Åpner for mer konkurranse i helsesektoren

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 41/2013 Fredag 29. november 1. Åpner for mer konkurranse i helsesektoren 2. Omsorgskvalitet teller, ikke hvem som tilbyr 3. Trekker grenselinje mellom lån og kjøp 4. Samordning, innovasjon og null tilbud 5. Viktige punkter i EUs nye innkjøpsregler 6. Vil ha mer innsyn i leverandørforhold 7. Krev snøggare innføring av e-faktura i Europa 8. Auka søkjeljos mot utslepp frå pc-produksjon Åpner for mer konkurranse i helsesektoren Både gjennom bruk av eksisterende avtaler og ved å gjennomføre nye anbudskonkurranser ønsker regjeringen å trekke private mer inn i løsningen av de store utfordringene i helsesektoren. Det fremgår av tilleggsproposisjonen til forslag til statsbudsjett for I tillegg skal nøytral moms i staten utredes, og dette arbeidet lover regjeringen å gi høy prioritet. I sin tilleggsproposisjon øker regjeringen forslaget til bevilgning for 2014 til sykehusene med 300 mill. kroner til drift. Styrkingen skal gå til økt bruk av private for å redusere ventetidene. Regjeringen er opptatt av raskt å utnytte den kapasiteten som kan realiseres innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, og at de private sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser, heter det. I oppdragsdokumentene for 2014 vil det bli stilt krav om at de regionale helseforetakene i større grad gjør bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. Nye og nåværende avtaler Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 300 mill. kroner tilsvarer en vekst på 10 pst. Så langt som mulig bør det økte kjøpet skje innenfor eksisterende avtaler, slik at tiltaket får raskest mulig virkning. En må likevel regne med at deler av kjøpet vil bli foretatt gjennom åpne anbudskonkurranser. I tillegg ønsker regjeringen raskt å utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling. Dette skal skje gjennom å kjøpe flere plasser fra ideelle virksomheter, og kommer i tillegg til en foreslått styrking til økt kjøp fra private innen psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering. Det er lagt til grunn at anskaffelsesprosessen vil ta tid, og at avtaler kan gjøres gjeldende i løpet av Regjeringen er opptatt av at de private sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser. 1

2 Nøytral statlig moms Helsetjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Virksomheter som tilbyr slike tjenester, som de statlige helseforetakene, har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. På denne måten gir merverdiavgiften et økonomisk motiv til blant annet å produsere enkelte støttetjenester (f.eks. renhold, vaskeri og vedlikehold) med egne ansatte framfor å kjøpe disse tjenestene med merverdiavgift fra private leverandører. Regjeringen vil sette i gang et arbeid med å utrede nøytral merverdiavgift for statlig sektor, og poengterer at det viktig at ordningen ikke skaper nye konkurransevridninger mot private tilbydere av tjenester. Det er derfor påkrevet å finne en hensiktsmessig avgrensning av hvilke tjenester som bør være kompensasjonsberettiget, mener regjeringen, som også minner om at forholdet til statsstøtteforbudet i EØS-avtalen også må vurderes. Arbeidet med å få på plass en ordning som gir nøytral merverdiavgift for statlig sektor, vil bli gitt høy prioritet av den nye regjeringen, ifølge tilleggsforslaget til statsbudsjett for Regjeringens tilleggsproposisjon til forslag til statsbudsjett for 2014 finner du her. Omsorgskvalitet teller, ikke hvem som tilbyr For det store flertallet er det hipp som happ om de kommunale helse- og omsorgstjenestene ytes av private eller det offentlige bare kvaliteten er god og brukerne fornøyde. Et mindre flertall mener at det bør legges til rette for flere private aktører på området, og sju av ti mener det må være lov å tjene penger for dem som yter slike tilbud. Bare 4 av 10 mener imidlertid at de private vil drive bedre enn det offentlige. Dette fremgår av en undersøkelse som er gjennomført i regi av NHO Service. NHO service, som organiserer en rekke bedrifter som gjerne vil inn på det kommunale helse- og omsorgsmarkedet, har undersøkt folks holdninger til privatisering og konkurranseutsetting. Det er Opinion/Perduco som har gjort undersøkelsen ved å spørre personer over 15 år i mai. De samme spørsmålene har vært stilt tidligere, og tendensen er at stadig flere ikke mener det spiller noen rolle om det er private bedrifter eller offentlige ansatte som utfører tjenesten så lenge brukeren er fornøyd. En av påstandene folk skulle ta stilling til i NHO-undersøkelsen var: «Det bør i større grad legges til rette for private gründere innen pleie- og omsorgssektoren som kan utføre oppgaver for det offentlige.» Her er 53 prosent positive, mens 25 prosent er klart imot. Resten vet ikke eller har ingen bestemt oppfatning. 3 av 4 for Påstanden som får størst positiv tilslutning er: «Så lenge de kommunale tjenestene er gode og brukerne er fornøyde, spiller det ingen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenesten for kommunen.» Hele 74 prosent er enige i denne påstanden. Bare 13 prosent er klart imot. 69 prosent mener det er viktig å ha valgfrihet mellom private og offentlige tjenester på helse og omsorgsområdet. 68 prosent mener det må være lov å tjene penger på å utføre slike tjenester for det offentlige. 2

3 Mest negative er folk til følgende utsagn: «Mange oppgaver ville bli bedre utført dersom de ble overført fra det offentlige til private selskaper.» Her er 39 prosent er enige, mens 31 er uenige. Et stort flertall sier seg også enige i at konkurranse om å utføre tjenester i seg selv er et virkemiddel for å øke kvaliteten på tjenester kommunene har ansvar for. Kjønns- og partiforskjeller Undersøkelsen viser at menn mer positive til konkurranseutsetting enn kvinner. Frp- og Høyre-velgere er mye mer positive enn Ap og spesielt SV-velgere. SV-velgerne er de som er mest negative til påstandene ovenfor. Resultatene peker i samme retning som i en KS-undersøkelse om det samme tema i juni i år. I Danmark ble kommunene fra 2003 pålagt å tilby privat tjenesteyter ved siden av den offentlige, og 95 prosent har fulgt opp dette. I Sverige får kommunene selv bestemme om de vil underlegge seg Lov om Valgfrihet, som kom i Det har litt over halvparten av kommunene gjort. NHO Service appellerer til det nye stortingsflertallet om å starte arbeidet for en valgfrihetsreform i Kommune-Norge. Trekker grenselinje mellom lån og kjøp Leverandører og oppdragsgivere i helse-norge har sammen utviklet retningslinjer for utprøving av medisinsk forbruksmateriell og kapitalvarer. Hensikten er å standardisere utprøvingen på tvers av helseregionene. Dermed skapes en omforent grensedragning mellom når et produkt er på lån til utprøving eller i en eller annen akuttsituasjon og når det dreier seg om kjøp av produktet i forbindelse med en anbudskonkurranse. De regionale helseforetakene, helseforetakene, HINAS og LFH (Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi) har blitt enige om retningslinjer for utprøving av medisinsk forbruksmateriell og kapitalvarer. Det er en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter for partene som har utarbeidet retningslinjene, som skal bidra til forutsigbarhet og kostnadseffektive prosesser for både leverandører og helseforetak. Retningslinjene omfatter rutiner for utprøving av medisinsk forbruksmateriell i forbindelse med anbudskonkurranser, utprøving av kapitalvarer (varer med verdi over kroner) og gratis lån (ikke-planlagt lån og utplassering av utstyr utenfor anbudskonkurranser). Disse retningslinjene trådte i kraft 1. oktober Vareprøver I retningslinjene heter det bl.a. at bestemte vareprøver skal leveres med tilbudet, øvrige vareprøver skal ettersendes til oppdragsgiver på forespørsel. Vareprøver til påsyn / demoprodukter dekkes av tilbyder, andre fullverdige vareprøver kompenseres i henhold til tilbudspris. Oppdragsgiver bør bare kreve vareprøver til påsyn (sterile og usterile) i et absolutt nødvendig antall. Tilbyder skal ta fullt brukbare vareprøver i retur og kreditere oppdragsgiver for varene, og fakturere oppdragsgiver for vareprøver tidligst etter at anbudskonkurranse er avsluttet, det vil si etter utløp av karenstid. Med utprøving av medisinsk utstyr menes utprøving i forbindelse med anbudskonkurranser. I retningslinjene for gratis lån av slikt utstyr fremgår det bl.a. at 3

4 hovedregelen er at akutt behov for utstyr skal dekkes ved betalt leie. Forespørsel om leie sendes fortrinnsvis flere leverandører, leiesum skal konkretiseres og leieperiode skal være definert (maks 3 6 måneder). Det skal etableres en kort protokoll som beskriver/begrunner leiebehovet og oppsummering av saksgangen. Utprøving av kapitalvarer Det er også retningslinjer for utprøving av kapitalvarer i anbudskonkurranser og her slås det bl.a. fast at oppdragsgiveren i forkant av anskaffelsen må vurdere behovet for utprøving. Behovet for utprøving må henge sammen med kravspesifikasjonen for det aktuelle utstyret, og en utprøving er først aktuell å gjennomføre når kravenes innhold er slik at utprøving er den mest hensiktsmessige måten å vurdere dette på. Det er, heter det, for alle anskaffelser viktig at den gruppen som gjennomfører anskaffelsen, er bevisst på sammenhengen mellom kravene i kravspesifikasjonen og behov for utprøving. Behovet for utprøving må konkretiseres i kunngjøring/konkurransegrunnlag. Helseforetakene bør ikke bruke tid/ressurser på utprøving av utstyr fra en leverandør som ikke kan nå opp i konkurransen. Retningslinjene i sin helhet kan du lese her Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Samordning, innovasjon og null tilbud Regjeringen slår til lyd for bruk av samordnede innkjøp som verktøy for besparelser i det offentlige, i Oslo kommune er det et økende engasjement blant ledere for innovasjon, og en rapport fra Arbeidstilsynet viser at det på byggeplassene er det høy risiko for ulovlige lønns- og arbeidsvilkår. Ukens miljøeksempel forteller om reduserte utslipp, bedre matkvalitet og mer SMBsysselsetting. Den nye forskriften for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser trer i raft umiddelbart etter årsskiftet, og fristen for tilbud på helikopterrute i nord er forlenget da ingen tilbud kom før den opprinnelige. En nettjeneste for sosialt ansvarlige IKT-innkjøp er etablert, og i Danmark er bygg- og anleggsbransjen en smule skeptisk til offentlig-privat samarbeid (OPS). Regjeringen: Samordnede innkjøp? - Det er muligheter for besparelser gjennom mer omfattende samordning av offentlige innkjøp, skriver regjeringen i sin tilleggsproposisjon til forslaget til statsbudsjett for Setningen finnes i omtalen av effektivisering av offentlig sektor, der det ellers heter: - Effektivisering av offentlig sektor må dels oppnås ved å begrense ressursinnsatsen på områder av mindre betydning og dels ved å utføre nødvendige oppgaver mer effektivt. Blant annet gjennom endring av forvaltningsloven er det forberedt en mer omfattende bruk av digitale tjenester i offentlig forvaltning. Målet må være at det vesentlige av bedriftenes og innbyggernes kommunikasjon med offentlig forvaltning kan skje elektronisk. Regjeringen vil også se på muligheten for effektivisering av andre offentlige fellestjenester. 4

5 Ukens miljøeksempel: Skottland: Sunn og miljøvennlig skolemat Endringer i matinnkjøp til 30 skoler reduserte CO2-utslippene årlig med nesten 38 tonn per skole, ga mat av bedre kvalitet, og sysselsatte små, lokale leverandører. Les hele eksempelet her Les mer om økologisk mat og miljøvennlige matanskaffelser på DIFIs miljøsider Økende lederengasjement for innovasjon Det er et økende lederengasjement i Oslo kommune for innovative anskaffelser, sier Gunnar Wedde, avdelingsdirektør i Konserninnkjøp - en del av kommunens Utviklings- og kompetanseetat. Noe av æren ligger hos NHO/KS nasjonale og regionale leverandørutviklingsprogram, fremgår det av intervjuet med Wedde på programmets nettside. Byrådet i kommunen har tidligere i år vedtatt revidert anskaffelsesstrategi. Det innebærer forankring helt til topps på politisk nivå. Det forutsettes fra byrådet et engasjement og et ansvar for anskaffelser på alle ledernivåer. Den enkelte anskaffelse, og dermed valget av de anskaffelser der innovasjon skal inngå, skal forankres hos den enkelte etatssjef. Dette er innarbeidet i kommunens lederkontrakter. Høy risiko for ulovlige lønns- og arbeidsvilkår Arbeidstilsynet har sammen med Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt laget en rapport om arbeidsmiljøtilstanden i bygg- og anleggsbransjen. Der heter det bl.a. at mange utenlandske arbeidstakere og virksomheter, samt det høye aktivitetsnivået i byggenæringen, skaper høy risiko for ulovlige lønns- og arbeidsvilkår. Mangelfulle HMS-rutiner, korte tidsfrister og lange kontraktskjeder på mange arbeidsplasser kan føre til dårlig planlegging og koordinering. Ny forsvarsforskrift fra 1. januar Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) trer i kraft 1. januar 2014, melder Forsvarsdepartementet. Den gjennomfører EUs direktiv 2009/81/EF om forsvarsog sikkerhetsanskaffelser i norsk rett. Formålet med direktivet er å etablere en ny europeisk lovgivningsramme for inngåelse av kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet, herunder å etablere et effektivt europeisk marked for forsvarsmateriell og samtidig bidra til en konkurransedyktig europeisk forsvarsindustri. Den nye forskriften er i vesentlig grad lik forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), men inneholder særtilpasninger og bestemmelser som kommer i tillegg til FOA. Disse skal ivareta de særlige behov som gjør seg gjeldende på forsvars- og sikkerhetsområdet. Forskriften er publisert på lovdatas hjemmeside Intet helikopter-tilbud, forlenget frist Det var ikke kommet inn tilbud på helikopterruten Værøy Bodø innen fristen 5. november. Samferdselsdepartementet har derfor forlenget derfor tilbudsfristen til 10. desember. Konkurransen gjelder ruteflyging med helikopter mellom Værøy og Bodø for perioden 1. august juli Anbudsåpning blir foretatt torsdag 12. desember kl Konkurransen er lyst ut i EØS-området og helikopterselskap fra alle EØS land er invitert til å levere anbud, melder departementet. 5

6 Nettjeneste for sosialt ansvarlige IT-kjøp En ny nettjeneste skal gjøre det mulig for offentlige innkjøpere av IT-maskinvare å bruke sin kjøpermakt til å forbedre arbeidsforholdene til de som lager produktene i lavkostland. Det er Electronic Watch som lanserer tjenesten. Den er et samarbeidsinitiativ mellom sju europeiske interesseorganisasjoner, blant disse Danwatch). Formålet med tjenesten er å bidra til å gjennomføre europeiske lover og regler for sosialt ansvarlige anskaffelser. Gjennom nettjenesten ønsker initiativtakerne å kunne formidle erfaringer og eksempler til alle som måtte være interessert. Nettjenesten finner du her Dansk skepsis til OPS Mange av de fordelene som knytter seg til offentlig-privat samarbeid (OPS), kan man oppnå på andre måter, eksempelvis via en totalentreprise. Det mener Dansk Byggeri, foreningen for virksomheter i bygg og anlegg og byggindustri. De er ikke motstandere av OPS, heter det i et oppslag i Dansk Kommuner, men bransjen er ikke overbegeistret. Blant fordelene det er snakk om, er det å gjøre prosjektet ferdig til rett tid, samarbeid og økonomi. Derimot er foreningen opptatt av mer bruk av funksjonsspesifikasjoner i konkurransene, og det stilles spørsmål om det ikke bør tenkes mer i konsepter i offentlige anbudskonkurranser. I en kommune kan det tenkes behov for flere skoler og barnehaver, og da kan konsepttekning gi gode løsninger, ifølge Dansk Byggeri. Viktige punkter i EUs nye innkjøpsregler De nye EU-reglene for offentlige anskaffelser nærmer seg våre kanter. I disse dager avslutter EU-systemet sin behandling av de nye direktiver for offentlige anskaffelser, i tillegg til et nytt direktiv som skal gjelde for konsesjoner. Et notat fra de danske konkurransemyndighetene om hva vi kan vente oss av endringer etter de nye reglene, er nå offentliggjort. Det er Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen i Danmark som har laget notatet med vesentlige endringer etter de nye direktivene. Et utvalg skal medio 2014 komme med innstilling til et samlet og overskuelig anskaffelsesregelverk i Danmark, der de nye EU-reglene skal inngå. Her hjemme er det i gang et forenklingsutvalg som ser på de reglene for anskaffelser under EU/EØSterskelverdiene, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har invitert til innspill i forbindelse med planleggingen av et nytt sett med regler etter EU-direktivet i Norge. Her er noen av de punktene som Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen trekker fram: Uendrede regler for terskelverdier, men det kommer enklere anskaffelsesprosedyre (Anskaffelser light) med færre krav til hvordan en anskaffelse tilrettelegges og gjennomføres. Redningstjenester, fengselstjenester, visse juridiske rådgivningsytelser og hotell- og restauranttjenester er eksempler på «Anskaffelser light»-tjenester. Den tradisjonelle sondringen mellom A- og B- tjenester blir borte noen faller ut av anskaffelsesreglene, noen kommer inn under de vanlige anskaffelsesreglene, mens andre omfattes av «Anskaffelser light». 6

7 Det kommer en ny bestemmelse om egenregi-leveranser med presisering av området og øket frihetsgrad. Mindre restriktive vilkår for bruk av forhandlinger og konkurransepreget dialog over EU/EØS-terskelverdiene. En ny anskaffelsesprosedyre, Innovasjonspartnerskap, skal åpne for mer langsiktige partnerskapskontrakter med sikte på å utvikle et produkt eller en tjeneste. Minimumsfristene for å motta prekvalifikasjon og tilbud reduseres betydelig, ned til dager i noen tilfeller. Oppdragsgiver skal i motsetning til i dag kunne stille krav om miljømerker som f.eks. «Svanemerket» eller «Blomsten». De må imidlertid også akseptere andre merkeordninger enn de det stilles krav om. Bestemte feil og mangler ved et tilbud skal kunne rettes gjennom supplerende opplysninger, slik at oppdragsgivere ikke er avhengig av å utelukke tilbudene på grunn av manglende opplysninger. Tilbydere skal kunne foreta såkalt «self-cleaning» ved å rette opp forhold som tidligere har ført til utelukkelse. Reglene for self-cleaning er opp til den enkelte stat. Det overordnede prinsipp for kontraktstildeling blir det «økonomisk mest fordelaktige» - enten på bakgrunn av pris eller av pris/kvalitet. Velges pris som kriterium, kan kjøpsprisen være avgjørende eller livsløpskostnader kan trekkes inn. En rekke tiltak skal gjøre det lettere for småbedrifter og nystartede virksomheter å delta i offentlige anbudskonkurranser: Oppdragsgiveren må bl.a. begrunne hvorfor kontrakten ikke er delt opp, og det blir ikke lovlig å kreve at tilbyderen har en omsetning høyere enn det dobbelte av kontraktens verdi. I utgangspunkt skal bare den valgte leverandør sende påkrevet dokumentasjon. Det holder med en egenerklæring ellers. De nye reglene inneholder krav om at anskaffelser skal gjennomføres elektronisk. Les hele notatet om de nye EU-direktivenes innhold her. Vil ha mer innsyn i leverandørforhold Den britiske riksrevisjonen utfordrer offentlige oppdragsgivere: Mer åpenhet trengs for å kaste lys over om leverandørene lever opp til kontraktkravene, hva de tjener på kontraktene og om det er i skattebetalernes interesse at det i noen markeder etterhvert vokser fram noen få, store leverandører. Utfordringene presenteres i to rapporter som National Audit Office nylig har lagt fram. I den ene av rapportene, Managing government suppliers, beskrives hvorledes sentralmyndighetene gjennom Cabinet Office arbeider mot leverandørmarkedet for å legge til rette for leveranser som tilfredsstiller kravene. I den andre rapporten, The role of major contractors in the delivery of public services, utfordrer den britiske riksrevisjonen myndighetene og leverandørene fra privat sektor til å arbeide mer effektivt sammen. Revisjonen påpeker at på tross av hvor viktig en kontrakt med tredjepart er for de offentlige tjenestene, er det fremdeles mangel på innsyn i hva slags rolle leverandørene spiller, hva de utfører, belønningen de får og hvordan de opptrer. Med sine rapporter 7

8 ønsker revisjonen å kaste lys over slike problemstillinger, og noen av fordelene som kan oppnås gjennom kontraktvirksomheten, blir trukket fram. Konkurransedyktige kontrakter? For det første, heter det, er det spørsmål om måten det offentlige tjenestemarkedet opererer på. Dette inkluderer behovet for gransking av om offentlige tjenestekontrakter er tilstrekkelig konkurransedyktige og om fremveksten av noen får store leverandører på kontrakt er i det offentliges interesse. En annen problemstilling som reises i dokumentene er i hvilken grad fortjenesten til leverandørene reflekterer en rimelig avkastning på kontrakten. Det å forstå leverandørenes fortjeneste er viktig når man skal forvisse seg om at de er på linje med hva skattebetalerne forventer. Imidlertid er åpenheten knyttet til belønningen som kontraktene gir, for tiden begrenset. Leveranser av høy standard Dessuten stilles et spørsmålstegn ved om hvordan vi kan vite at leverandørene leverer tjenester av høy standard. Spesielt gjelder det selskaper med en uoversiktlig struktur hvordan kan oppdragsgiverne være trygge på at disse ikke bare later som de har kontroll hos seg og at selskapene har den rette kultur og kontrollmiljø gjennom hele selskapsstrukturen. Dette tilsier, skriver den britiske riksrevisjonen, et behov for åpenhet med leverandørenes fremferd i tillegg til bruk av kontraktbestemmelser om informasjon, revisjon og inspeksjon. Slike bestemmelser i kontrakten bør ledsages av formuleringer om økonomiske sanksjoner og fare for å bli utestengt fra fremtidige konkurranser dersom noe alvorlig avsløres. National Audit Office er fornøyd med arbeidet som Cabinet Office utfører når det gjelder leverandørkontroll. Dette fører til økt verdi knyttet til bruk av kontrakter samtidig som det er sendt signaler til markedet om at myndighetene er villige til å være tøffe i tilfelle en leverandør utførelse er under avtalt kvalitet. Imidlertid, heter det, kan oppmerksomheten mot kortsiktige kontraktgevinster vise seg å bli mer og mer vanskelig over tid. Risikoen er å tape de mer langsiktige «valuta for pengene»-mulighetene gjennom innovasjon og investeringer. Det er snakk om en balanse mellom å føre tøffe forhandlinger samtidig som de langsiktige relasjonene med leverandørene opprettholdes dersom det også i tiden fremover fremdeles skal være konkurranse i de offentlige markedene. Dokumentene fra National Audit Office finner du her: The role of major contractors in the delivery of public services Managing government suppliers Krev snøggare innføring av e-faktura i Europa Snøggare, tvungen innføring av elektronisk faktura i Europa, framlegg om val av plattform og krav om at også leverandørane må påleggjas å nytte e-faktura. Det er innspel frå den europeiske organisasjonen som er ei av drivkraftene for innføring a grenselaus e-handel. Fråsegna er retta mot EU-kommisjonen som 8

9 nyleg la fram ei «tiltakspakke» for å fremje bruk av elektroniske verktøy gjennom heile innkjøpsprosessen. Mellom framlegga i «pakka» er eit direktiv som med tida skal sjå til at det vert påbode for offentlege oppdragsgjevarar å ta imot e-fakturaer på tvers av landegrensene. Dei mange nasjonale standardane er det største hinderet for ei rask spreiing av bruk av e-faktura, og dermed for «heildekkjande» e-innkjøp, strekar Kommisjonen under. Direktivet føreset derfor at det vert vedteke ein ny, sams europeisk e-fakturastandard. Det er denne problemstillinga OpenPEPPOL har teke fatt i. Stuttnemninga PEPPOL står for Pan-European Public Procurement Online, og det var eit prosjekt i EU-regi under leiing av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i Noreg. Prosjektet skulle bidra til at det vart enklare å kome med tilbod, utveksle ordre, fakturaer og katalogar på tvers av landegrensene. Dei mange nasjonale løysningane avgrensar kommunikasjon mellom landa.«openpeppol» er ein «non-profit»-organisasjon som skal bidra til å føre PEPPOL-resultata vidare. Prosjektleiar i PEPPOL var André Hoddevik, til dagleg seksjonssjef i Difi, og han er no generaklsekretær i Open PEPPOL. Plattform I posisjonspapira sine tek Open PEPPOL til orde for at den plattforma som PEPPOL har lagt til grunn, utvikla av CEN som er den europeiske standardiseringsorganisasjonen, vert lagt til grunn for det grenseoverskridande elektroniske handelen. Plattforma tek opp i seg dei resultata som ei arbeidsgruppe i CEN kom fram til (CEN WS BII). Dette er det einaste eigna standardiseringsinitiativet i Europa som ikkje berre dekkjer bruk av e- faktura, men heile innkjøpsprosessen frå ende til annen, skriv OpenPEPPOL. Dessutan strekar OpenPEPPOL på at røynslene frå dei landa som har høg grad av e- fakturabruk peikar i retning av at det ikkje er nok berre å rette merksemda si mot at dei offentlege oppdragsgjevarane skal vere tvungne til å sende og ta imot e-faktura. Rett nok er dette ei god byrjing, men leverandørane må òg vert tvunge til å sende e-faktura til dei offentlege oppdragsgjevarane sine. Såleis rår OpenPeppol til at oppdragsgjevarane i det minste får høve til å krevje av leverandørane at dei skal nytte e-faktura. I den ideelle verda, held OpenPEPPOL fram, skulle leverandørar verte tvunge av styresmaktene, som i Danmark, å sende e-faktura til oppdragsgjevarane sine i det offentlege. Stuttare og planlagd tidsbruk OpenPEPPOL oppmodar Kommisjonen elles til å setje ned tida det skal ta før alle land er i gang med e-faktura frå fire til to år. Fram til ein europeiske standard for ein såkalla semantisk datamodell (ein modell som gjer at fakta tolkast likt av dei som kommuniserer) ligg føre, trengst ei rettleiing for marknaden. Før 2013 er over bør Kommisjonen offentleggjere ein klar plan for å utvikle og innføre datamodellen, skriv OpenPEPPOL. Posisjonsdokumentet til PEPPOL kan du sjå her. 9

10 Auka søkjeljos mot utslepp frå pc-produksjon Mykje av miljøpåverknaden frå personlege datamaskinar (pc-ar) kjem frå produksjonsfasen, men det er ikkje offentlege innkjøparar så opptekne av. Dei ser i staden mest på miljøpåverknaden i bruksfasen. Dette går fram av eit informasjonsdokument som Miljöstyrningsrådet har lagt fram. Med andre ord er miljøpåverknaden under produksjon i aukande grad viktig i eit livslaupsperspektiv. Det må takast med i vurderinga av kva som skal kjøpast. Når produksjonsfasen er så dominerande når det gjeld utslepp av drivhusgassar, skuldast det at produksjonen av visse delar er svært energi- og ressurskrevjande. Det er svenske Miljöstyrningsrådet som har lagt fram eit informasjonsdokument om personlege datamaskinar, «Minska miljöpåverkan från datorer viktiga aspekter att tänka på i behovsanalysen». Dokumentet tek for seg miljøverknaden frå desse maskinane i eit livslaupsperspektiv, slik at produksjon, bruk og sluttfasen er med. Det heiter her mellom anna at miljøpåverknaden i produksjonen er minst like viktig som i bruksfasen. Den snøgge utviklinga når det gjeld redusert material- og energibruk for IT-produkt inneber at miljøverknadene stendig meir er gått over frå bruksfasen til produksjons- og sluttfasen. Ein rapport frå tyske Ôko-Institut syner at ein monaleg del av miljøpåverknaden frå datamaskinar går føre seg under produksjonen, men at dette ikkje vert lagt vekt på i samband med kjøp. Bruksfasen vert framleis vurdert som den fasen i eit livslaup som i størst grad påverkar miljøet, men opplysningar syner at ein datamaskin må nyttast i over 80 år for å kunne ta heim vinsten ved å spare energi dersom ein samanliknar ein ny energieffektiv og ein eldre berbar datamaskin. Utslepp av drivhusgassar Data frå 2004 som finst i informasjonsdokumentet, syner at produksjon av ein datamaskin med biletskjerm krev om lag 1,8 tonn ulike materialar, 22 ulike kjemikaliar, energi som tilsvarar 240 kilo fossil brensle og 1500 liter vatn. Til ein stasjonær datamaskin vert det i produksjonen nytta 10 gonger så mykje brensle om vekta av sjølve maskinen. Til samanlikning trengst like mykje fossilt brensel til produksjon av bilar og kjøleskap som produktet sjølv veg. Wuppertalinstitutet har rekna at det kravst 1,5 tonn råmaterial og 3000 kwh for å lage ein personleg datamaskin. I informasjonsdokumentet frå Miljöstyrningsrådet heiter det at det parameter som aller mest minskar miljøpåverknaden er at produkta vert nytta i lang tid. Det reduserer miljøpåverknaden både i produksjons- og sluttfasen. Datamaskinane i dag trengst ikkje å skiftast ut etter tre år, går det fram av dokumentet. Å velje ein berbar maskin i staden for ein stasjonær, verkar òg stor verknad når det gjeld å redusere energibruken. Kjøp brukt Miljöstyrningsrådet peikar på at det å kjøpe brukt gjev positive verknader både når det gjeld økonomi og miljø. Miljøverknaden i bruksfasen kan verte mindre dersom innkjøparane steller høge krav til energibruken. Det heiter i dokumentet at ved hjelp IT-produkt er det mogeleg med store reduksjonar i miljøverknaden, mellom anna gjennom til dømes virtuelle møter i staden for reiser. Men produkta gjev samstundes opphav til negative miljø- og sosiale verknader gjennom heile livslaupet. Verdien av offentlege kjøp av IT-utstyr er årleg truleg nær 27 milliardar kroner. Staten og den kommunale sektoren kjøper om lag for like mykje pengar kvar. Talet på 10

11 personlege datamaskinar i bruk aukar stendig. I verda er det rekna at to milliardar slike datamaskinar kjem til å verte nytta i 2014, samstundes som nye typar heile tida kjem ut i marknaden. 350 millionar datamaskinar vart selde i verda i 2011 i Sverige 2,1 datamaskinar det same året, av desse 75 prosent berbare. Salet av såkalla tablets kjem truleg til å auke med nærare 227 til 400 millionar einingar frå i år til 2017, medan salet av stasjonære datamaskinar kjem til å gå noko ned. Berbare datamaskinar ventast framleis å auke noko, heiter det i informasjonsdokumentet frå Miljöstyrningsrådet. Les informasjonsdokumentet frå Miljöstyrningsrådet her 11