune ikke har kommet til enighet om felles syn på eierstrategi for Energiselskapet Buskerud. Økonomiportalen er vel etablert i organisasjonen og gir en enkel tilgang til økonomidata til alle som har behov for det. Dette gir grunnlag for god økonomisk oversikt til enhver tid. Handlingsprogrammet ble vedtatt av fylkestinget 8. desember. I dette dokumentet er særlig målstyringsdelen blitt videreutviklet. Økonomisk ligger det til rette for å ivareta ønsket handlefrihet. Fylkeskommunen skal synliggjøres med alle dens ansvarsområder og oppgaver Måloppnåelse: Arbeidet med nye nettsider ble igangsatt i oktober. Skolenes nettsider skal over på samme portal. Rammeavtaler for kommunikasjonstjenester kom på plass i desember. Arbeidet med arkivplanen er sluttført, og planen er publisert på arkivplan.no. Fylkeskommunen er tydelig på sosiale medier som Facebook og Twitter. Twitter-konto ble etablert i 2010 og er med vel 500 følgere ved årsskiftet størst av fylkeskommunene. Fylkeskommunen etablerte seg på Facebook og YouTube i På FB var det vel 700 "likere" ved årsskiftet nummer to av landets fylkeskommuner. Nettsiden bfk.no hadde i gjennomsnitt unike brukere pr måned i 2011, mot året før. Økt deltagelse i sosiale medier har ført til økt besøk. "Råd for bruk av sosiale medier i Buskerud fylkeskommune" ble utarbeidet etter bred prosess og engasjement i organisasjonen. 37

38 Arbeidsdelingen mellom lokalt og sentralt nivå skal gås systematisk gjennom med hensikt å finne beste balanse ut fra effektivitet, kvalitet og beste praksis Måloppnåelse: Et felles system for administrering av elev-pc ble tatt i bruk høsten Systemet har frigjort arbeidstid på skolene. Plan for en gjennomgående utskifting av PC-er til lærerne på tvers av skolene er laget og første året er realisert som planlagt. IKT-seksjonens arbeidsrutiner har vært gjenstand for ekstern kartlegging og med tilhørende konkrete råd om tiltak. Som oppfølging hører også et prosessforbedringsprosjekt med omfattende ekstern bistand og bred intern deltakelse fra hele fylkeskommunens organisasjon. Arbeidet innen lønn og personal er i ferd med å bli mindre sårbart og personavhengig ved å bruke teamorganisering rundt oppgaveløsninger. Kvalitetssikre rutiner innen økonomi, innkjøp, lønn, arkiv, bygg og eiendom, IKT og bedriftshelsetjeneste/intern kontroll gjennom controllerfunksjonen. Utvikle funksjonen Måloppnåelse: Økonomi og innkjøp samarbeider om prosjekt "Bedre innkjøp" hvor det blant annet påses at lov om offentlige anskaffelser følges og rammeavtaler brukes konsekvent. Kontroll av merverdikompensasjon følger ny ordning. Det er funnet og korrigert mange avvik. Det er i desember igangsatt et arbeid for å forbedre rutiner og redusere sårbarhet innen lønnsområdet i samarbeid med regnskap og controllerfunksjonen. Controlleroppgaver er valgt ut blant annet ut fra oppsatte mål i handlingsprogrammet. Dette omfatter innkjøp, innkjøpsprosesser, fakturabehandling mm Planlegge for og realisere økonomisk og/eller kvalitetsmessig gevinst ved innføring av og fornyelse av IKT-systemer og arbeidsrutiner Måloppnåelse Obligatorisk e-handel fra rammeavtaleleverandører er styrket. En rekke forbedringstiltak er iverksatt. Det er påvist besparelser på over 10 % på enkelte rammeavtaler. Et sentralt innkjøpsbord som skal gjennomføre alle anskaffelser over kr ,- eks mva., ble planlagt. Oppstart tidlig i Ny kontraktsmodul er innkjøpt. Den vil lette tilgangen til informasjon om rammeavtalene for bestillerne. Fylkeskommunens IKT-løsning skal fungere som et hele med integrert datastrøm mellom systemene Måloppnåelse: Det nye system for administrering av PC-ene på virksomhetene, ivaretar datastrøm med økonomisystemet. En planlagt og ønsket integrasjon mellom lønns- og personalsystemet og katalogtjenesten er ikke fullført. Prosessforbedringsprosjektet, nevnt foran, er det viktigste tiltaket i forhold til målet satt. I tillegg er det i samarbeid med utdanningsavdelingen etablert statusrapporteringer som sikrer bedre oppfølging. Samhandling mellom politisk og administrativt nivå skal være god og effektiv Måloppnåelse: Felles rutiner for utvalgssekretærene var under utvikling høsten Ferdigstilles 1. halvår

39 Utprøving av og beslutningsgrunnlag for nye tekniske hjelpemidler for politikerne var i prosess høsten 2011, herunder også tilhørende tilpasninger i IT-systemene. Råd for likestilling av funksjonshemmede Rådet har satt opp en visjon om at Buskerud skal være det beste fylket for alle å bo i. Rådet behandlet ti saker inkludert noen høringsuttalelser, og avholdt fem rådsmøter. Det er i tillegg avholdt en konferanse med de kommunale råd for funksjonshemmede i fylket. Rådet deltar i flere aktuelle prosjekter/arbeidsgrupper rundt temaer: kollektivtrafikkplan, universell utforming og transporttjeneste for funksjonshemmede. Rådet utarbeider eget handlingsprogram og årsmelding. Fylkeseldrerådet Samhandlingsreformen, universell utforming, folkehelse og aldersdiskriminering er interesseområder for fylkeseldrerådet. Rådet har hatt elleve saker til behandling, inkludert noen høringsuttalelser. Rådet deltar også i flere prosjekter/utvalg som er aktuelle for de eldres levekår. I forbindelse med samhandlingsreformen er flere av rådets medlemmer engasjert i Vestre Viken HF og samhandlingsreformen. Fylkeseldrerådet har som mål å knytte et sterkere samarbeid til de kommunale eldreråd i fylket. Dette nås gjennom den årlige eldrerådskonferansen med de kommunale eldreråd, en dagskonferanse med de kommunale eldreråd i Hallingdal og Numedal samt en dagskonferanse med de øvrige råd i fylket. Rådet utarbeider egen årsmelding. Likestillingsutvalget Likestillingsutvalget har vært en pådriver for å starte opp arbeidet med en strategiplan for det flerkulturelle Buskerud. Utvalgets satsingsområde har vært arbeid mot vold i nære relasjoner, både her i Buskerud og i sitt internasjonale engasjement. Likestillingsutvalgets ansvarsfelt ble overført til fylkesutvalget fra høsten 2011, og utvalget ble nedlagt. Regnskap for sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter politisk område og fylkesrådmannens stab m.m. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for samferdselssektoren, utdanningssektoren, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse rapporterer under egne budsjettområder. Tabell. Regnskap for sentraladministrasjonen. Mill. kr Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Avvik 2011 Lønn Øvrige driftsutgifter 75,6 86,8 79,0 71,4 78,8 68,3 0,2 3,1 Sum driftsutgifter 162,5 150,4 147,1 3,2 Sum driftsinntekter -33,2-16,4-22,7 6,3 Netto driftsutgifter 129,3 134,0 124,5 9,6 Sentraladministrasjonen kan vise til et forbruk på 9,6 mill. kr under budsjett. Herav kan økonomi- og administrasjonsstaben med noen utenforliggende fellesposter vise til et mindreforbruk på 10,1 mill. kr. Normalt har administrativ del et visst mindreforbruk som resultat av stram økonomistyring, men i 2011 ble dette høyere enn vanlig. Bak mindreforbruket ligger blant annet høyere inntekter enn budsjettert. Dette kan henføres til refusjonsinntekter, særlig momskompensasjon. Finansposten viste også stor 39

40 merinntekt i 2011 (internt finansieringsoppgjør). På utgiftssiden har mindreforbruket sin bakgrunn i blant annet vedlikeholdstiltak på skolebygg som er påbegynt, men ikke fullført ved årsskiftet, 2,8 mill. kr. På budsjettområdet politisk aktivitet oppsto et samlet merforbruk på 0,5 mill. kr. Fylkesting og fylkesutvalg hadde et merforbruk på 2,1 mill. kr. Eldrerådet og Kontrollutvalget hadde noe merforbruk, mens valget ble rimeligere enn budsjettert. Fylkesutvalgets disposisjonspost hadde udisponerte midler på ca. 0,8 mill. kr. 40

41 Ansatte Bemanningsoversikt Antall ansatte i fylkeskommunen gikk opp med 21 ansatte og 35 årsverk. Antall undervisningspersonale gikk opp med 12 ansatte og 28 årsverk. Ved årsskiftet var det 2210 ansatte fordelt på 1929 årsverk. Av de ansatte i fylkeskommunen er 57 % kvinner og 43 % menn, som året før. 205 ansatte (188 årsverk) arbeider i sentraladministrasjonen. Gjennomsnittsalderen til de ansatte er 48,5 år mot 48,6 året før. Gjennomsnittslønna er kr. Stillingskategori Antall Antall Totalt Årsverk kvinner menn Rektorer og andre skoleledere Undervisningspersonale Andre ledere i vgs PP-rådgiver Elevassistenter/elevassistenter med fagbrev Vernepleiere Bibliotekarer Assistenter Ledende renholdere Renholdere Renholdere med fagbrev Vaktmestere Fagarbeidere Arbeidsledere inkl. instruktører Andre kategorier i vgs Ledere i sentraladm Saksbehandlere Rådgivere Sekretærer Konsulenter Lærlinger Andre kategorier sentraladm Sum antall Pensjonsalder Gjennomsnittlig pensjoneringsalder gikk opp fra 64 år i 2010 til 64,6 år i 2011, noe over målet satt. 62 personer gikk av med hel eller delvis pensjon i Disse personene fordeler seg slik: Hel alderspensjon: 27 Delvis alderspensjon: 0 Hel AFP: 22 Delvis AFP: 4 Hel uførepensjon: 7 Delvis uførepensjon: 2 Overtallighet Grunnet overtallighet i skolesektoren fikk 16 personer støtte til videreutdanning (10-50 %) i Sykefravær Stolpediagrammet viser sykefraværet i 2009, 2010 og 2011 fordelt på aldersgrupper. I 2009 var samlet sykefraværet på 6,5 %. I 2010 var det på 5,6 %, og i 2011 var sykefraværet 5,5 %, som er det samme som fastsatt mål. Fraværet var høyest i aldersgruppen år, men spredningen mellom aldersgrupper var lav. 41

42 Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2210 ansatte ved årsskiftet var 57 % kvinner. I fylkesrådmannens ledergruppe er det fire kvinner og to menn. Av 16 rektorer/ai-leder var 7 kvinner. Av 156 topp- og mellomledere var 46,8 % kvinner. Behovet for å oppfordre kvinner, evt. menn, til å søke utlyste stillinger, vurderes fra sak til sak. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. Helse/miljø/sikkerhet mål som IA-bedrift Følgende konkrete mål er satt opp: HMS-arbeidet utøves på en systematisk måte og inngår som en del av den daglige aktiviteten. Gjennom bruk av internkontrollsystemet (Qm+) løser virksomhetene selv sine arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsmiljøet skal være tema i fellesmøte mellom linjeleder og medarbeidere minst to ganger i året. Sykefravær på maks 5,5 %. Det vil si at medarbeidere har et "friskhetsnærvær" på minst 94,5 %. Medarbeidere er yrkesaktive i gjennomsnitt til fylte 64 år. Arbeidsmiljø har vært tema på ledermøter gjennom hele året. Internkontrollsystemet brukes kun aktivt av ca 30 % av virksomhetene og har et stort potensiale for økning. Det ble inngått avtale om bedriftshelsetjenester med Frisk HMS i desember 2010, men det er først i løpet av 2011 virksomhetene har klart å utnytte tilbudet. Flere virksomheter har fått tilgang til økte ressurser ut fra både lovpålagte krav samt til andre positive tiltak som livsstyrketrening og arbeidsmiljøtiltak. Det er større fokus på jobbnærvær og faktorer som fremmer helse. Sykefraværet har hatt en positiv utvikling og er nå nede i 5,5 %. 42

43 Fylkeskommunens økonomi Driftsregnskapet Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2011 viser pluss 101 mill. kr. Hovedtallene fremkommer i tabellen nedenfor. Hovedtall fra driftsregnskapet Mill. kr Budsjett Regnskap Driftsinntekter Skatter 1212,8 1225,9 Rammetilskudd fra staten 1239,8 1025,3 Andre driftsinntekter 342,2 519,2 Sum driftsinntekter 2794,8 2770,4 Driftsutgifter Lønn- og sosiale utgifter 1205,5 1230,7 Kjøp av varer og tjenester som inngår i 655,7 503,4 tjenesteproduksjonen Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 489,0 546,4 Overføringsutgifter 413,0 291,2 Avskrivninger 116,3 116,3 Fordelte utgifter -5,3-7,6 Sum driftsutgifter 2874,3 2680,4 Driftsresultat -79,5 90,0 Finansinntekter og kostnader Renteinntekter, utbytte og eieruttak 101,7 101,6 Renteutgifter og låneomkostninger 55,6 58,1 Avdrag på lån 66,3 66,3 Netto finansutgifter -20,1-22,8 Motpost avskrivninger 116,3 116,3 Resultat før interne finanstransaksjoner 16,7 183,5 (netto driftsresultat) Interne finanstransaksjoner -16,7-82,5 Resultat etter interne finanstransaksjoner 0,0 101,0 Drifts- og regnskapsresultater Mill. kr Netto driftsresultat 133,6 42,1 102,8 138,6 272,1 183,5 Regnskapsresultat 37,3 49,3 107,7 77,2 98,6 101,0 43

44 Netto driftsresultat ble 183,5 mill. kr før netto endring av fond og overføring til investeringsregnskapet. Det er en nedgang fra fjoråret hvor resultatet var særlig påvirket av et ekstraordinært utbytte fra Vardar som er ble lånt tilbake til selskapet som ansvarlig lån. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) ble 17 mill. kr høyere enn justert budsjett og 51,2 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett (januar 2011). Det er store variasjoner i sektorresultatene. Totalt har alle sektorer brukt 80,1 mill. kr mindre enn budsjettert. Tar man hensyn til resultatoverføringer på sektorene fra 2010 på 69,2 mill. kr samt ca. 7 mill. kr bundet opp i politiske vedtak i utviklingsavdelingen, er "årets avvik" på sektorene ca. 4 mill. kr. Tabellen under viser avvik per sektor. Fra Vardar AS mottok fylkeskommunen totalt 84,9 mill. kr i utbytte og renter. Sektorene Sektorenes netto regnskapsresultat kr Regnskap Budsjett Avvik fra budsjett Regnskapsoversikt 1b Sektorer ) ) Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjon , Utdanning , Tannhelse , Utviklingsavdelingen , Samferdsel Avdeling , Kollektivtransport , Fylkesveger - gamle , Fylkesveger - nye inkl ferje , Samlet for sektorene , ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. I regnskapet for sentraladministrasjonen inngår refusjon av investeringsmoms med 51,2 mill. kr. Rapporten er obligatorisk i henhold til forskrift om årsregnskap. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen kan vise til et forbruk på 9,6 mill. kr under budsjett. Herav kan økonomi- og administrasjonsstaben med noen utenforliggende fellesposter vise til et mindreforbruk på 10,1 mill. kr. For ytterligere detaljer, vises til eget kapitel om sentraladministrasjonen. Utdanning Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 26,7 mill. kr (2 %), herav 23,6 mill. kr på virksomhetene. Bak sektorens resultat er blant annet bokførte netto pensjonskostnader på 10,2 mill. kr utover budsjettforventninger. Fra 2010 fikk utdanning resultatoverført 23,7 mill. kr. Virksomhetenes mindreforbruk har flere årsaker; større andel vakante stillinger enn forutsatt, forskyving av anskaffelser/leveransetidspunkt for anskaffelser, gjennomførte innsparinger. Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 0,3 mill. kr. Utdanningsavdelingen har i 2011 holdt tilbake midler på aktivitetsendringskontoen for å dekke opp fylkestingets vedtak i handlingsprogrammet : 9.Det forutsettes at ca. 7,5 mill. kr av forventet mindreforbruk i 2011 i utdanningssektoren benyttes til å dekke tilsvarende motpost (aktivitetsendring) i sektorens 2012 budsjett. Inndekning skjer ved behandling av regnskapsresultat i april

45 Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. Også tannhelseforetakets regnskap viser et resultat på 0 kr da det er foretatt pliktige "strykninger" med kr kr for å komme i balanse. Det vises til regnskapsforskriftens 9 punkt 3 som sier "stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger." Regnskapet er belastet med ubudsjettert premieavvik og reguleringspremie på slutten av året med 2,44 mill. kr. Foruten pensjonsbelastningen, rapporterer fylkestannlegen svikt i inntekter grunnet mindre erfarne tannleger. Utvikling Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 15,4 mill. kr. Fylkestinget opprettet en avsetning på 9 mill. kr til ubundet driftsfond i 2. tertialrapport for prosjekter som hadde bindinger hvor utbetalinger kommer senere. Behovet for avsetninger ble 15,3 mill. kr. Differansen på 6,3 mill kr samt annen justering på 0,6 mill. kr er derfor en del av årsresultatet som skal utbetales i I tillegg kommer mindreforbruk på utviklingsmidler. Mindreforbruk i den ordinære driften beløper seg til 5 mill. kr; herunder bruk av prosjektmedarbeidere finansiert over andre budsjettposter (prosjektmidler) og økte søknadsbaserte statsmidler. Samferdsel I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 2,9 mill. kr. Avviket skyldes dels vakante stillinger og dels bundne og ubrukte midler på hovedutvalgets konto som inngår i finansieringen av hovedutvalgets 2012 budsjett, jfr vedtak i handlingsprogrammet Kollektivtransport Buskerud Kollektivtrafikk AS (BK) overtok ansvaret for kollektivtrafikken i Buskerud fra Vestviken Kollektivtrafikk AS i I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres hele tilskuddet til selskapet, og dette regnskapet viser derfor null avvik. Styret i BK har behandlet regnskapet for 2011 med et underskudd på 4,95 mill kr. TT tjenesten har et positivt avvik på 0,6 mill. kr der 0,5 mill. kr er relatert til prosjekt Universell utforming TT, og forventes utbetalt i Fylkesveger Det er et samlet mindreforbruk på driftsbudsjett for fylkesveger på 24,9 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at Statens vegvesen har forholdt seg til at driftsbudsjettet var inkl mva-refusjon, mens bevilgningen fra fylkestinget er eksklusiv mva-refusjon (dvs. at Statens vegvesen også kunne disponere momsrefusjoner). Dette er kommunisert til Statens vegvesen i bestillingen, men misforstått. Momsrefusjonen utgjør 21,9 mill. kr (budsjettert 22,7 mill. kr) som er inntektsført i både Statens vegvesens og fylkeskommunens regnskap. I avviket på 24,9 mill. kr ligger også besparelse på ferjedrift (2,4 mill. kr) og prosjekt "Verditransport" (1,6 mill. kr). Investeringer Investeringsbudsjettet viser det reelle budsjettet for Årets mer- og mindre forbruk på de enkelte investeringsprosjekter vurderes og bevilges i neste års budsjett av fylkestinget. 45

46 Investeringer ført over investeringsregnskapet i Mill. kr. Sentraladministrasjonen utstyr/bygg 3,6 Undervisningsbygg 143,5 Undervisning utstyr/annet 33,8 Tannhelse 4,3 Næringsvirksomhet 7,2 Veger 291,4 Utlån 3,0 Aksjekjøp 0,2 Sum investeringer 487,0 46

47 Balanseregnskapet Balansen per mill. kr EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1779, ,1 Aksjer og andeler 1060, ,6 Langsiktige utlån 524,4 521,5 Utstyr og maskiner 102,7 92,4 Faste eiendommer 2755, ,6 Sum anleggsmidler 6 222, ,1 Omløpsmidler Premieavvik 202,5 208,5 Kortsiktige fordringer 175,2 146,3 Sertifikater 94,9 179,8 Kasse og bankinnskudd 505,7 298,8 Sum omløpsmidler 978,3 833,4 SUM EIENDELER 7 200, ,5 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 101,0 98,6 Fond 226,1 232,7 Annen egenkapital 2322, ,3 Sum egenkapital 2 649, ,6 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1784, ,8 Pensjonsforpliktelser 2166, ,9 Sum langsiktig gjeld 3 951, ,8 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 599,2 440,1 Sum kortsiktig gjeld 599,2 440,1 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 7 200, ,5 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per Omløpsmidler er likvide midler (kassabeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2011 var 978,3 mill kr, mens kortsiktig gjeld var 599,2 mill kr. Dette gir en positiv arbeidskapital pr på 379,1 mill kr, en forverring på 14,1 mill kr fra Departementet foreslår at estimatavviket alltid skal regnskapsføres i balansen fullt ut, i tråd med regnskapsforkriften 13-4 bokstav C nr. 2, og uamortisert estimatavvik fra tidligere år tas inn i balansen. Forslaget innebærer videre at estimatavvik fra perioden 2003 til og med 2010, som tidligere år ble amortisert etter 15-års reglen, skal balanseføres fullt ut i Dette har fylkeskommunen innrettet seg etter. Dette har resultert i den store nedgangen i pensjonsmidlene. 47

48 Finansielle forhold Renter, avdrag og gjeld i 2011 Renteutgiftene for 2011 ble på 58,0 mill. kr mot justert budsjett på 55,5 mill. kr. Avdragsutgiftene beløp seg til 58,8 mill. kr og ble avdratt i tråd med budsjettet. Styringsrenten er renten på bankenes innskudd i Norges Bank og er Norges Banks viktigste virkemiddel i finanspolitikken. Ved inngangen til 2011 var renten på 2 %. I løpet av 2011 har Norges bank foretatt to renteendringer. Med virkning fra 13. mai ble renten økt med 0,25 % til 2 %. Neste renteendring ble foretatt med virkning fra 15. desember hvor styringsrenten ble satt ned med 0,5 % til 1,75 %. Gjennomsnittlig styringsrente i 2011 var på 2,14 %. Gjennomsnittlig 3 måneders markedsrente (NIBOR) var på 2,95 % i Buskerud fylkeskommune får kunstige rentevilkår og kan til tider oppnå renter på noen promille under markedsrenten. Grunnen er at fylkeskommuner og kommuner regnes som meget sikre betalere. Total gjeldsbelastning pr var på 1 613,2 mill. kr. Det er kun hensyntatt rentebærende gjeld. Diagrammet under viser utviklingen i rente og avdragsutgiftene i perioden fra 2006 til Ved årsskiftet var rentebindingen av låneporteføljen slik: Rentebindingstid Andel av porteføljen år 58,7 % 42,9 % 49,4 % 1-4 år 16,5 % 15,6 % 13,4 % Over 4 år 24,8 % 41,4 % 37,2 % Det har i løpet av 2011 blitt inngått en ny renteswapavtale (fastrenteavtale), på 100 mill. kr. Avtalene har løpetid på 10 år, til en rente på 3,23 %. I 2011 har vært et meget gunstig år å inngå fastrenteavtaler da det har vært en markedssituasjon med historiske lave lange renter. I Finansreglementet er det vedtatt at minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og at minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). Gjennomsnittlig rentebindingstid på rentebærende gjeld er ca. 3,3 år. 48

49 Tabellene under viser avkastningen i form av utbytte og renter på ansvarlige lån og diverse andre finansielle forhold. Renter og avkastning Mill. kr Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Avvik 2011 Gjeldsrenter 46,2 55,5 58,0 2,5 Renteinntekter/avkast fond -11,1-14,7-16,6-2,0 Refusjon skoleanlegg -4,0-10,5-7,1 3,4 Renter Vardar AS -23,7-26,9-15,1 11,8 Utbytte Vardar AS -82,5-58,0-60,8-2,8 Kraftinntekter -7,9-2,0-6,8-4,8 Sum netto renteutgifter -83,0-56,5-48,4 8,1 Avdrag 1) 54,6 58,8 58,8 0,0 1) Inkl. avsetning til kortsiktig gjeld. 49

50 Fylkeskommunens aksjebeholdning/andelsinnskudd kr. Firma Bokført beholdning Vardar AS Buskerud fylkeskommune Holding AS Aksjer som eies av BFK Holding AS: - Gol Skysstasjon AS Oslofjordtunnelen AS DIAS AS (nå Eiker Kompetanse AS) Modum Industri AS 29 - Veien Kulturminnepark AS Hallingporten Vegfinans AS 0 - Motorvegfinans BA 40 - Brageteatret AS - Norsk kompetansesenter for fri programvare AS - Hallingfisk AS - E16 Sollihøgda AS - Viken Filmsenter AS - Biblioteksentralen Buskerud Kommunerevisjon IKS 380 Th. Kittelsens hjem Lauvlia IKS 500 Innskutt egenkapital i Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse Vestviken Kollektivtrafikk AS Buskerud Kollektivtrafikk AS Innovasjon Norge AS 505 Andre selskaper 1 Garantiforpliktelser per Kreditorer Kr Utløpsdato Debitorer KLP KLP Kreditt AS Modum Sparebank Modum Sparebank Ringerike Sparebank Kommunalbanken Kommunalbanken Oslofjordtunnelen as IKA Kongsberg IKS Stiftelsen Krøderbanen Stiftelsen Modums Blaafarveværk Veien Kulturminnepark AS Stiftelsen Vikersund Hoppsenter Stiftelsen Vikersund Hoppsenter Kommunalbanken Hallingporten Vegfinans AS Sum Fylkeskommunens garantiforpliktelser per er som tabellen ovenfor viser, på kr , en økning på kr fra I tillegg gir fylkeskommunen en driftsgaranti til Stiftelsen Hringariki med inntil kr

51 Skatter og rammetilskudd Fylkesskatt Buskerud fylkeskommune mottok 1 225,8 mill. kr i skatteinntekter i Dette er 17,1 mill. kr mer enn justert budsjett og 51,2 mill. kr mer enn vedtatt budsjett (januar 2011). God skatteinngang på landsbasis har gitt tillegg i inntektsutjevningen (rammetilskuddet) med 8,7 mill. kr. Buskerud fylkeskommunes relative skatteinngang per innbygger ble noe redusert i forhold til landsgjennomsnittet fra 99,8 % til 98,1 % (fremdeles landets 5. høyeste). Landets fylkeskommuner hadde en skattevekst fra 2010 til 2011 på 4,5 %. For Buskerud fylkeskommune var veksten 2,9 %. Mill kr Utvikling i fylkesskatten 1 400, , , , , , ,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, Rammetilskudd Fylkeskommunen mottok i ,3 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 4 mill. kr høyere enn justert budsjett. Økningen skyldes høyere skatteinngang for landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. Mill kr Utvikling i rammetilskuddet 1200,0 1000,0 989,6 1025,3 800,0 750,3 600,0 627,1 400,0 200,0 0,

52 Særtilskudd I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2011 mottok Buskerud fylkeskommune 204,8 mill. kr i øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser den sektorvise fordelingen av tilskuddene. Tabell. Øremerkede statstilskudd Mill. kr Sentraladministrasjonen 2,014 Utdanningsavdelingen 39,9 Utviklingsavdelingen 96,703 Samferdselsavdelingen 66,200 Sum 204,817 52

53 Sammenligninger med andre fylkeskommuner Tabellen gir en sammenligning mellom landets fylkeskommuner (ekskl. Oslo) basert på ulike økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltallene er forklart under tabellen. Dataene kan være beheftet med usikkerhet og feilkilder som følge av ulik regnskapsføring. Nøkkeltall for landets fylkeskommuner Andeler i prosent. Netto Rente/avdr. Avdrags- Gjelds- Selvfin. Skatte- og Likviditet res.grad belastn. profil belastn. grad rammedekn. Finnmark 4,6 4,7 3,0 73,0 24,8 77,0 25,6 Troms 5,1 4,6 5,1 43,9 24,0 68,0 11,0 Nordland 3,5 3,5 9,1 29,9 52,7 76,0 17,6 Nord-Trøndelag 4,6 5,4 4,9 67,0 17,7 72,4 16,9 Sør-Trøndelag 8,1 4,8 4,1 74,3 42,0 82,1 11,0 Møre og Romsdal 2,6 5,0 3,9 69,2 20,3 78,5 22,3 Sogn og Fjordane 12,9 4,6 5,0 56,5 53,2 83,1 19,7 Hordaland 3,5 5,1 3,5 79,7 32,1 73,0 8,9 Rogaland 8,2 4,5 2,9 67,5 27,0 85,2 5,4 Vest-Agder 6,1 5,0 4,6 57,5 13,0 82,9 16,2 Aust-Agder 9,1 3,1 2,8 49,8 43,7 79,1 18,8 Telemark 3,9 5,0 3,3 75,5 20,8 82,8 10,1 Vestfold 5,3 6,1 3,2 83,2 13,7 88,9 11,3 Akershus 3,8 2,1 2,2 38,2 49,7 76,0 11,1 Buskerud 6,6 4,5 4,1 58,2 50,0 84,0 9,8 Østfold 6,3 4,6 3,7 60,8 38,2 80,5 23,3 Hedmark 3,8 5,3 6,9 49,5 87,0 81,8 20,2 Oppland 7,3 3,0 4,7 40,0 49,3 76,8 12,1 Gjennomsnitt 5,5 4,4 4,1 58,9 39,0 78,6 14,0 Kilde: Prosjektet «Styringsdata for fylkeskommunene» Definisjoner: Driftsinntekter = sum inntekt ekskl. interne overføringer og renteinntekter Renter = brutto renteutgifter Avdrag = brutto avdrag Egenkapital = brutto investeringer + utlån + aksjer + andeler - tilskudd bruk av lån Brutto investeringer = inkl. utlån, aksjer og andeler Arbeidskapital = omløpsmidler - kortsiktig gjeld - ubrukte lånemidler Netto resultatgrad = netto driftsresultat / driftsinntekter Rente- og avdragsbelastning = (renter + avdrag) / driftsinntekter Avdragsprofil = avdrag / langsiktig gjeld Gjeldsbelastning = langsiktig gjeld / driftsinntekter Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer / brutto investeringer Skatte- og rammedekningsgrad = (skatt + rammetilskudd)/driftsutgifter ekskl. interne overføringer og renter Likviditet = arbeidskapital / driftsinntekter Diagrammene nedenfor viser utviklingen i noen økonomiske indikatorer i perioden for utvalgte sammenlignbare fylkeskommuner. 53

54 Netto driftsresultat i % Netto driftsresultat i prosent viser resultat før avsetning/bruk av fondsmidler delt på sum driftsinntekter. Tidligere indikerte en resultatgrad på 3 % eller høyere over tid en sunn driftsøkonomi. Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for riksvegene med tilhørende finansiering av investeringer, som inntektsføres driften og overføres til investering, blir målet på 3 % alt for lavt. For Buskerud fylkeskommune bør målet trolig økes til minst 10 %. Fylkesgjennomsnittet for 2011 er 5,5 % mot 8,7 % i Det er også for 2011 store variasjoner mellom fylkeskommunene. Buskerud ligger som sjette beste fylkeskommune av samtlige. For fylkeskommunene er gjennomsnittlig netto driftsresultat redusert fra 277 mill. kr i 2010 til 186 mill. kr i For samme periode har Buskerud hatt en reduksjon fra 272 mill. kr til 183 mill. kr. Noe av forklaringen til nedgangen er at resultatet for 2010 var særlig påvirket av et ekstraordinært utbytte fra Vardar som ble lånt tilbake til selskapet som et ansvarlig lån. Langsiktig gjeld per innbygger På landsbasis (fylkeskommunene) er langsiktig gjeld per innbygger økt fra kr i 2010 til kr i Ser vi på Buskerud fylkeskommune så har langsiktig gjeld pr innbygger økt fra kr i 2010 til kr i Buskerud viser også for 2011 en noe svakere vekst enn landsgjennomsnittet. Veksten i Buskerud har sammenheng med opptrappingen av skoleutbyggingen samt investeringer i fylkesvegnettet. Hvis man tar hensyn til ansvarlig lån til Vardar AS, er nettogjelden til Buskerud fylkeskommune fortsatt lav. 54

55 Brutto investeringer per innbygger Landsgjennomsnittet har vist en økning fra kr i 2010 og til kr i I samme periode har det for Buskerud vært en reduksjon fra kr til kr pr innbygger. Investeringstakten i Buskerud har avtatt noe sammenlignet med Differansen mot landsgjennomsnittet (målt i kr per innbygger) viser derfor en økning i Det gjenstår fortsatt realisering av store utbyggingsplaner i Buskerud. Driftsutgifter per innbygger Driftsutgifter per innbygger kan si noe om servicenivået i fylkeskommunene, men det er også store forskjeller i kostnadsstrukturen. Generell lønns- og prisvekst fra 2010 til 2011 var ca. 3,25 %. For Buskerud har driftsutgifter per innbygger økt fra kr i 2010 til kr i 2011 (+ 3,6 %). Det er kun Vestfold som ligger lavere enn Buskerud blant de sammenlignbare fylkeskommunene. For 2011 var landsgjennomsnittet kr. Det innebærer at nivået i Buskerud fylkeskommune var ca. 32 % lavere enn landsgjennomsnittet. 55