Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Roms-

Transkript

1 Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag 11. og 12. mars. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik frå Eide (foran).vidare frå høgre: leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, landbruksdirektør Anne Berit Løset, stortingsrepr. Jenny Klinge (Sp), Surnadal og Rigmor Andersen-Eide (KrF), Ålesund og styreleiar i Felleskjøpet, Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal. (Foto: Arild Erlien) 1

2 INNHALD: Side 1. Årsmøtet 2011 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan 3 2. Arbeidet og saker i fylkesstyret... 6 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir Mat og Miljø frå levande Bygder og Arbeid til kvar tiande sysselsette ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2011 Møre og Romsdal Bondelag Postadr: Boks 2047, 6402 Molde Besøksadr: Fannestrandv 63 (Felleskjøpet) Telefon: Mob/SMS: Dir. tlf.-nr. ansatte Arnar Lyche Arild Erlien Atle Frantzen Anne Turid Myrbostad Bank Norges Bondelag: Org nr: NO E-post: more.romsdal@bondelaget.no Heimeside på internett: 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2011 (mars) 9 2. Innspel til Næringskomiteen om jordbruksoppgjeret (juni) Innspill behandlingsmåten foran jordbruksforhandlingene (april) Brev til førstekandidatane ved kommune- og fylkestingsvalet (juli) Spørreundersøkelse - Listetoppene tror på vekst i landbruket (aug) Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag 11. og 12. mars Uttale utbygging småkraftverk inntil landskapsvernområde (mars) Uttale om nye jakttider (februar) Høyringsuttale til forvaltningsplan for rovvilt region 6 (feb) Pressemeldingar og lesarinnlegg Kva blir det neste (mars) 22 Enstemmig forstand (mars) Møringer på bodstikkemarkering i Oslo (april).. 23 Tull om toll på ost (mai). 23 Alt for dårleg (mai). 23 Skuffande jordbruksoppgjer (mai) Gir ei krone per dekar matjord til TV-aksjonen (okt) 24 Svekka importvern knekker nakken på norsk landbruk (okt).. 25 Mat må vi ha! (nov) Organisasjonsarbeid 1. Lokallag og medlemstal Organisasjonssaker Organisasjonsarbeid før jordbruksforhandlingane Bodstikkestafetten Informasjons- og utadretta aktivitetar Utvalsarbeid og prosjekt Rekruttering. Likestilling. Kompetanse Andre saker og representasjon Rekneskap 2011 og budsjett Oversyn over samarbeidande rekneskapskontor Lokale Bondelag med leiar Skifte av organisasjonssjef og intervju med Gunnar Wentzel: Mange gode minner etter 33 år i Bondelaget Fylkeskontoret.. 63 Mørebenken på årsmøtet i Norges Bondelag, Lillehammer 8. og 9. juni Foran f.v.: Petter Melchior, Norddal, Erik Olufsen, Aure, Hans Frafjord, Vestnes. Bak f.v.: fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, Eide, nestleiar Birgit Oline Kjerstad, Haram, Solveig Linge Stakkestad, Norddal (Bygdekvinnelaget), Arne Rekkedal, Ørsta, Anne Katrine Jensen, Gjemnes og årsmøteordførar Odd Chr. Stenerud, Giske (Foto: Arild Erlien). 2

3 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Fylkesstyret 2011: F.v.: Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, Eide, nestleiar Birgit Oline Kjerstad, Haram, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Arne Rekkedal, Ørsta, Hans Frafjord, Vestnes og 1.vara Erik Olufsen, Aure. (Foto: Arild Erlien) 1.1 Årsmøtet 2011 vart halde fredag 11. og laurdag 12. mars på Alexandra Hotell i Molde I framkant av fylkesårsmøtet vart det fredag 11. mars halde ei landbrukskonferanse med tema Rekruttering Kunnskap Verdiskaping - Politikk for Møre-landbruket. Konferansen samla 109 deltakarar, og vart arrangert i lag med Landbruk Nordvest Norsk Landbruksrådgivning og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Deltakarar var frå lokale Bondelag, landbrukskontor, landbruksorganisasjonar og politikarar. Konferansen viste at det er nyttig å kome saman til felles utveksling av informasjon, idear og gje inspirasjon. (sjå kap. 4.2) På årsmøtet møtte i alt 52 personar med røysterett, av desse 45 utsendingar frå 36 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret og 1 frå M&R Bygdekvinnelag. Totalt deltok det 113 personar ein eller to dagar på konferansen og/eller årsmøtet. Som inviterte gjestar utan røysterett møtte æresmedlemane Guttorm Kjelsvik og Gunnar Waagen, første vara Arne Rekkedal, rovdyrtalsmann Oddvar Tynes, 4 frå valnemnda som ikkje var utsending til årsmøtet og 4 frå fylkeskontoret. Inviterte gjestar og innleiarar på temakonferansen og årsmøtet var: leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, stortingsrepresentantane i Næringskomiteen: Else-May Botten (Ap), Molde og Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund, forutan stortingsrepr. i justiskomiteen, Jenny Klinge (Sp), Surnadal, landbruksdirektør i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset, Anette og Søren Johan Øveraas frå Vestnes, styreleiar i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Oddveig Gikling- Bjørnå, Sunndal, rådgjevar i Tine Midt-Norge, Lasse Krogseth, ordførar i Surnadal, Mons Otnes (Ap), rådgjevar Oddbjørn Kval-Engstad i Landbruk Nordvest, regionleiar Paul Sindre Vedeld, Vanylven. Fylkesjordsjef Ottar Longva og fylkesagronomane Synnøve Valle, Åshild Melkeraaen og Kari Bjørnøy frå Fylkesmannens landbruksavdeling, Bjarne Øygard (Innovasjon Norge), Knut Bertil Øygard og Torill Strand (Gjensidige Nordmøre og Romsdal), Othild Tjugen, Eide (Tillitsvald Landkreditt M&R), Linda Gjerde Myren, Norddal (Regionnestleiar Nortura), Borghild Reenskaug, Haram (styremedlem Tine Meieriet Vest), Karl Arne Aandal og Svein Aure 3 (Felleskjøpet N&R), Dag Arne Helle (Regionsjef FK Agri Vestlandet), Lars Erik Hubred, Vestnes (fylkesleiar Norsvin), Andreas Hansen Brandvold, Sunndal (fylkesleiar TYR M&R), rektor Aadne Haarr og avdelingsleiar Geir Inge Lien (Gjermundnes landbruksskole), styreleiar John Helde, dagleg leiar Ivar Bakken og rådgjevarane Arnar Lyche, Jon Geirmund Lied og Gerd Gunnerød frå Landbruk Nordvest. I tillegg deltok det 13 deltakarar på temakonferansen fredag som var frå fylkeskommunen, landbrukstenester, rekneskapskontor og jordbrukssjefar i kommunane. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag tok til fredag 11. mars kl med tale ved leiar Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, og med påfølgjande generaldebatt. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik si årsmøtetale vart halde ved opning og konstituering av årsmøtet laurdag. Fleire av gjestane tok aktivt del i debatten både fredag og laurdag, og mange ulike næringspolitiske og faglege saker vart teke opp med stort engasjement. Årsmøtet godkjente årsmelding 2010, rekneskap 2010, arbeids- og tiltaksplan og budsjett for Deretter presenterte fylkesleiar styret sitt framlegg til uttale til jordbruksforhandlingane Framlagte uttale vart vedteke oversendt Norges Bondelag som fylkeslaget sin uttale framfor jordbruksforhandlingane. I innkomen sak om utbygging av småkraftverk inntil landskapsvernområde frå Nesset Bondelag presenterte utsending Olav Rød framlegget. I vedtaket seier årsmøtet at fylkeslaget tek saka opp med fylkeskommunen og Norges Bondelag (Sjå omtale av saka og vedtaket i kap 3.7) Årsmøtet vedtok å sende ut to uttaler (sjå kap. 3.6): 1) Møre og Romsdal er jordvern-versting: Fylket og kommunar gjer ikkje jobben sin og 2) Det må bli meir attraktivt for unge å satse på landbruk Organisasjonssjefen presenterte vårens informasjonskampanje Nokon må ha beina på jorda Bodstikke landet og fylket rundt, som tok til i fylket både i Rindal og Ørsta og innom alle kommunar. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik overleverte dei to bodstikkene til Geir Hole frå Ørsta og Tore Simonset frå Rindal. (Sjå omtale Kap 4.4)

4 Avtakking Ordstyrar Knut Sjømæling takka for samarbeidet som tillitsvald sidan 1992 i fylkeslaget. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik (til høgre) takka for tilliten og samarbeidet i styret og med kontoret. Han takka styremedlem Audun Skjervøy (til venstre) for eitt år i styret, ordstyrar Knut Sjømæling og revisor gjennom mange år, Jon B. Nedal, for innsatsen. Heider for aktiv medlemsverving 2010/2011 Årsmøtet premierte lokallag som har fått minst 5 nye medlemmer frå førre fylkesårsmøte fram til årets årsmøte. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik overrekte Bondelagets kjeledress i premie til: Gjemnes Bondelag (13 nye), Surnadal Bondelag (13 nye), Rauma Bondelag (11 nye), Vestnes Bondelag (11 nye), Rindal Bondelag (10 nye), Stranda Bondelag (8 nye), Halsa og Valsøyfjord Bondelag (8 nye), Molde Bondelag (8 nye), Nesset Bondelag (7 nye), Skodje Bondelag (6 nye), Sunnylven Bondelag (6 nye), Eide Bondelag (6 nye), Fræna Bondelag (6 nye), Giske Bondelag (5 nye), Sykkylven Bondelag (5 nye), Tingvoll Bondelag (5 nye). Rauma Bondelag kåra til Aktivt Lokallag Rauma Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for Fylkesstyret går kvart år gjennom årsmeldingar, søknader om aktivt lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, og utnemner eit lokallag som har halde ein jamn, stor og god aktivitet gjennom heile året. Leiar Anders Øverbø og nestleiar Øyvind Karlsen-Heinåli, mottok vandrepremien, ein trekoffert, på vegne av laget. Årets Aktiv Lokallag i kvart fylke får kr frå Norges Bondelag. Laget går vidare til konkurransen i Norges Bondelag om Årets Lokallag. Årets Aktivt Lokallag har gjennom mange år halde ein Rauma Bondelag Aktivt Lokallag F.v.: Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, leiar og nestleiar i Rauma Bondelag, Anders Øverbø og Øyvind Karlsen-Heinåli og leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke (Foto: Arild Erlien). jamn stor aktivitet og vore vurdert som ein av mange aktuelle kandidatar, men aldri blitt kåra til aktivt lag, Medlemsverving skal tilleggast stor vekt ved kåring av Aktivt Lokallag. Lokallaget fekk heile 11 nye medlemmer i 2010 og 17 nye medlemmer i Laget har i mange år vore drivkrafta bak den tradisjonelle landbruksmartnan i september, der medlemmene har lagt ned eit stort arbeid m.a. med dyre- og maskinutstilling. Meldingsskjema frå lokallaget viser at laget i tillegg til aktiv medlemsverving og stor medlemsauke, hadde varierte aktivitetar i 2010: Uttale jordbruksforhandlingane, Landbruksmartna, julebord for medlemmene, dyrevelferdskurs, 3 kafemøter første måndag i kvar månad i vinterhalvåret, og fleire medlemsmøte. Lokallaget har gjennom heile året vore godt synleg i lokalavisa med m.a. protestar mot nedbygging av matjord. Lokallaget er aktivt med i styringsgruppe for SMIL-midlar og fleire andre kommunale utval. Lokallaget bestod inntil for nokre år sida av fem lokallag og fått det til å fungere i eit kommunelag. Lokallaget har dei siste åra teke verdfullt initiativ til fornying og nytenking i Bondelaget. Spesielt arbeide meir aktivt med rekruttering på bredt grunnlag i Norges Bondelag og i vårt fylke. Laget kom med fleire konstruktive innspel på dette i arbeidet med nytt Prinsipprogram i Bondelaget, dei la fram eigen sak om rekruttering på fylkesårsmøtet, og var pådrivar til det prosjektet fylkesbondelaget no har i gang på rekruttering, likestilling og kompetanse. Laget har nyleg invitert styret i Norges Bondelag til å besøke kommunen for å sjå nærare på arbeidet med merkevarebygging. Utsendingar og gjestar frå heile fylket på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag i Molde 11. og 12. mars (Foto: Arild Erlien) 4

5 1.2 Styret Inge Martin Karlsvik, Eide leiar frå 2010 (n.leiar 08, v 05) Birgit Oline Kjerstad, Haram nestleiar 2010 (v 07-vara 06) Anne Katrine Jensen, Gjemnes v 06 (vara frå 05) Hans Frafjord, Vestnes v 10 (1.vara -07 og 3. vara -05) Arne Rekkedal, Ørsta v 11 (1.vara frå 10) Christine Strandmann, Ålesund leiar Bygdekvinnelaget Arnhild Heggemsli Harstad, Gjemnes Bygdeungdomslaget Vararepresentantar til styret: 1) Erik Olufsen, Aure - v 11 møter fast 2) Petter Melchior, Norddal v 11 (3.vara frå 10) 3) Elling Kvammen, Fræna v Ordstyrar i årsmøtet: Ordstyrar: Anne Saltrø Polden, Surnadal v 10 Varaordstyrar: Arne Magnus Aasen, Tingvoll v Utsendingar årsmøtet i Norges Bondelag 2011: 1. Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2010/2011) Møtt 2. Hans Frafjord, Vestnes (2010/2011) Møtt 3. Birgit Oline Kjerstad, Haram (2011/2012) Møtt 4. Arne Rekkedal, Ørsta (2011/2012) Møtt 5. Erik Olufsen, Aure (2011) Møtt 6. Petter Melchior, Norddal (2011) Møtt Varautsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag for 1 år: 1. Elling Kvammen, Fræna 2. Leif Inge Grebstad, Sykkylven 3. Jan Arild Stokke, Fræna 4. Erlend Koppen, Volda 5. Anders Øverbø, Rauma 6. Organisasjonssjefen i M&R Bondelag 1.5. Revisorar Fylkesbondelaga sin rekneskap er frå 1. januar 2011 ført og revidert i Norges Bondelag. Det er difor ikkje valt revisorar Valnemnd Ivar Aae, Averøy (leiar) (2010/2011/2012) Ola Steinsvik, Volda (2010/2011/2012) Leif Inge Grebstad, Sykkylven (nestleiar) (2011/2012/2013) Gunnbjørg Trondsen, Fræna (2011/2012/2013) Olaug Kvendset, Surnadal (2012/2013/2014) Varamedlemmer for 1 år: 1) Jens Kristian Eikrem, Tingvoll, 2) Geir Hole, Ørsta, og 3) Søren Johan Øveraas, Vestnes Utval, talspersonar og sentrale tillitsvalgte 2011 Utval/arbeidsorgan: representant (i parantes ansv. sekr): Arbeidsutvalet/Mediautvalet: Leiar, nestleiar, org sjef (org.-sjef/arild Erlien) Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Odd Chr. Stenerud, valt 2005 (vara 03-05) Varaordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Arne Magnus Aasen, valt 2011 Representantskapet i Noregs Bondelag: Leiar vara nestleiar (org sjef) Prosjekt Matmangfold i Landbruk Nordvest: Arne Magnus Aasen, leiar Landbruksselskapet i M&R: Leiar vara nestleiar 5 Grøntsektoren: Audun Skjervøy vara Ole Sigbjørn Iversen Bygdekvinnelaget: Arne Rekkedal, vara Hans Frafjord (Anne Turid Myrbostad) Bygdeungdomslaget: Anne Katrine Jensen, vara Erik Olufsen (Atle Frantzen) Den Norske Matfestivalen, Ålesund: styremedlem Jørgen Holte, Solveig Linge Stakkestad for BKL (Arild Erlien) EU - NTEU talsperson: (org sjef) Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef Styret Innovasjon Norge: Anne Katrine Jensen Rovdyrtalsperson - Rovviltutvalet fylket: Oddvar Tynes Økologisk landbruk talsperson: Anne Katrine Jensen (Atle Frantzen) Kulturlandskapsgruppa Landbruksavdelinga: Birgit O. Kjerstad, vara: Inge M. Karlsvik (Erlien) Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma vara: Anne K Jensen (Arild Erlien) 4 H - årsmøtet: Birgit Kjerstad vara Anne K Jensen (Arild Erlien) Energi, klima og miljø: Anne Katrine Jensen, vara Birgit Kjerstad (Gunnar Wentzel) Korn og kraftfôr talsperson: Hans Frafjord Utmarksnæring Verdifulle Opplevelser: Arne Magnus Aasen, (Atle Frantzen) Inn på Tunet: Birgit Kjerstad (Atle Frantzen) Mjølkeprosjekt Sunnmøre og Vestlandet: Per Kristian Gjerde Mjølkeprosjekt Nordmøre: Oddvar Mikkelsen Storféprosjektet på Sunnmøre (styringsgruppa ): Per Kristian Gjerde Prosjektet Småskala kraftverk næringsveg i bygdene på Vestlandet : Jørgen Holte Samarbeidsrådet for landbruket i Midt-Norge: Birgit Oline Kjerstad (org sjef) Det norske Måltid: Solveig Linge Stakkestad (Anne Turid Myrbostad) Skuleutvalet Gjermundnes landbruksskule: Birgit Oline Kjerstad/Anne Katrine Jensen. 1.8 Æresmedlemmer i M&R Bondelag Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003) Gunnar Waagen, Tingvoll (Utnemnt på årsmøtet 2007) Samarbeidande organisasjonar og samarbeidsorgan med sekretariat ved Bondelagskontoret: Møre og Romsdal Bygdekvinnelag Leiar Christine Strandmann, Ålesund. Sekretær Anne Turid Myrbostad Møre og Romsdal Bygdeungdomslag Leiar Arnhild Heggemsli Harstad, Gjemnes, Sekretær: Atle Frantzen SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR: Advokatfirmaet Øverbø Standal & Co ved Ole Houlder Rødstøl. Julsundvn. 4, 6412 Molde. Tlf e- post: ole.rodstol@overbostandal.no Heimeside: Advokatfirmaet har kontor i Molde og Kristiansund, avdelingskontor på Sunndalsøra (onsd) og på Åndalsnes (torsd)

6 2. Arbeidet i styret 2.1 Styremøter I meldingsperioden er det halde 7 styremøter (22. februar, 3. mars, mars, 30. mai, 20. september, 18. oktober og desember), og handsama 68 protokollerte saker. Fem av styremøta er halde på Felleskjøpets møterom i Molde. 22. februar handsama styret m.a. alle årsmøtesakene. 3. mars var representantar frå samvirkeorganisasjonane til samråd om uttale om jordbruksforhandlingane (sjå kap 3.1) mars var første møte for nytt fylkesstyre med presentasjonsrunde, arbeidsdeling i fylkesstyret og gjennomgong av retningsliner fylkeslaget, arbeidsmåte, arbeidsplan, budsjett, møteplan. Styremøtet halde på Vågsøg Hotell i Surnadal i samband med styret si synfaring på gardsbruk i Sunndal, Surnadal og Halsa. (sjå omtale kap 4.2) 30. mai deltok utsendingane til årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer juni. På slutten av styremøtet var det ei enkel markering med kake og gåver til organisasjonssjef Gunnar Wentzel, som gjekk av med aldersgrense 62 år, gjeldande frå 1. august 2011 (sjå omtale og bileter kap 8) 20. september var første styremøte for nytilsett organisasjonssjef Arnar Lyche. 18. oktober hadde styret felles lunsj med rektor Aadne Haarr og avdelingsleiar Geir Inge Lien ved Gjermundnes landbruksskule, og orientering og samtale om aktuelle saker, aktivitetar og planer ved Gjermundnes. (sjå kap. 4.7) desember vart det halde styremøte på Tingvoll Fjordhotell med synfaring hos Tingvollost i Torjulvågen og Bioforsk økologisk på Tingvoll. (sjå omtale kap 4.2) 2.2 Saker i styret (Uttaler sjå kap. 3. Fleire styresaker også omtala i kap 4) SAK 10/2011: Vårens kampanje Stafett - bodstikke Styret sluttar seg til opplegget for stafetten med to bodstikker som blir send ut på årsmøtet og er tilbake til Molde innan 11. april. Til markeringa i Oslo 13. april blir alle lokallag eller minimum alle kommunar oppmoda om å delta med ein person, samt invitere med ein landbrukssympatisør SAK 11/2011: Val til årsmøtet i Norges Bondelag Inge Martin Karlsvik er medlem i valnemnda for 2011 og 2012 som repr. for fylka Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Styret peiker på Arne Magnus Aasen som kandidat til styreverv i Norges Bondelag. Styret tilrår elles at Odd Chr Stenerud som ein dyktig ordførar i årsmøtet blir attvald. SAK 12/2011: Næringsstrategien M&R 2011 Styret drøfta satsar for investeringstilskot og rentestøttelån på bakgrunn av nytt notat frå FMLA. Innovasjon Norge M&R har drøfta behovet for avdragsfrie lån og finansiering til kjøp av eigedom. Styret går inn for eit tak på rentestøttelån. Leiaren vil vere med på å slutthandsame endelege reglar for Næringsstrategien i fylket for SAK 15/2011, pkt. 6.2 Mattilsynet Styret drøftar bekymringsmelding frå eit medlem om ny praksis ved tilsyn på Sunnmøre SAK 16/2011: Uttale jordbruksforhandlingane 2011 Styret vedtek på møtet 3. mars uttale til jordbruksforhandlingane i utvida styremøte med representantar frå samvirke- 6 Fylkesstyret og tilsette besøkte Sunndalspotet i mars. F.v.: Gunnar Wentzel, Inge Martin Karlsvik, Anne Katrine Jensen, Liv Neerland og Ivar Grødal frå Sunndalspotet, Birgit Oline Kjerstad, Arne Rekkedal, Hans Frafjord, Erik Olufsen, Anne Turid Myrbostad og Atle Frantzen. (Foto: Arild Erlien) og landbruksorganisasjonar, som styret ser på som ei særs spennande arbeidsform (Sjå uttalen kap 3.1). Styret er igjen imponert over mange og gode uttaler frå dei lokale Bondelag i fylket og frå samarbeidande organ. SAK 18/2011: Bodstikkestafetten i fylket og informasjonsaksjon i fylket Styret er imponert over at lokallaga har gjennomført ei imponerande rekkje av tiltak som er synlege med klårt bodskap i media. (Sjå omtale kap 4.4) SAK 19/2011: Oppsummering av fylkesårsmøtet Styret merkar seg at årsmøtet med overveldande fleirtal går for at fylkeslaget set opp plan for årsmøta i lokallaga i dei første tre vekene i oktober. Fylkeslaget vil ikkje ha eigen premiering av verving sidan Norges Bondelag no har det. Fylkeslaget vil også overlate til lokallaga å gi kjeledress eller anna gåve til vertskapet for Open Gard det kan tingast i nettbutikken etter størrelse. Utnemning av Aktivt Lokallag held fram der Norges Bondelag no premierer laget med kr SAK 20/2011: Aksjonsplanar Skisse til aksjonsplan drøfta i styret. Aksjonsplanen blir lagt til grunn for det vidare arbeid med detaljane. Styret kan kome fram til nye tiltak nærare forhandlingane. SAK 22/2011: Utvikling av kraftfôrbaserte produksjonar i Møre og Romsdal Fylkeslaget vil som ein del av rekrutteringsarbeidet ta initiativ for å styrke dei kraftforbaserte produksjonane i fylket. Styret vil ta saka opp med m a Nortura, Norsvin, Felleskjøpa, FMLA. (Sjå omtale kap 4.6) SAK 24/2011: Jordbruksforhandlingane 2011 oppsummering På styremøte 30. mai vart jordbruksavtala 2011 drøfta og det som var gjort i fylkeslaget og lokallaga (Sjå omtale og oppsummering kap Org-arbeid før Jordbruksforhandlingane).

7 Frå leiarmøtet november (Foto: Arild Erlien). SAK 25/2011: Kommune- og fylkestingsvalet 2011 Styret drøfta aktuelle tiltak for kommune- og fylkestingsvalet, m.a. møte med dei politiske partia og brev til partia sine førstekandidatar (Sjå omtale kap 3.4) SAK 26/2011: Arbeid med informasjon, rekruttering, likestilling og kompetanse Styret meiner arbeidet med rekruttering første året har vore ei vitamininnsprøyting, endra fokus i organisasjonen positivt, og det er gode tilbakemeldingar. Styret ser det som ønskjeleg å halde fram det prosjekt-orienterte arbeidet med Rekruttering over ein 3-årsperiode, og fullføre dei tiltaka som er oppstarta. (Sjå omtale kap 4.7) SAK 27/2011: Prioriterte saker Styret drøftar innspel til prioriterte saker i organisasjonen for Styret tilrår som strategi at punktet om Inntekt, rekruttering og investeringsmulegheiter blir sett opp som det einaste hovudpunktet. Ekstern kommunikasjon må også handle om dei andre prioriterte sakene. SAK 28/2011: Årsmøtet i Norges Bondelag Styret drøfter saker til årsmøtet i Bondelaget på Lillehammer juni. Det kom fram ønskje om å ta opp handsaminga av jordbruksavtala i organisasjonen og prosedyre godkjenning, landbruksnæringa i media og kommunikasjon, forventningar til landbruksmeldinga, og til arbeidsplan og prioriterte saker for Norges Bondelag ta opp at punktet om Inntekt, rekruttering og investeringsmulegheiter blir sett opp som det einaste hovudpunktet. (Sjå omtale kap 4.2) SAK 36/2011: Ansettelse av organisasjonssjef i M&R Bondelag Organisasjonssjef Gunnar Wentzel har ønsket å gå av for aldersgrense 62 år, gjeldande frå 1. august Stilling er utlyst med søknadsfrist 10. mai. Det har kome 10 søknadar. I fortruleg personalsak gjer fylkesstyret innstilling til styret i Bondelagets Servicekontor AS som tilsett organisasjonssjef. (Sjå omtale kap 8) SAK 37/2011: Regionalt miljøprogram 2011 Styret drøfta Regionalt Miljøprogram for Møre og Romsdal. Styret har ingen merknader til opplegget for i år. Styret hadde von om at hydrologiske tiltak som grøfting kunne kome inn i RMP i fylket. Styret vil arbeide vidare med tiltak for grøfting, og viser til bruken av SMIL-midlar i fleire kommunar. Styret er glad for at fylkesmannen arbeidet overfor SLF om å få til ein eigen ordning for grøfting. 7 Frå leiarmøtet november (Foto: Arild Erlien). SAK 39/2011: Medlemer av faste utval i Norges Bondelag Fylkeslaget har kontakta to personar om dei vil vere kandidatar til Grøntutvalet i Norges Bondelag, men dei har ikkje tid. Styret har ikkje fleire framlegg til kandidatar i år. SAK 40/2011, pkt 6.2: Innsamlingsordning for landbruksplast Styret drøftar spørsmål frå lokallagsleiar om prisen de får for returplast og at det må betalast for plast som ikkje er pressa i buntar. Dette har ført til at oppslutninga om innsamling av landbruksplast har blitt mindre. (Omtale kap 4.8) SAK 41/2011: Oppsummering årsmøtet Norges Bondelag Styret føler årsmøtet i Norges Bondelag var eit splittande årsmøte med to fløyar med blanke røyster og debatten under vala. Føler kan vere eit problem for årsmøtet at det er representantskapsmøte dagen før og at debatten om jordbruksforhandlingane m.m kjem der. Rep.-skapet er lukka forum. Debatten i rep.skapet var god, men denne debatten burde også ha kome i årsmøtet dagen etter. Generaldebatten bør vere tematisert. Debatten vart sprikande. (Omtale av årsmøtet kap 4.2) SAK 43/2011: Strategi jordbruksforhandlingene Det er ei fri drøfting i styret kring aktuelle saker for jordbruksforhandlingane Kan vi gjere ting enklare? Bruker vi kvart år for mykje tid og ressursar på å lage vår uttale? Skal vi fortsette Vestlandssamarbeidet? SAK 44/2011:Kommunikasjonsstrategi Norges Bondelag Styret drøftar førsteutkastet til kommunikasjonsstrategi, med innspel og konkrete praktiske tiltak som kan setjast i verk for å betre kommunikasjonsarbeidet. Fylkesleiar og org.-sjef tek med seg dette vidare til leiarkonferansen på Gardermoen 22. og 23. sept. Fleire i styret påpeika at det viktigaste med strategien er prosessen, og ikkje sjølve dokumentet. SAK 45/2011: "Grønn forskning" Midt-Norge vidare arbeid i M&R Møre og Romsdal Bondelag ønskjer å støtte ei vidareføring av prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge, som eit samarbeid med trøndelagsfylka om å bidra til meir praktisk og brukarstyrt forsking for landbruket i regionen vår. Vårt ønskje er samtidig at Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune vidarefører sin faglege og finansielle støtte til prosjektet. (Sjå omtale kap 4.8)

8 SAK 55/2011: Årsmøterunden i lokallaga Styret merker seg at pr 30 november har fylkeslaget fått melding om avvikla årsmøter i 42 av 48 lokallag. Fylkeslaget sin nye praksis med å sende ut på førehand forslag til dato for avvikling av årsmøtet, og endra vedtekter til Noregs Bondelag med framskunda frist til innan 1. november kvart år for å halde årsmøtet i lokalt Bondelag, har verka positivt for gjennomføring av årsmøterunden i M&R Bondelag. SAK 56/2011, pkt 1: Medlemsverving I styret vart det peika på at det er ei utfordring at vi har for få aktive brukarar som medlemmer, litt i overkant av 50 prosent av dei som søkjer produksjonstilskot i M&R er medlemmer i Bondelaget. Fylkeslaget må fokusere meir på å få tak i fleire av dei uorganiserte. Sterkare fokus på kven som er medlemmer, og kven vi skal ivareta interessene for. SAK 60/2011: Tildeling av «Aktivt Lokallagsmidlar» 2011 til lokallaga Styret fordeler kr i Aktivt Lokallagsmidlar for 2011 i samsvar med tilråding. (Sjå omtale kap 4.2) Nestleiar Birgit Oline Kjerstad og fylkesleiar Inge Martin Karlsvik hadde med seg bodstikka med bodskap og visjonar frå Møre og Romsdal framfor Stortinget 12. april. (Foto: Arild Erlien). SAK 46/2011: Lokalmatsatsinga i Møre og Romsdal M&R Bondelag tek avklaringsnotat frå Fylkesmannen til vitande. Styret ber om at Fylkesmannen tek initiativ til at det blir gjennomført ei brei evaluering av matsatsinga i Møre og Romsdal, både når det gjeld måloppnåing, ressursbruk og resultat, og at det vert utarbeida ei strategisk plan for vidare satsing på lokalmat i Møre og Romsdal. SAK 47/2011: Næringsstrategi for Møre og Romsdal revisjon Møre og Romsdal Bondelag anbefaler å følgje nasjonale retningsliner med max 30% og som tak på investeringstilskot. M&R Bondelag ønskjer å behalde regional ordning med tak på rentestøtte. SAK 50/2011: Søknad frå Møre og Romsdal Bygdeungdomslag til Høstarrangement Møre og Romsdal Bondelag løyver kr i støtte til Bygdeungdomslagets haustkurs 30. sept-2.okt Midlane vert dekka av rekrutteringsmidlane. SAK 53/2011, pkt A: Avløysarordninga Styret drøftar innspel og synspunkt på avløysarordninga frå eit styremedlem i Gjemnes Bondelag. I tillegg har Bondelaget fått tilbakemelding frå to andre produsentar som har vore i vanskelege situasjonar, og der Landbruk Nordvest ikkje har klart å oppdrive sjukeavløysar. (Sjå omtale kap 4.8) SAK 53/2011, pkt B: Sykeavløsning samdrift og svangerskapspermisjon m.m. Møre og Romsdal Bondelag sender brev til styret i Norges Bondelag og ber de om å arbeide for å forandre regelverket for sykeavløsning samdrift og regelverket rundt gradert uttak av svangerskapspermisjon. (Sjå omtale kap 4.8) SAK 61/2011: Oppnemning repr til styringsgruppe for Landbruksmelding M&R Bondelagets representant i styringsgruppa for Landbruksmeldinga vert leiar i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik. SAK 62 /2011: Høyring endringar i Norges Bondelags organisasjonsstruktur Styret gir uttale til rapporten fra Fornyingsutvalget, med vekt på forslagene rundt endringer i organisasjonsmessige forhold knyttet til tillitsvalgte. (Sjå omtale kap 4.2) SAK 63 /2011: Plan for rekrutteringsprosjekt Styret går inn for å starte eit rekrutteringsprosjektet, og at Møre og Romsdal Bondelag vert prosjekteigar (Sjå kap 4.6) SAK 64/2011: Utnemning av æresmedlem i M&R Bondelag I fortruleg sak innstiller styret overfor Norges Bondelag ein kandidat som æresmedlem av fylkeslaget (årsmøtet 2012). SAK 65/2011: Skatteklagenemnda Styret mener skatteklagenemnda bør bestå av fagfolk, og viser til at det generelle kompetansekravet skal være oppfylt. Kristoffer Bjorli, Eide Regnskapskontor, ble i sin tid foreslått av M&R Bondelag som medlem i nemnda for å ivareta landbrukets interesser i skattesammenheng. Bjorli har i inneværende periode vært medlem. M&R Bondelag foreslår overfor fylkestinget at Kristoffer Bjorli blir gjenvalgt som medlem i skatteklagenemnda for kommende periode. SAK 66/2011: Grunneigarar, linjerydding og kraftliner Styret ber Norges Bondelag skrive brev til kraftselskapa, og minne om dei avtaler om finst, m.a om varslingsplikta. Eventuelt kan Norges Bondelag ha møte med kraftselskapa. Norges Bondelag bør også bruke Bondebladet for å informere om denne problematikken. SAK 67/2011: Småsamfunnsgruppe i Møre og Romsdal Styret går inn for at Bondelaget framleis er representert i Småsamfunnsgruppa i Møre og Romsdal. Styremedlem Arne Rekkedal vert M&R Bondelag sin nye repr. i gruppa. 8

9 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar Frå utvida styremøte 3. mars 2011 om uttale framfor jordbruksforhandlingane. Fylkesstyret foran f. v: Org.-sjef Gunnar Wentzel, fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, nestleiar Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Audun Skjervøy, Arne Rekkedal og Hans Frafjord. Bak frå venstre: Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (leiar Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal), Andreas Hansen Brandvold, Sunndal (leiar TYR M&R), Lars Erik Hubred, Vestnes (leiar Norsvin M&R), Inger Johanne Tafjord, Norddal (leiar M&R Sau- og geitlalslag), fylkesjordsjef Ottar Longva (observatør Landbruksavd M&R), Bente Dyrnes Aarø, Molde (styremedlem Allskog), Borghild Reenskaug, Haram (styremedlem Tine Meieriet Vest) og Linda Gjerde Myren, Norddal (regionnestleiar Nortura). (Foto: Arild Erlien). 3.1 Uttale framfor jordbruskforhandlingane 2011 Fylkeslaget drøfta jordbruksavtala i fleire styremøte. Arbeidsutvalet laga framlegg til styret på bakgrunn av lokallagsuttalene. Lokallaga fekk på førehand spørsmål framfor jordbruksforhandlingane 2011, som fylkesstyret særleg ønska svar på. Prioriterte saker i Vestlandssamarbeidet framfor jordbruksforhandlingane vart drøfta i møte i Bergen 6. januar mellom Bondelaga sine arbeidsutval i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Frå M&R Bondelag møtte fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, nestleiar Birgit Oline Kjerstad og org.-sjef Gunnar Wentzel. Fylkesstyremedlemmer deltok på fleire medlemsmøter i lokallaga i forkant av fylkesstyret si uttale: 10. januar Surnadal Bondelag (Inge Martin Karlsvik), 9. februar Nesset Bondelag (Anne Katrine Jensen), 9. februar Gjemnes Bondelag (Gunnar Wentzel), 14. februar Averøy Bondelag (Gunnar Wentzel), 14. februar Hustad Bondelag (Inge Martin Karlsvik), 15. februar Fræna Bondelag (Inge Martin Karlsvik), 16. februar Skodje Bondelag (Gunnar Wentzel), 25. februar Rovde Bondelag (Arne Rekkedal). Det kom inn 33 uttaler/innspel. Av desse uttaler frå 27 lokale Bondelag og 6 samarbeidande organisasjonar. Uttale frå desse 27 lokale Bondelag: Hustad, Surnadal, Valldal, Hjørundfjord, Stranda, Halsa og Valsøyfjord, Eidsdal og Norddal, Nesset, Aure og Tustna, Vestnes, Ørsta, Liabygda, Gjemnes, Tingvoll, Ålvund, Øksendal, Austefjorden, Sykkylven, Rindal, Rauma, Averøy, Ytre Haram, Todalen, Smøla, Eide, Ørskog og Hildre og Vatne. Samarbeidsorganisasjonar: Grøntutvalet, Fylkeskommunen, Allskog, Tine Midt-Norge, Tine Vest, Norsvin. Fylkesstyret handsama uttalen i utvida styremøte 3. mars i lag med tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjonane. Møtet gjekk gjennom uttalen punkt for punkt med skrifta på veggen etter ei innleiande generell runde. Dei som møtte frå samarbeidande organisasjonar og deltok under heile handsaminga av uttalen med forslagsrett var: Borghild Reenskaug, Haram (styremedlem Tine Meieriet Vest), Linda Gjerde Myren, Norddal (regionnestleiar Nortura), Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (leiar Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal), Bente Dyrnes Aarø, Molde (styremedlem Allskog), Inger Johanne Tafjord, Norddal (leiar M&R Sau- og geitlalslag), Lars Erik Hubred, Vestnes (leiar Norsvin M&R), Andreas Hansen Brandvoll, Sunndal (fylkesleiar i TYR M&R), Ottar Longva, Molde (observatør Landbruksavdelinga M&R). Møre og Romsdal Bondelag hadde si endelege handsaming av uttalen i fylkesårsmøtet 12. mars. Lokallaga har lagt ned eit stort arbeid i studieringar, styremøte og medlemsmøte. Alle uttalene vart kopiert, sendt ut, og gjennomgått til det utvida styremøtet, og vart vidaresend til Norges Bondelag. 9

10 Stortingsrepr. Jenny Klinge (Sp) (t.v.), leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, stortingsrepr. Else-May Botten (Ap), æresmedlem Guttorm Kjelsvik og avdelingsleiar ved Gjermundnes, Geir Inge Lien på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag i Molde mars (Foto: Arild Erlien). 1 Hovudkrav 1. 1 Dei tre Vestlandsfylka gjer framlegg om ein samla tiltakspakke over fleire år. Det arbeidskrevjane husdyrhaldet på Vestlandet treng ein samla tiltakspakke over fleire år. Tiltaka må bli meir treffsikre for å oppfylle måla. Medlemene konstaterer at produksjonen og arbeidsmengda har auka utan tilsvarande inntektsvekst. Lokallaga er tydelege på at grovfôrbaserte produksjonar og spesielt mjølk må bli prioritert. Inntektsnivået og kapitalgodtgjersla på referansebruka og fordelinga av produksjonstillegg viser at Norges Bondelag må prioritere spesielt mjølkeproduksjonen ytterlegare. Husdyrproduksjonane må også bli prioritert med bakgrunn i arbeidsomfang og beredskap alle dagar heile året. 1. Distriktstilskot mjølk sone D fjord- og fjellbygdene opp 25 øre pr liter (ca 130 mill kr) 2. Vestlandet eigen sone for: Distriktstilskot sau- og storfekjøt Vestlandet opp kr 3 pr kg for dagens sone 2 og 3. Beitetilskot få ein eigen og høgare sone for Vestlandet for storfe og småfe med sikte på å få fleire dyr på beite. 3. Eiga investeringspakke med auka tilskot og rentestøtte til bruksutbygging for husdyrhald på Vestlandet for å oppretthalde produksjon og fleire bruk i drift. 4. Oppretthalde effekten av struktur- og distriktstiltak i virkemiddelbruken. 5. Utvikle arealstøtta for heile landet slik at det tek omsyn til driftsulempe og miljø. 6. Tilskot hydrotekniske tiltak som grøfting og profilering. 1.2 Behovet for satsing på Vestlandspakke og det arbeidskrevjande husdyrhaldet Til tross for at både faglaga og departementet har uttrykt særskilt bekymring for utviklinga i landbruket i dei tre Vestlandsfylka, hadde siste jordbruksavtale ingen målretta tiltak i landsdelen. Dei tre Vestlandsfylka går sterkast tilbake på nesten alle område. Det har overraska oss at trass i stor interesse for investeringsmidlar i alle år har Møre og Romsdal gått mest tilbake i tal kyr og storfe, ved sal av kvote, og utbetalt produksjonstillegg på Vestlandet. 10 Effektivitetsutviklinga og nye driftsmåte er ein spesiell utfordring for Vestlandet med klima og jordbotnsforhold, arealstruktur og topografi. Midlane over statsbudsjettet må bli nytta målretta for å gi utjamning mellom distrikt og produksjonar, sikre matproduksjon og variert bruksutvikling over heile landet. Fjordog fjellbygdene gir legitimitet til norsk landbrukspolitikk og nasjonal identitet. Stadig større del av matproduksjonen blir konsentrert i dei beste jordbruksområda i landet. 1.3 Rekrutterings- og investeringssituasjonen på Vestlandet Det var svært positivt at Norges Bondelag kravde ein eigen investeringspakke på 100 mill kr årleg for grovfôrbasert husdyrhald over statsbudsjettet utanom jordbruksavtala for område med spesielle utfordringar. Dette blei særleg knytt til nedgongen i jordbruksareal i drift der dei tre Vestlandsfylka er på topp saman med Finnmark og Troms. 1.4 Referansebruka dokumenterer behov for omprioritering av virkemidlar Dagens virkemidlar er ikkje nok til å motverke at stadig meir produksjon, også kjøtproduksjonen på grovfôr, blir flytta til dei beste områda i landet. Møre og Romsdal Bondelag gjer difor framlegg om ei rekkje omprioriteringar for å målrette virkemidla slik at dei i større grad gir inntekt, produksjon, investeringar og miljøeffekt. Referansebruka med driftsgranskingane må ha med fleire bruk som har investert nyleg. Det manglar også referansebruk for rein svinekjøtproduksjon som ikkje har korn. Kapitalgodtgjersle på referansebruka med mjølk fører til for låge inntekter Viser til brev frå Nord-Trøndelag Bondelag til Norges Bondelag juni Kapitalgodtgjersla for bruk med mjølk må i større grad vise dagens faktiske kostnadsnivå for å gi meir rett vederlag til arbeid og eigenkapital enn det som er lagt til grunn i referansebruka. Bakgrunnsmaterialet i Budsjettnemnda viser at det er ein systematisk skilnad mellom dei ulike produksjonane i referansebruka når det gjeld bygningskapital og med det dekning av renter på lånt kapital og avskrivingar / kapitalslit. Kapitalgodtgjersla basert på historisk kostpris er for låg i forhold til dagens byggkostnad. Eksempla viser at det blir ein systematisk feil i inntektsutmålinga for ulike driftsformer: Referansebruk Bygningskapital kr pr årsverk på ref. bruket Gjeldsrenter og avskrivingar kr pr årsverk ref. bruket Kapitalbehov ved investering i dag Kr pr årsverk 20 mjølkkyr mill kr 333 dekar ,5 mill kr korn 136 v f sau ,5 mill kr 46 purker ,5 mill kr 357 da korn 25 ammekyr ,5 mill kr Vederlag pr arbeidstime er svært ulik mellom produksjonar og distrikt. Referansebruka viser faktiske rekneskap der kostnadsfaktorar dels er normalisert. Resultata viser ein skilnad i årsverksinntekt på heile kr. (Referansebruksutrekningar med fullt utslag 2011): Frå kr til kr pr årsverk (korn og potet). (Ref. bruk 22 med 0,38 årsverk korn er halde utanom.)

11 Produksjonstilskota, som er dei verkemidla ein kan nytte til fordeling mellom bruk og distrikt, viser også stor skilnad pr årsverk i arealbaserte produksjonar med over kr (Referansebruksutrekningar med fullt utslag 2011): Frå kr og opp til kr for dei største kornbruka. Bruk 19 årskyr Vestlandet får kr pr årsverk. Også innan kornproduksjonen er det ein skilnad på utbetalt produksjonstillegg mellom dei største og minste referansebruka på over kr pr årsverk. Distrikta med det arbeidskrevjande husdyrhaldet er taparar når det gjeld fordelinga av dei aukande løyvingane til produksjonstilskot dei siste 15 åra i strid med uttalte mål: 3 Budsjettmidlane - Forslag til betre målretting og omprioritering 3.1 Distriktstilskotet målretta tiltak for mjølk og kjøt i fjord- og fjellbygdene Distriktstilskotet er målretta ned på gardsnivå og med garantert distriktsverknad og bør vere eit av dei prioriterte tiltaka. Distriktstilskotet er knytt til faktisk levert produkt og kompenserer kostnadene etter mengde. Distriktstillegga imøtekjem difor også dei litt større bruka i forhold til kostnadene som fylgjer produksjonsomfanget. Distriktstilskot har ikkje kostnadsdrivande effekt på leigejord slik som arealtillegg. Distriktstilskot er billeg å forvalte og lett å kontrollere. 3.2 Arealtillegga Arealtilskot grovfôr: Vi reknar med at partane i forhandlingane igjen kan kome til drøfte lik sats for alt grovfôrareal innanfor sona som følgje av kampen om leigejord mellom ulike planteproduksjonar, og som følgje av forslag frå LMD om endring av reglane for mjølkekvoter. Eventuell utflating av arealtilskot for grovfôr må kompenserast for struktureffekt og distrikt. Grovfôr bør ha same arealtilskot som korn for å sikre mest muleg hensiktsmessig bruk av areala. Dette vil krevje friske midlar sidan korn har høgare satsar. Konklusjon: Kapitalgodtgjersla for ulike driftsformer, vederlag pr arbeidstime og fordeling av produksjonstillegg viser at det er behov for grundig vurdering av bakgrunnsmaterialet og tilpassing av virkemidla. Møre og Romsdal Bondelag ser på dette grunnlag behov for at mjølkeproduksjonen blir ytterlegare prioritert. 2 Prisar på jordbruksvarer må vidare opp Mjølk: Målpris for mjølk må opp minst 40 øre pr liter for all mjølk. Innføring av prosenttoll gir høve til å ta ut meir på konsummjølk. For å sikre mjølkeproduksjonen og norsk foredlingsindustri bør det bli innført prosenttoll også for ost og smakstilsette mjølkeprodukt. Storfékjøt: Det må vere ein prisauke som minst kompenserer for kostnadsauke innanfor det rom som tollvernet gir. Sau: Det er grunnlag i marknaden for vesentleg prisauke. Gris: Målprisen på svinekjøt bør opp minst kr 1,50/kg. Siste tiåret er målprisen på svinekjøt redusert med 8,5%, mens kraftfôrprisen har gått opp med 25%. Lyse kjøtslag bør ikkje vere så markerte lågprisvarer til forbrukar som vi ser i dag. Vi meiner grunnlag for vesentleg inntektsauke ved pris. Egg: Prisauke må stå i forhold til fare for overproduksjon. Den doble mottaksplikta Nortura har for egg må fjernast. Kylling: Det må vere ein prisauke som minst kompenserer for kostnadsauke innanfor det rom som tollvernet gir. Korn: Auka målpris i kornsektoren må ikkje skape ein situasjon som overfører arbeidet med forbetring av økonomien i husdyrproduksjonane til sentrale kornområde Husdyrtilskot Ein del av tilskot til husdyr bør over på tilskot for slakt av ein viss kvalitet, slik som for lammeslakt. Dette vil stimulere kvalitet og lønsemd i alle ledd. 3.4 Frakttilskot Stadfrakttilskotet er viktig for frakt av ferdig kraftfôr i dei delar av landet der fraktkostnadene er særleg store, og bør prioriterast. Tilskotet dekkjer ikkje faktiske meirkostnader for dei dyraste fraktene. Trass i auka stadfrakttilskot og at både Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Agri har intern fraktutjamning, er det likevel ulike fakturerte kostnader til kraftfôrkjøparar rundt i landet. I ein konkurransesituasjon er det utfordrande å oppretthalde omfattande intern fraktutjamning. Tilskot til innfrakt av slakt bør auke. Dette var ei ny ordning i Løyvinga i 2010 var ikkje etter behovet ut frå prinsippa som er lagt til grunn og må justerast i forhold til auka fraktkostnader. Dette utgjer 30 mill kr. Pelsdyrfôr må framleis ha frakttilskot. Pelsdyrfarmar i fylket får no fôret frå Trondheim. 3.5 Skogskjøtsel og bioenergi post på 228 mill kr i Landbrukets Utbyggingsfond Kystskogbruket står framfor avvirking av store områder med planta granskog og det vil vere stort behov for skogsvegar. Det er difor viktig å prioritere midlar til vegbygging. Definisjonen av tyngre tekniske inngrep bør endrast slik at INON ikkje blir eit hinder for næringsaktivitet. Det er behov for å endre forskrift for skogbruksplan slik at det er meir tilpassa skogeigarane sine behov. For å styrke skogen som miljøfaktor trengst eit bredt sett med tiltak for skogkultur og skatteordningar som skogfrådrag ved gjennomsnittslikning. Høgare tilskot ved samarbeid over eigedomsgrensene trengst for å stimulere til aktivitet på dei mindre skogeigedomane der store delar av den hogstmodne skogen no skal haustast. Bioenergi bør få grøne sertifikat liksom for el-kraft. Bioenergimarknaden er umoden og treng støtte for å få realisert nye anlegg. Skogreising og skogskjøtsel er viktig for å sikre framtidsskogen.

12 Tilskot til avlsorganisasjonar: 13 mill kr omfanget av tilskotet kan vurderast. Tilskot til landbrukets HMS-teneste 14 mill kr: Vurdere over på avløysing ved sjukdom. Forsking 48 mill kr: Blir nytta til å finansiere eigendel for næringa. Omfanget bør bli vurdert kritisk. Aktuelt å finansiere utprøving av miljøvenleg gjødselspreiing som er tilpassa dei ulike tilhøva over heile landet (no på 11 mill kr til nokre område). Styret fekk i mars orientering om nydyrkingsfeltet som er under opparbeiding på Halsanaustan. F.v: Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Inge Martin Karlsvik, Hans Frafjord, Erik Olufsen, nestleiar i Halsa og Valsøyfjord BL, Jan Erik Glåmen, Gunnar Wentzel, Arne Rekkedal, Anne T. Myrbostad. (Foto: Arild Erlien) 3.6 Omprioritering av virkemidlar Møre og Romsdal Bondelag gjer framlegg om ei rekkje omprioriteringar for å målrette virkemidla slik at dei i større grad gir inntekt, produksjon, investeringar, og miljøeffekt. Meir bruk av prisstøtte: Produksjonstillegga bør følgje produsert vare i størst muleg grad, slik som distriktstillegg og kvalitetstillegg for lammeslakt. WTO-tilpassinga har svekka bruken av prisstøtte som eit effektivt og målretta virkemiddel. Nokre produksjonstillegg styrker ikkje produksjonen, men fører til dårleg utnytting av areal. Vi meiner prinsipielt at produksjonstillegga burde vore fordelt lineært (etter kontinuerlige funksjonar) i staden for etter tabell med trappetrinn som skaper tilpassing og urettvis fordeling. Økonomien i næringa er slik at ein bør prioritere strengt midlar til ulike gode føremål for at mest muleg midlar kan gå til direkte utbetaling til produsentane. Av ei avtaleramme på mill kr blir rundt mill kr direkte utbetalt inkl velferd. I tillegg går 444 mill kr til investeringsmidlar ved bruksutbygging (2011). Mange fellestiltak over jordbruksavtala er heilt avgjerande, som marknadsregulering, fraktordningar, investering, avl, rettleiing, fellesanlegg og nedskriving av norsk råvarepris til matindustrien. Landbrukets Utbyggingsfond er på i alt 1204 mill kr, herav er Fylkesvise bygdeutviklingsmidler på berre 444 mill kr: Tilretteleggingsmidlar til FMLA 60 mill kr, Møre 4,4 mill kr: Vår vurdering på fylkesplan er at rundt halvdelen av midlane bør bli prioritert over til investeringstiltak. Desse midlane går i vårt fylke i dag til ulike prosjekt i landbruksorganisasjonane og andre organ, arrangement, bygdemobilisering og utgreiingar. KSL Matmerk 46 mill kr: Bør sjå på om det er muleg å rasjonalisere med tanke på rimelegare tiltak og overføre midlar til andre tiltak. Regionale miljøprogram 410 mill kr: Overføre 100 mill kr til fylkesvise BU-midlar. Resten bør på sikt gå inn eit nytt skiftetillegg der areala er klassifisert ut frå driftsulempe og miljøverdiar. 12 SMIL-midlar på 115 mill kr bør gå ut som eigen ordning. Dei er kostbare å forvalte og bør bli omfordelt til investeringsmidlar øyremerka til hydrotekniske tiltak som grøfting, til nydyrking, og tiltak som vedlikehald og nyanlegg av sperregjerde mot utmark. Desse tiltaka vil i minst like stor grad ta vare på formåla med SMIL-midlane. Dette er inntektsavtale-midlar og som skal gå til inntektsfremmende tiltak i næringa. Ved ei fjerning av SMIL-midlane må det kome ei ordning for vedlikehald og nyanlegg av sperregjerde mot utmark. Verdsarv 3 mill kr og Utvalde kulturlandskap 8 mill kr bør heilt over på Miljøverndept. Utviklingstiltak i økologisk landbruk 44 mill kr til ulike organ bør bli tildelt på leveranse av økologiske produkt, m a korn. Tilskot til økologisk jordbruk 137 mill kr. Mest muleg av midlane bør stimulere til leveranse og kvalitet som vert omsatt som økologiske produkt. 4 Skatt avgift avskrivingar Rammevilkåra er ikkje gode nok for dei som vil satse som sjølvstendig næringsdrivande. Jordbruksfrådraget må gjelde fullt ut for kvar einskild som har næringsinntekt frå gard. Næringsutviklingspakke: Regjeringa bør som ein del av sin næringsstrategi for landbruket med tilleggsnæringar gå gjennom alle kostnadsdrivande tiltak, avgiftar på kjøtkontroll, kraftfôr, drivstoff, el-kraft, skattar, andre avgifter og regelverk. Avgifter på kjøtkontroll, mattilsyn og forsking må over på statsbudsjettet. For konsesjonsbuskap slaktegris før produksjonsregulering kr pr år (56 øre/kg) Kjøttkontroll- og Mattilsynsavgifta (0,33 + 0,49 kr pr kg slakt) må over på det offentlege. Desse avgiftene utgjer t.d. kr årleg for ei konsesjonsbesetning med slaktegris. Omsetningsavgifta og Forskingsavgiftene må bli prioritert strengt. Dei utgjer for ein vanleg kubuskap: 8 øre + 1,59 øre pr ltr = kr pr år berre for mjølka. For ein konsesjonsbuskap med slaktegris a 78 kg utgjer berre omsetningsavgifta på kr 1,10 tilsaman kr Skattefri fondsavsetnad for reinvestering i garden bør bli innført, også ved sal av delar av næringseigedom, og ved sal av mjølkekvote. Jfr også skogfondsystemet. Avskrivingssatsen for næringsbygg må opp frå 4 til 8%. Rekruttering og generasjonsskifte Det beste og mest effektive rekrutteringstiltak er konkurransedyktig økonomi. Det bør bli arbeidd med eit sett av virkemiddel for dei som skal inn i næringa, inkl skatt, avgift, lover og enklare reglar.

13 Investeringsfondsordning for unge som ei BSU-ordning må kome med årleg avsetnad på minst kr Vi ser behov for tiltak som medverkar til at fleire bruk kjem på sal slik at unge som er interessert kan få kjøpe og drive gard. Det må vere lønsamt å selje gardsbruk i drift framfor å slakte garden ved sal av ulike delar. Skattelegginga stimulerer ikkje sal av garden ut av familien. 5 Næringsutvikling og kapitalbehov Lokallaga prioriterer investeringsmidlar på topp etter direkte inntektshevande tiltak. Investeringsmidlar er svært målretta rekrutteringstiltak. Utviding av båsplassar for mjølkeproduksjon på bruk som tek over kvote frå dei som vil slutte i dei komande åra utgjer mange hundre millionar kronar årleg. I tillegg kjem finansiering av kvotekjøp. Vi må ha sterke investeringsmidlar som set fart på bruksutbygginga no som vi er inne i eit omfattande generasjonsskifte. For å få mange nok som satsar meiner vi Vestlandet treng ekstra investeringsmidlar som ein del av ein Vestlandspakke. Rentestøtteordninga bør bli forvalta i ein sentral utjamningspott for å få balanse mellom tilskot og rentemidlar. Då kan tilskota bli fordelt på fylka, og rentestøtta frå ein nasjonal pott. Investeringsvirkemidla må dekke større del av byggekostnaden for å få økonomi i husdyrhaldet etter utbygging. Vi tilrår ikkje ein så komplisert investeringsmodell som Norges Bondelag har vurdert. Investeringsmidlane bør ha same tak for tildeling i alle fylke i Sør-Norge. Hydrotekniske tiltak, grøfting og nydyrking bør inn i ei finansieringssordning. Investeringstilskot: Vi gjer framlegg om tilskot på inntil 30% av kostnadsoverslaget og nytt nasjonalt tak på inntil 1 mill kr. (M&R 2010: 20% og kr ). Rentestøtte: Rentestøtte-midlane bør vere så romslege at det er muleg å auke opp til 75% av kostnadsoverslag eller 75% av fastsett statsrente. Rentestøtta i fylket ønskjer vi å få opp til eit tak på 7,5 mill kr. (Det er ikkje nasjonalt tak rentestøtte.) (M&R 2010: Inntil 60% av kostnadsoverslag og 50% av statsrenta. Tak på 3 mill kr). Rentestøtte bør utvidast til å gjelde både for gjennomførte og planlagde investeringar. Etableringstilskot for unge under 35 år og innan 5 år etter eigarskifte er ei god ordning i jordbruksavtala. Tilskotet kan nyttast til visse investeringar og er på 40% inntil ei kostnad på kr. (Møre og Romsdal 2011.) Vi må vurdere nærare om Etableringstilskot ved eigarskifte i BU-midlane kan bli nytta til kjøp av mjølkekvote opp til gjennomsnittproduksjon. 6 Miljø og økologisk produksjon vurdere ny strategi basert på behov og tiltak som sikrar vareproduksjonen Tiltak innan økologisk produksjon bør i størst muleg grad stimulere til bruk av krinslaupsressursar på den einskilde gard, og med sikte på å dekkje etterspurnaden innanlands etter økologiske matvarer. Innsatsfaktorar, som kraftfôr, bør bli produsert innanlands for å sikre truverdet. 13 Alle tiltak i næringa bør stimulere til berekraftig drift. Gjødsel- og miljøplan og kvalitetssystemet er slike tiltak. Krava til dyrevelferd bør vere likt for alle produksjonsmåtar. Det er viktig å fremme overføring av kunnskap mellom bønder med ulike produksjonsmåtar. Gratis førsteråd bør halde fram. 7 Velferdsordningane Velferdsordningane bør justerast i takt med kostnadsauken. Elles vil vi prioritere direkte inntektshevande tiltak så lenge det er avgrensa med budsjettmidlar. Utbetaling av avløysingsmidlar minst to gonger i året. Satellittar i purkering bør få avløysartilskot ut frå sitt reelle produksjonsvolum. 8 Korn og kraftfôr 8.1 Kostnadsoppbygginga i husdyrproduksjonane - Utvikle nye meir balanserte pris- og kostnadsstrukturar mellom fôrkorn og husdyrprodukt Kraftfôrprisane er ei avtalesak. Det må skapast dynamiske instrument som balanserer fôrkostnadene i husdyrhaldet. Prisfall på husdyrprodukta bør speglast att i kraftfôrkostnadene. Dagens system kan gi avtalte prisar på korn til kraftfôr samstundes som prisen på husdyrprodukta vekslar med marknaden. Auka målpris i kornsektoren må ikkje skape ein situasjon som overfører arbeidet med forbetring av økonomien i husdyrproduksjonane til sentrale kornområde. Dette er aktualisert ved at delar av sikkerheitsnettet kan bli svakare for fleire husdyrprodukt ved den nye marknadsordninga og med bortfall av målpris. Ei ny ordning kan kanskje vere finansiert ved at det blir opna for at omsetnadsavgiftene kan nyttast til å tilpasse situasjonen mellom produkt. 8.2 Kraftfôrprisen må ned - Fôrkorn må bli betalt etter kvalitet. Kraftfôrkostnadene utgjer 25% av samla kostnader i jordbruket inkl. kapitalkostnader. Korninntektene er 2,5 mrd kr - mot kraftfôrkostnadene som er på 5,946 mrd kr. 8.3 Prisnedskriving korn omprioritere til målretting og kvalitetstiltak Det er behov for meir målretting av virkemidla innan korn og kraftfôr, og samtidig prioritere kvalitet slik at det ikkje belastar kraftfôrkjøparane. Det må bli lagt inn tiltak no som medverkar til dette og vi kan ikkje vente år etter år på å få betre kvalitet. Eksisterande budsjettmidlar bør bli aktivt nytta til å auke fokuset på kvalitet. 9 Mjølk Mjølk strukturtillegg bør ta utgangspunkt i gjennomsnittleg driftsomfang Produksjonstillegg for mjølkeku bør ha maksimalt strukturtillegg opp til gjennomsnittlig driftsomfang for å styrke økonomien. I dag er snittet 20 kyr. Sats for mjølkekyr over 25 kyr må minst vere på høgde med ungdyr. Tilsvarande er det grunnlag for å sjå på intervalla for tilskot til mjølkegeit.

14 Vi er samde i desse endringsforslaga frå departementet til nye kvotereglar: - Delar av kvote skal kunne seljast, slik det i dag er høve til å leige bort delar av kvote. - Kvotekjøp innan den statlege kvotedelen bør bli fordelt som i dag, men at lik minstekvote for alle blir auka til liter. - Høve til oppstart av mjølkeproduksjon ved kjøp av kvote i marknaden. - Høve til å produsere disponibel kvote på det bruket ein ønskjer innan regionen. Geitemjølk: Det er overproduksjon av geitmjølk slik at ein bør stoppe nyetablering og konvertering av kvote frå ku- til geitemjølk for ei tid. I Todalen besøkte styret i mars oksefjøset til Maren Ansnes og Asbjørn Karlsen. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik (t.v.) og Asbjørn Karlsen. (Foto: Arild Erlien) Mjølkekvoter, samdrift og kvoteleige Møre og Romsdal Bondelag ser det som ønskjeleg å få ro rundt strukturpolitikken på lengre sikt. Styret meiner visse endringar kan styrke kvoteordninga. Ordningane må ha som siktemål å fremme økonomien på dei ulike type bruk vi faktisk har og halde fast på strukturinnretninga. Driftsomfanget bør vere basert på ønskje hos brukaren og forholda på garden. Mjølkekvote til sal for unge som vil starte som mjølkeprodusentar må halde fram, og evt restkvote bli fordelt også til nye utanom prioriterte område (rovdyr og næringssvake). Prisen på statleg kvote bør bli senka. Vi trur ikkje at lågare pris vil bety fleire leiger bort kvoten i staden for å selje den. Kvotetak: Lokallaga meiner det er uråd å ha ulike tak for mjølkekvote. I dag er det høve til å gå inn i samdrift med kvotetak på liter og i praksis berre vere ein aktiv brukar. Vi går difor inn for at det må vere eit felles kvotetak for einskildføretak og samdrifter. Vi treng ein variert bruksstruktur der volumet blir tilpassa det einskilde bruk og til ulike delar av landet. Med dette bør også reglane for produksjonstillegg halde fram slik at alle deltakarar i samdrift på vilkår som i dag kan søkje eige produksjonstillegg for andre husdyr, areal og avløysing. Dette er ei sak for avtalepartane og er ikkje ein del av siktemålet med kvoteordninga. Forslaga vil få store økonomiske konsekvensar for einskildbruk som har drift basert på dagens reglar. Sovande kvote: Ordninga bør no avviklast. Vi ser ingen grunn til å endre dagens regel slik at det blir høve til å nytte sovande kvote utan at den først blir aktivisert. Etter at det no er høve til å leige bort kvote bør ein no avvikle ordninga slik at alle sovande kvoter blir trekt inn etter 2 år. Reglane om at sovande kvote berre kan takast i bruk om det først skjer ved produksjon på eigen gard i 2 år har gjeldt i mange år. Vi meiner at på sikt, og med eller utan ein WTOavtale, kan endring skape ny usikkerheit om forholdstal og marknadsoverskot. I praksis meiner vi dette vil bety at det blir fleire som får betalt for å leige ut eller i framtida selje kvote på kostnad av aktive produsentar. Sovande kvote på 42 mill liter med minimumspris kr 3,50 blir ved sal 147 mill kr som produsentane må betale i staden for å få auka forholdstal. 10 Kjøt og egg Sau Prinsipielt må det vere ein føresetnad for produksjonstillegg at det blir levert produkt. Ein større del av produksjonstillegg for sau og lam bør over på kvalitetstillegg. Beitetilskot og utmarksbeitetilskot er viktige. Tilskot til avlslam bør bli gjeve for 25% av påsettsau. + geit som i fjor Det bør bli opna for at samdrift på sau kan kombinerast med mjølkeproduksjon i einskildføretak utan tap av produksjonstillegg, tilsvarande som for ammeku. Gris Satellittane i purkeringane må få tilskot ut frå reelt produksjonsvolum. Vi tilrår ein viss auke i produksjonstillegg for purke og slaktegris for det første intervallet. Siste tiåret er talet på bruk i fylket med purker redusert med 40% og nesten like mykje på slaktegris. Produsert mengde har likevel gått noko opp. Det er kome forslag om innføring av grunntilskot på svinekjøt. Vi meiner det er rom for vesentleg prisauke i marknaden, og viser til at det er distriktstilskot på gris i vest med kr 1,10/kg. Egg: Fjerne dobbel mottaksplikt for egg hos Nortura. Pelsdyr: Faglaga må ha fokus på utfordringane i pelsdyrhaldet. Tilskot til norske bevaringsverdige hesterasar For å stimulere næringsmessig avl og bruk av særeigne norske hesterasar som går tilbake, og som ein del av Norges Bondelag sin satsing på hest som næring, ber vi om at det blir vurdert nytt produksjonstillegg til hest av visse norske raser liksom for visse storféraser. 11 Grøntproduksjonane har potensiale Produksjonen av jordbær til konservesindustrien har hatt ei negativ utvikling dei siste åra. Hovudårsaka er ei klar forverring av økonomien innafor produksjonen. Viktige produksjonsmiljø for industrijordbær ligg i Møre og Romsdal. Skal ein kunne snu utviklinga, må det setjast i verk tiltak som kan betre økonomien for produsentane. Blant tiltaka er: Auka distrikts- og kvalitetstilskotet for industrijordbær til same sats som for frukt. Det utgjer ein auke frå kr 2,83 kr / kg til 4,27. Samla ca 1,4 mill kr Støtte til innfrysingsanlegg for bær som tilfredsstiller kvalitetskrava til industrien, tilsvarande støtta til fruktlager. 14

15 Styret besøkte Sunndalspotet i mars.: F.v.: Hans Frafjord, Arne Rekkedal, Ivar Grødal frå Sunndalspotet, Erik Olufsen, Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Inge Martin Karlsvik, Anne Turid Myrbostad, Gunnar Wentzel og Atle Frantzen. (Foto: Arild Erlien) Kostnadsauken er ei utfordring for grøntnæringa. Produsentane greier ikkje å kompensere for kostnadsveksten i form av auka prisuttak i marknaden. Dette gjer behovet for tilskot inn i grøntnæringa større. Målprisen må aukast tilsvarande konsumprisindeksen. Øvre grense for distriktstilskot til bær må aukast frå kg til kg. Arealtilskotet må aukast med 200 kr per dekar i sone 5. Eiga sone for areal og kulturlandskapstilskot for potet og grønsaker i sone 5. Arealarronderingane tilseier at det bør vere ein høgare sats i sone 5: 300 kr per dekar for potet og 1000 kroner per dekar for grønsaker. Vi viser elles til innspela frå Grøntutvalet for Vestlandet for nærare utdjupning. 12 Anna Informasjonsarbeid og forhandlingssituasjonen Dei (7) lokallaga som har uttala seg om det meiner Norges Bondelag bør bryte forhandlingane dersom ikkje inntektsgapet blir tetta noko. Vi er tilfreds med at Norges Bondelag har ytterlegare forsterka informasjonsarbeidet og tiltak i forkant av forhandlingane. Informasjonstiltak: Surnadal gjer framlegg om TV-reklame med animasjon frå populære turistmål eller ein togreise som viser gradvis attgroing av åker og eng og nedlagde bruk. Handsaming av uttalen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Bondelag har i år endeleg handsaming av uttalen i Årsmøtet 12. mars. Fylkeslaget baserer sin uttale på 27 innsende skriv eller svar på spørjeskjema frå lokale Bondelag samt 6 andre organisasjonar. Utkast vart sendt lokallaga før jul. Prioriterte saker vart drøfta med Vestlandsfylka 6. januar. Så i utvida styremøte med åtte representantar for samarbeidande organisasjonar 3. mars. 15 Kap 3.2: Innspel til Næringskomiteen om jordbruksoppgjeret Fylkesleder Inge Martin Karlsvik sendte 7. juni innspill til fylkets medlemmer i Næringskomiteen i forkant av komiteens innstilling til årets jordbruksavtale den 14. juni. Mørebenken i Næringskomiteen er Else-May Botten (Ap), Harald T Nesvik (FrP), Elisabeth Røbekk Nørve (H) og Rigmor Andersen Eide (KrF.). - Næringskomiteen bør understreke nasjonale ambisjonar om å øke norsk matproduksjonen minst i takt med økende befolkning og oppretthelde landbruksareal i drift, skrev han bl.a. i innspillet. Økonomien i landbruket Næringskomiteen bør vise til at godtgjørelsen slik det kommer fram på referansebruka skal dekke både arbeid og innsatt egenkapital og inkluderer effekten av inntektsfradraget. Rentekostnad på lånt kapital er med i kostnadsberegningene Næringskomiteen bør påpeke at godtgjørelsen for kapitalinnsats på de ulike gruppene av referansebruk ikke gir et godt nok bilde av kapitalkostnadene, spesielt for de som nylig har investert i mjølkeproduksjonen. (Dette trass i at det er innført et nytt referansebruk med denne gruppa av større nyere mjølkebruk. Dette understreker betydningen av gode nok investeringsvirkemidler slik at de tar toppen av investeringskostnadene.) Næringskomiteen kan bemerke at inntektsfordelinga innad næringa bør ta høyde for forskjellene mellom ulike produksjoner når det gjelder samla arbeidsomfang og behovet for tilstedeværelse i produksjonen mellom de arbeidsintensive helårs husdyrproduksjonene som mjølk og de mer sesongbaserte planteproduksjonene. Næringskomiteen kan også bemerke at det kan være grunnlag for å se på om fordelinga av produksjonstillegg er målretta slik at de faktisk medvirker til leveranse av jordbruksvarer. (Produksjonstillegg til personer er offentlige. Fordelinga viser ikke alltid samsvar mellom faktisk leveranse av jordbruksvarer og størrelsen på utbetalingene.) Målretta distriktstiltak Næringskomiteen bør understreke betydningen av å satse på målretta distriktstillegg som følger produksjonen, slik som jordbrukets krav i år om økning av distriktstillegg for mjølk. (Resultat var null tillegg i avtalen.) Distriktstillegga er målretta ned på gardsnivå og enkelt å administrere da det følger oppgjøret for leveransen. Investeringer gir garantert rekrutteringseffekt Næringskomiteen bør understreke at investeringsvirkemiddel har garantert virkning på rekrutteringa som er et viktig delmål i landbrukspolitikken. Næringskomiteen bør understreke bekymring for økningen i gjelden i landbruksnæringa som følge av store investeringer på enkeltbruk og høgt kostnadsnivå. (Jordbruket foreslo økning av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene til bruksutbygging med 50 mill kr, resultatet ble 28,5 mill kr. Investeringsmidlene er i år igjen i Møre og Romsdal brukt opp i mars måned. Dette trass i at tildelt investeringstilskudd og rentestøtte er vesentlig mindre enn de nasjonale takene for at flest mulig skal få finansiering. Det virker urimelig når enkelte fylker også i Sør-Norge har vesentlig høyere satser pga mindre pågang.) Rentestøtteordninga gir trygghet for framtidig renteutvikling, og gir realistiske investeringer basert på lånekapital. Ordninga kan også, om behovet og viljen er til stede, justeres med tilbakevirkende kraft om renta skulle løpe løpsk. Innenfor rammen for Landbrukets Utviklingsfond, LUF, bør midler omfordeles med sikte på tilstrekkelig investeringsmidler. (Det er grunn til å tro at det er ulike sterke sær-

16 Stortingsrepresentantane Rigmor Andersen Eide (KrF) Ålesund og Jenny Klinge (Sp), Surnadal, i samtale med nestleiar Birgit Oline Kjerstad og fylkesleiar Inge Martin Karlsvik på årsmøtet i mars (Foto: Arild Erlien). interesser både innen LMD og i de andre departementene som gjør at det ikke bevilges mer enn 443 mill kr til fylkesvise BU-midler av en samla ramme til LUF på 1,2 mrd kr.) Næringskomiteen bør be regjeringa arbeide med de samla rammevilkåra for bruksutbygging og variert næringsutvikling i landbruket, slik som investeringsmidler, skatt, avgift og regelverk. Blant annet bør det etableres en ordning med investeringsfond. Miljøtiltak Finansiering av hydrotekniske tiltak som grøfting bør innarbeides som klart mål for forvaltninga av de arealbaserte miljøtiltaka. Det er slikt som Spesielle miljøtiltak i landbruket, SMIL, og Regionale Miljøprogram, RMP. Det vil ha positiv effekt for produksjon, kulturlandskap og klima. (Ordninga fra 2010 med mulighet for finansiering av hydrotekniske tiltak under Innovasjon Norge er lite egna.) Økologisk mat Næringskomiteen bør tilrå at det blir en gjennomgang av virkemidlene til økologisk landbruk for å fremme produksjon og gi effektivitet og målretting av virkemiddelbruken. Videre at tiltakene i større grad bør medvirke til økologisering og overføringsverdi mellom tradisjonell og økologisk produksjon. Kap 3.3: Innspill til behandlingsmåten foran jordbruksforhandlingene i styre og Representantskap Fylkesleder Inge Martin Karlsvik og org.-sjef Gunnar K. Wentzel sendte 5. april disse innspill til Norges Bondelag: Vi har drøftet måten prosessen på jordbruksforhandlingene i Bondelaget avsluttes og oppsummeres i Repr.skapet og styret i Norges Bondelag, og vil gjerne komme med innspill. Vi viser til utvalget som skal vurdere ny modell, og ønsker ikke egen behandling eller eget svar på vårt innspill. Prosessen på jordbruksforhandlingene i organisasjonen ender i dag med at en redaksjonsnemnd i Representantskapet utarbeider en uttalelse med prioriteringer som vedtas og offentliggjøres. Formelt sett har vel organisasjonen levert sine prioriteringer til styret i Norges Bondelag i forkant av Representantskapet. Oppgaven for Representantskapet er å samordne felles prioriteringer og foreta strategiske avveininger. Hva talerne i Representantskapet sier er isolert sett ikke grunnlag for den samla avveining som styret og forhandlingsutvalget måtte gjøre. I Representantskapsmøtet har de møtende mer eller mindre behov for å presentere sine uttalelser som alt er skriftlige og utsendt, og det er greit nok. 1 Vi foreslår at en vurderer om styret i Norges Bondelag på bakgrunn av innsendte uttalelser legger fram et første utkast til hovedsaker i et krav til behandling i Representantskapet. Forhandlingsutvalget må ha vide fullmakter for å være forhandlingsdyktig. Så vår drøfting er ikke med sikte på å redusere den fullmakten. Men dette kan kanskje være en formelt sett ryddigere prosess og som involverer og ansvarliggjør styret som har ansvaret. Vi har ikke ferdigtenkt hvordan en slik prosess vil virke ved en evt Landsstyremodell. Men vi tror at et mer formelt forslag fra styret da kan være vel så nyttig og riktig. Dagens behandlingsform er formelt sett noe løs i forhold til forutgående grundige organisasjonsprosess og styrets endelige godkjenning av jordbruksavtala. En slik prosess kan også være mer aktuell dersom det blir tidligere avklaringer og prioriteringer i organisasjonen slik det er foreslått i Fornyingsutvalget. I år fikk Representantskapet et utmerket oppsummeringsnotat av fylkeslaga sine uttalelser og som kanskje er et stykke på vei til en slik representantskapssak. Vårt innspill kan kanskje fordre noe mer tid mellom fylkeslaga sine uttalelser og Representantskapet. Et mer formelt dokument kan legge sterkere politisk press overfor eksterne parter. Indremedisinsk kan det framstå som en ryddigere avslutning av en omfattende organisasjonsprosess. Det kan brukes effektivt av hele organisasjonen ved lobbing rundt presentasjon av årets krav. 2 Videre foreslår vi at en vurderer å offentliggjøre Norges Bondelags krav før samtalene med NBS, eller evt på et annet tidspunkt. 3 Om NBS bryter bør vi forhandle videre på bakgrunn av eget kravdokument. Prosessen i Møre og Romsdal Bondelag har i flere år vært at vi har sendt til lokallaga før jul et første utkast til vår uttalelse framfor jordbruksforhandlingene. I år behandlet vi for første gang på mange år også fylkeslagets uttale i årsmøtet. Det gikk bedre enn fryktet. Vårt utgangspunkt for innspillet er at vi har en god demokratisk organisasjonsmessig behandling av jordbruksavtalen i hele organisasjonen. Denne er viktig for kunnskapsoppbygging og engasjement. Vårt forslag er likevel ikke ment å medføre at en legger ennå større vekt på forhandlingsprosessen i hele Bondelaget. For det er viktig at vi er i stand til å arbeide med andre saker parallelt med jordbruksforhandlingene, og da bør det ikke kreve mer tid for alle ledd i organisasjonsapparatet. Frå årsmøtet i Norges Bondelag i juni. F. v: Leiar i Norges Bondelag, Nils Bjørke, generalsekretær Per Skorge, varaordførar Åse Ingebjørg Homme og ordførar Odd Christian Stenerud, Giske-bonden som har vore ordførar i Bondelaget sidan 2005 (Foto: Arild Erlien) 16

17 3.4 Brev til førstekandidatane ved kommune- og fylkestingsvalet Møre og Romsdal Bondelag sendte 1. juli brev/brosjyre til alle 243 førstekandidatane på alle partilister i 36 kommunar, samt til dei 84 fremste kandidatane i partia som stilte liste ved fylkestingsvalet. Politikarane vart utfordra på aktuelle saker og fekk argument for å delta i drøftinga rundt auka landbruksproduksjon og rekruttering til næringa. I tillegg fekk alle listekandidatane Bondelagets kommunebrosjyre om landbruket i eigen kommune, og ei brosjyre med argument, standpunkt og fakta om næringa i Møre og Romsdal. Det same materialet vart også i august sendt i PDF på e- post saman med Norges Bondelags valbrosjyre Mat og landbruk midtpunkt i hverdagen. Politikarbrevet var omskreve og sendt ut som to lesarbrev i media i valkampen: Framtidsretta fylke for matproduksjon (lesarinnlegg 26. august ved fylkesleiar Inge Martin Karlsvik) og Lokal næringssatsing gir gode resultat (lesarinnlegg 30. august ved nestleiar Birgit Oline Kjerstad). Her er brevet som i juli vart sendt alle førstekandidatane ved kommunevalet i 36 kommunar og dei fremste kandidatane ved fylkestingsvalet i Møre og Romsdal: Landbruksnæringa framfor kommune- og fylkestingsvalet: Politikk for Mat - Miljø Arbeid - og levande Bygder Trygg mat og godt miljø fornybar energi og reint vatn blir dei største politiske utfordringane for alle land i framtida. Vi har det alt saman her i vårt fylke. - Vi vil vidareutvikle mulegheitene. Takk for at du stiller til val for fellesskapet Lukke til med arbeidet! Som partipolitisk nøytral medlemsorganisasjon som arbeider for bøndene og bygdene sine faglege, sosiale og næringspolitiske interesser ser vi kor viktig, krevjande og gjevande det er med lokalt folkevald engasjement. Men vi ser og resultat av innsatsen dykkar! Vi vil takke mange av dykk for stort personleg engasjement for vårt lokale næringsliv. Dette er oppmuntrande for bonden som bur spreidd utover i bygda, arbeider morgon og kveld sju dagar i veka, satsar og ønskjer å produsere mat og miljøverdiar for framtida! Møre og Romsdal Bondelag vil her utfordre deg som politikarar og gi deg argument for å delta i drøftinga rundt auka landbruksproduksjon og rekruttering til næringa. Vi utfordrar deg til å omtale fylket som: - ein sterk region i Norge innan marin/maritim, landbruk, reiseliv, møbel, Og Møre og Romsdal er eit sterkt mjølkeproduksjonsfylke. Denne brosjyra har fakta om landbruket i fylket, samanlikning mellom kommunar, og argument du kan nytte om landbruksnæringa. Særskild vedlagd også ei enkel brosjyre om landbruket i din kommune. Stoffet er tilgjengeleg også på vår heimeside. Ta gjerne kontakt om du vil drøfte noko nærare. Bondelaget med 48 lokallag og medlemer berre her i fylket er ein av landets mest aktive desentraliserte organisasjonar og som representerer grunneigarane og ei allsidig landbasert næring. 17 Møre og Romsdal er fylket i landet med størst matproduksjon samla frå land og hav - Eit framtidsretta fylke for matproduksjon trass i krevjande natur og klima Landbruket i Vestlandsfylka har spesiell verdi for vår nasjonale identitet. Landbruket gir garantert busetting, næringsverksemd og naturforvalting utover i bygdene. Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av landets grasbaserte produksjon av mjølk frå ku og geit, og kjøt av storfé og sau. Fylket har sterke produksjonsmiljø på gris, potet, jordbær, rotvokstrar. Fylket har verdfulle utmarksområde og sterkt veksande skogressursar. Næringa skal kombinere matproduksjon med å føre vidare miljøkvalitetar og kulturarv i mattradisjonar og landskapet i landsdelen. Landbruket i fylket har ei direkte verdiskaping frå jord til bord på 3,9 milliardar kroner. Næringa utgjer direkte årsverk i fylket. Eit årsverk i landbruket sysselsetter ein til to personar i andre næringar som transport, foredlingsindustri, bygg, verkstad, rettleiing og handel. I 20 av våre 36 kommunar utgjer bøndene samla ei stor bedrift på mellom 100 og 350 arbeidsplassar. Næringa står for meir enn ein tidel av sysselsettinga i 7 av dei 36 kommunane: Vanylven 11%, Norddal 16, Nesset 28, Gjemnes 16, Rindal 20, Halsa 15 og Aure 11% av sysselsette. Stranda er ein stor matproduksjons-kommune på råvare og foredling, og den største geitekommunen i Sør-Norge. Norddal produserer 50% av industri-jordbæra i landet. Fræna er den største landbrukskommunen mellom Stavanger og Trondheim, mellom dei ti største mjølkekommunane i landet, og produserer Jarlsberg som er det mest kjende norske varemerke i USA. Smøla er spesialist på smakfull Smølagulrot og kålrot på myr. Sunndal er blitt spesialist på potet og pakking av Sunndalspotet. Osb. Møre og Romsdal fylkeskommune har i regionreforma fått utvida ansvar for areal og samfunnsplanlegging, for næringsutvikling i landbruket gjennom nytt eigarskap i Innovasjon Norge, verdiskapingsprogrammet for mat og skog i landbruket, for forvaltning av viltartar og innlandsfisk, for vassdrag og klima, og for å gi råd til sentralt hald om landbrukspolitikken. Og ikkje minst for å prioriterte tiltak i næringa som også Møre og Romsdal Bondelag arbeider spesielt med: Rekruttering Likestilling - Kompetanse. Rekruttering ungdom med landbrukskompetanse Vi vil utfordre våre unge til å satse på landbruksutdanning, bu i bygda og drive næring på alle garden sine ressursar. Vi treng unge kvinner og menn. I mange bygder og kommunar ser vi at rekrutteringa går noko betre med å få unge som vil satse på garden. Gjermundnes vidaregåande skule med landbruksutdanning har betre søking. I tillegg treng fylket tilbod om agronomutdanning over eitt år basert på VGS. Dei viktigaste rekrutteringstiltaka er: Konkurransedyktig inntekt godtgjersla til arbeid i mjølkeproduksjonen og anna arbeidskrevjande grasbasert husdyrhald ligg på det halve av andre grupper. Investeringsverkemiddel det har garantert rekrutteringseffekt. Positiv omtale av næringa frå familie, andre unge, rettleiarar og opinionsdannarar.

18 Ved Sylte gardsslakteri i Surnadal vart styret i mars teken imot av familien Sylte - son Ola, dotter Jorid og far Lars. Vidare ser vi Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen og Erik Olufsen (Foto: Arild Erlien). Næringsutvikling i fylket Dei samla rammevilkåra med investeringsmidlar, skatt og avgift, sosiale ordningar og kostnadsdrivande regelverk for dei som driv næring må bli betre. Investeringsbehovet er stort for å ruste opp produksjonen og møte offentlege krav. Investeringsmidlane med tilskot og rentestøttelån frå jordbruksavtala forvalta av Innovasjon Norge blir kvart år brukt opp her i fylket før mai månad. Dette trass i at vi for å få midlane til å strekkje til flest muleg i vårt fylke nyttar lågare satsar enn sentrale retningsliner og enn det fleire andre fylke har. Den unge bonden i dag vil ofte ønskje seg mjølkerobot til over 1 mill kr for å få meir fleksibel fjøstid av omsyn til familien og spare helsa for manuell mjølking. Det er liksom før i tida omfattande samarbeid om onnearbeid, no får å få til effektiv grashausting av mange hundre dekar. Landbruket har store ressursar som er under utvikling i fylket Det er for tida stor etterspurnad etter mange av dei varer og tenester landbruket kan levere og som stiller næringa overfor store utfordringar for å etterkome: Behov for meir kjøt av storfe og sau, dels mjølk, samt grønsaker, potet og bær. Aukande etterspurnad etter gardsmat. Storviltjakt og sjøfiske veks som næring. Lakselvane har stort inntektspotensiale, men treng tiltak mot gyrodactylus. Kommunane kan etterspørje grøn omsorg - Inn på tunet - for ulike grupper. Skogen i fylket har gode vekstvilkår og stor verdi for lokalklimaet og for trebasert verksemd i fylket. Det er mykje hogstmoden skog som står framfor fornying og med det behov for god infrastruktur som veger og kaier. Satsing på bioenergi betyr behov for omfattande kultiveringsarbeid i skogen. Energi. Fylket har stort potensial for ny energiproduksjon basert på småkraftverk, skog og biogass. Småkraftverk blir i mange tilfelle fulgt opp med nytt fjøs hos utbyggarane! Kulturlandskapet som alle ønskjer å ta vare på Alle i vårt vakre fylke er oppteken av å ta vare på kulturlandskapet. Reiselivsnæringa på Vestlandet lever av velstelt landskap. - Har du ein aktiv bonde får du opne landskap, og turistnæringa sitt ønskje oppfylt om levande bygder og menneske som fortel historia om livet der. 18 Regionale Miljømidlar i fylket på 17 mill kr og Særskilte Miljøtiltak i kommunane på 6,7 mill kr frå jordbruksavtala har som siktemål å skape grunnlag for inntekt og ny næringsaktivitet gjennom skjøtsel av kulturlandskapet i samsvar med fylkestinget sine mål. Aktive kommunar får resultat av satsing på landbruksforvaltninga Kommunane har dei seinare åra fått auka avgjerdsmynde etter jordlova, skoglov og konsesjonslov, for næringsutvikling og forvaltning av økonomiske midlar. Konsesjonslov med praktisering av buplikta - bør ha fokus på at evt fritak betyr å seie frå seg busetting. Dei som overtek landbrukseigedom bør ha busetting som siktemål og å drive eigedomen forsvarleg sjølv eller med andre sin hjelp. Kommunen bør ha ein arealplan for produktive samanhengjande jordbruksområde og produktiv skog, og for dyrkbar jord for å kunne produsere meir mat og trevirke i takt med aukande folketal nasjonalt. Målet om å halvere nedbygginga av dyrkbar jord er ikkje nådd. Vårt fylke er jordvern-versting saman med Rogaland. Jordvern må vere eit overordna mål for samfunnsplanlegginga for å ta vare på matjorda og samanhengande landbruksområde. Det bør vere krav om alternative utbyggingsareal. Ny matjord. Møre og Romsdal har like store areal med dyrkbar jord som det som alt er dyrka, i stor grad grunn myr over sand. For å auke matproduksjonen må vi dyrke meir. Landbruksplan for å nå utviklingsmål for kommunen sine forvaltningsområde kort med vekt på nokre få tiltak som skal følgjast opp årleg. Landbrukskompetanse i kommunane gir gode resultat for framtidsretta næringsutvikling og aktiv forvaltning av naturressursar og miljø. Kommunar med sterkt og effektivt landbrukskontor løyser ut næringsutvikling og løyvingar til tradisjonelle og nye næringar. Bør ha minst 3 personar med mål å få ting til å skje i jord, skog og utmark! Statlege midlar til landbrukskontora er gått inn i rammeløyvinga til kommunen. Næringsfond i kommunen blir gjerne brukt for å utløyse tiltak også i landbruket. Det er slikt som støtte til investering og kjøp av mjølkekvote. Og tiltak som er for små for Innovasjon Norge. Kommunen forvaltar statlege løyvingar til produksjon og miljøtiltak i jord- og skogbruk som Bondelaget har forhandla fram i jordbruksavtala. Dette betyr vesentlege inntekter i kommunane i tillegg til produksjonsinntektene på leverte produkt. Viltforvaltninga samarbeider med storviltvalda på hjort, elg, gås, osb. Bestanden er så stor i dei fleste kommunar at den må tilpassast til naturleg levegrunnlag. Rovdyrforvaltninga og førebyggande tiltak for å oppretthalde utmarksbeitinga. Veterinære tenester som er overført i løyvingane til kommunen. Naturforvaltinga i eit verneverdig fylke Kommunane har med god grunn fått stadig større ansvar for naturforvaltninga. No er heile 28% av fylket verna etter Naturvernlova. I tillegg er det verna vassdrag. Det er viktig at kommunene tek ansvar for aktiv forvaltning av verneområdene. Bygdene må kunne drive fornuftig næringsaktivitet i tilknyting til verneområda og føre vidare ein beitebruks-, jakt- og fangstkultur til nye generasjonar. Kommunane må arbeide for å oppretthalde kulturlandskapsverdiene ved at beitebruk blir prioritert arealbruk i visse område.

19 Landbruket er ein del av løysinga på miljø- og klima-utfordringane i verda Landbruksnæringa har sjølv sett ambisiøse mål om å produsere utan bruk av fossilt brensel innan Næringa står for 8% av klimagassutslippa i Norge all biologisk aktivitet er med i krinslaupet for klimagassar. Regjeringa reknar også skogen med som ein positiv klimafaktor. Det blir arbeid med program for å auke bruken av fornybare ressursar som trevirke til erstatning for fossilt brensel. Landbruket er på dagsorden lokalt, nasjonalt og internasjonalt FAO meiner matproduksjonen må bli dobla frå 2000 til Vi blir 1 million fleire nordmenn allereie i I dag produserer vi 50% av maten vi spis rekna på kaloribasis. Berre for å oppretthalde dagens sjølvforsyning må matproduksjonen i landet opp 20% innan 20 år. Ein del av denne auken bør og må skje i kvar einaste av våre kommunar. Landbruket i Norge er som i mange andre land ei politisk næring som treng politisk merksemd. Mat er politikk. Mat er internasjonalt forhandlingstema som etterkvart får verknad for den lille bonden i Vest-Norge. Vassmangel, klima, biodrivstoff og aukande prisar på jordbruksareal i verda vil bety at mat og fiber vil bli stadig viktigare politisk fokusområde. Verdssituasjonen for mat er prega av befolkningsauke og at 950 mill menneske svelt eller er feilernærte. Men og av auka etterspurnad og prisauke, m.a. som følgje av økonomisk utvikling og nedbygging, bruk av jordbruksråvarer til biodrivstoff, vassmangel, ørkenutviding og klimaendringar. Internasjonale forhandlingar, som i Verdas Handelsorganisasjon WTO, viser at dei fleste I- og U- land er sterkt opptekne av sitt landbruk fordi mat er makt, mat er ein økonomisk motor som driv anna næringsverksemd slik som Norges nest største næringsgrein næringsmiddelindustrien. Importvernet i form av toll er svakt for viktige matvarer som mjølkeprodukt. Matvareimporten aukar sterkt, spesielt frå EØS-landa. Det vil bety mykje får både primærproduksjonen, foredlingsindustrien og kulturlandskapet i vårt storféfylke om det skulle bli som i Sverige - som no importerer over 40% av storfékjøtet. Norge har full tollfridom for alle varer inkludert landbruksvarer frå dei fattigste landa, og 60% av all matimport skjer til null toll. 3.5 Spørreundersøkelse: Listetoppene tror på vekst i landbruket 20. juni fikk alle listetoppene i de politiske partiene ved kommune- og fylkestingsvalget i Møre og Romsdal tilsendt ei spørreundersøkelse om meninger om landbruksnæringa, og skjedde i samarbeid mellom Norges Bondelag og Landbrukets Utredningskontor. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av Questback i perioden fra 20. juni til 8. august. Totalt antall respondenter i undersøkelsen på landsplan er 1447 av 2250 e-postinvitasjoner på kommunenivå, hvilket gir en svarprosent på 64,3 prosent. Svarprosenten i Møre og Romsdal var på 59 prosent. Fra Møre og Romsdal er det totalt 131 respondenter, som fordeler seg som følger på de ulike partiene: SV 13, Ap 29, Sp 22, V 10, KrF 20, H 13, Frp 20, Andre Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal De fleste av listetoppene i Møre og Romsdal mener det er potensial for vekst i landbruket i sin kommune. Høyest er troen i Senterpartiet, og lavest er den blant Fremskrittspartiets kandidater. Men også blant disse siste er det 50 prosent som svarer ja på spørsmålet om de tror det er potensial for vekst i landbruket i sin kommune. De øvrige fordeler seg med å enten svare nei eller at de ikke er sikre. Sammenlignet med listetoppene i hele landet har nok listetoppene i Møre og Romsdal noe mindre tro på vekstpotensialet i egen kommune. Unntaket fra dette er representantene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som svarer likt med sine partifeller i hele landet. Behov for å øke landbruksproduksjonen De siste årene har vært preget av at prisene på råvarer har vært sterkt økende og med til dels store svingninger internasjonalt. Verdens befolkning er i vekst, og det har internasjonalt og nasjonalt vært fokusert på behovet for å øke verdens matvareproduksjon. Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når man regner på kaloribasis. Norsk landbruksbasert matproduksjon øker ikke i samme grad som den norske befolkningsveksten, noe som gjør Norge mer importavhengig og dermed kan internasjonale svingninger påvirke det norske matvaremarkedet i økende grad framover. Respondentene har fått spørsmål om hvor viktig de mener det er at landbruksproduksjonen økes i deres kommune i takt med befolkningsveksten i Norge. De fleste respondentene svarer at dette er viktig. De som i størst grad mener det er svært viktig er listetoppene til Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mens de andre partiene fordeler seg mer mellom ganske viktig og svært viktig. Fire partier, Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har små mindretall som oppgir at det er enten svært lite viktig eller svaralternativet 2, betraktet som lite viktig. Ser vi på alle landets listetopper, så er Senterpartiet de som mener dette er aller viktigst, men de er her tett fulgt av SVs listetopper. I hele landet oppgir 23 prosent av Fremskrittspartiets og 34 prosent av Høyres listetopper at det er svært viktig. Sånn sett mener Fremskrittspartiets listetopper i M&R i større grad enn sine partikamerater i hele landet at det er svært viktig å øke landbruksproduksjonen i egen kommune, mens Høyres listetopper mener det i mindre grad. Jordvern For å kunne sikre framtidig matproduksjon er det nødvendig å ta vare på de arealene som er egnet for produksjon. Presset på matjorda er stort i alle deler av landet, og må vike for andre formål. Viljen til å finne andre løsninger for å sikre at ikke matjorda bygges ned er derfor et viktig politisk spørsmål for landbruket. Tre partier skiller seg ut ved å ha store flertall som ønsker strengere jordvern. Dette er Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, der henholdsvis 80, 79 og 79 prosent oppgir at det må bli strengere enn i dag. I de øvrige partiene mener flertallet at jordvernet er godt nok i dag. Blant Fremskrittspartiets og Høyres listetopper er det likevel store mindretall, henholdsvis 42 og 39 prosent, som mener at jordvernet bør svekkes. Det er også noen i Arbeiderpartiet og KrF som mener det samme. I forhold til resultatene fra alle landets listetopper, så er Venstres listetopper i Møre og Romsdal i større grad tilhengere av strengere jordvern, mens Kristelig Folkepartis og Arbeiderpartiets listetopper i større grad mener det er godt nok som det er i dag. Høyres listetopper i Møre og Romsdal skiller seg ut ved i større grad å være tilhengere av et mindre strengt jordvern.

20 Formål jordvernet bør vike for De formålene som listetoppene i Møre og Romsdal i størst grad mener at jordvernet bør vike for er veibygging, og gang og sykkelveier. Men kollektivtransport, industri og boligbygging også nevnes av personer i de fleste partiene. Det er ikke mange som oppgir at ingen av formålene er viktigere enn jordvern. Flest i denne gruppen er det i Kristelig Folkeparti, med 25 prosent, fulgt av Senterpartiet med 23 prosent. Prioritert lavere i M&R Sammenligner vi med svarene til alle landets listetopper, finner vi at et strengt jordvern blir prioritert lavere i Møre og Romsdal enn det politikerne i resten av landet gjør. Samtidig er det slik at politikerne i Møre og Romsdal oppgir flere forhold som de mener er viktigere. Bolig er et formål som oppgis av færre i hele landet som så viktig at jordvernet bør oppgis enn i Møre og Romsdal. Det samme gjelder industriutvikling. Fornybar energi På spørsmål om i hvilken grad listetoppene vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi, så er de mest positive listetoppene til Sosialistisk Venstreparti og Høyre. De andre partienes kandidater fordeler seg jevnere mellom de som oppgir i stor grad eller 3, som kan tolkes som i ganske stor grad. Det er også mindretall blant kandidatene Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og SV som oppgir enten i liten grad eller 2, som kan tolkes som i ganske liten grad. I forhold til svarene fra hele landet, så er listetoppene i Møre og Romsdal nok litt mer avholdende i forhold til å love å legge til rette for produksjon av fornybar energi. Unntaket her er SV og Høyre, som enten er på linje med sine partifeller (Høyre), eller mer positive i Møre og Romsdal enn i resten av landet (SV). Kap. 3.6 Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag mars 2011 UTTALE 1: Møre og Romsdal er jordvern-versting: Fylket og kommunar gjer ikkje jobben sin Fleire og fleire land sikrar seg jord i andre land for framtidig matproduksjon til eige folk. I Norge går vi motsett veg og lèt matjorda fare ved at omdisponeringssaker svært lett går gjennom i mange norske kommunar. Dette er ikkje ein berekraftig politikk. Møre og Romsdal er eit verstingfylke innafor jordvern. Fylket og kommunar med god hjelp av nokre grunneigarar omdisponerte i fjor 1800 dekar dyrka jord i fylket. Dette er nesten det doble av det Akershus med Oslo byggjer ned. Verken Fylkesmannen eller kommunane gjer jobben sin. Det er lokalval i år, og det gjev oss høve til å velje politikarar som kan vere med på å endre kursen. Kommunane har ansvaret, og fylket kan i tillegg kome med motsegn i nedbyggingssaker. Det er viktig at dei 3,9 prosentane av arealet i fylket som er matjord, blir sett på som verneverdig. Finn fram den jordvernplanen som fylket vedtok så seint som i I dag har Norge berre 1,7 dekar dyrka mark per innbyggar. Det er lågare enn gjennomsnittet i verda. Kommuneplanane må sjå på opne landskap med matjord som ein livsviktig ressurs på lik linje med natur, strandsone, kulturminne. Samanhengande jordbruksområde må vernast 20 Årsmøtet i M&R Bondelag mars Foran landbruksdirektør Anne Berit Løset, regionleiar i Nortura, Paul Sindre Vedeld, Vanylven og leiar i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke (Foto: Arild Erlien). mot utbygging med ei markagrense. Det er eit potensial for nydyrking, men mykje av den beste jorda er oppdyrka. Det største presset på areala finn ein rundt dei større byane og tettstadene. Likevel blir mykje jord omdisponert i samband med vegbygging og utbygging i distrikta. Vårt krav er at vedtak om omdisponering av dyrkamark må flyttast frå kommune til Fylkesmann. Nedbygging må berre gjelde nasjonalt viktige føremål. Ved utbygging må tiltakshavar bidra til å dyrke opp tilsvarande areal. UTTALE 2: Det må bli meir attraktivt for unge å satse på landbruk Det er svært tøft for dei som er unge og vil satse som sjølvstendig næringsdrivande innanfor landbruk. Regjeringa bør som ein del av sin næringsstrategi for landbruket gå gjennom alle kostnadsdrivande område. Investeringsmidlar er målretta rekrutteringstiltak. Det beste ungdomstiltaket med garantert effekt er likevel konkurransedyktig økonomi på linje med andre grupper. Etter initiativ frå lokallaget i Rauma har Bondelaget i Møre og Romsdal sett i verk fleire rekrutteringstiltak. Det har verka positivt at rekruttering, likestilling og kompetanse har vore gjennomgåande tema for arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune har dei same politiske prioriteringane. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag ber om at det blir arbeidd vidare med å betre dei samla rammevilkåra for dei som skal satse på gardsdrift. Fylket vårt har så lite investeringsmidlar at alt er brukt opp i mars. Det trengst ein målretta investeringspakke for Vestlandet. Etableringstilskot for unge under 35 år og innan 5 år etter eigarskifte er ei god ordning i jordbruksavtala. Det må etablerast ei investeringsfondsordning for unge, som ei BSU-ordning. Skattefri fondsavsetnad for reinvestering i garden bør innførast. Avskrivingssatsen for næringsbygg må opp frå 4 til 8 prosent. Jordbruksfrådraget bør gjelde for alle som har næringsinntekt frå garden på same måten som minstefrådrag for alle lønstakarar. Det er også behov for tiltak som medverkar til at fleire bruk blir selde slik at unge som er interesserte, kan få kjøpe og drive gard. Vi må arbeide for ei haldningsendring blant odelsrettshavarar som ikkje vil drive gard, for å få dei til å selje gardane til ungdom som vil inn i næringa. Det må også gjerast meir lønsamt å selje garden når ein sjølv ikkje lenger ønskjer å drive.