1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan"

Transkript

1

2

3 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Fylkesstyret 2006: Foran frå høgre: leiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Oddvar Tynes, Stranda og styremedlemmane Borghild Reenskaug, Haram, Anne Katrine Jensen, Gjemnes og Inge Martin Karlsvik, Eide. Bak frå høgre: vara Peder Hanem Aasprang, Tingvoll, Birgit Oline Kjerstad, Haram og Hans Frafjord, Vestnes (Foto: Arild Erlien) 1.1 Årsmøtet 2006 var over ein dag, fredag 10. mars, Alexandra Hotell i Molde I alt deltok det 81 personar på årsmøtet. 56 personar møtte med røysterett, av desse 44 utsendingar frå 39 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret, 1 utsending til årsmøtet i Norges Bondelag, 1 frå M&R Bygdekvinnelag, 3 frå M&R Bygdeungdomslag og ordstyrar i årsmøtet Noregs Bondelag, Odd Chr. Stenerud. Elles møtte nestleiar i Norges Bondelag, Eli Reistad, æresmedlem Guttorm Kjelsvik, leiar i verneplanprosjektet for Norges Bondelag, Knut Sjømæling, grønttalskvinne Signe Brenna, 3.vara til fylkesstyret og 3 frå valnemnda som ikkje var utsendingar til årsmøtet, 5 frå fylkeskontoret og 11 gjestar, herav frå Stortinget, samarbeidande organisasjonar og M&R fylke: stortingsrepr. Gunn Berit Gjerde (V), Hareid, fylkesjordsjef Kari Wiggen, Per Eldar Nakken (Innovasjon Norge), Knut Bertil Øygard og Lena Myren (begge Gjensidige), Ole Ø. Kvalheim (Nei til EU i M&R), Jan Ove Tryggestad (TINE Meieriet Vest), Torstein Grande (Tine Midt- Norge), Ola E. Rognskog (N&R Felleskjøp), Ola Dag Sæsbøe (Allskog tidl. Skogeigarforeninga Nord) og Lars Erik Hubred (Norsvin), i tillegg til media ved Gunnar Sandvik, NRK-Møre og Romsdal. I framkant av årsmøtet var det temakonferanse om korleis vi skapar ei framtid for landbruksnæringa i vårt fylke. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen si årsmøtetale og innlegg frå nestleiar i Norges Bondelag, Eli Reistad, danna grunnlag for debatten. Fleire av gjestane tok aktivt del i debatten, m.a. Gunn Berit Gjerde (V), Hareid, frå Stortingets næringskomite. Ho var oppteken av å vere talsperson for ei stor og viktig næring i fylket inn i komiteen. I debatten vart ulike næringspolitiske og faglege saker teke opp med stort engasjement. I innkomen sak frå Hjørundfjord Bondelag støtta av Ørsta Bondelag om å fjerne taket på 5 medlemer i samdrifter og halde fast på øvre produksjonsmengde på liter, vedtok årsmøtet med 29 mot 19 stemmer å støtte fylkesstyret sitt framlegg framfor jordbruksforhandlingane om inga avgrensing av deltakartal i samdrifter og senke maksimal mjølkekvote til liter for nye samdrifter. Årsmøtet vedtok å sende ut to uttaler (sjå kap. 3.6): 1) Bøndene ventar Halvorsen og Stoltenberg leverer varene 2) Verdier må pløyes tilbake til bioenergi og småkraftverk Årsmøtet godkjente årsmelding 2005, rekneskap 2005, arbeids- og tiltaksplan og budsjett for Årsmøtet vedtok at fylkeslaget nyttar Norges Bondelag sine satsar for reise og diett samt for møtegodtgjersle til fylkesstyret, revisorane, samt til tillitsvalde medlemer i utval som er oppnemnt av fylkeslaget og talspersonar som opptrer på vegne av fylkeslaget. Ved avslutning helste leiar i Møre og Romsdal Bygdeungdomslag, Karin Åsbø, og ho informerte om landsstemnet i Surnadal i juli. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen avslutta årsmøtet og takka for tilliten. Vidare takka han avtroppande styremedlem Ole Sigbjørn Iversen, Smøla, for stødig arbeid i fylkeslaget i 4 år. Ole Sigbjørn Iversen (t.v.) vart takka av fylkesleiar Arne Magnus Aasen for stødig arbeid i fylkeslaget i 4 år

4 Foran: Atle Mykløy, Erik Olufsen, Per Kr. Gjerde. I midten: Gunnar Hauge, Olav O. Dimmen, Trond Malmedal, Peder Rindalsholt, Peder Hanem Aasprang og Siv Lillebostad. Bakerst: Leif Inge Grebstad, Svein Gjøstøl, John Eikenæs og Roger Ulvund. (Foto: Arild Erlien) Heider for aktiv medlemsverving 2005/2006: Årsmøtet premierte lokallag som har verva minst 5 nye medlemmer frå årsmøtet 2005 til årsmøtet Fylkesleiar Arne Magnus Aasen overrekte premie til: Rindal BL v/ leiar Peder Rindalsholt (16 nye), Ytre Averøy BL v/ leiar Arild Bergem (10 nye), Vestnes BL v/ leiar Hans Frafjord (9 nye), Hustad BL v/ leiar Atle Mykløy (8 nye), Molde BL v/ leiar Siv Lillebostad (7 nye), Vestre Sunnmøre BL v/ leiar Olav O. Dimmen (7 nye), Aure BL v/ sekretær Erik Olufsen (7 nye), Gjemnes BL v/ leiar John Eikenes (6 nye), Surnadal BL v/ leiar Roger Ulvund (6 nye), Stranda BL v/ leiar Per Kristian Gjerde (5 nye), Sykkylven BL v/ leiar Leif Inge Grebstad (5 nye), Skodje BL v/ leiar Gunnar Hauge (5 nye), Fræna BL v/ leiar Trond Malmedal (5 nye), Tingvoll BL v/ leiar Peder Hanem Aasprang (5 nye), Smøla BL v/ nestleiar Svein Gjøstøl (5 nye). Fylkesleiar Arne Magnus Aasen (t.h.) overrekte vandrepremien, trekofferten, til sekretær i Aure Bondelag, Erik Olufsen, som Aktivt Lokallag. (Foto: Arild Erlien). Aure Bondelag kåra til Aktivt Lokallag Aure Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for Fylkesstyret går kvart år gjennom søknader om aktivt lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, og utnemner eit lokallag som har halde ein jamn, stor og god aktivitet gjennom heile året. Sekretær Erik Olufsen mottok vandrepremien, ein trekoffert, på vegne av laget. Laget får tilbod om dekning av kostnadene til eit medlemsmøte for gamle og nye medlemmer innan ein kostnad på inntil kr dekka av fylkeslaget. Aure Bondelag har hatt god og høg aktivitet over lang tid. Laget har siste året fått 9 nye medlemmer gjennom aktiv og systematisk vervekampanje, halde mange møter, samarbeidsmøter, utadretta aktivitetar og initiativ til tiltak i bygda. Laget har siste året halde 7 styremøter, halde studiering på uttale foran jordbruksforhandlingane, likeså studiering og uttale til nytt prinsipprogram i Norges Bondelag. Det er halde fagmøte om regionalt miljøprogram, kome med fleire brev og innspel til kommunen, m.a. om praksis for berekning av vassavgift og tilskot til private vassverk, vidare innspel til fordeling av SMIL-midlane, brev til NVE om kraftliner og innspel til kommunen sitt næringsforum om vindkraft. Vidare har laget kome med innspel til gjennomgang av administrativ struktur i kommunen med vekt på landbruk og næring. Aure Bondelag har vore medarrangør av landbruksdag i kommunen, delteke på yrkesmesse for 9. og 10. klasse i barne- og ungdomsskulen og kome med innspel til nye veterinærområder. I april markerte dei Norges Bondelag sitt landsomfattande Grodag-arrangement med opplegg på 2 skoler. Elevar i 1. til 4. klasse sette potet og sådde gulrot. God informasjonsfilm om norsk landbruk vart vist. Vellukka arrangement og med fin omtale i lokalavisa. Lokallaget har siste året arrangert busstur til nabokommunen med besøk på tre gardsbruk, og dei er engasjert i aktivitetar knytt til bygdemobiliseringsprosjekt. 1.2 Styret Arne Magnus Aasen, Tingvoll leiar frå 04 Oddvar Tynes, Stranda nestleiar frå 03, v 00 Anne Katrine Jensen, Gjemnes v 06 (vara frå 05) Borghild Reenskaug, Haram v 05 (vara frå 03) Inge Martin Karlsvik, Eide v 05 (vara frå 04) Solveig Linge Stakkestad, Norddal leiar Bygdekvinnelaget Karin Åsbø, Surnadal leiar Bygdeungdomslaget Vararepresentantar til styret: 1) Peder Hanem Aasprang, Tingvoll v 06 møter fast 2) Birgit Oline Kjerstad, Haram v 06 3) Hans Frafjord, Vestnes v 05

5 1.3 Ordstyrar i årsmøtet: Ordstyrar: John Helde, Nesset v 05 (vara frå 02) Varaordstyrar: Knut Sjømæling, Gjemnes v Utsendingar årsmøtet i Norges Bondelag 2006: 1) Inge Martin Karlsvik, Eide (2005/2006) - Møtt Pers.vara: Trond Malmedal, Fræna 2) Borghild Reenskaug, Haram (2005/2006) - Forfall Pers.vara: Karl Arne Austnes, Giske 3) John Helde, Nesset (2005/2006) - Forfall Pers.vara: Anne Saltrø Polden, Surnadal 4) Oddvar Tynes, Stranda (2006/2007) - Møtt Pers.vara: Birgit Kjerstad, Haram 5) Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2006/2007) - Møtt Pers.vara: Hans Frafjord, Vestnes 6) Peder Hanem Aasprang, Tingvoll (2006) - Møtt Pers.vara: Kjell A. Sjømæling, Gjemnes Reserveutsendingar årsmøtet N.B. 2006: 1. Olaug Kvendset, Surnadal 2. Knut Sjømæling, Gjemnes 3. Organisasjonssjef Gunnar K. Wentzel, Molde - Møtt 1.5. Revisorar Jon B. Nedal, Averøy og Halvard Hals, Fræna. Vara: Lars Håkon Furset, Stranda og Anna Rendedal Vinsrygg Tingvoll Valnemnd Kjell A. Sjømæling Gjemnes (leiar) (2005/2006/2007) Pers.vara: Trond Malmedal, Fræna Ingrid Bjørneset Opsvik, Stranda (2005/2006/2007) Pers.vara: Tor Lie, Stranda Trygve Halle, Surnadal (2006/2007/2008) Pers.vara: Peder Rindalsholt, Rindal Olav Rød, Nesset (nestleiar) (2006/2007/2008) Pers.vara: Sverre Nordeide, Vestnes Knut Aksel Thunem, Vanylven (2006/2007/2008) Pers.vara: Jon Steinar Øye, Ørsta Jan Einar Gjerde, Aure (2007/2008/2009) Pers.vara: Finn Roger Trodal, Averøy Paul Sindre Vedeld, Vanylven (2007/2008/2009) Pers.vara: Åse Rudi, Haram 1.7. Utval, talspersonar og sentrale tillitsvalgte 2006 Utval/arbeidsorgan: Representant (I parantes ansv. sekr) Arbeidsutvalet / Mediautvalet: Leiar,nestleiar,org sjef (Gunnar Wentzel/Arild Erlien) Styret i Norges Bondelag: Rune Henning Haram, Haram (valt i 2006 som repr. for Prior) Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Odd Chr. Stenerud, Giske, valt 2005 (varaordførar ) Representantskapet i NB: Leiar vara nestleiar (G. Wentzel) Landbruksselskapet M&R: Leiar vara nestleiar (Wentzel) Talsperson for frukt og bær, og medlem Grøntutval Vest: Signe Brenna vara Ole Sigbjørn Iversen (Gunnar Wentzel) Bygdekvinnelaget: Peder Hanem Aasprang (Anne Turid Myrbostad) Bygdeungdomslaget: Inge Martin Karlsvik vara Anne Katrine Jensen (Aashild Smebakk) Bygdefolkets Studieforbund - styret: Ole S Iversen vara: Anne K Jensen (Atle Frantzen/Alfhild Siljan) Årsmøteutsendingar BSF: Ole Sigbjørn Iversen og Anne Katrine Jensen Etterutdanningsutval M&R fylke: Ole S Iversen og Atle Frantzen, vara Alfhild Siljan (BSF) Den Norske Matfestivalen, Ålesund: Arild Erlien vara Borghild Reenskaug (Arild Erlien) Samarbeidsrådet NTEU: Guttorm Kjelsvik vara Wentzel (Gunnar Wentzel) Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef (G. Wentzel) Styret Innovasjon Norge: Anne Marie Nakken (G.Wentzel) Rovviltutvalet FM: Oddvar Tynes vara Gunnar Wentzel (Gunnar Wentzel) Rovdyrtalsmann: Halvard G. Hagen, Sunndal (G. Wentzel) Økologisk landbruk talspers: Peder Hanem Aasprang vara Signe Brenna (Atle Frantzen) Kulturlandskapsgruppa LA: Oddvar Tynes vara Inge Martin Karlsvik (Arild Erlien) Prosjekt Utmarksnæring : Arne M Aasen vara Peder Hanem Aasprang (Atle Frantzen) Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma vara Anne K. Jensen (Arild Erlien) 4 H - årsmøtet: Inge Martin Karlsvik vara Anne K. Jensen (Arild Erlien) Storfjordens Venner årsmøtet: Arild Erlien vara Oddvar Tynes (Arild Erlien) Den grøne skolen: Anne K Jensen vara Atle Frantzen (Atle Frantzen) Prosjekt geit: Oddvar Tynes (Atle Frantzen) Prosjekt kystlandskap Fiskarbondens Arv: Odd Einar Fjørtoft vara Birgit Kjerstad (Arild Erlien) Prosjekt Kratt til kroner (styringsgruppe): Oddvar Tynes vara Inge Martin Karlsvik (Arild Erlien) Prosjekt samdrift og samarbeid i sauehaldet (styringsgruppe): Oddvar Tynes vara Arne M. Aasen Områdetiltak Geiranger ut 2006: Kristin Bakken, Gunnhild Overvoll, Gunnar Wentzel (Gunnar Wentzel) Korn og kraftfôr talsperson: Inge Martin Karlsvik Skogbruk/skogpolitikk: Peder Hanem Aasprang Vindmølleprosjekt: Birgit O Kjerstad Kanin fagperson: Anne Katrine Jensen 1.8 Æresmedlem i M&R Bondelag Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003) Samarbeidande organisasjonar og samarbeidsorgan med sekretariat ved Bondelags-kontoret: Møre og Romsdal Bygdekvinnelag Leiar Solveig Linge Stakkestad, Norddal, Sekretær Anne Turid Myrbostad Møre og Romsdal Bygdeungdomslag Leiar Karin Åsbø, Surnadal, Sekretær Aashild Smebakk Bygdefolkets Studieforbund Leiar: Ole Sigbjørn Iversen, Smøla. Studieinstruktørar: Alfhild Siljan og Atle Frantzen SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR: Advokatfirmaet Øverbø Standal & Co ved Ole Houlder Rødstøl. Julsundvn. 4, 6412 Molde. Tlf telefax e-post:

6 2. Arbeidet i styret 2.1 Styremøter I meldingsperioden er det halde 9 styremøter (27. jan, 24. febr, 7. mars, 21. mars, 8. juni, 1. sept, 3. okt, 1. nov og 28.nov), og handsama 78 protokollerte saker. I tillegg vart det halde telefonstyremøte 8. mai om statens tilbod i jordbruksforhandlingane. Dei fleste styremøta er halde på Felleskjøpets møterom i Molde. På styremøte 27. januar orienterte Bondelagets repr. i styret i Innovasjon Norge, Anne Marie Nakken, om aktuelle saker. På styremøte 24. februar presenterte Patrick Reurink, Ragna Marie og Olav Mauset Bygdeungdomslaget si planlegging av Landsstemnet i Surnadal juli Slagordet Ha kje kvidd me. 7. mars møtte representantar frå samvirkeorganisasjonane til samråd om uttale foran jordbruksforhandlingane. 8. juni deltok utsendingane til årsmøtet i Norges Bondelag juni på møtet. 1. september vart det halde styremøte i forkant av EUkonferansen i Ålesund. Styremøte 1. november var på møterommet i den nybygde grisefjøset i Tresfjord, der styret først var på besøk og fekk orientering hos navet i purkeringen 28. nov. vart det halde styremøte på Skaret ved Molde. Onsdag 29. november deltok heile styret og tilsette ved kontoret på Mørekonferansen 2006 på Quality Hotell Alexandra i Molde, arrangert av Innovasjon Noreg, M&R fylke, og Sparebanken Møre med 300 deltakarar. 2.2 Saker i styret (Uttaler sjå kap.3. Fleire styresaker også omtala i kap. 5) SAK 3/2006: Produksjonsgrunnlag for nye mjølkefjøs som inkluderer små mjølkebruk Sogn og Fjordane Bondelag ønskjer støtte og eventuelt innspel om temaet som dei vil sende til Noregs Bondelag. Møre og Romsdal har liknande struktur på mjølkeproduksjonen i delar av eller i heile fylket. Sogn og Fjordane ønskjer å rydde saka av vegen før arbeidet med jordbrukstingingane. Fylkesstyret vil gå saman med dei andre fylka om eit eige skriv. SAK 76.2/2005: Energiutbygging og krise i M&R Styret drøfta i kva form fylkeslaget bør uttrykke skepsis til store vindmølleparker og nye overføringsleidningar som legg beslag på store areal og med det kan hindre anna utvikling. Styret går ut med synspunkt på energiutbygginga i fylket. SAK 8/2006: Jubileumsmarkering Norsøk, Tingvoll Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK, markerer overgangen til Bioforsk og har 20 års-jubileum og fagseminar 26. april. Erfaringane frå desse 20 åra skal samlast i ei jubileumsbok. Frå 1. januar 2006 vart all FoU verksemd ein del av Bioforsk, under namnelappen Bioforsk Økologisk. NORSØK vil fortsette som stiftelse og vil m.a. vere ansvarleg for drifta ved Tingvoll Gard. Styret løyvde kr 500 til jubileumsboka og tinga 10 bøker. SAK 9/2006, pkt. C: Den norske Matfestivalen i Ålesund Spørsmål om å gjere den til ein internasjonal matfestival rundt eksport, ved inngangen til Verdsarvområdet. Styret ser det som mest naturleg at Matfestivalen held fram som eit positivt møte mellom landbruk og fisk på nasjonalt nivå og med eit regionalt ansvar. SAK 18/2006: Saker til representantskapet i Norges Bondelag Fylkeslaget vil be om at taket på fem samdriftspartnarar blir fjerna og samstundes at taket på mjølkekvote blir sett til for nye samdrifter og framleis liter for einskildbruk, og samdriftsgrensa 17 km. Vidare at Staten kjøpe opp all mjølkekvote av de det er pengar ut av næringa og strukturdrivande. Kan ha ulik del kjøp for ulike driftsomfang om ønskjeleg. Det er viktig at næringa og politikarane legg noko konkret i måla om bruksstruktur og familiebruk. SAK 19/2006: Regionalt miljøprogram for M&R Fylkesstyret drøftar sine synspunkt på regionalt miljøprogram som skal sendast til Møre og Romsdal fylke. (Sjå kap. 3.9 Uttaler - side 21) SAK 23/2006: Sak om odelsfrigjering Fylkeslaget får førespurnad frå eit medlem om å uttale seg om odelsfrigjering på ein gard der han har odel. Kommunen og forvaltninga i fylket går mot odelsfrigjering. Styret går overfor fylkeslandbruksstyret på prinsipielt grunnlag mot at odelsfrigjering blir brukt i ei konkret sak der det ikkje er spesielle forhold som gjer at det er klårt urimeleg at retten til å ta garden på odel blir nytta. Styret vil ikkje ta stilling til partane sin stilling elles sidan det er ei sak mellom bønder sjølv om berre ein part er medlem. SAK 25/2006: Arbeidsmåte og ansvarsfordeling i fylkeslaget Styret opprettheld tidlegare praksis med delegering av ansvar og oppgåver på heile styret. Heile styret bør delta på førespurnad i møter i lokallaga. Styret vil prøve i større grad å samarbeide med lokallag om aktivitetar i fylket. Første vara til styret blir kalla inn. Talspersonar og valnemnda blir kalla inn til ordinært Leiarmøte og Årsmøte og elles når det er aktuelt. Ved representasjon til anna enn lokallaga og dei tildelte oppgåver, skal det vere etter avtale med leiar/org sjef. Vidare kan heile styret uttale seg til media om dei saker som er drøfta og det er semje om. Styret er arbeidsorgan for Norges Bondelag og skal fremme våre felles synspunkt. Fordelingsspørsmål og strategi som ikkje er drøfta ligg til leiar å kommentere. Styret er open for nærare samarbeid innan grøntsektoren anten innan fylket eller nordover på hagebruksvokstrar. SAK 26/2006: Oppsummering fylkesårsmøtet 2006 Styret føler det er greitt med årsmøtet over ein dag av og til, men ønskjer normalt å ha årsmøtet over to dagar for å arbeide over meir tid med sakene i årsmøtet og tid for drøfting og samvær. SAK 27/2006: Høyring kontingentsystemet i Norges Bondelag Fylkesstyret drøfta nytt kontingentssystem, som var ute til høyring i organisasjonen. Fylkeslaget fekk inn uttaler frå dei lokale Bondelaga Eide, Ørskog og Smøla.

7 Forslag om i tillegg til den personlege kontingenten for alle på kr 585 med ei ny fast servicekontingent. Samstundes skal areal- og produksjonskontingenten bli redusert tilsvarande. Ønskjemålet var å få eit system som lettare fangar opp nye produksjonar og føretak og er enklare å oppdatere. Styret slutta seg til framlegget til uttale om endring av kontingentsystemet i Bondelaget der dei gjekk inn for ny modell 1. Ønskje at det er for føretak som samdrifter bør det einskilde bruk kunne vere medlem med fulle rettar med sin del. Ønskjeleg med tydelegare faktura og varsel om kontingenttrekk sendt ut i god tid før kontingenttrekket slik at det er lettare å melde endringar. SAK 28/2006: Høyring Forvaltningsplan for rovvilt i Midt-Norge Fylkeslaget sendte framlegg til uttale til høyring i lokallaga. Det kom synspunkt frå Bondelaga i Ålvundeid, Ørskog, Rindal og Todalen. Styret vedtok uttale om forvaltningsplan for rovdyr i Midt-Norge (Sjå uttalen kap side 22) kunne i samsvar med Representantskapet sitt vedtak. Småbrukarlaget ville ikkje godta same kvotetak for einskildføretak og samdrifter sjølv om dei i røynda no elles blir likestilt. Småbrukarlaget braut på overtid kl den 16. mai, og då har partane også tidlegare stått på det som er forhandla fram så langt. Styret er oppteken av at tidlegare tillitsvalde vurderer kva argument næringa og deira fagorganisasjon er tent med at dei nytter media når dei er usamde med politikken. SAK 34/2006: Årsmøtet i Norges Bondelag Styret drøfta aktuelle saker å ta opp i årsmøtet. Meir fokus på opprinnelsesmerking, matmerking og norsk mat. Støtte rovdyrkampen om å unngå yngling av dei store rovdyra over alt. Korleis Bondelaget utvikle seg rein fagorganisasjon på politiske saker eller breiare bygdeorganisasjon. Det landbrukspolitiske spennet mellom einskildbruk og store samdrifter ei utfordring. Betyr også at spennet i organisasjonen blir større. Slå fast at gode vilkår for mindre produsentane også er avgjørande for større samdrifter. SAK 35/2006: Kampanje og opplæring på næringsutvikling Styret meiner kurskampanjen på Bygdekompasset kjem på ei viktig tid da mykje skjer i næringa i fylket. Marknadsføringa av tilbodet må skje frå i sommar. Målet må vere å få flest muleg kurs i flest muleg kommunar dei komande to vintrane. Styret konkluderer med at ei brei satsing både på Bygdekompasset og FramAgro vil gi best samla tilbod på næringsutvikling i fylket. Styret meiner tiltak som Fram Agro primært bør bli finansiert over Innovasjon Noreg sine generelle midlar utanom avtala. Jørgen Holte (t.h.) er Bondelaget/landbruksnæringa sin representant i styret for Den Norske Matfestivalen. Her frå stand under Matfestivalen 2006, saman med org.-sjef Gunnar Wentzel. (Foto: Arild Erlien). SAK 31/2006, pkt. D: Representasjon i styret for Den Norske Matfestivalen i Ålesund Tidlegare fylkesleiar i Bondelaget og stortingsrepresentant, bonde Jørgen Holte frå Volda, er av valnemnda i Matfestivalen fremma som kandidat til styret på generalforsamling 28. mars. Styret vil stille til rådvelde inntil kr i budsjettramme for ein representant frå Bondelaget/landbruksnæringa, der Jørgen Holte, Volda, er framlegg til styrerepresentant. SAK 31/2006, pkt. G: Omsetning av jord og regelverk Det vart drøfta i styret at omsettinga av jord ikkje skjer i samsvar med Jordlova eller slik at det styrker driftsgrunnlaget til mange som har behov for jord for å kunne satse. Grøftetilskot. Dyrkingstilskot. Omsetting av eigedom. Regelverket og dispensasjonspraksis må ta omsyn til lokale forhold. Styret vil ved eit seinare høve drøfte behovet for areal og eigedomsomsetting. SAK 33/2006: Jordbruksforhandlingane 2006 Styret drøfta forhandlingane og det som er gjort. Styret konkluderer med at Soria Moria har lita verdi. Resultatet ikkje i samsvar med forventningane regjeringa har skapt. Regjeringa har 3 år til på seg til å skape ein ny kurs. Svært skuffa over ikkje få endra for samdrifter, men NB har gjort det dei SAK 47/2006: Vidare arbeid og strategi om samdriftsregelverket Det er etterlyst frå lokale bondelag fylkeslaget sin vidare strategi og arbeid med reglane for samdrifter, og alliansar med bønder i same situasjon andre plassar som i Sogn og Fjordane. Styret vedtek at fylkesleiar sonderer vidare med sentrale personar og aktuelle fylkeslag grunnlaget for å arbeide vidare med saka. Fylkeslaget vil i uttale til forskriftene for kvoteordninga 2007 igjen gjere framlegg om endring av deltakaravgrensinga for samdrifter. Styret meiner det er betre å arbeide gjennom ulike kontaktar enn eit ope møte i Ørsta med landbruksministeren og vil ikkje ta eit slikt initiativ. Dette sidan det er vekslande tilslutning til regelendring mellom bønder rundt i landet og at Representantskapet har eit ståande vedtak framfor jordbruksforhandlingane om å fjerne taket på samdriftspartnarar mot å senke kvotetaket for samdrifter. SAK 52/2006: Oppnemning av repr. arbeidsgruppe for program for entreprenørskap i M&R Styret oppnemner Knut Sjømæling som M&R Bondelags repr. i arbeidsgruppa for program for entreprenørskap i M&R satsingsområde bygdemobilisering/småsamfunn. Han er frå før peikt ut som kontakt på Bygdekompasset og det er aktuelt å sjå satsinga i samanheng. SAK 54/2006: Energisituasjonen i Møre og Romsdal Styret drøfta behovet for at bonden får del i energiverdiane og ikkje berre merker auka energipris. Staten må regulere slike nasjonale ressursar og økonomien rundt det. Bioenergi må gi bonden betalt for sine ressursar. Heile jordbruksoppgjeret blir ete opp av straumpris.

8 SAK 55/2006, pkt. A: Innspel til virksomhetsplan for Norges Bondelag Styret drøfta innspel og idear. Inntektsmålet hovudprioritet. Gjennomgåande jobb i organisasjonen oppfølging regjeringserklæringa og deira stortingsmerknader og grunnlaget for ei jordbruksavtale. seg dette. Jervjakt er ei grunneigarjakt etter nærare forskrifter med avgrensa kvote for ulike områder, krev lisens, felling skal rapporterast straks og kontrollerast, og jakttida er frå 10. sept til 15. feb. Styret vedtek å gå ut med oppmoding til jegarar om å skaffe seg lisens for jervjakt. (Sjå pressemelding kap 3.14 side 28) SAK 55/2006, pkt. B: Støtte til M&R Natur og Ungdom til prosjektet Stopp WTO Fylkeslaget løyver kroner til M&R Natur og Ungdom sitt prosjektet Stopp WTO. Dei vil sette fokus lokalt på kva som foregår i WTO-forhandlingane og kva konsekvensar ei eventuell avtale vil ha. Ulike tiltak er planlagt. Styret er glad for Natur og Ungdom sitt grundige engasjement i saka. SAK 56/2006: Arbeidsplan og strategi komande året Styret vil oppfordre samvirkeorganisasjonane til å bruke mjølkekartongar, emballasje m.m. til å kunne kommunisere med folket. Fokusere på tap av det gode liv som bonde og på bygda. Fylkeslaget har vurdert og fordelt aktuelle kontaktpolitikarar. Styret er oppteken av at landbruks- og fordelingspolitikken er faglaga sitt ansvar etter innspel frå samvirke og avlslaga. SAK 58/2006: Innspel frå M&R Kjøttfeavlslag Fylkeslaget mottek faglege innspel frå M&R Kjøttfeavlslag, som sit med inntrykk av at Bondelaget lokalt i M&R ikkje er vidare oppteken av den gruppa produsentar som Kjøttfeavlslaget representerer. Styret ser som aktuelle tiltak å gå gjennom forholda for einsidige storfekjøtprodusentar på eit styremøte før forhandlingane og evt i lag med representantar for Kjøtfeavlslaget og Gilde. SAK 48.2/2006: Debattheftet Landbrukssamvirket - Fra lokalsamvirke til global landbruksindustri Styret drøfter studie- og debattopplegget om landbrukssamvirkets utfordringar og tilpassingar. Norges Bondelag har vedtektsfesta å arbeide for tilslutning til landbrukssamvirke. Styret har merka seg desse punkta til drøfting: Eigarstyring: Nytte omgrepet eigar, ikkje medlem. Om behovet for proffe styremedlemer. Andelsinnskot. Lik pris og fraktutjamning. Fylkeslaget vil drøfte saker rundt samvirke i aktuelle møte lokalt og på fylkesplan og gjerne ha ein uttale til studieheftet, eller evt i samband med jordbruksforhandlingane. SAK 59/2006 Kantslått-felles utspel med Vegvesenet Styret ber om at det blir arbeid med felles informasjon med Vegvesenet om utføring av kantslått og gjerder og evt andre naboforhold mellom grunneigar og vegvesen. SAK 60/2006 pkt. A: Tidspunkt for årsmøtet i Norges Bondelag Styret vil via spørsmål til dei andre fylkeslaga igjen ta opp spørsmål om å endre tidspunkt for årsmøtet i Norges Bondelag som no er i juni midt i slåtten. Styret vil ikkje peike på konkret tidspunkt berre at det ikkje bør vere under våronn eller innhausting av hovudkulturane i dei ulike landsdelane. (Sjå omtale Kap 5.2- side 37) SAK 60/2006 pkt. B: Oppfordring til jegere å skaffe lisens for jervejakt Bondelagets rovdyrtalsperson Hallvard G Hagen oppmoder styret om å gå ut med ei oppmoding til jegarar om å skaffe seg lisens for jervjakt på Internett slik at dei har høve til å felle jerv i samband med anna jakt. Svært få skal ha skaffa Finansiering av småkraftverk var tema på leiarmøtet i Ålesund. Peder Hanem Aasprang (t.v.), Tingvoll, i samtale med banksjef Harald Grebstad i Sparebanken Møre, Sykkylven og Audun Sandnes (t.h.), Vanylsen i samtale ass. banksjef Oddmund Langlo i Sparebanken Møre. (Arild Erlien). SAK 63/2006: Innspel til retningslinene for utarbeiding av fylkesvise planar for småkraftverk M&R er eit av fylka som har størst vasskraftpotensiale for småkraft og er aktuelt som eit av tre prøvefylke. Forslaget er at det blir laga planer berre der det er potensiale og kraftverk kan kome i konflikt med natur, kultur eller friluftsliv. Det er ikkje tenkt laga vassdragsplan utover Samla Plan for vassdrag for kommunen eller fylket slik vi har berre for Rauma. Styret meiner primært at det liksom for vindmøller ikkje er behov for ein plan sidan dei ulike vurderingane alt i dag er godt ivareteke gjennom konsesjonshandsaming og evt ankehandsaming i departementet. (Uttalen kap 3.13 s. 23) SAK 64/2006: Nytt grunnlag fordeling Bygdeutviklingsmidlar fylka Det har vore uttala sentralt at kriteria som vart lagt fram av NILF tidlegare der vårt fylke tapte 3,9 mill og Vestlandet 6 mill samla var korrekt. Omfanget av tilleggsnæringar kan vekte ved tildelinga. Fylkesstyret vil i brev til NB peike på argument for at kriteria ikkje kan endrast slik det er framlegg om. Dei viser også til utviklinga for landbruket på Vestlandet om at ei slik ny fordeling er uakseptabel, og at Vestlandet er det området der det er vanskelegast å auke inntekta gjennom å auke produksjonen. Det betyr at ein må ha eit moderne driftsapparat for å kunne rasjonalisere drifta. Viser også til skriv frå fylket om faktabaserte grunnlag for fordeling av midla og for behov i fylka. SAK 37.4/2006: Oppsummering leiarmøtet Styret er glad for positive og konstruktive deltakarar, og svært gode foredrag frå dei mange innleiarane. Styret ser det som vellukka med eit variert fagleg og politisk program. Vidare ønskjer styret at lokallaga skal kunne møte med same representasjon som til årsmøtet, dvs ein deltakar pr hundre medlemer. Ekstra deltakar bør vere kvinne, og alle lag får høve til å møte med eit ekstra kvinneleg styremedlem.

9 SAK 37.4/2006: Saker reist på leiarmøtet - Skader på innmark av gås og hjort Fylkeslaget vil be om eit møte med fylket på nyåret om hjort når fellingsstatistikken ligg føre, og om gås når dei nye jakttidene er fastlagt. Siktemålet er å finne fram til tiltak som kan få jaktvald til å redusere hjortebestanden der det er for stor avlingsskade. Det kan vere aktuelt med råd frå Norges Bondelag, Direktoratet og departementet. SAK 57.3/2006: Oppsummering årsmøta i lokallaga Fylkeslaget vil også neste haust tydeleg oppmode valnemndene og årsmøta i lokallaga om å vedta godtgjersle til dei som representerer lokallaget på årsmøte og leiarmøte i fylkeslaget med forslag om sats som avløysing under sjukdom, no kr pr dag. Fylkesstyret merker seg at det er vanskeleg å få leiarar i nokre lag, likevel at mange ønskjer å vere med i lokallagsstyra. Styret er oppteken av at alle typar medlemer er med i styra og at det ikkje berre er mjølkeprodusentar. Fylkeslaget er positive til enkle og effektive samanslutningsprosessar i lokallag som ønskjer det. SAK 67/2006: Aktivt Lokallagsmidlar 2006 Styret fordeler kr ,- i Aktivt Lokallagsmidlar i samsvar med tilråding på bakgrunn av innkomne søknader frå 30 lag. Open Gard er eit prioritert arrangement i Norges Bondelag og landbruket sitt store familiearrangement då alle kan kome på gardsbesøk for å gjere seg kjent med bonden, matproduksjonen og livet på garden. Lokallag som tek på seg den arbeidskrevjande og viktige oppgåva med å halde Open Gard, som krev god planlegging, skal honorerast med kr ,- for ikkje å risikere å sitte att med underskot. Bondelaga i Rauma v/grytten BL vart støtta med kr til arrangementet Landbruksmartna på Åndalsnes, då dei har hovudansvaret for dette store arrangementet. Fordelinga er i tillegg basert på kr 400 til alle lag som har uttala seg om jordbruksavtala når dei også har sendt inn søknad og kr. 200,- til anna prioritert aktivitet etter skjønn. Styret er svært glad for dei mange gode aktivitetane som er i lokallaga på utadretta tiltak, tilbod til medlemene og medlemsverving. SAK 68/2006: Sikring av vegskjering frå Vegvesenet Styret i Gjemnes Bondelag ber fylkesstyret ta opp at gjerding skal være tema ved framtidige forhandlingar mellom Vegvesenet og grunneigarar, etter at fleire kviger sprang utfor ei høg vegskjering og slo seg i hjel på Hoem i Gjemnes. Vegvesenet fråskreiv seg ansvaret for dette og heller ikkje ville sikre området med gjerde, da dei hadde utbetalt erstatning for grunn og evt ulemper da vegen vart bygd. Fylkeslaget vil drøfte saka med Landbrukskontoret i Gjemnes og om ønskjeleg sende brev til Vegvesenet. Fylkeslaget vil be om eit møte med Vegvesenet om fleire saker. Der vil også denne saka bli teke opp, spesielt med sikte på nye vegprosjekt. SAK 69/2006: Tidlegpensjon for bønder Kravet om sal av garden Brev frå eit medlem på Smøla som tek opp spørsmålet om det er rimeleg og behov for krav om sal av garden for å få tidlegpensjon. Det vert vist til andre sine pensjonar og fiskarane som ikkje har krav om sal av hus og heim for å få rett til pensjon. Fylkesstyret vil be Norges Bondelag sjå nærare på kravet om sal av garden for å få tidlegpensjon. Pensjonsordninga for bønder bør ha mest muleg like vilkår med andre tilsvarande ordningar. Styret konstaterar at forholda i næringa er noko endra sidan pensjonsordninga kom som eit krav frå Norges Bondelag og den var ein del av ei rekrutteringsordning. Forholda rundt overdraging er i dag meir usikre slik at det kan hindre at mange får seld garden før fylte 62 år og samstundes er sikra tenlege buforhold. SAK 70/2006 Distriktsrådet HV 11 Oppnemning av vararepresentant Per Devold er Bondelaget sin representant. John Helde trakk seg som vara. Sogn og Fjordane har sagt dei ser det som mest naturleg at også vara kjem frå M&R. Styret peiker ut Anne Katrine Jensen som vara til Distriktsrådet for HV 11. SAK 76/2006: Framfor jordbruksforhandlingane Før forhandlingane 2007 skal fylkeslaget ha møtt aktuelle politiske parti og ha kontakt med sentrale politikarar. Styret oppmoder lokallaga om å invitere med lokale politikarar og meiningsdannarar til t.d. lokale møter framfor forhandlingane. Aktuelle tema overfor lokallaga er m.a.: Fjerne taket på samdriftspartnarar mot å senke kvotetaket. Forslaget kan vere ein følgje av at driftsinntektene er for låge til at økonomien blir god nok ved utbygging av for lite driftsomfang. Styret vil sende ut nokre spørsmål til laga framfor forhandlingane som vi spesielt ønskjer svar på. SAK 78/2006, pkt. G: Strukturen i mjølkeproduksjonen på Sunnmøre Styret fekk orientering om prosjektet for utvikling av mjølkeproduksjonen i Tine Meieriet Vest og som no omfattar Sunnmøre også. Frå fylkesårsmøtet 10. mars. (Foto: Arild Erlien) Fylkesårsmøtet 10. mars. Leiar i Ørsta Bondelag, Geir Hole (på talarstolen, org.-sjef Gunnar Wentzel, nestleiar i Noregs Bondelag, Eli Reistad og ordstyrar John Helde.

10 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar Frå utvida styremøte i M&R Bondelag 7. mars 2006 om uttale til jordbruksforhandlingane: Fylkesstyret foran f.v.: Borghild Reenskaug, Haram, Oddvar Tynes, Stranda, fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Ole Sigbjørn Iversen, Smøla, Inge Martin Karlsvik, Eide og organisasjonssjef i M&R Bondelag, Gunnar K. Wentzel. Bak f.v.: Anne Katrine Jensen, Gjemnes, styremedlem i Felleskjøpet Øst-Vest, Marthe Styve Holte, Volda, grønttalskvinne Signe Brenna, Norddal, leiar i Norsvin i M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, leiar i Møre og Romsdal Sau- og geitalslag, Magnus Skjerdal, Ørsta, leiar i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, Ola E. Rognskog, Halsa, landbruksdirektør Ole Syltebø (observatør) og medlem i Innovasjon-styret, Anne Marie Nakken, Nesset. (Foto: Arild Erlien). 3.1 Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2006 Fylkeslaget drøfta jordbruksavtala i fleire styremøte, og i AU 28. feb. Det kom inn 38 uttaler/brev på tilsaman 74 sider, av desse uttaler frå 28 lokale Bondelag. Dei lokale Bondelaga har lagt ned eit godt arbeid i studieringar, styrer og medlemsmøte med å peike ut naudsynte tiltak for landbruksnæringa i distriktet. Studieheftet om jordbruksavtala og næringsutvikling var eit svært godt grunnlag for drøftingane. Alle uttaler vart kopiert og gjennomgått av styret, og sendt vidare saman med fylkeslaget sin uttale til Norges Bondelag. Fylkesstyret handsama uttalen i utvida styremøte 7. mars i lag med tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjonane. Styret er tilfreds med at vi kan samarbeide med representantar for samvirke om uttale framfor jordbruksforhandlingane tilsvarande som styrerepresentasjonen i Norges Bondelag. Dei fekk tilsendt utkast til uttale og innkomne uttaler frå lokallaga på førehand: Styremedlem i Felleskjøpet Øst- Vest, Marthe Styve Holte, Volda, grønttalskvinne Signe Brenna, Norddal, leiar i Norsvin i M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, leiar i Møre og Romsdal Sau- og geitalslag, Magnus Skjerdal, Ørsta, leiar i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, Ola E. Rognskog, Halsa, landbruksdirektør Ole Syltebø (observatør) og medlem i Innovasjon-styret og styremedl. Tine Midt-Norge, Anne Marie Nakken, Nesset. Hovudkrav: Inntekt * Inntektsutvikling med same kronetillegg som andre og behalde effektivitetsgevinsten. * Forbetring av økonomien i husdyrproduksjonane naudsynt - likviditeten er kritisk. * Prioritere familiegardsbruk og oppretthalde strukturinnretninga på virkemidla. * Målpris auke meir enn prisauken: Konsummjølk-delen opp 45 øre. Geitemjølk + 45 øre. Storfe + 2 kr/kg. Lam +5 kr/kg. Gris: Uendra. Velferd * Velferdsordningar som for andre m.o.t. fødsel, sjukdom osb. * Avløysarordninga - refusjon må bli utbetalt raskare. * Avløysing under sjukdom : Maks dag-sats må auke frå kr 850 til kr * Restavskriving ved opphøyr av næring utan tap av pensjon. Distrikt og struktur * Distriktsprofilen styrka ved distriktstillegga er grunnlaget for landbrukspolitikken. * Grense for distriktstillegg framleis følgje natur og klima, og ikkje kommunar.

11 * Strukturprofilen i verkemidla må bli oppretthalde. * Kvalitetstillegget til lammeslakt aukast frå kvalitet O-. Utmarksbeitetillegg sau auke. * Gris - auke distriktstillegg Vestlandet til kr 1,50. * Kanin - gjeninnføre husdyrtillegg og innføre distriktstilleg * Staten omfordele all mjølkekvote innan regionane til fast låg pris kr 3,50. * Samdrifter kvotetak ned til ltr for nye og fjerne taket på fem i samdrift. * Fraktordningane styrka og prioritert framfor auka prisnedskriving korn. Næringsutvikling * Fordeling bygdeutviklingsmidlar vekt på distrikt og storfe godtek ikkje reduksjon. * Investeringstiltaka prioritere å oppfylle nye krav til husdyrhald. * Avskrivingssatsen på driftsbygg i distrikta må auke frå 4 til 8%. * Avsetting av eigenkapital for investering med skattefordel, samt ordning for unge. * Jordbruksfrådrag for alle brukarar med næringsintekt * Fjerne dobbel skattelegging av gevinst ved sal av næring, avståing av areal, kvote. * Reglane opne for samdrift på sau kombinert med anna husdyrhald på eigen gard. * Matforedlingsprogrammet over statsbudsjettet halde fram og prioritere mål om 10% gardsmatforedling, men må da avvikle støttetiltak til ikkje-bonde eigde industriforetak. * Departementet sitt Landbruk+ må gå meir på samla vilkår for etablering og utvikling. Landbruket i samfunnet * Regionale miljøtiltak og SMIL: Behov meir friske midlar i turistfylka. * Landbrukssamvirkets marknadsreguleringrolle viktig for både bonde og forbrukar. * Ingen WTO-tilpassing før endeleg avtale ligg føre. Vidareføre internasjonalt arbeid. * Regjeringa har skapt store forventningar og må innfri inntekt, velferd og investering. * Vidareføre informasjonskampanjar og samarbeid med styresmakter og organisasjonar. * Urimeleg dårleg avtaletilbod frå regjeringa vil skape sterke reaksjonar. * Lokale Bondelag har igjen gjort eit formidabelt utgreiingsarbeid og levert 28 uttaler. 1 Fordeling mellom bruk og distrikt Landbruket sine mangesidige samfunnsoppgåver over heile landet er framheva som grunnlaget for dei norske posisjonane i WTO-forhandlingane. Dei raske omstillingane, og framtidsutsiktene for bruk i drift i distrikta, vil svekke samfunnsmåla og turistnæringa. 1.2 Distriktsprofilen gir legitimitet til vår landbrukspolitikk nasjonalt og internasjonalt: Distriktsverkemidla har nærast stått stille over mange år samstundes som strukturinnretninga er kraftig endra. Vanlege husdyrbruk i distrikta må difor bli prioritert. Grensene for distriktstillegg må framleis følgje natur og klima og ikkje kommunegrenser. Struktur på verkemidla er i dag innan husdyrproduksjonane, i motsetnad til i korn, på husdyrtillegg og grovfôrareal, og for så vidt driftstillegget for mjølk og ammekyr. 2 Prioritering innan ulike produksjonar Målprisen på jordbruksprodukt må auke meir enn prisauken i samfunnet. 2.2 Korn og kraftfor - krevjande samhandling mellom bønder Det bør bli sett nærare på korleis ein skal handtere strukturutviklinga i delar av kornproduksjonen. Verdssituasjonen er slik at det vil vere klokt å byggje opp beredskapslager for korn. Norske husdyrprodukt må i størst muleg grad vere basert på norske fôrmiddel. Heile 80% av kornavlingane blir nytta til kraftfôr. Kraftfôret utgjer aleine 25% av dei totale kostnadene i norsk landbruk. For konkurranseevna for norske husdyrprodukt er difor kraftfôrkostnadene avgjerande. Norsk kornproduksjon må bli omsett innanlands, og dette må kraftfôrindustrien bli i stand til gjennom marknadsordninga for korn. Vi må arbeide for virkemiddel som saman med toll gjer at norsk korn blir brukt til mat og fôr framfor importerte produkt. Vi trur kornprisen i større grad bør betale for høg proteinkvalitet. Det blir nytta 430 mill kr til prisnedskriving av korn til kraftfôr, og dette er eit godt egna virkemiddel for å sikre avsetning av norsk korn i husdyrdistrikt over heile landet. Prisnedskriving av fôrkornet (for ca mill kg) er no på 33 øre/kg, og ein auke kan vere positivt. Men prisnedskriving kan også gi ei utilsikta konkurransevriding mellom lyse å mørke kjøtslag, og redusere verdien av grovfôret. Prisnedskrivinga har ingen distriktsprofil. Vi vil difor prioritere fraktordningane framfor prisnedskriving. Mellomfraktordningane skal utjamne kostnadene mellom over- og underskotsdistrikt. Mellomfraktordninga er avgjerande for at det skal vere konkurransedyktige forhold for omsetting av norsk korn i heile landet. 2.3 Frukt, bær og grønsaker potensiale for norsk kvalitet i veksande marknad Målpris bør auke 2% der ein kan ta ut meirpris utan at det gir overproduksjon. Arealtilskotet for frukt og bær bør grensa hevast frå 30 til 40 dekar for høgste satsen. Frakttilskot og fraktutjamning er viktige for sårbare distrikt der ein må sende parti over heile landet utover våren, og difor vil gjeninnføring av frakttilskot vere ønskjeleg. Grønt balanse mellom målpris og overproduksjon. Ligg på øvre prisgrense slik at ein kan få for tidleg import. Ønska fått tilbake fraktutjamning slik som tidlegare. Råvarekompensasjonsordninga (RÅK) er viktig m.a. for jordbær til industri. Fruktlagertilskotet må halde fram. 2.4 Gris i distrikta generell nedgong på Vestlandet Målprisen bør vere uendra. Distriktstillegget på svinekjøt er kr 5,40 i N-Norge og 54 øre på Vestlandet. Vi gjer framlegg om auke til kr 1,50 på Vestlandet sidan svinehaldet går ned (auke på kr 0,96 x 5,7 mill kg = 5,4 mill kr). Omsetningsavgifta bør då variere etter vekt som produksjonstilpassande tiltak, og taket på omsetningsavgift på kr 2,50 for svin bør då aukast. 2.5 Egg- og fjørfeproduksjonane desentralisert sikrar norsk kvalitet Halde på målprisen. Oppretthalde marknadsordninga for egg. Frakttilskot og distriktstilskot må bli oppretthalde på dagens nivå.

12 Omstilling til nye produksjonssystem i hønsehaldet frå 2024 fordrar betre avskrivingssatsar som kan gi lettare tilpassing til krava. Som nemnt elles må det bli høve til restavskriving når bygget ikkje lenger tilfredsstillar offentlege krav. 2.6 Mjølkeproduksjonen er grunnlaget for landbruk over hele landet Målpris på konsum-delen av kumjølk, samt geitemjølk, må auke med 45 øre (ca 600 mill ltr x kr 0,45= 270 mill kr). Dette tilsvarar 18 øre for all kumjølk. Det skjer ei kraftig strukturutvikling innan mjølk. Difor er tiltak no viktige. Vi ber om at all mjølkekvote blir omsett gjennom staten og til ein fast låg pris, som no er kr 3,50 pr liter. Dette vil dempe flytting av kvote mellom område, vil halde prisen nede og spare næringa for store kostnader. Dersom det har stor økonomisk verdi bør avtalepartane sjå på Tine sine forslag til kvoteår. Det er viktig å ta vare på marknadsordninga for mjølk og råvarepriskompensasjonsordninga for produkt til industrien (RÅK) Samdrift Redusere kvotetaket til ltr og fjerne taket på 5 i samdrift For lettare å oppfylle dei felles politiske mål om å prioritere og ta vare på bruksstrukturen og vanlege familiebruk over heile landet går vi inn for å senke kvotetaket for nye samdrifter frå til liter. Med eit slikt lågare kvotetak kan ein fjerne kvotetaket på 5 samdriftspartnarar utan at det fører til ein bruksstruktur som vil utkonkurrere fjord- og fjellbygdene. Dette samsvarer også med regjeringa sitt uttrykte mål om familiebruk og struktur. Ei slik kvote til kyr gjer det muleg å bruke mjølkerobot for dei som vil det. Kvotetaket er elles for einskildføretak, og samdriftsgrensa er på 17 km. Vi trur at dersom kvotetaket i forhandlingane i 2004 ikkje vart auka til ltr, ville det vore enklare å fjerne taket på 5 i samdrift. Det er positivt at bønder går inn i forpliktande samdriftsavtale med kvote og areal og på det vis sikrar produksjon og kulturlandskap i bygda. 2.7 Geit Vi gjer framlegg om prisauke på geitemjølk på 45 øre der ein del kan kome i form av auka grunntilskot. Geitehaldet representerer ein krevjande og intensiv driftsform som gjerne driv areal i ytterkanten av busetnaden. Møre og Romsdal har 11% av produksjonen. 2.8 Storfekjøt og ammeku Målpris på storfekjøt bør opp 2 kr/kg (utgjer for 84 mill kg = 168 mill kr). Vi merker oss at det er vurdert å leggje tilskot til levande fødd kalv, og eit tilskot pr sluttfora storfe med ei viss vekt. 2.9 Sau Målpris på lammekjøt bør opp 5kr/kg (utgjer for 25 mill kg = 125 mill kr). Kvalitetstillegg til lammeslakt bør aukast frå kvalitet O- framfor å innføre eit driftstillegg. Vurdere om det bør gjevast tilskot til 25% påsettlam. Det er viktigare med tilskot på nye avlsdyr enn på vaksne søyer som skal utrangerast. Tillegget for sau på utmarksbeite bør bli auka for å plassere sauen i landskapet. Vi ber om at det blir vurdert tiltak slik at ein sikrar økonomien for dei som har sau som hovudproduksjon utan at vi har kome fram til meir konkrete framlegg Kanin gjeninnføre husdyrtillegg Vi går inn for å gjeninnføre husdyrtillegg for avlshoer av kjøt-/ull-/pelsrase, og innføre distriktstillegg. Tillegget var tidlegare 68 kr/dyr opp til 200 dyr. (Jfr at det er tilskot til avløysing for avlskanin med kr 200/dyr og år, samanlikn med produksjonstillegg for høner, samt at kylling får distriktstilskot.) Det er i dag to godkjende kaninslakteri, i Akershus, og Øre Vilt i Møre og Romsdal. Produksjonen er grasbasert, egna for kvinner og ungdom, og gjenbruk av gamle fjøs over heile landet. Ei kaninho kan produsere 50 kg kjøt årleg, sml. sau. 3 Velferdsordningane prioritere avløysing under sjukdom Vi vil igjen prioritere å auke dagsatsen for avløysing under sjukdom frå kr 850 til kr Refusjon for avløysarutgifter må bli utbetalt tidlegare, for dokumenterte beløp den 1. august i avløysaråret og avgrensa til 50% av løyvinga til ferie-fritid. Restutbetaling i juni. Dette vil bety at nyetablerte bønder får kortare forskottering. Likviditeten er så kritisk for mange husdyrbønder at dei ikkje kan forskottere så store beløp. Vi ser det naturlig at kvart einskild føretak har rett til avløysarmidlar. I dei kommunar som ikkje har landbruksvikar bør avløysarlaget kunne vere mottakar av statstilskotet for landbruksvikar mot at det vert løyvd like mykje kommunale midlar. Vi viser elles til nærare utgreiing frå Landbrukstenester. 4 Næringsutvikling på flest muleg gardsbruk Ramma for investeringsmidlar strekk ikkje til verken for tradisjonelt landbruk eller tilleggsnæringar. Dette sjølv om Møre og Romsdal har sett klåre avgrensingar i tilskot (For 2006 truleg inntil kr eller 20% og på lån 3 mill kr). Med det politiske målet om å stimulere familliebruk må denne bruksgruppa vere sikra tilstrekkjeleg finansiering. For å dekkje investeringsbehovet som følgje av offentlege pålegg, generasjonsskifte med stor interesse for nybygg, samt kostnadsauken må ramma aukast vesentleg. Vi godtek ikkje framlegget om omfordeling av investeringsvirkemidla som spesielt rammer Vest-Norge. Fram til 2024 må rundt 80% av fjøsa i vårt fylke bli fornya for å oppfylle krava. 4.2 Økologisk landbruk Regjeringa har ambisiøse mål for økologisering. Det bør samstundes bli arbeid vidare med økologisering av vanleg landbruksdrift ved fagleg positive tiltak. Det er viktig at norsk produksjon kan dekke etterspurnaden. For å sikre langsiktig økologisk produksjon kan det vere ønskjeleg å vurdere å leggje tillegget på produksjonen i staden for eit stort omleggingstilskot. Det er avgjerande å få varig produksjon og unngå bruk av økologiske midlar som del av nedtrapping. Det er ønskjeleg å målrette midlane mot å auke salet. Samstundes må tillegg til økologiske produkt vere basert på budsjettmidlar eller bli dekka av marknadsprisen og ikkje belaste andre leveransar.

13 4.3 Regionalt miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i kulturlandskapet (SMIL) Det er behov for meir friske midlar i turistfylka. Midlane er svært små i forhold til behovet. Vi har i særskilt brev til fylket igjen bede om endringar i Regionalt Miljøprogram for å oppfylle fylkestingets vedtak : 1. Innføre eit tillegg pr skifte, t.d. basert på tal skifte i forhold til totalareal. 2. Det ekstra kulturlandskapstillegg skal kunne gå til all prioritert registrert dyrka jord som er i ferd med å gå ut av drift. 3. Vidare at tilskotet til utegangarsau berre skal vere på kystlandskapet med kystlynghei. 4. Setertillegg skal differensierast mellom 4 og 8 veker. 4.4 Fraktordningane gir meir like konkurransevilkår og sikrar avsetning Vi vil prioritere å styrke fraktordningane, m.a. framfor å auke prisnedskriving på korn. For å kunne oppretthalde om lag like kraftfôrprisar i heile landet ber vi om frakttilskota blir auka med 20% (utgjer 40 mill kr). 4.5 Oppsummering kostnader over jordbruksavtala av våre forslag Marknadsprisar : mjølk 270 mill kr, kjøt storfe 168 mill kr, sau 125 mill kr, grønt ca 35 mill kr = Sum 600 mill kr. Budsjett: Vestlandsgrisen 5,4 mill kr, lammeslakt ca 6 mill kr, prod.tillegg sau 44 mill kr, sau utmarksbeite ca 35 mill kr, kanin 0,3 mill kr, grønt ca 2 mill kr, Avløysing sjukdom ca 50 mill kr, investeringsmidlar ca 450 mill kr, Reg.miljø og SMIL 15 mill kr, fraktordningane 42 mill kr = Sum 650 mill kr. Sum totalt : 1,25 mrd kr. 5 Andre felles oppgåver tiltak over statsbudsjettet utanom jordbruksavtala Møre og Romsdal Bondelag har satsa på Prosjekt Matmangfald for å få til auka verdiskaping frå mat på gardsbruka. Matforedlingsprogrammet over statsbudsjettet må halde fram og prioritere mål om 10% gardsmatforedling. Men for å utvikle gardsmatproduksjonen kan ikkje regjeringa satse på fleire hestar samstundes, så støttetiltak til ikkje-bonde eigde industriforetak må bli avvikla. Kjøttkontrollavgifta og forskingsavgifta bør bli betalt over statsbudsjettet. Produsenten betaler omsetningsavgifta. Import av små kjæledyr er ei helserisiko som bør få større fokus frå Mattilsynet. Mattilsynet bør prøve ut om gummimatter tilsatt sand slik at dei ikkje blir så glatte. Landbrukets Forsøksringar arbeider med å oppfylle forventningar om samordning både regionalt og med Norske Landbrukstenester, så vi er positive til søknaden om 38 mill kr. Marknadsordningane for jordbruksvarene sikrar bonden avsetting for produkta og forbrukar jamn matforsyning til stabile prisar. Dei er særleg viktige for folk i distrikta. Landbrukssamvirket må få rettvise rammevilkår for både å vere marknadsregulator og gi likeverdig betaling til produsentane. 5.2 Skatte- og avgiftspolitikken er WTO-nøytrale og må bli nytta meir aktivt: Vi trur dei politiske styresmaktene må innsjå at det over nokre år vil vere naudsynt med omfattande tiltak på skatteog avgiftsområdet som fremmer etablering og investering i brei næringsverksemd på gardsbruka i alle bygder og spesielt i distrikta. Vi viser til ei rekkje tidlegare forslag frå både Noregs Bondelag og oss, men vil i år nemne: - Vi gjer framlegg om at det blir laga ein tiltakspakke for bønder som legg ned drifta i form av skattetiltak som restavskriving utan tap av pensjonspoeng, og for å nedbetale gjeld. - Jordbruksfrådrag (inntil kr ) gjelde for alle på garden med næringsinntekt. - Avskrivingssatsen for næringsbygg i distrikta må auke frå 4 til 8%. Driftsbygg bør vere nedskriven etter 20 år, og dagens båsfjøs nedskreve i Næringsdrivande må skatte dobbelt av gevinst i forhold til andre ved sal av næring. Gevinsten må kunne investerast skattefritt i næringsverksemd. - Fjerne all skattelegging av produksjonsmidlar i landbruket, medrekna formueskatt på arbeidande næringskapital / driftsmidlar. - Skattefri fondsavsetningsordning for investering i garden. - Ordning med skattefordel til etablering for unge, som Boligsparing for Ungdom (BSU). - Vurdere innføring av skattefri fondsavsetning til miljøtiltak og vedlikehald av kulturhistorisk viktige bygg, anlegg eller driftsmidlar. Dette kan vere aktuelt både for nærings- og lønsinntekt. Etter at utgifter til vedlikehald av våningshus er falt bort hastar det med tiltak som sikrar kulturarven. - Utgiftsføre kjøp av mjølkekvote utan at verdien av samla kvote blir formuesført i status. - Ved sal av mjølkekvote bør skatten vere 28% så vederlaget kan gå til å nedbetale gjeld. 6 Internasjonale avtalar WTO må sikre landa nasjonal matforsyning Regjeringa må stå ved lovnaden om at verknadene av ein evt avtale skal bli kompensert. Vi må arbeide med å få fram næringa sin verdi på matvaretryggleik og kortreist mat som gir smittevern, miljø, kultur og estetikk. 7 Aksjonstiltak Vurdere Lindåas-modellen også som aksjonsform for å skape eit bilete av kva næringa betyr: Kollone gjennom byen eller distriktet som viser den allsidige bonden og representantar for alle dei andre som er engasjert i næringa. Vi har tidlegare nemnd å male tuntre el. L. blått, og mjølkespann med blomstrar langs vegen som viser at her driv folk næring. Vedlegg til fylkeslaget sin uttale til jordbruksforhandlingane: Vedlegg uttale frå desse 28 Bondelaga: Eide, Fræna, Ørskog, Ålvundeid, Gossen, Vestnes, Ytre Haram, Isfjorden, Hustad, Molde, Ytre Averøy, Vestre Sunnmøre, Rindal, Eid - Holm og Rødven, Sykkylven, Todalen, Ørsta, Straumsnes, Liabygda, Gjemnes, Aure, Stranda, Austefjord, Skjåstaddalen, Vanylven og Syvde, Skodje, Halsa og Valsøyfjord og Isfjorden. Uttale frå samarbeidande organ: Grøntutvalet for Vestlandet, Møre og Romsdal Sau og Geit, Norsvin M&R, Norsk Hjorteavlsforening, Møre og Romsdal fylke, Tine Meieriet Vest + Prosjekt, Tine Midt-Norge, Nordmøre og Romsdal -, Indre Nordmøre - og Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Norsk Kanin, Samdriftenes Kontaktorgan.

14 3.2. Viktige saker for bøndene på Vestlandet Fylkesleiarar og organisasjonssjefar i fylkeslaga i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland hadde 28. august møte på Bondelagskontoret i Molde. 21. september møtte dei leiinga i Norges Bondelag. I framkant av dette møtet i Oslo sendte dei tre fylkeslaga brev til Norges Bondelag v/ Bjarne Undheim og Harald Milli om Viktige saker for bøndene på Vestlandet, og ba om at Norges Bondelag følgjer opp saker som opptek medlemer, lokallag og fylkeslaga i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: 1) Tiltak for å møte utviklinga i økonomi og produksjon for bonden på Vestlandet, 2) Naturvernpolitikken bruk og vern, 3) Energipolitikken. 1. Utviklinga i økonomien for bonden på Vestlandet Mjølkeprosjektet i Sogn og Fjordane har laga ei utgreiing om økonomien på gjennomsnittlege mjølkebruk i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tala syner eit oppsiktsvekkande dårleg økonomisk resultat på Vestlandet samanlikna med mjølkeproduksjon i Nordland. Her må vi i fellesskap finne løysingar. 1.1 Utvikling i areal, produksjon og arbeidskraft Tala frå Budsjettnemnda viser at Vestlandet (Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane) skil seg frå resten av landet med gjennomgåande negativ utvikling for parametre som areal, produksjon og arbeidskraft. Dette var også trekt fram i staten sitt tilbod ved jordbruksforhandlingane i Tabell 1. % endring i perioden (Kjelde: Budsjettnemnda 2006). Fulldyrka areal Totalt areal Storfekjøt (kg) Kumjølk (liter) Svinekjøt (kg) Sauekjøt (kg) Bruk Arbeidsforbruk Vestlandet -1,1-0,6-2,0-2,1-1,5-0,3-5,2-3,9 Østlandet -0,3-0,1-1,7-1,9-0,4 +2,1-4,3-2,9 Agder/Rogaland -0,1 +0,4-1,4 0,0 +3,2 +3,3-3,7-2,4 Trøndelag -0,2 +0,2-1,2-1,4-0,2 +3,1-3,9-3,5 Nord-Norge -0,6 0,0-1,1-1,5 +1,4 +2,8-5,4-3,4 Heile landet -0,4 0,0-1,5-1,4 +0,6 +2,0-4,5-3,3 1.2 Dekningsbidrag for mjølkebruk i ulike deler av landet Vi har rekna litt på korleis tilskota slår ut for dekningsbidrag (DB) i ulike deler av landet. Her har vi gjort ei utrekning for same bruket i ulike soner. I tillegg har vi rekna på gjennomsnittsbruket i ulike fylke slik det framstår i husdyrkontrollen. Tabell 2. Dekningsbidrag for mjølkebruk og fullt påsett i ulike fylke, og dekningsbidrag for gjennomsnittleg mjølkebruk i fylket. Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. Nordland Dekningsbidrag (kr) med lik produksjon DB kvote (M&R) DB pr liter mjølk 5,80 6,76 Areal: innmark + beite DB kvote (S&F) DB pr. liter mjølk 5,93 6,92 Areal: innmark + beite DB kvote (H) DB pr. liter mjølk 5,96 6,94 Areal: innmark + beite Dekningsbidrag (kr) for snittbruk i ulike fylke Kvote pr bruk Areal innmark + beite pr bruk DB gjennomsnittsbruk DB pr liter mjølk 5,96 5,93 5,80 7,02 Dei viktigaste faktorane bak desse skilnadene er: distriktstilskota på kjøt og mjølk, arealstorleik og arealtilskot, kvote pr bruk 1.3 Tilskot pr bruk Tal som Nationen la fram i sommar viser at vestlandsbonden får betydeleg mindre i tilskot pr bruk enn det ein finn i t.d. Nord-Norge. Landbruksstøtta skal m.a. vere med å kompensere for driftsulemper og ulikt avlingsnivå. Vi ser at bønder i Nord-Norge kompenserer lågt avlingsnivå med større areal, men vestlandsbonden har i mindre grad utvida areal sitt. Dette kjem klart fram i statistikk over areal pr bruk. Vestlandet sine vilkår har endra seg dramatisk dei siste 5 år. Nedbør og topografi gjer at vi har avgrensingar i høve til å ta i bruk store og effektive maskiner, og eigedomsstrukturen gjer at vi må samle fleire enno einingar om vi skal nå same storleik på bruka som vi finn i andre deler av landet. Vi konstaterer også at dei store kornfylka får meir i tilskot pr bruk enn det som er gjennomgåande for husdyrfylka på Vestlandet. Tab 3. Landbruksstøtte pr bruk i nokre fylke (Kjelde: Nationen) Fylke Gjennomsnitt pr bruk Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Landet

15 I februar og mars vart det halde tre næringspolitiske stormøter i Fræna, Ørsta og Halsa som samla oppunder 400 engasjerte bønder. Her frå møtet i Fræna. Frå venstre: jordbrukssjef i Eide, Lisbeth Smørholm, fylkessekretær i Høgre, Hans Olav Solli, stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen (SV), leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, statssekretær i Landbruksdepartementet, Ola T. Heggem, Rindal og fylkesleiar i M&R Bondelag, Arne Magnus Aasen (Foto: Arild Erlien) 1.4 Omfordeling eller friske midlar Vi ser det som viktig å streke under at vi ikkje er ute etter å flytte pengar frå andre distrikt. Men skal ein klare å sikre ein felles nasjonal landbrukspolitikk, må ein finne grep som sikrar Vestlandet friske midlar. Det er hevda at landbruket i fjord- og fjellbygdene er ein viktig del av legitimiteten til vår nasjonale landbrukspolitikk. Fordelingsnøkkelen for tilskot må difor utformast slik at desse område får sin rettmessige del av tilskota. Ser vi på utbetalinga av produksjonstilskot i 2000 og 2005 finn vi at Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har hatt ein nedgang i sin relative del av tilskota. Sjølv om det er ein auke i utbetalinga på 16,7 % har Hordaland ein nedgang i utbetalingane på 3,4%. Dette er dramatisk og viser at det har vore ein betydeleg omfordeling av midlar i denne perioden. Tabell 4. Utbetaling av produksjonstilskot i 2000 og % av utbetalinga pr fylke og % endring i perioden (Kjelde: Statens Landbruksforvaltning). Fylke % av kaka i 2000 % av kaka i 2005 Utbetaling 2005 kroner Endring kroner pr fylke Endring % i perioden Østfold 3,6 4, ,2 Akershus 4,2 4, ,7 Oslo <0,1 <0, ,9 Hedmark 7,7 7, ,2 Oppland 11,1 11, ,1 Buskerud 4,0 4, ,1 Vestfold 2,1 2, ,4 Telemark 2,2 2, ,1 Aust-Agder 1,3 1, ,6 Vest-Agder 2,4 2, ,5 Rogaland 10,8 11, ,4 Hordaland 6,5 5, ,4 Sogn og Fjordane 7,2 6, ,4 Møre og Romsdal 7,8 7, ,2 Sør-Trøndelag 8,1 8, ,4 Nord-Trøndelag 9,0 9, ,6 Nordland 7,2 6, ,5 Troms 3,6 3, ,1 Finnmark 1,1 1, ,9 SUM/Snitt ,7

16 3.3. Hurra for bønder og overføringer - Delrapport for Møre og Romsdal NORSTAT har gjennomført en stor befolkningsundersøkelse for Norges Bondelag. Den ble startet 21. februar (uke 8) og avsluttet i felt 19. mars (uke 11). Undersøkelsen er en telefonisk intervjuundersøkelse på 4000 respondenter (200 i hvert fylke). Dette er fire ganger så mange som i en vanlig befolkningsundersøkelse. Det gir foruten en svært god nasjonal demografisk fordeling på variabler som kjønn, alder, inntekt, utdanning, landsdel, by/storby/bygd og partipreferanse). I tillegg gjør dette at undersøkelsen er representativ på fylkesnivå. 1 Massiv støtte til jordbruksoverføringene i M&R Et massivt flertall på 86 % i Møre og Romsdal sier at det er riktig at jordbruket får en årlig overføring per årsverk som motsvarer omtrent den samme summen som journalistene får gjennom momsfritak og pressestøtte. Dette er 6 % høyere enn andelen på landsbasis. Landet M&R Antall spurte Riktig 80 % 86 % Galt 13 % 9 % Vet ikke / ikke svar 7 % 6 % TOTAL 100 % 101 % 2 Klar tale fra Møre og Romsdal: Landbruksnæringen er viktigst å stimulere Befolkningen i Møre og Romsdal har talt. Av de fem gruppene man ble bedt om å ta stilling til om var viktig å stimulere gjennom pengeoverføringer eller skatte- og avgiftsfritak fra staten, er landbruksnæringen den klare vinneren. Hele 77 % svarer at det er viktig eller svært viktig å stimulere denne næringen. Nærmest landbruksnæringen kommer kulturlivet med 61 % som svarer viktig eller svært viktig, deretter følger kraftkrevende industri (45 %), rederinæringen (42 %), og avismediene med 32 %. Andelen på 77 % som mener det er viktig eller svært viktig med støtte til landbruket er klart større enn på landsbasis. 3 Bøndene i en klasse for seg samvirkeselskapene en god nummer to Hele 66 % av befolkningen i Møre og Romsdal har høy eller svært høy tillit til norske bønder. Det er langt foran alle andre grupper i denne undersøkelsen. Samvirkeselskaper som Gilde, Tine og Prior kommer som nummer to med 40 %, mens kun 14 % har høy eller svært høy tillit til den neste gruppen på listen som er redaktører og journalister. Heller ikke de norske eierne i de store matvarekjedene eller politikere kommer særlig godt ut av målingen med kun 9 % av befolkningen med høy eller svært høy tillit. Dårligst ut kommer norske storinvestorer som Stein Erik Hagen, Øystein Stray Spetalen og lignende og multinasjonale matselskaper som Nestlé, Carrefour og Arla. Disse gruppene er det hhv. kun 6 % og 7 % av befolkningen i Møre og Romsdal som har høy eller svært høy tillit til. Tallene for Møre og Romsdal er omtrent som for resten av befolkningen, men vi ser at det er noe høyere tillit til norske bønder og samvirkeselskapene i Møre og Romsdal enn det er på landsbasis. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 % 9 % E ie re i d e s t o re m a t v a re k j e d e n e 38 % 40 % S a m v i rk e s e l s k a p e r s o m T I N E, G ild e o g P r io r 12 % 14 % R e d a k t ø re r o g j o u rn a lis t e r 9 % 7 % M u lt in a s jo n a le m a t s e ls k a p e r 66 % 60 % N o rs k e b ø n d e r 11 % 9 % 10 % 6 % N o rs k e p o lit ik e re N o rs k e s t o r in v e s t o r e r Nasjonalt Møre og Romsdal 4 Hele 8 av 10 i Møre og Romsdal tror det vil bli best å bo på bygda i fremtiden Hele 78 % av befolkningen i Møre og Romsdal tror det blir best å bo i bygdesamfunn i Norge i fremtiden. Dette er på klart over andelen på landsbasis som er på 66 %. TOTAL Møre og Romsdal BASE I større byer 23 % 12 % I bygdesamfunn 66 % 78 % Vet ikke 11 % 10 % TOTAL 100 % 100 % 5 Klar tale fra M&R: Det bør satses mer på levedyktige bygdesamfunn og gårder over hele landet. Et overveldende flertall på 86 % av befolkningen i Møre og Romsdal mener det bør satses mer på levedyktige bygdesamfunn og gårder over hele landet. Kun 4 % mener det bør satses mindre og 10 % har ingen mening. Andelen som mener det bør satses mer er klart større i Møre og Romsdal enn på landsbasis. TOTAL Møre og Romsdal BASE Mer 78 % 86 % Mindre 8 % 4 % Ingen mening 14 % 10 % TOTAL 100 % 100 % 6 Møre og Romsdal sier klart i fra: Kulturlandskapet må opprettholdes! Folket er soleklare i sin tilbakemelding på dette spørsmålet. Hele 96 % mener det er viktig å opprettholde kulturlandskapet, og ingen mener det er uviktig. Andelen i Møre og Romsdal som mener det er viktig å opprettholde kulturlandskapet ligger klart over andelen på landsbasis og er høyest i hele landet. TOTAL Møre og Romsdal BASE Viktig å opprettholde 90 % 96 % Uviktig å opprettholde 5 % 0 % Har ingen mening 5 % 4 % TOTAL 100 % 100 %

17 7 Bedre kunnskaper om eierskapet i matvareindustrien i M & R enn i resten av landet Kunnskapsløsheten rundt bøndenes eierskap i matvareindustrien er stor på landsbasis, men Møre og Romsdal er blant fylkene som peker seg positivt ut. Over 6 av 10 vet at bøndene er eiere av Tine og Gilde dette er klart over andelen på landsbasis. For Priors del står det verre til. Kun 54 % i Møre og Romsdal kjenner bøndenes eierskap i Prior, men også dette er bedre enn på landsbasis. Fylkestall: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 68 % 63 % 54 % 26 % 27 % 19 % 20 % 13 % 12 % 20 % 67 % 13 % Tine Gilde Prior Synnøve Finden Bondeeid Investoreid Vet ikke Et klart flertall i Møre og Romsdal (55 %) mener at matvareindustrien bør være eid av bøndene, mens kun 12 % mener at den bør være eid av private investorer. Dette er likt som tallene på landsbasis hvor også 55 % mener at bøndene bør eie matvareindustrien. Møre og TOTAL Romsdal BASE At matindustrien er bonde-eid 55 % 55 % At matindustrien er investoreid 18 % 12 % Vet ikke/ikke svar 27 % 32 % TOTAL 100 % 99 % 3.4. Fylkesrapport:Trygg mat viktigere enn pris Det er overveldende stor tillit til norsk mat trass i utbruddet av e.coli. Kravet til trygg mat har hovedprioritet i Norge, og dernest smak og utseende. Det er derfor ikke så overraskende at spesielt for fersk mat mener tre av fire at det er viktig eller svært viktig at matvarene kommer fra Norge. Tre av fire er mest opptatt av mattrygghet, mens en av fire prioriterer pris. Det viser en omfattende undersøkelse som Norges Bondelag har fått utført over hele landet. Meningsmålingen ble tatt opp samtidig med jakten på smittekilden. Det store materialet med 200 svar i hvert fylke gjør det mulig å avlese forskjeller mellom distriktene. Derfor kan det kanskje være skuffende å konstatere i landets største matproduserende fylke fra land og hav at det ikke er spesielt viktig for folk at maten kommer fra egen landsdel. Dette er likevel logisk når en forventer at andre skal ha tro på all den maten en sender ut av fylket. Undersøkelsen gjenspeiler kanskje at vårt fylke har vide internasjonale kontakter. En har større tillit til mat fra Amerika enn andre landsdeler. Derimot gjenspeiler nok kjennskapen til stadige matskandaler i EU samme skepsis som i resten av landet da tilliten til norsk mat er tre ganger så stor som varer fra EU. Likevel foretrekker møringen i større grad vin til festmaten enn andre. Ellers viser undersøkelsen at folket i fylket er rimelig traust og tradisjonelt: Mer enn andre sverger de til norske brødskiver til lunsj med vanlig pålegg, og til middag skal det helst være tradisjonelle retter. Møringen vil ha trygg, norsk og nær mat. Det er verdt å merke seg at hver fjerde av de spurte i fylket sier at de helst finner informasjon om matlagning i lokale tradisjoner og oppskrifter. Men i tillegg til gode matopplevelser får de altså også med på kjøpet av norske og lokale varer igjen verdiskaping i levende bygder og et velstelt kulturlandskap, mener lederen i Bondelaget i Møre og Romsdal, Arne Magnus Aasen. (Pressemelding 20. april) Fylkesrapport Møre og Romsdal - Spesielt for fylket: Møre og Romsdal vil ha trygg, norsk og nær mat. Hele 24 % av de spurte i Møre og Romsdal sier at de helst finner informasjon om matlagning i lokale tradisjoner og oppskrifter. Dette er den høyeste andelen av alle fylker. På de fleste andre spørsmål ligger Møre og Romsdal likt eller tett opp mot tilsvarende tall på landsbasis. Folk i Møre og Romsdal vil ha trygg mat: Respondentene i Møre og Romsdal fokuserer mer på at maten er trygg (74 %). Tilsvarende tall for totalbefolkningen er 68 %. Folk fra Møre og Romsdal er noe mer opptatt av smak, og mindre opptatt av at maten ser delikat ut enn landsgjennomsnittet. Ingen signifikante avvik fra hovedtallene. Respondentene fra Møre og Romsdal (2,2) legger noe mindre vekt på at maten kommer fra landsdelen de bor i enn tilsvarende andel på landsbasis (2,5). Folk fra Møre og Romsdal foretrekker tradisjonelle middagsretter: 88 % av respondentene fra Møre og Romsdal foretrekker tradisjonelle norske middagsretter. Tilsvarende tall for totalbefolkningen er 80 %. Norske brødskiver mest populære i Møre og Romsdal: 93 % av respondentene fra Møre og Romsdal foretrekker brødskiver til lunsj. Møre og Romsdal best på lokale tradisjoner og oppskrifter: 24 % av de spurte i Møre og Romsdal sier at de helst finner informasjon om matlagning i lokale tradisjoner og oppskrifter. Dette er den høyeste andelen av alle fylker. Tilsvarende tall for hele landet er 15 %. Få av respondentene bruker internett i jakten på oppskrifter og annen informasjon. Bare 10 % valgte dette alternativet, i kontrast til 16 % på landsbasis. Flere foretrekker vin enn landsgjennomsnittet i Møre og Romsdal: 54 % av respondentene fra Møre og Romsdal foretrekker å drikke vin til fest, det tilsvarende tall for hele Norge er 52 %. I tillegg til vin er brus enn favoritt i festlige lag i Møre og Romsdal, hele 18 % sier de foretrekker det - i kontrast til 13 % på landsbasis.

18 3.5. Samdriftsregelverket Fylkesårsmøtet 2. mars støtta fylkesstyret sitt framlegg framfor jordbruksforhandlingane om inga avgrensing av deltakartal i samdrifter og senke maksimal mjølkekvote til liter for nye samdrifter. Bondelagets representantskap i mars fulgte opp og gjorde vedtak om å fremme i jordbruksforhandlingane å fjerne taket på samdriftspartnarar mot å senke kvotetaket for samdrifter. Møre og Romsdal Bondelag var svært overraska og skuffa over at reglane ikkje vart endra i jordbruksforhandlingane, men Noregs Bondelag gjorde det dei kunne i samsvar med representantskapet sitt vedtak. Det er ikkje første gang at medlemene synest at Bondelaget burde gå tilbake til sine primærstandpunkt når Småbrukarlaget kaster korta i sluttminuttane og på overtid i forhandlingane. Men for Bondelaget som ansvarleg organisasjon både med forhandlingsleiar og ansvar for at bøndene framleis har forhandlingsrett, har ein stått på det som er avtalt som kompromiss på mange ulike punkt så langt. 29. mai hadde fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel møte i Bondalen i Ørsta med bønder i Ørsta og Ørskog om samdrifter. Dispensasjonssøknadar 2. juni sendte M&R Bondelag brev til Klagenemnda for kvoteordninga for mjølk v/ Statens Landbruksforvaltning om støtte til dispensasjonssøknad for etablering Bondalen Samdrift for sju søkjarar som ligg innan 2 km i radius. 7. juni vart det sendt liknande søknad om dispensasjon frå deltakartal i samdrift frå Interessegruppa for samdrift i mjølkeproduksjonen i Ørskog: I begge søknadar vart det vist til at M&R Bondelag møtte representantar for søkjarane den 29. mai. Fylkeslaget har engasjert seg sterkt i lang tid både med sikte på ei regelendring for samdrifter tilpassa behovet for mindre mjølkeprodusentar i fjord- og fjellbygdene og samtidig få til brei bygdeutvikling. Dispensasjonsadgangen i forskriftene kan bli brukt med sikte på å oppfylle målsettingane for kvoteordninga eller oppnå tiltak som sikrar sentrale landbrukspolitiske mål. Fylkeslaget si grunngjeving for at søknaden om dispensasjon bør bli gjeve og som vi ser på som særlege tilfelle og der konkrete politiske hovudmål blir oppfylt utan å vere i konflikt med målet for kvoteordninga var: Bondalen Samdrift: 1) Oppretthalde strukturen med familiegardsbruk som har busetting og (samarbeid om) drift i Bondalen. 2) Bygdeutvikling med omfattande prosjekt starta i regi av Hjørundfjorden Bondelag. 3) Grøn reiselivssatsing som er starta i bygda og kommunen som innfallsport og avlastningsområde for Verdsarv Geirangerfjorden. 4) Grunngjevinga for dei politiske føringane frå partane i jordbruket er i realiteten endra med siste jordbruksoppgjer sjølv om det så langt ikkje er regelendring. 5) Rasjonalisering i samsvar med Jord- og Konsesjonslov med ideell avstand 2 km. 6) Betyr fornying av driftsapparatet i ein stor jordbruksog reiselivskommune der det er nærast null nybygg og berre 6 (i 2003) av no 146 mjølkebruk har over 20 kyr. 7) Dispensasjon vil vere på dette konkrete politiske grunnlag, og det er ikkje tilstrekkjeleg aleine med dagens reglar at tiltaket gjeld mange små bruk med små kvoter, sjølv om det ikkje vere i konflikt med føremålet med kvoteordninga som er å tilpasse mjølkeproduksjonen til marknaden. Leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, innleia på landbruksdagen i Ørsta kulturhus 21. februar, der det m.a. var fokus på samdrifter. (Foto: Gunnar Wentzel). Interessegruppa Ørskog: 1) Vidareføre næringsutvikling og samarbeidet om fellesbeite som dei fleste av dei 7 søkjarane har drive med kyr sidan ) Omsyn til reiselivet: Oppretthalde gardsbruk i drift med husdyr i sentrale område av Ørskog kommune langs europavegen mot Ålesund og langs innfallsporten til Trollstigen og Geiranger. 3) Rasjonalisering i samsvar med Jord- og Konsesjonslov for nærliggjande bruk. Bruka i kommunen er gjennomgåande særs små og tungdrevne. 4) Grunngjevinga for dei politiske føringane frå partane i jordbruket er i realiteten endra med siste jordbruksoppgjer sjølv om det så langt ikkje er regelendring. 5) Dispensasjon vil vere på dette konkrete politiske grunnlag, og ikkje vere i konflikt med føremålet med kvoteordninga som er å tilpasse mjølkeproduksjonen til marknaden. Skuffa over avslaga M&R Bondelag gav uttrykk for skuffelse over at dispensasjonssøknadane ikkje førte fram sidan det var mange gode argument som er grunngjeve i oppfylling av landbrukspolitiske mål. På styremøte 1. september (sak 47/2006) drøfta styret vidare arbeid og strategi om samdriftsregelverket. 23. oktober mottok fylkeslaget kopi av utmeldingsbrev til Noregs Bondelag frå ti medlemmer i Ørskog BL og Skodje BL i protest mot Bondelaget si handsaming av saka om talet på medlemmer i samdrift. Fylkeslaget v/fylkesleiar Arne M. Aasen og org.sjef Gunnar Wentzel sendte 14. november brev til dei utmeldte medlemmene i Ørskog BL og Skodje BL. Brevet vart også sendt som pressemelding Bondelaget ville fjerne taket på samdriftspartnarar. (Sjå omtale neste side) Møte i Skodje 27. nov 27. november vart det halde møte på Kroa i Skodje mellom medlemmer som har meldt seg ut av Ørskog BL og Skodje BL og Møre og Romsdal Bondelag. Der møtte 16 bønder, samt lokallagsleiar i Skodje BL, Gunnar Hauge og leiar i Ørskog BL, Jorunn Solnørdal Myren. Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel møtte for M& Bondelag. Leiaren presenterte alt Norges Bondelag og fylkeslaget har gjort for å endre reglane for samdrifter. Det var ein god dialog på møtet.

19 Bondelaget ville fjerne taket på samdriftspartnarar Dei rettar bakar for smed, føler vi, dei ti medlemene i Ørskog som melder seg ut av Norges Bondelag i protest mot handsaminga av saka om talet på medlemer i mjølkesamdrift. Norges Bondelag gikk i kravet frå faglaga til staten i jordbruksforhandlingane i vår inn for å fjerne avgrensinga om at inntil fem bruk kan slå saman mjølkekvotene. Forhandlingane var basert på vedtak i representantskapet i Norges Bondelag som opna for å oppheve avgrensinga mot å senke kvotetaket for samdrifter ned til det som er aktuelt ved bruk av mjølkerobot. Når Norges Bondelag er oppteken av at det må vere eit tak er det ikkje minst for å hindre at landbrukspolitikken blir slept fritt. Det vil dei mindre bruka på Sunnmøre og Vestlandet elles vere dei som taper mest på. Saka er ikkje enkel fordi alle veit at det sjeldan blir fem-seks aktive drivarar i ei samdrift. På vårt spørsmål i årsmøtet i Norges Bondelag svarte landbruksministeren at han ikkje hadde gått inn for å opne for fleire i samdrift for å unngå for store samdrifter. M&R Bondelag har ut frå eit bygdeperspektiv sett det som så positivt at mange kan tenkje seg å gå inn i eit samarbeid med areal og sin mjølkekvote i staden for å selje det ut av bygda. Også årsmøtet i fylkeslaget deler dette synet. Fylkeslaget har difor støtta samdrifter både i Ørskog og i Bondalen overfor ankenemnda for kvoteordninga. Når det ikkje førte fram trass i gode argument skuldast det nok mest ein lang praksis frå alle partar med å nekte alle dispensasjonar for å hindre utholing og misnøye frå andre. Einaste unnataket er den økologiske samdrifta i Ørsta som no er i drift. Verken i fylket eller på landsplan er det semje om denne saka. Det er difor grunn til å fare med kløkt. Vi har von om at når dei utmeldte no har markert sitt syn, vil dei kome tilbake med ein telefon til oss frå nyttår. Norges Bondelag har i brev til Bondelaga i Ørsta sagt ein vil ta saka opp igjen i dei komande jordbruksforhandlingane dersom handsaminga i organisasjonen framleis gir grunnlag for det. (Lesarinnlegg Arne M. Aasen / Gunnar Wentzel 14. nov) 3.6. Uttaler frå fylkesårsmøtet i M&R Bondelag 10. mars 2006 UTTALE 1: Bøndene ventar Halvorsen og Stoltenberg leverer varene Både forbrukar og bonde ser stadig tydelegare verdien av lokal matproduksjon. Hyppige matvarekriser og spreiing av sjukdomar i ein globalisert verden viser at vi aldri må gå på akkord med mat og miljø. For å oppretthalde landbruket over heile landet trengst inntektsvekst, betre velferdsordningar og meir rimeleg investeringskapital. Den nye regjeringa har sjølv lagt lista høgt på desse områda. Bondelaget i M&R vil ha same kronetillegg som andre i jordbruksforhandlingane til våren. Den sterke effektivitetsgevinsten må snart kome bøndene til gode. Utgreiingane som vil endre på distriktsvirkemidla og reduserte investeringstiltaka til Fjord-Norge er ikkje i samsvar med nasjonale politiske utfordringar. Virkemiddelbruken må vise samanhengen mellom mat, kultur og landskap, beitebruk og reiseliv. Det trengst ein kraftig inntektsvekst for husdyrbøndene. Mjølkeliteren må opp med 45 øre tilsvarande regjeringa si auka kartongavgift frå årsskiftet. Vanlege familiebruk i fjord- og fjellbygdene i distrikta må bli prioriterte. Alt sal av mjølkekvote bør gå via staten til fast pris for å redusere kostnadene for kjøparane. Produksjonsomfanget for nye samdrifter bør ned på liter for å tilpassast driftsforholda her i landet. Til gjengjeld gir det grunnlag for å fjerne grensa på fem samdriftspartnarar som hindrar mange mindre bruk i å gå saman. Den nye regjeringa må sjå at det er behov for ein skatte- og avgiftspolitisk pakke som lettar rekrutteringa og investeringar, og nedskriving av driftsapparatet for bønder som sluttar. Avskrivingssatsane for næringsbygg i distrikta må auke frå 4 til 8%. Den nye regjeringa sitt bidrag har så langt vore å skjerpe skatte- og avgiftsvilkåra for næringa, i staden for å nytte desse tiltaka i forkant av ein WTO-avtale. Det vil skape sterke reaksjonar om regjeringa ikkje føl opp lovnadene før valet og i innsettingserklæringa. UTTALE 2: Verdier må pløyes tilbake til bioenergi og småkraftverk Om den varsla energikrisen i Møre og Romsdal blir løst med vasskraft, bioenergi, gasskraft, nye overføringsledninger eller vindmølleparker vil tiltaka få store konsekvenser for bøndene og mange lokalsamfunn. Uansett vil utbyggingsplanene koste, men også skape verdier for flere milliarder kroner. Derfor må en del av verdiskapningen bli pløyd tilbake med sikte på nye miljøtiltak og ny næringsutvikling i regi av berørte grunneiere og lokalsamfunn. Bondelaget vil be om at ved framtidig energiutbygging blir mindre kraftverk og bioenergi prioritert. Energiselskapene og de store energibrukerne må bli pålagt å satse en del av investeringene på utvikling av lokale fornybare energikilder. Energibasert virksomhet i stor skala er oftest basert på subsidiert energi. Små kraftverk er miljøvennlige, sikrer lokal forsyning og verdiskaping, reduserer behovet for overføringsledninger, og fører vannet tilbake til samme vassdrag litt lenger nede. Det er rett å stille krav til miljøvennlig utforming av små kraftanlegg. Enkelte fossefall vil ha så stor verdi for miljøet, bygdefolk og turismen at de må vernes eller ha krav til minstevassføring. Bondelaget er opptatt av at alle våre kraftressurser er på lokale og nasjonale hender. For å sikre økonomien i ny fornybar energi bør det bli en eller annen form for prisgaranti for slik kraft. I følge NVE er det potensialet for små vannkraftverk i fylket på 2,6TWh. I flere fylker, nasjoner og i EU er det ambisiøse mål om at en vesentlig del av energien i framtida skal være bioenergi. Trass i egen bioenergiutredning har dette ikke blitt prioritert i Møre og Romsdal. Men noen kommuner i fylket går foran i å nytte lokal bioenergi. Fylket bør satse like store ressurser på etablering av langsiktig fornybar energi som en nå gjør på gasskraft. Det bør stimuleres til utbygging av vannbåren varme slik at en kan bruke flere typer brensel. Miljøtiltak i regionen vil blant annet være skogplanting og skogkultur for å få masseproduksjon og binding av CO2. Framfor nye store overføringsledninger fra Nordland og Sogn og Fjordane bør kapitalen i et fylke med så store ressurser gå til annen energiproduksjon lokalt. Nye store kraftlinjer legger beslag på alt for store arealer og vil hindre framtidig virksomhet i de berørte områdene. Fornying av dagens linjenett, sjøkabel eller andre energibærere må bli vurdert. Eventuelle gasskraftverk må plasseres nærmest mulig energibrukere for å unngå lange overføringsledninger og distribuere spillvarme. Bondelaget er kritisk til utbygging av nye store vindmølleparker i kystområda. Det vil legge beslag på enorme areal og ødelegge det unike kystlandskapet. Plassering av vindmøller må skje ut fra en samla plan der det blir tatt hensyn til lokal forsyningssikkerhet, eksisterende overføringsledninger, kulturminne, naturvern og turisme, uttaler årsmøtet.

20 Frå møtet mellom Bondelaget og Naturvernforbundet 23. januar. Sittande f.v.: Øystein Solevåg og leiar Øystein Folden i Naturvernforbundet. Bak org.sjef Gunnar Wentzel og leiar Arne Magnus Aasen i Bondelaget (Foto: Arild Erlien) Brev til fylkestinget om bioenergi frå Bondelaget og Naturvernforbundet Møre og Romsdal Bondelag ved Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel og Naturvernforbundet i Møre og Romsdal ved Øystein Folden og Øystein Solevåg hadde møte på Bondelagskontoret i Molde 23. januar. I etterkant av møtet vart dette fellesbrevet sendt til fylkestinget: Gi oss ei tilskotsordning som fremjar miljøet! Møre og Romsdal Bondelag og Naturvernforbundet i Møre og Romsdal er opptekne av å fremje bruken av bioenergi i Møre og Romsdal. Dei globale klimautfordringane er enorme. Det å redusere bruken av fossil energi er det viktigaste grepet vi kan ta. Då blir det viktig å ta i bruk lokale bioenergiressursar. Møre og Romsdal er eit sterkt landbruksfylke. I tillegg til rolla som matprodusent, bidrar landbruket til å bevare og utvikle natur-, kultur- og miljøverdiar. Landbruket er under sterkt press, og i løpet av det siste tiåret har tredjeparten av bruka lagt ned produksjonen. Det å auke bruken av bioenergiressursar i M&R vil kunne frigjøre elektrisk energi som i dag blir nytta til oppvarming, gi betre forvaltning av kulturlandskapet, auke sysselsetjinga i utkantane av fylket og styrke økonomien i landbruksnæringa i fylket. Det er elles kjent at ei satsing på bioenergi gir fleire arbeidsplassar enn ei satsing på fossil energi. 1 TWh bioenergi gir truleg mellom 100 og 500 arbeidsplassar, Sverige reknar med 460 (bioenergi er større enn atomkraft i Sverige). I samband med behandlinga av budsjettet for 2006 vedtok fylkestinget eit oversendingsforslag. Her heiter det m.a.: For å få til ei ønska utvikling med omsyn til utbygging av infrastruktur for bruk av gass i fylket, ber fylkestinget om at det i økonomiplanperioden blir stilt til disposisjon minimum 5 mill kroner pr år i rentefrie lån. Bondelaget og Naturvernforbundet er uroa for om ei slik tilskotsordning til utbygging av infrastruktur for fossil energi kan virke konkurransevridande i forhold til utbygging av infrastruktur for bioenergi i Møre og Romsdal. Slik vi ser det, er ei viktig energiutfordring i Møre og Romsdal å legge til rette for ein infrastruktur for varme, altså eit nett for varmt vatn, fleire stader i fylket. I dag er det først og fremst Ålesund som har eit slikt nett. Den store fordelen med ein infrastruktur for varme er at den gir fleksibilitet, det er mykje som kan nyttast som energikjelde til oppvarming av vatn (også gass). Valet av infrastruktur er eit svært langsiktig val, det får konsekvensar for val av byggoppvarmingssystem i bustader, system som har mykje lenger levetid enn den nedbetalingstida utbyggarar av infrastruktur krev for sine investeringar. Det at vi manglar ein infrastruktur for varme har vist seg å vere kanskje det største problemet i det å få ei omlegging til meir miljøvennleg oppvarming. Dersom det blir bygd ut ein infrastruktur for distribusjon av gass til husholdningar og mindre næringsverksemd, fryktar Bondelaget og Naturvernforbundet at det vil bli enda mindre aktuelt å byggje ut ein infrastruktur for varme. Bondelaget og Naturvernforbundet meiner ordninga som er antyda i oversendingsforslaget kan ha som konsekvens at Møre og Romsdal fylke subsidierer forureinande verksemd på bekostning av bærekraftig verksemd. Vi vil difor be fylkestinget om å utforme ei eventuell tilskotsordning slik at ho først og fremst fremjar varme, og dermed også bioenergi. Etter vår oppfatning vil ei tilskotsordning som fremjar bruk av berekraftig energibruk også ha betre sjansar til å bli akseptert etter statsstøttereglane Uttale til Verneplan hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Bondelag sendte i mars høringsuttale om Verneplan hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal til arealog miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal fylke: Viser til tilsendt høringsdokument med merknadsfrist Møre og Romsdal Bondelag vil ikke gå inn på en vurdering av de enkelte verneforslagene, men viser til evt merknader fra berørte grunneiere. Selv om forslaget til verneforskrifter ser ut til å være rimelig balanserte, vil vi likevel vise til nedenstående konkrete merknader som vi ber om blir vurdert til de aktuelle områdene. Disse ble utarbeidet av faggruppe landbruk i forbindelse med verneforslag for Smøla. Her deltok både veterinær og beitebrukere. Siden det er foreslått en svært streng verneform som naturreservat er det avgjørende at verneforskriftene er svært presise og at et evt vern kan kombineres med å opprettholde andre natur- og næringsinteresser som beiting og næringsutvikling på kysten. 2 Formål: Tilføye: Vernet skal fremme landbruksdrift som sikrer verneformålet. Jfr at et levende landbruk gjerne opprettholder et produktivt landskap. 4 Reglane i 3 er ikkje til hinder for: - Beite, nødvendig ferdsel også med motorbåt i samdband med tilsyn, - Anlegg av sanketrøer og leskur og naudsynt gjerding for husdyr. (Jfr krav i forskrift om hold av småfe.) - Gjødsling av dyrka mark og kulturbeite. (Vi oppfatter gjødsling som selvsagt del av den tradisjonelle landbruksdrifta, men det kan være nyttig å presisere slik at forbud gjelder utenfor dyrka områder.) - Bruk av dressert bufehund heile året når den blir brukt til å gjete og sanke bufe. (Dressert bufehund blir også brukt til sanking, merking og klipping av utegangarsau også om våren og rundt St Hans. Slik merking og tilsyn er pålagt.) - Graving eller muring av brønner i tilknyting til beiteområder og hus. - Tilleggsforing av utegangarsau og spesielt i perioder med snøfall. - Brenning av gras og lyng i samband med skjøtsel av lyngbeite.

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Ingrid Opedal Medlem SV Arild Iversen Nestleiar KRF

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Ingrid Opedal Medlem SV Arild Iversen Nestleiar KRF VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: 27.04.2009 Tid: 14:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Ragnhild Aarflot Kalland Leiar SP Eldar

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen Styremøte 9. og 10. februar i Bergen 1/05 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Godkjend utan merknader 2/05 Sakliste til årsmøte 2004. Sakslista vart gjennomgått! Det må informerast om middag på

Detaljer

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Desse møtte: Halvar Espeseth, Leif Brekken, Margaret Skåre, Tom Idar Kvam og Eli Berge Ness. Sak 30/08 Referat og meldingar Møte sankelaga i Sogn,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Referat. Godkjenning av protokoll frå førre styremøte. Vedtak Protokoll frå førre styremøte er godkjent

Referat. Godkjenning av protokoll frå førre styremøte. Vedtak Protokoll frå førre styremøte er godkjent Referat -- Frå styremøte 4-5. februar, Scandic Hell Hotel - Værnes Til stades: Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Finn Egil Adolfsen, Aud Fossøy og Ivar Aae. Frå adm: Frode Alfarnes, Tor Skeie

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

ÅRSMELDING INNHALD: MØRE OG ROMSDAL BONDELAG

ÅRSMELDING INNHALD: MØRE OG ROMSDAL BONDELAG Årsmelding 2007 Utsendingar og gjestar frå heile fylket deltok på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag på Alexandra Hotell i Molde 2. og 3. mars 2007 (Foto: Arild Erlien) Landbruket i Møre og Romsdal

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjørn Inge Ruset

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Det vert med dette kalla inn til årsmøte i Osterøy Sau og Geit onsdag 8. februar kl.19.30 i Ungdomshuset på Grønskaret. Ingvill Jørgensen frå medlemssentert

Detaljer

Referat. Harald Lie, Jorulf Refsnes, Finn Egil Adolfsen, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Wenche Husby, Ivar Aae.

Referat. Harald Lie, Jorulf Refsnes, Finn Egil Adolfsen, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Wenche Husby, Ivar Aae. Referat frå styremøte 29. april kl. 12:00 på hovudkontoret i Rosendal. Til stades: Forfall: Harald Lie, Jorulf Refsnes, Finn Egil Adolfsen, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Wenche Husby, Ivar Aae. Bodil

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde 1 av 8 Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde Bondelagets Servicekontor AS Næringskonferansen samlet 220 deltakere på Hotell Alexandra.i

Detaljer

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71.

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Oslo, 7. april 1992 R E F E R A T møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Kjell Kristoffersen Jon H. Sæther

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 11. MARS KL. 08.30-10.45, TYSNES RÅDHUS

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 11. MARS KL. 08.30-10.45, TYSNES RÅDHUS REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 11. MARS KL. 08.30-10.45, TYSNES RÅDHUS Desse møtte: Morten Storebø Geir Aga Siri Klokkerstuen Pål Nygård Wenche Tislevoll Atle Tornes Peder Sjo

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

Organisasjonsbygging. Velkomne til Jakt- og Fiskesenteret på Flå 1. november 2014. Org.kontakt: Bjarne Huseklepp www.bjarnehuseklepp.

Organisasjonsbygging. Velkomne til Jakt- og Fiskesenteret på Flå 1. november 2014. Org.kontakt: Bjarne Huseklepp www.bjarnehuseklepp. Organisasjonsbygging Velkomne til Jakt- og Fiskesenteret på Flå 1. november 2014 Org.kontakt: Bjarne Huseklepp www.bjarnehuseklepp.com Eit rikt og aktivt liv. Toppidrett 1970-1984 Maratonlandslaget 1980-84

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 23.02.2016 Tidspunkt: 14:00 18:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Brigt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Masfjorden kommune KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato, 23.09.2013 Stad: Masfjorden kommunehuset Kl.: 09.15 13.15 Tilstades: Vigdis Søvik (leiar), Jan Otto Daae (nestleiar) og

Detaljer

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 04/12 Møte 20.04.12 Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Hanne-Lilian Søvik, leiar Ann Helene Skare X Edgar Bæverfjord X Atle Tangen X Karsten

Detaljer

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell JORDVERNFORENINGEN I ROGALAND Velkommen til årsmøte Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell (merk tida) Nils Vagstad Forskningsdirektør i Bioforsk på Ås: Lokalt jordvern, sett i eit globalt

Detaljer

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009 Revisjon. 2009 LAGSNAMN Laget sitt fulle namn er Stord Idrettslag (Forkorta til S.I.L) 1 FØREMÅL LOVHEFTE FOR Laget er sjølveigande og firttståande med berre personlege medlemmer. Laget sitt føremål er

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE VOSS KOMMUNE ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE Vedtekne i kommunestyret 30. november 1995, sak 93. Endra i kommunestyret 26. august 1999, sak 49 20. juni 2001, sak 53 27. november 2007, sak 78 (kursiv) og 29.

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1 Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14

Detaljer

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Valnemnda Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Valnemnda... 2 Grieghallen IKS - skiping av selskap, kjøp og

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 4. og lørdag 5. mars 2016 på Alexandra Hotel, Molde

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 4. og lørdag 5. mars 2016 på Alexandra Hotel, Molde 1 av 8 Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 4. og lørdag 5. mars 2016 på Alexandra Hotel, Molde Næringskonferansen samlet 190 deltakere i Bankettsalen på Alexandra Hotell i Molde (Foto:

Detaljer

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF 3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 19. mars 2010 kl. 10.30 på Felleskjøpets møterom i Molde

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 19. mars 2010 kl. 10.30 på Felleskjøpets møterom i Molde 1 av 6 Fylkesstyret: Namn Verv Oppmøte Mobil E-post Inge Martin Karlsvik, 6490 Eide Leiar Møtt 95264979 inge.karlsvik@mimer.no Birgit Oline Kjerstad, 6293 Longva Nestleiar Møtt 48111549 birgitkj@online.no

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Soknerådsmøte FOK 14. november 2013

Soknerådsmøte FOK 14. november 2013 Soknerådsmøte FOK 14. november 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Helen Hetland Mori Ragnhild Vaage Astrid

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Årsmelding 2005. Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse. framkant av fylkesårsmøtet

Årsmelding 2005. Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse. framkant av fylkesårsmøtet Årsmelding 2005 Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse i framkant av fylkesårsmøtet på Hotell Alexandra i Molde 11. mars. Heile 19 innlegg ved bonden og dei gode hjelparane. Namn sjå side 64. (Foto:

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Tenesteutvalet 26.10.2009 022/09 MGAK Kvam formannskap 27.10.2009 051/09 MGAK Kvam heradsstyre 10.11.2009 096/09 MGAK

Detaljer

Aurland fjellstyre Møtedato: 3.11.15 Stad: Fjordsenteret

Aurland fjellstyre Møtedato: 3.11.15 Stad: Fjordsenteret SAKSUTGREIING Aurland fjellstyre Møtedato: 3.11.15 Stad: Fjordsenteret Sak 33/15. Oppsummering av reinsjakta i år Saksopplysning/vurdering Fellingsstatistikk og oppsynsrapport frå jakta i Nordfjella ligg

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

26/10 Godkjenning av protokoll frå møte 23.04.10 og telefonmøter 06.05.10 og 19.05.10

26/10 Godkjenning av protokoll frå møte 23.04.10 og telefonmøter 06.05.10 og 19.05.10 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.09.10 Kl.: 10.00 12.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/10 31/10 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE John Martin Dale (T) FORFALL Britt

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Referat. -- Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Finn Egil Adolfsen (kun dag 2)

Referat. -- Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Finn Egil Adolfsen (kun dag 2) Referat Frå Styremøte 3.- 4. desember Thon Hotel Opera - Oslo -- Til stades: Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Finn Egil Adolfsen (kun dag 2) Frå adm: Frode Alfarnes,

Detaljer

Innkalling. til. Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA. Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik.

Innkalling. til. Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA. Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik. Innkalling til Ordinert Årsmøte SKÅNEVIK ØLEN KRAFTLAG SA Onsdag 27. april 2016 KL. 1900, SØK sitt kontor i Skånevik. Sakliste: 1. Opning av møtet, godkjenning av innkalling og sakliste. 2. Val av 2 personar

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for godtgjering til folkevalde

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for godtgjering til folkevalde NORDDAL KOMMUNE Reglement for godtgjering til folkevalde Vedteke: Ksak 80/13 Gjeld frå: 01.12.2013 INNHALD: 1.0 Kven reglementet gjeld for... side 2 2.0 Formål... side 2 3.0 Møte... side 2 4.0 Godtgjering...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall kan meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall kan meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKSLISTE Sogndal kommune Utval: MØTEINNKALLING SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 02.06.2008 Tid: 1200-1400 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Uttale jordbruksforhandlingane 2011 frå Møre og Romsdal Bondelag

Uttale jordbruksforhandlingane 2011 frå Møre og Romsdal Bondelag 1 av 10 Norges Bondelag Oslo Vår sakshandsamar Vår dato Vår referanse Gunnar K. Wentzel 12. mars 2011 gunnar.wentzel@bondelaget.no Tlf 71 20 28 92 m907 29 582 Deres dato Deres referanse Uttale jordbruksforhandlingane

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møtedato: 06.09.2012 Tid: 14:00 16:00 Møtestad: Rundehaugen 45, Heiane Møte leiar: Aud Berit Alsaker Haynes Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

2/2010 Godkjenning av protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 Vedtak: Protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 godkjend. 1 av 6

2/2010 Godkjenning av protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 Vedtak: Protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 godkjend. 1 av 6 1 av 6 Fylkesstyret: Arne Magnus Aasen leiar 6670 Øydegard 71 53 32 91 48043584 arne.magnus.aasen@lfr.no Inge Martin Karlsvik nestleiar 6490 Eide 95264979 inge.karlsvik@adsl.no Anne Katrine Jensen styremedlem

Detaljer