Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal

Transkript

1 Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal Bondelag klare til besøket på Stortinget (Foto: Arild Erlien).

2 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir Mat og Miljø frå levande Bygder og Arbeid til kvar tiande sysselsette ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2008 Møre og Romsdal Bondelag Postadr: Boks 2047, 6402 Molde Besøksadr: Fannestrandv 63 (Felleskjøpet) Telefon: Fax: Mob/SMS: Dir. tlf.-nr. ansatte Gunnar Wentzel Arild Erlien Atle Frantzen Anne Turid Myrbostad Bankgiro: Org nr: NO E-post: more.romsdal@bondelaget.no Heimeside på internett: INNHALD: 1. Årsmøtet 2008 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan 3 2. Arbeidet og saker i fylkesstyret Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2008 (mars) Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag 7. og 8. mars Uttale endring Odelslova, konsesjonslova og jordlova, bu-og driveplikta feb) Uttale om Kystskogmeldinga (mai) Brev til kommunane om hjortedyrforvaltinga (mai) Erfaringar med forvaltninga av rovdyr i fylka (august) Uttale til Strategiplan for skogbruket i M&R (august) Uttale: Atomanlegga i Sellafield må bli stengde (august) Uttale til Forvaltningsplan for Reinheimen (oktober) Prioritering og satsar for Bygdeutviklingsmidlar i 2009 (oktober) Revisjon av regionalt miljøprogram (oktober) Bruk av jordbruksavtalemidlar i Verdsarvområdet (oktober) Ope brev til bankane i M&R frå M&R Bondelag (oktober) Uttale endring forskrift kvoteordninga for mjølk kvoteleige m.v. (nov) Uttale høyring endring av vernereglar for Dovrefjell nasjonalpark (nov) Innspel til rullering av forvaltingsplan rovviltregion 6 (november) Uttale til fylkesplan : Grønt fylke! (desember) Brev om prioritering av nasjonalt utvalgt kulturlandskap i M&R (des) Pressemeldingar og lesarinnlegg Nederlag eller godt nytt år, statsrådar (januar) 24 Krangel om omsetningsavgifta: 10 øre blir fort kr (januar) 24 Fylkesbondelaget støtter krava fra Averøy-aksjonen (januar) Landsomfattende aviskupp med bondekrav (april). 24 Det er bøndene sin tur (april). 25 Knapt kostnadsdekning (mai) 25 Jordbruksavtala til uravstemming: Mykje står att på inntektsløftet (mai) % ja i uravrøysting blant Møre-bøndene - Møre-bøndene høgste svarprosent - M&R og S&Fj flest nei til jordbruksavtala (juni) 26 Høyre sin verktøykasse (juli). 26 Økologisering av matproduksjonen, bare en del av matutfordringene (des) Prosjekt Matmangfald i M&R Bondelag Organisasjonsarbeid 1. Lokallag og medlemstal Organisasjonssaker Organisasjonsarbeid før jordbruksforhandlingane Informasjonsarbeid Utvalsarbeid og prosjekt Bygdefolkets Studieforbund (BSF) Andre saker og representasjon Oversyn over samarbeidande rekneskapskontor Rekneskap 2008 og budsjett Lokale Bondelag med leiar Fylkeskontoret 63 Side Deltakarar frå Møre og Romsdal på Norges Bondelags årsmøte, Lillehammer juni. Foran frå v.: Leiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Inge Martin Karlsvik, Eide, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Birgit Kjerstad, Haram og Ingrid Bjørneset Opsvik, Stranda. Bak frå v.: Avtroppande styremedlem i Norges Bondelag, Rune Henning Haram, Haram, årsmøteordstyrar Odd Chr Stenerud, Giske, Hans Frafjord, Vestnes, Karl Arne Austnes, Giske og Patrick Reurinck frå Bygdeungdomslaget og Surnadal. (Foto: Gunnar K Wentzel).

3 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Fylkesstyret 2008: Foran frå venstre: leiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Inge Martin Karlsvik, Eide og styremedlemmane Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Per Kristian Gjerde, Stranda og Birgit Oline Kjerstad, Haram. Bak frå venstre: Hans Frafjord, Vestnes, Dag Borøchstein, Aure og Olaug Kvendset, Surnadal. (Foto: Arild Erlien) 1.1 Årsmøtet 2008 halde fredag 7. - laurdag 8. mars, Alexandra Hotell, Molde I framkant av årsmøtet vart det fredag 7. mars halde ei temakonferanse med 90 deltakarar., med tema Korleis skapar vi inntekt og utvikling for bøndene i vårt fylke. - Og med det mat, miljø og levende bygder. Deltakarar var frå lokale Bondelag, politikarar, kommunar ved politisk leiing og personar med ansvar for landbruk og næring, bankar, M&R fylke, Innovasjon Norge. Konferansen viste at det er nyttig å kome saman til felles utveksling av informasjon, idear og gje inspirasjon (sjå omtale kap. 5.2 side.43) På årsmøtet møtte i alt 53 personar med røysterett, av desse 44 utsendingar frå 36 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret, Rune Henning Haram som styremedlem i Norges Bondelag og 2 frå M&R Bygdekvinnelag. Totalt deltok det 94 personar ein eller to dagar på temakonferansen og/eller årsmøtet. Elles møtte som inviterte gjestar utan røysterett æresmedlem Gunnar Waagen, varaordstyrar Knut Sjømæling, grønttalskvinne Signe Brenna, første vara Hans Frafjord, 4 frå valnemnda som ikkje var utsending til årsmøtet og 5 frå fylkeskontoret. Inviterte gjestar og innleiarar på temakonferansen og årsmøtet var: Utviklingspolitisk seniorrådgjevar i Utviklingsfondet, Aksel Nærstad, fylkesordførar Olav Bratland (H), fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (KrF), stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (Ap), nytilsett landbruksdirektør Anne Berit Løset, Bjørn Tunheim og Sivert Gravem frå Innovasjon Noreg, Knut Bertil Øygard og Lena Myren frå Gjensidige Nordmøre og Romsdal, styreleiar i Bygdefolkets Studieforbund M&R, Ole Sigbjørn Iversen, leiar i Averøyaksjonen, Svein Arild Aae, Paul Sindre Vedeld (kontaktutvalsleiar i Nortura), Borghild Reenskaug (TINE Meieriet Vest), Anne Turid Myrbostad (Tine Midt-Norge), Ola Dag Sæsbøe (Allskog), Lars Erik Hubred (leiar i M&R Norsvin), Martha Ebbesvik (Bioforsk Økologisk) og Ivar Bakken (Forsøksringane i M&R). I tillegg deltok 13 deltakarar på temakonferansen fredag frå landbruksavdelinga i M&R fylke, 3 sparebankar og jordbrukssjefar i kommunane. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen si årsmøtetale vart halde ved opning og konstituering av årsmøtet. Deretter var det drøfting i grupper på 6-8 personar om informasjonstiltak og aksjonsplanar. Gruppene presenterte synspunkta som kom fram i gruppa i plenum laurdag. Styremedlem i Norges Bondelag, Rune Henning Haram, innleia laurdag først om aksjonstiltak, deretter om aktuelle faglege- og organisasjonsmessige utfordringar og mulegheiter for Bondelaget. Møtet vart lukka til drøfting av aksjonstiltak. Arne Magnus Aasen orienterte laurdag om fylkeslaget sin strategi rundt høge krav og forventningar. Desse talene danna grunnlag for generaldebatten. Fleire av gjestane tok aktivt del i debatten, og mange ulike næringspolitiske og faglege saker vart teke opp med stort engasjement. Årsmøtet vedtok å sende ut to uttaler (sjå kap 3.2 side 14) 1) Tida renn ut for landbruket og 2) Landbrukspolitikk er viktig miljøpolitikk. I innkomen sak frå Ørskog Bondelag om samdrifter gjorde årsmøtet slikt vedtak: 1) Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag ber fylkesstyret ta med i sin uttale framfor jordbruksforhandlingane til Noregs Bondelag at det igjen blir fremma krav om å fjerne taket på deltakarar i samdrift. (Vedteke mot 2 røyster.) 2) Årsmøtet ber fylkeslaget/norges Bondelag vurdere konsekvensane av at sovande mjølkekvotar kan bli aktivisert før det blir teke endeleg avgjerd i spørsmålet. 3) Årsmøtet er kjend med at Norges Bondelag og jordbruket i sitt krav til forhandlingane i 2007 gikk inn for å fjerne avgrensinga på fem deltakarar i samdrift, men at staten gikk mot. Likeeins har fylkeslaget engasjert seg sterkt over fleire år for å få fjerna avgrensinga på tal deltakarar i samdrift. Årsmøtet godkjente årsmelding 2007, rekneskap 2007, arbeids- og tiltaksplan og budsjett for Fylkesleiar Arne Magnus Aasen takka avtroppande nestleiar Oddvar Tynes (til høgre under) for mangeårig godt og positivt samarbeid etter åtte år i styret og fem år som nestleiar, og overrekte bilete frå aktivitetar gjennom mange år.

4 Heider for aktiv medlemsverving 2007/2008: Frå v: Tove Nesse (Nesset BL), John E. Fiske (Surnadal BL), Jan Arild Stokke (Hustad BL), John Eikenæs (Gjemnes BL), Karl Arne Austnes (Giske BL), Peder Rindalsholt (Rindal BL), Gunnar Hauge (Skodje BL). (Foto: Arild Erlien) Heider for aktiv medlemsverving 2007/2008 Årsmøtet premierte lokallag som har verva minst 5 nye medlemmer frå årsmøtet 2007 til årsmøtet Fylkesleiar Arne Magnus Aasen overrekte premie til: Gjemnes Bondelag (14 nye), Rindal Bondelag (9 nye), Surnadal Bondelag (6 nye), Skodje Bondelag (6 nye), Nesset Bondelag (6 nye), Tingvoll Bondelag (6 nye), Giske Bondelag (5 nye) og Hustad Bondelag (5 nye). Leiar i Gjemnes Bondelag, John Eikenæs (t.v.) mottok vandrepremien som Aktivt Lokallag av fylkesleiar Arne Magnus Aasen. (Foto: Arild Erlien) Gjemnes Bondelag kåra til Aktivt Lokallag Gjemnes Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for Fylkesstyret går kvart år gjennom søknader om aktivt lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, og utnemner eit lokallag som har halde ein jamn, stor og god aktivitet gjennom heile året. Leiar John Eikenæs mottok vandrepremien, ein trekoffert, på vegne av laget. Lokallaget har hatt god og høg aktivitet over lang tid. Laget har siste året auka medlemstalet, halde mange møter, utadretta aktivitetar og initiativ til tiltak i bygda. Svært mange av aktivitetane laget har skipa til har fått god og stor mediaomtale i lokalavisene. Styret i laget har siste året halde 11 møter, halde studiering og sendt inn uttale foran jordbruksforhandlingane, og delteke på dei arrangement fylkeslaget skipar til. Laget fekk 13 nye medlemmer i Laget har arbeidd med sak om dyretragedie på gardsbruk, halde julebord med 130 deltakarar, sendt brev til kommunen om støtte til kvotekjøp, halde datakurs for bønder med 13 deltakarar, arrangert avløysarkurs for 10.-klassingar ved ungdomsskulen i kommunen med god pressedekning i lokalaviser og lokal-tv. Vidare er det halde økologisk fagmøte, laget har gjennomført spørjeundersøking blant lokale listetoppar og ordførarkandidar før kommunevalet, og vore medarrangør av bygdedag. Ein populær aktivitet i fjor var grodag for barnehagebarn og 3. klasse i skulen med potetsetting om våren og opptaking av potet og baking av potetlefse om hausten. Aktiviteten gav ei flott heilsides reportasje i lokalavisa. Laget har arbeidd med arealplanarbeidet i kommunen, sendt ut spørjeundersøking om hjorteskadar på innmark, skog og rundballar, arbeidd med høyringsuttale om utviding og innskrenking av jakttid for hjort og elg. Laget støttar aktivt både 4 H og Bygdeungdomslaget i kommunen. 1.2 Styret Arne Magnus Aasen, Tingvoll leiar frå 04 Inge Martin Karlsvik, Eide nestleiar frå 08, v 05 Anne Katrine Jensen, Gjemnes v 06 (vara frå 05) Birgit Oline Kjerstad, Haram v 07 (vara frå 06) Per Kristian Gjerde, Stranda v 08 (vara frå 07) Solveig Linge Stakkestad, Norddal leiar Bygdekvinnelaget Lise Bjerknesli, Surnadal leiar Bygdeungdomslaget (ikkje møtt) Vararepresentantar til styret: 1) Hans Frafjord, Vestnes v 07 (3. vara frå 05) møter fast 2) Dag Borøchstein, Aure v 08 (3. vara frå 2007) 3) Olaug Kvendset, Surnadal v Ordstyrar i årsmøtet: Ordstyrar: John Helde, Nesset v 05 (vara frå 02) Varaordstyrar: Knut Sjømæling, Gjemnes v Utsendingar årsmøtet i Norges Bondelag 2008: 1. Inge Martin Karlsvik, Eide (2007/2008) Møtt 2. Birgit Oline Kjerstad, Haram (2007/2008) Møtt 3. Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2008/2009) Møtt 4. Per Kristian Gjerde, Stranda (2008/2009) 5. Hans Frafjord, Vestnes (2008) Møtt 6. Dag Borøchstein, Aure (2008) Varautsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag for 1 år: 1. Olaug Kvendset, Surnadal 2. Anne Saltrø Polden, Surnadal 3. Karl Arne Austnes, Giske Møtt 4. Olav Rød, Nesset 5. Ingrid Bjørneset Opsvik, Stranda Møtt 6. Organisasjonssjefen i M&R Bondelag 1.5. Revisorar Jon B. Nedal, Averøy og Halvard Hals, Fræna. Vara: 1) Lars Håkon Furset, Stranda,2. Anna Rendedal Vinsrygg, Tingvoll 1.6. Valnemnd Jan Einar Gjerde, Aure (2007/2008/2009) Paul Sindre Vedeld, Vanylven (2007/2008/2009) Signe Brenna, Norddal (leiar) (2008/2009/2010) Trond Malmedal, Fræna (nestleiar) (2008/2009/2010) Jorunn Solnørdal Myren, Ørskog (2009/2010/2011) Varamedlemmer til valnemnda for 1 år: 1. Ivar Aae, Averøy, 2. Tor Lie, Stranda, og 3. Gunnbjørg Trondsen, Fræna

5 Fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (KrF) (t.v.), stortingsrepr. Asmund Kristoffersen (Ap) og fylkesordførar Olav Bratland (H) var blant gjestene på årsmøtet 2008, T.h. fylkesleiar Arne Magnus Aasen (Foto: Arild Erlien). Frå fylkesårsmøtet 2008 på Alexandra Hotell, Molde fredag 7. og laurdag 8. mars. (Foto: Arild Erlien) Utval, talspersonar og sentrale tillitsvalgte 2008 Utval/arbeidsorgan: Representant (I parantes ansv. sekr) Arbeidsutvalet / Mediautvalet: Leiar,nestleiar,org sjef (Gunnar Wentzel/Arild Erlien) Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Odd Chr. Stenerud, valt 2005 (vara 03-05) Representantskapet i Noregs Bondelag: Leiar vara nestleiar (Gunnar Wentzel) Prosjekt Matmangfold: Arne Magnus Aasen leiar (Solveig Brøste Sletta/GunnarWentzel) Landbruksselskapet i M&R: Leiar vara nestleiar (Gunnar Wentzel) Talsperson for frukt og bær: Ole Sigbjørn Iversen vara Signe Brenna (Gunnar Wentzel) Medlem Grøntutval Vest: Signe Brenna (Wentzel) Bygdekvinnelaget: Birgit Kjerstad, vara Hans Frafjord (Anne Turid Myrbostad) Bygdeungdomslaget: Anne Katrine Jensen, vara Inge M. Karlsvik Bygdefolkets Studieforbund styret til 30. juni: Ole S Iversen vara: Anne Katrine Jensen (Frantzen) Årsmøteutsendingar BSF (2): Ole S. Iversen og Anne K. Jensen Etterutdanningsutval Landbruksavdelinga: Ole Iversen og Atle Frantzen, BSF Den Norske Matfestivalen, Ålesund: Arild Erlien vara Anne K Jensen (Arild Erlien) EU - NTEU talsperson: Hans Frafjord (Wentzel) Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef (Gunnar Wentzel) Styret Innovasjon Norge: Anne Katrine Jensen (Gunnar Wentzel) Rovviltutvalet fylket: Oddvar Tynes (Wentzel) Rovdyrtalsmann: Halvard G Hagen, Sunndal (Gunnar Wentzel) Økologisk landbruk talsperson: Per Kristian Gjerde vara Arne M Aasen (Atle Frantzen) Kulturlandskapsgruppa Landbruksavdelinga: Inge Martin Karlsvik vara: Arne Magnus Aasen (Arild Erlien) Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma vara: Anne K Jensen (Arild Erlien) 4 H - årsmøtet: Anne K Jensen vara Inge M Karlsvik (Arild Erlien) Storfjordens Venner årsmøtet: (Arild Erlien) Prosjekt kystlandskap - Fiskarbondens Arv: Odd E Fjørtoft vara Birgit Kjerstad (Arild Erlien) Prosjekt Kratt til kroner (styringsgruppe): Oddvar Tynes vara Arild Erlien (Arild Erlien) Miljøtalsperson: Birgit Kjerstad (Wentzel) Arealforvaltning og jordvern: Per Kristian Gjerde Korn og kraftfôr talsperson: Inge Martin Karlsvik (Gunnar Wentzel) Skogbruk/skogpolitikk talsperson: Arne Magnus Aasen (Gunnar Wentzel) Energipolitikk: Birgit Kjerstad Bioenergi: Anne Katrine Jensen Utmarksnæring: Arne Magnus Aasen (Frantzen) Hest : Hans Frafjord (Gunnar Wentzel) Kanin fagperson : Anne Katrine Jensen Inn på Tunet: Birgit Kjerstad Mjølkeprosjekt Sunnmøre og Vestlandet: Per Kristian Gjerde Mjølkeprosjekt Nordmøre og Romsdal: Inge Martin Karlsvik 1.8 Æresmedlemmer i Møre og Romsdal Bondelag Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003) Gunnar Waagen, Tingvoll (Utnemnt på årsmøtet 2007) Samarbeidande organisasjonar og samarbeidsorgan med sekretariat ved Bondelagskontoret: Møre og Romsdal Bygdekvinnelag Leiar Solveig Linge Stakkestad, Norddal, Sekretær Anne Turid Myrbostad Møre og Romsdal Bygdeungdomslag Leiar Lise Bjerknesli, Surnadal, Sekretær: Fylkeskontoret Bygdefolkets Studieforbund (til 30. juni) Leiar: Ole Sigbjørn Iversen, Smøla. Studieinstruktør: Atle Frantzen SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR: Advokatfirmaet Øverbø Standal & Co ved Ole Houlder Rødstøl. Julsundvn. 4, 6412 Molde. Tlf telefax e-post: ole.rodstol@advoforum.no Advokatkontoret har kontordagar på Sunndalsøra og Åndalsnes.

6 2. Arbeidet i styret Styret viser til at vi også tidlegare har peika på at det er avgjerande å ha tilgong til landbruksvikar, at dei reelle kostnadene kan vere opp i kr pr dag. Styret meiner det viktigaste er at bonden får kvalifisert hjelp ved sjukdom sjølv om tilskotet for landbruksvikarstillingane ikkje er tilstrekkjeleg til å halde satsen på kr SAK 20/2008: Høyring endring Odelslova, konsesjonslova og jordlova og bu-og driveplikta Styret sender høyringsuttale til Norges Bondelag. Sjå kap 3.3. side 15 Frå styremøtet 11. april. Foran frå venstre: Arne Magnus Aasen, landbruksdirektør Anne Berit Løset, Gunnar Wentzel. Bak f.v.: Per Kr. Gjerde, Anne Katrine Jensen, Solveig L. Stakkestad, Inge Martin Karlsvik, Birgit Kjerstad og Hans Frafjord. (Foto: Arild Erlien 2.1 Styremøter I meldingsperioden er det halde 8 styremøter (30. jan, 19. febr, 13. mars, 11. april, 27. mai, august, 14. okt og 2.-3.des), og handsama 69 protokollerte saker. I tillegg vart det halde telefonstyremøte 16. mai om framforhandla jordbruksavtale. Dei fleste styremøta er halde på Felleskjøpets møterom i Molde. På styremøte 30. januar orienterte Heine Bakke frå Tine Rådgiving om aktuelle saker, m.a. om arbeidet med planlegging og driftsrettleiing. 19. februar var fylkesskogsjef Harald Nymoen og fylkesskogmeistar John Hauger til stade og orienterte om bruk av skogressursane i Møre og Romsdal 13. mars møtte representantar frå samvirkeorganisasjonane til samråd om uttale foran jordbruksforhandlingane. 11. april vart samarbeidet mellom Bondelaget og Landbruksavdelinga i fylket drøfta gjennom uformell samtale med den nye landbruksdirektøren Anne Berit Løset. 27. mai deltok utsendingane til årsmøtet i Norges Bondelag juni på møtet. Styremøtet 27. og 28. august vart halde under Matfestivalen i Ålesund, der styret også deltok på Dagligvaredagen. 14. oktober vart styremøtet halde på Eide i dei nye og flotte møtelokala som Othild og Asbjørn Tjugen har bygd på Derinngarden. Under møtet orienterte dei om gards- og meieridrifta si. Dagen vart avslutta med synfaring i nyfjøset til Inge Martin Karlsvik. 2. og 3. desember vart det halde styremøte på Skaret mellom Molde og Fræna. Delar av dette møtet vart halde som styremøte utan sakliste med fri drøfting av aktuelle saker 2.2 Saker i styret (Uttaler sjå kap. 3. Fleire styresaker også omtala i kap 5) SAK 3/2008: Oppfølging av Averøy-aksjonen Styret støtter Averøy-aksjonen og går ut med støtteuttale i media. Styret vil oppmode bøndene om å tinge plakatar med timeglas. Fylkeslaget vil formidle plakatar og dekkjer kostnadene innan visse rammer, (Sjå omtale kap side 56) SAK 7/2008: Den nye landbruksvikarordninga Styret ber Noregs Bondelag fjerne den maksimale dagsatsen for bruk av landbruksvikar gjennom Landbrukstenester på kr SAK 21/2008: Prosjekt i Bondelaget om Småskala kraftverk Styret sluttar seg til prosjektplanane og medfinansiering av eigeninnsats. Sjå kap 5.5. side 50 SAK 22/2008: Bruk av skogressursane i Møre og Romsdal Styret ser på bakgrunn av landbruket sitt viktige bidrag i miljø- og klimautfordringane det som viktig med god samordning av strategi og tiltak, forvalting og bruk av økonomiske ressursar mellom jord- og skogbruk på garden og i offentleg forvalting. SAK 23/2008: Søknad økonomisk stønad prosjekt Kostar hjorten meir enn han smakar 2008 Styret ser ikkje å kunne løyve våre avgrensa midlar av medlemskontingent til prosjektet og viser til løyving frå andre finansieringskjelder som også Bondelaget står bak. Bioforsk Vest søkte om kr til sluttføring av prosjektet i Møre og Romsdal Bondelag har tidlegare avslege søknad. SAK 24/2008: Søknad frå Elvablikk 4H til storkurs for 4H arar i Vanylven Styret ser ikkje å kunne gå inn på løyving av våre avgrensa midlar frå medlemskontingent til ein annan kontingentorganisasjon, og viser til generelle sentrale løyvingar frå landbruksorganisasjonane til 4H. Klubben i Vanylven skal skipe til storkurs april for heile fylket og søkte fylkesbondelaget om kr Fylkeslaget har tidlegare normalt avslege slike søknader. SAK 25/2008 pkt. 3: Jordvernstrategi for M&R Styret orientert om at jordvernstrategi for M&R vedteke i fylkeslandbruksstyret: Viktige landbruksareal skal ikkje fragmenterast. Frådeling og omdisponering styrast til minst verdfulle areal. Kjerneområde for landbruk og unngå press på tilstøytande areal ved omdisponering. Bustad nr 2 grundig vurdere behov. SAK 27/2008: Økologisk landbruk vurdere tiltak i Møre og Romsdal Bondelag Styret vil arbeide vidare med konkrete tiltak som organisasjonen kan sette i verk for å medvirke til at fylket tek sin del av den økologiske produksjonen. Styret er oppteken av å få til overføring av kunnskap frå det økologiske miljøet med sikte på stor nok produksjon av økologisk mjølk i visse områder slik at det gir grunnlag for foredling, av auka utbytte av husdyrgjødsla og redusere sprøyting, at interesserte vurderer gratis førsteråd. Sjå kap 5.7 side 57

7 SAK 31/2008: Sovande mjølkekvotar Årsmøtet ba fylkeslaget/norges Bondelag vurdere konsekvensane av at sovande mjølkekvotar kan bli aktivisert før det blir teke endeleg avgjerd i spørsmålet. Styret påpeiker at kvoteordninga for mjølk er vurdert i samband med uttale framfor jordbruksforhandlingane. Styret vil peike på at sovande mjølkekvote utgjer ganske store mjølkemengder. Vidare vil 10 årsregelen for sovande kvote etterkvart medføre at sovande kvote etterkvart går ut om den ikkje blir teke i bruk. Kvoteordninga har vore svært strengt praktisert i samsvar med siktemålet for kvoteordninga som er produksjonstilpassing.. Det har vore ønskjeleg å unngå store endringar i vilkåra med sikte på rettvis fordeling. Styret har difor ikkje sett grunnlag for nærare vurdering av om reglane for aktivering av sovande mjølkekvote skal endrast. SAK 33/2008: Aksjonsplanar Skisse til aksjonsplan drøfta i styret. Aksjonsplanen blir lagt til grunn for det vidare arbeid med detaljane. Styret kan kome fram til nye tiltak nærare forhandlingane. SAK 35/2008: Forventingar til landbruksforvaltninga i fylke og kommunar Organisasjonssjefen skal ha innlegg på samling for landbruksforvaltninga i Geiranger. Styret gjekk gjennom skisse med sikte på at synspunkta er fundert i styret. SAK 36/2007: Arbeidsmåte og ansvarsfordeling i fylkeslaget Styret opprettheld tidlegare praksis med delegering av ansvar og oppgåver på heile styret. Styret fordeler seg i mellom å vere talsperson for aktuelle saksfelt. Alle styremedlemene bør på førespurnad delta på møter i lokallaga. Styret vil prøve å samarbeide med lokallag om aktivitetar i fylket. Første vara til styret blir kalla inn. Talspersonar og valnemnda blir kalla inn til ordinært Leiarmøtet og Årsmøtet og elles når det er aktuelt. Ved representasjon til anna enn lokallaga og dei tildelte oppgåver, skal det vere etter avtale med leiar/org sjef. Vidare kan heile styret uttale seg til media om dei saker som er drøfta og det er semje om. Styret er arbeidsorgan for Norges Bondelag og skal fremme våre felles synspunkt. Fordelingsspørsmål og strategi som ikkje er drøfta ligg til leiar å kommentere. SAK 38/2008: Jordbruksforhandlingane 2008 Styret drøfta forhandlingane, og det som er gjort i fylkeslaget og lokallaga. (Sjå omtale og oppsummering kap side 45). Styret merkar seg at mange medlemer og tillitsvalde i vårt fylke meiner Bondelaget må vere ein klårare kamporganisasjon. Styret merker seg at husdyrbøndene i distrikta er mest kritisk til forslaget til jordbruksavtale. Medlemene i fylket har i mange år peika på behovet for eit kraftig inntektsløft, og som fylkeslaget har formidla utad og innad. Styret konkluderer med at det framleis er behov for å stå hardt på kravet om eit inntektsløft. SAK 42/2008: Uttale om Kystskogmeldinga Styret fekk orientering om Kystskogmeldinga, som skulle opp til handsaming i fylkestinget. Styret vedtok uttale, som også vart sendt media som lesarinnlegg Sjå kap 3.4, side 15 SAK 43/2008, pkt 3B: Rammesituasjonen for BUmidlene Styret fekk orientering om arbeidet i styret i Innovasjon Noreg, om rammesituasjonen for BU-midlene i fylket og justering av virkemiddelbruken for mottatte og ikkje behandla søknader. SAK 43/2008, pkt 3 H: Landbrukshelsa Fylkesstyret ser ikkje behov for at fylkeslaget deltek i tillegg til andre lokale tillitsvalde som møter for kvar av dei tre regionane. Landbrukshelsa er eit sjølvstendig organ der fylkesbondelaget meir har hatt rolle som koordinator og samarbeidspartnar. SAK 46/2008: Prosjekt Matmangfald i Møre og Romsdal Bondelag Styret får framlagt prosjektrapport Prosjektet blir no etter avtale mellom partane ført vidare av Landbruksrådgiving NordVest, og Bondelaget vil gjerne delta i dette arbeidet vidare. Styret er tilfreds med at vi har teke ansvar for lokal foredling og dette prosjektet. Møre og Romsdal Bondelag meiner vi har nådd viktige mål for prosjektperioden. At prosjektet har vore svært vellukka kan vi takke prosjektleiar Solveig Brøste Sletta for. Sjå kap 4 side 28 SAK 48/2008: Reiselivsprosjektet - Verdfulle Opplevingar i regi av Allskog Styret vedtek at Møre og Romsdal Bondelag vil delta i prosjektet Verdifulle naturbaserte opplevelser i samarbeid med Allskog og bondelaga nordafjells. Sjå kap 5.5, side 50 SAK 50/2008: Erfaringar med forvaltninga av rovdyr i fylka Drøfting på bakgrunn av at Noregs Bondelag ber fylka svare på spørsmål rundt forvaltninga av rovdyr. Kap 3.6 side 16 SAK 51/2008, pkt. 3: Uttale om atomattvinningsanlegget i Sellafield Styret drøfter og vedtek uttale om at atomanlegga i Sellafield må bli stengde. Sjå kap 3.8 side 17 SAK 51/2008, pkt. 4: Teknologi tilpassa norske forhold Styret vil vurdere om vi skal ta opp behovet for norsk teknologi som er tilpassa norske driftsforhold i fjord og fjellbygdene for vanlege fjøs og vanleg jordveg. Innovasjon Norge har konkurranse. Utfordre nokre på maskinar og utstyr. Fokusere på at maskiner og utstyr må bli billegare for våre vanlege driftsforhold. Samanlikne marginane og prisane i andre land. SAK 52/2008, pkt 3a: Regionalt miljøprogram Endringar ved framtidig revisjon Innarbeide tiltak langs vegane etter visse kriteria kan vere aktuelt. Siktemålet å oppfylle både politikarane og grunneigarane sine ønskjer. Prosjekt Kratt til kroner vil kalle inn samarbeidspartnarar til møte for å drøfte tiltak ut frå erfaringane. Styret vil arbeide for å få til eit kantsone- eller teigtillegg no når det er digitale kart. Midlar kan bli henta frå regionalt tilskot til utmarksbeite og lyngheibeite som kan gå ut. Sjå kap 3.11 side 18 SAK 52/2008, pkt 3 c: Gjerdeplikt Styret orientert om at lensmannen i Nesset tidlegare i år har sendt brev til ei rekkje av grunneigarane i kommunen der det blei orientert og minna om gjerdeplikta. Landbrukssjefen har sagt at det kan bli aktuelt med synfaring på strekningar med gjerdeplikt for å få ei oversikt over kven som skal gjerde. SAK 52/2008, pkt 3h: Bygdefolkets Studieforbund Bondelaget avtale som regionkontakt

8 Møre og Romsdal Bondelag vil inngå avtale med BSF sentralt om å vere éin av 11 regionkontaktar i landet. Det betyr primært: Ansvarleg regionkontakt deltek på samlingar i BSF. Informerer medlemsorganisasjonane i fylket med bruk av BSF sin profilering. Initierer VO-kurs. BSF yter driftstilskot med kr årleg pluss reelle reisekostnader. Atle Frantzen vil ha ansvaret for oppfølginga ved kontoret. M&R Bondelag har av årsmøtet i BSF fått ansvar å forvalte resterande eigenkapital. Midlane blir nytta til ekstra timetilskot kurs med lærar kr 100 og andre kr 75. Midlane står på eigen konto eigd av Bondelaget/BSF sitt avviklingsstyre. Bondelaget får kr 125 pr tiltak for adm. Sjå kap 5.6, side 52 SAK 52/2008, pkt 3 j : Foretaksanalyse i regi av CreditInform kataloghai Eit medlem har vore utsett for telefonsal frå selskapet CreditInform. For kr moms får ein såkalla kredittvurdering m.v. Etter press frå medlem og fylkeskontoret trakk CreditInform fakturaen, sjølv om vi juridisk har ein dårleg sak då det er gjort varsla opptak av ordreopptaket. Vi vil likevel informere i Bondebladet om denne kataloghaien. SAK 52/2008, pkt 7: Matfestivalen i Ålesund Rapport frå styremedlem Jørgen Holte : Styret har lagt vekt på at Matfestivalen ikkje har økonomi til å ha ein dagleg leiar på heiltid, at fiskeri og byen må ta meir ansvar. Bondelaget har frå i år ikkje stilt ein person til rådvelde i sekretariatet for Matfestivalen vel ei veke. Sjå kap 5.7 side 54 SAK 54/2008: Landbruk på dagsorden 2009 Drøfta prosjektdokument om Norges Bondelags arbeid fram mot jordbruksforhandlingane 2009 og Stortingsvalet 2009, og strategi og mål for det vidare næringspolitiske arbeid. SAK 55/2008: Prioritering og satsar for Bygdeutviklingsmidlar i 2009 Stor interesse for bygdeutviklingsmidlar til mykje av ramma for 2009 Sjå uttale kap 3.10 side 18 SAK 56/2008: Revisjon av Regionalt miljøprogram Styret sender uttale til Landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Sjå omtale kap 3.11 side 18 SAK 57/2008: Oppnemning til styringsgruppe for Småkraftprosjektet Styret vil be Jørgen Holte frå Volda vere Bondelaget i vestkantfylka sin representant til Småkraftprosjektet i Norges Bondelag. Sjå kap 5.5 side 50 SAK 58/2008: Jubileumsgåve frå Gjensidige Norges Bondelag vil la fylkeslaga nytte kr kvar av jubileumsgåva frå Gjensidige. Siktemålet er å få i gong kurs på HMS. Styret vil nytte midlane til å stimulere til kursverksemd på Helse Miljø og Sikkerheit. Styret vil løyve kr til lokale Bondelag som arrangerar kurs. SAK 59/2008: Forvaltningsplan for Reinheimen Styret går gjennom forslaget til revidert forvaltningsplan for Reinheimen og menier det i svært stor grad dekker Bondelaget sine synspunkt på forvaltninga. Uttale kap 3.9 side 17 SAK 60/2008: Rovdyrforvaltninga Styret sender brev til Det regionale rovviltutvalet for Region 6 med kopi til DN og berørte kommunar i forkant av møte i rovviltutvalet. Sauebøndene som beiter til i m.a. Trollheimen ser ut til å få store tap til jerv i år igjen. SAK 61/2008 pkt 3: Arbeidet med utvikling av Grøn Forsking i Midt-Noreg Arne Magnus Aasen og Per Kristian Gjerde rapporterer frå arbeidet og møter. Peika på behov for utprøving av bygg, material, teknikk tilpassa våre forhold som gjødselspreiing. SAK 53.2/2008: Oppsummering av årsmøterunden Styret er glad for å ha fått delteke på mange godt førebudd årsmøte i lokallaga med sakliste, årsmelding og rekneskap, program og god mat. Styret ser behov for å følgje opp nokre lag som strever og ikkje har hatt årsmøte enno. Styret meiner laga arbeider så godt og sjølvstendig at det ikkje er ønskjeleg at fylkeslaget bestemmer tid og stad for årsmøta i laga slik einskilde organisasjonar gjer. SAK 62/2008: Justeringsforhandlingane Krav og tilbod lagt fram i slutten av november. Kravet var 721 mill kr for ekstra prisauke på gjødsel og kraftfor. Statens tilbod var på 700 mill. kroner. Styret konstaterer at med staten sitt tilbod i justeringsforhandlingane er mjølkeprisen opp 50 øre og kjøtprisen opp 6 kr i siste jordbruksavtale. Det er avgjerande at vi kan forklare resultatet av forhandlingane som det er store forventningar til. SAK 63/2008: Strategi og tema framfor jordbruksforhandlingane 2009 Styret meiner vi må argumentere betre og tydelegare for budsjettmidlar, som er viktig for Vest-Norge. Dersom det ikkje blir betre inntekter i husdyrhaldet, og spesielt for mjølk, har einskilde peika på at det kan bli naudsynt med omfordeling for å rette opp skilnader. Samdrifter har tydeleggjort økonomien i mjølkeproduksjonen det er ikkje muleg å ta ut full timebetaling. Det blir ikkje samanheng i politikken når ein endrar reglane rundt samdrifter og no kvoteleige kvart einaste år. SAK 65/2008: Økologisk landbruk Styret drøftar og vedtek å sende ut lesarinnlegg som kommentar på bakgrunn av stor mediaomtale i november og desember om økologisk landbruk. Sjå kap 3.19 side 27 SAK 66/2008: Situasjonen for Landbrukshelsetenesta i Møre og Romsdal Styret blir orientert om situasjonen for Landbrukshelsetenesta i Møre og Romsdal, etter at det frå 1.september vart gjort nokre organisatoriske endringar som ein trur skal gjere organisasjonen meir målretta og effektiv i arbeidet med førebyggande HMS-arbeid. Sjå kap 5.7 side 57 SAK 68/2008: Uttale til fylkesplan Styret drøfter og sender uttale til M&R fylke om fylkesplan , som er til rullering. Uttale kap 3.17 side 22 SAK 69/2008 pkt 3: Uttale endring forskrift om kvoteordninga for mjølk kvoteleige m.v. Samdrifter i mjølkeproduksjonen må få høve til å leige mjølkekvote på line med einskildbruk. Dvs at alle typar føretak blir stilt likt opp til kvotetaka liter for kumjølk og liter for geitemjølk. Styret meiner at det må vere lik handsaming for alle føretak slik at t.d. reelle samdrifter som vil halde fram med samdrifta og ikkje gå over til leige av kvote kan få same vilkår. Dei fleste samdrifter har mindre produksjon enn 400./ liter.

9 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar Frå utvida styremøte i M&R Bondelag 13. mars 2008 om uttale til jordbruksforhandlingane: Foran f.v.: kontaktutvalsleiar i Nortura, Paul Sindre Vedeld, Vanylven, styreleiar i Tine Meieriet Vest, Jan Ove Tryggestad, Stranda, nestleiar i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Oddveig Gikling, Sunndal og leiar i Norsvin i M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes. Fylkesstyret bak f.v.: organisasjonssjef i M&R Bondelag, Gunnar K. Wentzel, nestleiar Inge Martin Karlsvik, Eide, fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Birgit Oline Kjerstad, Haram, Per Kristian Gjerde, Stranda, Hans Frafjord Vestnes og Anne Katrine Jensen, Gjemnes. (Foto: Arild Erlien). 3.1 Uttale framfor jordbruskforhandlingane 2008 Fylkeslaget drøfta jordbruksavtala i fleire styremøte. Arbeidsutvalet laga i møte 4. mars framlegg på bakgrunn av lokallagsuttalene. Lokallaga fekk på førehand spørsmål framfor jordbruksforhandlingane 2008, som fylkesstyret særleg ønska svar på. Det kom inn 44 uttaler/innspel på tilsaman 109 sider. Av desse uttaler frå 34 lokale Bondelag, som har lagt ned eit godt arbeid i studieringar, styrer og medlemsmøte med å peike ut naudsynte tiltak for landbruksnæringa i distriktet. "Studiehefte i landbrukspolitikk 2008" var eit svært godt grunnlag for drøftingane. Jordbruksforhandlingane er eit tungt og krevande arbeid som Bondelaget går inn i kvart år. Det er alltid viktige og nyttige innspel som kjem frå lokallaga og medlemmene før fylkesstyret skal handsame sin uttale. Alle uttaler vart kopiert og gjennomgått av styret, og sendt vidare saman med fylkeslaget sin uttale til Norges Bondelag. Fylkesstyret handsama uttalen i utvida styremøte 13. mars i lag med tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjonane. Dei som møtte var: styreleiar i Tine Meieriet Vest, Jan Ove Tryggestad, Stranda, kontaktutvalsleiar i Nortura, Paul Sindre Vedeld, Vanylven, nestleiar i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal og leiar i Norsvin i Møre og Romsdal, Lars Erik Hubred, Vestnes. Styret er tilfreds med at vi kan samarbeide med representantar for samvirke om uttale framfor jordbruksforhandlingane tilsvarande som styrerepresentasjonen i Norges Bondelag. Dei fekk tilsendt utkast til uttale og innkomne uttaler frå lokallaga på førehand. I uttalen framfor jordbruksforhandlingane 2008 frå Møre og Romsdal Bondelag vart det peika på at no er det bonden sin tur. Regjeringa må snu timeglaset for norsk matproduksjon. Bonden kan få anna arbeid på dagen, men kan samfunnet skaffe seg nye bønder? Jordbruksavtala er like mykje ein garanti for matforsyning og pris til forbrukar - Vi forhandlar for deg! Hovudkrav og samandrag * Jordbruksavtala må gi bøndene eit skikkeleg inntektsløft i år dersom regjeringa skal unngå å gå på politisk nederlag i ei av sine viktigaste saker. Møre og Romsdal Bondelag meiner framleis at regjeringa må løfte inntektene med kr i regjeringsperioden for å innfri lovnadene. No er det to år att. * Mjølkeproduksjonen på ku og geit og det grovfôrbaserte husdyrhaldet i fjord- og fjellbygdene må bli spesielt prioritert. Økonomien på eit gjennomsnittleg husdyrbruk i distriktet er kritisk svak trass i produksjonsvekst. Møre og Romsdal med resten av Vest-Norge ligg på topp i tal som sel mjølkekvota. Mjølkeproduksjonen er i ferd med å bli utra-

10 dert i mange bygder. Det kan ikkje sameinast med behovet for meir husdyrprodukt, busetting og levande turistbygder. Sauehaldet har gått tilbake i fylket med 35% på 6 år. * Driftstilskot mjølkeproduksjon må opp kr i resten av Sør-Norge, som Oslo-fjorden. * Betre økonomi i mjølkeproduksjonen vil vere den raskaste, rimelegaste og mest ressursvennlege måten å få til auka kjøtproduksjon. * Driftstilskot for både storfe- og sauehald bør bli gjeve til føretak der eigar også deltek i mjølkesamdrift. * Staten bør omsette all mjølkekvote. * Vi vil tilrå at det blir opna for kvoteleige. * Målpris- og marknadssystemet: Vi vil åtvare mot å fjerne eller redusere målpris for produksjonar som er arbeidskrevjande, har basis i distrikta med vanskelege konkurransevilkår, og har dei svakaste økonomiske resultat som mjølk, storfekjøt og sau. * Målprisauke: Mjølk +55 øre. Storfe og lam vesentleg meir enn i fjor. * Kraftfôrprisane er ei avtalesak, men har auka langt meir enn føresetnaden. * Distriktstilskotet bør minst auke: Mjølk +10 øre, mørkt kjøt +30 øre. * Omsetningsavgifta: Vi er glade for at Bondelaget vil halde avgifta så låg som muleg. * Prioritering : 1 Inntekt, 2 Strukturvirkemiddel, 3 Velferd, 4 Investeringsmidlar * Kravet bør skilje mellom godtgjersle for arbeid og kapital, og vise fordelinga på referansebruka. Dette er særs viktig no når kostnadsdekning blir eit sentralt tema, når byggekostnader og renta stig, og for å forklare at kostnadene i ulike produksjonar ikkje er inntekt til bonden. * Investeringsmidla bør i stor grad over i eit eige investeringsfond utanom avtala. * Klima- og miljøiltaka må bli finansiert utanom avtala, og bør omfatte tiltak som regionalt miljøprogram, spesielle miljøtiltak SMIL, bioenergi og skogtiltak. * Møre og Romsdal Bondelag har tidlegare bede Norges Bondelag vurdere å fremme eit tillegg til grunnlova om matforsyning, vern om landbrukets produksjonsressursar og bonden sine kår, slik Sveits har. Nasjonal matforsyning vil framover bli ein av dei største internasjonale utfordringane. Retten til vern om nasjonalt matproduksjon må bli følgd opp i Norge sitt internasjonale engasjement. Norge har eit særs godt utgangspunkt for å produsere nok av dei viktigaste matvarene, mens sjølvforsyningsgraden berre er 50%. * Vi vil gi ros til Landbruks- og matdepartementet for å ha følgd opp ei rekkje større og mindre saker frå Norges Bondelag. Om dei einskilde punkta i jordbruksavtala 1.1 Fordeling mellom bruk og distrikt - Intern prioritering av budsjettmidlar Vi tilrår slik prioritering: 1 Inntekt, 2 Strukturvirkemiddel, 3 Velferd, 4 Investeringsmidlar (2. prioritet i mange lag) * Prioritere tiltak med inntektsverknad framfor refusjonsordningar som avløysing. * Tillegg bør primært bli gjeve på det minste produksjonsomfang slik det har vore dei siste åra. For det er grunn til å tru at det framleis vil bli lettare å få pristillegg som har mest effekt på større produksjonsomfang. Fylkesstyret på synfaring i nyfjøset til nestleiar Inge Martin Karlsvik(t.v.) i Eide i oktober, Birgit Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Hans Frafjord, Arne Magnus Aasen, Per Kristian Gjerde og Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien * Inntektsveksten må vere basert på statsbudsjettet, produktprisar og regelendringar. * Tillegga må dekkje arbeidsinntekt, vedlikehald av driftsmidlar, velferd og investering. * Inntektsløft opp på nivå med andre grupper er svaret på dei fleste utfordringane for næringa. Det vil gi produksjon, rekruttering, vedlikehald og velstelte levande bygder. Svært mange bønder har tilbod om anna godt betalt arbeid. Det blir ikkje nok rekruttering med gjennomsnittleg årsverksinntekt på kr Men landet vil trenge bøndene sin kunnskap om matproduksjon for å halde jord og skog i hevd. * Kostnadsveksten er enorm og ut over føresetnadene på alle innsatsfaktorar: Kraftfôr, gjødsel, renter, diesel, el-kraft, maskinar og utstyr, bygningsmateriell og leigd arbeid. * Offentleg krav og regelverk, slik som krav til lausdrift, er det mest strukturdrivande og nedleggingsfremmande virkemiddel som er i landbrukspolitikken. * Mjølkeproduksjonen og det grovfôrbaserte husdyrhaldet i fjord- og fjellbygdene med arbeidskrevjande produksjonar og arrondering må spesielt bli prioritert. Betre økonomi i mjølkeproduksjonen vil vere den raskaste, rimelegaste og mest ressursvennlege måten å få til auka kjøtproduksjon. * Driftstilskot for både storfe- og sauehald bør bli gjeve til føretak der eigar også deltek i mjølkesamdrift. Kombinasjonen mjølk + sau har alltid hatt minst inntekt. * Driftstilskot i mjølkeproduksjonen må opp kr 4.900, som ved Oslo-fjorden. Vi meiner driftstilskotet som har strukturinnretning bør opp. * Produksjonstillegg for ku frå 26 til 50 er kr 396 og bør vere same som for ungdyr kr 787. * Produksjonstillegg for ku bør opp kr for dei første 16 kyr. * Arealtillegg korn må få same arealinndeling som grovfôr for å få lik konkurranse om jordleige. Det må vere omsynet til god agronomi og ikkje produksjonstillegg som avgjer kva som blir dyrka. * Det generelle beitetilskotet bør aukast. Det er eit mål å få meir dyr på beite. * Produksjonstillegg avslgris inntil 35 dyr ( purker) bør opp kr til kr * Avkorting av produksjonstillegg frå 67 og 70 år bør bli fjerna. * Botnfrådraget kr utgjer så mykje pengar at vi ikkje prioriterar å fjerne det no.

11 Distriktsstøtte gir legitimitet til vår landbrukspolitikk nasjonalt og internasjonalt Dei siste ti åra i Møre og Romsdal er kjøtproduksjonen redusert med 856 tonn, færre storfe blir fôra fram, det er færre beitedyr i utmarka, dekar jordbruksareal er gått ut av drift, og 40% av bøndene har slutta. Halvparten av mjølkebruka har 16 kyr eller mindre. Dei siste 6 åra har 35% av sauebruka slutta. * Distriktstilskotet bør minst auke med: Mjølk + 10 øre. Kjøt storfe, sau, geit + 30 øre. Gris Vestlandet + 30 øre Kylling Vestlandet + 10 øre. Egg Vestlandet : + 5 øre 1.2 Marknadsinntekter og målprisar * Mjølkepris til produsent bør i år opp minst 55 øre. Vi er i tvil om det er nok til å dekkje både auka variable kostnader og gi ei viss inntektsvekst * Kjøtprisane spesielt på storfe og lam må betydeleg opp og meir enn avtala i fjor. * Gris og egg må målpris minst auke tilsvarande kostnadsveksten. * Grønt: Grunnlag for vesentleg auke der marknadsprisane har vore over målprisane. Målpris eple, pære og plomme bør opp rundt 7%. Målpriskurven bør starte tidlegare. Potetprisane må vesentleg opp kvalitetskrava medfører at 40% av leveranse er salsvare. * Kraftfôrprisane er ei avtalesak, men har auka langt meir enn føresetnaden. Prisen på korn må bli vurdert i forhold til økonomien i husdyrproduksjonen. Vurdering av å fjerne målpris for visse produksjonar Det er behov for å vere kreativ ved vurdering av framtidige prissystem for ulike produksjonar. Vi vil åtvare mot å fjerne eller redusere målpris for produksjonar som er arbeidskrevjande, har basis i distrikta med vanskelege konkurransevilkår, og har dei svakaste økonomiske resultat som mjølk, storfekjøt og sau. Det kan gå ytterlegare ut over rekrutteringa til desse basisproduksjonane. Erfaringa frå Sverige viser at desse produksjonane er mest redusert som følgje av import. Marknadsordninga for mjølk med utjamningsprinsippet, som mellom flytande produkt og ost, er det viktigaste instrumentet for primærproduksjonen, men også grunnlaget for foredlingsanlegg utover heile landet. Det er vanskeleg å tenkje seg at ein kan fjerne målprissystemet og likevel halde på heile marknadssystemet for ei produktgruppe. For mjølk er konsummjølka grunnlaget for prisutjamningsordninga. Styringsprisen i jordbruksavtala med bestemmelsen om at vi ikkje kan gå ut over målpris utan tilsvarande reduksjon neste år bør bli vurdert fjerna. 2 Dei ulike produksjonane 2.1 Korn og kraftfôr krevjande prisutvikling Kraftfôrprisane er ei avtalesak, men har auka langt meir enn føresetnaden. Ein prisauke på kraftfôr på 10 øre betyr 40 øre dyrare svinekjøt eller kr i meirutgift for ein konsesjonsbuskap med gris. 2.2 Frukt, bær og grønsaker marknad for produksjon og pris for norsk kvalitet Prioritere : Distrikts- og kvalitetstillegget, dernest Areal- og kulturlandskapstillegget. Areal- og kulturlandskapstilskot frukt og bær bør vere i to ulike grupper, og auke 10%. Tilskotet for Distrikts- og kvalitet og til fruktlager må følgje kostnadsutviklinga. Løyvinga til utvikling av friskt plantemateriale bør opp med 1 mill kr. Fellestiltak som grønsaklager, potetpakkeri, bærfryseri bør bli støtta på line med fruktlager. Tilskotet til Råvareprisordninga (RÅK) er viktig også for m.a. jordbær. 2.3 Gris i distrikta styrker mange gardsbruk og slakteri i distrikta Gris i satellittar har høgare produksjon enn andre ved teljedato og taper produksjonstillegg. 2.4 Egg- og fjørfeproduksjonane desentralisert sikrar norsk kvalitet 2.5 Mjølkeproduksjonen arbeidskrevjande - grunnlaget for landbruk i heile landet * For å unngå at nødvendige tillegg for å dekkje inn offentlege krav ut skal slå heilt ut som målpris og med det gul boks i år, kan det vere ei løysing å gi eit investeringstillegg t.d. med 20 øre pr liter. * Krav om lausdrift set fart i bruksnedlegginga og er svært strukturdrivande. Krava til lausdrift bør berre gjelde for nybygg og vere likt for økologisk og andre driftsformar. Offentlege krav og kontroll for driftsapparatet i husdyrhaldet er svært kostnadsdrivande : Brannvarslingsanlegg, silotalje, el-anlegg, vassprøvar, smittesluse, oppstalling husdyr, osb. Det må kome ei gjennomgang av kva for krav som er naudsynt av omsyn til matvarekvalitet og dyrevelferd. Kvoteordninga for mjølk : Staten omsette all mjølkekvote Opne for kvoteleige * Staten bør omsette all mjølkekvote. Dette bør redusere kostnadene, og bør bli sett i samanheng med forslaget om å innføre kvoteutleige. * Vi vil tilrå at det blir opna for kvoteleige. Kvoteleige må skje innan 17 km og ikkje innan ein region slik som ved sal. Kvotetaket blir liter som for einskildbruk. Dette medfører at for å bli godkjend som samdrift må alle vere aktive. Prinsippet om å unngå kvoteleige meiner vi vart svært svekka då aktivitetskravet til samdrifter vart borte. Ved å opne for kvoteleige blir det mindre behov for fjerne taket for deltakarar i samdrift. - Innføring av kvoteleige vil legalisere det som er dagens praksis i mange tilfelle. Samdrifter vil då bli etablert der det er ønskje om reelt samarbeid. Det kan gjere det lettare å arbeide for greie reglar og vilkår for samdrifter. - Dagens system betyr komplisert og kostbar tilpassing og behov for føring av rekneskap for fleire føretak, bruket og samdrifta. Ein leigeavtale bør vere eit mindre komplisert dokument enn ein samdriftsavtale for ei fiktiv verksemd mellom næringsdrivande. - Høve til leige av kvote vil neppe føre til at fleire sluttar. - Bruk som leiger ut kvoten kan lettare drive med anna produksjon utan omsyn til avgrensingar i reglane for produksjonstillegg.

12 - Utleige av kvote er å rekne som næringsinntekt og kan supplere anna drift. - Kvoteleige kan bli utgiftsført i motsetnad til kvotekjøp. * Reglane for sovande mjølkekvote må vere som i dag med krav om drift for aktivisering. * Dersom det er behov for meir mjølk bør det skje ved auka forholdstal. Vi trur differensiert forholdstal etter kvotestørrelse er mest rettferdig dersom alle skal kunne få produsere etter eit visst forholdstal også ut over kvotetaket. * Noregs Bondelag sin handtering av reglane for ekstra kvote for geitmjølk i Verdsarvområda har vore svært effektiv og er positivt motteke. Samdrift i mjølkeproduksjonen Dersom det ikkje blir innført kvoteleige, meiner vi at Bondelaget igjen må fremme krav om å fjerne taket på deltakarar i samdrift. Vi viser her til vedtak i årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag på bakgrunn av sak reist av Ørskog Bondelag. Alternativt må det vere muleg å praktisere reglane for godkjenning av tal deltakarar i samdrift noko meir tilpassa lokale forhold, spesielt i fjord- og fjellbygdene. Avgrensinga for fem i sommarsamdrift er også tungvint sjølv om det er opna for at fellessetrar kan søkje dispensasjon kvart år. Vi ønskjer framleis at det blir arbeid med å gi mjølkesamdrifter ekstra driftstillegg der ein kan dokumentere aktivitetskrav av eit visst omfang. Økonomien i samdrifter med fleire brukarar er for dårleg. Det kan t.d. vere slik at to partnarar får 1,5 driftstillegg, og 3 eller fleire får 2 driftstillegg. Vi meiner det må vere muleg å dokumentere ei viss landbruksinntekt liksom for fleire andre ordningar, jfr krav til produksjonstillegg, tidlegpensjonsordninga, avløysartillegg, m.m. Reelle samdrifter vil sikre produksjon og fritid, og kan gi betre økonomi ved utbygging. Om ei samdrift med nybygg ryker får det store konsekvensar for lokalmiljøet. 2.6 Geitehaldet Prosjektet Friskare geiter må halde fram til det er fullført. Geitehaldet blir drive der det er få alternative driftsformer. Geitehaldet har behov for å utvikle tekniske løysingar og funksjonelle bygg. 2.7 Storfekjøt og ammeku få til meir kjøtproduksjon på mjølkebruka Den raskaste og mest miljøvennlege måten å auke produksjonen av storfekjøt er på mjølkebruka. Vi tilrår innføring av eit Hanndyrtillegg for ung okse over 280 kg med kr Utbetalinga bør vere i lag med slakterioppgjeret. Jfr tilskot lammeslakt. 2.8 Sau korleis få økonomi og fleire til å auke produksjonen Påsett-lam bør få produksjonstillegg, t.d. slik at 25% av lam under eitt år får tillegg. Kvalitetstillegg for lammeslakt må bli utbetalt i lag med slakteriavrekninga. Reglane for produksjonstillegg må opne for nye samarbeidsløysingar i sauehaldet. 2.9 Kanin - gjeninnføre husdyrtillegget Vi går inn for å gjeninnføre husdyrtillegg for avlshoer av kjøt-/ull-/pelsrase, og innføre distriktstillegg. Tillegget var tidlegare 68 kr/dyr opp til 200 dyr. (Jfr at det er tilskot til avløysing for avlskanin med kr 220/dyr og år, samanlikn med produksjonstillegg for høner, samt at kylling får distriktstilskot.) Produksjonen er grasbasert, egna for kvinner og ungdom, og gjenbruk av gamle fjøs over heile landet. Ei kaninho kan produsere 50 kg kjøt årleg, sml. sau. Det er i dag to godkjende kaninslakteri, i Akershus, og Øre Vilt i Møre og Romsdal Hesten husdyr med mange nye bruksmåtar 2.11 Fraktutjamning pelsdyrfôr Transportkostnadene har auka slik at løyvingane igjen bør opp på 25 mill kr. Pelsdyrhaldet er i vårt område ei viktig tilleggsnæring i distrikta til liks med fleire andre produksjonar. 3 Velferdsordningane framleis prioritere avløysing under sjukdom * Vi vil framleis prioritere satsane for avløysing under sjukdom framfor anna velferd. Ved avløysing under sjukdom må avløysarlaga kunne fakturere ein dagsats etter kva det faktisk kostar å leige kvalifisert hjelp. Maks dagsats som no er på kr bør gå ut. To personar på ein gard må få rett til avløysing under sjukdom samtidig. * Utbetaling av avløysarrefusjon må skje tidlegare. Jfr tidlegare uttaler. * Løyvinga til avløysarordninga må i det minste følgje lønsutviklinga. Men kraftig auke i avløysarordninga med dagens utbetalingssystem er mindre prioritert sidan mange ikkje har råd til å forskottere avløysinga i lang tid. * Tidlegpensjonsordninga auke i takt med G i folketrygda. 3.1 Etter- og vidareutdanning i landbruket Kompetansebevis for nye matprodusentar er ønskjeleg. Og bøndene treng tilbod om etterutdanning, men det må bli finansiert utanom jordbruksavtala. 4 LUF : Næringsutvikling - på flest muleg gardsbruk 4.1 Investeringsmidlar - prioritere rentestøtte og nytt investeringsfond utanom avtala Investeringsmidlane for 2007 var her i fylket disponert alt i februar. Og midlane for 2008 var disponerte i november Regelverket for dyrehald har ikkje ført til tilsvarande auke i investeringsmidlar. * Med høgare rente vil det vere rett å prioritere rentestøtteordninga. Vi trur rentestøtteordninga bør bli forvalta sentralt med sikte på balanse mellom forbruket av tilskot og rentemidlar. Rentestøtta bør vere basert på fjorårets rente og ikkje dei siste tre åra. * Utbygging av gjødsellager bør no ha prioritet. * Sikringsfondet for Risikolånordninga må ut av avtala og under den generelle låneramma. * Vi støtter Norges Bondelag sitt forslag om å etablere eit betydeleg fond basert på løyving frå statsbudsjettet utanom avtala. Regjeringa har satsa 2,5 mrd kr i eit nytt investeringsfond for andre viktige innovative vekstnæringar. Landbrukets Utbyggingsfond klårgjering av kapitalkostnadene Godtgjersla for innsett kapital er ulik mellom produksjonar og må bli synleg i samanheng med forhandlingane. Kapitaldekking går ikkje fram av tabellane for vederlaget for arbeid og eigenkapital på dei einskilde referansebruka. Dette vil vere naudsynt for å dokumentere kostnadsnivået i ulike produksjonar.

13 Klima og miljøtiltak Landbruket er ein del av løysinga på miljø- og klimautfordringane. Tiltaka må bli finansiert utanom avtala, og bør omfatte tiltak som regionalt miljøprogram, spesielle miljøtiltak SMIL, bioenergi og skogtiltak. Dagens midlar til bioenergi og skogbruk over LUF på heile 190 mill kr gjeld langsiktige samfunnstiltak. Avtalemidlane i LUF trengst til bruksutbygging og næringsutvikling. Vi ser for oss at klimatiltaka kan bli kostbart for næringa. Klimatiltaka må finansierast saman med andre sektorar. Tiltaka må difor bli nøye vurdert fagleg og vere tilpassa ulike klimaområde og bruksstruktur. Vi ser behov for forsking og utvikling utanom bøndene sine midlar. 4.2 Økologisk landbruk Behov for ny strategi og nye grep for å fremme produksjon Vi trur det stadig er behov for å vurdere strategi og tiltak for at norsk økologisk produksjon skal dekkje marknaden. Økolandbruk er basert på krinslaupstanken på garden. Dette kan normalt ikkje sameinast med einsidig produksjon eller vere basert på lang transport av innsatsfaktorar eller produkt. Samstundes bør tiltak stimulere til økologisering av all produksjon. Vi er på god veg med gjødsel- og miljøplan og kvalitetssystem. * Norsk landbruk bør vurdere nye omgrep som t.d. dokumentert produksjon, slik Sveits har sitt integrert landbruk. * Krav til husdyrhald må vere likt for alle produksjonsformar i Norge. Bør vurdere om alle krava til økologisk produksjon er rett. * Bruk av felles ressursar for å fremme økomat på offentlege institusjonar bør vente til ein har tilstrekkjeleg stort og bredt utbod av økovarer. * Utprøving av økonomisk gjødselhandtering med eit miljøperspektiv bør vere prioritert forskingsområde. * Tilskotet til økokorn bør vris meir frå areal til pris for å stimulere god agronomi. * Norges Bondelag bør vurdere medlemsskap i IFOAM, den internasjonale organisasjonen som arbeider med reglane for økologisk landbruk. 4.3 Regionalt miljøprogram ut av avtala Miljøprogrammet må ha klåre mål om at miljøtiltaka skal ha inntektsverknad. Vurdere overføre ordninga til andre postar på statsbudsjettet utanom avtala. Jfr krav frå interessegrupper om vesentleg auke i Miljøverndepartementet, og arbeidet for å kunne drive næring i tilknyting til verna områder. 4.4 Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL vekt på bærekraftig inntektsverknad Sidan tildelinga av SMIL-midlar er basert på historiske tal får fylket vårt ein relativt liten del av SMIL-midlane. Dette har verknad for opplevingstiltak knytt til næringa i bygder som no har svært få husdyr att, som frå Geiranger over Trollstigen, ut til Runde og Atlanterhavsvegen, i Hjørundfjorden, Sunndalen og Romsdalen. * Tilskot til nydyrking, grøfting eller profilering i kystregionen viktig slik at areala blir halde i hevd. * Vurdere overføre SMIL-ordninga til andre postar på statsbudsjettet utanom avtala. 4.5 Fraktordningane - gir meir like konkurransevilkår og sikrar avsetning Vi vil prioritere auka fraktutjamning framfor ytterlegare prisnedskriving på korn for å oppretthalde like kraftfôrprisar over heile landet. Frakttilskot - Mellom-frakttilskot mellom underskots- og overskotsområder for korn må bli tilpassa kostnadsveksten. Fylkesstyret på synfaring i Stortinget under leiarmøtet i Oslo 11. Og 12. november: Frå v.: Birgit Oline Kjerstad, Arne Magnus Aasen, Inge Martin Karlsvik, Anne Katrine Jensen og Per Kristian Gjerde (Foto: Arild Erlien). 4.6 Forsøksringane Landbrukets Forsøksringar arbeider no med utvikling av nye tilbod som det er viktig blir prioritert. Rammeløyvinga til forsøksringane må ta høgde for kostnadsutviklinga. 4.7 Utjamning av veterinære reiser Vi ber om at ein er merksam på utviklinga av veterinærdekninga i distrikta. Reiseavstandane tek til å bli svært store og tyngande i vaktdistrikta. 5 Oppsummering av våre krav i kroner: Ca mill kr 6 Andre felles oppgåver og tiltak over statsbudsjettet * Omsetningsavgifta : Vi er svært tilfreds med at Norges Bondelag arbeider for å halde avgifta så låg som muleg sidan avgifta utgjer store beløp. T.d. blir 10 øre i oms avg til kr for ein produksjon på liter. * Inntektsfrådraget må vere pr person som har næringsinntekt. Innslagspunktet for jordbruksfrådraget bør vere lågare. * Høve til å utgiftsføre kjøp av mjølkekvote. * Halde fram krav om heve avskrivingsatsane for næringsbygg frå 4 til 8% utanom avtala. Dette er særleg viktig for distrikta der det er lita alternativ til bruk av bygg. * Opprette skattefri avsetting i investeringsfond. * Forskings- og utviklingsinstitusjonane i landbruket bør arbeide med system som kan gjere garden meir sjølvberga med energi. Det kan vere bioenergi, el-forsyning frå vasskraft, vind, gjødselgass, solceller, osb. * Forsking på alternative metodar viktig når stadig fleire plantevernmidlar blir forbode. * Vi må få eit system som gjer det meir lønsamt å selje eit bruk samla enn å slakte det. * Norges Bondelag bør vurdere momsgrepet at bøndene får behalde momsen slik det er i nokre land. Moms på landbruksprodukt er ein del av verdiskapinga i næringa. * Etablere beredskapslager for korn igjen.

14 7 Forhandlingsstrategi Medlemene er ganske samstemte om at Bondelaget bør fremme eit så høgt som det er naudsynt for å gi inntektsløft, sjølv om det kan gi stor avstand til resultatet. Haldninga hos medlemene her i fylket har over fleire år vore at den raudgrøne regjeringa må innfri forventingane og heve inntektsnivået minst kr No har regjeringa to år att. Det er ikkje godt nok med ei god avtale framfor stortingsvalet. Medlemene uttrykker at det ikkje er Bondelaget sin oppgåve å verne denne regjeringa. Blir det ikkje eit inntektsløft med denne regjeringa no, blir det aldri før det er matmangel. Spesielt den arbeidskrevjande og heilårs mjølkeproduksjonen treng sårt til eit løft. Strategien til styret i Møre og Romsdal Bondelag har difor over fleire år vore å fremme offentleg og høglydt medlemene sine forventningar i god tid før forhandlingane startar. Vi har vore opptekne av å prate opp inntekta og matprisane i god tid før vi er i ein reell forhandlingssituasjon. Vi er opptekne av at medlemmene og tillitsvalde må prøve å gi våre forhandlarar trykk, tillit og støtte i forhandlingssituasjonen. Vi er merksame på at det kan bety ei kjempeutfordring i å ta ned igjen forventningane hos medlemene dersom vi kjem til at det er klokt å godta ein avtale utan tilstrekkjeleg inntektsløft. Vi trur difor at uravrøysting er klokt slik at medlemene kan seie ja eller nei dersom avtala er på grensa til å innfri. Eit nei vil plikte medlemene og organisasjonen til å ta ansvar for vidare tiltak. Men den strategiske vurdering rundt uravrøysting må leiinga ta på bakgrunn av situasjonen nærare levering av kravet. Vi ønskjer våre forhandlarar lukke til og vil stå bak dei tiltak som blir bestemt! Med helsing Arne Magnus Aasen Gunnar K Wentzel Vedlegg: Uttale frå desse Bondelaga: Liabygda. Ålvundfjord. Skjåstaddalen. Giske. Austefjord. Rovde. Molde. Ytre Haram. Hustad. Indre Averøy. Vestnes. Eide. Valldal + Eidsdal og Norddal. Ørskog. Vestre Sunnmøre. Nesset. Gjemnes. Fræna. Stranda. Surnadal + Todalen. Sunnylven. Rindal. Ytre Averøy. Sykkylven. Aure. Sunndal. Halsa og Valsøyfjord. Kvernes. Skodje. Ørsta. Volda og Dalsfjord. Vanylven og Syvde. Frå samarbeidande organ: Tine Meieriet Vest. Tine Midt-Norge. Sunndal Produsentlag. Gartnerhallen region Vest. Norsvin. Søre Sunnmøre Landbrukstenester. Norsk Hjorteavlsforening. Sunnmøre Pelsdyralslag. Møre og Romsdal Kjøttfeavlslag. Kap 3.2 Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag 7. og 8. mars 2008 UTTALE 1: Tida renn ut for landbruket Averøyaksjonen, støtta av Møre og Romsdal Bondelag, har peikt på at landbruket må ha økonomi og vilkår som gjer det i stand til å konkurrere om arbeidskrafta. Gapet mellom inntekt i landbruket og anna næring har vorte større og større. I dag syner driftsanalysar at inntekta ikkje dekker arbeid og nødvendig fornying av driftsapparatet samtidig. Snittinntekta var i 2006 ca kr pr årsverk i landbruket mot kr i befolkninga elles. Produksjon må vere lønsam om bøndene skal investere for å møte etterspurnaden av mat. Tal gardsbruk i drift er nær halvert på ti år. Dette må det gjerast noko med om ikkje matproduksjonen skal bli borte i mange bygder. Matprodusenten kan finne seg nytt arbeid, men kan samfunnet finne seg nye matprodusentar? UTTALE 2: Landbrukspolitikk er viktig miljøpolitikk Verdssamfunnet står over for store utfordringar både når det gjeld miljø, energi og matforsyning. Desse utfordringane vil krevje ein ny politikk. Vi vil trenge alt det vi har av jord i framtida. Ein politikk som styrker matproduksjonen vil etter årsmøtet si meining vere eit viktig verkemiddel for å møte desse utfordringane. Bøndene ynskjer å ta ansvar og vere med på å skape ei berekraftig utvikling i tråd med nye krav til miljø og produksjon. Vi ynskjer å fornye driftsapparatet i tråd med føreskrifter om dyrehald og arbeidsmiljø. Vi ynskjer å gå i front og utnytte jordressursane utan å øydelegge dei. Alternativet er eit jordbruk, pint inn til beinet og drive på akkord med etikk og miljø. Skal vi kome i mål med nødvendige endringar må samfunnet sjå seg råd til å rekruttere bønder med høg kompetanse og stor evne til innovasjon. Fylkesårsmøtet mars 2008: Fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (KrF), direktør i Innovasjon Noreg, Bjørn Tunheim, stortingsrepr. Asmund Kristoffersen (Ap), fylkesordførar Olav Bratland (H), fylkesleiar Arne Magnus Aasen og nestleiar Oddvar Tynes. (Foto: Arild Erlien). Fylkesårsmøtet mars 2008: Direktør i Innovasjon Noreg, Bjørn Tunheim (t.v.), styremedlem i Norges Bondelag, Rune Henning Haram og utviklingspolitisk seniorrådgjevar i Utviklingsfondet, Aksel Nærstad. (Foto: Arild Erlien).

15 Kap 3.3 Uttale til endring Odelslova, konsesjonslova og jordlova og bu-og driveplikta Etter drøftingar i styremøte 19. februar vart denne høyringsuttalen sendt til Norges Bondelag: Styret ser det som viktig at praktiseringa av lovverket blir sett i samanheng med oppfølging av driveplikta og aktivt jordvern. Styret vil gå inn for buplikt innan kommunen eller nabokommunen også ved erverv av ein rein utmarkseigedom. Styret går mot at reglar om buplikt etter Odelslova (5 år eller 10 år ved odelsløysing) blir flytta til konsesjonslova sidan dette også bør vere ein plikt som er knytt til overtaking av eigedom på odel. Styret kan slutte seg til desse endringane: Reglar om driveplikt etter konsesjonslova blir flytta til Jordlova. Buplikt ved erverv av bebygd eigedom over 25 dekar dyrka eller 350 dekar produktiv skog. (I dag 20 daa/100 daa) Konsesjonsplikt ved erverv av eigedom over 25 dekar dyrka (i dag 20 daa) når samla totalarealet framleis er maksimalt 100 dekar. Krav til odlingsjord blir 25 dekar eller 350 dekar produktiv skog. (I dag 20 dekar) og at berre arealgrensene avgjer om det dreier seg om ein landbrukseigedom som kan nyttast til drift. At fritak frå buplikt utløysar krav om konsesjon og at det blir nærare reglar for buplikt. At buplikta berre kan bli oppfylt ved at eigar er registrert busett på eigedomen. At driveplikta er ein evigvarande plikt når det er areal som kan bli driven lønsamt. Kap 3.4 Uttale om Kystskogmeldinga Styremøtet fekk 27. mai orientering om arbeidet med Kystskogmeldinga, som skulle opp til handsaming i fylkestinget juni. Styret sendte slik uttale om kystskogmeldinga: Kysten kan ha att klimaskog når oljen tek slut Vestlandsrådet har lagt fram Kystskogmeldinga til handsaming i fylkestinga. Den legg vekk på potensialet for verdiskaping og klimautfordringane. Rapporten viser at når oljen tek slut kan kyst-norge sitte med våre eigne store fornybare skogressursar med nesten like stor verdiskaping. Tilveksten i norske skogar bind over halvparten av dei menneskeskapte CO 2 -utslippa. Tre kan erstatte andre byggemateriale som er produsert ved hjelp av fossil energi. Med avskoging over store delar av verda er det også grunn til å ta fram bakgrunnen for skogreising i vérharde strok av landet: Skogreising var mykje av omsyn til klima og miljø. Ein god del av skogplantingane blir ved hogst frakta ut med skip. Kystskogen veks godt og kan etter som val av treslag ha nyttbart virke etter berre 30 til 60 år. Skognæringa er, når ein tek med sluttprodukta, ein av dei større verdiskaparane i kyst-norge. I tillegg har næringa positiv innverknad på miljø, livskvalitet og klima. Skogsdrift er samfunnsmessig relativt rimeleg, og gir lønsam produksjon på siste ledd. Skogeigar i første ledd sit att med ein tidel. I løpet av dei siste åtti åra er ståande kystskog og årleg tilvekst meir enn dobla. Skogsbilvegar er like naudsynte for at det skal vere økonomisk muleg å drive store skogområde, som kaier og moloar er på kysten. 15 Ein av dei store utfordringane ved hogst og treplanting er å kombinere økonomisk produksjon med landskapsforming og lokalklima. Kulturlandskapet og dei produktive bygdenære områda har ved god skjøtsel stort potensiale for å gi verdifullt kvalitetsvirke og eit vakkert velstelt landskap. Vi ser dette godt langs vegane mange stader i landet etter kvart som det er blitt rydda systematisk. Det er viktig å få til eit samvirke mellom offentleg forvalting og bruk av økonomiske ressursar i jord- og skogbruk på garden. Mange av skogeigarane har sertifiseringskurs i miljøvenleg drift av skog. Det er ein føresetnad for å få levert tømmer til mange marknader. Ved utarbeiding av nye skogbruksplanar utgjer miljøregistreringar meir enn halvdelen av kostnadene. Kommunane har alt registrert biomangfald og edellauvskog. Vi ser behov for samarbeid og råd frå Noregs Naturvernforbund om framtidig skogsdrift. Men vi synest forbundet kastar barnet ut med vaskevatnet ved å avvise dei fleste tiltak som kan gjere skogen til ein ressurs- og miljøvinnar. Skogbruk betyr aktiv bruk av krinslaupsressursar. Og berre ein liten del av skogen er økonomisk drivverdig. Møre og Romsdal Bondelag vil utfordre fylket : - Fylket gå føre i bruk av miljøvenlege fornybare treressursar som til bygg og bioenergi. - Fremme rammevilkår og infrastruktur som gir aktivt skogbruk, slik som vegar. - Fylket vidareføre aktiv offentleg forvalting med kompetanse på langsiktig skogproduksjon. - Utvikle skogforvalting som satsingsområde for landskap og miljø ved hogst, planting og skjøtsel. Kap 3.5 Brev til kommunane om hjortedyrforvaltinga Møre og Romsdal Bondelag sendte 6. mai brev til alle kommunane i Møre og Romsdal om hjortedyrforvaltinga: Alle vil ha mindre hjort - Behov for at kommunen tek grep om hjortedyrforvaltinga Vi viser til våre tidlegare innspel i media, og fornya merksemd dei siste dagane. Vi ber om at kommunen som viltstyresmakt medverkar til at bestanden av hjortedyr blir i samsvar med det naturlege ressursgrunnlaget. Ved tildeling av fellingsløyve bør det bli opna for både ekstra kvote som følgje av beiteskadar og der bestanden er svært stor. Alle meiner at bestanden av hjortedyr er alt for stor i vårt distrikt. Påkjørslar i trafikken er årsak til lidingar for folk og dyr, og materielle skader. Grunneigarar opplever tap av avling på eng i hundretusenkroner-klassen. Det er grunn til å tru at bestanden av vilt medverkar til dei store plagene av insektet flått. Einskilde skogeigarar får plantefelta rasert av hjort. M&R Bondelag ber om at alle ansvarlege partar medverkar til nye aktive grep i hjorteforvaltinga. Ein forsvarleg forvaltning må vere basert på næringsgrunnlaget i utmarka og ikkje på innmark og rundballar. Tilsvarande avlingsskade opplever einskilde frå gås som trekker langs kysten. Vi må sikre at dei store økonomiske interessene som ligg i jaktrettane i form av kjøtverdi, utleige og ein viktig jaktkultur blir bevart. Vi må unngå at den tette hjortestammen fører til sjukdomar slik ein opplever for elg på Austlandet. Bestanden av hjort, elg og rådyr må bli tilpassa eit naturleg berekraftig nivå i utmarka og som tek omsyn til alle sektorar i samfunnet. Beitetrykket kan gå ut over det biologiske mangfaldet og slaktevekt på viltet. Jakta er fleire stader for jegerstyrt. Vi vil spesielt utfordre jegerar med jaktrett som

16 gjerne vil ha mykje hjort om å få til reduksjon der det er naudsynt. Aktive bønder over heile fylket opplever for ofte at fleirtalet av jaktrettshavarar prioriterer stor bestand framfor tiltak mot skadedyr. Jaktretten ligg til grunneigar. Bondelaget har ønska dagens grunneigarstyrte forvalting. Viltet blir i store delar av fylket no administrert svært godt i fellesskap etter bestandsplanar i storvald. Bondelaget vil difor oppmode jaktvalda om i samarbeid med forvaltninga i kommunen om å få til berekraftige bestand når bestandsplanar og fellingskvoter blir drøfta. Bestandsplanane opnar gjerne for ekstra kvote ved beiteskader og dette må bli nytta. Utleige av jakt i delar av sesongen kan få opp fellingsprosenten. Skadane av trekkande gås langs kysten betyr også avlingstap for nokre grunneigarar opp i hundre tusen kroner. Det er for lita interesse for jakt og forvaltning. Grunneigarar kan plukke grågåsegg etter nærare reglar. Fleire plassar er det naudsynt med tidleg jaktstart, eggplukking og vedlikehald av gåsegjerde. Eggsanking kan saman med sjøfiske og gåsejakt også vere eit turistprodukt som grunneigar eller jaktlag kan organisere. Kap 3.6 Erfaringar med forvaltninga av rovdyr i fylka Styret drøfta i august erfaringar med forvaltninga av rovdyrfylka, og sendte synspunkta vidare til Norges Bondelag: Viser til spørsmål fra Norges Bondelag 1. sept og som er besvart under. Saka er lagt fram for styret 28. august, og drøfta med vår rovdyrtalsmann Oddvar Tynes og Landbruksavdelinga i fylket. Noen andre spesielle forhold ved rovvilt og beitebruken i fylket: - M&R har vesentlige tap til rovdyr, og tapene er større enn folk flest er klar over. Selv om vi mener at det er en del mørketall som skyldes rovdyr, har også fylket for stort normaltap av lam, 7%, og som ikke er gode å leve med. En del skyldes nok tøffe terrengforhold, og det blir arbeidet med gamle og nye teorier og forskningsarbeid om dødsårsak. - Møre og Romsdal fylke har oppretthold en viss aktivitet i Rovviltutvalget i fylket og bevilget midler til drift av dette. Alle parter er tilfreds med dette bredt sammensatte utvalget. I tillegg til enkelte utvalgsmøter arrangerer fylket årlig todagers samling ambulerende rundt i rovdyrkommunene i fylket der den kommunale rovviltnemnda og saueavlslag i området blir invitert. - Vi har inntrykk av at det er godt og tillitsfullt samarbeid mellom Miljøavdelinga og Landbruksavdelinga i fylket på rovdyrforvaltningen. - Fylket har de senere åra vært rask med å innvilge fellingstillatelse på skadevoldere selv om tillatelsen gjelder et kort tidsrom. Fylket har også søkt om hi-uttak, men dette har tidligere ofte vært stoppet av DN. - Fylket har i samarbeid med sauenæringa hatt kurs i jervejakt og drevet informasjon om fangst med bås, osv. - Det er starta arbeid med å sjå på om flått-bårne sjukdommer er årsak til store lammetap i midtre fjordstrøk, bl a i ytre del av Tingvoll på Nordmøre. Det er svært mye flått i enkelte områder. - Det er med bruk av dødsvarslere forsket på årsaker til lammetap, bl a i områder med alveld. - Radiobjeller er i bruk i enkelte beitelag i år i forbindelse med pilotprosjektet Ekstra tilsyn med sau på beite Gjennom ekstra tilsyn og rapportering skal en få bedre oversikt over tapsårsaker på utmarksbeite. 16 Statssekretær Ola T. Heggem (t.h.) orienterte på leiarmøtet i Oslo i nov. om regjeringsbygga. (Foto: Arild Erlien). - Jerv opptrer og yngler dels i stadig nye områder, utover på halvøyene i fylket, også til nordre deler av Sunnmøre der det skal være rovdyrfritt. - Det er siden 1998 brukt vokterhund i Ulvådalen Vermedalen i nåværende Reinheimen verneområde med betydelig støtte fra midler til forebyggende tiltak. Kjøp av vokterhund/-valper støttes i andre områder med rundt kr Tidlig sanking har vist seg å være mest effektive forebyggende tiltak, og rundt halvparten av midlene til forebygging i fylket går til dette med kr 5 pr dyr og dag før 10. sept. Det kan betales ut midler til tidlig sanking dersom man finner kadaver drept av freda rovvilt, eller hvis man gjennom tilsyn avdekker at det er unormalt store tap (5 % over normaltapet), og det ble betalt ut rovviltskadeerstatning foregående sesong. - Vi har arbeid for og fått gjennom at kommunale rovviltutvalg får av midlene til administrasjon. Det bevilges ekstra midler til rovviltutsatte kommuner gjennom skjønnsmidler som administreres av Fylkesmannen. - Det er mye ørn i fylket, men lite dokumentert tap. - Møre og Romsdal Bondelag er nokså alene om å arbeide sterkt mot at det er blitt åpnet for ynglende jerv i Trollheimen i tillegg til landets største verneområder Dovre- Sunndalsfjella og Reinheimen. Vi viser bl a til at Oppdal og Rennebu skal være ynglefrie. 1. Rovviltnemndene Vi er tilfreds med Rovviltnemnda for Midt-Norge Region 6 sitt arbeid vurdert fra M&R. Lederen er en sentral Apfylkespolitiker fra en rovdyrkommune i M&R og som er lett å få kontakt med for oss og som har prinsipiell forståelse. Bondelaget og Saueavlslaget blir invitert til et årlig møte med den regionale nemnda. Næringa er ikke invitert til eller får kopi av sakene til møta i den regionale nemnda. I tillegg har fylket opprettholdt sitt eget Rovviltutvalg. Det er årlig invitasjon til møte mellom næringsorganisasjonene og det regionale utvalet. Fylket innkaller i tillegg til en årlig samling over to dager der faglaga og sauenæringa i det området der møtet holdes blir invitert. 2. Forebyggende og tilretteleggende midler Næringa blir invitert til å drøfte prioritering av forebyggende midler i Rovviltutvalget i fylket. Tidlig sanking får nær 50% og er det mest forebyggende tiltaket. Kommunene får til administrasjon av sine Rovviltnemnder i samsvar med vårt krav. Forsøkene med vokterhund med fører er svært kostbart og det har vi meint ikke skulle være fra forebyggende tiltak, men burde vært forskningsmidler utenom.

17 Det er bevilget til dødsvarsler-forskning. Fylket har arrangert kurs i jervejakt, og informerer om bruk av fangstbås. Forskning på mulig flåttbårne tap blir søkt finansiert som eget prosjekt. Selv om tiltaka, som tidlig sanking og beredskapsbeiter ved sanking reduserer beitebruken, mener vi at midlene har redusert konflikt og tap. 3. Bestandsregistrering / skadedokumentasjon / skadefelling Lokal kunnskap og observasjoner har ikke vært vektlagt tidligere, men forståelsen for dette hos viltforvaltningen har økt de seinere åra. 4. Erstatningsordninga Forvaltninga av erstatningsordninga fungerer brukbart i M&R. Der det er rovdyr får en normalt erstatning. Men det kan være vanskelig å få erstatning før rovdyr er påvist. Generelt er beitebrukerne fornøyde med forvaltninga av erstatningsordninga i områder der det er årvise tap til freda rovvilt. Erstatningsbeløpet synes å være til å leve med. Konfliktene oppstår i områder der det ikke har vært rovvilttap tidligere, eller i ustabile tapsområder/ randområder. man opplever endring i tapsmønsteret, men kan ikke dokumentere tap til freda rovvilt. For å kunne utbetale erstatning, må man ha dokumenterte rovvilttap i området det gjelder, eller i naboområder. Det legges også noe vekt på tidligere års dokumenterte tilfeller. Kap 3.7 Uttale til Strategiplan for skogbruket i Møre og Romsdal Strategiplan vart drøfta på styremøte 27. og 28. august, og uttale sendt til Møre og Romsdal fylke: M&R Bondelag vil oppsummert utfordre fylket til at: - Fylket gå føre i bruk av miljøvenlege fornybare treressursar som til bygg og bioenergi. - Fylket vidareføre aktiv offentleg forvalting med kompetanse på langsiktig skogproduksjon. - Utvikle skogforvalting som satsingsområde for produksjon, landskap og miljø ved hogst, planting og skjøtsel. - Fylket medvirke til gode rammevilkår for langsiktige investeringar i skogproduksjon ved tilskot, lån og skattereglar til skjøtsel og hogst. Handlingsplanen Til den konkrete Handlingsplanen vil vi tilrå ei spissing slik at den inneheld dei mest politisk viktige prioriteringane for fylket. Nokre av punkta, som 2, 6 og 7, kan då bli teke ut her og gå inn i avdelinga sin arbeidsplan. Kysten kan ha att klimaskog når oljen tek slut Møre og Romsdal Bondelag meiner strategien for skogbruket er svært viktig for at vårt fylke skal nå dei måla alle i samfunnet er oppteken av for tida: Miljø, produksjon og bruk av fornybare ressursar, lokalklimaet og klimaet i atmosfæra. Når oljen tek slut kan kyst-norge sitte med våre eigne store fornybare skogressursar med nesten like stor verdiskaping som frå oljen, men med hovudsakleg positive miljøverdiar, har kystskogmeldinga vist. Fylket har gode naturlege føresetnader for å produsere trevirke, men terreng og klima gir kostbare driftsforhold. Framdrift av skogsvirke er svært kostbart der det er lang driftsavstand til køyrbar veg. Skogsdrift er samfunnsmessig relativt rimeleg, og gir lønsam produksjon på siste ledd. Skogeigar i første ledd sit att med ein tidel. I løpet av dei siste åtti åra er ståande kystskog og årleg tilvekst meir enn dobla. Skogsbilvegar er like naudsynte for at det skal vere 17 økonomisk muleg å drive store skogområde, som kaier og moloar er på kysten. Vi tilrår at ein prioriterer skjøtsel i dei gards- og bygdenære områda. Vi ser fleire døme på at med skjøtsel av eksisterande bestand kan ein raskare produsere volum og evt av ulike treslag. Samstundes vil dette gi ønska kultivering av område der folk ferdast mest. Ein bør difor leggje vekt på skogen til å forme trivelege landskap. Det er for tida stort fokus på attgroing. Vi trur difor det er viktig å ha fokus på skjøtsel med virkesproduksjon som svar på attgroing. Samtidig fokusere på skogen sin verdi for lokalklimaet og vasshushaldet i jorda. Med avskoging over store delar av verda er det også grunn til å ta fram bakgrunnen for skogreising i vérharde strok av landet: Skogreising var mykje av omsyn til klima og miljø. Skogen bør også bli vektlagt for å hindre jordras og erosjon ved store nedbørmengder, vinderosjon og sandflukt. Gran har gode vekstvilkår i vårt fylke og gir relativt raskt verdfullt virke. Vi ser det likevel som naturleg at gran fases ut som treslag nokre stader i Romsdal og på Sunnmøre. Men det er ønskjeleg å finne fram til plassar der jordbotn og landskap høver for gran. Mange av skogeigarane har sertifiseringskurs i miljøvenleg drift av skog. Det er ein føresetnad for å få levert tømmer til mange marknader. Ved utarbeiding av nye skogbruksplanar utgjer miljøregistreringar meir enn halvdelen av kostnadene. Kommunane har alt registrert biomangfald og edellauvskog. Skogbruk betyr aktiv bruk av krinslaupsressursar. Og berre ein liten del av skogen er økonomisk drivverdig. Skogsproduksjon er ei langsiktig samfunnsoppgåve og næring, men med stor miljøeffekt på mange områder. Det må difor framleis vere ei offentleg oppgåve å medvirke til gode nasjonale og regionale rammevilkår, opplæring, rettleiing og forvaltning i våre lokalsamfunn over heile fylket. Kap 3.8 Uttale: Atomanlegga i Sellafield må bli stengde Fylkesstyret drøfta og sendte uttale frå møtet 27. og 28. august: Det er uakseptabelt om britane ikkje stengjer anlegget for attvinning av atomavfall i Sellafield slik det er lova i Bondelaget i Møre og Romsdal vil slutte seg til alle dei gode kreftane som krev at anlegget blir stoppa. Sellafield har ovoer mange år stått for utslipp og mange lekkasjar av atomavfall til våre felles havområde. Dette er i første omgong størst trugsmål mot fiskebestanden. Men sidan ein stor del av luftstraumane kjem frå dei britiske øyane til Vestlandet, er atomanlegga eit trugsmål mot all matproduksjon. Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen har som leiar av energi- og miljøkomiteen i Nordisk Råd kjempa ein lang kamp mot Sellafield. Medlem i Næringskomiteen, Leif Helge Kongshaug, har også besøkt anlegget nyleg. Thorpanlegget mottar atomavfall frå heile verda og er eit av dei få som framleis er i drift på Sellafiled. Beitebrukarar i Norge må framleis i nokre få område drive nedfõring av husdyr etter ulukka i 1986 i Tsjernobyl. Kap 3.9 Uttale til Forvaltningsplan for Reinheimen Saka vart drøfta på styremøte 14. oktober: Møre og Romsdal Bondelag har gått gjennom forslaget og mener det i svært stor grad dekker våre synspunkter på forvaltningen. Vi vil også vise til evt lokale merknader.

18 Vi er tilfreds med at verneområda blir forvalta lokalt av kommunane. Det er avgjerande at kommunane og grunneigarorgan får ressursar til å drive forvaltning, skjøtsel og tilsyn. Vi vil igjen peike på behovet for næringsutvikling i tilknyting til fjellet som har vore og er ein viktig ressurs for desse bygdene. Det vil bli ei stor utfordring å føre vidare dagens jakt-, fangst- og beitekultur til nye generasjonar og dette bør forvaltningsplanen ha som mål. Uttaler viser at restriksjonar på mindre bygg er oppfatta som ein av dei største flaskehalsene. Vi meiner at den særhandsaming og tilpassing av vernereglar og grenser som turistforeininga har fått til sine hytter også kan vere aktuell for andre. Til pkt Retningsliner for ferdsel og aktivitet vil vi at opplistinga over organisasjonar som er friteke for kravet om innføring i vernereglar m.v. må omfatte grunneigarorganisasjonar. Til pkt Utviding av buer b : Stryk setningen om at utvidingar skal ikkje leggje til rette for auka overnattingskapasitet. Dette då ein må rekne med at gamle buer er mindre praktisk innretta enn det som er ønskjeleg etter ei mindre opprusting. Til pkt 7 Romsdalen landskapsvernområde Nye bygg a, b, k, l meiner vi forbod mot bygging innanfor ei sone på 50 meter frå vassdrag definert som alle elver, større bekkar og vatn som har stadig tilløp er altfor strengt formulert sjølv om det er opna for dispensasjon då 50 meter er meget lang avstand og aktuelle tomter i fjellet treng naturleg tilgong til vatn. Kap 3.10 Prioritering og satsar for Bygdeutviklingsmidlar i 2009 Nestleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Wentzel var 1. oktober i møte med Landbruksavdelinga og Innovasjon Norge for å drøfte bruken av bygdeutviklingsmidlane for Sidan løyvingane for 2008 i stor grad var disponert, vart saker no for løyving neste år handsama. Av dei 17 mill kr i tilskot til disposisjon var det kome inn saker med finansieringsbehov på over 10 mill kr. Av ramma til rentestøtte på 53 mill kr var det saker til 35 mill kr. Når det no var fleire einskildbruk som søkjer heng det truleg saman med høve til å leige kvote i staden for å danne samdrift. På styremøte 14. oktober drøfta styret bygdeutviklingsmidlane for Styret oppmoder fylkespolitikarane om å engasjere seg for å få meir midlar til fylket. Interessa for investering vekslar mellom fylka. Men på Møre har det alltid vore for lite investeringskapital. Bondelaget er oppteken av at dei som får investeringsmidlar skal få best muleg finansiering. Investeringskapital har vore prioritert forhandlingssak for Norges Bondelag. Satsar. Eit viktig spørsmål er om ein skal nytte dei høgaste satsane som det er høve til, evt for prioriterte produksjonar: Investeringstilskot kan bli gjeve med inntil 30% av kostnadsoverslag, medan ein stort sett har nytta 20% her i fylket for at flest muleg skal få. Vidare om vi skal auke investeringstilskotet frå kr til kr som det vart opna for i siste jordbruksavtale. Andre produksjonar. Dei fleste sakene gjeld utbygging til mjølk og storfe. Ein sak på utviding hønsehald. Økonomien i sauehaldet er framleis eit problem for å få til lønsemd og som er føresetnaden for å få midlar. Småskala reiseliv har likeeins svak lønsemd, der ein ønskjer å prioritere dei som er del av eit pakketilbod som kan gi betre inntening. Matforedling kan no få investeringsstøtte frå Verdiskapingsprogrammet for mat og difor avlaste ramma for BU-midlar. FStyret vedtok på styremøtet 14. oktober denne uttalen til prioritering og satsar for Bygdeutviklingsmidlar i 2009: - Styret ønskjer at dei som får finansiering frå Bygdeutviklings-midlane skal få best muleg finansiering ved at ein nyttar maks tilletne satsar. (Tilskot 30% og inntil kr ) - Etablerartilskot ved generasjonsskifte kan få like satsar for kvinne og mann. (No 60%/40%) - Geit og sau bør prioriterast. - Økologisk må ha fokus på produksjonsauke, og ikkje generelle haldningstiltak. - Satsing på kraftfôrbaserte produksjonar må til ei kvar tid følgje marknadsutsiktene. - Opprusting av etablert eggproduksjon til framtidige krav bør vere prioritert. - Pelsdyr vil framover hovudsakleg vere til opprusting av eksisterande drift. - Skogbruk stimulere tiltak på garden, men ikkje maskinelt utstyr hos entrepenørar. - Reiselivssatsinga kan prioritere pakkeløysingar. - BU-midlar kan støtte felles tiltak på kompetanseutvikling utan at det blir sett av særskilde midlar til etterutdanning i landbruket. - BU-midlar frå fylket skal ikkje brukast til generell FoU eller studiar av sosiologisk art, men vise desse til andre finansieringskjelder. - Prosjekt som skal få støtte bør vere godkjend av partane for å sikre at det er i samsvar med felles strategi. Bøndene betaler forskingsavgift av all produksjon. Kap 3.11 Revisjon av Regionalt miljøprogram Fylkesstyret drøfta på styremøte 14. oktober revisjon av Regionalt miljøprogram. Møre og Romsdal Bondelag hadde bede Landbruksavdelinga i fylket vurdere om fylket kan vere eit nasjonalt pilotområde for eit teigtillegg for dei som driv mange skifter. Fylkeslaget meiner det kan vere svaret på utfordringa frå fylkestinget i Møre og Romsdal. Fylkestinget har spesielt peika på skjøtsel av dei bygdenære jordbruksareala og der folk ferdast mest som i seterregionane. Ei ordning som stimulerer drift av mange mindre teigar vil vere særs viktig for fjord- og fjellbygdene. Eit teigtillegg kan også vere svaret på eit ønskje om at landbruket må ha fokus på attgroing av dyrka mark langs vegane. Departementet har i samband med jordbruksforhandlingane 2008 ønskja å spisse Regionalt Miljøprgram (RMP) meir. Det er klårt at tilskot til dyr på utmarksbeite skal ut sidan det no er to nasjonale beitetillegg. Vidare skal transport av fôr i fjellet ut for å ikkje stimulere til transport. Landbruksavdelinga vil be kommunane dokumentere nye område som bør inn under ordninga for særskilde kulturlandskap. Eit teig- eller kantsonetillegg er eit gamalt ønskje i Møre og Romsdal Bondelag. Då Gunnar Waagen var fylkesleiar vart Norges Bondelag oppmoda om å få det inn i det nasjonale arealtillegget. Det er difor spanande om det vil vere praktisk muleg å få inn i det Regionale Miljøprogrammet, og om det blir nok midlar til at det verkeleg vil stimulere dei som driv mange mindre teigar. Teigtillegg bør sjåast i samanheng med andre ordningar som brattlendt areal og særskild kulturlandskap i RMP, og tiltak i Verdsarvområdet. 18

19 Vedtak på styremøtet 14. oktober: - Styret held fast på tidlegare innstilling til bruk av Regionalt Miljøprogram. - Midlane på 17 mill kr bør vere målretta med sikte på å nå synlege mål i samsvar med fylkestinget sitt tidlegare vedtak. Samstundes slik at alle bønder som oppfyller klåre krav i størst muleg grad skal kunne søkje på midlane. - Styret meiner Miljøplan trinn 2 kan vere eit krav for å få del i evt Teigtillegg. Styret meiner det er akseptabelt at berre brukarar som innrettar seg etter ordninga får del i teigtillegget. Det er alt kart som viser teigar for gjødselplan, bratt areal, m.m. - Setertillegget kan i tillegg bli variert for bruk med og utan foredling. Kap 3.12 Bruk av jordbruksavtalemidlar i Verdsarvområdet Fylkesleiarane Per Hilleren i Sogn og Fjordane Bondelag og Arne Magnus Aasen i M&R Bondelag sendte 22. oktober brev til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og M&R fylke om bruken av jordbruksavtalemidlar i Verdsarvområdet. Her etterlyste dei ein meir open prosess og høyring på framlegg: Styra i Sogn og Fj. Bondelag og M&R Bondelag har drøfta Fylkesmannen si saksførebuing vedrørande tiltak i verdsarvområda. Vi tykkjer det er positivt at styresmaktene ser verdien av å oppretthalde eit levande landbruk i Verdsarv Vestnorsk Fjordlandskap. Gjennom tiltaksplanen synleggjer ein den store trongen for økonomiske løyvingar som må til for å kunne oppretthalde det arbeidsintensive landbruket som framleis er aktivt i desse to områda i fylka våre. Vi registrerer dessverre at arbeidet og prosessane kring utarbeiding av tiltaksplanar og utforming av regelverk for bruken av midlane føregår i relativt lukka prosessar lokalt. I tiltaksplanen på side 3 er det nemnt at prosjektet har jobba tett opp mot mellom andre bondeorganisasjonar. Det er etter vårt syn direkte feil. Til dømes fekk ikkje vårt lokale Bondelag i Aurland kommune høve til å delta i prosessen, då dei spurte om det. Vi som næringsorganisasjonar på fylkesnivå har heller aldri vore invitert til å kome med innspel kring det arbeidet som vert gjort. Etter at spørsmål vedrørande saka vart teken opp i Sogn og Fjordane i vår har det vore ein viss dialog mellom leiaren i det lokale Bondelaget i Aurland og sakshandsamar hos Fylkesmannen, men det har aldri vore snakk om noko reelt høve til medverknad i drøftingar og prosessar kring utforminga av regelverket og prioriteringar av tiltak. I Møre og Romsdal har lokale Bondelag hatt representantar i arbeidsgrupper, men desse har dels vore frustrert over prosessane. Fylkeslaget har fått orientering ved tidlegare fylkesdirektør Huse, samt i møter med Landbruksavdelinga. 2,45 millionar av midlane som er sett av til bruk i verdsarvområda i Geirangerfjorden og Nærøyfjorden i 2008 er løyvd over jordbruksavtalen. Som ein av avtalepartane sine fylkesvise organisasjonar, forventar vi å kunne delta i eit 19 minimum av dialog kring prioriteringane og bruken av midlane. Når det gjeld bruken av midlane, vil det til dømes vere av interesse å vite kor mykje av midlane som går direkte til dei som skal forvalte og skjøtte landskapet, og kor mykje som går med til forvaltning av ordningane. Vidare kven som er formelt forvaltningsorgan. Det vert i løyvingsbrevet frå SLF mellom anna sagt at ordningane i verdsarvområdet skal samordnast med andre regionale ordningar. I ein slik samanheng er det viktig for oss i fylkesbondelaga å kjenne til dei konkrete ordningane og avtalane som faktisk vert praktisert innan verdsarvområdet. Vi og våre lokale Bondelag er også oppteken av korleis randsonene vert trekt inn. I e-post datert 9. oktober signaliserer Landbruksdirektøren i Sogn og Fjordane at de vil betre informasjonen ut til fylkesnivået. Vi vonar dette gjeld for begge områda og at det ikkje berre handlar om informasjonar i ettertid av at alle vedtak er gjort, men at det også medfører at næringsorganisasjonane på lokalt og fylkesnivå kan bli invitert til dialog og samtale kring det arbeidet som skal skje vidare i desse områda. Vi etterlyser med dette brevet ein meir open prosess kring forvaltninga av midlane i verdsarvområda. Det har aldri vore reell drøfting eller framlagt skriftleg materiale til vurdering, slik det er føreskreve for alle andre prosessar på bruk av avtalemidlar. Slik arbeidet har vore til no trur vi betyr at det kan bli svært lita støtte i næringa lokalt og regionalt til å halde fram med særskilde tiltak når ordninga skal bli evaluert i Skal vi sikre varige ordningar i desse områda vil kunnskap og ein open prosess vere det beste både for bøndene i området og for dykk som skal forvalte ordningane. Kap 3.13 Ope brev til bankane i M&R frå M&R Bondelag: Fylkeslaget sendte 23. oktober eit ope brev til bankane i Møre og Romsdal: Bankrenta lokalt må betydeleg ned no - Bankane skor seg igjen på rentemarginar Våre regionale bankar må snarast gjennomføre eit betydeleg rentekutt på lån, samt på driftskreditt til landbruket. Bankane må vidare varsle at den siste renteauken blir avlyst, slik fleire storbankar har gjort. Bankane skor seg stadig på feite rentemarginar mellom innlån og utlån. Mange trufaste og sikre kundar føler bankane utnytter dei heile tida. Finansinstitusjonane har alltid masse pengar i motsetnad til vanleg næringsliv. Dette krev Møre og Romsdal Bondelag i eit ope brev til bankane. Bøndene er normalt sikre betalarar. Bankane har i alle år hatt ubetydelege tap på kreditt til landbruket, i motsetnad på mange andre næringar i regionen. Med kostnadseksplosjonen på investeringar og driftsmidlar betyr lånerenta svært mye for bøndene. Ein renteskilnad på 1% utgjer kr for eit lån på 1 million. For driftskredittordninga er halvparten garantert av landbruksorganisasjonane, så her skil den seg frå vanleg kassekreditt. Pengemarknadsrenta ligg no på 6,8%. Styringsrenta i Norges Bank vart sett ned med 0,5% til 5,25% den 15. oktober. Norges Bank lånte på denne tida ut nye milliardar til norske bankar til ei rente mellom 5,05 og 6,1%. Samstundes fikk mange kundar melding frå t.d. Sparebanken Møre og Sparebank 1 SMN om at renta vil gå opp med 0,5 til 0,6% i november. Sparebanken Møre har t.d. varsla at annuitetslån til landbruk som alt har ein nominell rente på 9,5% skal opp. Likeeins driftskredittrente som er på 9,65% nominelt. For Innovasjon Norge ligg næringslån på 7%. Landkreditt gir landbrukslån frå 7,95% og driftskreditt på 8,35% nominell rente. Unge under 35 år får ytterlegare ein halv prosent avslag. Det fortel noko om Landkreditts vurdering av risiko. I tredje kvartal i år ligg gjennomsnittleg effektiv rente på statens samla marknadsomsette gjeld på 4,74%, og andrehandsrenta ennå lågare, i følgje St prp om nye statslån til bankane. Når bankane har så mykje rimeleg kapital på lang finansiering viser dette kor utlånsrenta bør liggje med eit lite påslag. Dagens rente er alt for høg og varsla renteauke må avlysast.

20 Frå fjøsbesøk hos Liv Jorunn og tidlegare Nortura-leiar Harald Mork på Averøy 31.januar. Frå v.: Averøyordførar Jarle Haga, gardbrukar med ansvar for grisene på garden, Janne Mork, Arne Magnus Aasen, Harald Mork og daverande leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim. (Foto: Gunnar Wentzel). Kap 3.14 Uttale endring forskrift om kvoteordninga for mjølk kvoteleige m.v. Styret i Møre og Romsdal Bondelag drøfta kvoteregelverket 12. november, og hadde denne merknaden: - Samdrifter i mjølkeproduksjonen må få høve til å leige mjølkekvote på line med einskildbruk. Dvs at alle typar føretak blir stilt likt opp til kvotetaka liter for kumjølk og liter for geitemjølk. Styret meiner at det må vere lik handsaming for alle føretak slik at t.d. reelle samdrifter som vil halde fram med samdrifta og ikkje gå over til leige av kvote kan få same vilkår. Dei fleste samdrifter har mindre produksjon enn 400./ liter. - Styret er innforstått med framlegget om at sommarsamarbeid skal gå føre seg ved beiting i heile perioden. Det medfører at sommarsamarbeid ikkje er oppfylt i lausdriftfjøs utan bruk av beite avgrensa til seks månader, og at maksimalt opphald i mjølkeleveranse blir avgrensa til fire månader. - Styret er vidare innforstått med at for å kunne leige ut kvote må det ha vore samanhengande leveranse frå landbrukseigedomen i to av dei siste tre åra før søknad om utleige. Kap 3.15 Uttale til høyring om endring av vernereglar for Dovrefjell nasjonalpark Brev vart sendt 21. november frå M&R Bondelag til Noregs Bondelag: - Vern av villreinstamma på Dovrefjell kontra turisthytte Miljøverndepartementet har sendt på høring med frist spørsmålet om endring av forskriften for Dovreog Sunndalsfjella Nasjonalpark bl a til Norges Bondelag. MD foreslår et nytt pkt 1.3f i 3 som sier at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: f) nødvendig standsetting/restaurering/utvidelse av Snøheim turisthytte. En evt endring vil, liksom forskriften, bli behandlet av kongen i statsråd. Bakgrunnen er at Den Norske Turistforening vil utvide Snøheim fra 50 til 80 sengeplasser. Etter det vi kjenner til er spørsmålet om fjerning av veien inn til Snøheim ikke avklart. Møre og Romsdal Bondelag går mot forskriftsendringa med denne begrunnelsen: - I forbindelse med utvidelse av nasjonalparken på Dovre var det i 2002 presisert at beslutningen om Snøheim stod fast om at den måtte rives, eller flyttes dersom den skulle overdras til turisthytte. Hytta vil komme i konflikt med verneverdiene. - Det må være en forutsetning at villreinstamma spesielt blir tatt vare på innen nasjonalparkgrensene når det legges så sterke restriksjoner på annen aktivitet av hensyn til villreinen i andre områder. Det bør være en differensiert forvaltning som tar primært hensyn til verneformålet i nasjonalparken, og mer omsyn til næringsaktivitet i tilgrensende områder. - Villreinstammen på Dovrefjell representerer en nasjonal og internasjonal verdi som det er og vil bli brukt store ressurser på å bevare. For berørte grunneiere og rettighetshavere i området er villreinstammen også av stor verdi kulturelt og næringsmessig. - Det er ønske om bevaring av villreinstammen og dens leveområde som Verdensarv. - Det er uakseptabelt at en enkelt stor aktør som DNT skal kunne drive omfattende drift inne nasjonalparken og gjestedøgn, evt med veiforbindelse, samtidig som det av hensyn til villreinen legges meget sterke restriksjoner på aktiviteter til private grunneiere og deres sammenslutninger selv om det har ingen eller bagatellmessig innvirkning på villrein. - Standard verneforskrifter, også for landskapsvernområder, setter normalt forbud mot utvidelse av privateide setre/hytter til bl a overnatting, og til standsetting/restaurering av seterfjøs med sikte på alternativ bruk. - Det er bevilget midler til et merkeforsøk og forskning på villreinens leveområde i forhold til ferdsel i området. All erfaring og andre merkeforsøk viser at villreinene er sårbar for all menneskelig aktivitet. Forvaltninga av Dovre- og Sunndalsfjella nasjonalpark og grunneierrepresentasjon M&R Bondelag ønsker prinsippielt lokal forvaltning av verneområder og at primært kommunene har myndighet og ressurser til å drive tilsynet i henhold til vedtatte bestemmelser og i forståelse med andre kommuner. Dette vil riktignok bety at dersom forskriftsendringen går gjennom, vil truleg Dovrefjellrådet behandle en evt utbygging av Snøheim m.v. dersom det ikke er lagt andre nasjonale føringer. Det er ikke avklart hvordan forvaltningen av nasjonalparken på Dovre skal være i framtida gjennom Dovrefjellrådet eller et nasjonalt organ. Derfor er det avgjørende hvordan Dovrefjellrådet handterer saker innenfor nasjonalparkgrensene. Møre og Romsdal Bondelag vil likevel samtidig peke på at det bør være en representant i Dovrefjellrådet for grunneierne med villreinkompetanse, slik Snøhetta Villreinutvalg har søkt om. Dovrefjellrådet består av en representant fra hver av vertskommunene. I samsvar med verneformålet bør det være en representant som kan fremme og bringe videre den kompetanse og de interesser som grunneierne med deres jakt-, fangst- og beitekultur representerer. Disse rettighetsbaserte interessene ikke kan sidestilles med representasjon fra naturvern- eller friluftslivsorganisasjoner da deres synspunkter i prinsippet er hjemlet i lover og forskrifter. 20

21 Bondelagets medlem i Rovviltutvalet, Oddvar Tynes (t.v.) i samtale på årsmøtet med leiar i Giske BL, Karl Arne Austnes, styremedlem i Allskog, Ola Dag Sæsbøe og kontaktutvalsleiar i Nortura, Paul Sindre Vedeld. (Foto: A. Erlien). Kap 3.16 Innspel til rullering av forvaltingsplan rovviltregion 6 Møre og Romsdal Bondelag sendte 20. november innspel til rullering av forvaltingsplan Rovviltregion 6: 1 Vi er tilfreds med at Rovviltutvalet Region 6 vil arbeide politisk med tiltak som: - Hiuttak av jerv og vårsnøuttak av bjørn i område med store skader. Men vi meiner det også må gjelde i område med mål om yngling når behovet er til stades. - At det offentlege tek ut resterande kvote som skadefelling. - Høve til skadefelling ved dokumentert tap til kongeørn. - Høve til bruk og elektronisk overvaking av jervebås. - Dispensasjon frå krav til produksjonstillegg om 8 veker på utmarksbeite der det er sett i verk beiteavgrensande tiltak. 2 Vi krev at Rovviltutvalet Region 6 tek Trollheimdelen av Møre og Romsdal ut av yngleområdet for jerv i samband med rulleringa av forvaltingsplanen no Målet om 3 ynglande jerv i fylket er oppfylt innan dei store høgfjells verneområda Dovre-Sunndal og Reinheimen. Møre og Romsdal Bondelag vil difor igjen krevje at resten av Trollheimen bli teke ut av yngleområdet no saman med Oppdal og Rennebu. Trollheimen må vere prioritert som beiteområde/kulturlandskapsområde. Trollheimen har bestand av rundt rein på vinterbeite. Vidare er det mål om 2 ynglande gaupe på nordre Nordmøre. Det har over mange år vore arbeida med forsking på tapsårsaker m.a. på Nordmøre. Og det er no arbeidd på gang med det aukande problem som flåttbårne sjukdomar kan medføre for sau. Vi meiner Trollheimen oppfyller alle kriteria som er sett opp for skadefelling i samband med geografisk differensiert forvalting: Verdi som beitemark for sau og rein. Omfang og utvikling av skadar. Potensialet for framtidig skader på sau og rein. Mulegheitene for å gjennomføre førebyggjande tiltak som er vanskeleg. I tillegg er topografien slik at det vanskelegare å halde oversyn med både jervbestanden og beitedyra enn i mange andre høgfjellslandskap. 3 Kongeørn : Vi konstaterer at det i Møre og Romsdal er estimert hekkande par. 4 Forvaltinga av rovdyra er i ferd med å kome ut av kontroll i Region 6 Forvaltingsstyresmaktene må, forutan i Trollheimen, prioritere beitebruk framfor (ynglande) rovdyr i husdyrtette område og i område med vekt på levande kulturlandskap. Det gjelder slike beiteområde som Vistdalsfjella, Ulvådalen og Vermedalen, Grøvudalen, m.v. Etter det vi kjenner til er det to ynglingar berre i Vermedalen. Vi meiner forvaltinga er ute av kontroll baserer vi det på at: - Bestandsmåla for jerv er overoppfylt i Region 6 og Norge. - Rovdyrsituasjonen medfører fleire plassar betydelege dyrelidingar, tap for beitebrukarane i eit slikt omfang at dei vel å slutte, og store konfliktar som følgje av dette, og at dette er noko som Rovviltutvalet for Regionen erkjennar. - Rovdyra er i ferd med å spreie seg utover til nye dyretette og folkerike områder og der det er enno vanskelegare å halde kontroll med bestanden. - Bestandsregulering har vist seg vanskeleg og krevjande både ved jakt og hiuttak. 5 Fordeling av ynglande rovdyr over eit for stort område vil gjere styring av forvaltinga umuleg. Vi meiner det er svært uklokt å praktisere byrdefordelingsprinsippet på ein slik måte at ein spreier rovdyr og yngling ut over nye og store område, og til terreng med uoversiktleg topografi der det er svært vanskeleg å føre kontroll både med rovdyrbestand og beitedyr. Dersom vi ikkje gjer tiltak no blir det vanskelegare når bestandet blir for stort og rovdyra har utvida sine leveområde. 6 Bestandsregulering eit offentleg ansvar, ikkje bøndenes Det er staten ved forvaltingsstyresmakta, ikkje bøndene, som har ansvaret for oppfølging av forvaltningsplanane. Til sporing og felling av skadedyr i samsvar med løyve trengst tid, kunnskap og utstyr. Vi viser m.a. til jervetispa med unge som skulle takast ut av Statens Natuoppsyn i Vermedalen vinteren 2007/2008, samt bjørnen som det vart gjeve fellingsløyve på i Vistdalen vår/sommar Forvaltingsplane manglar status over ynglingar Vi saknar at forvaltningsplana gir oversyn over status ynglande rovdyr for dei einskilde områda i dag jamført med måla, og med både stadfesta og mulege ynglingar. Det er framleis vår vurdering at det er meir rovdyr enn det som er registrert, og difor store mørketal når det gjeld rovdyrtap. 8 Bestandsmålet for jerv oppfylt bestanden må ned M&R Bondelag vil minne om vårt skriv av 21. okt.der vi ber om at Rovviltutvalet for region 6 går inn for ein sterk auke i talet på fellingsløyve innanfor ynglingsområda i fylket. Jervbestanden i Møre og Romsdal har vore aukande i fleire år. Under lisensjakta vart det felt 5 jervar i fylket. I tilegg vart det felt 2 under helikopterjakt i mars. Dette er det største talet av felte jerv på eit år i vårt fylke. Til tross for det vart påvist 6 ynglingar av jerv i Alle innafor såkalla yngle-området. Målet er 3 ynglingar i M&R. I heile region 6 vart det registrert 12 ynglingar. Altså var halve av ynglingane i region 6 i vårt fylke. Det vart likevel ikkje teke ut nokon av desse hia. Dette er Direktoratet for Naturforvaltning sitt ansvar. D.N. gjorde vedtak om at hiet i Rindal skulle takast ut, men det var så seint som 20. mai, og ungane hadde forlate hiet. Berre ein unge vart felt og tispa og dei to andre ungane kom seg unna. Med bakgrunn i det som er nemnt er det både uhaldbart og uforståeleg at Rovviltutvalet har gjeve løyve til lisensfelling av berre 3 dyr i yngleområdet i M&R når det samla kan fellast 35 dyr i region 6. Jervbestanden i vårt fylke er frå før for stor. Med felling av berre 3 dyr innanfor ynglingsområdet vil bestanden bli enda større. Talet på sauebuskapar i Møre og Romsdal er i sterk nedgang. Det store rovdyrpresset er med og reduserer talet på sau i stadig fleire bygder. 9 Førebyggjande tiltak som ser ut å ha ein viss effekt er - Utvida/ekstraordinært tilsyn kombinert med andre tiltak. - Tidleg sanking mot beitevederlag når omfattande skade oppstår. Men dette er eit alvorleg inngrep i beitebruksretten i og med at det fordrar sanking av all sau i området. 21

22 10 Etablering av ekstra haustbeite i gardsnære område eller seter-/sommarfjøsregionen evt med rovdyrsikre gjerde Vi er framleis positive til oppretting av felles inngjerda beiteområde, som på gamal kulturmark, for bruk som haustbeite ved tidleg sanking. Dette kan vere eit ønskjeleg og naudsynt førebyggjande tiltak. Samstundes kan det nyttast som kulturlandskapstiltak. Evt kan det vere aktuelt med rovdyrsikre gjerde. Kostnadene må belastast førebyggjande rovdyrtiltak. Det er ei utfordring å halde slike område i hevd heile vekstsesongen. 11 Møre og Romsdal Bondelag er vidare tilfreds med dette i forvaltingspolitikken: - Lettare å ta ut rovdyr som valdar stor skade og jervehi. - Godtgjersle for tips om nye ynglingar jerv med kr Forvaltinga legg no vekt på lokal medverknad og kontakt, tips og samarbeid. - Informasjon om bruk av jervebås. - Leiaren i Rovviltutval Region 6 opptrer offentleg med forståing og respekt for næringa. - Forvaltningsorgan, slik som Møre og Romsdal fylke, har valt å oppretthalde eige Rovviltutval i fylke som lokalt kontaktorgan, og framtrer balansert og konfliktdempande. 12 Full lokal og fylkesvis forvalting innan bestandsmål bør vere siktemålet på sikt I samband med rullering av forvaltingsplanen finn vi igjen grunn til å peike på vår prinsipielle handling om at det bør bli lagt til rette for størst muleg grad av lokal forvalting i kommunane. Vidare meiner vi reforma som Stortinget har gått inn for med nokre store regionale rovdyrregionar er unødig kostbart og kompliserande i forhold til den fylkesvise forvaltinga som var før. Det viser også det faktum at Møre og Romsdal fylke har sett det som ønskjeleg å oppretthalde fylkesutvalet basert på det gode samarbeidet. Verdien av kontakt i fylket er også understreka i utkastet til forvaltingsplan. Rovdyrbestanden i Møre og Romsdal har lite felles med Trøndelagsfylka. Kap 3.17 Uttale til fylkesplan : Grønt fylke! Styret i Møre og Romsdal Bondelag drøfta høyringsnotatet til fylkesplanen 3. desember Vi har slikt innspel: Møre og Romsdal Bondelag er fylkeslag av Norges Bondelag og er med medlemer i 51 aktive lokallag over heile fylket blant landets beste desentraliserte fagorganisasjonar. Landbruket gir Mat, Miljø, Kulturoppleving og Levande bygder over heile fylket. Utvikling av brei næringsaktivitet og sørvistilbud, infrastruktur og offentlige tenester overalt er difor svært viktig for landbruksnæringa. Vi treng aktiv og næringsretta landbruks-, areal- og naturforvalting i kommunar og fylket. Vi er avhengig av kvaliteten på vegog anna leidningsnett for straum og telefon, og evt vatn og avlaup heilt ut til enden. Møre og Romsdal fylke har utarbeid ambisiøse strategiar for Skogbruk og Jordvern. Vi merkar oss at fylket ønskjer å satse på best tilgjengelege teknologi ved nyetableringar. Vi trur dette er eit framtidsretta val. Vi konstaterer at bøndene til ei kvar tid tek i bruk siste økonomisk tilgjengelege teknologi, som t.d. effektiv rundballepressing av gras og mjølkerobot der det er egna. Skal vi framheve nokre generelle og konkrete satsingsområde vil vi peike på: Naturbasert næringsutvikling i vid forstand: Fylket satse på å bli god på berekraftig bruk av dei naturres 22 Fylkesstyret på besøk i oktober hos Othild og Asbjørn Tjugen (t.v.) i Eide, SOM satser på eigenproduserte ostar og mjølkeprodukt frå eigen økologisk mjølk, og driv gardsbutikk, ysteri og forsamlingslokaler, samt har også overnattingstilbod. (Foto: Arild Erlien) sursane vi har i fylket. Det vil vere: Jordbruk. Husdyrbruk (Vi har alt 10% av landets grovförbaserte husdyrhald). Skogbruk. Fiskeri. Utmarksnæring med jakt, fiske og opplevingar. (Heile 28% av fylket er verna etter Naturvernlova og dette bør gi grunnlag for aktivitetar av høg kvalitet.) Lokal mat frå land og hav Landets største matproduserande fylke). Jfr også illustrasjonsfoto i høyringsutgåva på side 4 og 16. Satsing på nokre av desse fagområda betyr også automatisk satsing på næringsgreinar der dei største naturressursane samla sett ligg og der folketalet går tilbake, i indre strok og heilt ut mot kysten. Forsking og Utvikling: - Det er behov for FoU innan ei rekkje sektorar som driftsbygg tilpassa økonomi, klima og landskap (dette er dels på gong på landsbasis. Vidare på jord- og plantekultur tilpassa endringar i klima og driftsmåtar. - Det ville vere ønskjeleg å få til meir og betre sektorovergripande utviklingstiltak. Det kan vere slikt som: Matforedling. Teknologiutvikling. Naturbasert reiseliv. Økonomi og bedriftsleiing slik ein dels har gjennom Innovasjon Norge med FramAgro og Hoppid. Fagutdanning innan landbruk naturbruk Næringssatsinga må følgjast opp i fylkeskommunalt utdanningstilbod, slik ein m.a. har på Gjermundnes VGS for naturbruk. Utdanninga betyr mykje for rekrutteringa. Energiproduksjon basert på alle stadeigne ressursar: Klimaplan for M&R er under arbeid. Vårt fylke, og gardsbruka, er svært rikt på energiressursar, og som ikkje blir nytta på langt nær i dag. Det gjeld : Småkraftverk. Bioenergi, Sol. Vind. Osb. For betre utvikling trengst både offentleg tilrettelegging som fortgang i sakshandsaming, rettleiing, offentlege virkemiddel og FoU på ny teknologi. Samfunnstryggleik og beredskap: - Fylket har ein kornsilo i Vestnes eigd av Felleskjøpa. Fylket bør arbeide for å gjeninnføre beredskapslagring av korn. Offentleg forvaltning med landbrukskompetanse i vid forstand i fylke og kommunar Den nye bygningslova kan komme til å åpne for bindende planvedtak regionalt. - Viktig at ansvar og kompetanse blir flytta ut mest muleg der folk bur, til kommunane. Det gjeld forvalting av næring, areal, miljø, osb. Fylkets rolle bør vere meir på samordning, kompetanseoverføring, rettleiing, kontroll, tilsyn - Det må vere eit offentleg forvaltingsapparat i fylke og kommune som kan bistå næringsaktørar innan det offentlege verkemiddelsystemet og samstundes har høg natur- og samfunnsfagleg kompetanse til å ivareta breie samfunnsbehov innanfor sektorane.

23 Frå leiarmøtet i Oslo 11. og 12. november. Frå v.: Nestleiar i Norges Bondelag, Eli Reistad, fylkesleiar Arne M. Aasen og fagsjef ved næringspolitisk avdeling, Anders Huus. (Foto: Arild Erlien) Fylkesdelplanar og strategiar: I opplistinga over fylkesdelplanar og strategiar kan vi ikkje sjå at Jordvern og Skogbruk som fylkestinget har handsama er nemnt. Jordvern: M&R er det fylke som etter Rogaland der mest jord har gått ut av drift, og der ein del er nedbygd. Bruk av lokal og norsk mat: Fylket bør gå føre med bevisst bruk og synleggjering av lokal og norsk mat på sine møter og i sine kantiner og verksemder. Det vil vere mat både frå vår eigen næringsmiddelindustri og frå gardsmatprodusentar. Kap 3.18 Brev til Norges Bondelag om prioritering av nasjonalt utvalgt kulturlandskap i M&R Møre og Romsdal Bondelag sendte 15. desember dette brev til Norges Bondelag: Nasjonalt utvalgt kulturlandskap i M&R prioritere: Nesset fra prestegarden og inn Eresfjord til Eikesdalen Møre og Romsdal fylke med Kulturlandskapsgruppa har som sitt forslag til utvalgt kulturlandskap i Møre og Romsdal valgt Jenstad Grøvu-området i Sunndal med Nesset som andre prioritet. Forslaget ble lagt fram direkte på et møte i Kulturlandskapsgruppa i fylket der organisasjonssjefen møtte som 2. vara. Oganisasjonssjefen gikk inn for Nesset, men de fleste i møtet sluttet seg til forslaget fra Landbruksavdelinga om Jenstad som førsteprioritet. Vi vil likevel be Norges Bondelag fremme forslag på Nesset som første prioritet og med Jenstad som et alternativ to. Det er tidligere orientert om saka i fylkesstyret. Med bakgrunn i e-post fra Norges Bondelag er saka i dag igjen drøftet med fylkesleder (som har hytte i Jenstad-Grøvu) og nestleder (som møtte på siste møte i Kulturlandskapsgruppa). Saka er ikke drøftet verken med Bondelaget i Sunndal eller Nesset. Jenstad-Grøvu er et aktuelt og flott område, men ikke spesielt typisk for Vest-Norge, mer som et østlandsk fjellgards- og seterregion. Saksbehandler hos Landbruksavdelinga er bedre kjent i området da han har hytte der. Nesset - landskapsbeskrivelse og begrunnelse : (En bedre faglig begrunnelse for Nesset ligger ved innstillingen fra Landbruksavdelinga.) - Nesset prestegard ligger på neset ut mot Langfjorden, det er aktuelt kultursted og brukes i f m Bjørnsonfestivalen i Nesset og Molde, inn Eresfjorden forbi Buggestranda med garsbruk med begrenset drift og helleristningsfelt, til bygda 23 Eresfjord der kulturlandskapet med gardsbruk med husdyr og korn ligger på en endemorene som demmer opp Eikesdalsvatnet, en god lakseelv skjærer gjennom, langs Eikesdalsvatnet noen få garder, rasfarlig veg inn til bygda Eikesdalen. - Eikesdalen med knapt 100 engasjerte bygdemobiliserende fastboende, gardsbruka på rekke langs vegen, driver med mjølk og noe sau. Kunstig vanning pga innlandsklima og at grunnvannet har sunket etter elvereguleringa. Barneskole og barnehage. Kirke. Stikkveg til Mardalsfossen som er Nord- Europas høgste fossefall, med turistvassføring. Åpen anleggsveg om sommeren over Aursjøen videre ned til Sunndalsøra. Landskapsverneområde på begge sider av dalføret helt inn mot Dovre- og Sunndalsfjella nasjonalpark. - Dette landskapet har alt : Levende kulturlandskap med store utfordringer i fortsatt gardsdrift. Typisk Vestnorsk fjordlanskap. Kulturminner. Vakkert turistlandskap med flotte fjell, geologiske landskapsformer, seterdaler uten setring, elver og vatn, verneområder. Behov for bygdemobilisering. Kraftutbygging har fjernet en del av grunnlaget, men fortsatt gode fiskemuligheter etter at en driver fiskekultivering og stamfiskanlegg i bygda. Fiskekort. Masse hjort. Villreinjakt i fjellet. - Bygdene er ganske inntakte som opprinnelige kulturlandskap med lite og intet av industrianlegg eller tekniske installasjoner. Det er et visst ønske i Eikesdal om å utvikle mulighetene for vintersport. Bl a med høgdemeter fra fjell til dal. Noen utsprangsteder for paraglider. Bok med fjellturer. Årlig sykkelritt. Overnatting Eikesdalen camping. Scnitlertun hotell ved prestegarden. Mange private hytteutleiere. MRT-turisthytte Hoemsbu ved Eikesdalsvatnet og Aursjøhytta. Vi har ikke kjennskap til lokale matforedlere. Dagligvarer bl a i Eresfjord. - Faglig-politisk : Sett fra et faglig og politisk synspunkt er dette landskapet, kjent, har stort potensiale. Det vil være svært egnet brukt som reklame for norske kulturlandskap. Det er et begrensa antall gardsbruk i drift slik at en skjøtselavtale vil være mulig å ta opp. Likevel omfatter det minst tre bygdelag. Det vil være ypperlig til å ta med besøkende i for å vise landskap og politikk, politikere og gjester. - Turisme: Nesset kan enkelt besøkes, en time fra Molde og Kristiansund begge med flyplass, to timer fra Atlanterhavsveien, en time fra Trollstigen, 20 minutter fra Sunndal. - Kultur: Det er dette landskapet mange av Bjørnsons fortellinger og dikt, bl a bondefortellingene, er knyttet til, "Arne" ble skrevet i Eikesdalen. Med helsing Arne Magnus Aasen Gunnar K. Wentzel Daverande leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, møtte bønder og tillitsvalte i Ytre Haram Bondelag under sitt besøk i Haram 1. februar. (Foto: Gunnar Wentzel).

24 Kap 3.19 Pressemeldingar og lesarinnlegg Nederlag eller godt nytt år, statsrådar Ja vel, statsrådar - de har rett i at norsk landbruk er på rett veg på mange område. Men det er politisk dårleg timing at vårt eige landbruk er så sultefôra at det ikkje kan levere nok matvarer når forbruket aukar, og matprisane går i vêret internasjonalt. Mange bønder tek i dag ansvaret for å halde nesten ei heil bygd i drift aleine. Men tilbod om ordna arbeidstid, fast ferie og fritid, null investering, og minst dobbel inntekt i andre yrke fristar. Dette bør gjere statsministeren, finansministeren og miljøvernministeren like bekymra for å gå på mange skikkelege nederlag i framtida som matministeren. Som bønder gler vi oss over fleire positive endringar som vårt fagdepartement og regjeringa gjer. Regjeringa innser behovet for investeringsmidlar når det opprettar eit nytt investeringsfond på 2,5 milliardar kroner som skal fremme anna næringsliv som marin sektor. Tre milliardar skal sikre miljømål gjennom regnskogane i utlandet. For landbruket i M&R var investeringsverkemidla for 2007 brukt opp alt i februar. Norsk landbruk fremmer også viktige miljømål. Når vårt eige landbruk ikkje maktar å levere nok storfe- og sauekjøt er det fordi økonomien er for dårleg. Kven har ansvaret for dette nederlaget? Landet når ingen miljømål, klimamål eller landskapsvern ved å importere storfé- og sauekjøt frå andre land. Dersom økonomien i mjølkeproduksjonen blei betre ville det vere muleg å få meir kjøtproduksjon på desse gardane. Det vil vere den enklaste og mest miljøvennlege måten å auke produksjonen på. Mange ting i landbruket er svært bra. Vi har ei matforsyningsavtale med forbrukarane slik at dei får friske gode produkt året rundt med tilnærma lik pris uavhengig av kvar ein bur. Landbrukspolitikken har ved å jamne ut dei geografiske og klimatiske forskjellane til no gjeve eit landbruk over heile landet. Statsrådane vil gå på nederlag på mange politiske målområde om denne regjering ikkje oppfyller målet om eit landbruk over heile landet. I mi verd som matprodusent og tillitsvalt for bønder i M&R er målet å fremme landbruket over heile fylket. Det er stort sett berre to ting som skal til for å sikre framtidig matproduksjon: Inntekt og investeringsstøtte. (Lesarinnlegg Arne Magnus Aasen 11. januar) Krangel om omsetningsavgifta: 10 øre blir fort kr - Kvart øre tel for bonden Det er greitt å drive opplysningsarbeid så lenge ein slepp å betale sjølv. I følgje Nationen 28. januar blir det krangel med Kjøtbransjens Landsforbund når Landbruksdepartementet har følgd rådet frå Bondelaget om å halde nede omsetningsavgiftene for 2008 meir enn fleirtalet i Rådet har gått inn for. Det gler oss at leiaren i Omsetningsrådet, vår eigen fylkesmann Ottar Befring, er svært oppteken av det same som Norges Bondelag : Det er bonden som betaler omsetningsavgifta. Økonomien i husdyrhaldet er slik at kvart øre tel. I siste jordbruksavtale fikk mjølka eit påslag på 10 øre. No er omsetningsavgifta heva til 10 øre. Målprisen for storfekjøt gikk opp kr 2,06, men omsetningsavgifta for storfe er heile kr 0, For ein mjølkeprodusent med liter skal han betale 10 øre pr liter eller kr årleg for marknadsregulering, og stimulere til auka mjølkeforbruk. Ein med slaktegris vil med omsetningsavgift på inntil kr 1,40 pr kilo fort skyte inn hundre tusen for at butikkane skal ha svinekjøt heile tida, og auke forbruket. I tillegg til omsetningsavgifta betaler bonden mattilsynsavgift, kjøtkontrollavgift og forskingsavgift pr kilo. Omsetningsrådet gjer ein veldig viktig jobb for forsyning av norsk mat til forbrukarane heile året. Bonden betaler gildet gjennom omsetningsavgifta for å sleppe ein situasjon der han ikkje får levert til rett tid og avtalt pris. Rådet nyttar 480 mill kr til avsettingstiltak. Til faglege tiltak og opplysningsverksemd blir det brukt vel 200 mill kr. Men husdyrbondens økonomi og dagens marknadssituasjon for dei fleste jordbruksvarer er slik at det er fleire som bør sjå over sine budsjett ein og to gonger før ein brukar eit einaste øre. (Lesarinnlegg Arne Magnus Aasen 30. januar) Fylkesbondelaget støtter krava fra Averøy-aksjonen - Regjeringa har knapt to år igjen på å oppfylle sin regjeringserklæring. Siden regjeringa tiltrådte har etterspørselen etter mat i Norge økt, prisene i våre naboland og rundt i verden har gått i været, og miljø- og klimautfordringen er i ferd med å gjennomsyre alle politiske prioriteringer. Bonden og landbruksnæringa er en del av svaret på miljøutfordringene. Når vi ikke lenger greier å produsere det forbrukerne ønsker å kjøpe av blant annet norsk kjøtt skyldes det ene og alene at lønnsomheten er for dårlig. Mer enn hele inntektstillegget som regjeringa skryter av fra i fjor er spist opp av en kostnadseksplosjon på gjødsel, diesel, kraftfor, frakt, dyrlege, rørlegger og elektriker. Det viser staten sine egne tall. Mange av kostnadene er politisk bestemte kostnader. Vi ser at våre medlemmer som fortsatt driver på Averøy og andre steder bare venter på et skikkelig signal om et skikkelig inntektsløft for bøndene. Skal vi fortsette, skal vi satse, mange av oss har lyst til å satse fordi vi gjerne vil produsere mat og ha ei levende og velstelt bygd. Dette kan vi. - Vi krever et inntektsløft på kr for alle bønder. - Vi krever at mjølkeprisen til produsent må opp ei krone pr liter. I fjor gikk mjølkeprisen opp 10 øre til bonden og kostet plutselig 1 kr mer i butikken. Den krona trenger mjølkebonden. - Vi krever bedre finansiering av nye driftsbygninger. - Vi krever at Regjeringa oppfyller bøndenes rimelige krav. Det har den mulighet til. Dersom regjeringa ikke vil trenger vi en ny regjering. (Lesarinnlegg 30. januar frå styret M&R Bondelag: Arne Magnus Aasen, Oddvar Tynes, Birgit Kjerstad, Inge Martin Karlsvik, Anne K Jensen) Landsomfattende aviskupp med bondekrav 55 lokalaviser og Dagens Næringsliv ble onsdag kuppet av norske bønder for å rette søkelyset mot det kommende jordbruksoppgjøret og vilkårene for landbruksnæringa. I Møre og Romsdal var det egne bondelagsutgaver av Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og Tidens Krav. Lokalavisene i Norge er viktige talerør i samfunnet og er kjente og respekterte. Avisene er gode på å fokusere på

25 utfordringene til bøndene lokalt. Denne gangen sier vi bare litt mer enn det avisene sjøl formidler, og på vår måte, sier Arne Magnus Aasen, leder i Møre og Romsdal Bondelag. - Jeg håper og tror at redaktørene vil ta aviskuppet med humør og tilgi oss dette stuntet, sier Aasen. Bøndenes budskap er imidlertid alvorlig nok: - Årets jordbruksoppgjør må gi et vesentlig bedre resultat enn fjorårets, sier Aasen. Dette er bakgrunnen: For det første går jordbruksinntektene ned, og gjennomsnittsinntekt per årsverk i jordbruket er på om lag kroner, mot i forhold til andre grupper. Inntektsgapet øker i stedet for å minske. Samtidig rammes landbruket av en kostnadseksplosjon på ulike innsatsfaktorer, som byggekostnader, drivstoffkostnader og kostnader ved mineralgjødsel, som er ventet å stige med over 60 prosent i år. I tillegg øker forbrukernes etterspørsel, særlig etter ferskvare, og til tross for at norsk landbruk aldri har produsert mer mat er det nå underdekning på viktige produkter. Endelig har den dårlige inntektsutviklingen svekket investeringsmulighetene i driften, samtidig som økende krav til dyrevelferd og miljøtiltak øker kravet om investeringer. - Skal vi holde vårt forbrukerløfte om å levere ferske, trygge matvarer over hele landet, må den rødgrønne regjeringen forstå alvoret. Vi må ha et oppgjør som får bønder til å bli i yrket og som motiverer neste generasjon til å overta. Det er paradoksalt og umoralsk at norsk landbruk svekkes, samtidig som etterspørselen er større, internasjonale matvarepriser stiger og konkurransen om matråvarer og matjord øker. Det er ikke mening i at Norge skal bli enda mer avhengig av utenlandsk import og internasjonale matselskaper. Vi må gripe muligheten til å styrke norsk landbruk, men da må regjeringen legge til rette for det gjennom jordbruksoppgjøret, sier Aasen. Det er bare halvannen uke til bøndenes forhandlere legger fram sine krav til staten i årets jordbruksoppgjør. Det gjør de med noe som ligner et nasjonalt bondeopprør i ryggen. Det er lenge siden trøkket foran et jordbruksoppgjør har vært så voldsomt. Bondelaget har vedtatt at et forhandlingsresultat skal bli lagt ut til uravstemning. Det har ikke skjedd siden Bondelaget har også gått til det uvanlige skrittet å opprette et eget aksjonsutvalg som forbereder ulike aksjoner ved et eventuelt brudd i forhandlingene. (Pressemelding 16. april) Det er bøndene sin tur - Vi forventar at regjeringa med statsministeren i spissen no innfrir krava i årets jordbruksoppgjer. Med dagens gallopperande kostnadsutvikling må den forstå korleis det er å drive matproduksjon rundt i høgkostlandet Norge. Vi har merka oss at staten har åtvara mot urealistisk høgt krav, så kravet er på grensa av kva vi kan leve med. Leiaren i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, peiker på at dagens internasjonale fokus er dramatisk endra. Landbruket er ein del av løysinga på matvaresituasjonen og miljøutfordringane. Aasen meiner at ei regjeringa, som tek inn 14% i moms på mat, også må vere viljug til å bruke statsbudsjettet for å sikre eit landbruk over heile fylket og i heile landet. Det er knytt stor spaning til korleis staten vil svare på det kravet bøndene la fram i årets jordbruksforhandlingar fredag. Kravet vil i følgje Bondelaget isolert sett bety ein auke i daglege matvarekostnader for ein forbrukar på berre kr 1,10. Bøndene vil ha 45 øre meir for mjølka, 5 kroner meir for storfe- og sauekjøtet, svinekjøt kr 2, egg kr 1,50, opp 30 øre for potet, korn og matmjøl og grøntsektoren opp 8%. 25 Bondelaget har lagt vekt på storfe- og sauehaldet, og å stimulere desse produksjonane i kombinasjon. Betre velferdsordningar for både avløysing, sjukdom og pensjon er viktig for rekrutteringa. Bondelaga også her i fylket er oppteken av investeringsmidlar. I Møre og Romsdal er alle midlane gjennom Innovasjon Norge alt disponert, og behovet over det doble av løyvingane. Partane i jordbruksforhandlingane er samde om at bøndene før forhandlingane har ei årsverksinntekt på berre kroner. Halvparten av årets krav går med til å dekkje kostnadsauken i produksjonen frå i fjor og i år. Kravet vil gi ein inntektsmulegheit på kr pr årsverk etter kostnadsdekning medrekna etterslepet frå i fjor. Det gir eit samla rammekrav på 3,3 mrd kr. Av kravet utgjer mill kr prisar i marknaden og mill kr i tilbakeføringar frå statsbudsjettet. - No er det opp til regjeringa å ta dei sterke signala frå lokale politikarar. Eg vil takke ordførarar, kommunestyra og fylkesting som uttaler at tida er i ferd med å renne ut for landbruket vårt og at det er behov for eit kraftig inntektsløft. Det har stor psykologisk verdi i travle våronndagar for ei yrkesgruppe som er bunden til husdyrstell alle dagar i året., seier Bondelagsleiar Arne Magnus Aasen. (Pressemelding 25. april) Knapt kostnadsdekning - Staten sitt tilbod i jordbruksoppgjeret gir ikkje kronemessig lik utvikling som andre grupper. Regjeringa trur at det framleis er muleg å drive matproduksjon i høgkostlandet Norge ved dugnadsinnsats frå bondefamilien. Regjeringa har ikkje teke inn over seg situasjonen verken i norsk landbruk eller verdas matvaresituasjon. Festtalar på 1. mai og i Soria Moria om låginntektsgrupper gjeld for alle andre enn bønder. Det seier leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, om statens tilbod som vart lagt fram fredag. Han meiner tilbodet gir grunnlag for å starte forhandlingar, men langt ifrå grunnlag for avtale. Aasen er spesielt kritisk til at staten ikkje ser at det trengs meir midlar over statsbudsjettet for å utjamne forholda for landbruket over heile fylket og heile landet. Han har sterke krav i ryggen frå sine medlemer som kan gå rett ut i anna godt betalt arbeid med regulert fritid. Deira bodskap har vore at bøndene kan ta seg anna arbeid, men spør om samfunnet kan finne nye matprodusentar like lett. Bondelagsleiaren vil gjerne takke for all støtte til næringa frå kommunestyre, ordførarar og fylkesting. Han meiner dette har stor psykologisk verdi og er medverkande til at investeringslysta framleis er til stades hos mange unge. Aasen støtter leiarskribenten i Dagsavisen, tidlegare Arbeiderbladet, som meiner det er meiningslaust av Stoltenberg å vere gjerrig overfor bøndene og sette regjeringa sitt liv på spel når pensjonsforliket kosta 100 milliardar kroner. Jordbruksforhandlingane er basert på felles inntektstal for å nå nasjonale politiske mål. Arne Magnus Aasen meiner ein i forhandlingane må få meir på distriktstillegg. Elles gjer staten framlegg om å auke produsentprisane på mjølk med 30 øre, mot bøndenes krav på 45 øre. Storfekjøt vil staten auke med kr 3,40 pr. kg og sauekjøt kr 5 mot bøndenes sine krav på 5 kroner for begge grupper. Dersom det blir semje om ei framforhandla jordbruksavtale, vert det opp til det enkelte medlem å vurdere om denne er god nok gjennom uravrøystinga som Bondelaget har vedteke skal gjennomførast. (Pressemelding 9. mai)

26 Jordbruksavtala til uravstemming - Mykje står att på inntektsløftet for bøndene - Det kan sjå ut til at det er neste år når det er stortingsval at regjeringa har tenkt til å innfri Soria Moria om eit skikkeleg inntektsløft for landbruksnæringa. Bøndene er glade for den massive støtta til norsk matproduksjon frå lokalpolitikarar og folk flest godt hjelpt av den internasjonale matvaresituasjonen. Forhandlarane skal ha honnør for å ha levert den beste jordbruksavtala på mange år. Det seier bondelagsleiar Arne Magnus Aasen i Møre og Romsdal Bondelag etter at forhandlarane kom fram til ei tilrådd avtale med staten fredag ettermiddag. Avtala går no til uravstemming ute hos medlemene. Samla inntektsvekst er berekna til kr pr årsverk etter at kostnader er dekka. Avtala tek høgde for nye forhandlingar til hausten dersom kostnadene til kraftfôr og mineralgjødsel aukar meir enn venta. Kostnadene til mat kan gå opp med fire kroner dagen for ein familie på fire, opplyser Aasen. Det er ingen logikk i at tillegget til bøndene skal føre til at alle ledd på ny aukar sine avanser. Men staten vil ta sine 14% i matmoms. Bøndene får nå høve til å ta ut 37 øre meir for mjølkeliteren og kr 4,22 for storfekjøt, lam opp 5 kr og gris kr 1,50, egg 37 øre og potet 20 øre. Samtidig dekkjer jordbruksavtala også opp kostnadsauken på norsk råvare for den konkurranseutsette næringsmiddelindustrien til slik som pizzaen på Stranda. Aasen er glad for at det igjen er gjeve ei lita auke i distriktstillegga for mjølk og kjøt. - Elles blir det mye festtaler om å satse på fjord- og fjellbygdene, synest han, og seier det er behov for ein snuoperasjon for å styrke dei bruka som alle seier dei vil ha opp mot fjellet og ut mot havet. Men avtala bør vere ein god stimulans for dei som har høve til å auke produksjonen av storfékjøt som spesialproduksjon eller i lag med mjølk. På spørsmål om fylkesleiaren vil råde medlemene til å seie ja til avtala i den varsla uravstemminga, svarer Aasen at sjølv om han går for denne avtala, så er medlemene i stand til å vurdere sjølv ut frå informasjon i neste Bondeblad og reknestykke på nettsidene. Han seier fylkeslaget etter krav frå medlemene over fleire år har hatt ein bevisst strategi om å seie klårt frå at det er behov for eit skikkeleg inntektsløft. Lokale Bondelag har over mange år lagt ned eit stort arbeid framfor jordbruksforhandlingane. Regjeringa har no eitt år att til å vise bønder og bygdefolk kva den kan få til. Utfordringane for mat, miljø og klima ute i verda tilseier at matforsyning bør vere eit prestisjeprosjekt for regjeringa på line med pensjon, barnehagar og samferdsel. Så eit muleg ja til jordbruksavtala frå bøndene på Vestlandet er i så fall eit ja til at dei raudgrøne må innfri meir av Norges Bondelag sitt godt underbygde krav om auka budsjettløyvingar neste år, seier bondeleiar Arne Magnus Aasen. (Pressemelding 16. mai) 72% ja i uravrøysting blant Mørebøndene - Møre-bøndene høgste svarprosent - M&R og S&Fj flest nei til jordbruksavtala - Dei 72% Ja-stemmane i uravstemminga pliktar oss til å inngå jordbruksavtale med staten. Men med heile 27% neistemmar pliktar det organisasjonen og staten til å arbeide vidare med det som ikkje er godt nok. For avtala skulle vore 26 nærare kravet, og staten satse meir budsjett-pengar på landbruket slik situasjonen er. Leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, er stolt av at fylket har den suverent største svarprosenten med heile 47% (landet 41%). I Møre og Romsdal vart det Ja (72%) og 449 Nei (27%). Aasen rettar ein takk for engasjementet til alle som har røysta. Uravrøystinga på jordbruksavtala har gått midt i ein travel tid for bøndene. På landsbasis gikk 82% for avtaleforslaget. Mens bøndene kravde ein auke i årsinntekta på kroner, kan avtala gi ein inntektsmulegheit på kr Der er også ein klausul om nye forhandlingar om prisane dersom kostnadene på innkjøpt gjødsel og kraftfôr aukar meir enn føreset i avtala. - Den høge svarprosenten og talet på nei-stemmar i vårt fylke fortel om eit stort engasjement i lang tid i dei lokale Bondelaga, seier Aasen. Når husdyrfylka som Møre, Sogn og Fjordane, Hedmark, Nordland og Telemark har flest nei, betyr det at fleire i Oslo må bli opptekne av distriktsinnretninga i avtala. Ut frå alle målbare faktorar går utviklinga i landbruket mest i feil retning i dei tre Vestlandsfylka. Dette står nedfelt i tidlegare dokument, og eg veit at statssekretær Ola T Heggem i Landbruksdepartementet også er særleg oppteken av dette, seier Aasen. Bondelagsleiaren meiner at når såpass mange har sagt ja er det av di bøndene veit kva ein får med avtala. - Den høge svarprosentent i Møre og Romsdal gir ein spore til å få fleire medlemer i fylket slik at vi kan jobbe saman for betre resultat. Vi vil basere arbeidet vidare på at vi heller aldri har hatt så sterk forståing for landbruksnæringa sin verdi blant folk flest og lokale politikarar, seier Arne Magnus Aasen. (Pressemelding 3. juni) Høyre sin verktøykasse Vår stortingsrepresentant for Høyre i Næringskomiteen, Elisabeth Røbekk Nørve, viser engasjement for morgendagens landbruksnæring i Romsdals Budstikke midt i vår beste grotid den 30. juni. Som ho peiker på er innføring av leige av mjølkekvoter det mest strukturdrivande grep som er teke i norsk landbrukspolitikk. Møre og Romsdal Bondelag gikk i sin uttale framfor forhandlingane inn for dette sidan vi har mangla grep for å sikre gode vilkår for både einskildføretak og samdrifter. Men Nørve må vite at etterlengta modernisering av landbruksnæringa skjer kvar dag og stadig raskare allereie før kvoteleige er innført. Talet på mjølkeprodusentar er halvert på ti år. Produktivitetsutviklinga er større enn i dei fleste næringar. Når reiselivet og kommunane har fokus på attgroing skuldast det at tidlegare ressursutnytting med slått og beiting langs veg og i utmark er effektivisert bort, og kostnadene med å vedlikehalde landskapet blir synleg i form av dagens marknadspris på arbeidskraft i Mesta og Kolo. Ikkje næringspolitisk nøytralt Bondelaget er partipolitisk, men ikkje næringspolitisk nøytralt. Dagens sentrum-venstre regjering føler nok at næringa er urimeleg tøffe med dei. Nørve meiner Høyre ligg mot sentrum i landbrukspolitikken. Det er mange felles saker vi bør samarbeide med Høyre om, som på skatt og eigedomsrett. At investeringsverkemidla i landbruket i fylket var disponert alt i februar fortell om satsingsvilje som treng merksemd både frå Nørve og vår gode fylkesordførar frå bygde-høyre, Olav Bratland. Høyre er flinke til å forsvare rammevilkår i fiskeoppdrett. Men når det kjem til landbruket har partiet ein tendens til å gå i angrep i staden for å forsvare ei næring som gir mat, miljø og levande bygder over heile landet. Utan samanlik-

27 ning for øvrig: Bush og Sarkozy satsar på ei framtidsnæring som landbruk av strategiske og økonomiske grunnar. Når forbrukarane går i butikken over jul må dei betale 1,2 milliardar kronar meir til Yara for å dekkje inn berre auka gjødselprisar i Norge. I tillegg har vi eit dyrt lønsoppgjer, og diesel og korn til kraftför som bønder i andre land demonstrerar mot. Det er slik laga at den verpehøna som bonden betaler for å bli kvitt vil koste minst 20 kr i butikk. Men i årets jordbruksoppgjer er den samla prisauken på korn, mjølk og kjøt osb på kun 1,5mrd kronar eller ein forbrukarkrone meir pr dag. Det er ingenting i pris- og kostnadsutviklinga i Norge som tilseier at gjødselprisane må opp med 100%. Yara er 40% statseigd. Ein kan undrast om Yara vil fordoble prisane sine i England og Afrika eller om dette igjen er særnorske kostnadsnivå som rammer bonde og forbrukar. Høyre bør sjå på andre forslag Når Nørve er uroa over at auka matprisar vil gå ut over dei fattige, bør H sjå på andre forslag. Det er ein grunn til at England har null matmoms, Tyskland 7%, Norge 14% på mat og null på aviser m.m. (sjå kassalappen). Staten får like mykje i meirinntekt frå matmomsen som følgje av prisauken på mat som heile samla pristillegg til bøndene i år. Prisauke er naudsynt for at matproduksjon skal vere lønsamt både i Norge, Afrika og i det subsidierte amerikanske landbruket. Dagens Næringsliv kommenterer det slik: Skal verda både overleve klimakrisa, og framskaffe nok energi og mat er det ingen veg utanom: Marknadsprisene må få stige så mykje at det naudsynte tilbodet blir framskaffa. Når det gjeld prisreguleringa ved omsetting av landbrukseigedomar vil nok mange av oss meine som Nørve at marknadsprisar vil vere mykje sunnare og bety at vi får fart på omsettinga av fråflytta gardsbruk ved at færre grunneigarar sitter på gjerdet. Ei form for buplikt vil nok dei fleste av oss meine er naudsynt både i sørlandsbyane og på gardsbruk. Dei minste gardsbruka har jo likevel fritak. Landbruksbyråkratiet H og FrP har i det siste sikta på landbruksbyråkratiet. Om det er kostnader til offentleg byråkrati ein vil sjå på er mitt råd at Nørve startar med å sjå på dei mange skjerma sentrale halvoffentlege institusjonane utanom næringslivet og som er finansiert av statsbudsjett og avgifter. Landbruksforvaltninga over heile landet trur eg politikarane har ganske god kontakt med! Alle land treng offentleg tilsyn med mat og arealbruk, miljø og eigedomsrett. I Bondelaget er det medlemskontingent som betaler organisasjonsaktiviteten liksom i Høyre. Landbrukssamvirket sine omsetningsorganisasjonar står for ein stor del av matvareomsetninga i Norge liksom elles i Vest-Europa. Dei er ikkje skjerma. Bonden får det som blir igjen når varene er foredla, frakta ut til forbrukaren, og tilsette har fått sin lønsauke. Statkonsult fikk ein gong i oppdrag av ein H-statsråd å sjå på effektiviteten i mjølkeomsetninga i Norge. Dei konkluderte i det stille med at vi var nesten like effektive med å hente inn og bringe rundt mjølka her oppe i steinrøysa som i pannekakelandet Danmark. Sidan er som kjend mjølkesektoren konkurranseutsett. Høyre kan spare seg alt byråkratiet med ein ny stortingsmelding på morgendagens landbrukspolitikk. Vi har alt ein vedteken politikk som kan gi både matproduksjon og nokolunde eins butikkpris over heile landet. Men verktøykassa må vi sjå i saman. (Lesarinnlegg Gunnar K Wentzel 1. juli) 27 Økologisering av matproduksjonen bare en del av matutfordringene Forbrukerne ønsker seg først og fremst norsk mat. Noen også at den kommer fra økologisk drevne gardsbruk. Mange ønsker at maten er produsert og foredlet i nærheten av der en bor. I Norge har vi fortsatt valgmuligheter, og vi har nok og rimelig mat til jul. Styret i Møre og Romsdal Bondelag har fulgt serien av leserinnlegg om økologisk matproduksjon i Romsdals Budstikke. Det er bra at verdens matforsyning har vært en del av perspektivet i debatten. Bakgrunnen var reportasje om økologisk sauehold i Midsund. Det er klart at vi som bønder ønsker å produsere mest mulig av de matvarer som norske forbrukere er villige til å betale for, og som det er naturlig å produsere her i landet. I media er det gjerne fokus på en sak den ene dagen og noe helt annet den neste. Som faglig organisasjon må vi ha et langsiktig syn på matproduksjon og forbruk. I Bondelaget synes vi det er klokt av et land å ha størst mulig innenlandsk matproduksjon. Den må være basert på strenge krav og kontroll i alle ledd fram til forbruker. Vi har lenge ønsket opprinnelsesmerking av all mat. Frukt skal nå merkes med opphavsland. Vi vil opprettholde forbud mot genmodifisert matproduksjon, mot bruk av veksthormoner, og antibiotika i produksjonsfóret til dyr. Regjeringen har satt som politisk mål om at 15% av den norske andelen av matvarene og arealene skal være økologiske. Ellers er 50% av kaloriene vi spiser importert i form av sukker, industrifett, noe matmel og bakervarer, osv. Naturligvis ønsker Møre og Romsdal Bondelag at bønder som ser mulighetene skal ta sin del av dette markedet. Her i fylket er klima og dels skrinn jord slik at det er ambisiøst å nå vår del av måla. Vår fordel er at det er færre skadevoldere på avlinga der det er kaldt, vått og avsides. - Men når det kan være vanskelig å få annet enn flekkfrie utenlandske epler til jul, skyldes det at vi har fått importregler som utkonkurrer norske varer fordi Norge tapte en sak reist av USA i WTO. Det er også en del av matbildet vi kan få mer av og som forbrukerne kan være bevisst i disse søte juletider da det gåes nye møterunder i Genéve. Det vanlige husdyrholdet i fylket vil mange bønder i og utenfor Norge mene er tilnærmet økologisk. For det er basert på jord, sol og regn, og gjødsel fra husdyr og innkjøpt handelsgjødsel. Så hovedforskjellen til rein økologisk drift blir bruk av lettløselig nitrogen i handelsgjødsel. Handelsgjødsla er nå så kostbar at det aldri har lønt seg bedre for bonden å ha god engkultur som kan utnytte all tilført gjødsel. Møre og Romsdal Bondelag er opptatt av videre økologisering ved at vi overfører kunnskap fra ulike driftsformer for å få best mulig resultat. Vi synes programmet i Sveits om integrering eller samhandling mellom ulike driftsmåter er en god vei videre. Alle gardsbruk i Norge har kvalitetssystem for produksjonen og miljøplan for gjødsling osv. Bøndene i Møre og Romsdal vil til vårens jordbruksforhandlinger se at vi har større utfordringer enn å diskutere for og mot økologisk landbruk. En hovedoppgave blir å opprettholde matproduksjonen over hele fylket og hele landet. Bondelaget sitt mål er å forhandle fram rammevilkår og regelverk som er best mulig for bøndene og som samtidig sikrer nasjonal matforsyning. Så blir det opp til hver enkelt bonde å finne den produksjonsform som passer for det enkelte bruk. - Bonden må ta i betrakting at markedet svinger, og at de politiske og økonomiske rammer vi oppnår sett over tid kan være like omskiftelig som været. (Lesarinnlegg v/styret i M&R Bondelag 9. des)

28 4 Prosjekt Matmangfold Bondelaget har nådd viktige mål med Prosjekt Matmangfold - Bondelaget har nådd viktige mål Prosjekt Matmangfold: Auka lokal gardsmatproduksjon og auka fokus. Konkret bistand til produsentar, praktiske kurs og danna nettverk. Det er arbeid med marknadsføring, distribusjon og salskanalar. - Vi ser framleis stor utfordring i å få til felles framtidsretta organisering for alle dei som driv med gardsmat. Det skriv fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel i sluttrapporten for Prosjekt Matmangfold i M&R. Rapporten er utarbeida av prosjektleiar Solveig Brøste Sletta, og lagt fram for fylkesstyret i Bondelaget 28. august og for det avsluttande møtet i styringsgruppa for prosjektet i Ålesund 27. august. Prosjekt Matmangfold i M&R Bondelag vart til etter samråd med Landbruksavdelinga i fylket. Trass i at vi er eit stort matfylke, var det mindre foredling på gardane her enn i nabofylka. Bøndene i vårt fylke lever hovudsakleg av å produsere mat. Dette at bøndene som gruppe har kunnskap om foredling og tradisjonar rundt lokal mat er viktig både fagleg, politisk og kulturelt i tillegg til den store primærproduksjonen i fylket. Bondelaget er svært imponert over pågangsmot og kompetanse hos dei som produserer gardsmat. Vi ser dei har store utfordringar og Bondelaget er oppteken av at dei skal ha gode rammevilkår og at dei lukkast. Møre og Romsdal Bondelag vil rette ein stor takk til deltakarane i styringsgruppa og i referansegruppa, og våre samarbeidspartnarar og bidragsytarar i prosjektet i samvirkeorganisasjonane, kommunane og fylket. Vi har vore opptekne av i tillegg til produksjon av gardsmat å få fram dei gode produkta frå vår eigen lokale matvareindustri. Vidare at kommunane aukar fokuset på sin lokale matproduksjon og mulegheitene for brei næringsutvikling basert på dette. At prosjektet har vore svært vellukka kan vi takke prosjektleiar Solveig Brøste Sletta for. I prosjektperioden frå oktober 2005 og ut august 2008 har ho oppfylt Bondelaget sine ambisjonar. Ho har på ein usedvanleg god måte makta å kombinere konkret bistand til nye og eksisterande produsentar, halde kurs og kontakt med andre organ, presentert lokal mat, vore synleg i media, og halde orden i papira til rett tid. Vi har von om at næringa framleis vil dra nytte av Solveig sin innsats og erfaringar. Prosjekt Matmangfald ført vidare av Landbruksrådgiving NordVest Prosjekt Matmangfald vart frå 1. oktober 2008 etter avtale mellom partane ført vidare av Landbruksrådgiving Nord- Vest. Bondelaget deltek i dette arbeidet vidare med fylkesleiar Arne Magnus Aasen, som leiar i styringsgruppa. Andre medlemmer i styringsgruppa er Kari Wiggen, Landbruksavdelinga, Bjarne Øygard, Innovasjon Norge, Othild Tjugen og Brit Kari Eidseflot Hauger, Nortura. Tidlegare prosjektleiar Solveig Brøste Sletta heldt i ei overgangsfase fram i prosjektet i 40 prosent stilling ut Stein Brubæk frå Gjemnes vart frå 1. oktober tilsett som ny prosjektleiar i Prosjekt Matmangfald. Referansegruppe for prosjektet er: Mattilsynet i Romsdal v/ Kristin Magnussen, Kompetansenavet på Mære v/ Tove Hatling Jystad, TINE v/ Ola Mogstad, Matkontakt i M&R v/ Odd Høyås, Bondens Marked v/ Ingunn Sandnes, Solveig Brøste Sletta, NordVestMat v/ Egil Smith-Meyer, M&&R Bonde- og Småbrukarlag, Jorunn Kvernen, Coop Mega Molde v/ Odd Arne Eidem, Matnorge.no v/ Terje Starheim. Deltakarane på det avsluttande møtet for prosjekt Matmangfold i Ålesund 27. august. Frå v.: Prosjektleiar Solveig Brøste Sletta, leiar i styringsgruppa, Arne Magnus Aasen, M&R Bondelag, fylkesagronom Åshild Melkeraaen, områdesjef Britt Kari Eidseflot Hauger, Nortura, fylkesjordsjef Ottar Longva, Liv Bente Viddal, Ørsta kommune, Toralv Klokkehaug, Norddal kommune, Odd Høiås, Stranda vidaregåande skule, Cecilie Rørstad, Sunnmøre Forsøksring, Mona Sæbø, Rauma kommune, fylkesleiar Reidun Rødseth, Norsk Bygdeturisme- og gardsmat (NBG), Mona Rosvold, Surnadal kommune, Even Øverbø, Tine Meieriet Vest, Ivar Bakken, Landbruksrådgiving NordVest, Bjarne Øygard, Innovasjon Noreg, Inge Bjørdal, Stranda kommune,tove Hatling Jystad, Kompetansenavet Midt-Norge, org.-sjef Gunnar Wentzel, M&R Bondelag (Foto: Arild Erlien). 28

29 Utdrag av rapport Prosjektplan Organisering av prosjektet Prosjektperiode 3 år: 1. oktober august Prosjektleiar: Solveig Brøste Sletta i 100 % stilling. Ho har ulik landbrukserfaring, mellom anna frå 13 år ved Rauma landbrukskontor. Ho har hatt kontorplass på kontoret til Møre og Romsdal Bondelag i Molde, men har og hatt eit kontor til bruk på rådhuset i Rauma. Prosjektleiar har gjennom prosjektperioden delteke på studieturar til Danmark, Frankrike og Italia. 1.1 Prosjektstyre Består av eigarar, sentrale samarbeidspartnarar, finansørar: Arne Magnus Aasen, leiar i Møre og Romsdal Bondelaget, Ole Syltebø, landbruksdirektør Møre og Romsdal Fylke, Mona Rosvold, jordbrukssjef i Surnadal kommune overtok for Anne Berit Løset da ho slutta som næringssjef i Stranda kommune. Britt Kari Eidsleflot Hauger, områdesjef Nortura. Observatørar: Othild Tjugen matkontakt i Norsk bygdeturisme og Gardsmat i Møre og Romsdal Gunnar Wentzel organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag. Gunnar Wentzel har vært prosjektleiar sin daglege overordna på vegne av styringsgruppa. 1.2 Ressursgruppe Ressursgruppa er samansett av repr. for samarbeidspartnarar og andre som kan bidra til samarbeidsløysingar og tilføre kompetanse. Gruppa var samla i juni Prosjektomtale 2.1 Bakgunn for prosjektet utfordringar Møre og Romsdal Bondelag har i samarbeid med andre aktuelle aktørar i fylket og som del av satsinga i Norges Bondelag over fleire år dreve mobilisering for næringsutvikling generelt og for auka matmangfald spesielt. Norges Bondelag ønskjer å vidareføre arbeidet med matmangfald både sentralt og i regionale prosjekt. Bondelaget og Landbruksavdelinga har i tida oktober samarbeidet om prosjektet "Lokal vidareforedling av mat i Møre og Romsdal". Samarbeidspartnarane ønskjer å føre arbeidet vidare på nye områder. M&R er eit av dei større matproduserande fylke i landet både frå land og hav. Men fylket har hatt svakare utvikling av foredlinga både på gardsbruk og i industrien enn tilsvarande fylke, og nytta Verdiskapingsprogrammet for mat i mindre grad. Målet er å auke verdiskapinga ved tiltak på det enkelte gardsbruk og ved samarbeidstiltak i distriktet. Det er ønskjeleg å få nettverk og samarbeid med andre aktuelle miljø i og utanfor næringa. Også mellom industri og einskildprodusentar. Spesielt er det ønskjeleg å få til tiltak i bestemte matkommunar basert på deira ressursar. Difor ønskjer prosjektet særskilde samarbeidskommunar. Prosjektet skal vere samarbeidsarena mellom faglaga og andre offentlege og private aktørar som arbeider med matforedling i landbruket. Prosjektet skal initiere andre tiltak og delprosjekt som anten blir skild ut eller ein del av prosjektarbeidet. Prosjektet skal søke samarbeid med andre aktuelle pågåande prosjekt. 2.2 Mål ved avslutning av prosjektperioden - Prosjektet skal auke verdiskapinga på gardsbruk og hos samarbeidspartnarar i distriktet ved auka foredling og marknadstilgang for lokal mat gjennom bistand og nettverk - Fylket og flest muleg aktuelle kommunar skal ha starta lokal foredling av dei viktigaste aktuelle lokale matvarene. - Interesserte produsentar skal (enkeltvis eller gruppevis) ha fått tilbod om personleg besøk med oppfølging og bistand i ein etablerings- eller utviklingsfase. Oppfølging omfattar alt frå hjelp med forretningsplan, søknader, fadderordning og opplæring. - Matforedlarane skal framstå som ei gruppe med høg kompetanse på alle nivå i prosessen frå produksjon til økonomi og marknad. - Det skal vere etablert samarbeid mellom råvareprodusentar og Landbrukssamvirket eller andre større aktørar innan vidareforedling mat, som gjer det muleg å ha lokal foredling av større volum. - Det skal vere etablert samarbeid mellom produsentar av jordbruksprodukt, matforedlarar, større foredlingsbedrifter, landbrukssamvirket, serverings og reiselivsbedrifter som opnar for profilering av matvarer frå vår region. 2.3 Målgrupper Målgruppa er potensielle og etablerte produsentar i fylket som vidareforedlar råvarer frå jordbruket. Prosjekt Matmangfald arbeider opp mot alle aktuelle produsentar i alle kommunane i fylket. 2.4 Tiltak - Gi tilbod til etablerarar innan vidareforedling, sal og servering av lokale råvarer i Møre og Romsdal om besøk og oppfølging i sambande med etablering og bedriftsutvikling. Samarbeidstiltak mellom produsentar blir prioritert framfor enkeltprodusentar. Produsentar og råvarer frå landbruket blir prioritert. Samarbeid mot fisk og skaldyr skal og vurderast. - Fremme egna marknadsføring, distribusjons- og salskanalar i fylket, gjerne i samarbeid med landbrukssamvirke eller andre foredlingsbedrifter. - Fronte mat foredla i fylket, både frå småskala vidareforedling, landbrukssamvirket, andre større foredlingsbedrifter. - Bistå arbeid med lage kanalar slik at reiseliv, serveringsbedrifter, bedriftskantinar, ulike arr. enkelt kan nytte produkta som blir foredla i fylket både i servering og profilering. - Vurdere tilby sekretariatsbistand til Norsk Bygdeturisme og Gardsmat i M&R og evt Bondens Marknad i prosjektperioden. Dette for kontakt/bistand til miljøet. Betalingsteneste. - Bidra til å etablere varig nettverk eller rettleiingstilbod for produsentar. Organisere matforedlarane i interesseorganisasjon som NBG og/eller anna nettverk. - Vere Bondelaget sin kontakt på matsektoren. Ta ansvar for arrangement, kurs, møter, informasjon i media og liknande der matforedling er tema. 2.5 Finansiering M&R Bondelag er prosjekteigar og har det administrative ansvaret. Prosjektet er finansiert med midlar frå Landbruksavdelinga i M&R Fylke, Nortura, Tine og Felleskjøpet. Kommunane Surnadal, Rauma, Norddal, Stranda og Ørsta bidreg økonomisk til prosjektet og prosjektet samarbeider spesielt med desse kommunane for å få til aktivitet. Bondelaget : Organisasjonsmessig innsats, kontorhald og prosjektleiing. Eigeninnsats hos deltakarane inn i dei konkrete tiltaka. Verdiskapingsprogrammet for mat: Inn i nye delprosjekt. 29

30 3. Gjennomførte tiltak oppsett i prosjektplan 3.1: TILTAK NR. 1 I PROSJEKTPLAN: Gi tilbod til etablerarar innan vidareforedling, sal og servering av lokale råvarer i Møre og Romsdal om besøk og oppfølging i samband med etablering og bedriftsutvikling. Samarbeidstiltak mellom produsentar blir prioritert framfor enkeltprodusentar. Produsentar og råvarer frå landbruket blir prioritert. Samarbeid mot fisk og skaldyr skal og vurderast. Forklaring: Gjennom Kompetansetiltak for småskala matproduksjon er Møre og Romsdal knytt til trøndelagsfylka i Kompetansenettverket for småskala matproduksjon i Midt Norge. Administrasjon navet ligg på Mære landbruksskole. I teksta under er tiltak gjennom Kompetansenettverket nemnt som Mære. Besøk Det er i prosjektperioden gjennomført besøk til ca 50 gardsbruk. Nokre av besøka har vore for konkret å diskutere ide og bedrift, men prosjektleiar har også lagt vekt på å stikke innom bedrifter for å vise interesse og for å vere oppdatert om situasjonen. Fagkurs Det er gjennomført kurs innan ulike fagområde. Nokre kurs har vore halde for å motivere gardbrukarar til å starte med vidareforedling, mens andre kurs har vore berekna på etablerte bedrifter. Det er til saman gjennomført 29 kurs med 246 deltakarar. Fagturar Prosjektet har arrangert tur saman med Trøndelagsfylka, samt gjennomført eigne turar. Desse turane er viktig for å hente inspirasjon frå andre etablerte bedrifter. Turane som er gjennomført saman med andre er kostbare turar med mange besøk. Matmangfald har aleine gjennomført to turar til kjøtbedrifter i Trøndelag for interesserte. Opne møter I alle dei samarbeidande kommunane har det vore gjennomført mobiliseringsmøte opne for publikum. Desse møta har vore arrangert saman med landbrukskontora i kommunane. Nettverkstiltak Det har vore gjennomført nettverkssamling for produsentane kvart år. I 2008 starta vi med å samle alle kursa over to dagar og på den måten fekk vi til ei sosial ramme samtidig som produsentane fekk fagleg påfyll. Alle desse fellestiltaka har skjedd i samarbeid med andre aktørar i Matsatsinga i fylket. Søknadar Prosjektleiar har hjelpt ca 50 bedrifter/prosjekt i ein søknadsprosess. Prosjektet har lagt vekt på at søknad om midlar skal vere ein prosess der søkar er aktivt inne og er med på utforming av søknaden. I einskilde tilfelle har nok prosessen vore like viktig som dei økonomiske midlane. Den hjelpa som har vore gitt er alt frå rettleiing over telefon, hjelp til utarbeiding av malar for søknad, malar for dokumentasjon, til søknadar der mange besøk både på gard, hos rekneskapsførar, hos kommune og hos Innovasjon Norge ligg bak. Skriftlig informasjon Heimeside Det er etablert ei heimeside under Møre og Romsdal Bondelag der tilboda har vore lagt ut, samt rapport om gjennomførte tiltak. Informasjonsskriv Det har vore sendt ut eigne skriv til produsentar framføre ulike arrangement, samt som ei oppsummering ved slutten av året. Det har vore sett inn artiklar i FK-nytt og det har vore spreidd informasjonsskriv med tankbilane gjennom Tine. E-post I den daglige kontakten med ulike prosjekt og med produsentar er det e-post som er nytta. Nyheitsbrev Alle fagtilbod har vore marknadsført gjennom Nyheitsbrevet frå Mære. Prosjektleiar har også produsert enkelte artiklar til bladet. Besøksordning Mære Gjennom kompetansepakken ligg det at bedrifter kan få gratis konsulenthjelp tilsvarande eit dagsverk. Prosjektleiar har stimulert bedrifter til å gjennomføre besøksordning og har også delteke på nokre av dei. Gjennom Mære vert det gjennomført ca 30 besøksordningar kvart år, noko som tilseier at det bør gjennomførast 10 kvart år i Møre og Romsdal. Dette nivået har vi vore på dei tre siste åra. 30

31 Oppfølgingsprosjekt Mære Hvis bedrifter etter ein besøksordning har behov for meir konsulenthjelp kan dei søke på oppfølgingsprosjekt. Dette er prosjekt kostnadsrekna til maks kr , der bedrifta dekkjer 20 % av kostnaden. I Møre og Romsdal har denne ordninga vore lite brukt. Gjennom Mære vart det i gjennomført 10 oppfølgingsprosjekt, i prosjekt. Berre 2 av desse var i vårt fylke. Fellestiltak der Prosjekt Matmangfold har vore med Cand Speke Innovasjon Noreg og Matmangfold tok initiativ til eit møte med spekematmiljøet den 13. november Det vart sett på utfordringar i desse bedriftene. Det er gjennomført ein prosess med Stranda Vidaregåande skule, Stranda Spekemat, Tind Spekevarer og Ole Ringdal som enda opp med ein søknad til Matprogrammet. Det vert no gjennomført ei undersøking i Stranda gjennom Møreforsking om rekruttering til kjøttindustrien. Stranda kommune står som eigar av prosjektet. Villsau på Sunnmøre Villsauprodusentar på Sunnmøre ser utfordringar framover som dei ønskjer å ta tak i. Saman med Møre Fiskarbonden sin arv blei det halde eit idémøte 20. november Saman med Fiskarbonden sin arv er det kjørt ein prosess som har enda opp i ein søknad med innvilga tilskot til eit forprosjekt innan vidareforedling av villsaukjøtt. Det er Villsaulaget som er eigar av prosjektet og som no kjører det framover Geitehaldet i Hjørundfjorden I Ørsta har ei ressursgruppe jobba med å sjå på kva ein skal ta tak i for å få auka vidareforedling. Det er bestemt at ein skal jobbe vidare med geitekjøtt. Prosjektet har vore med i prosessen og i utforming av søknad til matprogrammet. Bygdemobiliseringa på Hellesylt Prosjektet har vore inne som foredragshaldar om vidareforelding på mobiliseringsmøte og har sagt seg villeg til å vere med å følgje opp einskilde tema. Bær frukt Norddal Det er søkt om / og bevilga midlar til eit prosjekt med kurs vidareforedling frukt og bær i Norddal om med kontakt til reiselivsnæringa i området. Kurset skal gjennomførast september Temamøte om vidareforedling gjennom leieproduksjon i Ørsta 10. mai Innleiarar var Harald Lund frå Kurv i Valdres (nr. to frå venstre) og meieristyrar i Ørsta, Bente Reklev (nr. fem frå høgre). 31

32 Tiltak Stad Tid Delt Fagkurs og andre fagopplegg Smakspanel der produsentane testa produkta hos ein fagjury, adm Orkide Kristiansund 1. mars Smakspanel der produsentane testa produkta hos ein fagjury Stranda 2. mars Smakspanel der produsentane testa produkta hos ein fagjury Rauma 7. mars Smakspanel der produsentane testa produkta hos ein fagjury Ørsta 8. mars Fagdag kjøtt med besøk i 2 bedrifter og orientering om Mobilt slakteri Stordal, Geiranger 24. oktober Enkel mjølkesyrning, yoghurt, rømme, ferskost, instruktør Arne Brenden Surnadal 5. februar Enkel mjølkesyrning, yoghurt, rømme, ferskost, instruktør Arne Brenden Surnadal 6. februar Enkel mjølkesyrning, yoghurt, rømme, ferskost, instruktør Arne Brenden Rauma 7. februar Enkel mjølkesyrning, yoghurt, rømme, ferskost, instruktør Arne Brenden Ørsta 8. februar Parteringskurs sau og gris, instruktør Bjørge Løvik Surnadal 28. februar Spekematkurs, instruktør Erland Høistad Rauma februar Spekematdag, instruktør Erland Høistad Gjemnes 8. mai Hygienekurs kjøttbedrifter, instruktør Mattilsynet Molde august Hjorteparteringskurs, instruktør Bjørge Løvik Surnadal 27. september Priskalkulering, instruktør Ksl Matmerk Frode Kristensen Molde 8. oktober Konfektkurs, instruktør Heide Kim Bech Ørskog 9. oktober Ystekurs, instruktør Pascale Baudonell Eide oktober Fagdag osteprodusentar, instruktør Michel Lepage og Pascale Baudonell Eide 18. oktober Hygienekurs, instruktør Mattilsynet Molde 10. januar Strekkodekurs Molde 22. januar Priskalkyle nybegynner, instruktør Ksl Matmerk Frode Kristensen Rauma, MRmat februar Priskalkyle videregåande, instruktør Ksl Matmerk Frode Kristensen Rauma, MRmat februar Produktutvikling sau, instruktør Per Ivar Aak Rauma, MRmat februar Produksjon av is, instruktør Per Ivar Aak Rauma, MRmat februar HACCP, instruktør Matforsk Therese Hagtvedt Rauma, MRmat februar Produksjon av smør, instruktør Iver Jøndal Rauma, MRmat februar Tillaging av heimeside, instruktør Rauma, MRmat februar Historieformidling, instruktør Kåre P. Sandnes Rauma, MRmat februar Muring av steinovn, baking Rauma, MRmat februar Fagturar Mat på Mære Mære landbruksskole mars Fagtur til Rogaland saman med Trøndelag Rogaland september Fagtur kjøtt med besøk til Hogna mat, Øyna gårdsmat, Vilteksperten, Trøndelag 8-9. november Lynum, Berg gård Fagtur mjølk med besøk på Røros-meieriet, Eggen gardsysteri, Galåvolden Røros november gard, setersatsing Forellhogna, Domus Røros Tur mat/reiseliv. Besøk: Avdem gardsysteri, Brimi seter, Sygard Grytting, Oppland september Per Gynt garden og Kulturstua i Ro Kjøtt-tur Trøndelag, Hogna mat, Vilteksperten, Berg gård,, Innherred Pølsemakeri og Viltmottak november Åpne møter Mobiliseringsmøte for Norddal og Stranda, Gangstad gårdsysteri Norddal 21. mars Mobiliseringsmøte Rauma, Gangstad gårdsysteri Rauma 22. mars Mobiliseringsmøte Surnadal, Arne Bratberg, Mære og Med Svin på Surnadal 29. mai skogen Mjølkedag om videreforedling av mjølk Eide 23. august Mobiliseringsmøte bedriftsetablering, Hilmar Kleppe Ørsta 17. oktober Fagmøte leieproduksjon, Tine, Kurv fra Valdres. Ørsta 10. mai Nettverkstiltak Nettverkssamling: Vegen til kunden for lokal mat. Bondens marked Fræna 26. september NBG Coop Mega Molde Gaupset - Matmerk Mære på Skaret Nettverkssamling, Fred Graham, Fræna 16. oktober

33 3.2: TILTAK NR. 2 I PROSJEKTPLAN: Fremme egna marknadsføring, distribusjons- og salskanalar i fylket, gjerne i samarbeid med landbrukssamvirke eller andre foredlingsbedrifter. Møteplassar produsent kunde Det har vore jobba med å lage møteplassar der produsentane kunne presentere produkta sine overfor potensielle kundar innan hotell, restaurant, catering. På disse samlingane har produsentane hatt sin eigen stand der dei har presentert bedrifta, delt ut smaksprøver og hatt dialog med kundane. Det har vore laga hefter som presenterer dei ulike bedriftene. Det har vore jobba med ei oversikt over produsentar på heimesida til Møre og Romsdal Fylke, for at vi kunne vise hit ved spørsmål. Tiltak Kommune Tid Tal bedrifter Kundetreff heile fylket Molde 31. oktober bedrifter Meny Geirangerfjord Stranda april bedrifter Presentasjon Coop Molde 31. oktober bedrifter Presentasjon Coop Sunnmøre Ulsteinvik 10. juni bedrifter Liste 26 bedrifter Bondens marked Prosjektleiar har vore styremedlem i BM Nordmøre og Romsdal og har hatt tett kontakt med denne organisasjonen. Prosjektleiar har også tett kontakt med BM Sunnmøre gjennom deira marknadsleiar. Prosjektleiar har vore kontaktledd mot Bondens marked sentralt og har delteke på deira samlingar og prøvd å bidra til at krav som kjem frå sentralt blir følgt opp her i fylket. Prosjektleiar har medverka til å få utarbeida brosjyrar om Bondens marked både til potensielle aktørar og til bruk i marknadsføring overfor kundar. Vidare vore med og representert Bondens marked overfor kommunar, Matfestivalen, media. Coop og andre butikk-kjeder Det har vore gjennomført ein prosess overfor Coop Orkla Møre og Coop Vest for å få til lokalmatsatsing i dei butikkane som er interessert og som er eigna. Det vil i hovudsak seie Mega butikkar, men og andre særs interesserte. Etter ein innleiande prosess blei det etablert eit eige prosjekt kalla Nettcoop der produsentar, Coop og Matmangfold er med. Denne arbeidsgruppa har vore pådrivarar for å få til ei god satsing på lokalmat i Møre og Romsdal. Det har gjennom Nettcoop vore gjennomført ei kartlegging for å finne kven av aktørane i fylket som var aktuell inn i frivillig sortiment for Coop i regionen. Det har vore halde interessemøte for produsentane, gjennomført innsalsmøte i Molde og i Ulsteinvik, arrangert priskalkylekurs, fagdag om strekkode, bistått butikkane ved oppstart av lokalmatavdelingar og det vert nå jobba med bestillingsverktøy. Bodsal til cruiseturistar Eit samarbeid i Rauma mellom kommune, reiselivslag, sentrumsforening, Nordveggen, Bondelaget og Matmangfold har jobba med meir aktivitet ved besøk av cruiseturistar 19. og 20. juni Matmangfold har bidratt som kontaktledd til produsentar. Vegskilting Har hatt møte med Statens Vegvesen for å diskutere handtering av søknader om bruk av haneskilt langs vegane. Etter møtet blei det laga eit notat om korleis ein bør gå fram i ein slik prosess. Denne blei lagt ut på heimesida. 3.3: TILTAK NR. 3 I PROSJEKTPLAN: Fronte mat foredla i fylket, både frå småskala vidareforedling, landbrukssamvirket, andre større foredlingsbedrifter. Prosjektet har gjennom ulike tiltak jobba for å profilere mat foredla i fylket. Dette gjeld produkt frå småskalaprodusentar, meieriprodukt frå Tine og spekemat frå bedriftene på Stranda. Nortura lager ikkje produkt her i fylket, så det har vore vanskeleg å fronte noen spesielt frå denne organisasjonen. Det har ved fleire høve vore vanskeleg å kunne fronte desse ulike produksjonane samstundes. Produkta har vore dratt fram ved arrangement i regi av Møre og Romsdal Bondelag, både interne møter og møter med andre gjestar tilstades. Gjennom andre arrangement har også mat frå fylket vore fokusert. Eksterne prosjekt der Matmangfold har bidratt for å fronte mat frå fylket Ganefart 2006 Møre og Romsdal Bygdekvinnelag gjennomførte konkurranse for å få fram spisestad langs vegen med lokal mat og spesielt miljø. Vore med å legge til rette for pressekonferanse for å presentere konkurransen på Jordbærstova i Valldal juni Profilering i samband med offentlige besøk Kongebesøk Åndalsnes 19. juni 2006: Servering av lokal mat til dei kongelige Besøk av fiskeriministeren på Coop Mega Molde januar

34 Matfestivalen 2006 Lokalmat-bufe med produkt frå hele fylket under Mat - Reiselivsseminaret Dokumentasjon tradisjonell matlaging Vore med å utforme prosjekt og søknad om BU-midlar til M og R Bygdekvinnelag sin film om tradisjonell matproduksjon. Presentasjon av mat frå landbruket i Møre og Romsdal Høgskolen i Ålesund under Den Norske Matfestivalen august 2007 saman med Møre og Romsdal Bygdekvinnelag. Samarbeid om planlegging og gjennomføring. Presentert landbruket i fylket med smaksprøver frå ulike produksjonar og produsentar, både frå gardsmatprodusentar, landbrukssamvirke og næringsmiddelindustri. Det norske måltid Kokkemesterlauget sitt prosjekt for å sette fokus på det som vert produsert i det enkelte fylke. Laga bord med produkt frå fylket til pressekonferanse 22. april Deltatt i arbeidsgruppa for Møre og Romsdal. Mobilisert produsentar til å delta i konkurransen. Ganefart 2008 Møre og Romsdal Bygdekvinnelag gjennomført konkurranse for å få fram spisestad langs vegen med lokal mat og spesielt miljø. Vore med å legge til rette for pressekonferanse for å presentere konkurransen på ferja Molde Vestnes 9. juni Prosjektleiar har vore med i juryen i Midt-Norge. 3.4: TILTAK NR. 4 I PROSJEKTPLAN: Bistå arbeid med lage kanalar slik at reiseliv, serveringsbedrifter, bedriftskantinar, ulike arr. enkelt kan nytte produkta som blir foredla i fylket både i servering og profilering. Bestillingsverktøy har blitt utvikla mai august 2008 og blir lansert under Dagligvaredagen på Den Norske Matfestival 28. august Dette er ein nettportal som vil virke som eit presentasjonsverktøy over alt vi produserer av lokal mat her i fylket, men vil også vere eit bestilingsverktøy for butikkar og HORECA. Verktøyet må utviklast vidare. Verktøyet vert eigd av Matprosjektet i ei oppstartfase, men skal ha produsentane som eigarar ved utgangangen av prosjektperioden Kontakt utsalsplassar Prosjektleiar har prøvd å stikke innom ulike utsalsplassar av lokalmat for å halde kontakt. Dette gjeld mellom anna Stabburstrappa på Skaret ved Molde og Den gode smak på Moldetorget. Det har også vore jobba mot ulike serveringsstedar, utan at dette har gjeve spesielle resultat. Direkteavtalar produsent - kunde Porre-prosjektet er eit samarbeid mellom 13 sauebruk der dei sel kjøtet gjennom Kokkens matsenter på Bunnpris Åndalsnes og tek ut ein meirpris. Prosjektleiar har vore mykje med for å dra prosessen med søknadar, dokumentasjon, design og møter. 3.5: TILTAK NR. 5 I PROSJEKTPLAN: Vurdere å tilby sekretariatsbistand til Norsk Bygdeturisme og Gardsmat i M&R og evt Bondens Marknad i prosjektperioden. Dette for kontakt/bistand til miljøet. Betalingsteneste. Styringsgruppa vedtok at dette punktet ikkje skulle gjennomførast da det ville krevje for mykje ressursar av prosjektleiar. Det er halde god kontakt med organisasjonane. 3.6: TILTAK NR. 6 I PROSJEKTPLAN: Bidra til å etablere varig nettverk eller rettleiingstilbod for produsentar. Organisere matforedlarane i interesseorganisasjon som NBG og/eller anna nettverk. Varige nettverk Produsentane er med i ulike nettverk i fylket som NBG, Bondens marked eller nasjonale nettverk som Norsk Seterkultur eller Norsk Gardsost. Jobben til Matmangfold har vore å opplyse produsentane om desse nettverka. Matmangfold har prøvd å få med NBG og Bondens marked inn i prosjekt der det har vore naturlig. Varig rettleiingstilbod Prosjektleiar har vært med i Prosjektstyret for Mære og har her vore med i ein prosess for å utvikle kompetansetiltak også etter Det vert nå jobba både med grunnmodular og med kompetanseutveksling med samvirkeorganisasjonane gjennom Prosjektstyre Mære som også vil gjelde for Møre og Romsdal. 34

35 3.7: TILTAK NR. 7 I PROSJEKTPLAN: Vere Bondelaget sin kontakt på matsektoren. Ta ansvar for arrangement, kurs, møter, informasjon i media og liknande der matforedling er tema. Bondens marked Delteke på landssamlingar for Bondens marked 2006, 2007 og Besøk av Bm Trøndelag 25. mars 2006: Felles lunsj for produsentane med produkt frå Bm Bondens marked: Delteke på felles styremøte for Bm Nordmøre og Romsdal og Bm Sunnmøre, og separate møter. Utarbeida søknad på midlar til vidareutvikling av Bm M&R. Møre og Romsdal Bygdekvinnelag Leiarmøte Møre og Romsdal Bygdekvinnelag 11. februar 2006: Orientering om prosjektet/etablering av bedrifter. Møre og Romsdal Bygdekvinnelag 25. mars 2006: Orientering på Bondens marked før årsmøtet Bygdefolkets Studieforbund Møre og Romsdal Landbrukshelga februar 2006: Lokal mat og bildestand Romsdalsmuseet: Årbok til Romsdalsmuseet 2006: Artikkel der enkelte produsentar og prosjektet markedsføres. Kommunar Hatt møter i dei aktuelle kommunane med landbrukskontor, bondelagsrepresentantar og andre. Møre og Romsdal Bondelag Smaksprøver informasjonsaksjon om mat frå fylket framfor Fylkeshuset 2. mai Delteke på styremøte Møre og Romsdal Bondelag. Foredrag og stands med presentasjon av lokale matvarer på Leiarmøtet og Årsmøtet. Møre og Romsdal Fylke Presentert prosjektet for M&R Fylke, landbruksavdelinga Samarbeidsmøter ulike tema Innovasjon Norge Delteke på samling for matkontaktar i Innovasjon Norge og fylka november 2006 med innlegg om Matmangfold. Samarbeidsmøter med saksbehandlarar om ulike satsingar og einskildsaker. Elias Moe ved Volda El. Mylne mottok 11. juni 2008 Olavsrosa av Inger Lise Skarstein, Norsk Kulturarv. Coop Mega Molde har fått ei flott lokalmatavdeling. Prosjektleiar Solveig Brøste Sletta sjekker utvalet. Ola Ulset frå Øre Vilt i Gjemnes. 35

36 4. Status og oppsummering ved avslutning av prosjektperioden: Prosjektplana sine mål ved avslutning av perioden Prosjektet skal auke verdiskapinga på gardsbruk og hos samarbeidspartnarar i distriktet ved auka foredling og marknadstilgang for lokal mat gjennom bistand og nettverk Fylket og flest muleg aktuelle kommunar skal ha starta lokal foredling av dei viktigaste aktuelle lokale matvarene. Interesserte produsentar skal (enkeltvis eller gruppevis) ha fått tilbod om personleg besøk med oppfølging og bistand i ein etablerings- eller utviklingsfase. Oppfølging omfattar alt frå hjelp med forretningsplan, søknader, fadderordning og opplæring. Matforedlarane skal framstå som ei gruppe med høg kompetanse på alle nivå i prosessen frå produksjon til økonomi og marknad. Det skal vere etablert samarbeid mellom råvareprodusentar og Landbrukssamvirket eller andre større aktørar innan vidareforedling mat, som gjer det muleg å ha lokal foredling av større volum. Det skal vere etablert samarbeid mellom produsentar av jordbruksprodukt, matforedlarar, større foredlingsbedrifter, landbrukssamvirket, serverings og reiselivsbedrifter som opnar for profilering av matvarer frå vår region. Status og oppsummering: Det er fleire prosjekt som jobbar for å få meir lokal vidareforedling av mat. Dei ulike prosjekta har likevel ulik fokus. Samarbeidet mellom prosjekta har gått bra i, og dei ulike matprosjekta har samarbeida der det er naturleg. Samarbeidet synes vi er særleg viktig for å løfte arbeidet. Den lokale vidareforedlinga i fylket aukar. Dette skjer særleg gjennom at dei som er i gang aukar sin produksjon. Det kjem også nokre nye til, men omstilling til vidareforelding er ein lang prosess. Sentralt blir det oppstarta ulike prosesser for å få lokal mat inn i serveringsstadar og dagligvarekjeder, og dette slår også ut i vårt fylke. Utfordringar framover er å få produsentane til å vokse og utvikle seg, slik at vi kan vere sikra nok produkt av jamn og god kvalitet tilgjengeleg for dei kundegruppene som ønskjer produkta. Samstundes må vi få på plass løysingar for bestilling og distribusjon. Økonomien må betrast. Mjølk Møre og Romsdal har no ein stor produksjon av lokale ostar. Derinngarden på Eide, Tingvollost i Tingvoll, Den glade ku i Tingvoll, Blåfelden i Vanylven, Rekdal gardsmeieri i Vestnes og Brubekken gardsmeieri i Gjemnes gir oss eit godt spekter av mølsgraut, salatostar, mjuke ostar og fast ostar, ferskostar, søst, rømme, smør med meir. Nokre produkt er pasteurisert, nokre upasteurisert og nokre økologisk. Vi har produsentar som produserer produkt på setrene om sommaren. Utanom dei som er nemnt over har vi Renndølssetra i Sunndal, Kabben seter i Rauma, Bjerklisetra i Meldal, Herdalssetra i Norddal, Gammelsetra i Sunndal som produserer seterprodukt for sal. Tine har ein stor produksjon i fylket vårt, og Matmangfold har prøvd å få fram dei produkta som blir produsert berre her i fylket, som Ridderost og Snøfrisk. Matmangfold meiner at det er plass for fleire som vidareforedlar mjølk i fylket. Det er framleis mange produkt som ikkje blir produsert her som prim, iskrem og ulike type dessertar og grautar. Det vil også vere plass for fleire produsentar for ost, men det vil i første omgang vere ved produksjon av andre typar enn dei me har i dag. For eksisterande produsentar gjeld det om å kome på eit nivå med jamn kvalitet med god haldbarheit og ei innpakking som er forbrukarvenleg. Gjennom Kompetansenettverket Mære er det søkt på eit prosjekt på trygg ost som er tenkt som et samarbeid mellom produsentane og Tine. Kjøt Vi har no fått to gardsslakteri. Øre Vilt slakteriet i Gjemnes tek imot og slaktar bufe for bønder. I tillegg tek dei imot hjort. I 2007 kom Sylte gardsslakteri i Surnadal i drift. Dei slaktar både gris og sau. Vi har mange små gardsanlegg for vidareforedling av kjøtt for å bruke i serveringsbedrift eller som sal av produkt. Vi har godt utval i lokal spekemat. Utvalet av mør (grov fersk pølse) er også stort. I tillegg frambys det mykje stykningsdelar. Mykje av det som vert seld er frosen vare som kan vere ei utfordring for å få kunden til å kjøpe dette. I 2007 kom det i gang eit produsentsamarbeid om omsetning av sauekjøtt gjennom Porreprosjektet i Rauma. Det må jobbast meir med produktutvikling innan kjøtt. Må få fram fleire matspesialitetar og fleire gryteklare produkt for kunden. Det blir jobba med eit prosjekt gjennom Kompetansenettverket Mære som er eit samarbeid med Nortura for trygg produksjon av kjøtt. To bedrifter i Møre og Romsdal vil være med i dette prosjektet. Poteter, honning, frukt, bær, urter Valldal Grønt er no ute i marknaden med pakningar med singelfrosne jordbær og bringebær. Norsk Bærindustri i Valldal er ei gamal bedrift innan syltetøy og saft. No har denne fått selskap av m.a. Gode Greier i Ulsteinvik, Halås gardsmatutsalg i Eide og fleire. Vi har 3 honningprodusentar som er deltakarar på Bondens marknad. Hubro i Surnadal er ei godt etablert bedrift som foredlar potet og grønsaker gjennom såkalla sous-vide metoden. Bakst Fleire av gardsbakeria vi har i fylket vårt har tilhald i ombygde kjellarar i våningshus på gardsbruk. Heimebakst på Nesjestranda i Molde, Holt gardsmat i Stordal, Sagbakken lefsebakeri i Molde er døme på dette. På Verma i Rauma har 8 damer gått saman om Verma mat som produserar takkebakst. I butikkane finn vi og god takkebakst frå Alfhild Moen i Fræna og Maribakst i Volda. Volda Elektriske Mylne malar framleis korn på gamle steinkvennar. 36

37 Organisasjoner Norsk Bygdeturisme og Gardsmat i Møre og Romsdal har 36 medlemer. NBG har hatt observatør i styringsgruppa for prosjektet. Reidun Rødset har vore leiar i Sekretær har vore Kirsten Myklebust. NordVestmat.sa blei stifta april 2007 Marked Bondens marked Prosjektleiar har vore styremedlem i BM Nordmøre og Romsdal og har tett kontakt med denne organisasjonen. Prosjektleiar har også hatt tett kontakt med BM Sunnmøre gjennom deira markedsleiar. I 2007 har dei to selskapa 58 andelshavarar, ei auke på 5 i ulike aktørar har delteke på marknad. Omsetnad pr. produsent pr. marknad har gått ned i 2007 i forhold til Dette kan skuldast at ein god del varer nå kan kjøpast gjennom butikk. Prosjektleiar har bidrege til å få utarbeida brosjyrer om Bondens marked både til potensielle aktørar og til bruk i marknadsføring overfor kundar. Prosjektleiar har også vore med og representert Bondens marked overfor kommunar, Matfestivalen, media. Dagligvarehandel Det har vore gjennomført ein prosess overfor Coop Orkla for å finne kven av aktørane i fylket som var aktuell inn i frivillig sortiment for Coop i regionen. Det var halde interessemøte med produsentane den 25. juni I etterkant blei det sendt ut eit skriv der produsentane skulle kome med tilbakemelding om ambisjonar i forhold til Coop butikkane. Med bakgrunn i denne tilbakemeldinga blei produsentane invitert til innvalsmøte på Molde 31.oktober Coop Mega og utvalte Coop Marked butikkar frå regionen deltok. Dette blei ei god samling der produsentane fekk god kontakt med butikkane. 14 av produsentane stilte. Det har vore meininga at Coop Orkla skal inngå avtale med kvar produsent og at produkta skal ligge i frivillig sortiment. Desse avtalene er ikkje kome på plass. I desember 2007 opna Coop Mega Molde ei eigen avdeling for lokal mat. Denne butikken har hatt ressurspersonen Odd Arne Eidem, som har ønskja å sette fokus på denne satsinga. Prosjektleiar har jobba tett med Eidem og resten av arbeidsgruppa i Nettcoop for å få satsinga mest mogleg vellukka. I juni 2008 åpna Coop Mega Kristiansund egen lokalmatavdeling. Coop Mega Sundalsøra ordna eigen plass for lokalmat til kulturfestivalen i juni I august 2008 åpnar Coop Mega Elnesvågen og der blir det ei fin avdeling med lokalmat. Matforsk har kjørt eit nettverksopplegg for produsentar som ønskjer inn i Norgesgruppen. Prosjektleiar har delteke på desse samlingane, og har vore med å følgje opp einskild-produsentane med krav som er blitt stilt i samband med nettverket. Stabburstrappa på Skaret er eit flott utstillingsvindu for lokal mat i fylket, og gjer mykje for å vise fram og selje desse produkta. Den gode smak på Moldetorget har også inne mange produkt frå fylket i sitt spennande sortiment. Bestilling og distribusjon er to av mange utfordringar i forhold til å få lokalmat inn i dagligvarehandelen. Produsentane her i fylket vil sjå på moglegheitene for eit billigare og meir produsentstyrt opplegg for distribusjon. I april 2008 organiserte fleire produsentar seg i NordVestmat.sa etter et forarbeid gjennomført av Orkideprosjektet. Dette samvirkeforetaket skal mellom anna jobbe med distribusjon. Egil Smith-Meyer er leder for sammenslutninga. Bestillingsverktøet vil forenkle bestillingsrutinene. Servering Det har vore jobba med ulike serveringssted for å få dei til bruke og profilere meir lokal mat. Nokre spisestedar er dyktig på dette, men prosjektet har ikkje den fulle oversikt. Rica-hotella har ei nasjonal satsing på lokalmat på sine hotell. I vårt fylke er det Rica hotell i Kristiansund som har vore med i dette prosjektet. Seks gardsmatprodusentar frå vårt fylke profileres no gjennom denne satsinga, som skal utvidast til å gjelde fleire hotell også her i fylket. Gjennom jobben som jurymedlem i Ganefart 2008, har eg sett at mange serveringsstader har gode produkt og ei god historie, men dei får ikkje godt nok fram kvar råvarene kjem frå. Årsmøte i Bondens Marked Nordmøre og Romsdal 25. februar

38 Biletglimt frå Prosjekt Matmangfold april 2008: Arbeidsgruppa i Møre og Romsdal for Jakten på Smaken av Norge. 20. august 2008: Juryen i Møre og Romsdal for Jakten på Smaken av Norge. 2008: under utarbeiding. Her ved aktuelle brukarar. 2008: Produsentar på besøk i Coop Mega Ulsteinvik i mai. 6. juni 2008: Opning av lokalmatavdeling ved Coop Mega i Kristiansund. Avdelinga vart opna av Kristiansundordførar Per Kr. Øyen (nr. to frå høgre) 2008: Møte i arbeidsgruppa Nettcoop i Molde i januar. 2008: Utsal av lokale matprodukt til cruiseturistar på Åndalsnes i juni. 2008: Rekdal Gardsmeieri på Bondens Marked på Åndalsnes. 38

39 Kap 5 Organiasjonsarbeid 5.1 Lokallag med medlemstal Lokallag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring i SUNNMØRE Vanylven/Syvde Rovde Sande Vestre Sunnmøre Volda og Dalsfjord Austefjorden Bjørkedal/Kilsfjord Ørsta Follestaddal Hjørundfjord Skjåstaddalen Ørskog Eidsdal/Norddal Valldal Stranda Sunnylven Geiranger Liabygda Stordal Sykkylven Skodje Giske Hildre og Vatne Ytre Haram Fjørtoft og Harøy ROMSDAL Molde Lokallag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring i Vestnes Rauma Nesset Midsund Gossen Fræna Hustad NORDMØRE Eide Kvernes Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Straumsnes Sunndal Øksendal Ålvundeid Ålvundfjord Surnadal Todalen Rindal Aure Halsa/Valsøyfjord Tustna Smøla Direkte medlem Møre og Romsdal Eit 30-tals bønder var med på starten av Averøy-aksjonen 21. januar Foran f.v.: aksjonskomiteen Frode Stene, Magne Skarset, Svein Arild Aae, Janne Mork, Ann Elisabeth Meek Gjersvik og Ivar Aae. (Foto: Arild Erlien). 39

40 5.2 Organisasjonssaker Godt lokallagsarbeid er vårt viktigaste verktøy til fellesskap og makt. Og lokallagsleiarane er krumtappen i Bondelaget! LOKALLAG Det er 51 lokale bondelag i fylket, som er eitt færre enn året før. Fylkeslaget har 11 kvinnelege lokallagsleiarar, som er same som året før. Etter årsmøterunden hausten 2008 er det registrert nye leiar i 15 lokale Bondelag. Indre Averøy Bondelag og Ytre Averøy Bondelag slo seg saman 23. oktober til Averøy Bondelag. Det tredje laget i Averøy, Kvernes Bondelag, held fram som før som eige lag. Styret har drøfta danning av Bondelag for heile kommunen. Fylkeslaget har i 11 av kommunane fleire enn eitt lokallag. Noregs Bondelag legg ikkje noko press på dette, men det er ei klår oppfatning at kommunevise lag er fagleg og politisk viktig for Bondelaget slik det også er i andre liknande organisasjonar. For Norges Bondelag og fylkeslaget er det viktig at lokallaga har eit medlemstal at det er grunnlag for å fungere til beste for medlemene i området. Samanslutning er ikkje nedlegging av lag. Laget sine medlemer, arkiv og kapital blir berre slått saman. Samanslutning blir vedteke med vanleg fleirtal i årsmøtet og medlemene bør ha fått melding om saka på førehand. Fylkeslaget ønskjer å følgje spesielt opp lag som ikkje fungerer. Fylkeslaget tilbyr lokallag bistand i samband med ei samanslutning. Lovene plikter lokallaga til å halde årsmøte kvart år. Lokallagene mottek kvart år kontingentrefusjon etter fastsette satsar for m.a. betalande medlem og prosent av innbetalt kontingent. Midlar til lokallag som ikkje har halde årsmøte siste to år vert halde tilbake i sentralleddet og overført til aktivitetsavhengige midlar i fylkeslaget. MEDLEMSTAL Medlemstalet var ved årsskiftet 3.430, som er 73 færre enn året før. Totalt vart det i kalenderåret 2008 innmeldt 106 nye medlemmer (106 nye i 2007, 149 nye i 2006, 167 i 2005, 145 i 2004, 155 i 2003 og 181 i 2002). Av totalt medlemmer var det (1.829 året før) medlemmer med bruk og (1.674 året før) personlege medlemmer og husstandmedlemmer. Kvart år er det mange som får purring, og seinare varsel om stopp av medlemskapen grunna ubetalt kontingent. I 2008 var det 53 medlemmer som ikkje betalte kontingent, og som i henhald til Norges Bondelag sine lover vart strokne som medlem ved utgangen av same år. Gjennom melding om opphøyr vert dei varsla om følgjer det kan få for medlemsfordelar som er knytt til medlemskapen som gruppeliv i Gjensidige og Agrol. Medlemskontingenten er Norges Bondelag sin viktigaste inntektskjelde, og er avgjerande for kva moglegheiter vi har til å løyse dei mange arbeidsoppgåvene som ligg foran oss. Mange lokallag og enkeltpersonar gjer ein meget god jobb for å verve medlemmer. Men auken blir ikkje større når det også er mange som går ut. Vi hadde kanskje trudd at arbeidet som vert gjort skulle gi større uttelling i medlemsoppslutning og arbeidet i fleire lag. Men i motsetnad til Austlands-fylka har for mange i Møre og Romsdal den oppfatning at når du ikkje lenger har mjølk er du ikkje lenger ordentleg Bondelags-medlem!! Alt for mange melder seg ut av Bondelaget når dei sluttar med mjølk og kjøtt, sjølv om dei framleis sit som grunneigarar av eigedomen. Leiar i Vestnes Bondelag, Søren Johan Øveraas (t.v.) orienterer fylkesleiar Arne Magnus Aasen under sitt besøk i Vestnes i desember. Vidare ser vi Arne Andreassen, Helge Hoem, Roe Skavnes, John Flate, Grethe Skar Misfjord, Hans Frafjord og Marianne Vike. (Foto: Gunnar Wentzel). MEDLEMSVERVING Fylkesstyret meiner medlemstilslutninga i Møre og Romsdal er for svak også jamført med samanliknbare fylker. Sjølv om vi i fjor hadde 106 nyinnmeldte medlemmer, har vi totalt ein alt for stor netto tilbakegang. Styret registrerer at nokre lag arbeider godt og konstruktivt med medlemsverving, og vi ser gjerne at fleire lokallag følgjer opp! Medlemsverving og medlemskontakt er ei prioritert sak i heile organisasjonen som tema på styremøter, i lokallagsbrev, møter og kurs, årsmøtet og leiarmøtet. Innmeldingsskjema vert utsendt i ulike brev og lagt ut på møter. Vi har stort medlemspotensiale. Berre 56 prosent av alle bønder i M&R er fagorganiserte som medlemmer i Bondelaget. Men det er store skilnader. Nokre kommunar har over 90 prosent. Når fylkeslaget i snitt har som medlemmer berre halvparten av dei som nyt godt av Bondelaget sitt arbeid med jordbruksavtalen, grunneigarsaker, skatt, avgift, lover m.m, er målet å auke medlemstalet endå meir. Lokallag og einskildpersonar som har gått inn for oppgåva, har vist at det er lett å verve nye medlemmer. Noko av det viktigaste er å spørje folk om dei vil bli med i Bondelaget. Medlemsverving er sett opp som sak på alle fylkesstyremøter. Den uhøgtideleg vervekonkurransen går fram til fylkesårsmøtet i mars kvart år. Der blir det premiering til alle lokallag som har verva minst 5 nye medlemer (Sjå bilete og omtale av premiering på fylkesårsmøtet: kap. 1 side 4) Telefonverving: Alle lokale Bondelag fekk i september brev om medlemsverving og liste over Ikkje medlemmer i Noregs Bondelag. for å finne aktuelle nye medlemar. Produsentregisterlista var vaska mot medlemslista for Norges Bondelag. Slik hadde ein fått fram ei ny liste med bønder/produsentar som ikkje er medlemar i Norges Bondelag. Lokallaga skulle krysse av/merke dei som bør bli kontakta av Norges Bondelag. Bearbeida liste skulle returnerast til Møre og Romsdal Bondelag innan 20.oktober. Alle blir så kontakta på telefon av Tun Telemarketing i løpet av vinteren 2008/2009. Ved årsskiftet hadde fylkeskontoret fått inn namnelister frå vel 30 av 51 lokallag. Informasjons- og medlemsutviklingsutval: Styret i Møre og Romsdal Bondelag oppnemnte i desember 2007 ei arbeidsgruppe med fylkesstyremedlem Birgit Kjerstad som leiar som skulle drøfte informasjonsarbeid og medlemsutvikling i fylket. Gruppa hadde møter 28. januar og 21. februar. Innspel frå gruppa vart presentert for gruppearbeidet på fylkesårsmøtet i mars. 40

41 ARBEIDSPLANAR Forutan arbeidsplan for Norges Bondelag har fylkeslaget si arbeidsplan vedteke av fylkesårsmøtet kvart år å halde oss til. Fylkesstyret oppmoder også lokallaga om å ha arbeidsplan, helst vedteke av årsmøtet (eller styret). Som døme kan nemnast Rauma Bondelag, som har ein halvårsplan for møter og aktivitetar som vert send ut til medlemane. Fylkeslaget peikte i haust på nokre saker alle lokallag bør gjennomføre i løpet av året: 1. Årsmøte, gjerne som eit hyggjeleg samvær med god servering eller med eit tema. 2. Eitt fagleg eller sosialt tilbod til medlemene som fagmøte, bondekafé eller utferd. 3. Studieringar. Medlemsmøte kan vere eit av møta i studieringen. 4. Utadretta informasjon: T.d. Open Gard i august, skoleopplegg, matpakkedag rundt 6. februar, politikarkontakt t.d. med ordførar og kommunestyre. 5. Lokale saker i kommunen. 6. Medlemsverving Sjå til at unge nye bønder blir spurt om medlemsskap IKKJE «AKTIVE LOKALLAGSMID- LAR» I 2008 Det var ikkje att midlar til den tradisjonelle tildelinga av Aktivt Lokallagsmidlar i Styret har ønska å støtte konkrete aktivitetar i lokallaga i Av den årlege potten har vi i år brukt midlar til plakatar til Averøy-aksjonen for alle lag i fylket som har bestilt, og støtta 6 Open Gard-arrangement (kr pr. arr.). Desse midlane vart utbetalt i desember. Vidare vedtok styret å dekke kr frå denne potten for kvart lokallag som var med på leiarmøtet i Oslo i nov., i staden for å krevje inn eigendel og at lokallaga skulle betale reiseutgifter på leiarmøtet. Dette var grunnen at det ikkje er sendt ut søknadsskjema for Aktivt Lokallagsmidlar i ÅRSMØTA I LOKALLAGA Fristen for å halde årsmøte i lokallaga er sett til midten av november. Men fylkeslaget oppmodar om å halde årsmøtet så tidleg som mogleg om hausten, gjerne i september og oktober. Sjølv om det har betra seg noko, er det framleis eit problem at mange lokallag held årsmøte alt for seint, då det får følgjer for andre aktivitetar. Liste over idear til tema og innleiarar på årsmøte/temamøte i lokallaga vart også i år sendt ut i september. I tillegg låg det ved eiga liste over aktuelle tema som Gjensidige kan bidra med på samlingar i Bondelaget. Mange lag nyttar seg av andre i "landbrukssystemet" og rundt oss i kommunane, alliansepartnarar, som innleiarar. Fylkesstyret var til årsmøterunden i haust oppteken av korleis kan laga gå ut i sitt nærmiljø og påverke haldningar, enkel kommunikasjon, vårt verdival, våre positive ting i kvardagen som kan selje næringa vidare. Fylkeskontoret sendte også ut i september adresseetikettar og medlemsliste over alle medlemmene i lokallaget til bruk ved innkalling til årsmøtet. På førespurnad sender vi ut ajourført medlemsliste og etikettar for medlemene i laget gjennom heile året, og svært mange lokallag nyttar seg av dette. Fylkeslaget oppmoda valnemndene i lokallaga om å prøve å få minst ein tredel kvinner. Vidare bør valnemnda ut frå laget sin økonomi drøfte godtgjersle til styret og møtegodtgjersle ved representasjon utanfor kommunen. Fleire lag nyttar maks-satsen for avløysing under sjukdom. Frå årsmøtet i Ålvundeid Bondelag (Foto: Gunnar Wentzel). Ved årsskiftet var det nokre få lag fylkeslaget ikkje har høyrt ifrå m.o.t. å halde årsmøte. Fylkeslaget har delteke på dei årsmøta i lokallaga vi har fått forespurnad om. Svært mange lag hadde besøk av eksterne innleiarar. Fylkesstyret sin konklusjon etter årsmøterunden er at styret ser behov for å følgje opp nokre lag som strever og ikkje har hatt årsmøte. Styret meiner laga arbeider så godt og sjølvstendig at det ikkje er ønskjeleg at fylkeslaget bestemmer tid og stad for årsmøta i laga slik einskilde organisasjonar gjer. SAMRÅDINGSMØTER MED LOKALLAGSSTYRA vart halde januar på fem plassar i fylket. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar K. Wentzel deltok på alle møta. Fylkesstyremedlemmene møtte på eit møte der det høvde best. Møta var lagt opp med 2 møter på Sunnmøre og 3 møter i Romsdal/Nordmøre på både dagog kveldstid slik at laga og styremedlemene sjølv kunne velje kor det høver best å møte. Totalt møtte det 107 tillitsvalde frå 35 lokallag. Ørsta hadde 28 deltakarar, Ørskog 28 deltakarar, Skaret (Molde/Fræna) 17 deltakarar, Batnfjordsøra 14 deltakarar og Surnadal 20 deltakarar. Tema for samlingane var arbeidet i Norges Bondelag og i lokallaga. Informasjonsarbeidet framover, arbeide med lokalt informasjonsmateriell og presentasjon, og erfaringar med informasjon lokalt. Open post for saker frå laga. Næringspolitikk og jordbruksforhandlingane tillitsvalde frå 35 lokallag møtte på samrådingsmøta i januar. Her frå møtet i Surnadal. (Foto: Gunnar Wentzel). 41

42 Leiarmøtet møtte den legendariske departementsråd Per Harald Grue (t.v.) og statssekretær Ola T. Heggem i Landbruksdepartementet. (Foto: Arild Erlien). LEIARMØTET MØTTE LAND- BRUKSMAKTA I OSLO Leiarmøtet i Møre og Romsdal Bondelag vart halde i Oslo tysdag 11. og onsdag 12. november. Sjå gruppebileter frå Norges Bondelag og frå Stortinget på første side og baksida). Totalt deltok det 47 personar. Av desse var det 36 tillitsvalde frå 36 lokale bondelag (forfall frå 3 lokallag dagen før avreise), 7 frå fylkesstyret og 4 frå fylkeskontoret. Grupperabattpris på fly frå Vigra, Årø og Kvernberget. Hektisk og tett program, men leiarmøtet hadde to lærerike og minnerike dagar då dei møtte landbruksmakt og viktige beslutningstakarar her i landet på heimebane: Norges Bondelag, Landbruksdepartementet og Stortinget. Målet med å leggje leiarmøtet til Oslo var m.a. å få eit lite innblikk i deira kvardag, og minske litt på «avstanden» til beslutningstakarane. Heile første dag var lagt til Norges Bondelag. Få av de 47 deltakarane hadde vore i Landbrukets Hus i Schweigaardsgate før, der kantina vart brukt i møtet med engasjerte innleiarar i faderhuset på heimebane. Dagen vart avslutta om omvisning, m.a. i Landmarkstua og Mellbyerommet. Under middagen på Thon Hotell Opera om kvelden fekk leiarmøtet eit lite innblikk i lokal humor og underhaldning frå to tilsette i Landbruksdepartementet, Haug & Helgen gav mykje god latter med sin viden kjente statsbyråkratiske underhaldning. Nestleiar i Norges Bondelag, Eli Reistad og fagsjef ved næringspolitisk avdeling, Anders Huus, sto for innleiingar og fagleg innhald i faderhuset tysdag. Dei gjekk mellom anna gjennom kursopplegget frå Norges Bondelag på avtaleguiden og opplæringsheftet om landbrukspolitikk som no er sendt ut til lokallaga. I Landbruks- og Matdepartementet vart lokallagsleiarane onsdag møtt av statssekretæren, rindalingen Ola T. Heggem og den legendariske departementsråd Per Harald Grue. Siste besøk onsdag var Stortinget, der tre av representantane på Mørebenken hadde sett av fleire timar til å ta imot besøket frå Bondelaget: Jenny Klinge (Sp), Surnadal, Leif Helge Kongshaug (V), Averøy og Bjørn Jakobsen (SV), Molde. Desse tre såg til at besøket i Stortinget vart ei sterk politisk oppleving. Gjennom orientering om arbeidet og omvising fekk vi eit godt innblikk i sakshandsaminga på Stortinget. Dei gav gode orienteringar om aktuelle saker frå komiteane og partia, og vi fekk eit langt ordskifte om aktuelle landbrukspolitiske saker. Det vart avslutta med omvisning i Stortinget. Frå møtet på Stortinget med stortingsrepresentantane Bjørn Jakobsen (SV), Molde, Leif Helge Kongshaug (V), Averøy og Jenny Klinge (Sp), Surnadal. (Foto: A. Erlien). ÅRSMØTET I NORGES BONDELAG vart halde på Lillehammer juni. Utsendingar frå Møre og Romsdal var forutan fylkesleiar Arne Magnus Aasen dei årsmøtevalde utsendingane Inge Martin Karlsvik, Anne Katrine Jensen, Birgit Oline Kjerstad, Ingrid Bjørneset Opsvik (vara for Per Kristian Gjerde), Hans Frafjord og Karl Arne Austnes (vara for Dag Borøchstein). Gunnar K. Wentzel deltok som organisasjonssjef, Rune Henning Haram, Haram, som styremedlem i Noregs Bondelag og Odd Chr. Stenerud, Giske, som ordstyrar i årsmøtet. (Sjå bilete utsendingar side 2) Rune Henning Haram frå Haramsøy gjekk ut av styret, han har vore representant for samvirkeorganisasjonen Prior. Odd Christian Stenerud frå Giske held fram som ordstyrar i årsmøtet og er dermed framleis ved styrebordet i Norges Bondelag. Årsmøtet uttrykte glede over den historisk høge oppslutninga næringa har fått både frå politikarar og folk flest over heile landet. Med utsiktene for matproduksjonen i verda gir dette eit stort politisk handlingsrom, meinte mange på Bondetinget. Organisasjonen har aldri før møtt så omfattande interesse for vår informasjon. Bondelaget sin strategi bør difor vere å framstå som ein kamporganisasjon med klåre krav samstundes som næringa presenterer sin verdi for heile det norske samfunnet. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen sa i sitt hovudinnlegg at næringa har opplevd i tre år at regjeringa ikkje vil nytte midlar over statsbudsjettet slik det er naudsynt for å sikre ein aktiv næring over heile landet. Landbruket i fjord- og fjellbygdene har ein mangesidig oppgåve, men Vest-Norge har tapt i konkurransen dei siste åra. Det er desse områda som dannar grunnlaget for landbrukspolitikken. Årets avtale er eit tydeleg signal om at styresmaktene ønskjer ein kraftig strukturutvikling i mjølkeproduksjonen. Han reiste difor spørsmålet ved om vi må nytte midlane vi har til å drive landbrukspolitikk på ein meir målretta måte for å styrke næringa i distrikta. Birgit Kjestad peikte i sitt innlegg på at all matjord vil trengst i framtida. Men i dag er det kamp om jorda til utbygging. Med det store omfanget av leigd jord er behovet for god jordkultur og grøfting ei stor utfordring. Næringa har ikkje slike inntekter at det gir både arbeidsvederlag og midlar til store investeringar. Karl Arne Austnes var i drøftingane om arbeidet i WTO oppteken av tollvernet sin verdi for produksjonen i distrikta og såg behovet for nye utrekningar på verknaden av dei siste framlegga i forhandlingane. 42

43 Miljø- og klimadebatten var årsmøtefagtema. Arne Magnus Aasen sa at vi i Vesten ikkje kan forvente at økonomisk vekst skal vere ein del av løysinga på ein slik måte at vi brukar alle ressursane våre etterkommarar treng. Skogen må vere ein del av klimarekneskapet, meinte han. Birgit Kjerstad sa landbruket er ein del av løysinga på miljøutfordringane og har difor store mulegheiter. Ho peikte på at strukturutviklinga på gardsbruka er ein kjempeutfordring for å unngå for mye transport og fremme bruken av lokale ressursar. Mange representantar peikte på behovet for betre samordning av organisasjonane i landbruket for å få mest muleg effekt og slagkraft. I årsmøtet kom det fram at når kvoteleige vart innført har Bondelaget ønska like vilkår for leige hos både einskildbruk og samdrifter. TEMADAG EIGARSKIFTE Det vart ein lærerik temadag om eigarskifte som Møre og Romsdal Bondelag arrangerte på Felleskjøpets kantine i Molde laurdag 18. oktober. Bondelagets samarbeidsadvokat Ole Houlder Rødstøl sto for det faglege innhaldet for dei 49 deltakarane frå heile fylket. Temadagen vart halde i kantina i 3.etg. hos Nordmøre og Romsdal Felleskjøp i Molde, med møtestart kl og avslutning kl Det var såpass stor interesse for temadagen at fylkeskontoret tok inn alle 12 som sto på venteliste, det var i utgangspunkt satt strek for 40 personar. Gunnar Wentzel frå fylkeskontoret deltok som vertskap og møteleiar, og med Arild Erlien som medhjelpar. Til lunsj var det bestilt pizza. Ole Rødstøl er partnar i advokatfirmaet Øverbø Standal & CO og samarbeidsadvokat for Møre og Romsdal Bondelag. Han har særlege arbeidsområde knytt til generasjonsskifte, forretningsjuss, odelsrett og skatt/arveavgift. Han har sjølv drive eigen gard med dyr. Temadagen hadde ikkje som formål å setje deltakarane i stand til å gjennomføre eit eigarskifte på eiga hand med utfylling av alle skjema. Derimot var det fokus på planlegging av eigarskifte og kva ein bør vere merksam på av økonomiske og menneskeleg omsyn. Advokaten meinte familiane er blitt flinkare til å samtale framfor eit eigarskifte i dag. I levande live sel eigar garden til kven ein vil og til den pris partane blir samde om anten det er odel eller ikkje. Oddelskretsen kan ta garden på odel innan eitt år, men det går normalt greitt å få rettshavar til å vike odelsprioritet. Det er lettare å få til gode avtalar med foreldra i live. Ved skifte av arv har derimot arvingar rett til ein viss del av buet. Eit avtale-dokument innan familien om forståing av eit eigarskifte som gjeld eit visst tal år er noko nytt som er blitt meir vanleg. Under temadagen hadde samarbeidsadvokat Ole Houlder Rødstøl ein gjennomgang av sentrale tema som t.d. odelsrett, særeige/felleseige, skattlegging, overdragingsformer, kjøpesum, m.m. Han nemnte at sal av eigen buskap til eige samdriftsselskap er skattepliktig inntekt. Det er ikkje smart å gå inn i samdrift rett før eigarskifte med lausøyre der det er høve til å skrive opp verdien på den nye eigar sin hand slik som på maskinar. - Målgruppe var alle som skal inn i eller er inne i ein eigarskifteprosess. Sjølve prosessen kan ta lang tid og det er viktig å inkludere og involvere alle berørte partar, unge og eldre generasjon. Kurset var gratis som ein medlemsfordel for medlemar i Norges Bondelag, Ikkje-medlemmer betalte kr (Tun Forlag har bok om Eierskifte kr 399,-.) Det er aktuelt med tilsvarande samling om eitt år og interesserte må gjerne alt melde frå til fylkeskontoret. Bondelagets samarbeidsadvokat Ole Houlder Rødstøl (t.h.) var innleiar på temadag om eigarskifte (Foto: Arild Erlien) KURS FOR SAMARBEIDANDE REKNESKAPSKONTOR Det årlege tema- og skattekurset for samarbeidande rekneskapskontor vart halde på Alexandra Hotell i Molde oktober. Anne Turid Myrbostad var kursvert med 60 deltakarar på temakurset og 100 deltakarar på skattekurset. Programmet gir dei tilsette mykje nyttig og viktig oppdatering på sentrale skatterettslege og rekneskapsfaglege områder. Temakurset halde onsdag 22. oktober. Tema: praktisk utforming av finansregnskap og årsoppgjør, der statsautorisert revisor Otter Brødholt, AS Revisjon, var forelesar. Temakurset er et samarbeid mellom Norges Bondelag og Økonomiforbundet. Kurset tok for seg praktiske problemstillingar rekneskapsførar står overfor ved utarbeiding av finansregnskap og årsoppgjer. Sentrale områder frå rekneskapsteori og lovgiving vart berørt. Skatterelaterte problemstillingar og utfylling av likningsoppgåver vart også teke opp. Skattekurset halde torsdag 23. og fredag 24. oktober. Dette årlege kurset for samarbeidande rekneskapskontor vert arrangert i sin heilheit av Norges Bondelag. Tilsette i eller innehavarar av reknskapskontor som har samarbeid med Norges Bondelag har rett til å delta på kurset. Forelesarar var rådgjevar Arnstein Tveito og advokatfullmektig Marianne Immerslund, som begge er tilsett ved Avdeling for regnskap og juridisk service (RJS) i Norges Bondelag. Hovudtema for skattekursa er skatte- og avgiftsopplegget, aktuelle rekneskapsspørsmål og aktuelle dommar og uttaler. I tillegg kom Skatt Midt-Norge ved Svanhild Kvammen også i år med aktuell informasjon. ÅRSMØTEKONFERANSE SAMLA 90 DELTAKARAR I framkant av årsmøtet i M&RBondelag, vart det fredag 7. mars halde ei temakonferanse om Korleis skapar vi inntekt og utvikling for bøndene i vårt fylke. - Og med det mat, miljø og levende bygder. Konferansen samla 90 deltakarar, som var frå lokale Bondelag, politikarar, kommunar ved politisk leiing og personar med ansvar for landbruk og næring, bankar, M&R fylke, Innovasjon Norge. Konferansen viste at det er nyttig å kome saman til felles utveksling av informasjon, idear og gje inspirasjon. Bak i salen på Hotell Alexandra var det stands ved Gjensidige, Forsøksringane i fylket, Bygdefolkets Studieforbund, M&R Bondelag, og Landbruksavdelinga i M&R fylke om Bioenergi, Inn på tunet og Bygdemobilisering. Som pausemat var det mat frå Derrinngarden i Eide og saft frå Valldal. 43

44 Bondelagsleiarane Petter Melchior, Eidsdal og Norddal (t.v.), Olaug Kvendset, Todalen og John Eikenæs, Gjemnes fortalde på årsmøtekonferansen om mulegheiter og utfordringar på sin gard og i si bygd. Bak fylkesleiar Arne M. Aasen (t.v.)og styremedlem Noregs Bondelag, Rune H. Haram. (Foto: Arild Erlien) Under konferansen var det fleire musikkinnslag ved Aashild Melkeraaen, piano og Kari Bjørnøy, fløyte, begge til dagleg ved Landbruksavdelinga i fylket. Konferansen vart opna av fylkesleiar Arne Magnus Aasen, som fokuserte på Kva skal til for bøndene no? Fylkesordførar Olav Bratland (H) snakka om Korleis skapar vi resultat saman i verdas beste og vakraste region. Bygdene våre i den store verda - Mat og vatn, miljø og utvikling, var tema for Aksel Nærstad, som er utviklingspolitisk seniorrådgjevar i Utviklingsfondet. Utviklingsfondet - en miljø- og utviklingsorganisasjon som støtter organisasjoner og prosjekter i utviklingsland knyttet til landbruket. Utviklingsfondet driver også et omfattende faglig-politisk arbeid knyttet til landbruk, miljø, handel og bekjempelse av fattigdom. Aksel Nærstad har gjennom mange år fulgt forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, WTO, og andre internasjonale fora der landbrukspolitikk, miljø og kamp mot fattigdom behandles. Han leder et globalt nettverk for mer og bedre landbruksbistand, sitter i ledelsen for Handelskampanjen, og ledet i flere år arbeidet i Norges sosiale forum. Han har vært redaktør for og bidratt i flere bøker knyttet til spørsmålene som er nevnt ovenfor, og ga i fjor ut boka "En annen verden - hvordan?" Dei lokale bondelagsleiarane Olaug Kvendset, Todalen, John Eikenæs, Gjemnes og Petter Melchior, Eidsdal og Norddal fortalde om mulegheiter og utfordringar på sin gard og i si bygd. Deretter var det korte innlegg frå salen og svar. Etter lunsj snakka stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (Ap), som er medlem i energi- og miljøkomiteen og leiar av miljøkomiteen i Nordisk Råd, om utfordingane i vårt distrikt innan mat, miljø og energi. Styremedlem i Norges Bondelag, Rune Henning Haram, gav forsamlinga sine tankar om korleis ein skal få aktive bønder i framtida. Siste timen av konferansen var sett av til korte innspel frå salen og svar. ALLIANSE BAK KONFERANSE OM FINANS, ENERGI OG TRANSPORT I EIT MILJØPERSPEKTIV Bondelaget, Naturvernforbundet og Nei til EU i fylket samla 75 personar frå ulike organisasjonar, næringslivet og politikarar til ei innhaldsrik konferanse om finans-, energi og transport i eit miljøperspektiv på Hotell Rica Seilet i Molde fredag 28. og laurdag 29. november. 44 EU-konferanse i Molde 28. og 29. november. Frå v stortingsrepresentantane Bjørn Jakobsen (SV), Leiar i Noregs Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, professor Eberhard Jänsch frå Tyskland og styremedlem i Norges Bondelag, Svein Guldal. (Foto: Gunnar Wentzel). Utanriksdepartementet støtta konferansen med kr Møre og Romsdal Bondelag dekka eigendelen for 14 medlemmer i Bondelaget. Frå fylkeslaget møtte Arne Magnus Aasen, Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Gunnar Wentzel, Atle Frantzen og Anne Turid Myrbostad. Nytenking innanfor bruk av samfunnets ressursar og oljeformuen, med større vekt på investeringar i realøkonomien vart sett på dagsorden av økonomiprofessor Erik S. Reinert. Styremedlem i Norges Bondelag og Nei til EU sentralt, Svein Guldal, presenterte med overbevisning landbrukets offensive klima- og miljøsatsing på alt frå bioenergi til matavfall. Han påpeikte at bønder og deira organisasjonar allereie ligg i framkant med omstilling til miljøvennlig utnytting av gardens ressursar. Vi må sjå på eigedomane våre sine samla energiressursar. Guldal var oppteken av at verkstadindustrien no må utvikle seg på nye områder når oljealderen etterkvart vert fasa ut. Styrerepresentanten berømma organisasjonane bak konferansen for å bringe saman folk frå ulike miljø for å drøfte nasjonale utfordringar i eit internasjonalt perspektiv. I den engasjerte forsamlinga hadde ein rekke næringslivsog miljøfolk innlegg. Mellom anna Einar Oterholm frå Energiregion Møre, Per Steinar Husby frå Hydroplan på Sunndalsøra, Terje Engvik som er prosjektleiar for småkraftverk i Sogn, Einar Langset frå ELI og Guttorm Kjelsvik frå Vestnes Renovasjon. Arrangørane hadde henta opp professor Eberhard Jänsch frå Tyskland, som saman med Thor W Bjørlo frå Ålesund og Jørg Westermann frå Norsk Bane presenterte tankar og planar om framtidsretta kommunikasjon og røynsle med høghastigheitsbanar. Leiar i Noregs Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, presenterte dei alvorlege framtidsutsiktene for miljøet. Laurdag var dagen for å presentere dei praktiske løysingane. Leiar i M&R Naturvernforbund, Øystein Folden, orienterte om energisituasjonen i Midt-Norge og Noreg. Nestleiar i Natur og Ungdom, Ola Elvevold, tok for seg konflikten mellom oljeutvinning, fiske og miljø. Miljø- og sikkerhetssjef i Rica-kjeden, Lise Sunsby, fekk på vegne av Rica Seilet i Molde utdelt miljøsertifikatet Svanemerket av naturvernleiar Lars Haltbrekken. Ho heldt også foredrag om kva hotellkjeda har oppnådd på miljøsida med forholdsvis enkle tiltak som også er lønnsame for hotella. Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen (SV), Molde, avslutta konferansen med å svare på spørsmålet som var stilt om ikkje Norge med alle sine ressursar har råd til å bygge eit bærekraftig Norge.

45 5.3 Organisasjons- og informasjonsarbeid før jordbruksforhandlingane Den 16. mai kom Noregs Bondelag saman med Norsk Bonde- og Småbrukarlag til semje med Staten om ny jordbruksavtale. Avtalen hadde ei totalramme på 1900 millionar kroner, av dette 1, 505 mill. kroner teke ut i form av auka prisar og 395 mill. kroner løyvingar over statsbudsjettet. Jordbruksavtala var den beste på mange år. Ramma for oppgjeret var om lag 1 mrd kr høgare enn året før. Delte ut bondelagsaviser i heile fylket 55 lokalaviser og Dagens Næringsliv vart onsdag 16. april kuppa av norske bønder for å rette søkelyset mot det komande jordbruksoppgjeret og vilkåra for landbruksnæringa. I Møre og Romsdal var det eigne bondelagsutgåver av Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og Tidens Krav. Mange av redaktørane reagerte negativt på at deira avis sin logo vart nytta, dette var noko meir høglydt enn forventa. Lokale Bondelag i alle kommunar brukte dagen på å dele ut bondelagsutgåver av dagsavisene i fylket på ulike stedar i kommunane. Bl.a. Indre Averøy Bondelag delte ut aviser på fergekaia i sjutida om morgonen. Aksjonen ga mykje medieomtale. Delte ut lokal mat og bondelagsaviser på fylkestinget Fylkesordførar Olav Bratland (H) og fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (KrF) fekk på fylkestinget i Ålesund 16. april i kaffepausa kl overrakt ei korg med landbruksprodukt, informasjon om landbruket i fylket og "bondelagsutgåva" av Sunnmørsposten, Romsdal Budstikke og Tidens Krav av fylkesleiar Arne Magnus Aasen, styremedlem Birgit Oline Kjerstad og org.-kons. Arild Erlien. Inne i tingsalen vart det i lunsjpausen frå kl den same "bondelagsutgåva" av dagsavis og informasjon om næringa saman med Tine-produkt lagt ut til politikarane og administrasjonen. Med Snøfrisk frå Ørsta og Iskaffe frå meieriet i Ålesund fekk fylkestinget ein smakebit av dei mange gode landbruksprodukta som blir laga i Møre og Romsdal. Kurva til fylkesordføraren besto kun av matprodukt laga og produsert i Møre og Romsdal. Tine Meieriet Vest Ålesund ved bestyrar Jan Heggem sponsa Tine-produkta utdelt på fylkestinget.. Dette var første gang Bondelaget presenterte landbruket i fylket for det nyvalde fylkestinget for perioden , og var ein del av Bondelagets landsomfattande aksjon foran jordbruksoppgjeret. Sjå pressesmelding Landsomfattende aviskupp med bondekrav Kap 3.19 Side 24 Fylkesordførar Olav Bratland tok godt imot bodskapen frå Bondelaget, og matprodukta. - Vi treng eit bærekraftig og synlig landbruk i heile Møre og Romsdal. Skal landbruket oppretthaldast og utviklast, må næringa få betre økonomi. Landbruket skaper sysselsetting og busetting rundt om i heile fylket, og produkta som kjem frå næringa er av høg kvalitet og viser bredde, svarte Bratland til bondelagsleiar Arne Magnus Aasen, og kikka ned i den overleverte matkorga. Stort presseoppmøte på fylkestinget, dei tre dagsavisene Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og Tidens Krav, og intervju både i NRK-M&R radio og NRK-M&R TV, samt at Fylkesordførar Olav Bratland (t.v.) og fylkesvaraordførar Svein A. Roseth fekk informasjon og korg med matprodukt av fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen og fylkesstyremedlem Birgit Oline Kjerstad. (Foto: Arild Erlien). fylkesleiar Arne Magnus Aasen og styremedlem Birgit Kjerstad etterpå var i NRK-studio for eige intervjuopptak om den internasjonale matvaresituasjonen. Dette opptaket vart sendt i NRK-magasinet mellom kl same ettermiddag. I Molde delte lokalt Bondelag saman med fylkesstyremedlem Hans Frafjord, Vestnes og sekretær Anne Turid Myrbostad ut bondelagsutgåva av dagsavis m.a. på Fylkeshuset og Rådhuset, og på stand under Felleskjøp-veka til Nordmøre og Romsdal Felleskjøp. I Kristiansund delte nestleiar Inge Martin Karlsvik og styremedlem Anne Katrine Jensen ut bondelagsutgåva av dagsavis på ulike stedar i byen på formiddagen. Dei hadde kontakt med redaksjonen i Tidens Krav og TV-Nordvest, og begge organ hadde god omtale av aksjonen. Kontakt med politikarane I kontakt med politikarane har sjeldan så mange meint at dette var tidenes viktigaste jordbruksoppgjer sidan Hitraaksjonen. Med oppfølging frå Norges Bondelag førte den fram til St meld nr 14 om landbrukspolitikken lagt fram av Oskar Øksnes 15. okt 1976, og opptrappingsvedtaket i Stortinget desember 76. Det gav oss det landbruket vi kjenner fram til i dag. Heilt sidan januar var det kontakt med lokale politikarar og i kommunestyra med kommunebrosjyre og materiell frå Noregs Bondelag. Til saman har ein neppe hatt så omfattande og langvarig informasjonsarbeid. Hensikten var å få eit politisk grunnlag for ei jordbruksavtale som sikrar eit skikkeleg løft. Politikarar på alle tre nivå fekk kjenne til landbrukets betydning og forstå at rammevilkåra må betrast betrakteleg for at vi skal kunne gjennomføre vår del av samfunnskontrakten. Aktivitetar i lokallaga Lokallaga gjorde ein kjempeinnsats med informasjonsaksjonar i fleire rundar frå januar til april med kommunebrosjyrer og utdeling av aviser,. Svært mange lokale Bondelag deltok i fleire kommunestyremøte, m.a. orientering om næringa før møtestart eller som tema under møtet. Som døme kan nemnast at kommunestyret i Sunndal sette av to timar til innlegg frå landbruket, og Bondelaga i Ørsta fekk 90 minutt til det same. Ålesund-ordførar vart orientert om landbruket i regionen av Giske Bondelag. Lokale Bondelag makta verkeleg å sette landbruket som næring på dagsorden i kommunane. Styret og kontoret fekk mange tilbakemeldingar at lokale tillitsvalde brukte media og kontakta lokale politikarar med reaksjonar på statens tilbod og vidare under forhandlingane. 45

46 Faktabrosjyrer til lokalpolitikarar Norges Bondelag laga brosjyra Kjære lokalpolitiker, maten hennes er vårt ansvar og ditt. Denne vart delt ut til lokallaga på møterunden med lokallagsstyra i januar i det antal kommunestyremedlemar i kvar kommune. I tillegg fekk lokallaga Fakta-brosjyra om landbruket 2007 i eigen kommune som fylkeskontoret har laga. I alle kommunar overrekte lokale Bondelag i februar og mars desse to brosjyrene til kommunestyrerepresentantar, folkevalde i ulike utval og sentrale tilsette i kommunen for på den måten å gje dei betre kunnskap om landbruket. Lokale Bondelag distribuerte brosjyrene på ulike måte: Hadde innlegg i eit kommunestyremøte, nokre stader kombinert med gode produkt saman med utdeling av brosjyrene. Delte ut til alle lokalpolitikarar ved t.d. møtestart. Sendte brosjyrene pr. post. Averøy-aksjonen Averøy-aksjonen (sjå også eigen omtale kap side 56) vart følgd opp av meir enn halvparten av lokale Bondelag i fylket, og av lokallag i Rogaland, Hedmark, Troms, Buskerud m.a. Aksjonen makta å vise situasjonen, krav og forventningar med påstanden om at det ikkje er verst for bøndene som kan få seg anna arbeid. Det kan bli vanskelegare å skaffe nye matprodusentar. Averøy-aksjonen avslutta sin verksemd på forsommaren. På Averøy tok dei ned plakatane som i stor grad sto over sommaren. Pressemeldingar på jordbruksforhandlingane Mars: Fylkeslaget si uttale foran jordbruksforhandlingane og årsmøteuttalene. sjå kap. 3.1 og april: PM frå M&R Bondelag om jordbrukets krav Det er bøndene sin tur. (sjå kap side 25) 9. mai: PM frå M&R Bondelag om statens tilbod: Knapt kostnadsdekning. (sjå kap side 25) 16. mai: PM frå M&R Bondelag om framforhandla jordbruksavtale: Mykje står att på inntektsløftet for bøndene. (sjå kap side 26) Fredag 16. mai kl vart det halde telefonstyremøte med Bondelaget sitt fylkesstyre med informasjon og drøfting av framforhandla jordbruksavtale. Utvida leiarmøte onsdag 21. mai i framkant av uravstemminga Over 80 tillitsvalde og interesserte medlemmer frå heile fylket fylte Felleskjøp-kantina i Molde onsdag kveld 21. mai kl for å høyre leiar i Noregs Bondelag og leiar i jordbrukets forhandlingsutval, Bjarne Undheim, sin gjennomgang av resultatet i den framforhandla jordbruksavtalen. Sidan mange reiste eit stykke og midt i fjøstida starta det utvida leiarmøtet med mat pizza, kaffe og kake frå kl Dei som var innkalla var representantar for styra i lokallaga og ope for spesielt interesserte medlemer. Dei som møtte var 84 lokale styremedlemer og tidlegare aktive og engasjerte medlemer forutan styringsgruppa for Averøy-aksjonen. Innkalling var sendt på e-post og SMS til styra og med kort varsel. Bondelaget legg ned eit stort arbeid før og under forhandlingane, og når saka for ein gongs skuld blir lagt ut til medlemene til avgjerd har ein valt å informere tillitsvalde om forslaget. Bjarne Undheim gikk gjennom den framforhandla jordbruksavtala. Det vart eit skarpt, frittalande møte med mange innlegg, og med godt humør. Tema var naturlegvis økonomi, men også politisk strategi framover. Det kom deltakarar frå Ørsta, Volda, Sande og Sunnylven i sør til Aure og Rindal i nord. Heile fylkesstyret og alle på fylkeskontoret deltok. - Vi ønskjer å kome ut med sakleg og god informasjon, slik at den enkelte har eit best muleg grunnlag for å gjere seg opp ei meining når dei skal røyste i uravstemminga, sa Bjarne A. Undheim. Leiar Arne Magnus Aasen (t.h.) og leiar i Noregs Bondelag og i jordbrukets forhandlingsutval, Bjarne Undheim (sittande), på utvida leiarmøte 21. mai. (Foto: Arild Erlien) Over 80 tillitsvalde og interesserte medlemmer frå heile fylket fylte Felleskjøp-kantina i Molde 21. Mai (Foto: Arild Erlien). 46

47 Medlemsmøter om jordbruksavtala Torsdag kveld 22. mai var det stort frammøte og sterkt engasjement på lokale medlems- og informasjonsmøter om den framforhandla jordbruksavtala i Fræna og Aure. I Fræna var det innlegg ved org.-sjef Gunnar Wentzel. møtet arrangert av Bondelaga Fræna, Hustad, Eide, Molde. I Aure var det innlegg ved fylkesleiar Arne Magnus Aasen. Medlemmer i Aure, Tustna og Smøla vart invitert til møtet arrangert av Aure Bondelag. Uravrøysting Forhandlingsutvalet til Norges Bondelag tilrådde avtala godkjend i uravrøysting. Informasjon om innhaldet vart lagt ut på Norges Bondelag sin heimeside m.a. og kom i Bondebladet. Medlemene fekk rundt 22. mai tilsendt stemmesetel i posten og svarkonvolutt, og ein kode for svar på internett for dei som ønskja det. Medlemer med registrert mobilnummer, vel 600 i Møre og Romsdal, fekk påminning om å røyste på SMS. Svarfrist var 28. mai og resultatet offentleg 3. juni. Det måtte vanleg fleirtal av medlemene til for å godkjenne avtala. Fylkesvise resultat av uravrøystinga Møre og Romsdal var det fylket som hadde den suverent største svarprosenten i landet med 47,0 prosent (landet 41,6 prosent) og flest nei med 27,4 prosent (landet 17,5 prosent). Møre og Romsdal hadde 72,6 prosent JA (1.190 røyster) og 27,4 prosent NEI (449 røyster) til jordbruksavtala. På landsbasis gjekk 82,5 prosent for avtaleforslaget. Av røysteberettiga i Møre og Romsdal avga personar si røyst til jordbruksavtala. 3. juni sendte M&R Bondelag ut pressemelding om uravrøstinga: 72% ja i uravrøysting blant Møre-bøndene - Møre-bøndene høgste svarprosent - M&R og S&Fj flest nei til jordbruksavtala (Sjå kap Side 26) Oppsummering Den organisasjonsmessige situasjonen: Fylkesstyret merkar seg at mange medlemer og tillitsvalde i vårt fylke meiner Bondelaget må vere ein klårare kamporganisasjon. Hovudmålet har vore inntekt, og det tek tid å nå måla. Vi er heilt avhengig av internt samhald. Uravrøystinga har utløyst engasjement og betyr at medlemene fekk gi direkte uttrykk for si meining om strategi og resultat. Fylkeslaget har ei utfordring i å utvikle engasjementet vidare. Vi må halde på trykket utad og motvirke intern splitting. Politikk: Fylkestyret merker seg at husdyrbøndene i distrikta var mest kritisk til forslaget til jordbruksavtale. Medlemene i fylket har i mange år peika på behovet for eit kraftig inntektsløft, og som fylkeslaget har formidla utad og innad. Strategi: Styret konkluderer at det framleis er behov for å stå hardt på kravet om eit inntektsløft. Jordbruksforhandlingane ser ut til å vere mykje psykologi i tillegg til realpolitikk om fordeling av godar mellom grupper. Bondelaget treng framleis allierte for breiare støtte blant dei som har makt. 5.4 Informasjons- og utadretta aktivitetar (Mange andre informasjons- og utadretta aktivitetar er omtala i Kap. 5.3 Organisasjonsarbeid før jordbruksforhandlingane) BESØKANDE PÅ OPEN GARD Dei seks opne Gard-arrangementa som er halde i august og september hadde totalt besøk av personar. Bønder i Møre og Romsdal opna grinder og fjøsdører, og inviterte publikum til Open Gard for å bli kjent med folk, dyr, gardsdrift og tradisjonelt landbruk. Det første arrangementet gjekk av stabelen søndag 3. august hos Todalen Bondelag med Wenche og Gudmund Kvendseth som vertskap med nærare 400 besøkande. I Molde var det Svanhild og Wollert Dankert Krohn på Indre Årø Gård som var vertskap med Molde Bondelag som arrangør søndag 17. august. Over 700 personar møtte opp på garden som ligg ved flyplassen like utanfor Molde. Sykkylven Bondelag og landbruket i Sykkylven sitt Open Gard-arrangement på Auresetra i Sunndalen søndag 17. august var ein del av Stølsturen 2008, og samla like mykje folk i år som i fjor med rundt besøkande. Søndag 31. august hadde Stranda Bondelag open Gard på Instesætra i Moldskreddalen i samarbeid med Stranda Rideklubb med over 400 besøkande. Ørsta Bondelag i samarbeid med Bygdekvinnelaget holdt Open Gard laurdag 6. september på Vassenden Samdrift i Åmdalen, og hadde over 400 personar på besøk. Rovde Bondelag hadde også Open Gard laurdag 6. september med 700 besøkande. Open Gard er landbruket sitt store familiearrangement, og Bondelagets viktigaste døropnar mellom landbruket og resten av befolkninga. Dette er dagen alle kan kome på 47 gardsbesøk for å gjere seg kjent med bonden, matproduksjonen og livet på garden. Det er lokale bondelag som står bak arrangementa, og med god hjelp frå øvrige lokale landbruksorganisasjonar. Dei siste åra har besøkande over heile landet fått oppleve ein hyggeleg dag på ein gjestfri gard, der ein får sett litt av kvalitetane ved norsk landbruk i den betydning næringa har for produksjonen av mat, vedlikehald av kulturlandskap, levedyktige lokalsamfunn og verdiskaping. Vertskapet Emilie, Wollert Dankert og Svanhild Krohn på Open Gard-arrangement på Indre Årø Gård i Molde 17. august 2008 (Foto: Gunnar Wentzel).

48 Frå v: Atle Longva, Birgit Kjerstad, Leif Inge Grebstad, Ørjan Stenerud og Ole Furnes. (Foto: Gunnar Wentzel). MØRINGER PÅ BONDELAGETS WTO-DEMONSTRASJON I OSLO Over 400 bønder frå heile landet samla seg i Regjeringskvartalet 24. juli etter å ha gått med eige orkester gjennom Oslo frå Landbrukets Hus, med påfølgjande program med taler og appellar, kultur og opprop til Regjeringa. Bondelaget i Møre og Romsdal var representert ved Odd Chr. Stenerud, Giske, Ørjan Stenerud, Giske, Ole Furnes, Giske, Birgit Kjerstad, Haram, Atle Longva, Haram, Leif Inge Grebstad, Sykkylven, Øystein Wentzel, Molde, Eva Wentzel, Molde, Gunnar Wentzel, Molde, forutan statssekretær Ola T Heggem. Medlemer fikk reisestønad på kr 500. Sterk og minnerik markering. Mellom regjeringsbygningane var det torgmøte i finvéret med talar frå ein hengar med høyballar som talarstol, musikk og matpause. - Markeringa gjorde inntrykk og er naturlegvis også eit høve til å få fram alt det næringa og Bondelaget står for - kva andre organisasjonar kan skipe til ei så fagleg og flott mønstring? WTO-forhandlingane braut saman og det er usikkert om og når Doha-runda kjem opp att. Bondelaget ønskjer, liksom fleire vestlege og U-land, eit nytt utgangspunkt for regelverket i ein avtale som gjer det muleg for alle land å verne matproduksjon for eige folk. STAND PÅ FK-VEKA I MOLDE Fylkesbondelaget hadde stand alle tre dagar. Frå styret/kontoret deltok Hans Frafjord og Anne Turid Myrbostad (onsdag), Atle Frantzen (torsdag), Anne Katrine Jensen, Gunnar Wentzel og Arild Erlien (fredag). Bondelaget bistod med grilling, m.a. ved Gunnbjørg Trondsen, Birgit Kjerstad og Hallvard Hals. Frå Bondelagets stand på FK-veka (Foto: Arild Erlien) Næringspolitisk samråd om landbruket 16. mai. Sittande foran Ap-repr. frå v.: nestleiar Tove-Lise Torve, fylkesleiar John Ole Aspli, fylkestingspol. Toril Melheim Strand og Hege Merethe Gagnat, og fylkessekretær Egil T Ekhaugen. Bak f.v.: Bondelaget ved org.-sjef Gunnar K. Wentzel, nestleiar Inge Martin Karlsvik og leiar Arne Magnus Aasen, og Småbrukerlaget ved leiar Stein Brubæk og styremedlem Lars Olav Tunheim. (Foto: Arild Erlien). ARBEIDERPARTIET HADDE SAMRÅD MED BONDELAGET Arbeiderpartiet, Bondelaget og Småbrukarlaget i Møre og Romsdal møttes på Felleskjøpets møterom i Molde fredag 16. mai til næringspolitisk samråd om landbruket. På samlinga drøfta organisasjonane Arbeiderpartiet og regjeringas program på landbruk og relatert næringspolitikk. Bondelaget har jamnleg hatt slike næringspolitiske samråd med Arbeiderpartiet her i fylket i mange år. Leiinga i fylkespartiet, John Ole Aspli og Tove-Lise Torve, er også ordførarar, slik at drøftinga var konkret inn på tiltak for landbruket lokalt og i fylket med bakgrunn i den internasjonale matvaresituasjonen. Arbeiderpartiet arbeider no med valprogrammet, og Hege Gagnat er med i den sentrale komiteen. Med Toril Melheim Strand som leiar i den regionale rovviltnemnda var dette også tema. Bondelagsleiar Arne Magnus Aasen konstaterer at samrådet viser at det lokalt er felles virkelighetsforståing på næringspolitikken mellom partane. Frå Ap møtte fylkesleiar John Ole Aspli, nestleiar Tove- Lise Torve, fylkestingspolitikarane Toril Melheim Strand og Hege Merethe Gagnat, og fylkessekretær Egil T Ekhaugen. Bondelaget møtte med leiar Arne Magnus Aasen, nestleiar Inge Martin Karlsvik og org.-sjef Gunnar K Wentzel. Frå Småbrukerlaget deltok leiar Stein Brubæk og Lars Olav Tunheim. LANDBRUKSPOLITISKE MØTER I FYLKET I januar, februar og mars var det fleire landbrukspolitiske møter i fylket arrangert av lokale bondelag, eller med støtte frå eller i samråd med Bondelaget. 24. januar var det opent møte med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen og fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i etterkant av Mørekonferansen i Kristiansund med fokus på distriktspolitikk og rekruttering. Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel møtte for M&R Bondelag. 31. januar hadde leiar i Noregs Bondelag, Bjarne Undheim, synfaring og møte med lokalpolitikarar og kommunal forvaltning i Averøy, og kveldsmøte for medlemmer i Norges bondelag med vel 100 bønder frå Averøy og distriktet tilstade om temaet Bondens inntekt. Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel møtte for M&R Bondelag. 48

49 FYLKESBROSJYRE - BONDEN AR- BEIDER FOR DEG OGSÅ Også M&R Bondelag si enkle brosjyre Fakta om landbruket i Møre og Romsdal, er i 2008 ajourført ved behov og brukt i vårt kontinuerlege informasjons- og haldningsskapande arbeid, og distribuert i brev til opinionsdannarar, alliansepartnarar, medlemmer og praktiserande bønder m.fl, og utdelt til media og på møter og arrangement i fylkeslaget og andre sin regi. Besøk hos far og son Torleiv og Erling Rogne i Haram 1. februar. Frå venstre: Fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, Erling Rogne, fylkespolitikar Randi Walderhaug Frisvold (KrF), leiar i Noregs Bondelag Bjarne Undheim, bonde Torleiv Rogne og Haram-ordførar Bjørn Sandnes (H). (Foto: Gunnar Wentzel). 1. februar besøkte Bjarne Undheim Ytre Haram Bondelag. Bruk i drift var merka med Averøy-aksjonens plakat med timeglas. Deltakarar var mellom anna ordførar og rådmann og fylkespolitikarar og eit bredt presseoppbod. Tema var utviklinga i landbruket i vårt område. Det var synfaring på øyane og møte med vel 60 deltakarar frå heile kommunen. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel møtte for M&R Bondelag. Bondelaga i Volda og Ørsta arrangerte 31. mars landbrukspolitisk dag på Ivar Aasen-tunet om temaet Kven skal produsere maten vår?. Stortingspolitikarar frå to av regjeringspartia, Per Olaf Lundteigen (Sp) og Bjørn Jacobsen (Sv) i tillegg til ordførarane i Volda og Ørsta, innleia til debatt. Per Kristian Gjerde møtte frå fylkesstyret. KOMMUNEBROSJYRER OM LAND- BRUKET Fylkeskontoret har også i 2008 oppdatert ei brosjyre for kvar av dei 36 kommunane i fylket som har landbruk, med lokale faktaopplysningar og presentasjon av næringa i kommunen. Lokale bondelag har brukt desse brosjyrene ved presentasjon av næringa, m.a. overfor politikarar, media, andre grupper, utadretta arrangement som Open Gard, bygdedagar, landbruksdagar m.m. Fargebrosjyrer er printa ut på fylkeskontoret for lokale bondelag. Brosjyra er distribuert til landbrukskontor, politikarar og administrasjon i kommunane. Når alle tal og fakta er samla og presentert kommunevis på denne måten, er det mykje enklare for tillitsvalde i lokale bondelag å selge næringa ute. Tilbakemeldingar frå lokale bondelagsleiarar er at ein slik enkel foldar er noko dei har sakna. Innhaldet i brosjyrene er ein enkel presentasjon/informasjon om m.a. årsverk og sysselsetting, og omsetnad i dei ulike produksjonar i kommunen henta frå NILFrapport 2007, jordbruksareal og prosent produksjonsareal, antal gardsbruk, gjennomsnittdekar, antal mjølkebruk, og produsert mengde mjølk og kjøtt i kommunen. Vidare er produksjonen i kommunen omrekna til årsforbruket av drikkemjølk, ost og andre meieriprodukt, og årsforbruket kjøtt pr. person. HEIMESIDE OG MEDIAKONTAKT På Bondelaget si heimeside vert det heile tida lagt ut tekst og bileter frå arrangement/aktivitetar, pressemeldingar, lesarbrev, kurs- og møteomtale og andre artiklar frå fylkesbondelaget. Fylkeslaget sender ut pressemeldingar/lesarinnlegg og informasjon om aktuelle saker, uttaler og arrangement på e- post. Media følgjer ofte opp desse sakene gjennom intervju og reportasjar, og tek ofte på eige initiativ kontakt med tillitsvalde og tilsette om aktuelle landbrukspolitiske saker. Også lokallaga sine tillitsvalde er flinke til å markere næringa med saker i lokalavisene. Styret føler at landbruksnæringa og Bondelaget er interessant å følgje med og omtale av media. Fylkeslaget har god kontakt med og stadige førespurnader frå aviser og radio/tv. NY HEIMESIDE TIL MØRE OG ROMSDAL BONDELAG Møre og Romsdal Bondelag fekk saman med dei andre fylkeslaga i Bondelaget ny og anna utforming på heimesidene frå 15. september Fylkeskontoret hadde kurs om heimesidene 25. september. Redaksjonelle mål for heimesidene er låg terskel, aktuelt, meldingsblad, info om møter og kurs med påmelding, arkiv der ein finn det som har vore, aktuelle saker og nytt frå lokallaga. AKTUELLE TAL OM LANDBRUKET På heimesidene i mappa Fakta om landbruket i M&R er det lagt ut oppdatert statistikk for kommunane og aktuelle tal om næringa, m.a. statistikkar og tabellar om: Areal og gardsbruk i drift. Mjølkeproduksjonen i M&R. Struktur i mjølkeproduksjonen. Kjøp og salg av mjølkekvote. Kvotesalg i kommunane Gardsbruk i drift Mjølkebruk antall Slaktemengde i kommunane mjølkebruk i M&R Tal frå Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser at det i august 2007 var gardsbruk i drift i Møre og Romsdal. Dette er 78 færre bruk enn på same tid året før. Møre og Romsdal hadde mjølkeproduksjonsbruk, som er 120 færre enn året før. Tala ellers viser at det har vorte færre gardsbruk i drift i Møre og Romsdal dei siste 12 åra. Dei to største landbrukskommunane i fylket: Fræna har nedgang på 89 bruk og Ørsta 178 færre bruk i perioden Talet på mjølkebruk er meir enn halvert dei siste 13 åra, frå i 1995 til mjølkebruk i år. Dei gardsbruka i drift har eit samla areal på dekar. Gjennomsnittsarealet pr. bruk har siste året auka frå 182 til 185 dekar. 49

50 5.5 Utvalsarbeid og prosjekt Frå synfaring 29. september. Her frå Heidelva kraftverk i Volda, som er eit av pionéranlegga med to lokale eigarar frå 1998 med produksjon på 2,5 GWh. Frå v. framfor turbinen småkraftprosjektleiar Terje Engvik, leiar i Småkraftforeininga Trond Ryslett, stortingsrepresentant Jenny Klinge og Jørgen Holte. (Foto: Gunnar K Wentzel). SMÅKRAFTPROSJEKT I VEST VIL BISTÅ BØNDER Prosjektet Småskala kraftverk næringsveg i bygdene på Vestlandet er i regi av Norges Bondelag og femnar om fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tidlegare disponent i Sogn og Fjordane Skogeigarlag Terje Engvik er tilsett som prosjektleiar for det 3-årige prosjektet med kontorstad på Bondelagskontoret i Sogn og Fjordane frå 1. oktober. Tidlegare fylkesleiar i M&R Bondelag, nestleiar i Norges Bondelag og stortingsrepresentant, Jørgen Holte frå Volda, er Bondelaget i vestkantfylka sin representant i styringsgruppa for prosjektet. Jørgen Holte har sjølv stått i spissen for utbygging av småkraftverk i heimbygda og er styreleiar i Folkestad kraftverk i Volda. Styringsgruppa består elles av fagsjef Cesilie Aurbakken i Norges Bondelag, dagleg leiar i Småkraftforeninga Bjørn Lauritzen og fylkesagronom Bjørn Harald Haugsvær frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Prosjektet er finansiert av sentrale BU-midlar. Møre og Romsdal Fylke har løyvd kr av BU-midlar til 1. året. Møre og Romsdal Bondelag har stilt med eigendel på kr til deltaking, reise for eigne folk, administrasjon i samband med prosjektet. Hovudmålet i prosjektet er å stimulere til og sikre ei miljøforsvarlig utbygging av mini- mikro- og småkraftverk med vekt på lokalt eigarskap og verdiskaping med basis i garden og bygda sitt ressursgrunnlag. Vegen fram til eit ferdig kraftverk er lang og krev mykje kunnskap på mange fagfelt. Her må ein vurdere nedbørsfelt og fall, fordeling av fallrettar mellom grunneigarar, planlegging av rørgate og kraftverk, konsesjonssøknad, line for levering av kraft, avtalar om sal av kraft, finansiering og drift. God planlegging, rette avtalar og god kommunikasjon mellom sentrale aktørar er viktig for om dette skal bli lønsame utbyggingar for grunneigarane. SYNFARING PÅ SMÅKRAFTVERK I ØRSTA VOLDA Stortingsrepresentant Jenny Klinge ( Sp M&R, deltok 29. september på synfaring på ei rekkje småkraftverk i det tette fagmiljøet i Volda og Ørsta. Leiar i Folkestad kraftverk, Jørgen Holte, tok utfordringa frå stortingsrepresentanten og Bondelaget om auka kunnskap om rammevilkåra for grunneigarbasert vasskraftutbygging i vårt distrikt. Med på studieturen var gründer og leiar i Småkraftforeninga Trond Ryslett, Bondelaget sin nye leiar i Småkraftprosjektet, Terje Engvik og Gunnar Wentzel frå Møre og Romsdal Bondelag. Siktemålet for Bondelaget er som for Småkraftforeininga at mest muleg av verdiskapinga frå vasskraftverka skal bli på bonden sin hand. PROSJEKT VERDIFULLE NATUR- BASERTE OPPLEVELSER Møre og Romsdal Bondelag vedtok på styremøte i august å delta i prosjektet Verdifulle naturbaserte opplevelser i samarbeid med Allskog og bondelaga nordafjells. Målet er å få fleire utbydarar av naturbaserte reiselivsopplevingar med auka omsetting. Det er ein del av prosjekt for heile landet som Bondelaget og Skogeierforbundet står bak saman med styresmaktene Fylkesbondelaga nordafjells har vore noko skeptiske til prosjektet då ein har hatt vekslande resultat i tidlegare prosjekt i nokre fylke. For Møre og Romsdal meiner styret resultata er gode sjølv om ein hovudvekt har vore kystfiske der vi har lite medlemer. Styret ser også positivt på om Din Tur får auka grunnlag for sin verksemd som utbydar. Styret meiner Bondelaget må vere representert i det nye prosjektstyret, og det er ønskjeleg med god rapportering og evt årleg samling/kurs for alle aktørane i prosjektet. Det er ønskjeleg at prosjektet legg vekt på å utvikle produkt i indre strok av fylka der det er stort behov for ny næringsaktivitet knytt til dei store jakt- og utmarksressursane, og gjerne heile produktpakker. Møre og Romsdal Bondelag sin økonomiske innsats blir avgrensa til bidrag frå Noregs Bondelag sentralt samt Bondelagets felles representasjon i prosjektstyret regionalt og anna eigeninnsats. ROVVILTFORVALTNINGA Rovviltutvalet i Møre og Romsdal fylke består av representantar frå Bondelaget, Sau- og geitalslaget, Småbrukarlaget, Naturvernforbundet, Jeger- og fiskerforbundet, Kommunenes sentralforbund, Møre og Romsdal fylke og Dyrehelsetilsynet. Oddvar Tynes er Bondelaget sin representant i Rovviltutvalet, og har delteke på møta. Gunnar K. Wentzel er vara. Noregs Bondelag hadde 6. mars samling i Oslo for Bondelaget sine rovdyrkontaktar i fylka, der Oddvar Tynes møtte frå Møre og Romsdal. Fylkeslaget sendte 1. september svar på spørsmål til Norges Bondelag om erfaringar med forvaltninga av rovdyr i fylka. Saka var lagt fram og drøfta på styremøte 28. august, og drøfta med vår rovdyrtalsmann Oddvar Tynes og Landbruksavdelinga i fylket. Heile uttalen sjå kap. 3.6, side 16 Styret drøfta i oktober rovdyrforvaltninga, og sendte brev til Rovviltutvalet i Region 6 med kopi til Direktoratet for Naturforvaltning og berørte kommunar på bakgrunn av at sauebøndene som beiter til i m.a. Trollheimen ser ut til å få store tap til jerv i år igjen. Fylkeslaget gav 20. november innspel til rullering av Forvaltingsplan Rovviltregion 6, på bakgrunn av at rovviltutvalet var i gong med rullering av plana og ba om innspel til utkast. Heile uttalen sjå kap side 21 50

51 KULTURLANDSKAPSGRUPPA Oddvar Tynes var Bondelaget sin representant i gruppa fram til styret oppnemnte nye representantar til utval på møtet i april. Inge Martin Karlsvik overtok då som Bondelaget medlem i gruppe. Gruppa består av representantar frå Bondelaget, Småbrukarlaget, Landbruksrådgjeving NordVest, Allskog, og frå avdelingane areal- og miljø, kultur og landbruk i Møre og Romsdal fylke. Gunnar Wentzel møtte 8. april i Molde på møte i Kulturlandskapsgruppa, der dei drøfta spesielt utvalgte kulturlandskap, aktuelle i Møre og Romsdal, Kulturlandskapsprisen i Møre og Romsdal og Kulturlandskapsprisen nasjonalt, kandidatar frå Møre og Romsdal. Fylket nominerte til dei 20 utvalde områda i landet: 1 Svisdal Jenstad 2 Fjord- og fjellområdet Nesset prestegard til Eikesdalen 3 Kystområdet Runde til Kvamsøy Inge Martin Karlsvik møtte 9. desember, der tema var regionalt miljøprogram, orientering om arbeidet med Utvalgte kulturlandskap og status for SMIL/NMSK. Møre og Romsdal Bondelag sendte 15. desember brev til Norges Bondelag om prioritering av nasjonalt utvalgt kulturlandskap i Møre og Romsdal: Nesset fra prestegarden og inn Eresfjord til Eikesdalen (sjå Kap 3.18 side 23) GRØNTUTVALET Signe Brenna frå Norddal har vore Møre og Romsdal Bondelags medlem i Grøntutvalet Vest i 2008, som er sett saman av representantar frå bondelaga frå dei tre fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Grøntutvalet består av produsentar innan frukt, bær og grønt. Det er fylkesbondelaga som utnemner representantar til utvalet. BU-MIDLANE I samsvar med tildelinga av fylkesvise BU-midlar er landbruksavdelinga pålagt å drøfte bruken av desse midlane med faglaga i landbruket; Bondelaget, Småbrukarlaget og Allskog (tidl. Skogeigarforeninga). På drøftingsmøte om BU-midlane 17. april møtte Arne Magnus Aasen og Arild Erlien. 2. september var det møte med Landbruksavdelinga om BU-midlane og møte i Landbruksselskapet, der Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel møtte. På møte 1. oktober i Landbruksselskapet og om bruken av BU-midlane med Landbruksavdelinga og Innovasjon Norge møtte Inge Martin Karlsvik, Gunnar Wentzel. Sjå kap 3.10 styreuttale side november var det møte om næringsstrategi for bruk av BU-midler i 2009, der Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel og Anne Katrine Jensen møtte. LANDBRUKSSELSKAPET Fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel møter for Bondelaget i Landbruksselskapet i Møre og Romsdal. Leiarane i faglaga, fylkeslandbruksstyret og landbruksdirektør utgjer styret. Daglege leiarar i faglaga har møte- og talerett i styret. INNOVASJON NORGE Anne Katrine Jensen, Gjemnes og fylkesstyremedlem i Bondelaget, er Bondelaget og landbrukets representant til regionstyret i Innovasjon Norge i Møre og Romsdal for 2008 og Ho har på fleire styremøter orientert om aktuelle saker frå Innovasjon Norge. Aure Bondelag går i samarbeid med kommunen for å få til ny næringsutvikling. Erik Olufsen (til høgre) har tatt over som leiar i Aure Bondelag etter Dag Borøchstein (t.v.) (Foto: Gunnar Wentzel). BYGDEMOBILISERING I LOKALE BONDELAG Lag og organisasjonar som vil ta tak for å skape ei positiv utvikling i eiga bygd får fagleg og økonomisk hjelp i arbeidet. Bondelaget har også i 2008 formidla Møre og Romsdal fylke sin invitasjon til å søkje om støtte over Bygdemobiliseringsprogrammet. Bygdemobiliseringa er ein del av satsinga på småsamfunn i hoppid.no, og er støtta frå Kommunal- og regionaldepartementet. Fleire lokale Bondelag har satsa på ulike variantar av bygdemobilisering i større og mindre satsingar dei seinere åra: Aure Bondelag går i samarbeid med kommunen for å få til ny næringsutvikling. I forbindelse med samanslåinga av Tustna og Aure kommunar starta lokallaget eit omfattande bygdemobiliseringsarbeid for å styrke det felles landbruksmiljøet. Fleire bondelag som Eidsdal og Norddal, Todalen og Hjørundfjorden er også i gang med prosjekt på bygdemobilisering. Bygdemobiliseringstiltaket Happy End i Norddal fekk den prestisjetunge Bygdeutviklingsprisen i Møre og Romsdal for Eidsdal og Norddal Bondelag med leiar Petter Melchior står sentralt i arbeidet bak Happy End. Bak det optimistiske prosjektnamnet har bygda arbeidet med tradisjonell næringsutvikling og meir festprega tiltak. Det er langt mellom lokale Bondelag som kan leggje fram så omfattande engasjement i ulike prosjekt og omsetting på fleire hundre tusen, slik Eidsdal og Norddal Bondelag kan. I bygdene her er det dei siste åra også kome nye konkrete samarbeidsresultat som samdriftsfjøs for mjølkeku langs turistvegen over til Geiranger, og eit av Norges største kraftverk på bøndenes eigne hendar. Frå før driv dei den kjende Herdalssetra, ein fellesseter for geit, i Norddal. GEIRANGERKONFERANSEN På samlinga for landbruksforvaltninga april i Geiranger hadde organisasjonssjef Gunnar Wentzel innlegg om forventingar til landbruksforvaltninga i fylke og kommunar. Frå Bondelaget møtte Gunnar Wentzel, Solveig Brøste Sletta og Arild Erlien. Deltakarar på den tradisjonelle samlinga var tilsette i kommunal landbruksforvaltning og i M&R fylke, Mattilsynet, forsøksringane og andre som arbeider opp mot landbruk og næringsutvikling på bygdene. 51

52 PROSJEKT FRÅ KRATT TIL KRO- NER Oddvar Tynes var Bondelaget sin representert i styringsgruppa for prosjektet Frå kratt til kroner, og med Arild Erlien som varamann. Skogselskapet i Møre og Romsdal var prosjekteigar, og har i samarbeid med Bondelaget, M&R fylke, Statens Vegvesen, reiselivsnæringa samt prosjektkommunane Halsa, Surnadal, Sunndal, Nesset, Rauma, Volda og Vanylven gjennomført eit 3-årig prosjekt som vart avslutta i juni Målet var opnare kulturlandskap ved å vri fokus på attgroingsareal frå problem til ressurs med tanke på bioenergi, framtidig virkesproduksjon, penare landskap, tryggare vegar Oddvar Tynes deltok på møter i styringsgruppa 17. januar i Volda, 28. mai og 17. og 18. juni i Molde, og på fleire telefonstyremøter. Anne Katrine Jensen deltok på møte i gruppa 6. Mars på Sunndalsøra. 18. juni vart det halde avslutningskonferanse for Frå kratt til kroner på Hotell Alexandra i Molde. Rydding langs det vegnære landskapet gir mange positive effektar: auka trafikksikkerheit, mindre viltpåkjørsler og utsikt. Dette var bodskapen under konferansen som samla i alt 38 deltakarar. Resultata frå prosjektet viser at sjølv om krattet langs veg er en ressurs som råstoff til bioenergi, så vil ikkje dette aleine finansiere arbeidet med å opne landskapet. Det er derfor nødvendig at man arbeider for oppretting av øyre merka midlar til utsiktsrydding langs veg. Prosjektet har lukkast med å setje bioenergi på dagsorden i Møre og Romsdal og å konkret rydde og opne kulturlandskapet langs fleire vegstrekningar. Oppfølging av prosjektet 10. november var det drøftingsmøte på Fylkeshuset i Molde om resultat og oppfølging for prosjektet Frå kratt til kroner. Inge Martin Karlsvik deltok på møtet, han har overteke plassen i styringsgruppa etter Oddvar Tynes. 5.6 Bygdefolkets Studieforbund (BSF) Omorganisering Frå 1.juli 2008 vart Bygdefolkets Studieforbund (BSF) omorganisert til ein einledda organisasjon, i hovudsak kun med eit sentralt sekretariat i Oslo. Fylkeslaget er avvikla. Studieog kursaktiviteten held fram som før gjennom den enkelte medlemsorganisasjon, m.a. Norges Bondelag. Møre og Romsdal Bondelag er regionkontakt for BSF i fylket. M&R Bondelag inngjekk 27. august avtale med BSF sentralt om å vere éin av 11 regionkontaktar i landet. Det betyr primært: Ansvarleg regionkontakt deltek på samlingar i BSF. Informere medlemsorganisasjonane i fylket med bruk av BSF sin profilering. Initiere VO-kurs. BSF yter driftstilskot med kr årleg pluss reelle reisekostnader. Atle Frantzen har ansvar for oppfølging ved fylkeskontoret. Ekstraordinært årsmøte I den nye organisasjonsmodellen til BSF vart det lagt opp til at drifta av BSF i kvart fylke burde avviklast eller halda fram for eiga rekning på eiga hand eller i lag med andre fylke. Det vart lagt opp til behandling av dette på ordinært årsmøte i BSF Møre og Romsdal 24. april Frå styret møtte 5 personar. Frå medlemsorganisasjonane møtte 7 personar. I tillegg var 9 medlemsorganisasjonar representert med fullmakt. Ut frå dette var årsmøtet gyldig i forhold til vedtektene sitt krav om tilstrekkeleg oppmøte for å kunne gjere vedtak om oppløysing. Styret i BSF Møre og Romsdal gjekk inn for avvikling frå 30. juni I sak 8 på årsmøtet 24. april vart det gjort følgjande einstemmige vedtak: Årsmøtet går inn for avvikling av BSF Møre og Romsdal pr i samsvar med sentrale vedtak om omorganisering av studieforbundet. I sak 9 vart det gjort vedtak om at eksisterande styre i BSF inntil vidare held fram som avviklingstyre. Avviklingsstyret har myndigheit til å godkjenne rekneskap med beretning frå revisor og evt rapport om aktivitet siste år. Ut over dette skal avviklingsstyret tre i funksjon når det er naudsynt. I samsvar med vedtektene vart det innkalla til ekstraordinært årsmøte i etterkant av det ordinære årsmøtet 24. april Dette hadde same deltaking som foregåande årsmøte, og var dermed lovleg i forhold til vedtektene sitt krav om å ha to årsmøter for å kunne gjere vedtak i saker som gjeld oppløysing. I sak 4 vart det gjort tilsvarande vedtak som i sak 8 i det ordinære årsmøtet. Vedtektene sitt krav til vedtak om avvikling var dermed oppfylt. Landsomfattande studieforbund Bygdefolkets Studieforbund (BSF) er eit landsomfattande studieforbund som skal vere eit funksjonelt verktøy og tilby medlemsorganisasjonane tenester i deira opplæringsarbeid. BSF skal arbeide aktivt for eit godt og utviklande voksenopplæringstilbod i bygdesamfunnet. Det skal leggast spesiell vekt på organisasjon, landbruk og annan samvirke- og næringsbasert virksomhet, lokalmiljø, bygdekultur og samfunnskunnskap. BSF er organisasjonane sitt fellesorgan på opplæringsområdet. Samarbeidet gjennom BSF vert betrakta som ein del av organisasjonane sin opplæringsstrategi. BSF Møre og Romsdal Frå 1. januar til 30. juni 2008 hadde Atle Frantzen 60% stilling som studieinstruktør i BSF Møre og Romsdal med kontor saman med M&R Bondelag, Bygdekvinnelag og Bygdeungdomslag hos N&R Felleskjøp i Molde. Styret i BSF-Møre og Romsdal 2008 besto av: Leiar Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (Bondelaget), nestleiar Gerd Gunnerød, Sunndal (Forsøksringane), Ola Dag Sæsbø, Sunndal (Allskog), Torstein Skogseth, Surnadal (Landbrukssamvirket), Vivi-Ann Haukås, Fræna (Bygdekvinnelaget). Vara: 1) Inger Johanne Tafjord, Norddal (M&R sau- og geit), 2) Vidar Kalland, Herøy (M&R Birøkterlag) og 3) Anne Katrine Jensen, Gjemnes (M&R Bondelag) Frå årsmøtet 24. april: Styret foran f.v.: Vivi-Ann Haukås (Bygdekvinnelaget), Leiar Ole Sigbjørn Iversen (Bondelaget), nestleiar Gerd Gunnerød (Forsøksringene), Torstein Skogseth (Landbrukssamvirket) og Ola Dag Sæsbø (Allskog). Bak f.v.: Studieinstruktør Atle Frantzen, Gunnar Wentzel (Bondelaget), Lars Erik Hubred (Norsvin), Even Øverbø (Forsøksringane) og Anne Turid Myrbostad (Tine). (Foto: Arild Erlien). 52

53 5.7 Andre saker og representasjon SAMARBEIDET MED NEI TIL EU Organisasjonen Nei til EU Møre og Romsdal hadde også i 2008 ein ubetjent kontorplass i 3. etasje på Felleskjøpet sitt møterom i Molde. Bondelags-kontoret utførte enkle administrative oppgåver for organisasjonen. Johs Bae frå Averøy har frå juli 2007 tilsett som fylkessekretær i ei 60 prosent stilling. Bae var også ansatt som fylkessekretær i Nei til EU under EU-kampen i 1993 og Bae har heimekontor i Averøy. Gunnar Wentzel møtte på årsmøtet i Møre og Romsdal Nei til EU 23. februar i Molde. Ole Kvalheim, Molde, vart attvalt som leiar. Med seg i fylkesstyret fekk han m.a. veteranen Marie Lovise Widnes, som i sitt syttisjuande år har teke på seg leiarvervet i lokallaget i Ulstein Hareid og altså også styreverv i fylkeslaget. Nye i styret vart også Aud Solberg frå Vestnes og Bjørg Dalseth frå Molde, medan Jon Bolme, Rindal og Svein Vinje, Ålesund heldt fram i styret. Ungdom mot EU sin representant i fylkesstyret er Kristin Olufsen frå Frei, som har med seg Ragni Stene som første vara. Varalista elles består av Wenche Berg Stuenes, Molde, Anne Lise Hessen Følsvik, Giske, Kirsti Dale, Ålesund, John Neergaard, Gjemnes og Reidun Bringsvor Urkedal fra Haram. Til valkomite til neste årsmøte vart Guttorm Kjelsvik, Oddbjørg Remøy og Gunnar Wentzel valt. Møre og Romsdal Bondelag i samarbeid med Nei til EU og Naturvernforbundet i Møre og Romsdal arrangerte konferanse om finans-, energi og transport i eit miljøperspektiv på Hotell Rica Seilet i Molde 28. og 29. november. Konferansen samla 75 personar frå ulike organisasjonar, næringslivet og politikarar (sjå omtale kap side 44). Fylkeslaget har i lokallagsbrev og andre skriv gjennom året oppmoda lokallaga i Bondelaget om å hjelpe til med skaffe medlemmer til Nei til EU. Det er viktig å kunne vise til ei stadig aukande medlemsmasse. Dette åleine vil kunne dempe ja-sida si lyst på ei ny folkerøysting. NY BESTEMMELSE I GRUNNLOVENS 110 FOR BESKYTTELSE AV NASJONAL MATFORSYNING, LANDBRUKETS RESSURSGRUNNLAG OG BØNDENES LEVEKÅR FOR Å OPPFYLLE NASJONALE VERDIER Styret i Møre og Romsdal Bondelag sendte 30. oktober 2007 brev til Norges Bondelag og ba de vurdere og arbeide for en tilføyelse i Norges Grunnlov om matforsyning og landbruk. Fylkeslaget fikk svar frå Norges Bondelag 9. april 2008: Henvendelsen ble behandlet i styremøte 1. april hvor det ble fattet følgende vedtak: Norges Bondelag er enig med Møre og Romsdal Bondelag i at det er nødvendig å ha en sterk politisk forankring av norsk matproduksjon og en politisk definisjon av bøndenes inntektsmuligheter. Dette har med jevne mellomrom vært løst gjennom utredninger, stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner og stortingets årlige behandling av jordbruksoppgjøret. Så langt har også både innhold og utforming av norsk landbrukspolitikk hatt bred politisk forankring. Grunnlovens 110 b) påpeker nødvendigheten av å beskytte nasjonal matforsyning og vern om landbrukets ressursgrunnlag, ved at jordvernet er en del av miljøvernet og at et effektivt jordvern i realiteten derfor tar sikte på å sikre både miljøet og matforsyning for framtidige generasjoner. Norges Bondelag vil ta initiativ overfor Norges Skogeierforbund og Norges Fiskarlag med sikte på en felles henvendelse til myndighetene for å forsterke forståelsen og oppfølgingen av denne bestemmelsen i Grunnloven. SAMARBEIDSAKTIVITETAR MELLOM BONDELAGET OG SAMVIRKEORGANISASJONANE I MØRE OG ROMSDAL 2008 Arne Magnus Aasen er leiar i samarbeidsrådet for landbruket i Midt-Norge. På møtet i Trondheim 16. januar møtte Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel. På møtet i samarbeidsrådet 16. august i Stjørdal møtte Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel. Møre og Romsdal Bondelag sitt samarbeid med samvirket skjer frå sak til sak, og er knytt til møter og saker som likevel skal bli gjennomførte. Dette varierer frå år til år ettersom kva aktivitetar som er aktuelle. Av omsyn til avstandar og noko ulike samvirkeorganisasjonar, har M&R behov for å gjere ein jobb i tillegg utanom det regionale samarbeidet som er etablert med fylkesbondelaga og samvirket i Midt- Norge. Ein viktig del er å skape nettverk og møteplassar mellom representantar for næringa og andre samfunnsaktørar og organ og halde løpande kontakt med desse. Bondelaget har brei kontakt med andre landbruksorganisasjonar som Tine, Nortura, Felleskjøpet og Allskog. Aktivitetar med samvirkeorganisasjonane i 2008: * Samvirketillitsvalde med på utarbeiding av uttale framfor jordbruksforhandlingane 13. mars (Sjå kap. 3.1 og bilete side 9) * Brei samvirkerepresentasjon og med innlegg på Bondelagets fylkesårsmøte 7. og 8. mars. * I framkant av årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag vart det fredag 7. mars halde ei landbrukskonferanse med 90 deltakarar om Korleis skapar vi inntekt og utvikling for bøndene i vårt fylke. - Og med det mat, miljø og levende bygder. * Kontakt med politiske parti og stortingsrepresentantane. * Delte ut lokal mat som m.a. Tine-produkt og bondelagsaviser på fylkestinget i Ålesund 16. april * Kontakt og samarbeid med M&R fylke og kommunar. Bondelaget held tett og nær kontakt og representerer næringa i organ og utval på fylkesplan. Bondelaget har også god kontakt med kommunane, spesielt mange ordførarar og landbrukskontor, og svarar på spørsmål frå desse. * Ajourføring og nyutsending av brosjyre om landbruket i alle kommunar og for fylket. * Open Gard i august på 6 plassar i fylket med samvirke representert på kvar plass. * Samarbeid med Nei til EU i M&R. Bondelaget har nokre kontorfunksjonar. * Bondelaget med støtte frå Landbrukssamvirket og Landbruksavdelinga sitt treårige Prosjekt Matmangfald for auka verdiskaping med Solveig Brøste Sletta som prosjektleiar. * Kontakt med fylkesfiskarlaget ved representasjon på årsmøtet for å halde dialogen om næringspolitikk, WTO og EU, og for å møte andre politikarar og næringsaktørar. * Informasjon og mediakontakt inkludert pressemeldingar. * Forvaltninga av Landbruksselskapet i M&R sine fondsmidlar. 53

54 DEN NORSKE MATFESTIVALEN I ÅLESUND Tidlegare fylkesleiar i Bondelaget og stortingsrepresentant, bonde Jørgen Holte frå Volda, er Bondelaget sin representant i styret for Matfestivalen. Fylkesstyret stiller til rådvelde inntil kr i budsjettramme for ein representant frå Bondelaget/landbruksnæringa. Generalforsamling i Den Norske Matfestivalen for 2007 vart halde i Ålesund 10. mars Jørgen Holte, møtte med fullmakt for Bondelaget. Solveig Linge Stakkestad møtte for M&R Bygdekvinnelag. Per Kristian Foss gjekk av etter to år som styreleiar. Ny leia vart tidlegare Ålesundordførar Arve Tonning. Styret for Matfestivalen ser slik ut: Styreleiar Arve Tonning, styremedlemmer Jørgen Holte (Bondelaget), Tor Steigedal (Nortura), Reidar M. Molthe (Dagligvarehandelen), Vanja Langsåvoll Braute (NHO Reiseliv Midt Norge), Jorulf Straume (Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening), Bjarne Kjøpstad (Tine Meieriet Vest), Solveig Linge Stakkestad (M&R Bygdekvinnelag), 1. vara Ottar Longva, (M&R fylke). Matfestivalen hadde i 2008 ikkje økonomi til å ha ein dagleg leiar på heiltid. Mona Rivelsrud slutta som dagleg leiar våren Fiskerinæringa og andre lokale aktørar i Ålesund har gått inn og teke meir ansvar. Ålesund sentrumsforening tok over det daglege ansvaret for arrangementet i Møre og Romsdal Bondelag stilte ikkje i 2008 ein person til rådvelde i sekretariatet for Matfestivalen vel ei veke, slik fylkeslaget har gjort tidlegare år. Matfestivalen 2008 vart halde i dagane august. Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag hadde to-dagars styremøte i Ålesund i festivalveka. Fylkesstyremøtet vart avslutta med å delta på daglegvaredagen 28. august på Rica Parken Hotell, som hadde fersk, kortreist og miljøvennleg som tema der toppleiinga både for Coop og Norgesgruppen deltek. Frå fylkesstyret deltok: Arne Magnus Aasen, Inge Martin Karlsvik, Birgit Oline Kjerstad, Anne Kartine Jensen, Per Kristian Gjerde. FISKERIMINISTEREN IMPONERT OVER LOKALE MATPRODUSENTAR Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen besøkte Molde 24. januar, der hun foruten politiske møter var på frokostmøte på Coop Mega Molde med presentasjon av Kortreist matprosjektet i Møre og Romsdal, som blant annet Bondelaget står bak. Gunnar Wentzel møtte for Møre og Romsdal Bondelag. Prosjektleder for Prosjekt Matmangfold i Møre og Romsdal Bondelag, Solveig Brøste Sletta, hadde i samarbeid med COOP Mega fått med et 20-talls ulike gårdsmatprodukter fra hele fylket på presentasjonen for fiskeriministeren, og samtidig invitert kundene på gratis frokost, noe et hundretall takket ja til. Det var trengsel rundt frokostbordet med lokale godsaker på COOP Mega Molde, der det var mange sentrale Ap-politikere i fylket tilstede. Statsråden skrøt over opplegget og var imponert over det Kortreist mat-prosjektet i Møre og Romsdal Bondelag har fått til. Til NTB s utsendte journalist mente fiskeriminister Helga Pedersen at Fiskeri-Norge kan lære mye av norsk landbruk. - Fiskerinæringen må lære av landbruket og ta mulighetene i bruk på samme måte som bøndene. Det er utrolig hva det går an å få til av lokalprodusert mat, sier Helga Pedersen til NTB. Besøk av fylkesskogmeistar John Hauger og fylkesskogsjef Harald Nymoen på styremøtet 19. februar. Vidare bak: Hans Frafjord, Solveig L. Stakkestad og Gunnar Wentzel. Foran f.v.: Inge Martin Karlsvik, Anne Katrine Jensen, Birgit O. Kjerstad, Oddvar Tynes og Arne Magnus Aasen. (Foto: Arild Erlien) SKOGRESSURSANE I M&R Fylkesstyret ser på bakgrunn av landbruket sitt viktige bidrag i miljø- og klimautfordringane det som viktig med god samordning av strategi og tiltak, forvalting og bruk av økonomiske ressursar mellom jord- og skogbruk på garden og i offentleg forvalting. Styret har på fleire møter hatt skogbruket som tema. På styremøte 19. februar var fylkesskogsjef Harald Nymoen og fylkesskogmeistar John Hauger til stade og orienterte om bruk av skogressursane i Møre og Romsdal. Bilete s. 54 På styremøtet 27. mai fekk styret orientering om arbeidet med Kystskogmeldinga frå skogeigarorganisasjonane, som skulle opp til handsaming i fylkestinget juni. Styret vedtok ei uttale Kysten kan ha att klimaskog når oljen tek slut, som 3. juni vart sendt media som lesarinnlegg. (Sjå heile uttalen Kap. 3.4 Side 15) På møtet 28. august sendte styret uttale til strategiplan for skogbruket i Møre og Romsdal , som M&R fylke hadde ute til høyring (Sjå kap. 3.7 Side 17) Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen besøkte Molde 24. januar, og var imponert over det lokale matprodusentar har fått til. Bak frå høgre: Evy Starheim, Averøy, prosjektleiar i Matmangfold, Solveig Brøste Sletta, og Ola Ulset og Per Kåre Tangen, Øre Vilt i Gjemnes. (Foto: G. Wentzel). 54

55 GÅVE FRÅ GJENSIDIGE TIL "PRAKTISK HMS-ARBEID" Gjensidige markerer 50-års samarbeid med Norges Bondelag om forsikring med ei gåve på kr Møre og Romsdal Bondelag fekk i september varsel om at vi får kr av gåva. Midlane skal brukast til planlegging, marknadsføring og gjennomføring av kurs i "Praktisk HMSarbeid". Fylkesstyret vedtok i oktober å løyve kr til lokale Bondelag som arrangerer kurs. Det vart også i 2008 registrert dødsulykker i tilknytning til landbruk. Dette syner at det framleis er langt fram til "nullvisjonen" om "Ingen dødsulykker i norsk landbruk innan 2012". Eit viktig verkemiddel for å nå dette målet er å auke kompetansen om kva bonden kan gjere for å hindre ulykker. I så måte er kurset "Praktisk HMS-arbeid" heilt sentralt. Det er ønskje om at alle bønder skal ha gjennomført kurset og dermed ha dokumentert kompetanse på HMS innan I løpet av blir det gjennomført ei rekke lokale kurs i regi av Landbrukets HMS-teneste i samarbeid med m.a. lokale bondelag. Kurset er på 12 timar. Halvparten er e- læring på eigen pc. SAMARBEIDET MED GJENSIDIGE Gjensidige er Norges Bondelags samarbeidspartnar når det gjeld forsikringsselskap. Vi samarbeider om gode ordningar til best muleg pris med medlemsrabatt og førebyggande tiltak. Det nære samarbeidet gjennom ei årrekke betyr i praksis at det ikkje er aktuelt for lokal- eller fylkeslag å lage til organisasjonsmessige tiltak saman med andre selskap. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel hadde 20. februar møte i Molde med Gjensidige Møre og Romsdal. Målsettinga er å halde årlege møter i samarbeidsutvalet mellom Gjensidige NOR Forsikring i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal Bondelag. Fylkeslaget har god kontakt med tilsette i selskapet gjennom heile året. Representantar frå Gjensidige deltek som gjestar på fylkeslaget sitt årsmøte i mars og leiarmøtet i november, og dei mottek fylkeslaget sine lokallagsbrev til orientering. Tidlegare fylkesleiar Knut Sjømæling er styreleiar i Gjensidige Nordmøre og Romsdal. 8. og 9. september var fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel i Stavanger på møte i samarbeidsutvalet Vest med Gjensidige. NATUR OG NÆRING MÅ FRAMLEIS GÅ SAMAN I REINHEIMEN Berekraftig bruk av Reinheimen var tema for den første haustkonferansen som Kontaktutvalet for Reinheimen arrangerte på Reindalsseter i Tafjordfjella 16. og 17. september. Dei 70 deltakarane representerte grunneigarar, organisasjonar og forvaltarar frå alle kommunane rundt eit av dei største verneområda i landet. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel møtte for Møre og Romsdal Bondelag. Ordførar Bjørn Inge Ruset frå Norddal opna konferansen med å vise til at når 60% av kommunen var verna blir det viktig å få til fornuftig bruk av fjellet. Leiaren i Norges Bondelag, Pål Haugstad, talte varmt for å vidareutvikle reiselivsprodukt som føl med tida og svarer på det folk vil ha. Han meinte sterke fagklynger med eit visst omfang var naudsynt om næringa skal bli god nok. Difor må også miljøtilpassa næringsutvikling inn i vernereglane. Bondelagsleiaren var klår i sine krav til vernestyresmaktene. Han har brei erfaring med turisme som hyttevert, og med vern som leiar i Oppland Bondelag. Frå Reindalsseter i Reinheimen. Frå v. miljøvernrettleiar Kristin Sandnes i Norddal kommune, generalsektretær i Den Norske Turistforening Kristin Krohn Devold, leiar i Norges Bondelag Pål Haugtad og leiar i Oppland Bondelag Trond Ellingsbø.(Foto: Gunnar Wentzel). Lære av utland og dei unge. Tidlegare Norddal-ordførar, Arne Sandnes, batt saman programmet og delte sine eigne erfaringar frå inn- og utland. Trass i to timars gange inn til turisthytta stod dei unge folkemusikarane i Fribo for norske og skotske tonar utover i fullmånekvelden inne i fjellet. DNT ros til Bondelaget. Generalsekretær Kristin Kristin Krohn Devold i Den Norske Turistforening viste i sitt entusiastiske innlegg fem gonger til det fantastiske samarbeidet med Bondelaget. Det gjeld slikt som Frå dal til fjell om å få tilbod der fotturrutene startar eller stoppar basert på lokal mat og tradisjon. Ho såg gjerne at dei som driv gardsturisme også kan leggje opp guida tilbod med bruk av DNT sitt hytte- og rutenett. Forfører DNT dei unge vekk frå ekte naturglede? - Det vart ein debatt på konferansen om DNT sitt tilbod var i ferd med å bli for kommersielt og basert på moderne utstyrshysteri. Generalsekretæren meinte friluftslivet DNT legg opp til er noko dei fleste kan meistre og føle seg som vinnarar. Det var viktig med tilbod for barn og unge tilpassa deira interesser og som kan få deg ut og bli glade i naturen. Der det er aktuelt med klatring, kajakk eller syklar leigast utstyr av lokale samarbeidspartnarar. Friluftslivet får frikort. Org.-sjef Gunnar Wentzel i M&R Bondelag viste til det den lokale guiden Astor Furset hadde peika på at ressursane i fjellet var avgjerande i tidlegare tider. Når alle bygdene rundt verneområda i Sør-Norge er næringsfattige og slit med folketalet viser det at mulegheitene for næringsutvikling knytt til fjellet blir viktige framover. Styresmaktene har tilpassa vernereglane for at Reindalsseter skulle kunne utbyggast. Tilsvarande er det naudsynt med små lempingar i reglar og praksis for at folk i bygdene skal kunne utvikle næring. Opne flaskehalsar for næringsutvikling. Øystein Aas frå Norsk Institutt for Naturforsking følgde opp med ei rekkje konkrete tiltak for å få meir næringsutvikling i kommunane i verneområdet. Restriksjonar på enkle bygg er oppfatta som ein av dei største flaskehalsene. Restaurering av bygg er ofte naudsynt. For å fremme næring aktuelt med krav om lisens eller konsesjon og til opplæring for å føre grupper. Kompetanseheving for at bygdefolk skal drive næring i fjellet kan starte i skulen. NHO-Reiseliv har gått inn for såkalla kurtakst, ei turistavgift som reiselivsoperatørar krev inn, for å få midlar til skjøtsel og tilrettelegging. Bondelagsmedlem som design-gründer. Knut Slinning frå Juvet landskapshotell ved Gudbrandsjuvet i Valldal fortalde om eit spanande nytt tilbod basert på ny design, gamal kultur, og samarbeid med etablerte verksemder. Hotellet sikter mot pakketilbod til betalingsviljuge turistar som kan få del i dei fantastiske naturtilboda som eksisterande aktørar tilbyr. Det er rafting, enkel klatring, sommarski, fjellgardane 55

56 BONDELAGET MØTTE VERDSARVRÅDET Verdsarvrådet vil rådføre seg med Bondelaget om verkemiddelbruken framfor sesongen Dette var konklusjonen på eit møte mellom Verdsarvrådet og Bondelaga i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i Jølster 26. november. Dei som deltok på samrådingsmøtet i Jølster var sekretariatsleiar Erling Opheim, landbruksdirektør i Sogn og Fjordane, Christian Rekkedal, Roar Werner Vangsnes frå fylkesmannen i Sogn og Fj, rådsleiar og ordførar i Aurland Olav Ellingsen, småbrukarlagets Harald Runde, fylkesleiar i Sogn og Fjordane Bondelag Per Hilleren, organisasjonssjef i Sogn og Fjordane, Merete Støfring og organisasjonssjef i M&R, Gunnar Wentzel. Bakgrunnen for møtet var reaksjonar frå berørte medlemmer på at bøndene ikkje er trukke med i prosessen om utforming av ordningar. Brukarar har frist til 1. desember med å inngå kontrakt om skjøtsel i Verdsarvråda. Midlane som er bevilga frå Landbruks- og Miljøverndepartementene skal bli utbetalt før nyttår. Bøndene i Verdsarvområda Geiranger, Nærøyfjorden og Vega kan teikne kontrakt om spesiell skjøtsel av garden. Areala er klassifisert etter kor arbeidskrevjande drifta vil vere og bidraget varierer trulig frå kr 400 til kr pr dekar. For beitande husdyr er satsen kr 300 for småfe og kr for storfe og hest. Investering i gjerde kan også støttast i Geiranger. Bønder som har beitedyr i Verdsarvområdet kan også få støtte sjølv om driftssenteret ligg utanfor. Bøndene må oppfylle krava til vanlege produksjonstillegg også. Areala er også berettiga vanlege arealtillegg og evt regionale pengar. Sidan Miljøverndepartementet deltek i finansieringa, vil det vere positivt om nokon bønder i området kan ta på seg skjøtsel av nedlagte fjellgardar, som Skageflå der grunneigarane samtykker i det. Midlane til drift i Verdsarvområda viser kva som eigentleg skal til for lønnsam drift på Vestlandet., meiner Bondelaget. Det er første gang at Miljøverndepartementet har delteke i finansiering av skjøtsel på landbruksarealer. Verdsarvområda er spesielle med at dei er verna etter Naturvernlova og har eit tilleggsvern som Verdsarv. Fylkesbondelaga har vore svært oppteken av at tiltaka må vere fagleg og politisk berekraftig på sikt. Bondelaget hadde ønska å vere med i prosessen på eit tidligare tidspunkt sidan det gjeld avtalemidlar. Fylkesbondelaget har fått mange og dels frustrerte innspel frå bønder og tillitsvalde sidan prosessen i verdsarvområdet har vore så lukka. Fylkeslaga har under heile prosessen påpeikt at landbruket i randsonene må vere med. Bondelaget meiner det også skal vere ekstra investeringsmidlar for å stimulere framtidig drift i området. Dette kan vere for å kome opp på maksimale investeringssatsar i desse områda kor det er tungt å få til lønnsomheit ved utbygging. AVERØY-AKSJONEN Eit 30-talls bønder var med på starten av Averøy-aksjonen med pressekonferanse på garden til Lars Mork 21. januar. Tida renner ut for landbruket, var bodskapet på timeglassplakatane som var festa på over 100 driftsbygningar i Averøy som no sto tomme for produksjonsdyr. - Det vi har kalla Averøy-aksjonen har kome i gang ganske så spontant. Det er i oppriktig fortviling over den økonomiske situasjonen for landbruksnæringa i vår kommune og i landet ellers. Vi er bekymra for eksistensen til næringa. Tida renn ut for landbruket. Det er ei reell problemstilling, sa aksjonskomiteen som besto av Svein Arild Aae, Ann Elisabeth Meek Gjersvik, Ivar Aae, Frode Stene, Magne Skarset og Janne Mork. Dei aktive bøndene bak grasrotaksjonen, fleste av dei bondelagsmedlemmer, vart møtt av eit stort pressekorps: Tidens Krav, Romsdals Budstikke, NTB, TV Nordvest, Landbrukstidende, NRK-radio og TV Møre og Romsdal. Arild Erlien møtte frå fylkeskontoret. Aksjonen fekk stor merksemd over heile landet, både frå media og mange andre bønder. Averøy-aksjonen ba Møre og Romsdal Bondelag om å bistå aksjonen med praktiske ting. På fylkesstyremøte 30. januar vedtok styret å støtte aksjonen og deira mål som var å skape grunnlag for ein betre jordbruksavtale. Styret oppmoda bønder om å tinge plakatar med timeglas. Fylkeslaget ville formidle plakatar og dekkjer kostnadane innan visse rammer, budsjettpost var aktivt lokallagsmidlar. På same styremøte vart det også sendt ut ei pressemelding Fylkesbondelaget støtter krava fra Averøy-aksjonen sjå kap side 24 Det vart sendt melding til lokale Bondelag om at dei kunne tinge timeglasplakatar gjennom fylkeslaget. Det vart tilrådd at plakatar vart hengt opp på driftsbygg som er i bruk langs hovudvegar eller der opinionsdannarar ferdast. Dei nye plakatane hadde fått meir sand i øvre timeglas enn det som vart opphengt på Averøy i starten, og med tekst på nynorsk: Tida renn ut for landbruket Inntil 15 plakatar pr kommune vart dekka av fylkeslaget. Ut over dette fakturerte fylkeslaget på laga i kommunen som tinga plakatar. Plakatane kosta kr 72 pr stk. Plakatane var på 60 x 100 cm plastlaminert. Aksjonen vart følgd opp av meir enn halvparten av lokale Bondelag i fylket, og av lokallag m.a. i Rogaland, Hedmark, Troms, Buskerud. Aksjonen makta å vise situasjonen, krav og forventningar med påstanden om at det ikkje er verst for bøndene som kan få seg anna arbeid. Det kan bli vanskelegare å skaffe nye matprodusentar. Averøy-aksjonen avslutta sin verksemd på forsommaren. På Averøy tok dei ned plakatane som i stor grad sto over sommaren. 31. januar var leiar i Noregs Bondelag, Bjarne Undheim, på besøk på Averøy og fekk med sjølvsyn sjå timeglasplakatane som bøndene i Averøy hadde sett opp på alle fjøs utan produksjonsdyr. Kommunen og landbruket var temaet da Bjarne Undheim på dagtid møtte lokalpolitikarar og kommunal landbruksforvaltning heime på gården til Liv Jorunn og Harald Mork. På kvelden møtte Bjarne Undheim om lag 100 bønder frå Averøy og distriktet. Temaet for møtet var Bondens inntekt Møtet var eit medlemsmøte for medlemmene i Norges bondelag. ETTERUTDANNINGSUTVALET FOR BØNDER Tidlegare styremedlem og leiar i BSF til 1. juli, Ole Sigbjørn Iversen og org.-sekretær Atle Frantzen har vore Bondelaget sine medlemmer i Møre og Romsdal fylke sitt etterutdanningsutval for bønder i Utvalet fordeler rammeløyving til studiearrangørane. Det er halde eit telefonmøte i Oppnemnt av landbrukdirektøren var desse medlemmer i utvalet fram til 1. november 2008: Ole Sigbjørn Iversen og Atle Frantzen frå Bondelaget, Jorun Kvernen og Margrethe Silset frå Småbrukarlaget, Asmund Skålvik frå Gjermundnes, Lisbeth Smørholm (Eide) frå kommunane i fylket og fylkesjordsjef Kari Wiggen frå M&R fylke. Dersom det er endringar i organisasjonane før funksjonstida er ute vil landbruksdirektøren oppnemne nytt medlem. 56

57 møre vert styrt derifrå. Ordninga vart sett i verk frå nyttår. Sigmund Moen Trønsdal har 80% stilling på Nordmøre. Medlemstalet for LHMS i fylket er aukande på Sunnmøre, har minka noko i Romsdal og på Nordmøre. Totalt medlemstal mellom 400 og 450. Det er aukande etterspurnad etter kurset Praktisk HMSarbeid Kontaktmøte 10. januar: Foran f.v: tidlegare HMSrådgjevar for Sunnmøre, Gunnhild Øksne, HMS-rådgjevar for Nordmøre, Sigmund Moen Trønsdal, noverande HMSrådgjevar for Sunnmøre og Romsdal, Gunn Innerdal Hofset og distriktsleiar Landbrukets HMS-tjeneste for Vestlandet og Sørlandet, Kolbjørn Taklo. Bak f.v.: Org.- sjef i Bondelaget, Gunnar Wentzel, Inge Brønstad, Rindal (regiongruppe Nordmøre), fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, Erlend Sellereite, Vestnes (regiongruppe Romsdal), fylkesleiar i Småbrukarlaget, Stein Brubæk og Sigurd Rovde, Vanylven (regiongruppe Sunnmøre). LANDBRUKETS HMS-TJENESTE 10. januar vart det halde kontaktmøte i Molde for Landbrukshelsa. Frå Bondelaget i M&R møtte Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel. Tema for møtet var om Landbrukshelsa i fylket skal danna ei fylkesvis regiongruppe til avløysing av dagens tre. Fylkesstyret gjorde i mai vedtak om at dei ikkje ser behov for at fylkeslaget deltek i regiongrupper i tillegg til andre lokale Bondelagstillitsvalde som møter for kvar av dei tre regionane i Møre og Romsdal. Landbrukshelsa er eit sjølvstendig organ der fylkesbondelaget meir har hatt rolle som koordinator og samarbeidspartnar. Organisasjonskonsulent Atle Frantzen er oppnemnt til HMS-kontakt for Møre og Romsdal Bondelag. Fleire av dei lokale årsmøta i Bondelaget hadde i haust HMS som tema og hadde invitert lokal rådgjevar innan HMS. På styremøte 2.-3.desember vart styret orientert om situasjonen for Landbrukshelsetenesta i Møre og Romsdal gjennom skriv frå distriktsleiar for Vest Norge, Kolbjørn Taklo. Landbrukets HMS-tjeneste gjorde frå 1.september nokre organisatoriske endringar som ein trur skal gjere organisasjonen meir målretta og effektiv i arbeidet med førebyggande HMS-arbeid. Dei har delt landet inn i fire distrikt, og oppretta fire stillingar som distriktsleiar. For Vestlandet og Sørlandet er det Kolbjørn Taklo som har denne stillinga. Hans bakgrunn er 12 år som HMS-rådgjevar i Sunnfjord. Distrikt Sør og Vest går frå og med Agder, til og med Møre og Romsdal, og omfattar personal- og budsjettansvar for 12 HMS rådgjevarar. Målet med distriktsleiarstillingane er å ha ei leiing som er nærmare den einskilde rådgjevar, slik at desse kan fungere best mogleg utimot flest mogleg bønder. Av arbeidsoppgåver ellers kan nemnast ansvar for oppfølging av bedriftshelsetenester, nettverkskontakt med fylkeslag, landbruksavdelingar,forsikring osb, opplæring av rådgjevarar, marknadsføring og kurshalding. Tidlegare HMS-rådgjevar på Sunnmøre slutta i haust. Gunn Innerdal Hofset vart tilsett i 100% stilling som rådgjevar med ansvar for både Sunnmøre og Romsdal. Dei har framleis avtale med Ørsta, slik at helsekontrollar på Sunn- ØKOLOGISK LANDBRUK Økologisk landbruk har vore tema på fleire styremøter. På møtet 13. mars drøfta styret aktuelle tiltak for økologisk landbruk i regi av fylkeslaget. Bakgrunnen var at Møre og Romsdal fylke hadde midlar for å følgje opp tiltak i Handlingsplanen økologisk landbruk for Styret er oppteken av å få til overføring av kunnskap frå det økologiske miljøet med sikte på stor nok produksjon av økologisk mjølk i visse områder slik at det gir grunnlag for foredling, av auka utbytte av husdyrgjødsla og redusere sprøyting, at interesserte vurderer gratis førsteråd,. Styret viser til Sør-Trøndelag som ligg på topp i produksjon med noko liknande driftstilhøve. Styret påpeiker til Handlingsplanen at aktivitetane i programmet ikkje må gå på å stimulere forbruket slik som i offentlege institusjonar når det er for lite produksjon. Styret ser at produsentane har for lite fagleg kjennskap til økologisk produksjon. Styret gjer framlegg om at forsøksringane får til ei møteserie inklusive markdag i samarbeid mellom Bondelaget og forsøksringane, som evt kan bli fulgt opp med gratis førsteråd. Ønskjeleg å ha fokus på andre produksjonar som sau. Styret viser til dømes til Sveits og fleire i Norge som har eit skifte der ein driv økologisk for å prøve ut produksjonen. Største utfordringa for økologisk landbruk er at det er for få produsentar og no ikkje fokus på å få opp forbruket. Styret vil invitere forsøksringane og omsetningsorganisasjonane til eit samarbeid og orienterer Landbruksavdelinga om sitt forslag. Styret ser for seg å nytte av landets fremste fagfolk og eit budsjett med 8 møter a kr Styret er oppteken av at ein når fram med invitasjon til dei mange som meiner det er litt interessant med økologisk. Fylkeslaget mottok 21. oktober brev frå M&R fylke, der vi fekk avslag på søknaden om midlar til ein felles kampanje om økologisk landbruk. Det var begrunna med å ha ei hovudsatsing på økologisk mjølkeproduksjon som skal gå over fleire år. Det var då naturleg at TINE vart sett til å vere hovudansvarleg for denne satsinga, dei har starta planlegginga og vil dra med seg naturlege samarbeidspartar i denne prosessen. Viktige stikkord er informasjon, økonomi, rådgjeving, oppfølging og motivasjon. På bakgrunn av drøftingar i styremøtet 2.-3.desember vedtok styret å sende ut ein kommentar/lesarinnlegg til debatten om økologisk landbruk. Sjå kap 3.19 side 27 NEDGRAVDE OLJETANKAR OG KRAV OM AVFALL VED NYBYGG OG RIVING Møre og Romsdal Bondelag saman med Molde Bondelag sendte 24. september uttale til Molde kommune om forskrift om gebyr ved tilsyn av nedgravde oljetankar og krav om avfall ved nybygg og riving m.v Bakgrunnen var at Molde kommune ville innføre ei ordning med årleg kontroll av nedgravde oljetankar større enn liter m.v., med eit åreg gebyr, foreslått til kr 750. Kommunen har ikke register over nedgravde oljetanker. 57

58 Bondelaget ba primært om at landbrukstankar blir unnteke frå kontrollordninga, fordi dei blir kontrollert som ein del av internkontrollsystemet. Kvalitetskontroll i landbruket, med eigen revisor som oppsøker garden. Subsidiært ba Bondelaget om at kontrollordninga bare omfattar tankar større enn liter. Dette fordi ein ser det som meir hensiktsmessig størrelse med behov for kontroll. Vidare at det var ei ordning frå myndigheitene som stimulerte til beredskapstankar i landbruket. Da måtte tankane være store fordi halve kvantumet var plombert og mobiliseringsdisponert. Med det vart tankane dobbelt så store som elles ville vore naturleg. Ordninga med beredskapstankar er no opphevet. Forskriftene er ikkje heilt klare på om gebyret blir i lagt årleg, men det framgår av kommentarane. Bondelaget meiner det er urimeleg med eit slikt stort årleg gebyr når kontrollen skal foregå med 5 til 30 års mellomrom avhengig av tanktype. Gebyret må derfor evt gjelde ved kontrollåret. Ellers vil nedgravde mindre tankar bli ulønnsomt, mens desse er brannteknisk å foretrekke. Avfallsplan: Vidare viser kommunen til krav i Forurensningslova om innsending av avfallsplan og sluttrapport gjeldande for nybygg over 300 kvm bruksareal, og ved riving/rehabilitering av bygg over 100 kvm med omtale av handtering av farleg avfall, og der 60 vektprosent skal kildesorterast. Det blir pålagt saksbehandlingsgebyr. FORSKRIFT OM GEBYR VANN OG AVLØP Møre og Romsdal Bondelag saman med Molde Bondelag sendte 15. oktober uttale til Molde kommune om forskrift om gebyr vann og avløp. Forskriften innfører krav om vannmåler også for gardsbruk liksom andre næringsbygg. Vi merker oss at det heter at administrasjonen i dag bruker mye tid på å få abonnenter til å montere vannmåler, og å sende inn det årlige tilsendte vannmålerkortet. Det foreslås videre et eget kontrollgebyr for avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Videre for påslipp på kommunalt avløp, og det skal her rapporteres årlig om dette. Bruksareal (BRA) som danner grunnlag for gebyret skal omfatte andel av fellesareal som tilhører bygningen, men som ligger utenfor bygningens omsluttende deler. Jfr NS 3940 Driftsbygg i landbruket betaler det faste årlige abonnementsgebyret beregnet ut fra bruksarealet av den etasjen besetningen er plassert. I tillegg kommer målt forbruk. Vi vil be om at bruksareal for driftsbygg i landbruket blir definert som arealet av det rom der besetningen er plassert når det er installert vann i rommet. Tilsvarende må også gjelde for våningshus, slik at f eks store kjellerareal som i realiteten ikke er i bruk ikke teller med som BRA. REPRESENTASJON 10. januar: Kontaktmøte Landbrukshelsa, Molde, Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel 14. januar: Møte om kurs Bioenergi, Molde, G. Wentzel januar: Temakonferanse Norsk Landbrukssamvirke, Trondheim. Arne Magnus Aasen januar: Organisasjonssjefsamling Noregs Bondelag, Oslo. Gunnar Wentzel og med fylkesleiarar 23. januar med Arne Magnus Aasen. 24. januar: Kornkonferanse Noregs Bondelag, Oslo. Inge Martin Karlsvik. Oddvar Tynes (FK-Agri) 18. februar: Oppstart mjølkeprosjektet i Nordmøre og Romsdal med rettleiing overfor bruk som er interessert i utbygging. Inge Martin Karlsvik. 23. februar: Årsmøte Møre og Romsdal Bygdeungdomslag, Halsa, Anne Katrine Jensen. 26. februar: Norsvin M&R årsmøte, Gjermundnes, Arne Magnus Aasen innlegg. 29. februar 1. mars: Årsmøte i Samdriftenes Kontaktorgan (SKO), Molde. Arne Magnus Aasen innleia på årsmøtet som repr for Norges Bondelag. Gunnar Wentzel mars: M&R fylke viltforvaltningsmøte, Molde, Oddvar Tynes og Atle Frantzen. 8. mars: Årsmøte i Møre og Romsdal 4H, Molde. Inge Martin Karlsvik. 12. mars: Temadag om landbruk i Sunndal kommunestyre, Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel. 26. mars: Møte i Rindal kommunestyre, Arne M. Aasen mars: Fylkesårsmøte M&R Bygdekvinnelag, Molde. Anne Turid Myrbostad april: Representantskapsmøte Noregs Bondelag, Oslo, Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel 14. april: Fræna kommunestyre Foredrag landbruk. Gunnar Wentzel. 17. april: Bioenergimøte under FK-dagane i Molde. Utfordring å skaffe økonomi i bioenergi utan tilskot eller høgare prisar på alternativ energi. Gunnar Wentzel. 24. april: Årsmøte Bygdefolkets Studieforbund M&R, FK i Molde. Ole Sigbjørn Iversen, Gunnar Wentzel. 28. april: Fylkesplanseminar, Molde, Gunnar Wentzel. 2. juni: Konst. møte i fylkesgruppa Landbrukets HMStjeneste Møre og Romsdal, FK-bygget, Molde, Gunnar Wentzel. 10. juni: Representantskapsmøte Noregs Bondelag, Lillehammer, Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel. 15. august: Samarbeidsrådet Midt-Norge og Grøn Forsking, Stjørdal, Gunnar Wentzel september: Sekretariatskonferanse Noregs Bondelag, Hurdalssjøen, Fylkeskontoret. 30. september. Møte med Aure kommune og Aure Bondelag, Gunnar Wentzel oktober: Årsmøte i M&R Fiskarlag, Ålesund. Birgit Kjerstad november: Leiarmøte Norges Bondelag, Lillestrøm, Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel. 17. november: Møte Bondelaget og kommunen, Aure, om næringsutvikling Gunnar Wentzel 24. november: Møte om Forvaltning av midlar til Verdensarvområdet, Fylkeshuset, Molde, Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel. 1. desember: Konferanse sau, rovdyr, alveld, flått, Molde. Arne Magnus Aasen og Birgit Kjerstad. 11. desember: Planleggingsmøte og utferd gardsbesøk med Hans Frafjord. Vestnes, Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel. MØTE- OG REISEDAGAR FOR FYLKESLAGET I 2008 Arne Magnus Aasen Inge Martin Karlsvik Birgit Oline Kjerstad Anne Katrine Jensen Per Kristian Gjerde Hans Frafjord Gunnar Wentzel Arild Erlien Atle Frantzen Anne Turid Myrbostad Solveig Brøste Sletta 75 dagar 28 dagar 25 dagar 26 dagar 18 dagar (F.o.m. årsm. mars) 16 dagar 70 dagar (46 reised/24 møted) 28 dagar 10 dagar + 5 dagar for BSF 14 dagar 47 dagar (t.o.m. 1. sept) 58

59 59 Kap. 6 Samarbeidande rekneskapskontor i Møre og Romsdal Namn Adresse Postnr Poststed Telefon E-post Audun Flaten Regnskapskontor Enge 6687 Valsøyfjord auflaten@online.no Averøy Regnskapslag AL Pb Averøy post@arl.no Betten Regnskap Dyrnes 6570 Smøla post@bettenregnskap.no Bondelagets Regnskapskontor AL Pb Rindal post.regnskapslaget.rindal@svorka.net Bøndenes Regnskapslag BA Syltebø 6470 Eresfjord post.brl@nessetpost.no Data Informasjon AS Pb. 243, 6151 Ørsta firmapost@datainfo-as.no Eide Regnskapskontor Kremmergården 6490 Eide post@eideregnskap.no Fredrik Mork Håskjold Hamna Volda fredrik@agro.no Gjemnes-Regnskap ANS Skjølsvik 6636 Angvik egil@gjemnes-regnskap.no H. Aukan Regnskapskontor AS Aukan 6698 Lesund post@aukan-regnskap.no Hellesylt Rekneskap AS Pb Hellesylt hellesylt.regnskap@c2i.net Kombi Regnskap & Økonomi AS Pb Surnadal firmapost@kombiregnskap.no Kontor Service AS Pb. 72, 6630 Tingvoll ko.se@tbl.as Kroknes Regnskapskontor AS Pb Vågland hans@kroknes.no Kunderegnskap AS Falkhytten 6480 Aukra oddvar@kunderegnskap.no Kunderegnskap Rauma AS Pb Åndalsnes iver.arthur@kunderegn.no Lars Håkon Furset Furset 6200 Stranda post@setrahytter.no Rolv Lysø Regnskap Røssmovn Surnadal rolv@rolvlyso-regnskap.no Norddal Rekneskapskontor AS Pb Valldal n-re@online.no Regnskapstjenester AS 6670 Øydegard elifj@start.no Rekneskap Høydalsvik AS 18/ Ørsta post@rekne.no Sjømæling Regnskap 6631 Batnfjordsøra sjoemregn@svorka.net Stordal Regnskap AS Strandgata 6250 Stordal post@stordalregnskap.no Sunndal Regnskap BA Pb Sunndalsøra post@sunndal-regnskap.no Sunnmøre Meieridistrikts Rekneskapslag AL Pb Ålesund torgeir.fjortoft@tine.no Sunnmøre Regnskapssentral ANS Hamna Volda firmapost@sregn.no Surnadal Rekneskap BA Svartvassvegen Surnadal firmapost@suregn.no Tustna Regnskapskontor AS Gullstein 6590 Tustna tor@tustnaregnskapskontor.no Vanylven Rekneskapslag 6140 Syvde vanylven@online.no Visma Services Norge AS, Avd. Møre 6290 Haramsøy more@visma.no Økonomisenteret Fræna AS Pb Elnesvågen null@bondelaget.no Økonomisenteret MRK AS Fannestrandvn Molde post@okoomisenteret.no Økonomitjenesten 6570 Smøla nordsia@online.no Øko-Vest AS Pb Vestnes hallvard@oko-vest.no Over 100 deltakarar fylte konferansesalen på Hotell Alexandra i Molde på Bondelaget sitt årlege tema- og skattekurs for samarbeidande rekneskapskontor oktober (Foto: Arild Erlien).

60 Kap 7 Rekneskap 2008 og Budsjett 2009 Rekneskap Budsjett Tusen kroner Driftsinntekter Note R 2007 R 2008 B 2008 B2009 A Rammeløyving N Bondelag B Refusjoner N Bondelag B Refusjoner diverse B Rekneskapsførarkurs delt avg 0 - C Tilskot Aktivt Lokallag frå N.B D Kurs, arr innt, E Matprosjekt tilskot og BU-midlar F Matprosjekt tilskot Netcoop G Matprosjekt kursinntekter H Sal av materiell I Fylkesleiar budsjettoverskot J Tilskot prosjekt K Oppgjer Bygdekvinnelaget Sum driftsinntekter Driftskostnader Møtegodtgj styret Godtj Andre fylkestillitsvalde Bilgodtgj Annen reisekostnad Godtgj Prosjekt Matmangfald Diett 6805 Matprosjekt og Netcoop bilgodtgj Matprosjekt løn og sos utg Matprosjekt tlf Arbeidsgjevaravg Aktivt Lokallag Kontorrekv o a kontorkost Reise styret Matprosjekt fagtur Matprosjekt og Netcoop Reise Leiarmøte og årsmøtet Porto Møtekostnader inkl fylkesstyret Møter, kurs og arr. Kostnader Matprosjekt driftskostnader Matprosjekt driftskostn Netcoop Utadretta informasjon Anna kostnad Innkjøp salsvarer/gaver Gåver Kontingent o.a. kostnader Bankgebyr Løyving BKL Tilskot Prosjekt geit Sum driftskostnader

61 Finanspostar Renteinntekter Rentekostnader Resultat finanspostar Årsunderskot Balanse - Eigedelar R 2007 R 2008 B 2008 B 2009 Bank Fordring Skattetrekk Sum eigedelar Balanse Gjeld og eigenkapital Annen egenkapital Skuldig skattetrekk Skuldig arbeidsgiver avg Velferdsmidler Skuldig løn og feriepengar Kortsiktig gjeld Eigenkapital og gjeld Årsresultat Sum gjeld og eigenkapital Revisors melding for året 2008 Regnskapet er revidert og funnet i orden. Beholdningen i bank stemmer med utskriftene fra banken. Det er kontrollert at alle bilaga forefinnes i regnskapet og at dagboken stemmer. Skattetrekk og arbeidsgiveravgift er betalt og lønns- og trekkoppgaver er innsendt på regnskapspliktige ytelser. Det er avsatt tilstrekkelig på skattetrekkskonto til å dekke skyldig skattetrekk pr Vi tilrår at regnskapet for Møre og Romsdal Bondelag for året 2008 med årsunderskudd kr blir godkjent. Molde den 2. mars 2009 Jon B. Nedal (s) Hallvard Hals (s) Styret sin tilråding i styremøte 16. februar 2009 til vedtak i årsmøtet med atterhald om revisors godkjenning: Vedtak: Årsmøtet godkjenner rekneskapet for Møre og Romsdal Bondelag Driftsrekneskapet er gjort opp med eit årunderskot etter finanspostar på - kr Fylkeslaget hadde ein eigenkapital på kr , slik at ny eigenkapital blir kr

62 62