ÅRSMELDING INNHALD: MØRE OG ROMSDAL BONDELAG

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING INNHALD: MØRE OG ROMSDAL BONDELAG"

Transkript

1 Årsmelding 2007 Utsendingar og gjestar frå heile fylket deltok på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag på Alexandra Hotell i Molde 2. og 3. mars 2007 (Foto: Arild Erlien)

2 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir Mat og Miljø frå levande Bygder og Arbeid til kvar tiande sysselsette ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2007 Møre og Romsdal Bondelag Postadr: Boks 2047, 6402 Molde Besøksadr: Fannestrandv 63 (Felleskjøpet) Telefon: Fax: Mob/SMS: Dir. tlf.-nr. ansatte Gunnar Wentzel Arild Erlien Atle Frantzen Solveig Brøste Sletta Anne Turid Myrbostad Bankgiro: Org nr: NO E-post: Heimeside på internett: INNHALD: Side 1. Årsmøtet 2007 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Arbeidet og saker i fylkesstyret Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2007 (mars) Uttale frå fylkesårsmøtet i M&R Bondelag 2.-3.mars Uttale om regjeringa si regionmelding om arbeidsoppgåver i regionane (feb) Uttale om kraftleidning Ørskog til Indre Sogn (mai) Brev til fylkeslandbruksstyret om konsesjon for kjøp av prestegard (juli) Uttale om tiltak som kan halde kraftfôrprisen nede (september) Brev til Norges Bondelag om fordeling av fylkesvise BU-midlar (januar) Brev om Landbruksnæringa framfor kommune- og fylkestingsvalet (juni) Svar frå 106 lokale politikarar i 20 kommunar i Møre og Romsdal (mars) Brev til ordførarar og varaordførarar om aktuelle saker i landbruket (okt) Brev til Norges Bondelag tilføyelse i Norges Grunnlov (oktober) Pressemeldingar og lesarinnlegg Regjeringa må løfte bondeinntekten opp med kr (mars). 24 Lokal undersøkelse: Lokalpolitikere vil styrke landbruket (april) 24 Bøndene vil ha inntektshopp og satsing på miljø (april) 25 Vi forhandlar for deg (mai) Statens tilbod: - Tilliten til regjeringa blir sett på prøve (mai). 26 Jordbruksforhandlingane: Bøndene framleis halv inntekt (mai). 27 Korleis møter vi utfordringane i framtida? (juli) 27 Skift fokus frå landskap til bonden (august) Lokale listetoppar går for aktivt landbruk (september) 29 Faglaga gir resultat for medlem og samfunn (oktober).. 29 Sterkt press på dyrka mark på Sunnmøre (oktober).. 29 Låge prisar gir for lite mjølk og kjøt (november).. 30 President i verdsbondelaget: - Bøndene må opptre organisert (nov) Prosjekt Matmangfald i M&R Bondelag Organisasjonsarbeid 1. Lokallag og medlemstal Organisasjonssaker Organisasjonsarbeid før jordbruksforhandlingane Utadretta aktivitetar Utvalsarbeid og prosjekt Andre saker og representasjon Rekneskap 2007 og budsjett Melding om samarbeidsaktivitetar for samvirkeorganisasjonane Melding frå Bygdefolkets Studieforbund Oversyn over samarbeidande rekneskapskontor Lokale Bondelag med leiar Fylkeskontoret Deltakarar frå Møre og Romsdal på Norges Bondelags årsmøte, Lillehammer juni. Foran frå v.: Fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Oddvar Tynes, Stranda, Birgit Oline Kjerstad, Haram, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Inge Martin Karlsvik, Eide, Per Kristian Gjerde, Stranda og Hans Frafjord, Vestnes. Bak frå v.: Bygdeungdomslagets Karin Åsbø, Surnadal, styremedlem i Norges Bondelag Rune Henning Haram, Haram, årsmøteordstyrar Odd Chr Stenerud, Giske, statssekretær i Landbruks- og Matdepartementet Ola T Heggem, Rindal og styreleiar i Nortura Gilde, Harald Mork, Averøy. (Foto: Gunnar Wentzel).

3 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Fylkesstyret 2007: Foran frå venstre: leiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Oddvar Tynes, Stranda og styremedlemmane Birgit Oline Kjerstad, Haram, Anne Katrine Jensen, Gjemnes og Inge Martin Karlsvik, Eide. Bak frå venstre: vara Hans Frafjord, Vestnes, Per Kristian Gjerde, Stranda og Dag Borøchstein, Aure (Foto: Arild Erlien) 1.1 Årsmøtet 2007 vart halde fredag 2. og laurdag 3. mars, på Alexandra Hotell i Molde I framkant av årsmøtet vart det fredag 2. mars kl halde ei landbrukskonferanse med 105 deltakarar om korleis ein kan vidareutvikle variert landbruk over heile fylket dei komande fire åra og kva tiltak som trengst for å sikre bøndene, matproduksjonen og landskapet i fylket (sjå omtale kap. 5.2 side 42) På årsmøtet møtte i alt 55 personar med røysterett, av desse 45 utsendingar frå 38 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret, 1 utsending til årsmøtet i Norges Bondelag, 1 frå M&R Bygdekvinnelag, 3 frå M&R Bygdeungdomslag. Totalt deltok det 111 personar ein eller to dagar på landbrukskonferansen og/eller årsmøtet. Elles møtte som inviterte gjestar utan røysterett i årsmøtet nestleiar i Norges Bondelag, Endre A. Stakkerud, æresmedlem Guttorm Kjelsvik, varaordstyrar Knut Sjømæling, Solvor og Gunnar Waagen frå Tingvoll, grønttalskvinne Signe Brenna, andre vara Birgit Kjerstad, tredje vara Hans Frafjord, 3 frå valnemnda som ikkje var utsending til årsmøtet og 4 frå fylkeskontoret. Inviterte gjestar og innleiarar på landbrukskonferansen og årsmøtet var: Fylkesmann og leiar i Omsetningsrådet, Ottar Befring, fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (KrF), gruppeleiar for Ap i fylkestinget, Torill Melheim Strand, stortingsrepresentant Bjørn Jakobsen (SV), leiar i fylkeslandbruksstyret, Jan Magne Dahle (SV), landbruksdirektør Ole Syltebø, Sivert Gravem frå Innovasjon Noreg, Anne Marie Nakken (Bondelagets repr. i styret i Innovasjon Norge), Paul Sindre Vedeld (kontaktutvalsleiar i Nortura), Jan Ove Tryggestad (TINE Meieriet Vest), Robert Smenes (Tine Midt-Norge), Anne Turid Myrbostad (Tine Midt-Norge), Per Helge Lindseth (nestleiar i M&R Kjøttfeavlslag), Lars Erik Hubred (leiar i M&R Norsvin), Turid Strøm (Bioforsk Økologisk), Geir G. Gjul (Mattilsynet), Ivar Bakken (Forsøksringane i M&R) og Ole Ø. Kvalheim (leiar M&R Nei til EU). I tillegg deltok det 23 påmeldte deltakarar på landbrukskonferansen fredag, som var frå landbruksavdelinga i M&R fylke, 2 sparebankar og ordførarar og jordbrukssjefar i kommunane. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen si årsmøtetale vart halde i to delar, ved opning av årsmøtekonferansen og etter at årsmøtet vart sett. Nestleiar i Norges Bondelag Endre A Stakkerud si tale vart dels halde i framkant av generaldebatt fredag og før årsmøtesakene laurdag. Desse talene danna grunnlag for generaldebatten. Fleire av gjestane tok aktivt del i debatten, og mange ulike næringspolitiske og faglege saker vart teke opp med stort engasjement. Årsmøtet vedtok å sende ut ei uttale (sjå kap. 3.2 side 15): Ei utfordring å halde på landbruk over heile fylket Årsmøtet godkjente årsmelding 2006, rekneskap 2006, arbeids- og tiltaksplan og budsjett for Årsmøtet vedtok at årsmøtet 2008 velgjer 5 medlemmer i valnemnda. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen takka avtroppande styremedlem Borghild Reenskaug for godt og positivt samarbeid to år i styret og to år som første vara. Og han takka Peder Hanem Aasprang for eitt år i styret som første vara. Leiar Arne Magnus Aasen takka Borghild Reenskaug og Peder Hanem Aasprang for arbeidet i styret. 3

4 Fylkesleiar Arne Magnus Aasen (t.v.), Solvor Waagen, nyutnemnt æresmedlem Gunnar Waagen og nestleiar i Norges Bondelag, Endre A. Stakkerud. (Foto: Arild Erlien) Gunnar Waagen æresmedlem i M&R Bondelag Under årsmøtemiddagen overrekte fylkesleiar Arne Magnus Aasen diplom frå styret i Norges Bondelag til Gunnar Waagen frå Tingvoll som nyutnemnt æresmedlem i Møre og Romsdal Bondelag. Kona Solvor Waagen fekk overrekt blomster. Gunnar Waagen er det andre æresmedlem i fylkeslaget, Guttorm Kjelsvik frå Vestnes vart utnemnt i Gunnar Waagen har lang og tru teneste, og framstått som ein arbeidsvillig, kunnskapsrik og engasjerande talsmann for bøndene og landbruket i Møre og Romsdal. Han var lokallagsleiar i Tingvoll Bondelag i fleire år, valt til fylkesstyret frå 1987, nestleiar i fylkeslaget frå 1988 og leiar i Møre og Romsdal Bondelag i tre år frå 1991 til Han var ein meget aktiv miljøpolitisk talsperson på den tida då mange miljøsaker rulla inn, vidare leiar for Bygdekampanjen, leiar for Utmarksrådet, og orkanen 1. nyårsdag 1992 kravde hans engasjement. I fem år, frå 1993 til 1998, var Gunnar Waagen medlem i sentralstyret i Norges Bondelag. Etter denne tenestetida var han ordstyrar i årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag frå 2000 til Todalen Bondelag kåra til Aktivt Lokallag Todalen Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for Fylkesstyret går kvart år gjennom søknader om aktivt lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, og utnemner eit lokallag som har halde ein jamn, stor og god aktivitet gjennom heile året. Leiar Olaug Kvendset mottok vandrepremien, ein trekoffert, på vegne av laget. Todalen Bondelag har hatt god og høg aktivitet over lang tid. Laget har siste året auka medlemstalet, halde mange møter, utadretta aktivitetar og initiativ til tiltak i bygda. Svært mange av aktivitetane laget har skipa til har fått god og stor mediaomtale i lokalavisene. Laget har siste året halde 10 styremøter, halde studiering og sendt inn uttale foran jordbruksforhandlingane, og delteke på dei arrangement fylkeslaget skipar til. Dei har vore medarrangør av eit stort fagpolitisk møte saman med andre bondelag i regionen. Det lokale bondelaget har siste året halde to fagmøter om samdrift i mjølkeproduksjonen, og arrangert fag- og hyggetur for medlemmene til ei samdrift i ein nabokommune. Arne Magnus Aasen overrekte vandrepremien, trekofferten, til leiar i Todalen Bondelag, Olaug Kvendset. (Foto: Arild Erlien) Laget er svært aktiv i bygda si, og støttar opp om andre organisasjonar. Dei har hatt fleire Open Gard-arrangement siste åra, også i Dei arrangerer kvart år ein populær skulefrukost for elevar og lærarar ved barneskulen i bygda, pyntar kyrkja til Hausttakkefest, og har siste året arrangert tre bonde-pubar. Tanken bak pub-kveldane er å lage ein uformell møtestad for bygdefolket. Sist sommar var lokallaget som vert utnemnt aktiv medhjelpar på to større stemne og leir i kommunen halde av ungdomsorganiasjonar. Laget stilte med hjelp og mange vakter på Bygdeungdomslaget sitt landsstemne i Surnadal. På 4-H sin fylkesleiar med 340 deltakarar, arrangert av 4 H- klubben i bygda, stilte heile det lokale Bondelaget opp både i planleggingsarbeidet og på ulike gjeremål under sjølve arrangementet. Heider for aktiv medlemsverving 2006/2007 Årsmøtet premierte lokallag som har verva minst 5 nye medlemmer frå årsmøtet 2006 til årsmøtet Fylkesleiar Arne Magnus Aasen overrekte premie til: Rindal BL (13 nye) ved Peder Rindalsholt, Molde BL (11 nye) ved Siw Lillebostad. Rauma BL (8 nye) ved Knut Edvard Grøtta. Fræna BL (8 nye) ved Trond Malmedal. Hustad BL (8 nye) ved Jan Arild Stokke. 1.2 Styret Arne Magnus Aasen, Tingvoll leiar frå 04 Oddvar Tynes, Stranda nestleiar frå 03, v 00 Inge Martin Karlsvik, Eide v 05 (vara frå 04) Anne Katrine Jensen, Gjemnes v 06 (vara frå 05) Birgit Oline Kjerstad, Haram v 07 (vara frå 06) Solveig Linge Stakkestad, Norddal leiar Bygdekvinnelaget Karin Åsbø, Surnadal leiar Bygdeungdomslaget Vararepresentantar til styret: 1) Hans Frafjord, Vestnes v 07 (3. vara frå 05) møter fast 2) Per Kristian Gjerde, Stranda v 07 3) Dag Borøchstein, Aure v Ordstyrar i årsmøtet: Ordstyrar: John Helde, Nesset v 05 (vara frå 02) Varaordstyrar: Knut Sjømæling, Gjemnes v 06 4

5 1.4. Utsendingar årsmøtet i Norges Bondelag 2007: 1. Oddvar Tynes, Stranda (2006/2007) Møtt 2. Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2006/2007) Møtt 3. Inge Martin Karlsvik, Eide (2007/2008) Møtt 4. Birgit Oline Kjerstad, Haram (2007/2008) Møtt 5. Hans Frafjord, Vestnes (2007) Møtt 6. Per Kristian Gjerde, Stranda (2007) Møtt Varautsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag for 1 år: 1. Anne Saltrø Polden, Surnadal 2. Dag Borøchstein, Aure 3. Karl Arne Austnes, Giske 4. Olav Rød, Nesset 5. Ingrid Bjørneset Opsvik, Stranda 6. Organisasjonssjefen i M&R Bondelag 1.5. Revisorar Jon B. Nedal, Averøy og Halvard Hals, Fræna. Vara: 1) Lars Håkon Furset, Stranda og Anna Rendedal Vinsrygg Tingvoll Valnemnd Olav Rød, Nesset (leiar) (2006/2007/2008) (Vara: Sverre Nordeide, Vestnes) Trygve Halle, Surnadal (nestleiar) (2006/2007/2008) (Vara: Peder Rindalsholt, Rindal) Knut Aksel Thunem, Vanylven (2006/2007/2008) (Vara: Jon Steinar Øye, Ørsta) Jan Einar Gjerde, Aure (2007/2008/2009) (Vara: Finn Roger Trodal, Averøy) Paul Sindre Vedeld, Vanylven (2007/2008/2009) (Vara: Åse Rudi, Haram) Signe Brenna, Norddal (2008/2009/2010) (Vara: Tor Lie, Stranda) Trond Malmedal, Fræna (2008/2009/2010) (Vara: Jens Lien, Frei) 1.7. Utval, talspersonar og sentrale tillitsvalgte 2007 Utval/arbeidsorgan: Representant (I parantes ansv. sekr) Arbeidsutvalet / Mediautvalet: Leiar,nestleiar,org sjef (Gunnar Wentzel/Arild Erlien) Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Odd Chr. Stenerud, valt 2005 (vara 03-05) Styret Norges Bondelag: Rune H. Haram, valt 2006 Representantskapet i Noregs Bondelag: Leiar vara nestleiar (Gunnar Wentzel) Prosjekt Matmangfold: Arne Magnus Aasen leiar (Solveig Brøste Sletta/GunnarWentzel) Landbruksselskapet i M&R: Leiar vara n.leiar (Gunnar Wentzel) Talsperson for frukt og bær, og medlem Grøntutval Vest: Signe Brenna vara Ole Sigbjørn Iversen (Gunnar Wentzel) Bygdekvinnelaget: Birgit Kjerstad, vara Hans Frafjord (Anne Turid Myrbostad) Bygdeungdomslaget: Anne Katrine Jensen, vara Inge M. Karlsvik Aashild Smebakk Bygdefolkets Studieforbund styret: Ole S Iversen vara: Anne Katrine Jensen (Atle Frantzen) Årsmøteutsendingar BSF (2): Ole S. Iversen og Anne K. Jensen Etterutdanningsutval Landbruksavdelinga: Ole Iversen og Atle Frantzen, BSF Den Norske Matfestivalen, Ålesund: Arild Erlien vara Anne K Jensen (Arild Erlien) EU - NTEU talsperson: Hans Frafjord (G Wentzel) Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef (Gunnar Wentzel) Styret Innovasjon Norge: Anne Marie Nakken (Gunnar Wentzel) Rovviltutvalet fylket: Oddvar Tynes (Gunnar Wentzel) Rovdyrtalsmann: Halvard G Hagen, Sunndal (Gunnar Wentzel) Økologisk landbruk talsperson: Per Kristian Gjerde vara Arne M Aasen (Atle Frantzen) Kulturlandskapsgruppa Landbruksavdelinga: Oddvar Tynes vara: Inge M. Karlsvik (A. Erlien) Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma vara: Anne K Jensen (Arild Erlien) 4 H - årsmøtet: Inge M Karlsvik vara Anne K Jensen (Arild Erlien) Storfjordens Venner årsmøtet: Arild Erlien vara Oddvar Tynes (Arild Erlien) Prosjekt kystlandskap - Fiskarbondens Arv: Odd E Fjørtoft vara Birgit Kjerstad (Arild Erlien) Prosjekt Kratt til kroner (styringsgruppe) : Oddvar Tynes vara Arild Erlien (Arild Erlien) Miljøtalsperson: Birgit Kjerstad (Gunnar Wentzel) Arealforvaltning og jordvern: Per Kristian Gjerde Korn og kraftfôr talsperson: Inge Martin Karlsvik (Gunnar Wentzel) Skogbruk/skogpolitikk talsperson: Arne Magnus Aasen (Gunnar Wentzel) Energipolitikk: Birgit Kjerstad Bioenergi: Anne Katrine Jensen Utmarksnæring: Inge Martin Karlsvik (A. Frantzen) Hest : Hans Frafjord Kanin fagperson : Anne Katrine Jensen 1.8 Æresmedlemmer i Møre og Romsdal Bondelag Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003) Gunnar Waagen, Tingvoll (Utnemnt på årsmøtet 2007) Samarbeidande organisasjonar og samarbeidsorgan med sekretariat ved Bondelagskontoret: Møre og Romsdal Bygdekvinnelag Leiar Solveig Linge Stakkestad, Norddal, Sekretær Anne Turid Myrbostad Møre og Romsdal Bygdeungdomslag Leiar Karin Åsbø, Surnadal, Sekretær Aashild Smebakk Bygdefolkets Studieforbund Leiar: Ole Sigbjørn Iversen, Smøla. Studieinstruktør: Atle Frantzen SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR: Advokatfirmaet Øverbø Standal & Co ved Ole Houlder Rødstøl. Julsundvn. 4, 6412 Molde. Tlf telefax e-post: Advokatkontoret har kontordagar på Sunndalsøra og Åndalsnes. 5

6 2. Arbeidet i styret 2.1 Styremøter I meldingsperioden er det halde 6 styremøter (15. febr, 15. mars, 30. mai, 6. sept, 15. okt, og 6.-7.des), og handsama 63 protokollerte saker. I tillegg vart det halde telefonstyremøter 5. mai og 16. mai om statens tilbod i jordbruksforhandlingane. Fleste møta er halde på Felleskjøpets møterom i Molde. 15. mars møtte representantar frå samvirkeorganisasjonane til samråd om uttale foran jordbruksforhandlingane. 30. mai deltok utsendingane til årsmøtet Norges Bondelag. 6. september vart det halde styremøte på meieriet i Ørsta, etter synfaring og besøk hos Åmås samdrift i Follestaddalen, befaring i Morka-bygda i Volda hos Kari Redse Håskjold og omvisning ved Tine Meieriet Vest sitt anlegg i Ørsta 15. oktober møtte administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse i M&R fylke, som også er leiar for styret i Verdsarvrådet, og orienterte om arbeidet med Verdsarvområdet. 6. og 7. desember vart det halde styremøte på Skaret mellom Molde og Fræna. 2.2 Saker i styret (Uttaler sjå kap. 3. Fleire styresaker er også omtala i kap. 5) SAK 11/2007: Prosjekt Matmangfald forlenging av prosjektet med eitt år Styret går inn for å vidareføre Prosjekt Matmangfald for eit tredje år. Styret er godt tilfreds med aktiviteten i prosjektet. Styret vil saman med styringsgruppa drøfte kva vi gjer vidare før prosjektet er slutt. SAK 12/2007: Regjeringa si regionmelding om arbeidsoppgåver i regionane Fylkesstyret drøfter regjeringa si regionmelding om arbeidsoppgåver i regionane (Sjå kap Uttaler - side 16) SAK 13/2007: Uttale om endringar i Bygdefolkets Studieforbund Styret drøfta innstillinga frå sentralt utval om endringar og framtidig organisering Bygdefolkets Studieforbund, og gav tilråding til Noregs Bondelag. Styret frårår at Bygdefolkets Studieforbund blir regionalisert i nokre få regionar i landet. Styret går inn for at studiearbeidet blir utført av medlemsorganisasjonane sjølve, men med eit sentralt organ som formidlar vaksenopplæringsmidlar. Dette betyr at BSF blir lagd ned som eige organ i fylka og i kommunane. (Sjå omtale kap side 52) SAK 17/2007, pkt.3.3: Aksjeutviding i Den Norske Matfestivalen AS Fylkeslaget nytta ikkje høvet til å utvide aksjeposten sin i Matfestivalen. M&R Bondelag har idag ein aksje a kr Det samme har m.a. M&R Bygdekvinnelag og M&R fylke, landbruksavdelinga. Totalt 16 aksjonærar i Matfestivalen. SAK 19/2007: Arbeidsmåte og ansvarsfordeling i fylkeslaget Styret opprettheld tidlegare praksis med delegering av ansvar og oppgåver på heile styret. Styret fordeler seg i mellom å vere talsperson for aktuelle saksfelt. Alle styremedlemene bør på førespurnad delta på møter i lokallaga. Styret prøver i større grad å samarbeide med lokallag om aktivitetar i fylket. 6 Frå styremøtet 15. oktober. Foran f.v.: Inge Martin Karlsvik, Birgit Oline Kjerstad, Oddvar Tynes og Arne Magnus Aasen. Bak f.v.: administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse i M&R fylke, Anne Katrine Jensen og Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien). Første vara til styret blir kalla inn. Talspersonar og valnemnda blir kalla inn til ordinært Leiarmøtet og Årsmøtet og elles når det er aktuelt. Ved representasjon til anna enn lokallaga og dei tildelte oppgåver, skal det vere etter avtale med leiar/org sjef. Vidare kan heile styret uttale seg til media om dei saker som er drøfta og det er semje om. Styret er arbeidsorgan for Norges Bondelag og skal fremme våre felles synspunkt. Fordelingsspørsmål og strategi som ikkje er drøfta ligg til leiar å kommentere. SAK 20/2007: Oppsummering landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet 2007 Styret ser det som aktuelt at vi kvart år nyttar ein årsmøtedag til temakonferanse som vi arrangerer aleine eller i lag med andre og inviterer meir eller mindre ope. Styret er tilfreds med utforminga på konferansen med mange gode innlegg, fleire interessante faglege stands, og markering av matmangfald. Styret er glad for at samarbeidspartnarar stiller med stands, deltek i konferansen og får høve til å be om ordet. Styret ser det som interessant at årsmøtet og evt leiarmøtet drøfter tema eller uttaler gjennom å ta stilling til uttaler som er sendt ut på førehand, gjerne til politisk verkstad i januar. SAK 23/2007 pkt. 2: Ny fartsgrense traktor 40 km/t: Styret drøfter innspel frå medlem om ny fartsgrense for traktor, 40 km/t. For å halde oppe inntektene i landbruket, må mange bønder transportere for over lange avstandar, ofte fleire km frå garden. Bønder i samdrift har og ofte lang transport til fellesfjøs. Styret peiker på i sitt vedtak at fartsgrensene for traktor vart nyleg fastsett og der Norges Bondelag uttalte seg ved å ta opp behovet for transport langs veg med traktor. Styret vil inntil vidare ta til vitande gjeldande fartsgrensar. SAK 23/2007 pkt. 5: Skolering av avløysarar Innspel frå medlem om at det er eit stort ansvar å ta over arbeidet på garden når bonden er borte. Meir midlar må settast av til skolering av avløysarar. Styret viser i sitt vedtak til at det blir halde avløysarkurs i regi av BSF og Landbrukstenester. Viser også til Gjemnes Bondelag som arrangerer avløysarkurs for elevar i Ungdomsskulen, og presseklipp i Romsdals Budstikke om dette kurset.

7 SAK 23/2007 pkt. 3B: Tidspunkt for årsmøtet til Norges Bondelag Styret tok hausten 2006 opp å endre tidspunktet for årsmøtet i Norges Bondelag. Sogn og Fjordane BL har støtta framlegget vårt. Det same har fleirtalet i styret i Rogaland BL. Styret i Noregs Bondelag gjorde på møte 14. februar dette vedtaket: Styret i Noregs Bondelag har forståelse for at årsmøte på seinhøsten hadde vært gunstigere m.h.t. onnearbeid i landbruket. Ut fra en samlet vurdering bør imidlertid årsmøtet i Noregs Bondelag fortsatt holdes i juni. For å minske problemet med kollisjon med den mest hektiske tida for onnearbeid bør tidspunktet i juni varieres mer enn i dag. SAK 23/2007 pkt. 6B: Sone for kulturlandskapstillegg i Regionalt Miljøprogram Skriv frå Valldal Bondelag, som ønskjer at i praksis alle bygdene i laget sitt område skal bli omfatta av særskilt kulturlandskapstillegg. Fylkesstyret ser i prinsippet positivt på synspunkta til Valldal Bondelag og meiner det er i samsvar med fylkeslaget sine framlegg til bruk av Regionalt Miljøprogram. Fylkeslaget vil peike på at regionalt kulturlandskapstillegg ikkje skal omfatte alt jordbruksareal i alle bygder, og må ha særskilde krav til garden som Miljøplan og skjøtsel for å oppfylle spesielle regionale mål. Fylkeslaget vil sjå på konsekvensar av forslaget til Valldal og framlegg i samband med rullering av programmet. Sak 27/2007: Jordbruksforhandlingane 2007 Styret drøfta forhandlingane, og det som er gjort i fylkeslaget og lokallaga. (Sjå omtale/oppsummering kap. 5.3, side 44) Styret konkluderte med at resultatet var svært skuffande og ikkje oppfylte dei politiske lovnadene. Styret tok drøftinga til vitande og merka seg visse punkt til neste års uttale og ser behov for fortløpande drøfting av moment i jordbruksavtala. Fylkeslaget vil også framfor dette valet sende info-brev om landbruket i kommune og fylket til alle dei fremste kandidatane i kommune og fylket. Sak 33/2007: Kraftleidning Ørskog til Sogn - Uttale om kabling Ørskog Bondelag tok opp saka med fylkeslaget. Fylkesstyret vedtok å sende uttale til NVE til søknaden og konsekvensutgreiinga med krav om kabel i sjø og jord på Sunnmøre og vidare med jordkabel heilt fram til trafostasjonen på Sjøholt. (Sjå heile uttalen, kap.3.4 side 16) Sak 34/2007: Søknad om støtte prosjektet Kostar hjorten meir enn han smakar Bioforsk Vest Fureneset søkjer om kr ,-- i støtte for året Prosjektet går ut på utvikling av metodar for å berekne inntekter og utgifter hjorten representerer for den enkelte grunneigar. Møre og Romsdal Bondelag får kvart år søknadar om finansiering av prosjekt, men har hatt same haldning til stort sett alle prosjekt av denne karakter. Styret er nøgd med at det er eit prosjekt som ser på hjorteskadane. Styret finn ikkje grunnlag for å nytte midlar frå ein kontingentorganisasjon sidan prosjektet er finansiert m.a. av BU-midlar. Prosjektet har preg av forsking, og bør prioriterast og finansierast gjennom forskingsmidlar sentralt. Sak 36/2007: Sakshandsaming og finansiering i Innovasjon Norge Møre og Romsdal Styret drøfta kva form for sakshandsaming som vil vere mest tenleg for søkjarane, med fortløpande handsaming med nummerrekkjefølgje etter når sakene kjem eller bestemte søknadsfristar. Vidare at søkjarar blir orientert om saksgangen undervegs. Vidare ønskjer styret å ta opp at det må vere muleg å få betre tilpassing til forbruket i fylket på dei sentrale budsjettpostane. Styret ønskjer at det blir halde eit møte med Innovasjon Norge så snart som muleg der også Landbruksavdelinga blir bede med. Sak 37/2007: Rydding av kraftlinegater Styret vil sende brev til Istad kraft med krav om at utviding av kraftgater med erstattast og oppmoding om å presisere sine rutinar overfor ryddemannskap. (Sjå kap Side 53) Sak 38/2007: Storviltbestanden Styret ønskjer at det blir arbeid med tiltak som kan redusere beiteskadane av storvilt, og at det blir samarbeida med fylket og kommunane om informasjon til storviltvalda om å auke fellingsprosenten i skadeområda. Sak 40/2007: Oppsummering etter årsmøtet i Norges Bondelag Styret merka seg signal i leiaren sin tale om å arbeide for at det skal vere muleg å nytte eksisterande båsfjøs også etter Fylkesstyret meiner at dersom vi går for utsetting av kravet til lausdrift i 2024, kan det føre til mindre politisk press på utbyggingsmidlar? Eit kompromiss kunne vere at dei som har båsfjøs får same krav som økologisk om minimum luftegard heile året. Kan ikkje satse på å ha ulike krav til dyrevelferd for økologisk og andre og bør truleg jobbe for like reglar for alle. Vi må ha fokus på situasjonen og vere aktiv med i diskusjonen om god dyrevelferd slik at ikkje berre regelmakarar eller dyrebeskyttelsen legg premissa. Sak 41/2007: Saker på arbeidsplan komande året Styret vil framleis ha som arbeidsmål at tiltak og arrangement blir halde i lag med andre aktuelle samarbeidspartnarar, og arbeide for å samle landbruket i fylket på ulike måtar. Sak 43/2007: Framtida for Bygdefolkets Studieforbund (BSF) i Møre og Romsdal På grunnlag av utgreiinga "BSF i framtida" fatta årsmøtet i BSF sentralt vedtak om å endra strukturen på/organiseringa av BSF. I den nye strukturen blir det eit lite sentralt sekretariat. Organisasjonane sjølve skal stå for organisering av kurs og studieringar. Det blir ikkje lagt opp til at BSF skal ha fylkesvise-/regionale einingar, men kvart fylke må gjera vedtak eiga framtid, eventuelt ei regional organisering dersom det er ønskje om det. Fylkesstyret går inn for at studiearbeidet blir utført av medlemsorganisasjonane sjølve, men med eit sentralt organ som formidlar vaksenopplæringsmidlar. Dette betyr at BSF blir lagd ned som eige organ i fylka og i kommunane. Studieaktivitet som gir grunnlag for vaksenopplæringsmidlar blir rapportert direkte til BSF sentralt. Styret ser det som naturleg at styret i BSF arbeider med ei overgangsordning. Styret vil gjere framlegg om at eigenkapitalen i BSF-M&R blir overført til Møre og Romsdal Bondelag forvalta som midlar prioritert til kurs og opplæring. Dette med bakgrunn i at BSF og Bondelaget i fylket i stor grad har stått saman bak felles kontorhald med kombinerte medarbeidarar og dei tiltak som har medverka til oppbygging av vesentleg eigenkapital i BSF, som m.a. Miljø- og ressursplan. 7

8 Sak 44/2007: Innspel til kurstema for evt. Landbrukshelga 2008 og kurs Eigarskifte Styret rår til at Landbrukshelga blir sett ut til 2009 på bakgrunn av synkande deltaking og at det kan vere lettare å rekruttere kvart andre år. Det må også vere ein føresetnad at alle landbruksorganisasjonane går inn for å arrangere kvar sine kurs der aleine eller i samarbeid. Styret ber kontoret arbeide vidare med planane for kurs i eigarskifte til hausten. Det kan vere aktuelt å ha kurs i eigarskifte og kurs for nye unge medlemer vekselvis kvart andre år. Sak 45/2007: Kraftfôrprisane og avgifter Styret vil ta opp med Norges Bondelag tiltak som kan halde nede kraftforkostnadene slik som avgifter på urea og andre innsatsfaktorar i kraftforet. (Sjå uttalen kap. 3.6 side 17) Sak 48/2007: Oppnevning til styret i Innovasjon Norge Hovudstyret i Innovasjon Norge skal oppnemne nye regionale styrer for etter innstilling frå regionstyret. Det bør være forslag på både kvinne og mann. Styret foreslår Anne Katrine Jensen og Inge Martin Karlsvik. Styret presiserer at dagens representant, Anne Marie Nakken også har styret sin tillit, men at det framleis er eit ønskje om å knyte representasjonen opp til styret i eit så viktig verv. (Sjå også kap side 51) Sak 50/2007: Landbruksvikarordninga over til avløysarlaga Hustad Bondelag ber at fylkeslaget krev at tilskotet til administrasjon av landbruksvikar i avløysarlaga blir heva frå dagens nivå slik at nyordninga ikkje blir ein kostnad for avløysarlaga. Styret merker seg bekymringa hos Hustad BL om at ny organisering av landbruksvikar gjennom avløysarlaga kan medføre ein meirkostnad for laga. Styret peiker på behov for full kostnadsdekning og effektiv vaktberedskap i nyordninga. Sidan ordninga er ny, midlane avtalt i inneverande jordbruksavtale, og 2008 eit overgangsår, ser styret det som mest naturleg å vurdere finansieringsbehovet ut frå erfaringane i samband med jordbruksforhandlingane i SAK 51/2007: Løyving til prosjektet Geit i Vest Sogn og Fjordane Sau og Geit søkjer om støtte til prosjektet med kr pr år i 3 år. Bondelaget i Hordaland har vår felles representant i styringsgruppa for dei tre fylka. Styret ser vidare utvikling av geitehaldet som viktig for Sunnmøre, og viser til dei gode erfaringane med prosjektet på storfe/mjølk i Vest. Styret vil løyve tilsvarande som Sau og geit i fylket og dei andre to fylkesbondelaga med inntil kr pr år til prosjektet Geit i Vest. Styret vil oppmode styringsgruppa om å vurdere nøye om prosjektet bør bli meir spissa og konsentrert, og at det blir nedfelt i budsjettpostane. Sak 52/2007: Oppnemning av talsperson/ kontaktperson Inn på tunet Grøn omsorg Landbruksavdelinga i M&R fylke ønskjer at M&R Bondelag oppnemner ein talsperson/kontaktperson, fortrinnsvis frå fylkesstyret. Landbruksavdelinga har ambisjonar om å bidra til større aktivitet på området og ønskjer hjelp til å få større oppmerksomheit rundt muligheitene. Dei trur at Inn på tunet konsepta kan vere svært interessante for fleire av medlemmane i Møre og Romsdal Bondelag. Styret oppnemner Birgit Kjerstad som Bondelaget sin kontaktperson til Inn på tunet arbeidet. Sak 54/2007: Innspel frå årsmøterunden i lokallaga om Bygdeutviklingsmidlane I årsmøterunden med lokallaga kom det fram om bygdeutviklingsmidlane ønskje om at Innovasjon Norge bør ha søknadsfrist og ikkje fortløpande handsaming. Og sakene bør bli handsama i påvente av neste års løyving. Nokre føler seg urettvist handsama. Fylkesstyret meiner Innovasjon Norge bør informere tydeleg og skriftleg om sakshandsaminga til brukarar og kommunane. Orienteringa bør også innehalde ei kortversjon av strategien for kva som er prioriterte saker utan at det bør hindre andre i å søkje. Fylkesstyret vil ta skriftleg opp med Norges Bondelag at det bør vere ei felles nasjonal pott for rentestøttemidla slik at det blir samsvar mellom løyvingane til rentestøtte og tilskot. Sak 54/2007: Årsmøterunden i lokallaga Oppsummering Styret merkar seg positiv stemning og haldning i lokallaga. Frammøtet er gjerne noko større enn før. Det er framleis vanskeleg å skaffe leiarar, men ikkje styre i laga. Styret synest arbeidsformen med å tilby deltaking på lokale årsmøte og at styret kan velje i forslag til lysark-presentasjon er greitt. SAK 29.4/2007: Oppsummering leiarmøte og EUkonferanse nov 2007 Styret er tilfreds med å ha gjennomført eit stort Leiarmøtet i lag med alliansepartnarar og med besøk av fleire politikarar. Styret meiner foredrag og gruppevandring fungerte godt med tid for spørsmål, og samtale i pausar. Foredraga gav god bakgrunn for tillitsvalde til å sjå samanhenger i det som skjer nasjonalt og internasjonalt rundt politikk, marknad og prisar. Styret vil prøve å få til Leiarmøte i Oslo neste år med vekt på informasjon om organisasjonen, opplæring og aktuell politikk. Vurdere besøk hovudkontoret, Stortinget, Departementet, Tine, Nortura, Landkreditt, m.fl. Fylkeslaget bør ha eit opplegg som fangar opp dei nye tillitsvalde. Sak 55/2007: Tildeling av «Aktivt Lokallagsmidlar» 2007 til lokallaga Styret vil fordeler kr ,-- i Aktivt Lokallagsmidlar i samsvar med tilråding. Fordelinga er basert på kr 400 til alle lag som har uttala seg om jordbruksavtala når dei også har sendt inn søknad og kr. 250,- til anna prioritert aktivitet etter skjønn. I tillegg kr til lag som har arrangert Open Gard. Styret er imponert og svært glad for dei mange gode aktivitetane som er i lokallaga på utadretta tiltak, tilbod til medlemene og medlemsverving. Laga får kopi av fordelingsdokumentet som også seier noko om aktivitetar i ulike lag. Sak 56/2007: Tilbod frå Landbrukstidende om å trykke kortversjon av årsmeldinga Landbrukstidende tilbyr Møre og Romsdal Bondelag å trykke ein kortversjon av årsmeldinga i bladet til kroner ferdig oppsett. Styret ser det ikkje som tenleg å trykkje utdrag av årsmeldinga i Landbrukstidende. Fylkeslaget har ein praksis med å sende ut pressemeldingar til media med bilete på alle aktuelle saker, invitere media til arrangement. Dette dels også i Landbrukstidende. Elles blir alle saker lagt ut på heimesidene og evt med fyldig biletreportasje. Fylkeslaget har ei fyldig årsmelding som ei grundig historisk dokumentasjon med bilete over kva som har skjedd i året. 8

9 Sak 57/2007: Utadretta informasjon om gjerdeplikt Årsmøtet i Nesset Bondelag ber Møre og Romsdal Bondelag om å gå ut med informasjon om gjerdeplikta og om beitebruk. I grunneigarretten ligg også ei -plikt. Dette er eit aukande problem i delar av Nesset som mange andre stader. Kommunane bør også kunne informere om ansvaret om den blir kontakta av grunneigarar som ikkje er klår over sitt ansvar, og informasjon bør følgje med ved eigarskifte. Beitebruken er viktig for å oppretthalde kulturlandskapet og ikkje minst i bygdenære område. Norsk Sau- og Geitalslag har god side om gjerdehald. Fylkesstyret vil gå ut med informasjon om gjerdeplikta gjennom aktuelle media. Styret vil også lage brev/artikkel som medlemer eventuelt kan sende til grunneigarar som ikkje oppfyller gjerdeplikta. Sak 58/2007: Oppmoding til lokallaga om å danne Bondelag for heile kommunen Noregs Bondelag har ikkje lagt noko press på dette, men det er ei stadig klårare oppfatning at kommunevise lag er fagleg og politisk viktig for Bondelaget slik det også er i andre liknande organisasjonar. Samanslutning er ikkje nedlegging av lag. Laget sine medlemer, arkiv og kapital blir berre slått saman. Samanslutning blir vedteke med vanleg fleirtal i årsmøtet og medlemene bør ha fått melding om saka på førehand. Styret påpeiker i sitt vedtak at Norges Bondelag har eit fantastisk lokalt apparat og er landets fremste og mest aktive desentraliserte fagorganisasjon. Fylkesstyret vil i lokallagsbrev oppmode lokallaga om å danne lag som omfattar heile kommunen der praktiske forhold gjer det naturleg. Dette for å få størst muleg slagkraft i dei faglege og politiske saker vi ser laga arbeider med framover. Lokalt arbeid og samanslåing kan vere eit tema på regionale møter og årsmøtet. Sak 59/2007: Oppnemning av Informasjons- og medlemsutviklingsutval Styret vil oppnemne eit Informasjons- og medlemsutviklingsutval. Utvalet legg fram sitt arbeid til styremøtet før årsmøtet. Det kan danne grunnlag for gruppearbeid i årsmøtet. Utvalet blir sett saman av 5 7 personar pluss ein frå styret og kontoret. Mandat: Utvalet skal på to møter arbeide med: 1 Informasjonstiltak på fylkesplan og lokalt for å nå våre næringspolitiske mål. 2 Tiltak som gir kontakt med medlemer og rekrutterer nye medlemer, m a ungdom og kvinner. Sak 63/2007, pkt 1: Medlemsverving Styret er oppteken av premiering som stimulerar betre. Nokre av dei store bruka går ut, både einskildbruk og samdrifter. Mange som sluttar med produksjon har framleis for høg kontingent pga manglande melding. I lokallagsbrev vil fylkesstyret be laga sjå på listene om det er grunnlag for utmelding og gi konkret tilbakemelding på dette. Og vidare sjekke kontingentgrunnlaget om det er bruk som har slutta med produksjon. Materialet vil vere grunnlag for medlemsutviklingsutvalet. Sak 63/2007, pkt 6B. Framtidig organisasjonsutvikling innan gardsmat i Møre og Romsdal Fylkeslaget sendte brev til Norsk Bygdeturisme og Gardsmat i M&R om tankar om vidare organisasjonsmessig utvikling innan gardsmatsektoren i vårt fylke. I brevet peiker fylkeslaget på behovet for langsiktige og samlande løysingar for samarbeidet rundt gardsmat. Bondelaget er positive til at forsøksringane kan drive ein prosjektorganisasjon som også arbeider med gardsmat. Det vert viste til at i Bondelaget sitt Prosjekt Matmangfald har vi sett som eit delmål å organisere matforedlarane i interesseorganisasjon som NBG og få til eit varig nettverk eller rettleiingstilbod for produsentar. Bondelaget er oppteken av å byggje varige strukturer og at kompetanse og nettverk blir verande i næringa hos tillitsvalde og tilsette i organisasjonane. Bondelaget er oppteken av at bøndene skal vere organisert for å fremme sine interesser og behov. NBG har sitt sentrale sekretariat i eit kontorfellesskap hos Noregs Bondelag i Oslo. Vidare har NBG samarbeid med Bondelagskontoret i bl a Rogaland. Møre og Romsdal Bondelag har på førespurnad frå Landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke sagt at når vårt Prosjekt Matmangfald blir avslutta 1. september 2008 er vi positive til at eit eventuelt vidare prosjekt kan vere i regi av Forsøksringane. Dei kan då utvikle seg som ein aktiv og utøvande prosjektorganisasjon for heile fylket. Bondelaget er oppteken av at dei ulike landbruksorganisasjonane opptrer mest muleg samla gjennom eit nært samarbeid og gjerne felles sekretariatsløysingar. Dette er i samsvar med bøndene sitt krav i alle år om samordning av organisasjonane sitt arbeid. Dersom NBG i Møre og Romsdal på eit eller anna tidspunkt skulle ha ønskje om å nytte Bondelagskontoret til sekretariatstenester, er dei velkomen til å ta kontakt om dette. Nestleiar i Norges Bondelag, Endre A. Stakkerud (på talarstolen) innleia på fylkesårsmøtet 2. og 3. mars 2007 om aktuelle saker. Ved møtebordet org.- sjef Gunnar Wentzel, ordstyrar John Helde og fylkesleiar Arne Magnus Aasen. (Foto: Arild Erlien) 9

10 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar Frå utvida styremøte i M&R Bondelag 15. mars 2007 om uttale til jordbruksforhandlingane: Fylkesstyret foran frå v: org.-sjef i M&R Bondelag, Gunnar K. Wentzel, Inge Martin Karlsvik, Eide, Birgit Oline Kjerstad, Haram, nestleiar Oddvar Tynes, Stranda, fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Per Kristian Gjerde, Stranda, Hans Frafjord Vestnes. Bak f. v.: fylkesjordsjef Kari Wiggen (observatør), leiar M&R Kjøttfeavlslag, Lars Henden, Halsa, leiar Norsvin M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, kontaktutvalsleiar Nortura, Paul Sindre Vedeld, Vanylven, leiar Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, Ola E. Rognskog, Halsa, grønttalskvinne M&R Bondelag, Signe Brenna, Norddal, leiar M&R Sau- og geitalslag, Magnus Skjerdal, Ørsta, styremedlem Tine Midt-Norge, Anne Turid Myrbostad, Fræna, styremedlem Tine Meieriet Vest, Borghild Reenskaug, Haram. (Foto: Arild Erlien). 3.1 Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2007 Fylkeslaget drøfta jordbruksavtala i fleire styremøte, AU laga framlegg på bakgrunn av lokallagsuttale. Lokallaga fekk på førehand 20 spørsmål som styret særleg ønska svar på. Det kom inn 56 uttaler/brev på tilsaman 122 sider, av desse uttaler frå 36 lokale Bondelag. Dei lokale Bondelaga har lagt ned eit godt arbeid i studieringar, styrer og medlemsmøte med å peike ut naudsynte tiltak for landbruksnæringa i distriktet. Studieheftet om jordbruksavtala og næringsutvikling var eit svært godt grunnlag for drøftingane. Alle uttaler vart kopiert og gjennomgått av styret, og sendt vidare saman med fylkeslaget sin uttale til Norges Bondelag. Styret handsama uttalen i utvida styremøte 15. mars med tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjonane. Styret er tilfreds med at vi kan samarbeide med representantar for samvirke om uttale framfor jordbruksforhandlingane tilsvarande som styrerepresentasjonen i Norges Bondelag. Dei fekk tilsendt utkast til uttale og innkomne uttaler på førehand: fylkesjordsjef Kari Wiggen (observatør), leiar M&R Kjøttfeavlslag, Lars Henden, Halsa, leiar Norsvin M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, kontaktutvalsleiar Nortura, Paul Sindre Vedeld, Vanylven, leiar Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, Ola E. Rognskog, Halsa, grønttalskvinne M&R Bondelag, Signe Brenna, Norddal, leiar Møre og Romsdal Sau- og geitalslag, Magnus Skjerdal, Ørsta, styremedlem Tine Midt-Norge, Anne Turid Myrbostad, Fræna, styremedlem Tine Meieriet Vest, Borghild Reenskaug, Haram. Hovudkrav Inntekt * Forbetre økonomien generelt og spesielt i husdyrproduksjonane med kr ved auka løyvingar over statsbudsjettet, produktprisar, skatt/avgiftstiltak og regelendringar. * Inntektsutvikling for alle med same kronetillegg som andre grupper. * Bøndenes inntekt er no i snitt kr pr årsverk medan andre grupper tener heile kr meir. Vi må få til eit kraftig løft i år og dei komande to åra. * Marknadsinntekter - Målprisar : Kumjølk + 50 øre/liter. Geitemjølk + 50 øre. Storfe + 2 kr/kg. Lam + 4 kr/kg. Gris 50 øre/kg. Egg + 35 øre/kg. Grønsaker og potet + 3%. * Målprisen på jordbruksprodukt må auke meir enn prisauken i samfunnet. Distrikt og struktur - fordeling av budsjettmidlar * Prioritere husdyrhaldet i fjord- og fjellbygdene og styrke distriktstillegga. * Strukturtillegga bli oppretthalde på dei minste einingane som i husdyr- og arealtillegg. * Distriktstilskot mjølk auke med 2 øre/ltr til 34 øre i sone D som i fjor. * Distriktstilskot kjøt auke med 1 kr/kg i sone 2 og 3. * Gris : Distriktstilskot Vestlandet frå kr 0,54 til kr 1,50 - framfor auka purketillegg. * Egg : Distriktstilskot Vestlandet og Trøndelag auke frå 45 til 55 øre. 10

11 * Driftstilskot i mjølkeproduksjonen må igjen bli likt over heile landet. * Arealtilskot grovfõr må få distriktsinndeling over 200 daa liksom arealtilskot korn. * Auke Beitetilskotet for fjord- og fjellbygdene sone 5 for å betre økonomi og skjøtsel. * Fraktordningane må bli prioritert, og framfor prisnedskriving korn til kraftfõr. * Husdyrtillegg for mjølkeku ut over 26 kyr opp på same nivå som for andre storfe/ungdyr. * Produksjonstillegg for dei første hønene auke. * Frukt, bær og grønsaker bør vere i kvar si gruppe for arealtilskot og auke med 10%. * Kanin: Gjeninnføre husdyrtillegg og innføre distriktstillegg * Tak på samla produksjonstillegg må ikkje bli innført; det er tak for husdyrtillegg. Velferd * Velferdsordningar som for andre m.o.t. fødsel, sjukdom * Avløysarordninga : Refusjon må bli utbetalt raskare og to gonger årleg. * Satsane avløysing for første 8 kyr opp 10% slik at eit gjennomsnittsbruk får maks sats. * Avløysing under sjukdom auke til kr * Sjukepengegrunnlag i samband med fødsel bør for aktive brukarar med husdyr på minst eitt årsverk bli fastsett til ein sats som t.d. 3 G (= pensjonsgrunnlag ved omsorg små barn). * Tidlegpensjonsordninga på kr / opp tilsvarande minstepensjon. * Forsøksringane, Landbrukshelsen og Landbrukstenester bør samordne tenestetilbodet. * Ved opphøyr av næring : Restavskriving av sluttsaldo utan tap av pensjonsgrunnlag. Kvoteordninga for mjølk * Staten omfordele all kjøp og sal av mjølkekvote i dagens regionar til fast låg pris kr 3,50. * Ordning med kjøp og sal mjølkekvote vil måtte halde fram. Næringsutvikling * Bygdeutviklingsmidlane må bli fordelt ut frå distrikt, struktur, storfe, offentlege pålegg. * Investeringsmidlar må følgje med ved pålegg om nye krav til husdyrhald. * Økologisk strategi : Fokus på produksjon og omsetting, unngå byråkratiske ordningar. * Økologisering og integrert produksjon bør vere delmål og spesielt i planteproduksjonane. * Reglane opne for at mjølkebruk i samdrift kan drive med storfe på eigen gard. * Reglane opne for samdrift på sau kombinert med anna husdyrhald på eigen gard. * Oppretthalde og vidareføre tilskotet til forsøksringane i landbruket. * Matforedlingsprogrammet halde fram og prioritere lokal gardsmatforedling, og då bør myndigheitene avvikle anna støtte til ikkje-bonde eigde industriføretak. Skatt, avgift og regelverk - er WTO-nøytrale * Gjere det lettare å etablere ny næringsverksemd ved skattar og regelverk. * Avskrivingssats driftsbygg i distrikta må auke frå 4 til 8%. * Driftsbygg må kunne nedskrivast ekstraordinært slik at dei er heilt nedskrivne i år 2011/2024 om dei ikkje lenger er i samsvar med offentlege krav. * Investeringstilskot til landbruk få skattemessig nedskriving liksom for andre næringar. * Jordbruksfrådrag for alle brukarar med næringsinntekt inkludert tilleggsnæring viktig for likestilling og rekruttering. * Fjerne formueskatt på driftsmidlar i landbruket. * Tilleggsnæring med omsetting mindre enn 1,5 G må kunne bli likna i lag med landbruk. * Skattefri fondsavsettingsordning til investering, miljøtiltak og vedlikehald av kulturhistorisk viktige anlegg eller driftsmiddel, samt BSU for unge inn i næring. * Fjerne dobbel skattelegging av gevinst ved sal av næring eller kvote, og avståing areal. * Erstatning for dyr på beite må med i omsettingstala pga momsgrensa kr * Fjerne kommunal eigedomsskatt på landbrukseigedomar. Jfr Prinsipprogrammet. * Kjøtkontrollavgifta på kr 0,36 + mattilsynsavg kr 0,51 + forskingsavg kr 0,11 = kr 0,98 utgjer med dagens prisar for t.d. gris 6% av slakteverdi. For produsent med slaktegris á 77 kg x kr 0,98 betyr det ein årleg inntektsreduksjon på kr eller nesten årsverksinntekta til ein produsent! Internasjonale avtalar må sikre landa nasjonal matforsyning * WTO-tilpassing av virkemiddelbruken må vente til ein evt avtale ligg føre. * Rettvis handel, fair trade, må også prege vårt internasjonale engasjement. Landbruket sine samfunnsmessige oppgåver * Regionale miljøtiltak og SMIL- midler: Ordningane gir positivt engasjement hos brukarar og politikarar for å oppfylle lokale mål. Behov for meir friske midlar i turistfylka. * Landbrukssamvirkets marknadsreguleringsoppgåve viktig for bonde og forbrukar. * RÅK-ordninga viktig prisnedskriving ved foredling av norsk råvare i industrien. * Krav om sporing og opphavsmerking må bli innført for alle matvarer. * Fjerne marknadsregulators plikt til å ta smør frå industriaktørar i strid med intensjonen. 1 Fordeling mellom bruk og distrikt Distriktsprofilen gir legitimitet til vår landbrukspolitikk nasjonalt og internasjonalt Nasjonal matproduksjon vil bli stadig meir vektlagt i takt med folketal, velstand og miljøutfordringar i Norge og andre land. Matvaresituasjonen i verda vil bli prega av aukande prisar på mat og frakt og krav om bioenergi. Pris på korn og mjølk er opp 30 % på verdsmarknaden siste året. Landbruksareal stig i pris. Urbanisering og klimaendringar, ørkenspreiing, tilgangen på reint ferskvatn avgrensar matproduksjonen. Folketalet går ned i mange bygder. Eit variert landbruk med garantert distriktseffekt vil igjen bli politisk viktigare for å få til levande og velstelte bygder. Vår fruktbare jord i eit temperert klima med rikeleg nedbør er vinnar i å levere miljøvennleg rein mat. Staten uttalte i tilbod jordbruksforh om BU-midlane: I det forestående arbeidet skal det tas særlig hensyn til den negative økonomiske utviklingen som registreres for landbruket på Vestlandet. Tine Vest har redusert mjølkeproduksjonen med 12 mill liter frå 1998 til Som fylkeslaga tidlegare har teke opp med Norges Bondelag skil dei tre Vestlands-fylka seg frå dei andre regionane i landet og gjennomsnittet i landet med sterkast negativ utvikling for parameter som areal i drift, produksjon av mjølk, kjøt av storfe, sau og gris, og størst nedgang i arbeidsforbruk og tal bruk i drift. Dette er alvorleg for truverd til landbrukspolitikken. 11

12 Endring i % Fulldyrka areal Totalt areal Storfekjøt (kg) Kumjølk (liter) Svinekjøt (kg) Sauekjøt (kg) Bruk Arbeidsforbruk Vestlandet -1,1-0,6-2,0-2,1-1,5-0,3-5,2-3,9 Østlandet -0,3-0,1-1,7-1,9-0,4 +2,1-4,3-2,9 Agder/Rogaland -0,1 +0,4-1,4 0,0 +3,2 +3,3-3,7-2,4 Trøndelag -0,2 +0,2-1,2-1,4-0,2 +3,1-3,9-3,5 Nord-Norge -0,6 0,0-1,1-1,5 +1,4 +2,8-5,4-3,4 Heile landet -0,4 0,0-1,5-1,4 +0,6 +2,0-4,5-3,3 Struktur på virkemidla er i dag innan husdyrproduksjonane, på husdyrtillegg, og grovfôrareal og planteproduksjonar, og for så vidt på driftstillegg for mjølk og ammekyr, og ble innført for korn med kr 5 i redusert arealtillegg over 800 da. Arealtillegg grovfõr må bli differensiert etter distrikt for areal over 200 daa slik det er for korn. I dag får alt grovfõrareal over 200 daa i hele landet kr 50 pr daa i arealtilskot. For korn varierer arealtillegget for dei første 800 daa frå kr 96 til kr 237 pr daa. Dette medfører ulik konkurranse om leigejorda mellom korn-entreprenørar og husdyrprodusentar med behov for meir heimeavla fór. Ei slik endring kan også medvirke til at alt areal blir halde i hevd i fjord- og fjellbygdene i turistfylka. Mange plassar er det slik at ein gard held i hevd eit titals bruk med dess fleire teigar: Til dømes i Stranda kommune driv dei 5 største einingane til saman 57 gardsbruk og med eit utal skifte. Husdyrtillegg for ku ut over 26 kyr (kr 396) bør vere på same nivå som for andre storfe /ungdyr dyr (kr 787). Tak på samla produksjonstillegg må ikkje bli innført no for dei arbeidskrevjande husdyrproduksjonane. Produksjonstillegg husdyr har alt tak på kr Samla tak vil m.a. slå ut for samdrifter som alt møter fleire avgrensingar. Eit eventuelt tak må bli differensiert etter distrikt. 2 Prioritering mellom dei ulike produksjonane Husdyrbøndene i Vest-Norge må få eit tillegg som samla hever inntektene med kr Vi meiner det er muleg gjennom ein balansert pakke med budsjettmidlar og pris i marknaden, skatte- og avgiftssektoren og tilpassing av regelverk. Bøndene på mjølkebruka i Vest-Norge har rundt kr til dekning av eit års arbeid og eigenkapital, i følgje NILF. Det er for arbeid dei fleste dagar og helger i året. Styreleiaren i Helse Midt-Norge har eit fast honorar på kr , og styreleiaren i Helse Nordmøre og Romsdal kr pluss møtegodtgjersle pr time etter statens regulativ. 2.2 Korn og kraftfor - krevjande samhandling mellom bønder Det bør bli sett nærare på korleis ein skal handtere strukturutviklinga i delar av kornproduksjonen. Verdssituasjonen er slik at det vil vere klokt å byggje opp beredskapslager for korn. Norske husdyrprodukt må i størst muleg grad vere basert på norske fôrmiddel. Rundt 80% av kornavlingane blir nytta til kraftfôr. Kraftfôret utgjer aleine 24% av dei totale kostnadene i norsk landbruk, (4,5 mrd av 18,5 mrd kr). For konkurranseevna for norske husdyrprodukt er difor kraftfôrkostnadene avgjerande. Norsk kornproduksjon må bli omsett innanlands, og dette må kraftfôrindustrien bli i stand til gjennom marknadsordninga for korn. Vi må arbeide for virkemiddel som saman med toll gjer at norsk korn blir brukt til mat og fôr framfor importerte produkt. Vi trur kornprisen i større grad bør betale for høg proteinkvalitet. Det kan vere rett å stimulere produksjon av proteinrike vokstrar som erstattar import. Det blir nytta 409 mill kr til prisnedskriving av korn til kraftfôr for å sikre avsetning av norsk korn til husdyr. Prisnedskriving av fôrkornet (for ca mill kg) er no på 31,8 øre/kg. Auka prisnedskriving på t.d. 10 øre utgjer 126 mill kr. Men prisnedskriving kan også gi ei konkurransevriding mellom lyse og mørke kjøtslag, redusere verdien av grovfôret, og prisnedskrivinga har ingen distriktsprofil. Vi vil difor prioritere fraktordningane framfor ytterlegare prisnedskriving. Vi vil også presisere at prisnedskrivinga har som mål å redusere kraftfõrprisen. Mellomfraktordningane skal utjamne kostnadene mellom over- og underskotsdistrikt. Mellomfraktordninga er avgjerande for at det skal vere konkurransedyktige forhold for omsetting av norsk korn i heile landet. 2.3 Frukt, bær og grønsaker potensiale for norsk kvalitet i veksande marknad Grøntsektoren har marknadspotensiale, og utfordringa er ikkje overproduksjon, men import. Råvarepriskompensasjonsordninga (RÅK) er viktig også for grøntsektoren, som for bær til konserves på Vestlandet. Grønsaker : Målpris bør auke 3% der ein kan ta ut meirpris. Potet: Det er grunnlag for vesentleg auke målprisen for å auke norsk produksjon. Uttaket i forhandlingane bør i hovudsak vere på budsjett, og spesielt for integrert og økologisk produksjon. Arealtillegga bør auke med 10%. Frukt og bær bør vere i kvar si gruppe. Distrikts- og kvalitetstillegget bør opp 3% og gjelde varer levert godkjend mottak. Fellestiltak som grønsaklager, potetpakkeri, bærfryseri bør bli støtte på line med fruktlager. Fellesanlegg vil kunne medvirke til jamn kvalitet og produktutvikling og fagmiljø. 2.4 Gris i distrikta har vore truga av utrydding i Vest-Norge Vi gjer framlegg om å redusere målprisen for gris som er kr 26,22/kg med -50 øre/kg slik at den blir noko meir i samsvar med faktisk utbetalingspris og gir signal til produsentane. Som kompensasjon for redusert målpris prioritere styrke distriktstillegget for gris frå kr 0,54 til kr 1,50 på Vestlandet. For 6 mill kg utgjer det 5,7 mill kr. Satellitt i purkering må få produksjonstillegg for purker i deira driftsbygg på teljedato. Differensiert omsettingsavgift vil vere betre for å produsere dei mest lønsamme slakta enn dagens priskompensasjon for redusert slaktevekt. 2.5 Egg- og fjørfeproduksjonane desentralisert sikrar norsk kvalitet Egg auke målprisen frå kr 13,83 med + 35 øre (gjeld 50 mill kg). 12

13 Produksjonstilskot verpehøner som er kr 12 for inntil høner bør aukast for å styrke dei minste einingane. Auke distriktstillegget for egg på Vestlandet og Trøndelag frå kr 0,45 til kr 0,55. Utgjer 0,5 mill kr. Frakttilskot må bli oppretthalde. Omstilling til nye produksjonssystem i hønsehaldet frå 2012 fordrar også betre avskrivingssatsar som kan gi lettare tilpassing til krava. Som nemnt elles må det bli høve til restavskriving når bygget ikkje lenger tilfredsstillar offentlege krav. Oppretthalde marknadsordninga for egg. 2.6 Mjølkeproduksjonen er grunnlaget for landbruk over hele landet Målprisen for kumjølk må i år auke med 50 øre (1520 mill ltr x kr 0,50 = 760 mill kr). Dette er i samsvar med krav frå ein stor del av lokallaga. Strukturen i driftstilskotet i mjølkeproduksjonen bør bli oppretthalde som no dersom det ikkje er naudsynt å ha eit flatt tillegg for å overføre beløpet (980 mill kr) til grøn boks. Det er viktig å ta vare på marknadsordninga for mjølk og råvarepris-kompensasjonsordninga for produkt til industrien (RÅK). Økologisk mjølk Tine har vedteke å utvide Økoklynge mjølk på Nordmøre og i Romsdal. Det vil vere avgjerande å få til tapping av konsum økomjølk på Høgset-meieriet på Nordmøre. Kvoteordninga for mjølk : All omsetting i statleg regi til fast låg pris Vi ønskjer at all mjølkekvote blir omsett gjennom staten og til ein fast låg pris, som no er kr 3,50 pr liter. Dette vil dempe flytting av kvote mellom område, vil halde prisen nede og spare næringa for store kostnader. Fylket må framleis vere omsettingsregion. Fleirtal av laga som uttaler seg vil ha ordninga med kjøp og sal av kvote som i dag. Geitemjølkprodusentar må ikkje ha høve til å melde inn ønskje om kjøp av uavgrensa mengde kvote med sikte på å få størst muleg forholdsvis tildeling. Kvoten for geitemjølk bør bli vurdert fordelt over 3 år ved sanering for friskare geiter. Samdrift i mjølkeproduksjonen Vi ber om at det blir arbeid med å gi mjølkesamdrifter ekstra driftstillegg der ein kan dokumentere aktivitetskrav av eit visst omfang slik : To partnarar får 1,5 driftstillegg, og 3 eller fleire aktive brukarar får 2 driftstillegg. Vi meiner det bør vere muleg å dokumentere aktivitetskrav i form av ein viss landbruksinntekt liksom for fleire andre ordningar, jfr krav til produksjonstillegg, tidlegpensjonsordninga, avløysartillegg, m.m. For samdrifter der ein ikkje dokumenterer aktivitetskrav vidareførast dagens ordning for passive samdriftspartnarar utan ekstra driftstillegg. Det må vere muleg å praktisere reglane for godkjenning av talet på deltakarar i samdrift noko meir tilpassa ulike lokale forhold, slik ein gjorde ved godkjenning av økologisk samdrift i Ørsta med 7 samdriftspartnarar. Ei slik praktisering kan spesielt gjelde for fjord- og fjellbygdene. Dei økonomiske vilkåra rundt i landet er ulike for å oppnå lønsemd etter utbygging. Døme: Dersom 4 bruk i sone 1 går saman i samdrift på ltr blir dei samla tilskot redusert frå 1 mill kr til kr Om 8 bruk i sone 5 med same produksjonsomfang går saman blir tilskota redusert frå kr til kr For samdrifter vil fleirtalet av laga som uttaler seg fjerne taket på deltakarar, men halde kvotetaket på ltr. 2.7 Geitehaldet Vi gjer framlegg om prisauke på geitemjølk på 50 øre der ein del kan kome i form av auka grunntilskot. Geitehaldet representerer ein krevjande og intensiv driftsform som gjerne driv areal i ytterkanten av busetnaden. Møre og Romsdal har 11% av produksjonen. Prosjekt Friskare geiter må finansierast slik at det blir fullført. 2.8 Storfekjøt og ammeku Målprisen (engros) på storfekjøt bør opp frå kr 40,13 med 2 kr/kg (utgjer for 86 mill kg = 168 mill kr). Distriktstilskot kjøt bør auke med 1 kr i sone 2 og Sau Målpris på lammekjøt bør opp frå kr 46 med 4 kr/kg (utgjer for 22 mill kg = 88 mill kr). Prisen på lammekjøt er relativt låg samanlikna med andre kjøtslag og landa rundt oss. Lam om hausten er eit ekslusivt produkt og ikkje tilbodsvare. Vurdere om det bør gjevast tilskot til 25% påsett-lam. Det er viktigare med tilskot på nye avlsdyr enn på vaksne søyer som skal utrangerast. Tillegget for sau på utmarksbeite bør bli auka for å plassere sauen i landskapet. Vi ber om at det blir vurdert tiltak slik at ein sikrar økonomien for dei som har sau som hovudproduksjon utan at vi har kome fram til meir konkrete framlegg. Samdrift på sau bør kunne drive annan husdyrproduksjon ved sidan av Kanin gjeninnføre husdyrtillegg Vi går inn for å gjeninnføre husdyrtillegg for avlshoer av kjøt-/ull-/pelsrase, og innføre distriktstillegg. Tillegget var tidlegare 68 kr/dyr opp til 200 dyr. (Jfr at det er tilskot til avløysing for avlskanin med kr 200/dyr og år, samanlikn med produksjonstillegg for høner, samt at kylling får distriktstilskot.) Produksjonen er grasbasert, egna for kvinner og ungdom, og gjenbruk av gamle fjøs over heile landet. Ei kaninho kan produsere 50 kg kjøt årleg, sml. sau. Det er i dag to godkjende kaninslakteri, i Akershus, og Øre Vilt i Møre og Romsdal Hesten husdyr med mange bruksmåtar For hest under 3 år er det eit husdyrtillegg på kr Hest får utmarksbeitetilskot og beitetilskot som for kyr og storfe Fraktutjamning pelsdyrfõr Fraktutjamninga til pelsdyrfõr er på 23,2 mill kr og bør igjen auke opp til 25 mill kr for å sikre gode konkurransevilkår over heile landet. 3 Velferdsordningane prioritere avløysing under sjukdom Vi vil prioritere å auke dagsatsen for avløysing under sjukdom frå kr til kr

14 Generelt betre økonomi vil i alle høve gjere det lettare med ferie og fritid. Refusjon for avløysarutgifter må bli utbetalt tidlegare, for dokumenterte beløp den 1. august i avløysaråret og avgrensa til 50% av løyvinga til ferie-fritid. Restutbetaling i juni. Dette vil bety at nyetablerte bønder får kortare forskottering. Likviditeten er så kritisk for mange husdyrbønder at dei ikkje kan forskottere så store beløp. Sanering av geitebuskap har kontinuerleg husdyrhald og må få tilbake rett til avløysing. I dei kommunar som ikkje har landbruksvikar bør avløysarlaget kunne vere mottakar av statstilskotet for landbruksvikar. Vi viser elles til nærare utgreiing frå Landbrukstenester. Avtalepratane bør medvirke til at Landbrukshelsen blir samordna med Landbrukstenester slik at tenesta blir meir synleg, effektiv og tilstade på gardane. 3.1 Etter- og vidareutdaningsfondet i landbruket For å forenkle jordbruksavtala og få ei målretta og brukarretta opplæringsverksemd godtek vi at ein ikkje nyttar meir jordbruksavtala til å fylle på etterutdaningsfondet, slik at ein baserer kursverksemda på vaksenopplæringsmidlar og anna finansiering. 4 Næringsutvikling på flest muleg gardsbruk 4.1 Investeringmidlar prioritert Ramma for investeringsmidlar strekk ikkje til med dagens kraftige prisauke på bygg verken for tradisjonelt landbruk eller tilleggsnæringar. Møre og Romsdal har difor tak tilsvarande sentrale føringar for tilskot inntil 20% av kostnadsoverslag og maks kr , samt for rentestøttelån inntil 60% av kostnadsoverslag og maks 3 mill kr. For å dekkje investeringsbehovet som følgje av offentlege pålegg, generasjonsskifte med stor interesse for nybygg, samt kostnadsauken må ramma aukast vesentleg. Fordelinga av Bygdeutviklingsmidlar for 2007 har gjeve større auke for andre regionar enn Vest-Norge trass i at departementet uttalte i fjor at ein vil prioritere Vest-Norge. Fram til 2024, og 2011 for økologisk, må rundt 80% av mjølkebruka i vårt fylke bli fornya for å oppfylle krava. Rentestøtta ser vi som enno viktigare enn tilskot for å få gode investeringar. 4.2 Økologisk landbruk produksjon tilpassa marknad og fremme økologisering Strategi og tiltak for økologisk landbruk Regjeringa har ambisiøse mål for økologisering. Det er viktig at norsk produksjon kan dekke etterspurnaden. Det bør samstundes bli arbeid med faglege positive tiltak for økologisering og integrert dyrking i vanleg landbruksdrift og spesielt i grøntproduksjonane. Økologisk strategi må ha fokus på produksjon og omsetting og ikkje byråkratiske ordningar. For å sikre langsiktig økologisk produksjon er det ønskjeleg å leggje tillegget på produksjonen i staden for eit stort omleggingstilskot. Samstundes må tillegg til økologiske produkt vere basert på budsjettmidlar eller bli dekka av marknadsprisen og ikkje belaste andre leveransar. Vurdere om det bør bli gjeve ekstra grunntilskot til økologisk mjølk i omleggingsfasen når produksjonen går ned, og som fell bort etter omlegging. 4.3 Regionalt miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i kulturlandskapet (SMIL) Vi ser positivt på ein viss auke i desse midlane som har medført større lokalt engasjement både hos lokallaga og politikarar og forvaltning for å løyse miljøutfordringar i området. Føresetnaden er meir budsjettmidlar og ikkje omfordeling. Det er spesielt behov for meir friske midlar for å ivareta kulturlandskapet av omsyn til reiselivet i turistfylka. Midlane er svært små i forhold til behovet. Vi har overfor fylket igjen bede om endringar i Regionalt Miljøprogram for å oppfylle fylkestingets vedtak, m.a.: 1. Innføre eit tillegg pr skifte, t.d. basert på tal skifte i forhold til totalareal, som er aktuelt når ein har digitale kart. 2. Ekstra kulturlandskapstillegg til all prioritert registrert dyrka jord som er i ferd med å gå ut av drift, i staden for regionalt beitetilskot. 4.4 Fraktordningane gir meir like konkurransevilkår og sikrar avsetning Vi vil prioritere fraktordningane framfor ytterlegare prisnedskriving for å oppretthalde om lag like kraftfôrprisar i heile landet. Frakttilskota bør opp 20%. 4.5 Grønt Reiseliv. Satsing på grønt reiseliv er positivt og bør gå over statsbudsjettet utanom jordbruksavtala. 4.6 Bioenergi. Løyvinga til skogbruk og bioenergi er flott med 190 mill kr, men bør gå over statsbudsjettet utanom avtala sidan det er snakk om nasjonale og internasjonale miljømål med eigne budsjett. Ein bør vere tilbakehalden med å basere produksjon av biodrivstoff på avling frå jordbruksareal, utanom avfall. Det bør bli arbeida med utvikling av varme og gass i fjøs og gjødselkjellar. 4.7 Oppsummering av våre krav i kronar Marknadsprisar : mjølk 770 mill kr, kjøt storfe 168 mill kr, lam 88 mill kr, egg 18 mill kr, grønt 40 mill kr, gris 56 mill kr = Sum mill kr. Statsbudsjettet: Distriktstillegg mjølk 10 mill kr og kjøt 78 mill kr. Driftstillegg mjølk 12 mill kr. Grovfõrareal 366 mill kr, Beite 25 mill kr, Vestlandsgrisen 6 mill kr, egg 1 mill kr, husdyrtillegg 8 mil kr, grønt 7 mill kr, Avløysing 35 mill kr, Avløysing sjukdom 25 mill kr, tidlegpensjon 18 mill kr, investeringsmidlar 40 mill kr, fraktordningane 21 mill kr, skog og bioenergi 190 mill kr = Sum 462 mill kr. Sum totalt : millionar kronar. I tillegg endringar i skatt og avgift og regelverk. 5 Andre felles oppgåver og tiltak over statsbudsjettet - M&R Bondelag har satsa på Prosjekt Matmangfald for å få til auka verdiskaping frå mat på gardsbruka. Matforedlingsprogrammet må halde fram og prioritere gardsmatforedling. Men for å utvikle gardsmatproduksjonen kan ikkje regjeringa satse på fleire hestar samstundes, så støttetiltak til ikkje-bonde eigde industriforetak bør bli avvikla. - KSL Kvalitetssystemet bør bli brukt aktivt i marknadsføringa av norske matvarer. - Bønder i Austerrike har lansert fair trade tanken på eigne varer. - Kjøttkontrollavgifta og forskingsavgifta bør bli betalt over statsbudsjettet. Produsenten betaler omsetningsavgifta. 14

15 - Import av små kjæledyr er ei helserisiko som bør få større fokus frå Mattilsynet. - Det er positivt at Landbrukets Forsøksringar og Norske Landbrukstenester gjer noko med pratet om samordning både regionalt og sentralt. - Landbrukshelsen bør samordnast med Landbrukstenester slik at tenesta blir meir synleg, effektiv og tilstade på gardane. - Landbrukssamvirket og Marknadsordningane for jordbruksvarene er avgjerande og sikrar bonden avsetting for produkta og forbrukar jamn matforsyning til stabile prisar over heile landet året rundt. Dei er særleg viktige for folk i distrikta. - Landbrukssamvirket må få rettvise rammevilkår for både å vere marknadsregulator og gi likeverdig betaling til produsentane. - Landbrukskontor: Vi ser tydeleg resultat der kommunane satsar på ein aktiv landbruks- og næringsetat. Vedlegg til fylkeslaget sin uttale til jordbruksforhandlingane: Vedlegg uttale lokale Bondelag: Ørskog BL, Liabygda BL, Rauma BL, Tingvoll BL, Hjørundfjord BL, Ytre Haram BL, Kvernes BL, Fræna BL, Straumsnes BL, Halsa og Valsøyfjord BL, Skjåstaddalen BL, Giske BL, Sunndal BL, Hustad BL, Vestre Sunnmøre BL, Valldal BL, Eide BL, Rovde BL, Rindal BL, Gjemnes BL, Ålvundeid BL, Sykkylven BL, Bondelaga i Volda og Ørsta, Smøla BL, Skodje BL, Eidsdal og Norddal BL, Vanylven og Syvde BL, Surnadal BL, Stranda BL, Øksendal BL, Todalen BL, Sunnylven BL Uttale frå samarbeidande organ: TINE Midt-Norge, TINE Meieriet Vest, M&R fylke landbruksavd., M&R Kjøttfeavlslag, Norsk Hjorteavlsforening, Norsvin M&R, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Grøntutvalet for Bondelaga på Vestlandet, Gartnerhallen Region Vest, Landbrukstenester N&R, Sunnmøre Pelsdyralslag, M&R Sau- og Geit. Andre vedlegg m.a.: Om tidlegpensjon frå medlem, Nye Betna Samdrift DA, Økonomien i mjølkeproduksjonen på Vestlandet, Om etter- og videreutdanningsfondet, Saker frå medlem i Ørskog BL, Geitebonde i Volda om Friskare Geiter, PM frå Bjarne Undheim, Rapport Økologisk Landbruk, Notat om sauen i jordbruksavtala , Notat frå Prosjekt samdrift sau. Grøntutvalet Vest. 3.2 Uttale frå fylkesårsmøtet i M&R Bondelag 2.-3.mars 2007 Ei utfordring å halde på landbruk over heile fylket Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag meiner at regjeringa og Stortingsfleirtalet må vise bøndene og spesielt ungdomen på bygdene at samfunnet vil ha eit framtidsretta landbruk i fylket vårt. Trass i dårleg lønsemd og nye offentlege krav er det interesse blant både eldre og yngre bønder for å satse med nye driftsbygningar og utvikle gode samarbeidsløysingar. Lønsemda etter utbygging blir stadig meir krevjande med aukande prisar på innsatsfaktorar og særleg byggjekostnadene. Bøndene på dei største mjølkebruka på Vestlandet har rundt kroner til å dekkje eitt års arbeid og eigenkapital, ifølgje Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking. Årsinntekta for ein sauebonde på Vestlandet er om lag kroner. Det er ein samanheng mellom aktiv matproduksjon og matkultur, landskap og beitebruk, landbruk og reiseliv. Økonomi er avgjerande for dei vala unge gjer for framtida, og det er stor trong for investeringar i landbruket. Som bønder har vi ansvar for å vidareutvikle eit framtidsretta husdyrhald og ein matproduksjon som gir rein og trygg kvalitetsmat. Vi ønskjer å halde kulturlandskapet i hevd og tilby gode opplevingar. Matvaresituasjonen i verda vil framover bli prega av aukande prisar i takt med utviklinga av velstand og folketal i mange land. Korn og mjølk er blitt meir enn 30 prosent dyrare på verdsmarknaden det siste året. Urbanisering og klimaendringar, ørkenspreiing og tilgangen på reint ferskvatn avgrensar matproduksjonen. Den fruktbare jorda vår i eit temperert klima med rikeleg nedbør kan bli vinnar i å levere miljøvennleg rein mat. Fylket og kommunane disponerer løyvingar til investering og miljøtiltak. Bondelaget ønskjer at midlane blir brukte godt med sikte på å ta vare på dei naturressursane vi forvaltar for samfunnet, og samstundes stimulere til ny næringsaktivitet. Ikkje minst gjeld dette å utnytte bioenergi og vasskraft knytt til landbruket. For å få ting til å skje er det avgjerande med samhandling mellom næring og forvaltning over heile fylket. Dei siste ti åra har inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper auka frå til kroner per årsverk. Møre og Romsdal Bondelag meiner at det er avgjerande med eit krafttak for å auke inntektsnivået for bøndene i landbruksoppgjeret til våren. Fylkesmann og leiar i Omsetningsrådet for landbruket, Ottar Befring, var blant innleiarane på fylkesårsmøtet 2.-3, mars. Foran: leiar i fylkeslandbruksstyret, Jan Magne Dahle og landbruksdirektør Ole Syltebø i Møre og Romsdal. (Foto: Arild Erlien).. 15

16 3.3.Uttale om regjeringa si regionmelding om arbeidsoppgåver i regionane Etter drøftingar i fylkesstyret sendte Møre og Romsdal Bondelag 12. februar si uttale til St.meld 12 ( ) Regionalmeldinga om oppgåvefordeling: Bondelaget vil ha fylket med fleire oppgåver Møre og Romsdal Bondelag støttar regjeringa sitt framlegg i stortingsmeldinga om regionreforma om å overføre meir ansvar for næringsutvikling, landbruk, miljøvern, kultur, samferdsel og regional planlegging til dei folkevalde regionane. Regjeringa vil kome tilbake til kor mange regionar landet bør ha. På bakgrunn av oppgåvedelinga og geografi meiner vi Nordvestlandet framleis bør vere ein eigen region mellom Bergen og Trondheim. Større regionar vil føre til enno raskare sentralisering. Ved auka delegering av oppgåver til fylke og kommunar er det rett å halde på tre demokratiske forvaltningsnivå. Regionane bør ha ansvar for regional planlegging som samferdsel, utbygging og jordvern. Vi fryktar at å innføre heimel til tidsavgrensa planvedtak i t.d. 10 år kan føre til ei bandlegging med manglande avklåring av arealforvaltninga i LNFområde og går ikkje for dette framlegget. Vi går inn for at oppgåver blir ført vidare til kommunane i størst muleg grad, men der fylket har ansvar for rettleiing og muleg motsegn. Vi meiner fylket ikkje igjen bør få større mynde på skogbruksplanlegging og vilt, slik einskilde her ønskjer. I Møre og Romsdal har vi gode erfaringar med felles sakshandsaming for oppgåvene til fylkesmannen og fylkeskommunen gjennom Einskapsfylket. Innovasjon Norge er ein viktig regional utviklingsaktør i vårt fylke og vi synest det er ein god tanke at regionane har eit klårt styringsansvar for verksemda slik det no dels er på landbruk. Det skaper uoversiktlege og ei ansvarsfråskriving utanfor demokratisk styring når ulike statlege oppgåver som Matttilsynet og vegvesen har ulik geografiske inndeling. Dette bør reverserast slik at det samsvarer med regioninndelinga. Fylkeslandbruksstyret vil bli lagt ned i 2008 og klagehandsaminga liggje til fylkesmannen. Bondelaget bør som fagorganisasjon bli representert i politiske styringsorgan for næringsutvikling og planarbeid. Vi viser til dei samstemte gode erfaringane med samarbeid i rovviltutvalet i fylket og elles med landbruksavdelinga. 3.4 Uttale om kraftleidning Ørskog til Indre Sogn På styremøte 30. mai drøfta fylkesstyret etter oppmoding frå Ørskog Bondelag søknad og konsekvensutgreiing vedr Statnett SF: 420 kv kraftleidning Ørskog til Fardal i Indre Sogn, og sendte slik uttale til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Er konsekvensane godt nok utgreidd: Ei av dei største miljøsakene i vår tid i Vest-Norge Kap 8.5 om utmark i konsekvensutgreiinga omtaler vårt hovudankepunkt mot planane i eit lite avsnitt, men dette er inga utgreiing: Bygging av en kraftlinje kan i noen tilfelle komme i konflikt med eksisterende fritidshus og hytter som leies ut, noe som vil utgjøre en ekstra belastning for landbruket dersom tilleggsnæringen står for en vesentlig del av inntektsgrunnlaget på gårdsbrukene. (vår utheving) Det er og vil ble fleire som lever av landskapet på Sunnmøre. Etter vår vurdering har ein stor del av dei aktuelle områda på Sunnmøre potensiale for ytterlegare etablering av ein heilårs kvalitetsturisme, eller turistindustri om ein vil, og der kultur- og naturlandskapet er den viktigaste faktoren. Luftleidninga vil måtte gå gjennom nokre av dei mest spektakulære og verdfulle landskap i landet, gjennom bygder med mykje busetting, og med stort turistbesøk sjølv om utgreiinga kan gi eit anna inntrykk. Vi meiner det er uakseptabelt at det heller ikkje denne gongen er gjort forsøk i konsekvensutgreiinga på å vurdere alternativverdien og tap av framtidig inntektspotensiale for berørte grunneigarar og lokalsamfunn ved framføringa av luftleidningar når dette er hovudankepunktet frå politiske partia og dei fleste høyringsinstansar. Jfr investeringsomfanget for tida i hytter og turistanlegg i mange sunnmørskommunar. Det må bli utgreidd korleis ein del av dei verdiane som kraftlinene fører kan bli ført tilbake til dei berørte grunneigarane og bygdene i form av avbøtande tiltak og næringsutvikling. Vidare bør det bli greidd ut erstatningar basert på årlege utbetalingar som arealleige slik at linetraseane har ein alternativkostnad som stimulerer til fornying og evt sanering. Tap av muleg framtidig næringsverksemd gir ikkje grunnlag for erstatning eller fjerning av kraftliner. Vi ønskjer også klårlagt om overføringstapet i kabel er vesentleg mindre enn i luftleidning. Kva meiner Bondelaget om realitetane i kraftlinesaka Dersom ikkje sjøkabel blir valt gjennom Sunnmøre må Møre og Romsdal Bondelag vise til lokale uttaler når det gjeld alternativa for val av trase. Statnett ønskjer den vestlige linetraseen gjennom Ørskog, Sykkylven, Ørsta og Volda til Eid av omsyn til framtidig utvikling av kraftsystemet på Sunnmøre. Det blir hevda dette kan opne for framtidig sanering av 132 kv-nett mellom Ørsta og Ørskog. Likevel er den austlege traseen gjennom Hornindal, Hellesylt og Stranda sett på som landskapsmessig og driftsmessig betre. Statnett meiner den nye kraftlina vil opne for mulegheiter for tilknyting av ny kraft frå småkraftverk, men det vil fordre nye trafostasjonar. Planane sikrar tosidig forsyning av 420 kv line fram til Ørskog. Kabling av lina med sjø- og jordkabel (Konsesjonssøknad 8.3) Utgreiinga viser at kabling er teknisk muleg, evt supplert med luftleidning frå Leivdal til Sætervika i Austefjorden og sjøkabel vidare til Ørskog. Dette alternativet er utrekna å koste mill kr mot i luft 274 mill kr. Statnett tilrår ikkje sjøkabel av omsyn til kostnadene. Vi meiner dei lokale uttalene om kraftleidninga gjennom Sunnmøre har vist at dette er eit heilt spesielt tilfelle med særs sterke miljøomsyn der kabling må nyttast i samsvar med Stortinget sine formuleringar. Forslag til justering av planane for å redusere negative verknader I samsvar med krav frå Ørskog Bondelag vil vi peike på at kraftlina må gå i jordkabel gjennom bygda fram til Ørskog transformatorstasjon. Vi vil prinsipielt peike på: 1. Kraftlinene må gå i tilstrekkjeleg avstand frå bustadhus og driftsbygg, og minst muleg berøre områder med busetting. Utgreiinga viser det er nokre bustadhus som blir direkte berørt. 2. Kraftlinene bør elles så langt muleg følgje eksisterande kraftgater, spesielt med sikte på sanering og opprusting. Jfr krafttap i gamle liner. 16

17 Frå landbrukskonferansen 2. mars. F.v. tidlegare fylkesleiar Knut Sjømæling frå Gjemnes vart i oktober valt til ny nestleiar i fylkeslandbruksstyret, styremedlem i Tine Meieriet Vest, Borghild Reenskaug, Haram, fylkesmann Ottar Befring, nestleiar i Norges Bondelag, Endre A. Stakkerud, fylkespolitikar Jan Magne Dahle (SV), Ørsta og stortingsrpr. Bjørn Jakobsen (SV), Molde Brev til fylkeslandbruksstyret om konsesjon for kjøp av prestegard Møre og Romsdal Bondelag sendte 23. juli brev til fylkeslandbruksstyret om konsesjon for kjøp av prestegarden på Kjerstad i Haram ved sal frå staten ved Opplysningsvesenets Fond: Formannsskapet i Haram har avslått konsesjonssøknad frå eit sameige som vil kjøpe prestegarden på Kjerstad frå staten. Grunngjevinga er m.a. at konsesjon primært ikkje bør bli gjeve til eit sameige og at salet ikkje gir dei mest tenlege eigedoms- og driftsforhold i området. Det er forventa at søknaden blir anka til fylkeslandbruksstyret. Konsesjonslova har til føremål å regulere omsettinga av fast eigedom for å oppnå eit effektivt vern av landbrukets produksjonsareal og slike eigar- og bruksforhold som er tenlege for samfunnet, samt ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling for fast eigedom. Ved avgjerd om konsesjon skal ein ta omsyn til om kjøpar er skikka til å drive eigedomen, vil bu der og sjølv drive den, og om det vil gi ei rasjonell driftseining og tenleg arrondering. Jordlova har på same måte til føremål å leggje forholda til rette for at arealressursane blir disponert på ein måte som gir ein tenleg bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Møre og Romsdal Bondelag merker seg konklusjonen til formannsskapet i Haram. Vi vil peike på at den omsøkte konsesjon ikkje ser ut til å vere den mest tenlege samfunnsmessige løysinga for framtidig forvaltning av denne eigedomen i dette området. Det er slike omsyn lovverket pålegg konsesjonsstyresmaktene om å vurdere. Vi vil peike på at fylket har prioritert å få til hald av utegangarsau på kysten basert på andre type areal enn det som det her er søkt konsesjon på. Vi vil peike på at denne saka føyer seg inn i rekka av fleire sal av prestegardar frå Opplysningsvesenets Fond. Vi vil be fylkeslandbruksstyret sine medlemer arbeide for at Opplysningsvesenets Fond får endra retningsliner for sal av garder og jord. Vi har døme her i fylket der brukarar som har drive eigedomen i 20 år og er avhengig av jorda ikkje får tilbod 17 om kjøp, eller reelt sett er med i konkurransen ved sal i lukka bodrunde. Primært må gard eller jord bli seld til aktive brukarar som har forpakta og behov for eigedomen i samsvar med siktemåla for lovverket. Sekundært må Opplysningsvesenets fond invitere til ope budrunde der brukarar har høve til å delta i konkurransen om eigedom som er på sal Uttale om tiltak som kan halde kraftfôrprisen nede På bakgrunn av drøftingar i styret 6. september vart dette brev sendt til Noregs Bondelag: Styret i Møre og Romsdal Bondelag vil be Norges Bondelag sjå på tiltak som kan halde prisen på kraftfôr nede. På kort sikt kan det t.d. vere reduserte avgifter, eller andre politisk pålagde kostnader i samband med statsbudsjettet. I jordbruksavtala vart det anslått at kraftfôrprisen vil øke med 3 øre pr kg som følge av prisendringene og uendret prisnedskrivingstilskudd for korn. No er det her venta ein auke på øre for kraftfôr til drøvtyggarar. Kraftfôret er frå før den største kostnadsposten i rekneskapet. Det ligg ein gjensidig plikt i å nytte det norske kornet nasjonalt og sikre ein likeverdig handsaming. Eksempelvis er prisutjamningsbeløp for urea brukt til husdyrfôr sett til kr pr tonn. Felleskjøpa har gjort framlegg om å redusere eller fjerne avgifta på urea for å kunne nytte meir norsk korn i fôr til drøvtyggarar. Urea har også auka i pris dei seinare åra. Avgifta på urea utgjer etter det vi kjenner til eit par øre pr kg kraftfôr. Vi viser også til brev frå Norske Felleskjøp til LMD av Her der det nemnt avgiftsauke på soya. Vidare at ein auka kraftfôrpris på 5 øre betyr meirkostnad til kraftfôr på 85 mill kr ut over det som er føreset i avtala og med det tilsvarande svakare inntektsutvikling for kraftfôrkjøparane. Vi konstaterer elles at det er viktig for vårt distrikt at vi har Felleskjøpet sin kraftfôrfabrikk på Vestnes midt i fylket av omsyn til tryggleik for leveranse og fraktkostnader. Bondelaget i Møre og Romsdal har støtta opp om dette anlegget sidan planleggingsstadiet for mange år sidan.

18 3.7. Brev til Norges Bondelag om fordeling av fylkesvise BU-midlar Fylkesleiarane Arne Magnus Aasen i Møre og Romsdal Bondelag, Bjarte Nordanger i Sogn og Fjordane Bondelag og Marta Bjørgum Meland i Hordaland Bondelag sendte 10. januar 2007 felles fråsegn til Norges Bondelag med synspunkt på fordeling av fylkesvise BU-midlar: Syner til motteke dokument der det vert gjort greie for den partssamansette arbeidsgruppa sitt forslag til fordelingsmodell. Fylkeslaga i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ynskjer å gje ei felles fråsegn i denne saka. Dette med bakgrunn i at arbeidsgruppa sitt framlegg til fordelingsmodell slår særskilt negativt ut for dei tre fylka vi representerer. Jamfør utslag synt i diagramma på side 15 i dokumentet. I St.prp nr 68 om jordbruksoppgjeret 2006 fekk det partssamansette utvalet følgjande oppgåve: Mandatet for gruppen vil være å vurdere objektive kriterier for fylkesvis fordeling og eventuelle behov for revidering av gjeldende BUforskrift. I det forestående arbeidet skal det tas særlig hensyn til den negative økonomiske utviklingen som registreres for landbruket på Vestlandet. Ved val av såkalla objektive kriterier har arbeidsgruppa ikkje makta å fange opp intensjonane i St.prp nr 68 om å ta særleg omsyn til den negative økonomiske utviklinga for vestlandsjordbruket. Slik arbeidsgruppa sitt framlegg ligg føre, må vestlandsfylka setje sin lit til at Landbruks- og Matdepartementet tek særskild omsyn til vestlandsfylka når den skjønnsmessige fordelinga av dei siste 25 % skal gjerast. Vestlandsfylka ser nok ein gong ut til å verte den store taparen når endringar skal gjennomførast i landbrukspolitikken. Innføringa av skattegrepet i 2000 med tilhøyrande utflating av både arealtilskot og husdyrtilskot i perioden svekka det moglege inntektsgrunnlaget for våre mindre bruk og kombinasjonsbruk mykje. Vi viser til tal frå Budsjettnemnda overlevert Norges Bondelag tidlegare (jamfør tabell på side 2) som viser at dei tre Vestlandsfylka skil seg frå dei andre regionane i landet med sterkast negativ utvikling for parametre som areal i drift, produksjon av mjølk, kjøt av storfe, sau og gris, og størst nedgang i arbeidsforbruk og tal bruk i drift. No ser vi at fylka våre også kjem svekka ut ved ei endring av kriteria for fordelinga av BU-midlane. Vi aksepterer ikkje ei svekking av våre relative del av BU-mildane! Dei samla ressursane på Vestlandsbruka er slik at dei er svært avhengige av BU-midlane for å realisere tiltaka og utvikle drifta. Fornying og utvikling av landbruket i fjord- og fjellbygdene trur vi vil vere det hovudkriteriet som avgjer om legitimiteten til landbrukspolitikken blir oppretthalden. Dei ulike kriteria Det vert streka under i rapporten at dei objektive kriteria er faktatal og såleis er ingen tal basert på skjønn. Talmaterialet er sjølvsagt objektivt, men val av kriterier og ikkje minst den ulike vektinga mellom dei er i høgste grad politiske målretta grep der subjektivt skjønn er nytta! Eitt kriterium som kan gje betre utteljing for vestlandsfylka er å nytte gjennomsnittleg bruksstorleik som eit kriterium. Bruka er i gjennomsnitt mindre enn gjennomsnittet på landsplan både i areal og dyretal. Dei samla ressursane på vestlandsbruka gjev ein dårleg driftsøkonomi (jamfør budsjettnemnda), slik at dei er svært avhengige av BU-midlane for å kunne realisere utviklingstiltak innan både tradisjonell drift og nye næringar på bruka. Aktivitetskriteriet Dette er den delen av BU-midlane som kvart einskild fylke har gjeve til nye næringar og skal vere eit uttrykk for i kva grad fylket satsar på nye næringar. Fram til og med 2004 fekk kvart einskild fylke tildelt midlar til to pengesekkar. Ein til tradisjonelt landbruk og ein til tilleggsnæringar. Frå 2005 vart BU-midlane tildelt som ein felles pott. Dette kriteriet har såleis berre relevans for dei to siste åra, og dette er svært lite då søknadspågangen og dermed forbruket svingar mykje frå år til år i alle fylke. Ved sist omlegging av midlane var det offisiell politikk å gje fylka større handlefridom, for å kunne tilpasse bruken til lokale tilhøve gjennom eigen strategi. Det er då underleg at ein frå sentralt hald i ettertid skal justere fordeling av midlar totalt i høve til om ein er fornøgd med dei vala som vart gjort lokalt. Fordelinga av BU-midlar mellom tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringar er ikkje god nok til at dette kan vere eit tildelingskriterium! Etter omlegginga i 2005 har det ikkje vore noko formelt skilje mellom tilleggsnæring og tradisjonelt landbruk. I Innovasjon Norge sitt saksbehandlarsystem er dette skilje rett nok ført vidare, men dette er fordi ein ikkje har prioritert å oppdatere dataprogrammet. Sakshandsamar har heller ikkje hatt gode grunnar til å vere særleg nøyaktige med kva som vert registrert som tradisjonelt landbruk og som er tilleggsnæring. Av den grunn kan same type saker vere registrert som tradisjonelt landbruk i eit fylke og som tilleggsnæring i eit anna (dette gjeld t.d. pelsdyr og ulike typar frukt og bærsaker). Etter vårt syn vil det difor vere feil å la dette gå inn som ein del av objektive kriteria for langsiktig fordeling av midlane, særleg når det skal vege så tungt. Dersom dette kjem av eit ynske om å stimulere til sterkare satsing på nye næringar i framtida, med tilsvarande mindre til det tradisjonelle, er det etter vårt syn mykje betre å innføre skilje mellom desse to føremåla på nytt, og forby omdisponering av midlar frå den eine til den andre sekken. Skjønsmessig fordeling framtidsretta og forutsigbart? Av rapporten går det fram at dei objektive kriteria vil verke negativt for fylke som slit med å oppretthalde produksjonen, aktiviteten og sysselsettinga i landbruket. Dette ynskjer ein å ta omsyn til gjennom ei skjønsmessig fordeling. Samstundes får vi signal frå sentrale finanspolitikarar på Stortinget om at trenden er at pottar til skjønsmessig fordeling er meir og meir på veg ut, og at midlar i sterkare og sterkare grad vert fordelte etter fastlagde kriterium. Kva då med fordelinga av BU-midlane i tida framover? Konklusjon Etter vårt syn er dei objektive kriteria ikkje gode nok når dei i hovudsak prioriterer fylke som er i ein positiv utvikling. BU- midlane er ein viktig faktor for å få til ei ønska utvikling, og må brukast aktivt for å snu utviklinga i fylke der ting går i feil retning. Vi meiner såleis primært at ein må finne objektive kriterium som fangar opp desse utfordringane. Vi kan ikkje sjå at dei objektive kriteria tek slike omsyn! Dei gjev ein sterk reduksjon i vestlandsfylka sin del av den totale potten før fordeling etter skjønn. Vi krev at arbeidsgruppas framlegg til modell vert forkasta, og at det vert innarbeidd nye kriterium som tek i vare mandatet for arbeidsgruppa, slik det står skrive i St.prp. nr 68. I mellomtida ber om at gjeldande fordelingsmodell vert nytta! Noregs Bondelag må medverke aktivt til å sikre fylka på Vestlandet ein like stor relativ del av BU-midlane som tidlegare. Med det meiner vi at vi ikkje berre må opp på nivået frå 2006, men vi må også kunne få ta del i auken i BU-midlar som vart forhandla fram for 2007 og framtidige midlar som vert forhandla fram!! 18

19 Landbruksnæringa i kommune- og fylkespolitikken: Korleis skape ein politikk som gir Mat, Miljø og levande Bygder Landets største matfylke * Møre og Romsdal er det fylket i landet som har størst matproduksjon frå land og hav samla. * Landbruket skaper oppleving av at det bur folk i landskapet og lokal mat i reiselivet. * Landbruket gir garantert busetting, næringsverksemd og naturforvalting utover i bygdene. * Landbruksproduksjonen er samla ein stor arbeidsplass på fleire hundre i mange kommunar. * Vi er eit mjølke- og storféfylke med ein tidel av produksjonen frå ku og geit i landet. Fylkesstyret var på besøk hos Åmås samdrift i Follestaddalen i Ørsta i september, som driv med økologisk mjølkeproduksjon og møtte Ståle Øye (t.h). Frå venstre: Inge Martin Karlsvik, Hans Frafjord, Anne Katrine Jensen, Birgit Oline Kjerstad og Arne Magnus Aasen. (Foto: Gunnar K. Wentzel) Brev til partias førstekandidatar om Landbruksnæringa framfor kommune- og fylkestingsvalet Fylkeslaget sendte 29. juni brev til 240 førstekandidatar på vallister i 36 kommunar og 65 brev til fylkestingskandidatar om aktuelle saker i landbruksnæringa framfor kommune- og fylkestingsvalet: Takk for at du stiller til val for fellesskapet Lukke til med arbeidet! Som partipolitisk nøytral medlemsorganisasjon som arbeider for bøndene og langt på veg bygdene sine faglege, sosiale og næringspolitiske interesser ser vi kor viktig, krevjande og gjevande det er med lokalt tillitsvald engasjement. Innsatsen nyttar! Vedlagt ei brosjyre med fakta om landbruket i fylket, samanlikning mellom kommunar, og på midtsidene argument du kan nytte om landbruksnæringa i valkampen. Vi har von om at vår informasjon kan gjere det lettare for deg å setje landbruket på dagsorden i valkampen og seinare som folkevald. Vedlagd også ei enkel brosjyre om landbruket i din kommune som fortel at næringa er ei stor både som samla arbeidsplass og i verdiskaping pluss verdi av busetting og landskap. Vi vil takke mange av dykk for stort personleg engasjement, seinast i samband med årets jordbruksforhandlingar, med samrøystes uttale frå fylkestinget, fylkesutvalet, fleire kommunar, ordførarar og einskildpersonar! Dette har politisk verknad! Men det er også utruleg kjekt for bonden som bur utover i bygda, som arbeider lange kveldar sju dagar i veka, satsar og ønskjer å produsere mat og miljøverdiar for framtida! På baksida står resultatet av ei meiningsmåling mellom lokalpolitikarane i kommunane. Den viser svært stor interesse for næringa. Vi reknar med at de også vil vere med å sette haldningane ut i livet i synlege konkrete tiltak og vedtak i valperioden! Mulegheiter for nyskaping - Landbruket har store ressursar under utvikling M&R fylke har i Handlingsprogrammet prioritert: Fornying av mjølkeproduksjonen. Auka verdiskaping av trevirke. Auka lokal matforedling spesielt på gardsbruka. Vidareføre Regionalt Miljøprogram og Miljøtiltak i kommunane for m.a. å fremme beitebruken. Fremme økologisk matproduksjon. Tilby grøn omsorg som Inn på tunet. Det er for tida stor etterspurnad etter mange av dei varer og tenester landbruket kan levere og som stiller næringa overfor store utfordringar: Behov for meir kjøt av storfe og sau og dels mjølk, grønsaker, potet og bær. Aukande etterspurnad etter gardsmat og økologiske varer. Satsing på bioenergi betyr behov for omfattande kultiveringsarbeid i skogen. Storviltjakt og sjøfiske veks som næring. Lakselvane har stort inntektspotensiale, men treng tiltak mot gyrodactylus. Elvar og bekker blir nytta i små kraftverk. Kommunane kan etterspørje grøn omsorg - Inn på tunet - for sine ulike grupper. Investeringsbehovet er stort for å ruste opp produksjonen og auke inntektene, og for å møte offentlege krav. Investeringsmidlane med tilskot og rentestøttelån i Innovasjon Norge er brukt opp her i fylket alt i mai. Samarbeid mellom bønder har lang tradisjon. No er 25 prosent av mjølkeproduksjonen i heilårs samdrift. Kva gjer vi med landskapet som alle ønskjer å ta vare på og reiselivet her i vest lever av Ein forskar i Vestlandsforsking har konkludert med at det er ikkje kulturlandskapet ein treng ha fokus på, men bonden. Har du ein aktiv bonde får du opne landskap, og det turistnæringa ønskjer med levande bygder og menneske som fortel historia om livet der. Det trengst folk og dyr. Fleire unge folk. Svaret på det meste er enkelt og spesielt hos ungdomen: Inntekt. Bøndene i vårt høgkostland har trass i veldig produktivitetsauke ei årsinntekt som i følgje staten er på det halve av andre grupper. Økonomien blir ikkje lettare for dei som bygger ut. Aktive kommunar får resultat av satsinga på landbruks- og naturforvaltninga Kommunar med sterkt og effektivt landbrukskontor med god fagleg kompetanse får mykje igjen. Landbrukskommunar bør ha minst 3 personar med mål å få ting til å skje i jord, skog og utmark! Kommunen har fått øremerka midlar / rammeløyving til landbruksforvaltninga. Landbruksplan i alle kommunar - vekt på tiltak og arealplan for produktive samanhengjande jordbruksområde. 19

20 Kommunane har ansvaret for forvaltning av ulike løyvingar til nærings- og miljøtiltak i jord- og skogbruk, og kan treffe vedtak etter m.a. Jordlov, Skoglov og Konsesjonslov. Aktiv offentleg forvalting i kommune og fylket er ofte utløysande for tiltak. Næringsfond i kommunen støtte tiltak. Kommunen sikre Veterinærteneste. Oppretthalde buplikta etter konsesjonslova. Ambisiøse sentrale politiske mål i Soria Moriaerklæringa og mens graset gror Sikre landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre. Sikre en variert bruksstruktur og klarere distriktsprofil. Stimulere økt beiting med husdyr for et åpent kulturlandskap. Prioritere bønder med som har sysselsetting og inntekt fra gården. Øke verdiskapinga for mat og trevirke, og satse på bygdeutvikling og bioenergi. Sikre betre generasjonsskifte og rekruttering. At 15 % av produksjon og matforbruk i år 2015 skal være økologisk. Prioritere dyrevelferd, og bedre kapitaltilgangen etter nye krav til driftsapparatet. Fylkestinget uttalte m.a. om landbruksnæringa april 2007: Landbruket i Møre og Romsdal er viktig for matproduksjon og sysselsetting, for spreidd busetnad og for stell av kulturlandskapet. Landbruket, landskapet og bygdekulturen heng nøye saman, og forandringar i landbruket får innverknad for oss alle. Velstelt, levande landskap er viktig både for fastbuande og besøkjande. Fylkestinget peikte på miljøutfordringane i landbruket i 2004: Bygdene endrar ansikt ved attgroing av landskap rundt innmarka på garden og på setervollar. Lyngheiane og kystbeitet på øyane og langs kysten gror att. Forfall og attgroing av landbruksareal og restareal nær tettstader på grunn av uavklart arealbruk eller i påvente av utbygging. Erosjon med tap av matjord på utsette areal med open åker. Landbruket vil om få år få toppfokus på dagsorden lokalt, nasjonalt og internasjonalt Landbruket i Norge er som i mange andre land ei politisk næring som treng politisk merksemd. Mat er makt. Mat er politikk. Matproduksjonen er ein økonomisk motor som driv anna næringsverksemd som Norges nest største næringsgrein næringsmiddelindustrien. Mat er internasjonalt forhandlingstema som får verknad for den vesle bonden i Vest- Norge. Verdssituasjonen for mat er prega av befolkningsauke og at 850 mill menneske svelt. Men og av auka etterspurnad og prisauke, m.a. som følgje av økonomisk utvikling og nedbygging, bruk av jordbruksråvarer til biodrivstoff, vassmangel, ørkenutviding og klimaendringar. Det vil bety mykje for både primærproduksjonen og foredlingsindustrien i vårt storféfylke om det går som i Sverige der no på få år over 40% av storfékjøtet er importert. Norge har full tollfridom for alle varer inkludert mat frå dei fattigaste landa. Heile 60% av all matimport skjer til null toll. Norsk landbruk merker konkurransen. Naturvern og rovdyr i eit verneverdig fylke krev aktiv lokal forvaltning Når snart 28% av fylket er verna etter Naturvernlova er det viktig at kommunane tek ansvar for å få kompetanse på aktiv forvaltning av verneområda. Bygdene må kunne drive fornuftig næringsaktivitet i tilknyting til verneområda. Vi må skape nye natur- og kulturlandskapsverdiar tilsvarande kulturminna frå tidlegare tiders bruk. Det er viktig å føre vidare beitebruks-, jakt- og fangstkultur til nye generasjonar. Mangfaldet i naturen blir ikkje bevart for framtida ved å legge et lokk over store delar av kommunane. Vårt fylke har medansvar for å oppretthalde bestand av jerv rundt Dovre- og Sunndalsfjella og Reinheimen forutan gaupe på Nordmøre og stor bestand av ørn. Men beitedyr må bli teke vare på i alle område. Fylket har 7% av sauehaldet i landet og dels store tap til jerv. Landbruket positivt bidrag til miljø- og klimautfordringane i verda Næringa står for 8% av klimagassutslippa i Norge all biologisk aktivitet er med i krinslaupet for klimagassar. Skogen tel med som ein positiv klimafaktor. Det blir arbeid med program for biogassanlegg, handtering husdyrgjødsel og mindre bruk av fossilt brensel. Formannskapet i Molde med sterk kvinnerepresentasjon på landbruksmøtet i Fræna 24. november med frå venstre.: varaordførar i Molde, Toril Hovdenak (H), Gerda Tollaas (Sp) og Frøydis Austigard (V) som også er på fylkestinget. (Foto: Gunnar Wentzel). 20

1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan

1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Fylkesstyret 2006: Foran frå høgre: leiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Oddvar Tynes, Stranda og styremedlemmane Borghild Reenskaug, Haram,

Detaljer

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen Styremøte 9. og 10. februar i Bergen 1/05 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Godkjend utan merknader 2/05 Sakliste til årsmøte 2004. Sakslista vart gjennomgått! Det må informerast om middag på

Detaljer

Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal

Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal Bondelag klare til besøket på Stortinget (Foto: Arild Erlien). Landbruket

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

INNHALD: ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2004

INNHALD: ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2004 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir Mat og Miljø frå levande Bygder og Arbeid til kvar tiande sysselsette ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2004

Detaljer

Årsmelding 2010 Landbrukskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet 12. og 13. mars 2010 samla 96 utsendingar og

Årsmelding 2010 Landbrukskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet 12. og 13. mars 2010 samla 96 utsendingar og Årsmelding 2010 Landbrukskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet 12. og 13. mars 2010 samla 96 utsendingar og gjestar frå heile fylket. I dei fremste rekkene ser vi frå høgre: landbruksdirektør Anne Berit

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Årsmelding 2005. Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse. framkant av fylkesårsmøtet

Årsmelding 2005. Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse. framkant av fylkesårsmøtet Årsmelding 2005 Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse i framkant av fylkesårsmøtet på Hotell Alexandra i Molde 11. mars. Heile 19 innlegg ved bonden og dei gode hjelparane. Namn sjå side 64. (Foto:

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

Nord-Fron kommune. Politisk sak. Kommunereform - Nord-Fron - vidare prosess

Nord-Fron kommune. Politisk sak. Kommunereform - Nord-Fron - vidare prosess Nord-Fron kommune Politisk sak Kommunereform - Nord-Fron - vidare prosess Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 125/14 28.10.2014 Astrid Vadet Formannskapet 134/14 11.11.2014 Arne Sandbu Formannskapet

Detaljer

(Styrerommet FK Molde er ikkje tilgjengeleg før etter påske.)

(Styrerommet FK Molde er ikkje tilgjengeleg før etter påske.) Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra 26. januar

Detaljer

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet

Detaljer

Referat frå styremøte nr Dato: Tid: kl Stad: Ålesund Kunnskapspark, møterom Ørnetua

Referat frå styremøte nr Dato: Tid: kl Stad: Ålesund Kunnskapspark, møterom Ørnetua Referat frå styremøte nr. 6-2016 Dato: 11.11.2016 Tid: kl. 09.00-12.00 Stad: Ålesund Kunnskapspark, møterom Ørnetua Til stades: Frå styret: Styreleiar Jan Ove Tryggestad, Stranda kommune Nestleiar Vebjørn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015

Detaljer

Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Roms-

Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Roms- Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag 11. og 12. mars. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik frå Eide (foran).vidare frå

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Referat frå styremøte nr. 2, Dato: Tid: kl Stad: Parken Hotell

Referat frå styremøte nr. 2, Dato: Tid: kl Stad: Parken Hotell Referat frå styremøte nr. 2, 2015 Dato: 09.04.2015 Tid: kl. 09.00 13.00 Stad: Parken Hotell Til stades: Frå styret: Styreleiar Anders Riise, Hareid kommune Nestleiar Geir Ove Vegsund, Sula kommune Styremedlem

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Til stades på møtet: 15, alle med røysterett Sak 1 Opning av møtet 1.1 Godkjenning

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Desse møtte: Halvar Espeseth, Leif Brekken, Margaret Skåre, Tom Idar Kvam og Eli Berge Ness. Sak 30/08 Referat og meldingar Møte sankelaga i Sogn,

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 15.02.2016 016/16 Kommunestyret 22.02.2016 009/16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010.

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Sakliste 1. Godkjenning av innkallinga. 2. Godkjenning av sakliste. 3. Val av teljekorps. 4. Val av to personar til å skrive

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1 Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss Sakshefte 1 Praktisk informasjon om fylkesårsmøte og nominasjonsmøte 2009 Velkommen til mønstring! Velkommen til ordskifte! Velkommen til fest!

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 66 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 41 18 19 Bankgiro nr: 422.2.16347 Tingvoll 31. mars 214 Protokoll

Detaljer

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat

Detaljer

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 29.01.2015 022/15 Kommunestyret 02.02.2015 010/15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-03 Tid: 8. april 2014 kl. 15.30 18.00 Stad: Lærdal, Møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (styreleiar) Jarle Molde Gro Starheimsæter

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde 1 av 8 Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde Bondelagets Servicekontor AS Næringskonferansen samlet 220 deltakere på Hotell Alexandra.i

Detaljer

Årsmøteprotokoll Landbruk Nordvest SA

Årsmøteprotokoll Landbruk Nordvest SA Landbruk Nordvest SA Postboks 2023, 6402 Molde Besøksadresse: Fannestrandsvn 63 E-post rådgiving: nordvest@nlr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@nlr.no Telefax 401 18 09 Bankgiro nr:

Detaljer

HAGESELSKAPET SOGN OG FJORDANE

HAGESELSKAPET SOGN OG FJORDANE ÅRSMELDING 2013 HAGESELSKAPET SOGN OG FJORDANE Årsmelding 2013 Side 1 ÅRSMELDING FRÅ 1/9-12 TIL 31/8-13 --------------------------------------------------------------------------- 3 TILLITSVALDE I 2012-2013

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1 Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret.

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret. frå styremøte i Moss, 2. og 3. desember 2009 REFERAT Desse møtte: Astrid Westberg, Jørn Haugli Lunde, Ellen Svarstad, Jorulf Refsnes og Finn Hoff. Ingrid hadde meldt forfall. Frå administrasjonen møtte

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Gjennom Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval skal ungdom i Hordaland ha reel medverknad, kunne påverke politiske saker i fylket og auke ungdomens samfunnsengasjement.

Detaljer

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,

Detaljer

BOKN KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALET BOKN KOMMUNE

BOKN KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALET BOKN KOMMUNE BOKN KOMMUNE KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 KONTROLLUTVALET BOKN KOMMUNE 1. INNLEIING Kontrollutvalet er eit lovpålagt organ som på vegne av kommunestyret skal føre det løpande tilsynet med den

Detaljer

Møteinnkalling SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00

Møteinnkalling SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00 SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.06.2015 Tid: 16:00 Eventuelt forfall kan meldast til regine.bruteig@skodje.kommune.no Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar Ellen Persvold, Olav Luksengård Mjelva, Jan Heier, Hilde Reitan

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar Ellen Persvold, Olav Luksengård Mjelva, Jan Heier, Hilde Reitan Referat Til stades: Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar Ellen Persvold, Olav Luksengård Mjelva, Jan Heier, Hilde Reitan Tove Leinslie, 1.vara, Frå administrasjonen: Linda Dyrnes, Tid:

Detaljer

Styremøte 8-9. februar i Bergen

Styremøte 8-9. februar i Bergen Styremøte 8-9. februar i Bergen 01/06 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Ingen merknad 02/06 liste til årsmøtet 2005. Årsmøte startar 31.03 kl. 13:00 og skal vera avslutta til lunsj 01.04. Det

Detaljer

Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA, 27.01.2006

Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA, 27.01.2006 Nordfjord Golfpark BA, Stokkenes, 6770 NORDFJORDEID mob.: 48 11 22 60 e-post: post@norgolf.com webside: www.norgolf.com Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA, 27.01.2006 Årsmøtet vart halde på Nordfjord Hotell,

Detaljer

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1. Referat Til stades: Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.vara Frå administrasjonen: Linda Dyrnes dagleg

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Os eldreråd. Møtestad: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 13.11.2006 Frå: 14.00 til 16.00

MØTEPROTOKOLL. Os eldreråd. Møtestad: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 13.11.2006 Frå: 14.00 til 16.00 OS KOMMUNE Organisasjonseining MØTEPROTOKOLL Os eldreråd Møtestad: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 13.11.2006 Frå: 14.00 til 16.00 Innkalte: Funksjon Namn Forfall Møtt for Leiar Kåre Herdlevær Nestleiar

Detaljer

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Sak L09-15 Vedtektsendringer Vedlegg 1: Vedtekter med forslag til endringer Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Med endringer vedtatt av landsmøtet på Bjerkem, mars 2014 og forslag til endringer fra

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen

Detaljer

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Avslutningsinnlegg for seminaret Stordrift med sau. Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg

Detaljer

Følgjande faste medlemmar møtte: Navn Funksjon Representerer Lars Christian Fjørtoft Leiar Njål Sellereite

Følgjande faste medlemmar møtte: Navn Funksjon Representerer Lars Christian Fjørtoft Leiar Njål Sellereite VESTNES KOMMUNE Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.06.2010 Tidspunkt: 13:30 Følgjande faste medlemmar møtte: Navn Funksjon Representerer Lars Christian Fjørtoft

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

Referat. Godkjenning av protokoll frå førre styremøte. Vedtak Protokoll frå førre styremøte er godkjent

Referat. Godkjenning av protokoll frå førre styremøte. Vedtak Protokoll frå førre styremøte er godkjent Referat -- Frå styremøte 4-5. februar, Scandic Hell Hotel - Værnes Til stades: Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Finn Egil Adolfsen, Aud Fossøy og Ivar Aae. Frå adm: Frode Alfarnes, Tor Skeie

Detaljer

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Valnemnda Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Valnemnda... 2 Grieghallen IKS - skiping av selskap, kjøp og

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 20.05.10 Kl.: 08.30 13.15 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 11/10 20/10 MØTELEIAR Anne Line Innvær (Ap) DESSE MØTTE Benedicte Meyer (SV) gjekk frå møtet etter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 13. JUNI 2013 KL. 13.00-16.00, SCANDIC HOTEL, HAUGESUND Desse møtte: Elling Hetland Wenche Tislevoll Atle Tornes Synnøve Solbakken Trond Sætereng

Detaljer

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell JORDVERNFORENINGEN I ROGALAND Velkommen til årsmøte Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell (merk tida) Nils Vagstad Forskningsdirektør i Bioforsk på Ås: Lokalt jordvern, sett i eit globalt

Detaljer