Årsmelding 2010 Landbrukskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet 12. og 13. mars 2010 samla 96 utsendingar og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2010 Landbrukskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet 12. og 13. mars 2010 samla 96 utsendingar og"

Transkript

1 Årsmelding 2010 Landbrukskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet 12. og 13. mars 2010 samla 96 utsendingar og gjestar frå heile fylket. I dei fremste rekkene ser vi frå høgre: landbruksdirektør Anne Berit Løset, avtroppande fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, påtroppande fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, konsernstyremedlem i Nortura, Kari Redse Håskjold og bak, styremedlem i Norges Bondelag, Svein Guldal (Foto: Arild Erlien). 1

2 INNHALD: Side 1. Årsmøtet 2010 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan. 3 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir Mat og Miljø frå levande Bygder og Arbeid til kvar tiande sysselsette ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2010 Møre og Romsdal Bondelag Postadr: Boks 2047, 6402 Molde Besøksadr: Fannestrandv 63 (Felleskjøpet) Telefon: Mob/SMS: Dir. tlf.-nr. ansatte Gunnar Wentzel Arild Erlien Atle Frantzen Anne Turid Myrbostad Bank Norges Bondelag: Org nr: NO E-post: Heimeside på internett: 2. Arbeidet og saker i fylkesstyret Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2010 (mars) Innspel til ny stortingsmelding om landbrukspolitikken (februar) Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag 12. og 13. mars Uttale til forslag om forbud mot dyrking av myr (mars) Brev om evt nytt fjørfeslakteri sør i Trøndelag (august) Innspel til partiprogramma om landbruk og matproduksjon (september) Innspel til politikarane og partia om ny stortingsmelding Uttale om kven som skal forvalte BU-midlane (november) Uttale til endringar i kvoteordninga for mjølk (desember) Merknader til instruks for dyrevernnemdene Pressemeldingar og lesarinnlegg Naturbruk på Gjermundnes VGS noko for deg? (februar) 22 Eit sterkare fokus på rekruttering er nødvendig (mars). 22 Forbrukarane får eit fantastisk tilbod (april) Bøndene krev låginntektstillegg og målretta Vestlandspakke (april) ordførere i fylket ber om krafttak for landbruket (mai) 23 Jordbruksforhandlingane: - Ikkje godt nok så langt (mai). 23 Jordbruksavtale viktig for Møre (mai). 24 Hvor går norsk landbruk (juni). 24 Trollheimen må heilt ut av yngleområdet for jerv neste år (oktober) Kven blir ribba i ribbekrigen? (desember) Organisasjonsarbeid 1. Lokallag og medlemstal Organisasjonssaker Organisasjonsarbeid før jordbruksforhandlingane Informasjons- og utadretta aktivitetar Utvalsarbeid og prosjekt Rekruttering. Likestilling. Kompetanse Andre saker og representasjon Oversyn over samarbeidande rekneskapskontor Rekneskap 2010 og budsjett Lokale Bondelag med leiar Fylkeskontoret. 59 Mørebenken på årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer 23. og 24. juni. Frå v leiar Inge Martin Karlsvik, Eide, nestleiar Birgit Oline Kjerstad, Haram, årsmøteordstyrar Odd Christian Stenerud, Giske, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Janne Mork, Averøy, Gunnbjørg Trondsen, Fræna og Hans Frafjord, Vestnes. (Foto: org.-sjef Gunnar Wentzel). 2

3 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Arne Magnus Aasen (foran t.v.) overlot leiarvervet til Inge Martin Karlsvik. Bak f.v. varamedlemene Arne Rekkedal, Janne Mork, og styremedlemmene Audun Skjervøy, Anne Katrine Jensen, Hans Frafjord og nestleiar Birgit Oline Kjerstad. (Foto: Arild Erlien) 1.1 Årsmøtet 2010 halde fredag 12.-laurdag 13. mars, Alexandra Hotell Molde. I framkant av fylkesårsmøtet vart det fredag 12. mars halde ei landbrukskonferanse om rekruttering til landbruket i Møre og Romsdal: Inn i nytt tiår med ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. På konferansen deltok det 96 deltakarar, og vart arrangert i lag med Landbruk Nordvest og Fylkesmannen si landbruksavdeling. Deltakarar var frå lokale Bondelag, kommunar ved personar med ansvar for landbruk og næring, bankar, M&R fylke, Innovasjon Norge. Konferansen viste at det er nyttig å kome saman til felles utveksling av informasjon, idear og gje inspirasjon (sjå omtale kap. 4.2) På årsmøtet laurdag møtte i alt 47 personar med røysterett, av desse 40 utsendingar frå 29 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret og 1 frå M&R Bygdekvinnelag. (I tillegg var to lokallag representert fredag, men ikkje laurdag) Totalt deltok det 99 personar ein eller to dagar på konferansen og/eller årsmøtet. Elles møtte som inviterte gjestar utan røysterett æresmedlemane Guttorm Kjelsvik og Gunnar Waagen, varaordstyrar Knut Sjømæling, May Iren Aasen, styrekandidatane Hans Frafjord og Audun Skjervøy, kandidat til 1.vara Arne Rekkedal, 3 frå valnemnda som ikkje var utsending til årsmøtet og 4 frå fylkeskontoret. Inviterte gjestar og innleiarar på temakonferansen og årsmøtet var: Fylkesmann Lodve Solholm, stortingsrepresentant Tove-Lise Torve (Ap), Sunndal, fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (KrF), LO-sekretær Rune Solenes Opstad, styremedlem i Norges Bondelag, Svein Guldal, landbruksdirektør i Møre og Romsdal, Anne Berit Løset, fylkesjordsjef Ottar Longva, Sivert Gravem frå Innovasjon Noreg, Knut Bertil Øygard frå Gjensidige Nordmøre og Romsdal, Kari Redse Håskjold (Nortura), Borghild Reenskaug (TINE Meieriet Vest), Heine Bakke (Tine Midt-Norge), leiar Oddveig Gikling-Bjørnå og adm.dir. Karl Arne Aandal frå Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Lars Erik Hubred (leiar i M&R Norsvin), Martha Ebbesvik (Bioforsk Økologisk), rektor Aadne Haarr og dagleg leiar Geir Inge Lien frå Gjermundnes landbruksskule, Ivar Bakken, Arnar Lyche og Sverre Heggset frå Landbruk Nordvest, jordbrukssjef i Tingvoll, Rose Bergslid, Eivind Ryste Vardal frå M&R fylkeskommune og planleggar Øyvind Bolsø frå Felleskjøpet N&R. I tillegg deltok det 11 deltakarar på temakonferansen fredag, som var frå landbruksavdelinga i M&R fylke, ein sparebank, eit lokalt Bondelag og jordbrukssjefar/tilsette i kommunane. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag vart sett laurdag 13. mars. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen si årsmøtetale vart halde ved opning og konstituering av årsmøtet laurdag. Årsmøtet godkjente årsmelding 2009, rekneskap 2009, arbeids- og tiltaksplan og budsjett for Deretter var det årsmøteforedrag ved styremedlem i Norges Bondelag, Svein Guldal, om jordbruksforhandlingane, ny stortingsmelding, informasjonsarbeid og aksjonsberedskap. Fylkesleiar si tale og årsmøteforedrag ved styremedlem i Norges Bondelag danna grunnlag for generaldebatten. Fleire av gjestane tok aktivt del i debatten, og mange ulike næringspolitiske og faglege saker vart teke opp med stort engasjement. I innkomen sak om rekruttering frå Rauma Bondelag presenterte lokallagsleiar Anders Øverbø framlegget. I vedtaket seier årsmøtet seg svært glad for initiativet frå Rauma Bondelag om å arbeide meir aktivt med rekruttering på bredt grunnlag i vårt fylke. Årsmøtet sluttar seg til framlegget frå Møre og Romsdal Bondelag til tiltak på Rekruttering, Likestilling og Kompetanse. Årsmøtet vedtok å sende ut to uttaler (sjå kap. 3.3): 1) Bondelaget vil ha eigen Vestlandspakke og 2) Maktkampen om maten vår. Avtakking Under middagen fredag kveld var Arne Magnus Aasen takka av med gåver for mangeårig godt arbeid i styret med seks år som fylkesleiar av nestleiar Inge Martin Karlsvik. Han overrekte to innramma bilete frå aktivitetar gjennom åra, og gåvekort på valfri reise. Kona May Iren var gjest på årsmøte og fekk blomstrar. Arne Magnus Aasen takka Per Kristian Gjerde for to år i styret og eitt år som andre vara. Han fekk overrekt bilete frå aktivitetar. 3

4 Sykkylven Bondelag ved kasserar Hans Jakob Hatlestad (t.v.) og leiar Leif Inge Grebstad mottok vandrepremien, trekofferten, av avtroppande fylkesleiar i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen og nyvalt fylkesleiar Inge Martin Karlsvik. (Foto: Arild Erlien). Sykkylven Bondelag kåra til Aktivt Lokallag Sykkylven Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for Fylkesstyret går kvart år gjennom årsmeldingar, søknader om aktivt lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, og utnemner eit lokallag som har halde ein jamn, stor og god aktivitet gjennom heile året. Leiar Leif Inge Grebstad mottok vandrepremien, ein trekoffert, på vegne av laget. Også tidlegare lokallagsleiar, kasserar i Sykkylven Bondelag, Hans Jakob Hatlestad mottok heider. Han var årets supervervar ved å ha verva svært mange av dei nye medlemmene i Sykkylven Bondelag i Han hadde halde fram vervearbeidet på nyåret, og sto pr. fylkesårsmøtet for verving av heile 27 nye medlemmer i Sykkylven Bondelag på kort tid. Sykkylven Bondelag har hatt god og høg aktivitet over lang tid. Laget har siste året halde mange møter, utadretta aktivitetar og initiativ til tiltak i bygda. Mange av aktivitetane laget har skipa til har fått god mediaomtale i lokalavisene. Laget har sendt uttale foran jordbruksforhandlingane, delteke på arrangementa fylkeslaget skipar til, og vore med på Bondelagets aksjonsdag med utdeling av aviser før jordbruksforhandlingane. Lokallaget har sidan 1998 arrangert på eigen hand eller vore medarrangør av Open Gard heile 9 gonger, seinast i Årsmeldinga ellers viser mange andre og varierte aktivitetar i 2009, mellom anna: møter og studieringar om kravet til kompetansebevis i dyrevelferd, medspelar på hausttakkefest i kyrkja, møte med kommunen om SMIL-midlane og RMP, fokus på framtida for landbruksmiljøet i bygda, kalktinging og plastinnsamling, leiar og nestleiar har delteke på jordvernkonferanse i Trondheim, drøfta utkastet til nytt prinsipprogram for Norges Bondelag, saman med andre og på eige initiativ hatt sterkt engasjement mot planlagt ny stor høgspent kraftline gjennom bygda. Medlemsverving skal tilleggast stor vekt ved kåring av Aktivt Lokallag. For første gong på svært mange år har Møre og Romsdal Bondelag no eit lokallag som kan vise til ei stor auke med heile 25 nye medlemmer på eitt år. Heider for verving. F.v: Gunnbjørg Trondsen (Fræna), Oddvar Mikkelsen (Surnadal), Leif Inge Grebstad (Sykkylven), Ivar Aae (Averøy), supervervar Hans Jakob Hatlestad (Sykkylven), Just Ove Westad (Molde), avtroppande fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Bjørn Roger Ertvaag (Aure og Tustna), Edgar Dromnes (Rindal), Øyvind Karlsen (Rauma), Karl Vaksvik (Ørskog) og Søren Johan Øveraas (Vestnes).(Foto: Arild Erlien). Heider for aktiv medlemsverving 2009/2010 Årsmøtet premierte lokallag som har verva minst 5 nye medlemmer frå årsmøtet 2009 til årsmøtet Fylkesleiar Arne Magnus Aasen overrekte premie til: Sykkylven Bondelag (28 nye), Rauma Bondelag (17 nye), Fræna Bondelag (9 nye), Rindal Bondelag (9 nye), Ørskog Bondelag (8 nye), Skodje Bondelag (7 nye), Surnadal Bondelag (7 nye), Vestre Sunnmøre Bondelag (6 nye), Averøy Bondelag (6 nye), Molde Bondelag (5 nye), Vestnes Bondelag (5 nye), og Aure og Tustna Bondelag (5 nye). 1.2 Styret Inge Martin Karlsvik, Eide leiar frå 2010 (n.leiar 08, v 05) Birgit Oline Kjerstad, Haram nestleiar 2010 (v 07-vara 06) Anne Katrine Jensen, Gjemnes v 06 (vara frå 05) Hans Frafjord, Vestnes v 10 (1.vara frå vara frå 05) Audun Skjervøy, Norddal v 10 (2.vara frå 09) Solveig Linge Stakkestad, Norddal leiar Bygdekvinnelaget Kari Haugen, Surnadal Bygdeungdomslaget (ikkje møtt) Vararepresentantar til styret: 1) Arne Rekkedal. Ørsta v 10 møter fast 2) Janne Mork, Averøy v 10 3) Petter Melchior, Norddal v Ordstyrar i årsmøtet: Ordstyrar: Anne Saltrø Polden, Surnadal v 10 Varaordstyrar: Knut Sjømæling, Gjemnes v Utsendingar årsmøtet i Norges Bondelag 2010: 1. Birgit Oline Kjerstad, Haram (2009/2010) Møtt 2. Audun Skjervøy, Norddal (2010) 3. Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2010/2011) Møtt 4. Hans Frafjord, Vestnes (2010/2011) Møtt 5. Arne Rekkedal, Ørsta (2010) 6. Janne Mork, Averøy (2010) Møtt 4

5 Avtroppande styremedlem Per Kristian Gjerde (t.v.), nyvalt leiar Inge Martin Karlsvik og avtroppande leiar Arne Magnus Aasen. (Foto: Arild Erlien). Varautsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag for 1 år: 1. Petter Melchior, Norddal 2. Gunnbjørg Trondsen, Fræna Møtt 3. Olaug Kvendset, Surnadal 4. Ola Steinsvik, Volda 5. Geir Hole, Ørsta 6. Org.-sjef Gunnar Wentzel Møtt 1.5. Revisorar Jon B. Nedal, Averøy og Ole Marvin Aarstad, Nesset. Vara: 1) Oddvar Myrset, Fræna og 2) Lars Håkon Furset, Stranda Valnemnd Jorunn Solnørdal Myren, Ørskog (2009/2010/2011) Ivar Aae, Averøy (leiar) (2010/2011/2012) Ola Steinsvik, Volda (2010/2011/2012) Leif Inge Grebstad, Sykkylven (n.leiar) (2011/2012/2013) Gunnbjørg Trondsen, Fræna (2011/2012/2013) Varamedlemmer for 1 år: 1) Jens Kristian Eikrem, Tingvoll, 2) Geir Hole, Ørsta, og 3) Søren Johan Øveraas, Vestnes Utval, talspersonar og sentrale tillitsvalgte 2010 Utval/arbeidsorgan: representant (i parantes ansv. sekr): Arbeidsutvalet / Mediautvalet: Leiar,nestleiar,org sjef (Gunnar Wentzel/Arild Erlien) Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Odd Chr. Stenerud, valt 2005 (vara 03-05) Representantskapet i Noregs Bondelag: Leiar vara nestleiar (Gunnar Wentzel) Prosjekt Matmangfold i Landbruk Nordvest: Arne Magnus Aasen, leiar Landbruksselskapet i M&R: Leiar vara n.leiar (Gunnar Wentzel) Grønttalsperson og Medlem Grøntutval Vest:: Audun Skjervøy vara Ole Sigbjørn Iversen (Gunnar Wentzel) Bygdekvinnelaget: Arne Rekkedal, vara Hans Frafjord (Anne Turid Myrbostad) Bygdeungdomslaget: Anne Katrine Jensen, vara Audun Skjervøy (Atle Frantzen) Den Norske Matfestivalen, Ålesund: styremedlem Jørgen Holte, Solveig Linge Stakkestad for BKL (Arild Erlien) EU - NTEU talsperson: Audun Skjervøy (Wentzel) Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef (Gunnar Wentzel) Styret Innovasjon Norge: Anne Katrine Jensen (Gunnar Wentzel) Rovdyrtalsperson - Rovviltutvalet fylket: Oddvar Tynes, vara: Gunnar Wentzel Økologisk landbruk talsperson: Anne Katrine Jensen (Atle Frantzen) Kulturlandskapsgruppa Landbruksavdelinga: Inge Martin Karlsvik vara: Birgit Kjerstad (Arild Erlien) Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma vara: Anne K Jensen (Arild Erlien) 4 H - årsmøtet: Audun Skjervøy vara Anne K Jensen (Arild Erlien) Energi og miljø: Birgit Kjerstad (Gunnar Wentzel) Korn og kraftfôr talsperson: Hans Frafjord / Janne Mork - fagperson (Gunnar Wentzel) Sau og geit talsperson: Petter Melchior Gris: Janne Mork Skogbruk/skogpolitikk talsperson: G. Wentzel Hest: Søren Johan Øveraas Bioenergi: Anne Katrine Jensen Utmarksnæring Verdifulle Opplevelser: Arne Magnus Aasen, vara: Gunnar Wentzel (Frantzen) Kanin fagperson : Anne Katrine Jensen Inn på Tunet: Petter Melchior / Birgit Kjerstad (Atle Frantzen) Mjølkeprosjekt Sunnmøre og Vestlandet: Per Kristian Gjerde (Gunnar Wentzel) Mjølkeprosjekt Nordmøre og Romsdal: Inge Martin Karlsvik (Gunnar Wentzel) Storféprosjektet på Sunnmøre (styringsgruppa ): Per Kristian Gjerde Prosjektet Småskala kraftverk næringsveg i bygdene på Vestlandet : Jørgen Holte (Wentzel) Samarbeidsrådet for landbruket i Midt-Norge: Inge Martin Karlsvik (Gunnar Wentzel) Det norske Måltid: Solveig Linge Stakkestad (Anne Turid Myrbostad) Skuleutvalet Gjermundnes: Gunnar Wentzel. 1.8 Æresmedlemmer i Møre og Romsdal Bondelag Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003) Gunnar Waagen, Tingvoll (Utnemnt på årsmøtet 2007) Samarbeidande organisasjonar og samarbeidsorgan med sekretariat ved Bondelagskontoret: Møre og Romsdal Bygdekvinnelag Leiar Solveig Linge Stakkestad, Norddal, Sekretær Anne Turid Myrbostad Møre og Romsdal Bygdeungdomslag Leiar Kari Haugen, Surnadal, Sekretær: Atle Frantzen SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR: Advokatfirmaet Øverbø Standal & Co ved Ole Houlder Rødstøl, Julsundvn. 4, 6412 Molde. Tlf telefax e-post: Advokatfirmaet har kontor i Molde og Kristiansund, og avdelingskontor på Sunndalsøra (onsdag) og Åndalsnes (torsdag). 5

6 2. Arbeidet i styret 2.1 Styremøter I meldingsperioden er det halde 10 styremøter (8.-9. februar, 19. februar, 3. mars, 19. mars, 10. juni, 7. september, 24. september, oktober, 5. november og desember), og handsama 70 protokollerte saker. Seks av styremøta er halde på Felleskjøpets møterom i Molde februar vart møtet halde på Scandic Hotel i Ålesund. Frå lunsj måndag til lunsj tysdag var det fellesmøte med fylkesstyra i Hordaland Bondelag og Sogn og Fjordane Bondelag. Måndag gjekk fylkesstyra gjennom felles punkt til uttale framfor jordbruksforhandlingane. Tysdag innleia prosjektleiar på arbeidet med ny stortingsmelding om landbrukspolitikken, Ole Nikolai Skulberg i Norges Bondelag. 19. februar handsama styret m.a. alle årsmøtesakene. 3. mars møtte representantar frå samvirkeorganisasjonane til samråd om uttale foran jordbruksforhandlingane. 19. mars var første møte for nytt fylkesstyre med presentasjonsrunde, arbeidsdeling i fylkesstyret og gjennomgong av retningsliner fylkeslaget, arbeidsmåte, arbeidsplan, budsjett og møteplan 10. juni vart møtet halde på Jordbærstova i Valldal med innlagt synfaring på fruktlageret på Linge, orientering om frukt- og bærproduksjon på Linge og besøk på Hjelme samdrift (sjå omtale kap. 4.4). På møtet deltok utsendingane til årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer juni. På styremøte 7. september og 24. september var det sett av tid til kursing og gjennomgong av landbrukspolitikken i plenum. På møtet 7. sept. vart styret også delt i tre arbeidsgrupper på Rekruttering Likestilling Kompetanse oktober var styret på utferd med besøk i Hareid, Vanylven, Volda og Ørsta (sjå omtale kap. 4.4). 5. november vart møtet halde i framkant av fylkesstyret si deltaking på EU-konferanse på Seilet desember vart det halde styremøte på Skaret mellom Molde og Fræna. Styret drøfta fylkeslaget sine samarbeidande prosjekt med representantane som M&R Bondelag har oppnemnt til desse prosjekta og utvala: Oddvar Tynes om rovdyrarbeidet, Jørgen Holte om Matfestivalen og Småkraftprosjektet, og Arne Magnus Aasen om prosjekt Matmangfold og prosjekt i Allskog om Verdfulle opplevingar. 2.2 Saker i styret (Uttaler sjå kap. 3. Fleire styresaker også omtala i kap 4) SAK 4/2010: Innspel til ny stortingsmelding om landbrukspolitikken Styret vedtek sine innspel til ny stortingsmelding om landbrukspolitikken (Sjå uttale kap 3.2) SAK 9/2010: Informasjonsaksjonsplan Møre og Romsdal Bondelag Norges Bondelag har i brev til lokallaga trekt opp strategiar og arbeidsoppgåver framfor jordbruksforhandlingane. Liksom i fjor set fylkesstyret opp ein enkel informasjonsplan. SAK 12/2010: Søknad om finansiering for framhald av geitemjølkprosjektet GEIT I VEKST Prosjektet er eit samarbeid mellom faglaga i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Styret løyver kr til framhald av prosjektet Geit i Vekst eit nytt år dersom Møre og Romsdal Sau- og Geitalslag gjer det same. Frå styreutferd til Hareid i oktober. Frå v.: Per Gunnar Hjørungdal, Inge Martin Karlsvik, Hans Frafjord, Arne Rekkedal, Anne Katrine Jensen Martinus Hjørungdal og Birgit Oline Kjerstad. (Foto: Arild Erlien) SAK 14/2010: Endring grense for tilskot BU-midlar Styret går inn for forslaget om å endre grensa mellom investeringstilskot og rentestøtte frå 2 mill til 1 mill kr. Sidan kostnadsrammene for omsøkte prosjekt er lågare på innkomne søknader vil dette gi best balanse mellom tilskot og lån. SAK 22/2010: Innkomen sak til årsmøtet om rekruttering Styret er svært glad for initiativet frå Rauma Bondelag til å ta opp Rekruttering på bredt grunnlag. Rekruttering er ei vinnarsak for næringa. Styret ser på statusbygging og omdømmebygging som svært viktig del av saka. I styret kom det fram ønskje om at det blir sett på mulegheitene for at arbeidet med praktisk lærlingordning med sikte på fagbrev også kan omfatte landbruket. Vurdere utarbeide opplegg for temamøte i lokallaga på rekruttering. Til omdømebygginga konstaterer styret at dei fleste negative signal kjem frå næringa sjølv på økonomi. Mykje av omdømet kjem rundt mat. Landbruket har ikkje høg nok status som yrke. Intervju i media med kjendisar som har kjøpt gard kan vere positivt. Ein ordførar har karakteriserte landbruksyrket som ei omvend teine: Det er svært lett å kome ut, men nesten umuleg å kome inn. SAK 25/2010: Val av medlem til valnemnda i Norges Bondelag Det er no M&R Bondelag sin tur til å ha medlem i valnemnda frå region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag for Arne Magnus Aasen sat i valnemnda i Styret fremmer forslag på Inge Martin Karlsvik og Birgit Kjerstad som kandidatar til valkomiteen. SAK 26/2010: Miljømelk på Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk på Tingvoll vil ha Møre og Romsdal Bondelag med i referansegruppe på eit prosjekt Miljømelk over 4 år i tida Bondelaget skal sikre lokal fagleg forankring og formidling av resultat. Prosjektet skal analysere miljømessig og økonomisk berekraft på 10 økologiske mjølkebruk i f t 10 konvensjonelle. Styret oppnemner Anne Katrine Jensen som Bondelaget sin representant i referansegruppa på prosjektet Miljømelk i Bioforsk. 6

7 SAK 28/2010: Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2010 Styret vedtek på møtet 4. mars uttale til jordbruksforhandlingane i utvida styremøte med representantar frå samvirkeog landbruksorganisasjonar, som styret ser på som ei særs spennande arbeidsform (Sjå uttalen kap 3.1). Styret er igjen imponert over mange og gode uttaler frå dei lokale Bondelag i fylket og frå samarbeidande organ. SAK 30/2010: Arbeidsmåte og ansvarsfordeling i fylkeslaget Styret oppretthald tidlegare praksis med delegering av ansvar og oppgåver på heile styret. Alle styremedlemene bør på førespurnad delta på møter i lokallaga. Styret vil prøve i større grad å samarbeide med lokallag om aktivitetar i fylket. Det er aktuelt å arbeide nærare med at fylkeslaget set opp dato for årsmøte i einskilde lokallag og med representant for fylkeslaget. Første vara til styret blir kalla inn. Talspersonar samt leiar i Valnemnda blir kalla inn til ordinært Leiarmøte og Årsmøtet og elles når det er aktuelt. Ved representasjon til anna enn lokallaga og dei tildelte oppgåver, skal det vere etter avtale med leiar/org sjef. Vidare kan heile styret uttale seg til media om dei saker som er drøfta og det er semje om. Styret er arbeidsorgan for Norges Bondelag og skal fremme våre felles synspunkt. Fordelingsspørsmål og strategi som ikkje er drøfta ligg til leiar å kommentere. SAK 32/2010: Aksjonsplanar Skisse til aksjonsplan drøfta i styret. Aksjonsplanen blir lagt til grunn for det vidare arbeid med detaljane. Styret kan kome fram til nye tiltak nærare forhandlingane. SAK 33/2010: Uttale endring forskrift dyrking av myr Møre og Romsdal Bondelag går på styremøte 19. mars sterkt mot forslaget frå Landbruks- og matdepartementet om forbod mot dyrking av myr som er djupare enn 30 cm. Framlegget må avvisast heilt. Vi meiner forslaget er fagleg feil og næringspolitisk uakseptabelt. Alternativt må framlegget utsettast til det er grundigare utgreidd konsekvensar og mulegheiter. Vi vil oversende våre innspel til Norges Bondelag før påske og ta saka opp i media. Vidare samarbeide med Landbruk Nordvest og fylkesmannen om uttale i april med sikte på breiare påverknad utad (Sjå heile uttalen kap. 3.4) SAK 36/2010: Jordbruksforhandlingane oppsummering På styremøte 10. juni vart jordbruksavtala 2010 drøfta og det som var gjort i fylkeslaget og lokallaga (Sjå omtale og oppsummering kap Org-arbeid før Jordbruksforhandlingane). SAK 37/2010: Årsmøtet i Norges Bondelag Styret drøfter saker til årsmøtet i Bondelaget på Lillehammer juni. Det kom fram ønskje om å ta opp Vestlandspakke og utfordringar i visse landsdelar og om måten vi brukar rammeløyvinga på. Leiaren vil i representantskapet gjere framlegg om å fryse maks-kontingent som tek til å bli høg. Slit med å verve bruksmedlemer. Jfr årsmeldinga med nedgong i nyinnmelde bruksmedlemer kontra personlege medlemer. SAK 40/2010: Prosjekt grovfôrbasert husdyrhald Vestlandet ved Bioforsk Vest Prosjekt for å sjå på utvikling, strategiar og politikkutforming for husdyrhaldet på Vestlandet. Prosjektet ønskjer samarbeide med faglaga, NILF, Bygdeforsk, Bioforsk Tingvoll og FMLA. Finansiering vil vere forskingsmidlar både frå forskingsfondet og avtala, FMLA og faglaga. Fylkesstyret er i sitt vedtak positiv til at det blir arbeid med utvikling, strategiar og politikkutforming for husdyrhaldet på Vestlandet. Fylkeslaget vil ikkje kunne bidra til prosjekt ut over evt eigeninnsats i form av deltaking i styringsgruppe. SAK 41/2010: Arbeid med informasjon, rekruttering, likestilling og kompetanse Møre og Romsdal Bondelag har søkt fylkeskommunen og fått innvilga kr til gjennomføring av konkrete oppgåver innan rekruttering, likestilling og kompetanse. Fylkesstyret drøftar på møtet 10. juni framdrift av arbeidet, og vedtek følgjande: Rekruttering: Styret sluttar seg til framlegget til informasjonsmateriell for fylke og kommunane og viser til aktuelle namn på unge bønder i kommunane. Kontoret samarbeider med aktuelle organ for å gjennomføre planane innan dei rammene som er til disposisjon. Likestilling: Kontoret samarbeider med aktuelle organ for å gjennomføre planane innan dei rammene som er til disposisjon. Styret peiker ut Birgit Kjerstad til å ha særskilt ansvar for tiltak saman med sakshandsamar Anne Turid Myrbostad. Kompetanse: Kontoret samarbeider med aktuelle organ for å gjennomføre planane innan dei rammene som er til disposisjon. Styret peiker ut Anne Katrine Jensen til å ha særskilt ansvar for tiltak saman med sakshandsamar Atle Frantzen. SAK 42/2010: Tilskot til regionalt miljøprogram og revisjon av forskriftene Styret sluttar seg til framlegget til forskrift med eitt tillegg: Styret ønskjer at forskriftene skal krevje at dyrka og overflatedyrka jordbruksareal og beite skal vere slått eller pussa ein gong årleg. Det er ikkje minst ved slått at arealet har ein driftsulempe og tilskotet blir då meir målretta og kan utløyse ein endra praksis. SAK 43/2010, pkt 3.5: Kontakt med Hanen Styret blir orientert om at Hanen (tidlegare Norsk Bygdeturisme og Gardsmat) i Møre og Romsdal ønskjer på lengre sikt samtale med Bondelaget og andre aktørar om kontinuitet og langsiktig strategi for arbeidet med gardsmat- og bygdeturismesatsinga i fylket. Bondelagskontoret har tidlegare sagt seg viljug drøfte sekretariatsbistand til Hanen. SAK 44/2010: Oppsummering årsmøtet Norges Bondelag Styret meiner årsmøtet i Norges Bondelag fungerer for lite som politisk verkstad og for lite synleg utad. Men det var eit godt årsmøte med direkte tale og open drøfting, også frå topptillitsvalde, og god stemning (Sjå omtale kap 4.2) SAK 47/2010: Felles Grøntutval for Vestlandet Styret ønskjer å halde fram samarbeidet i eit felles Grøntutval for Vestlandet. Styret vil oppmode om at Sogn og Fjordane eller Hordaland Bondelag er sekretariat for utvalet. Utvalet bør speile alle produksjonane om muleg. 7

8 SAK 48/2010: Gjennomgong landbrukspolitikken Styret sette ned arbeidsgruppe i fylkeslaget, Inge Martin Karlsvik, Anne Katrine Jensen, Gunnar Wentzel, som skulle sjå på korleis vi bruker midlane i jordbruksavtala og om det er muleg å bruke midlane smartare. Styret starta ein felles gjennomgong av aktuelt bakgrunnsmateriale og problemstillingar. Tema: Fordeling av budsjettmidlane. Bakgrunnsmaterialet for forhandlingane og innverknad på fordelinga. Styret arbeider vidare med sakene når endeleg innspel frå arbeidsgruppa ligg føre. Konklusjonane vil vere aktuelle å bruke overfor lokallaga og uttale jordbruksforhandlingane. SAK 49/2010: Handlingsplan Rekruttering Likestilling Kompetanse På styremøtet 7. september vart styret delte seg i 3 arbeidsgrupper i møtet som planlegg konkrete tiltak for handlingsplan Rekruttering Likestilling Kompetanse. Aktuelt å presentere tiltak både i lokallagsmøta, på Leiarmøtet i november og på årsmøtet i mars SAK 51/2010: Drøfting av medlemsvervingsaksjon Styret drøfta på møtet 24. sept opplegg for aksjonen i oktober og november. Styret viser til at det er svært stor skilnad mellom kommunar kor stor del bruksmedlemer Bondelaget har. Vidare at der det blir gjort ein jobb ser vi også resultat. Lokallaga får tilsendt eit brev i post og som e-post til styret med liste over mottakarar av produksjonstillegg som ikkje er medlemer. Styret ber styra i lokallaga om å kontakte to aktuelle bruksmedlemer kvar. Lokallaget skal rapportere tilbake kven som er spurt og kva dei har svart på eit skjema. SAK 53.2 og 5.3/2010: Årsmøterunden i lokallaga oppsummering Styret er glad for mange gode årsmøte med trivelige ramme. Styret vil framfor sommaren vurdere om vi skal sette opp plan for årsmøte i alle laga eller dei som kvart år har seint eller ikkje årsmøte. (Sjå omtale kap 4.2) SAK 54/2010: Situasjonen for M&R Kornsilo Styremedlem Hans Frafjord orienterer om situasjonen for M&R Kornsilo. Felleskjøpet har stabilisert situasjonen ved Kornsiloen på kvantum og pris. Det er eit konstruktivt samarbeid mellom dei to eigarane. FKNR ser ut til å ha konkurransedyktige prisar på kraftfôr. Hans vil ta kontakt med Kornsiloen i næraste framtid for å bli orientert nærare om produksjonen. Økologisk kraftfôr blir teke frå Trondheim. SAK 56/2010: Uttale om forvaltning av BU-midlane På styremøte 5. nov gjer styre vedtak om at M&R Bondelag ser det som mest rasjonelt for næringa og samfunnet at BUmidlane framleis blir forvalta av Innovasjon Norge som har landbruksøkonomisk kompetanse og bankfunskjon, og som kan sjå landbruksnæringa i samanheng med anna regionalt næringsliv. (Sjå omtale av heile saka kap. 3.8) SAK 57/2010: Utegangarsau - produksjonstillegg og driftsmåtar Styret drøfta omlegging av ein større del av produksjonstillegg for sau og lam over på kvalitetstillegg. I sitt vedtak viser styret til sine førebelse framlegg til justering av produksjonstilskot for sau og lam i forslag til uttale for Jordbruksforhandlingane Styret vil spesielt utfordre lokallaga på deira vurdering og høyre kva Sau- og geitalslaget meiner om desse produksjonstillegga. Styret meiner prinsipielt at det skal vere ein føresetnad for produksjonstillegg at det blir levert produkt. Dette er ei utfordring for alle saueraser som får tillegg for vinterfóra sau utan at det er særleg leveranse av kjøt. SAK 61/2010: Tildeling av «Aktivt Lokallagsmidlar» 2010 til lokallaga Styret fordeler kr i Aktivt Lokallagsmidlar for 2010 i samsvar med tilråding. SAK 63/2010: Rovdyr i Møre og Romsdal Strategi og forvaltningsplan Styret vedtek høyringsfråsegn om Strategi og forvaltningsplan til rovdyr i Møre og Romsdal (Sjå kap. 4.5) SAK 64/2010: Fornyingsutvalet i Norges Bondelag Fylkesstyret vedtok på møtet desember uttale til fornyingsutvalet i Norges Bondelag. Gunnar Wentzel er medlem i utvalet for organisasjonssjefane. (Sjå heile uttalen Kap 4.2) SAK 65/2010: Invitasjon til å delta i regionalt nettverk for gardsbasert biogass I 2010 var det nær kontakt mellom aktørar i Midt-Norge som er engasjert i å realisere gårdsanlegg for biogassproduksjon. Med støtte frå SLF og FMLA i regionen er det oppretta eit nettverk leia frå Bioforsk Økologisk på Tingvoll. Styret seier i vedtaket at M&R Bondelag kan delta i nettverket med ein representant under føresetnad av at prosjektet dekkjer kostnadene våre til reise- og møtegodtgjersle fullt ut. Fylkeslaget har berre økonomi til å drive primæroppgåvene. Innan energisektoren er det omfattande prosjektmidlar. Vår representant blir i så fall Anne Katrine Jensen. SAK 67/2010 Kvoteordninga for mjølk Fylkesstyret drøfta og vedtok på møtet des uttale til Norges Bondelag si høyring på forslaget frå LMD til endringar i kvoteordninga for mjølk. (Sjå heile uttalen kap 3.9) SAK 68/ 2010: Informasjonstiltak Styret drøfter aktuelle informasjonstiltak for våren 2011 om Landbruksmeldinga og jordbruksforhandlingane SAK 69/2010: Levering av landbruksplast Drøfta innkome skriv frå Hildre og Vatne Bondelag om levering av landbruksplast. Styret påpeiker at landbruksplast skal vere gratis å levere mot eit hentegebyr. Den blir normalt brent. Vurdere om Felleskjøpet som seljar kunne inngå avtale med forbrenningsanlegg. Alternativt at lokal- eller fylkeslaget kontaktar aktuelle mottakarar om dei vil hente plast og avtale pris for best muleg vilkår. Eit anna alternativ er forbrenningsanlegg på garden. Fylkeslaget kontaktar også Norges Bondelag om aktuelle løysingar på sikt. SAK 70/2010 pkt 1: Oppsummering medlemsvervingsaksjon Liste over nyinnmeldte ved utgangen av november lagt fram. Så langt 39 nye medlemmer i oktober og november. SAK 70/2010 pkt 3.6: Om bruk av media lokalt Styret vert orientert om brev om bruk av media lokalt frå Ingrid B Opsvik frå Stranda med innspel på korleis lokallaga kan få draghjelp frå fylkeslaget og Norges Bondelag i forhold til å synleggjere landbruket i media - på ein måte som skaper forståing for verdien av norsk landbruk har for busetting, sysselsetting og verdiskaping over heile landet. 8

9 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar Frå utvida styremøte 4. mars 2010 om uttale framfor jordbruksforhandlingane. Fylkesstyret foran f. v: fylkesleiar Arne Magnus Aasen, nestleiar Inge Martin Karlsvik, Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Per Kristian Gjerde, Hans Frafjord. Bak frå venstre: Inger Johanne Tafjord, Norddal (leiar M&R Sau- og geitlalslag), Lars Erik Hubred, Vestnes (leiar Norsvin M&R), Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (grønttalsperson M&R Bondelag), Paul Sindre Vedeld, Vanylven (regionleiar Nortura), Jan Ove Tryggestad, Stranda (leiar Tine Meieriet Vest), Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (leiar Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal), Synnøve Valle, Fræna (observatør Landbruksavdelinga M&R) og organisasjonssjef M&R Bondelag, Gunnar Wentzel. (Foto: Arild Erlien). 3.1 Uttale framfor jordbruskforhandlingane 2010 Fylkeslaget drøfta jordbruksavtala i fleire styremøte. Arbeidsutvalet laga i møte 26. februar framlegg på bakgrunn av lokallagsuttalene. Lokallaga fekk på førehand spørsmål framfor jordbruksforhandlingane 2010, som fylkesstyret særleg ønska svar på. Uttale framfor jordbruksforhandlingane vart også drøfta i fellesmøtet i Ålesund 8. og 9. februar mellom fylkesstyra i Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane Bondelag. Dei tre styra drøfta då særleg felles punkt til uttale, men fylkeslaga sendte kvar sin endelege uttale til Norges Bondelag. Fylkesstyremedlemmer deltok på mange medlemsmøter i lokallaga i forkant av fylkesstyret si uttale: 11. februar Rauma Bondelag (Gunnar Wentzel), 16. februar Gjemnes Bondelag (Inge Martin Karlsvik), 16. februar Hustad Bondelag (Gunnar Wentzel), 18. februar Fræna Bondelag (Arne Magnus Aasen), 18. februar Vestnes Bondelag (Inge Martin Karlsvik), 18. februar Todalen Bondelag (Anne Katrine Jensen), 22. februar Eidsdal og Norddal Bondelag (Arne Magnus Aasen). Det kom inn 39 uttaler/innspel på tilsaman 65 sider. Av desse uttaler frå 32 lokale Bondelag og 7 samarbeidande organisasjonar. Rovde. Ytre Haram+S. Tingvoll-S. Eidsdal og Norddal. Vestre Sunnmøre-S. Aure-S. Gjemnes. Fræna. Stranda-S. Giske. Straumsnes+S. Eide. Ørsta-S. Sunndal+S. Hjørundfjord. Volda og Dalsfjord. Todalen. Skodje-S. Skjåstaddalen-S. Rindal-S. Halsa+S. Sunnylven-S. Samarbeidsorganisasjonar: Allskog. Tine Meieriet Vest. Tine Midt-Norge. Tyr. Norges Pelsdyralslag. Norsk Hjorteavlsforening. Fylkesstyret handsama uttalen i utvida styremøte 4. mars i lag med tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjonane. Møtet gjekk gjennom uttalen punkt for punkt med skrifta på veggen etter ei innleiande generell runde. Dei som møtte frå samarbeidande organisasjonar og deltok under heile handsaminga av uttalen med forslagsrett var: Inger Johanne Tafjord, Norddal (leiar M&R Sau- og geitlalslag), Lars Erik Hubred, Vestnes (leiar Norsvin M&R), Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (grønttalsperson M&R Bondelag), Paul Sindre Vedeld, Vanylven (regionleiar Nortura), Jan Ove Tryggestad, Stranda (leiar Tine Meieriet Vest), Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal (leiar Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal) og Synnøve Valle, Fræna (observatør Landbruksavdelinga M&R). Lokallaga har lagt ned eit stort arbeid i studieringar, styremøte og medlemsmøte. Alle uttalene vart kopiert, sendt ut, og gjennomgått til det utvida styremøtet, og vart vidaresend til Norges Bondelag. Uttale frå desse 32 lokale Bondelag (Svarskjema-S): Ålvundeid. Rauma. Austefjorden. Liabygda-S. Surnadal+S. Harøy og Fjørtoft. Vestnes. Averøy-S. Hustad+S. Ørskog. 9

10 2.1 Tiltakspakke for Vestlandet: Prioritere dei arbeids- og kapitalkrevjande grasbaserte mjølke- og husdyrproduksjonane Vår uttale framfor jordbruksforhandlingane er forsøkt sett i lys av dei nasjonale og globale mat- og miljøutfordringane, og har teke omsyn til våre innspel på lengre sikt framfor ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Innleiarar om rekruttering og investeringar på landbrukskonferansen 12. mars. F.v.: Øyvind Bolsø, Felleskjøpet N&R, landbruksdirektør Anne Berit Løset, jordbrukssjef Tingvoll, Rose Bergslid, avdelingsleiar Gjermundnes, Geir Inge Lien, leiar Rindal Bondelag, Tore Simonset, leiar Surnadal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, fylkesleiar Arne Magnus Aasen (Foto: Arild Erlien). 1 Må få geografisk målretta tiltakspakke for Vestlands-landbruket Det må kome ei særskild Vestlandspakke som svar på den utviklinga styresmaktene har erkjent i mange år. Vi ventar at mjølkeprodusentane og bøndene på Vestlandet får eit skikkeleg inntektsløft i år og med ein tiltaksplan over fleire år. Dei politiske partia bør gå saman om ein nasjonal dugnad for å sikre framtidig rekruttering og investering i norsk matproduksjon og matforedling slik eit politisk fleirtal fikk til rundt Arbeidsmengda har auka betydeleg dei seinare åra. Mjølkeproduksjonen på gardane er fordobla siste tiåret. Driftsbygningane er maksimalt utnytta. Resultatet er ingen betring av økonomien, men meir gjeld og mindre fritid. Det er ikkje arbeidsmessig muleg å doble produksjonen i håp om å betre lønsemnda også i det komande tiåret. Prisen på mjølk til produsent må opp ein krone literen, under føresetnad av endring til prosenttoll for mjølk. Det må vere muleg å leve av ein vanleg gard. Styresmaktene tek på seg eit stort ansvar for matforsyninga i framtida når dei våger å underbetale matprodusentane. Politisk pålagde kostnader medverkar også til inntektsnedgongen. Vi krev desse geografiske målretta tiltaka overfor Vestlands-landbruket: 1 Driftstilskot mjølkeproduksjonen Vestlandet eiga sone opp til kr pr bruk (utgjer samla ca 60 mill kr ) 2 Distriktstilskot mjølk sone D fjord- og fjellbygdene opp 25 øre pr liter (ca 130 mill kr) 3 Distriktstilskot sau- og storfekjøt Vestlandet eiga sone opp kr 3 pr kg i sone 2 og 3 (ca 75 mill kr ) 4 Eiga investeringspakke for bruk med grasbasert husdyrhald på Vestlandet for å oppretthalde produksjonsnivået og halde fleire bruk i drift -Rentestøtteordninga betrast både på rentesats og låneramme - Eigen tilskotsordning til drenering og grøfting som eit nytt miljøtiltak. 5 Beitetilskot få ein eigen og høgare sone for Vestlandet for storfe og småfe med sikte på å få fleire dyr på beite 6 Bratt Areal inn att i dei nasjonale føringane for Regionalt miljøprogram - Tilskot må gjelde frå første dekar og for alt areal som er bratt. Dei tre fylkesbondelaga på Vestlandet har drøfta felles tiltak som kan løfte inntektene på Vestlandet. Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) sine driftsgranskingar for 2008 syner at inntektsutviklinga for landbruket i dei tre vestlandsfylka ikkje held tritt med landsgjennomsnittet. Gapet til gjennomsnittet auka monaleg frå 2001 til Det var i denne perioden det vart flytta tilskot frå mindre einingar i husdyrproduksjonane til større einingar i husdyrproduksjonen og kornproduksjonen ved at strukturen i arealtilskota og produksjonstilskota for husdyr vart endra. Denne skilnaden har ein ikkje greidd å redusere dei seinare åra og Vestlandsbonden ligg med det kroner pr. årsverk under landsgjennomsnittet. Mykje av årsaka til det ligg i at vi har ein stor del arbeidskrevjande grovfôrkrevjande produksjonar der inntekta jamt over ligg lågare enn i dei kraftforkrevande produksjonen. Vi har også mange mindre einingar enn gjennomsnittet i landet, og vi har ein topografi som gjer det uråd for oss å halde tritt med strukturutviklinga elles i landet. Mjølkeproduksjonen står for 54 % av verdiskapinga og sauehaldet for 20 % i Sogn og Fjordane. I Hordaland står mjølkeproduksjonen for 41% av verdiskapinga medan sauehaldet står for 22%. I Møre og Romsdal betyr mjølkeproduksjonen 65% av verdiskapinga frå jordbruket i fylket. Dette dannar bakgrunn for vestlandsfylka si sterke prioritering av dei grovforkrevande produksjonane og mjølk særskilt. Prioritere dei produksjonane og landsdelane som tener minst Midlar over statsbudsjettet må bli nytta målretta for å gi utjamning mellom distrikt og produksjonar, og sikre variert bruksutvikling over heile landet. Fylkesbondelaga på Vestlandet krev ei kraftig styrking av økonomien i dei arbeidskrevjande produksjonane i distrikta. Det vil seie produksjonar der grovfôret er avgjerande. Den komande jordbruksavtala må syne ei svært sterk evne til å prioritere desse produksjonane. Skal landbruket på Vestlandet vere livskraftig framover må vi ha betalt for driftsulempene knytt til våre arbeidskrevjande driftseiningar. Vi tek det som føresetnad at fraktordningane ligg fast. Det er svært viktig for Vestlandsjordbruket at desse ordningane vert styrkt, slik at ein oppnår like prisar uavhengig av avstand. Det er ikkje tvil om at gjennomsnittsbonden jamt over tener for lite i høve til den arbeidsinnsatsen vedkommande legg ned på bruket. Dette gjeld i heile landet. I ein slik situasjon er det ekstra alvorleg for dei som ligg under det gjennomsnittlege inntektsnivået. Skal ein gjere noko med det må styresmaktene og næringa syne vilje til å prioritere distriktstilskot som kan målrettast direkte mot fylka med lågast inntening. Effektivitetskontrollen i Tine kan vise til lønsemdmålet mjølk minus fôr i ulike soner for distriktstillegg. Her er dei variable fôrkostnadene trekt frå. Den viser lågare mjøl- 10

11 kepris trass i auka distriktstillegg, og med eit spesielt fall i sone D. Mykje av legitimiteten for norsk landbruk ligg i at landbruket i fylka med dei lågaste inntektene overlever og utviklar seg i positiv lei. Vederlag pr arbeidstime er svært ulik mellom produksjonar og distrikt. Referansebruka viser faktiske rekneskap der kostnadsfaktorar dels er normalisert. Resultata viser ein skilnad i årsverksinntekt på rundt heile kr: Frå kr til kr. (Tal for 2009 før avtale. Ref. bruk 22 med 0,38 årsverk korn er halde utanom.) Produksjonstilskota, som er dei verkemidla ein kan nytte til fordeling mellom bruk og distrikt, viser også stor skilnad pr årsverk med rundt kr: Frå kr og opp til kr for dei største kornbruka. Bruk 19 årskyr Vestlandet får kr pr årsverk. 2.2 Distriktstilskotet målretta for mjølk og kjøt i fjord- og fjellbygdene i Sør-Norge Distriktstilskotet er målretta ned på gardsnivå og med garantert distriktsverknad. Distriktstilskotet er knytt til faktisk levert produkt og kompenserer kostnadene etter mengde. Distriktstillegga imøtekjem difor også dei litt større bruka i forhold til kostnadene som føl produksjonsomfang. Distriktstilskot har ikkje kostnadsdrivande effekt på leigejord slik som arealtillegg. Distriktstilskot er billeg å forvalte og lett å kontrollere. Distriktstilskot er i blå boks i WTO. Ikkje avklart krav om reduksjonar i evt avtaler. 2.3 Bratt Areal inn i føringane for Regionalt Miljøprogram (RMP) for Vestlandet Det vil virke målretta å auke dei Regionale Miljømidlane på Vestlandet for å nå særskilde miljømål og utjamne spesielle driftsulempe knytt til måloppfyllinga. Bratt Areal er ein viktig del av miljøet og landskapsbiletet på Vestlandet. Tilskot til bratt areal må difor inn i dei nasjonale politiske føringane for ordninga. Tilskot må gjelde frå første dekar og for alt areal som er bratt. Midlane til Verdsarvområda viser kva det kostar å sikre drift av verdifulle kulturlandskap. Verdsarvsatsinga viser at arealtiltak er av interesse for fleire departement, og som bør gå inn med like mykje midlar til kulturlandskap gjennom RMP som LMD. Dersom det blir ei ordning med kantsonetillegg, kan Regionalt Miljøprogram gå inn i nye ordningar basert på elektronisk kartverk og arealspesifikke faktorar for driftsulempe. 2.4 Investeringspakke for mjølk og grovfôrbasert husdyrhald på Vestlandet Vestlandet har gjennomgåande mange mindre gardsbruk spreidd i landskapet. Det er behov for fleire driftsbygg, og det er viktig at mange nok bruk investerer trass i svakare lønsemd og tungvint drift for å oppretthalde produksjonsnivået i bygda og i landsdelen, og med det kulturlandskapet. Investeringsverkemidla må også stimulere satsing på fleire produksjonar som tek sikte på å nytta ut garden sine samla ressursar. Det er generelt høgt kostnadsnivå i regionen. Det bør framleis vere tak på investeringstilskotet og likt i alle fylka. Frå styrets utferd til Søre Sunnmøre 5. og 6. okt., her frå Rovde. Paul Sindre Vedeld (t.v.), som også er regionleiar i Nortura, orienterer om dei fem nybygde og samlokaliserte eggproduksjonsanlegga til Arne Rekkedal, Anne Katrine Jensen, Birgit Oline Kjerstad, Hans Frafjord, Gunnar Wentzel og Inge Martin Karlsvik. (Foto: Arild Erlien). Rentestøtteordninga bør bli vurdert å auke satsen frå 50% til t.d. 60%, også tilbakeverkande for dei som har bygd nyleg. Rentestøtta bør vere basert på siste års rente og ikkje fleire år bakover i tid. Rentestøtteordninga bør bli forvalta i ein sentral utjamningspott for å få balanse mellom tilskot og rentemidlar. 3 Om dei einskilde produksjonane og tiltaka 3.1 Prisar Marknadssituasjonen tilseier at målprisane minst må følgje prisveksten Finanskrisa merkast i norsk landbruk med mindre etterspurnad, forbrukarane kjøper rimelegare varer, og produsentprisane ligg under avtalte mulege prisar i marknaden. Prisane er for låge i alle produksjonane og bør vere høgare. Mjølk målpris bør opp 1 kr - under føresetnad endring til prosenttoll. Storfekjøt Nortura bør leggje opp til prisauke. Svinekjøt Norsvin viser til venta betring i marknaden og tilrår prisen opp 1 kr. Egg Reknar med at det er grunnlag for å auke målprisen. Økonomien for dei som har bygd om tilpassa nye reglar må opp slik at ein kan leve av det. 3.2 Driftstilskot i mjølkeproduksjonen har strukturverknad og er saman med distriktstilskot ein betre måte å heve inntektene på enn arealtilskot som lett aukar prisene på leigejord. 3.3 Mjølkekvoter, samdrift og kvoteleige Pris på kjøp og sal av statleg mjølkekvote bør senkast til kr 2,50. Ein bør ta sikte på å få til eit langsiktig nasjonalt kompromiss om reglane for samdrifter. Bør vere felles kvotetak for samdrifter og einskildføretak. Medlemer i samdrifter må få høve til å leige kvote. Eit likt regelverk for ulike føretak vil gjere det enklare å velje organisasjonsform. I dag kan ein person skipe ei samdrift for å omgå kvotetaket for enkeltbruk. For samdrift bør taket på 5 deltakarar bli fjerna. Det bør framleis vere ei avstandsgrense. Tilsvarande vil gjelde for geitemjølk. Referansebruka viser for samdrifter kontra andre store mjølkebruk med nokså lik produksjon og tal bruk: Vederlag til arbeid og eigenkapital pr årsverk for samdriftene ligg på kr mot einskildbruka kr i snitt. 11

12 3.7 Sau - Produksjonstilskot husdyr med tillegg for lammeslakt av god kvalitet er ei god ordning. Beitetilskot og utmarksbeitetilskot er viktige. Tilskot avlslam bør bli gjeve for 25% av påsettsau. Utegangarsau: Produksjonstilskot må bli knytt opp mot levert produkt og kvalitet. Nedre grense for produksjonstillegg sau og ammegeit bør auke til 100 v f sau. Det bør bli opna for at samdrift på sau kan kombinerast med mjølkeproduksjon tilsvarande som for ammeku utan tap av produksjonstillegg. Frå styrets utferd til Sunnmøre 5. og 6. okt., her frå gardsbesøk hjå Bernt Tore Aarset i Ørsta med nybygd lausdriftfjøs samt rehabilitering av gamalfjøset. F.v: Inge Martin Karlsvik, bonde Bernt Tore Aarset, Birgit Oline Kjerstad, Arne Rekkedal, leiar i Ørsta Bondelag, Geir Hole og Hans Frafjord. (Foto: Arild Erlien). 3.4 Arealtilskot for grovfôr i fjord- og fjellbygdene Vi vil halde på strukturgrensa på 200 dekar. Dersom det blir utflating for å forenkle, må dette kompenserast ved differensiering etter distrikt over 200 dekar ved utflating innan kvar einskild sone. Auka ramme må fordelast med lik sats på alt areal i heile landet. Grovfôrproduksjonen er særleg arbeidskrevjande i fjord- og fjellbygdene når det blir større areal og med det fleire teigar. (Arealtilskotet for grovfôr er berre kr 50 over 200 dekar i alle soner utan Finnmark. Arealtillegg for korn er differensiert etter distriktssone. Korn aukar frå kr 107 til 247 for dei første 800 dekar i dei ulike sonene, og er også differensiert over 800 dekar frå kr 96 til kr 232.) 3.5 Kantsonetillegg Vi er tilfreds med at det blir arbeida med eit arealtillegg som kan ta omsyn til lengda på kantsone-, eller tal jordstykke eller tal teigar, og gjerne bratt areal, og evt høgde over havet. Dette som kompensasjon for driftsulempe for dei som driv mange mindre skifte. Vi reknar med at kantsonetillegg bør vere eit av tiltaka i den nye stortingsmeldinga. (Vi viser til statistikk som viser at jordstykka, dvs. samanhengande jordbruksareal avgrensa av t.d. veg, bekk eller skog, er nokså like i Vestlandsfylka, og saman med Agder minst i landet. I Møre og Romsdal er jordstykka under 20 dekar i snitt. Tilsvarande er teigstørrelse, som er jordbruksareal heilt omslutta av andre eigedommar, nokså lik i Vestlandsfylka og saman med Agder minst i landet. I Møre og Romsdal er teigane på rundt 40 dekar i snitt. I Møre og Romsdal har heile 31% av bruka 5 teigar eller meir, som altså er delt av andre eigedomar. Forholdsvis få bruk har fordel av å ha få teigar og få jordstykke. Og heile 45% av bruka er oppdelt i 8 eller fleire jordstykke. I Oppland, Agder og Nord-Norge er også jordvegen sterkt oppdelt viser statistikken.) 3.6 Geit Påsettkje over 9 mnd bør få tilskot på line med vaksne geiter. Vidareføre finansiering av Friskare geiter. Kjekjøt Auke slaktetilskotet vesentleg om det skal gi grunnlag for kjøtproduksjon. Produsentmiljø bør arbeide med å utvikle produksjonen av kjekjøt som nisjeprodukt. 3.8 Kanin Gjeninnføre husdyrtillegget for avlshoer av kjøt-, ull- og pelskanin samt distriktstilskot for kjøt slakta ved godkjend slakteri. 3.9 Frukt, bær, rotvokstrar og potet Vestlandet må oppretthalde sin del av produksjonen av frukt og bær og dei andre grøntproduksjonane. Desse er arbeidsintensive og med høve til større arealavkasting. Dei er krevjande under våre produksjonsvilkår med klima og struktur. Dei nyttar ofte areal som elles ikkje ville vore i økonomisk drift. Desse produksjonane på Vestlandet er ein viktig del av legitimiteten for norsk landbruk og for reiselivsnæringa. Grøntproduksjonane har gode marknadsmulegheiter på sikt. Tiltak som: Arealtilskot og distrikts- og kvalitetstilskot. Vi viser elles til uttale frå Grøntutvalet for Vestlandet. Målpris grønsaker og potet er grunnlag for auke rundt 10% Kombinasjonsbruka som driv fleire produksjonar og nytter ut garden sine samla ressursar har gått tilbake som følgje av svekka lønsemd for mindre produksjonsomfang. Strukturtiltak som styrkjer økonomien på dei første einingane for kvar einskild produksjon er eit av dei viktigaste tiltaka for å fremme ressursutnytting og variert drift på den einskilde gard Fraktstøtteordningane Frakttilskot til inntransport av slaktedyr er viktig for aktiv husdyrproduksjon i heile landet. Skal sikre same leveringsvilkår over heile landet samt samvirkebasert marknadsomsetting. Det må vere lik fraktkostnad for alle leverandørar til samvirke. For kjøt reknar vi med at det blir vurdert liknande ordningar som prisutjamninga for mjølk. Frakttilskot for korn og kraftfôr må styrkast mellomfrakt og stadfrakttillegg. (Frakttilskota utgjer: Korn/kraftfor 166 mill kr. Slakt 72 mill kr. Egg 7 mill kr) 3.12 Kraftfôrprisen må ned Kraftfôrkostnadene utgjer 25% av samla kostnader i jordbruket inkl. kapitalkostnader. Korninntektene er 2,5 mrd kr - mot kraftfôrkostnadene som er på 5,4 mrd kr. Kraftfôrprisen svekkjer norske husdyrprodukt i forhold til konkurrerande import. Det blir importert ca tonn kraftfôr til dei tre Vestlandsfylka frå eksterne leverandørar. Det trugar bøndene sine lokale kraftfôrfabrikkar i regionen. Våre fabrikkar er viktige for å sikre primærproduksjonen i landsdelen. Bøndene kan sjølv sikre grunnlaget for framtidig produksjon på Vestlandet ved å ta kraftfôr frå eigne fabrikkar i Vest-Norge. Fôrkorn må bli betalt etter kvalitet Pelsdyr - Fraktkostnadene aukar og fraktutjamninga bør opp igjen frå dagens 23,2 mill kr til 25 mill kr. 12

13 4 Utviklinga i dei tre Vestlands-fylka: Produksjon og areal sterkt ned Arbeidsomfanget med husdyr alle dagar i året med krevjande klima og landskap, tidkrevjande innhausting og gjødselspreiing over stadig større avstandar set klåre grenser for gardsdrifta på Vestlandet. Dei tre Vestlandsfylka står for 22 % av levert kumjølk i landet, 19 % av storfekjøtet og 23 % av sauekjøtet. Fylka har 21 % av bruk i drift i landet. På Vestlandet har siste tiåret sidan 1999 fulldyrka areal i drift gått ned med dekar, mest i Hordaland. Talet på mjølkekyr har gått ned med , mest på Møre, samla utgjer det 27% av reduksjonen på landsbasis. Tal storfe er redusert med dyr, og mest på Møre, medan storfe har auka på landsbasis. Talet på vaksne sau er ned over , mest i Sogn og Fjordane, og utgjer 60% av nedgongen i landet. Dei tre Vestlandsfylka toppar stadig sal av mjølkekvote, i 2009 med 100 av 275 bruk i landet (utgjer 36%, medan Vestlandet har 25% av bruk med kvote) Møre flest. Granskingar viser at rekrutteringa til Vestlands-gardane er meir usikker enn i andre landsdelar. Landbruket på Vestlandet har spesielt sterk støtte i opinionen. M&R er det fylket som har hatt størst tilbakegong i tildelt produksjonstillegg. 5 Fordeling av budsjettmidlar mellom bruk, distrikt og produksjonar 5.1 Nasjonal produksjonsfordeling det skjer store endringar mellom og innan regionar Det er fullt muleg å starte med alle produksjonar i alle landsdelar. Også med kumjølk, der unge i næringssvake strok er prioritert. Unnataket er geitemjølk og kylling der ein i røynda er vist til område med mottaksanlegg om ein ikkje foredlar sjølv. Norsk kornproduksjon er særleg avgjerande for nasjonal sjølvforsyning. Det er importert store mengder av ulike fôrslag, som proteinvokstrar, samt grôvfor. Det er difor ulike alternativ for vekstskifte der det er trong for det. Produksjonsfordelinga i landet er ein gitt faktor. I praksis likevel i stadig utvikling mellom og innan regionar. Med målet om berekraftig produksjon tilpassa matvaresituasjonen i verda og miljø- og klimautfordringar må vi nytte meir framtidsretta og andre omgrep enn kanaliseringspolitikken til å beskrive produksjonsfordelinga. Kanaliseringspolitikken var ein overprising på korn som gjorde det mest lønsamt å dyrke korn der det er best dyrkingsforhold. Dagens utfordring for å nå nasjonale mål om landbruk over heile landet er flyttinga av fleire produksjonar til Jæren og dei beste bygdene på Austlandet og i Trøndelag. Tilsvarande flytting skjer også til dei beste områda innan fylka. 5.2 Kostnadsreduserande tiltak = rimelege inntektsaukande tiltak med plusseffekt For å kunne auke inntektene er det naudsynt å redusere dei underliggjande kostnadene - På innkjøpte driftsmidlar - Tilstrekkjeleg rimeleg investeringskapital - Forbetre ressursutnyttinga av maskinar, husdyrgjødsel og areal - Avgifter i produksjonen - Kostnader i omsetningsledda og prioritere kjerneområda i organisasjonane Styremedlem i Norges Bondelag, Svein Guldal (på talarstol) gjesta fylkesårsmøtet Her med org.-sjef Gunnar Wentzel og avtroppande ordstyar John Helde (Foto: Arild Erlien). 5.3 Vurdere om meir av ordningane kan gå til direkte utbetaling slik at dei gir mest muleg inntektsverknad. Mange fellestiltak over jordbruksavtala er heilt avgjerande, som marknadsregulering, fraktordningar, investering, avl, rettleiing og fellesanlegg og nedskriving av norsk råvarepris til matindustrien. Økonomien er slik at ein bør prioritere strengt midlar til andre føremål slik at meir midlar kan gå til direkte utbetaling. Av ei avtaleramme på mill kr, blir mill kr direkte utbetalt inkl avløysing. Elles er tilskot til fylkesvise bygdeutviklingsmidlar 418 mill kr. Tilskotsordningane bør i større grad vere innretta slik at dei stimulerar til faktisk vareleveranse, som distriktstilskot, til kvalitet som for lammekjøt, og til miljøtilpassing. 5.4 Kostnadsoppbygginga i husdyrproduksjonane - Utvikle nye meir balanserte pris- og kostnadsstrukturar mellom fôrkorn og husdyrprodukt Kraftfôrprisane er ei avtalesak. Det må skapast dynamiske instrument som balanserer fôrkostnadene i husdyrhaldet. Prisfall på husdyrprodukta bør speglast att i kraftfôrkostnadene. Dagens system kan gi avtalte prisar på korn til kraftfôr samstundes som prisen på husdyrprodukta vekslar med marknaden. Dette er aktualisert ved at delar av sikkerheitsnettet kan bli svakare for fleire husdyrprodukt ved den nye marknadsordninga og med bortfall av målpris. Ei ny ordning kan kanskje vere finansiert ved at det blir opna for at omsetnadsavgiftene kan nyttast til å tilpasse situasjonen mellom produkt. 5.5 Prisnedskriving korn bør omprioritere midlane til meir målretta tiltak Desse budsjettmidlane bør nyttast direkte til dei tiltak og produksjonar det er ønskjeleg å styrke anten det er i korn-, kornbasert- eller grovfôrproduksjonen. Med målet om størst muleg nasjonal produksjon av fôrmidlar er det ikkje noko argument for prisnedskriving at det også reduserer prisen på importert kraftfôr. Prisnedskriving er ikkje målretta: Det stimulerar ikkje nasjonal produksjon generelt eller av spesielle fôrvarer som bør bli prioritert, heller ikkje mengde eller kvalitet i korn, lågt fôrforbruk eller grovförkvalitet. Kostnadsdrivande effekt. Men prisnedskrivinga endrar lønsemda mellom grasbasert og kornbasert produksjon. Det bør vere eit mål at norsk produksjon av karbohydratkraftfôr og proteinfôr kan erstatte meir av importen. I dag driv Norge store areal i andre land gjennom kjøp av fôrmidlar. Nesten 50% av kraftfôret er no importert vare. 13

14 Kornet bør koste det som er avtalt direkte og som sikrar tilstrekkjeleg lønsemd i den viktige nasjonale kornproduksjonen. Vi kan ikkje sjå at 30,8 øre i prisnedskriving i seg sjølv er avgjerande når kraftfôrprisen har auka meir den siste tida. (Prisnedskriving av tonn norsk korn à 30,8 øre/kg til kraftfor = 407 mill kr tonn matkorn à 23 øre/kg = 86 mill kr, totalt 493 mill kr.) 5.6 Omsetningsavgifta mill kr og Forskingsavgiftene må prioriterast strengt. Dei utgjer for ein gjennomsnittleg kubuskap for tida 9 øre + 1,54 øre pr ltr = kr pr år berre for mjølka. For konsesjonsbuskap slaktegris før prod. regulering kr pr år (56 øre/kg) 5.7 Økologisk landbruk vurdere ny strategi og tiltak som sikrar vareproduksjon Måla og tiltaka bør vere knytt til etterspurnaden i marknaden og levert produkt. Øko-landbruk bør i prinsippet vere basert på krinslaupsressursar på den einskilde gard. Det er ikkje berekraftig økologi å stimulere lang transport av innsatsfaktorar eller produkt. Alle tiltak i næringa bør stimulere til økologisering og miljøriktig produksjon. Gjødsel- og miljøplan og kvalitetssystemet er slike tiltak. Krava til husdyrhald og oppstalling må vere likt for alle produksjonar. For å sikre mest muleg overføring av kunnskap mellom alle bønder bør hovudansvaret for økologisk landbruk liggje til Norsk Landbruksrådgiving. Gratis førsteråd bør halde fram. Vidare prioritere midlane slik at dei fremmer produksjon og praktisk rettleiing framfor ulike prosjekt. Tillegg for økologiske produkt må bli finansiert over marknadsprisen og statsbudsjettet, og ikkje gå på kostnad av omsettingsorganisasjonane sin pris. Bruk av felles ressursar for å fremme økomat på offentlege institusjonar er feil. 5.8 Råvarekompensasjonsordninga (RÅK) Bør løyve dei midlar til prisnedskriving som trengst slik at norske råvarer kan gi konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri. Tilskotet på 195 mill kr over jordbruksavtala er viktig for verksemder som pizzaproduksjonen på Stranda. 6 Velferdsordningane Avløysing ved ferie og fritid må bli utbetalt to gonger årleg, t.d. som ei refusjon etter dokumentasjon for første halvår med inntil 50% av tilskotet. Alternativt at næringa sjølv tek ansvar for dokumentasjon og utbetaling liksom for sjukdomsavløysinga. Samdrifter og ansvarlege selskap har ikkje dokumentasjonsplikt. Vi vil likevel framleis prioritere direkte inntektshevande tiltak framfor refusjonsordning for utgifter som midlar til avløysing så lenge det er avgrensa med budsjettmidlar. Avløysing under sjukdom Lokallaga har ulike syn på å prioritere auka dagsats framfor generelle inntektshevande tiltak. Bør kunne nytte andre familiemedlemer til avløysing ved sjukdom inn under ordninga. Tidlegpensjonsordninga bli lik minstepensjon og utbetalt kvar månad. Etter at tidlegpensjon er blitt ei generell ordning bør ein fjerne krav om sal av garden. Dette var sett på som eit rekrutteringstiltak. I mange tilfelle er det ikkje nokon til å ta over, og alternative husvære kan vere dyrare enn salsverdien for garden. Trygdeordningane for bøndene - bør bli gjennomgått samla. 7 Næringsutvikling og miljøtiltak - Rammevilkåra for sjølvstendig næringsdrivande og politiske pålagde kostnader 7.1 Næringsutviklingspakke: Regjeringa bør som ein del av sin næringsstrategi for landbruket med tilleggsnæringar gå gjennom alle kostnadsdrivande tiltak, avgiftar på kjøtkontroll, kraftfôr, drivstoff, el-kraft, skattar, andre avgifter og regelverk. Skattefri fondsavsetnad for reinvestering i garden bør bli innført m.a. ved sal av delar av næringseigedom og ved sal av mjølkekvote. Jfr også skogfondsystemet. Avskrivingssatsen for næringsbygg i distrikta må opp frå 4 til 8%. 7.2 Rekruttering og generasjonsskifte Det beste og mest effektive rekrutteringstiltak er konkurransedyktig økonomi. Det bør bli arbeid med eit sett av virkemiddel for dei som skal inn i næringa, inkl skatt, avgift, lovar og enklare reglar. Investeringsfondsordning for unge som ei BSU-ordning må kome. Vi ser behov for tiltak som medverkar til at fleire bruk kjem på sal slik at unge som er interessert kan få kjøpe og drive gard. Det må vere lønsamt å selje gardsbruk i drift framfor å slakte garden. Skattelegginga stimulerer ikkje sal av garden ut av familien. Ved eigarskifte for unge under 35 år er det ei god ordning i jordbruksavtala med etableringstilskot til ulike miljøtiltak med 40% tilskot inntil ei kostnad på kr (gjeldande for 2010 i Møre og Romsdal). 7.3 Rentestøtteordninga til bruksutbygging - under jordbruksavtala forvalta av Innovasjon Norge bør bli prioritert. Mange av dei som har bygd nye fjøs og har møtt kostnadsnivået dei siste åra kan ha behov for ekstraordinære tiltak, spesielt ved aukande rente. Vi trur ikkje det er klokt å differensiere investeringsmidlar etter alder på gardbrukar (evt ut over dagens etableringstilskot ved generasjonsskifte) sidan det ganske ofte er den eldre generasjon som tek eit løft før overdraging. Under Landbrukets Utbyggingsfond blir berre 418 mill kr brukt til dei fylkesvise investeringsmidlane av ei ramme på over 1,1 milliard kr. Fylkesbondelaget har brukbar innverknad på investeringsmidlane når det gjeld å trekkje opp næringsstrategien for fylket. Men meir avgrensa påverknad på dei frie midlane som FMLA disponerer til generelle bygdeutviklingstiltak, samt økologisk, m.v. 7.4 Regionalt Miljøprogram og Spesielle Miljøtiltak (SMIL) vil lokallaga og fylkeslaget ikkje prioritere å auke ut over øyremerka midlar til Vestlandet. Beitesamarbeid er det viktig blir stimulert. 14

15 Tilskot til hydrotekniske tiltak, drenering og profilering bør bli innført igjen for heile landet. Det er spesielt viktig både av omsyn til miljø og for å halde vedlike leigejord. Ordninga med høve til rentestøtte til grøfting finner vi ikkje brukbar i praksis. Miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel forsøksordninga bør gjelde heile landet. Men føresetnaden er friske midlar til eit klimatiltak som ikkje går på kostnad av andre tiltak. 7.5 Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv: Det kan virke som mangeårig satsing på ulike tiltak diverre har gjeve avgrensa næringsutvikling hos våre medlemer på landsbasis. I Møre og Romsdal har vi likevel dels gode resultat. Det kan vere at prosjekt organisert i Norges Bondelag saman med samarbeidspartnarar hadde gjeve betre effekt. 7.6 Verdiskapingsprogrammet for mat - Aktuelt at midlane går inn i ramma for BU-midlar øyremerka berre bedriftsretta tiltak og ikkje til programsatsing eller prosjektstøtte. Det bør vidareutviklast eit godt organisasjonsapparat som bistår gardsmatprodusentar. 7.7 Inn på tunet - I mange fylke har Landbruksavdelingane hos fylkesmannen teke ansvar for organiseringa. Dette har den fordel at dei har kontaktar innan helsesektoren i fylke og kommune. Ulempa er næringskontakten, slik at det beste på sikt kan vere eit sterkt fagorgan som vi har for Hanen (Norsk Bygdeturisme og Gardsmat) og for Norske Lakseelvar med sekretariatstenester lagt til Norges Bondelag. 7.8 Bioenergi-programmet - Tiltak i landbruket bør hovudsakleg finansierast og prioriterast av dei store løyvingane som er stilt til rådvelde gjennom m.a. Enova. Rammevilkåra her er ganske skiftande. Dette er langsiktige samfunnstiltak med lita direkte inntektsverknad i året. Det bør bli arbeid med å utvikle tiltak som kan gjere garden meir sjølvberga med energi, som rimelege småskala anlegg for bioenergi, solfangarar, el-forsyning frå vatn, vind, gjødselgass, solceller, osb. Det er lite samordna erfaringsgrunnlag og tiltak for energisparing og -gjenvinning i driftsbygg, ventilasjon, mjølketankar, m.m. 7.9 Skogbruk - Over Landbrukets Utbyggingsfond er løyvinga til bioenergi og skogbruk 218 mill kr. Allskog peiker på at utført ungskogpleie føl tilgong på tilskot slik at ein ser godt at aktiv skogpolitikk verkar. Kystskogbruket vil utløyse store ressursar dei komande åra med behov for ei rekkje verkemiddel Klimatiltak under jordbruksavtala - Må vere gardsretta og ha inntektsverknad Småkraftverk - Skal vere bedriftsøkonomisk lønsamt slik at evt finansiering frå avtalemidlar må vere t.d. til felles utgreiing av satsing i eit område, eller vidareføre Bondelaget sitt prosjekt. Største utfordringane er tryggleik for lønsam pris og kapasitet ved tilknyting til el-nettet. Naturvernområde og verna vassdrag er eit hinder for lønsam plassering av inntak av vatn til småkraftverk, og vi må sjå på om det er mulege tiltak her. Grøne sertifikat: Det er mange småkraftverk som fell utanom ordninga i motsetnad til det som var lova frå politisk hald tidlegare. Dei kraftverka som vart bygd frå 2004 må bli med i ordninga for grøne sertifikat. Frå styrets utferd til Sunnmøre 5. og 6. okt., her frå inngangspartiet til Troll Fjordhytter i Syvde. F.v: Anne Katrine Jensen, Hans Frafjord, bonde og hyttedrivar Sigurd Asklund, Inge Martin Karlsvik, Arne Rekkedal, Gunnar Wentzel, Birgit Kjerstad (Foto: Arild Erlien). 8 Andre felles oppgåver og tiltak over statsbudsjettet utanom avtala 8.1 Verdikjeda for mat: Vi er tilfreds med at også styresmaktene set fokus på maktforholda i matvareforsyninga. 8.2 Beredskapslager for korn bør bli innført igjen, som for kornsiloane i Vestnes. 8.3 Plantevernmiddel det er krav om sertifikat og noteringar så avgifta bør bli teke bort. 9 Informasjons- og aksjonstiltak Mediestrategi: Medlemene ønskjer at fokuset skal vere på bøndene som stolte produsentar av kvalitetsmat, ikkje at det er synd på næringa og distrikta. Forbrukarorientering: Bondelaget bør satse vidare på å nytte mat og matkultur som kontaktskapande verkemiddel i opinionsdanninga. Informasjonsaksjon før kravet: Vi vil tilrå at vi legg mest vekt på tiltak i god tid før kravet blir framlagd når kravet er lagt fram har staten også fastsett forhandlingsmandatet. Det kan også vere ved demonstrasjon i Oslo med eit tilstrekkjeleg tal aksjonistar i forkant av kravet dersom ein vurderer situasjonen slik at dette kan få støtte i opinionen, og gjerne trekkje med samarbeidspartnarar for norsk mat. Evt supplert med at bøndene i samband med demonstrasjonen er fordelt rundt i sentrale bydelar med materiell, slik vi har gjort før. Aksjon ved brot: Aksjonar med snert og humor som frir til opinionen er det vi ønskjer. Stoppe trafikken med traktor, dele ut løpesetlar og så sleppe fram trafikken. Demonstrasjonstog i Oslo. I tillegg andre spontane markeringar i fylke og kommunar for medieoppslag. 10 Om handsaming av uttalen i Bondelaget i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Bondelag har som vanleg handsama endeleg uttale i utvida styremøte med representantar for samarbeidande organisasjonar den 4. mars. Fylkeslaget baserer sin uttale på 32 innsende skriv eller svar på spørjeskjema frå lokale Bondelag samt 7 andre organisasjonar. Styret har drøfta prioriterte saker i jordbruksavtala ved fleire høve tidlegare: Utkast send lokallaga før jul. Innspel til Møre og Romsdal fylke i januar. Innspel til ny stortingsmelding til Norges Bondelag. Felles prioriteringar i lag med styra for Bondelaget i Hordaland og Sogn og Fjordane i februar. 15

16 men må ha forhold for variert bruksstruktur over heile landet. Strukturen må vere tilpassa det landskap og det klima vi driv i. Storsamfunnet har reist med produktivitetsvinsten, elles ville næringa sitte att med vesentleg årleg inntektsauke. Det vil alltid vere ei naturleg strukturutvikling, og den må tilfalle næringa til dekning av kostnadene. Rammeforholda må leggje til rette for å nytte ut garden sine samla ressursar. Frå styrets utferd til Søre Sunnmøre 5. og 6. okt., her frå tunet hjå Erlend Koppen i Volda. F.v: Hans Frafjord, Birgit Oline Kjerstad, Arne Rekkedal, bonde Inge Moen, Inge Martin Karlsvik, bonde Erlend Koppen med avlsdiplom for Velsvik, bonde Jan Magne Skalde, Anne Katrine Jensen, Gunnar Wentzel. (Foto: Arild Erlien). Kap 3.2 Innspel til ny stortingsmelding om landbrukspolitikken Innspel til ny stortingsmelding om landbrukspolitikken vart drøfta i fellesmøtet i Ålesund 8. og 9. februar mellom fylkesstyra i Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane Bondelag. På møtet innleia prosjektleiar på arbeidet med ny stortingsmelding Ole Nikolai Skulberg i Norges Bondelag før gjennomgong av spørsmål Norges Bondelag hadde sett opp. Fylkeslaga sendte innspel kvar for seg til Norges Bondelag. Styret i Møre og Romsdal Bondelag vedtok etter fellesmøtet 9. februar å sende desse innspela til ny stortingsmelding - (Noko forkorta da delar er det same som i uttalen om jordbruksforhandlingane): 1 Ambisiøse målsettingar for norsk landbruk og matproduksjon komande 10 år Det komande tiåret vil det nasjonalt og internasjonalt bli behov for meir mat. Internasjonale avtalar må slå fast alle land sin rett til vern om matproduksjon for eige folk. Dette vil ha konsekvensar for korleis vi ser på utnytting av eigne ressursar for landbruksproduksjon og bruk av ressursar i andre land. I ein periode framover kan det bli sterk konkurranse frå billegare import. Nasjonalt og internasjonalt vil det likevel bli auka press på landbruksareala og aukande miljøutfordringar. Jordbruksavtala med den norske landbrukspolitiske modellen skal medverke til: * Sikre landbruk med variert bruksstruktur over heile landet med ein klår distriktsprofil. * Prioritere mjølkeproduksjonen og det grovfôrbaserte husdyrhaldet i fjord- og fjellbygdene elles som har svært låg inntekt i forhold til arbeidsbehov. (Sone D for mjølk) * Midlar over statsbudsjettet må bli nytta målretta for å gi utjamning mellom distrikt og sikre variert bruksutvikling over heile landet. Dei store strukturendringane har ikkje gjeve bonden betre økonomi. Mjølkeproduksjonen er dobla sidan førre stortingsmelding. Ny dobling er ikkje muleg inn i det nye tiåret. Tilsvarande for dei kraftfôrbaserte produksjonane. Vi kan ikkje vedta ein bestemt struktur eller produksjonsomfang, 2 Føresetnad at bøndene sine inntekter blir løfta opp på line med andre grupper og Vestlandet må på høgde med bøndene i resten av landet. Gjennomsnittleg vederlag til arbeid og eigenkapital i landbruket er rundt det halve av andre grupper. Vestlandet ligg under gjennomsnittet for bønder. Gjennomgongen må ta sikte på at økonomien for ulike produksjonar og vilkår blir jamna meir ut. Tidlegare endringar har spesielt svekka økonomien for vanlege bruk på Vestlandet og bruk som driv fleire produksjonar. 3 Prioritere Distriktstilskot som er eit målretta virkemiddel ned på gardsnivå 5 Kantsonetillegg ny ordning for å jamne ut faktisk driftsulempe Vi er tilfreds med at det blir arbeida med eit arealtillegg som kan ta omsyn til lengda på kantsone-, eller tal teigar, og gjerne bratt areal, og evt høgde over havet. Dette som kompensasjon for driftsulempe for dei som driv mange mindre skifte. Vi reknar med at kantsonetillegg bør vere eit av tiltaka i den nye stortingsmeldinga. 6 Nasjonal produksjonsfordeling skjer store endringar mellom og innan regionar 7 Produksjonsmål basert på eigne areal kontra importerte fôrvarer Næringa ønskjer produsere det som det er grunnlag for i landet. Vi vil tilrå ei målsetting om at norsk produksjon i størst muleg grad skal erstatte import av alle type matvarer og fôrmidlar. Det er ønskjeleg å stimulere m.a. produksjon av proteinrike fôrvokstrar. 8 Kostnadsoppbygginga i husdyrproduksjonane - Utvikle nye meir balanserte pris- og kostnadsstrukturar mellom fôrkorn og husdyrprodukt 9 Heimemaling bruk av eige fôr kan vere fornuftig ressurs- og miljøtilpassing Skal ein oppnå samla kostnadsreduksjonar kan det vere at ein bør akseptere større grad av heimemalt kraftfôr utan tiltak som skal motverke dette. Samla sett reduserer heimemaling behovet for transport (-støtte), prisnedskriving og gjer ein del av husdyrproduksjonen rimelegare. For økologisk produksjon er dette spesielt naturleg, men prinsipielt er det rett at all produksjon i størst muleg grad er basert på eigne fôrmidlar. For å styrke dei grovfôrbaserte produksjonane kan konkurranseforskyvinga kompenserast med auka distrikts- og frakttilskot. Det er t.d. distriktstillegg for gris og egg på Vestlandet m.m. 10 Prisnedskriving korn bør bli omprioritert til meir målretta tiltak 11 Kraftfôret utgjer for stor del av samla kostnader i jordbruket 16

17 12 Rammevilkåra ved etablering for dårlege og politiske pålagde kostnader for sjølvstendig næringsdrivande er for høge Prisen ved statens sal av mjølkekvote tek pengar ut av næringa og må ned. Næringsutviklingspakke: Regjeringa bør som ein del av sin næringsstrategi for landbruket med tilleggsnæringar gå gjennom alle kostnadsdrivande tiltak, avgiftar på kjøtkontroll, kraftfôr, drivstoff, el-kraft, skattar, andre avgifter og regelverk. Skattefri fondsavsetnad for reinvestering i garden bør bli innført m.a. ved sal av delar av næringseigedom Jfr også skogfondsystemet. Avskrivingssatsen for næringsbygg i distrikta må opp frå 4 til 8%. Rekruttering og generasjonsskifte. Det kan vere grunnlag for å sjå på om prisreguleringa av landbrukseigedomar må skilje meir mellom driftsdelen og bustaddelen. 13 Økologisk landbruk vurdere ny strategi og tiltak som fremmer vareproduksjon 14 Klimatiltak i jordbruksavtala basert på god agronomi Må vere agronomisk basert og heilt konkret gardsretta med inntektsverknad. 15 Landbruksproduksjon på fornybare ressursar uavhengig av fossilt innan 2030 Vi vil støtte ei svært ambisiøs målsetting om at landbruksproduksjonen bør vere basert på nasjonale krinslaupressursar for å sikre langsiktig berekraft. Biodrivstoff må ikkje vere basert på produksjon på dyrka jord utanom avfall. FoU må i hovudsak vere finansiert av dei store budsjettane som er utanom jordbruksavtala. 16 Best muleg gjødsel- og miljøeffekt ved spreiing av husdyrgjødsel Tiltak må vere tilpassa dei driftsforholda som er i landet og ikkje verke kostnadsdrivande. Men føresetnaden er friske midlar til klimatiltak for heile landet og som ikkje går på kostnad av andre tiltak. 17 Miljøtilskot til hydro-tekniske tiltak, grøfting og profilering bør bli innført igjen for heile landet. Det er spesielt viktig både av omsyn til miljø og for å halde vedlike leigejord. Det vil gjere meitemarken glad. Ordninga med høve til rentestøtte til grøfting finn vi ikkje brukbar i praksis. 18 Leigejord stor utfordringa for både bønder og forvaltinga Omfanget av leigejord vil auke framover. Stortingsmeldinga må omtale virkemiddel med sikte på å oppfylle siktemålet i jordlova, og retningsliner for forvaltninga sin oppfølging av vilkåra for konsesjon. 19 Kunnskapsbasert næring - når formell kompetanse blir mindre Det er eit tankekors at den generasjonen som går inn i næringa framover vil ha mindre formell landbrukskompetanse enn den generasjonen som går ut. Næringa ønskjer varierte faglege tilbod innan ulike produksjonar og på dyrevelferd. Nye løysingar kan gi eit utdanningstilbod som er tilpassa aktive bønder og unge som skal inn i næringa. Fylkesårsmøtet mars 2010 (Foto: Arild Erlien) 20 Landbruket skaper verdiar for samfunnet Stortingsmeldinga kan ta for seg samla verdiskaping som heile den norske landbrukssektoren kastar av seg av økonomiske og ikkje-økonomiske verdiar, i dag og i framtidige verdiar. Den bør samanlikne bruk av offentlege ressursar på landbruket med med andre område, og peike på område der landbruksnæringa vil gi god avkasting for sterkare satsing tilbake til samfunnet. Kap. 3.3 Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag mars 2010 Uttale 1: Bondelaget vil ha eigen Vestlandspakke Mat og miljø er blant dei største politiske utfordringane for alle land i framtida. Møre og Romsdal Bondelag vil utfordre dei politiske partia til å vere med på ein nasjonal dugnad slik eit bredt politisk fleirtal fikk til rundt Dette for å sikre framtidig rekruttering og investering i norsk matproduksjon og matforedling. Dei som skal leve av næringa kan ikkje vente på neste val og den varsla stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken. Det er ikkje arbeidsmessig muleg å doble produksjonen enda ein gong i håp om å betre lønsemda i det neste tiåret. Gjennomsnittleg årsinntekt i landbruket er under kroner og Vestlandsbonden ligg enno lågare. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag ber om at det blir oppretta ein eigen Vestlands-pakke for å sikre landbruket der næringa betyr så mykje for mat, kultur, landskap og turisme. Ei slik tiltakspakke må vere geografisk målretta og fremme det arbeidskrevjande grovfôrbaserte husdyrhaldet på Vestlandet. Spesielt i mjølkeproduksjonen trengs det sterke distriktstiltak for å betre den katastrofalt dårlege økonomien. - For å møte utfordringane trengst kraftig auke av løyvinga over statsbudsjettet. I dag utgjer løyvinga til norsk matforsyning eit tredels forsvarsbudsjett, eller halvparten av den norske spillmarknaden på 24 mrd kr. Det er kjøpekraft i befolkninga til å heve prisane på mjølk og kjøt. Prisen på mjølk til produsent må opp ein krone literen, under føresetnad av endring til prosenttoll for mjølk. Regjeringa sine gode forsøk på å løfte priser og tiltak i landbruket er ete opp av kostnadseksplosjonen i samfunnet dei siste fire åra. Rammevilkåra med investeringsmidlar, skatt og avgift, sosiale ordningar og kostnadsdrivande regelverk er ikkje gode nok for dei som vil satse som sjølvstendig næringsdrivande. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag vil likevel utfordre dei unge til å satse på landbruksutdanning, bu i bygda og drive næring på alle sine ressursar, og å krevje sin rett. 17

18 Fylkesårsmøtet mars 2010 (Foto: Arild Erlien) Uttale 2: Maktkampen om maten vår - Kva kan norsk landbrukssamvirke gjere for meg som forbrukar. Spørsmålet er høgaktuelt. Både regjeringa og EU vil granske maktforholda i matvarebransjen. I Norge er makta til daglegvarekjedene total. Fire store kjeder har 99% av salet. Dei store og dels internasjonalt eigde kjedene ønskjer å skaffe seg enno meir makt og forteneste ved å få kontroll med større del av matforedlinga. Ut av handlelappen kan du lese meir enn at det er 14% matskatt her i landet. Med usynleg blekk står skreve at du også har valt mat frå gardsbruk som leverer landskap, kultur og miljø over heile landet. Bak Tine, Gilde og Prior står fleire tusen norske bønder og garanterer norske produkt. Dei leverer også traktorbrøyting, turisme og omsorg. Og så lenge her er norske råvarer å foredle får du med på kjøpet landets nest største industrigrein, næringsmiddelindustrien med arbeidsplassar. Q-meieria leverer også norske mjølkeprodukt, men bak står internasjonal storkapital og utvalde sentrale mjølkeprodusentar. Møre og Romsdal Bondelag meiner det kan vere ei farleg utvikling om daglegvarekjedene får enno meir makt ved å gå nedover i næringskjeda. Kjeder med mål om 1000 billige varer gir ikkje større vareutval eller garantiar om eit landbruk i heile landet. - Kva gjer landbrukssamvirket for deg som er bonde. Det viktigaste er at dei pliktar å hente mjølk, slaktedyr og egg på øyar og opp mot fjellet over heile landet og betaler avtalt pris. Samvirket har ansvar for å regulere marknaden slik at det alltid er matvarer i butikk eller på lager etter behov. Samvirke må effektivisere og redusere kostnader. For å greie ei effektiv drift og å regulere marknaden på ein god måte er samvirke avhengig av at flest mogleg av bøndene leverer slaktedyr og mjølk. På denne måten kan bøndene sjølv vere med å sikre grunnlaget for framtidig produksjon, som ved å ta kraftfôr frå eigne fabrikkar i Vest-Norge. Møre og Romsdal Bondelag meiner at både bonden og forbrukaren kan få litt meir makt ved å gjere dei rette bevisste vala. Kap 3.4 Uttale til forslag om forbud mot dyrking av myr Fylkesstyret drøfta i møte 19. mars høyringsdokument frå Landbruks- og matdepartementet forslag om forbud mot dyrking av myr som er djupare enn 30 cm, og sendte denne uttalen til Norges Bondelag: Møre og Romsdal Bondelag vil peike på desse forhold til forslaget om endra forskrift for nydyrking: 1. Dersom ein skal kunne halde oppe norsk matproduksjon er det nødvendig med nydyrking. Regjeringa har ikkje nådd sine mål for nedbygging av dyrka jord. Av tilgjengelege areal for nydyking utgjer myr ein viktig del. Folketalet i Norge vil auke med ein million om 20 år. Framlegget berører heile folket i Norge sin framtidige tilgong til norske landbruksvarer. 2. Departementet tek ikkje med fleire moment som bør vere med i CO 2 -rekneskapet: - Produksjonen på oppdyrka areal vil til ein viss grad binde CO 2. - Den matproduksjonen vi ikkje får gjennomført på nydyrka areal må gjerast ein annan stad, i mange tilfelle utafor Noreg: Utslepp knytt til slik transport er ikkje teke med. Transporten av mat verden rundt bør bli vurdert i karbonrekneskapet. Det er tillate å fly fisk til Kina for filetering. Alternativet til nydyrking kan vere å importere soya og storfekjøt basert på nedbrent regnskog i Brasil. Samtidig blir det opna nye felt på Møreblokken midt i gytefeltet til silda, i Lofoten og i Barentshavet for å produsere meir fossilt drivstoff. Forslaget manglar ein samla miljøvurdering når norsk matproduksjon skal bere børa for CO 2 -kutt. 3. Dyrkbar myr er ein enorm økonomisk ressurs som blir bandlagt. Det kan det skje utan vederlag. Vi ser ingen prinsipiell skilnad mellom å verne barskog og verne dyrkbar myr. 4. Forskingsmiljø må få høve til å vurdere forslaget nærare. Dagens dyrkingsmetode med omgraving vil i stor grad bevare humuslaget, men nede i djupare jordlag der omdanninga vil bli endra. Dyrking på myr kan vere gunstig, som gulrot- og kålrotdyrking på Smøla med særleg god kvalitet og smak. Forslaget kan få store konsekvensar for torvindustrien og folk flest sitt behov for veksttorv i hage. 5. Til forskriftene: Vi kan ikkje sjå at det er grunnlag for å ta inn klima som eigen faktor i ei rekkje av punkta i forskrifta for nydyrking for å oppnå siktemålet. Paragrafane opnar for svært ulik skjønspraksis. Det er grunn til å rekne med at avveginga av ulike omsyn kan endre seg raskt over tid. Det må vere tilstrekkjeleg med definisjon i ein paragraf. Til 1: Her heiter det allereie i dag at det skal takast omsyn til miljøverdiar. Til 3: Dersom eit dyrka areal er forsumpa som følgje av dårleg drenering, meiner vi det framleis er å karakterisere som dyrka, det vil normalt gå fram av økonomisk kartverk, osb., og dette må ikkje reknast på line med dyrking etter 20 år. Det kan vere at tiltak som reinsking av avskjeringsgrøft eller spyling av grøfter er nok. Vidare er det nytta 30 år andre plassar i same forskrift. Til 5: Dette framlegget opnar for heilt umuleg skjønnsvurdering. Det meste ein gjer gir klimagassutslipp utan at dette er nedfelt i spesifikke forskrifter. Til 6: Nydyrking kan ikkje tillatast på myr, heiter det i forslaget. Forslaget basert på definisjon av myr i økonomisk kartverk, 30 cm, seier ikkje noko om arealet sitt dyrkingspotensiale, andre verdiar eller klimaeffekt. Vi viser til høyringsnotatet som seier at det er spesielt viktig å unngå dyrking av djup myr. Vidare viser vi til at minstearealet for markslag i økonomisk kartverk hovudsakleg er 5 dekar og at dette evt bør bli lagt til grunn også her. Til 9: Viser til våre merknader over, endringa er ikkje naudsynt og bør strykast. 18

19 Vedtak: M&R Bondelag går sterkt mot forslaget frå Landbruks- og matdepartementet om forbod mot dyrking av myr som er djupare enn 30 cm. Framlegget må avvisast heilt. Vi meiner forslaget er fagleg feil og næringspolitisk uakseptabelt. Alternativt må framlegget utsettast til det er grundigare utgreidd konsekvensar og mulegheiter. Vi vil oversende våre innspel til Norges Bondelag før påske og ta saka opp i media. Vidare samarbeide med Landbruk Nordvest og fylkesmannen om uttale med sikte på breiare påverknad utad. Kap 3.5 Brev om evt nytt fjørfeslakteri sør i Trøndelag Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Wentzel sendte 12. august brev til Nortura om nytt slakteri for fjørfé i Trøndelagsregionen: M&R Bondelag merker seg med interesse at Nortura vurderer å etablere nytt slakteri for fjørfé i Trøndelagsregionen. Styret i Møre og Romsdal Bondelag vil oppmode Nortura om at eit evt nytt slakteri blir lokalisert sør i regionen slik at det ligg til rette for å fange opp produsentar i dei tre nabofylka i sør, som Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark. Plasseringa av foredlingsanlegg verkar i stadig større grad også lokaliserande for primærproduksjonen. Møre og Romsdal vil om kort tid ikkje lenger ha slakteri eigd av bøndene i Nortura. Vårt fylke har i dag berre ein større produsent av fjørfékjøt, men vi ser det som både ønskjeleg og naturleg at ein framtidig vekst i fjørfekjøttproduksjonen også vil komme i vårt fylke. Fylket har elles fleire relativt nye eggprodusentar både nord og sør i fylket. I Møre og Romsdal har vi ein god kraftfôrfabrikk, Møre og Romsdal Kornsilo i Vestnes, eigd av Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Felleskjøpet Agri. Det vil vere positivt for styrking av dette viktige anlegget med større omsetting. Landbruket i Møre og Romsdal bør få fleire bein å stå på. Det vil vere ønskjeleg med breiare produksjonsmiljø som i dag er svært einsidig på mjølk frå ku og geit, kjøt frå storfé og sau forutan gris med purkering. Vi vil ønskje Nortura lukke til med planane for nye produksjonsanlegg i vår region, og oppstart av det nye slakteriet i Malvik. Kap 3.6 Innspel til partiprogramma om landbruk og matproduksjon Møre og Romsdal Bondelag sendte hausten 2010 innspel til fleire av dei politiske parti i Møre og Romsdal om tema til program og saker til det komandekommune- og fylkestingsvalet hausten Auka folketal og velstand, miljø og klima betyr at matproduksjonen står framfor store utfordringar i løpet av få år i Norge som i resten av verda. Det vil vere behov for ambisiøse politiske mål og nysatsing på ei rekkje område. Vi vil utfordre dei politiske partia til å våge å sette ambisiøse mål for norsk landbruk, for produksjon av mat og energi basert på norske ressursar og som kan stimulere den satsingsvilje vi stadig ser hos mange unge og eldre næringsutøvarar i vårt distrikt. Møre og Romsdal fylkeskommune har i regionreforma fått utvida ansvar for areal og samfunnsplanlegging, for næringsutvikling i landbruket gjennom nytt eigarskap i Innovasjon Norge, verdiskapingsprogram for landbruket, for forvaltning av viltartar og innlandsfisk, for vassdrag og klima. Vidare for politiske innspel til landbrukspolitikken, og for prioriterte mål for næringa som også Bondelaget arbeider med: Rekruttering. Likestilling. Kompetanse. Kommunane har dei seinare åra fått auka avgjerdsmynde på jordlova, skoglov og konsesjonslov, for næringsutvikling og forvaltning av økonomiske midlar. Møre og Romsdal fylkeskommune fikk i jordbruksforhandlingane 2010 gjennomslag for sitt innspel om å styrke mjølkeproduksjonen gjennom auka driftstilskot og som vart gjort gjeldande for heile landet. Vidare at tilskot til drift av bratt jordbruksareal skulle inn att som ein nasjonal føring for midlane til Regionalt Miljøprogram. Men det vart ikkje gjennomslag for spesielle målretta distriktstiltak for Vestlandslandbruket slik også Bondelaga på Vestlandet har bede om. Møre og Romsdal Bondelag har nyleg hatt eit nytt hyggjeleg samråd med leiinga i Arbeidarpartiet i fylket. Vi står til disposisjon for møte, bedriftsbesøk eller drøfting med andre einskildpolitikarar eller partigrupper etter ønskje. Møre og Romsdal Bondelag har presentasjonsbrosjyre for landbruket i fylket og for kvar einskild kommune og som er tilgjengeleg på våre heimesider eller på førespurnad. Vårt innspel til programformuleringar på landbruk og matproduksjon: Landbruket gir Mat Miljø Arbeid Levande Bygder Den norske landbruksmodellen fremmer utjamning og stabil forsyning og produksjon av norske matvarer over heile landet til eins prisar. Dette er ein viktig del av den norske samfunnsmodellen. Landbruksnæringa er ein av dei få komplette verdikjeder i Norge og ein av dei største næringane i landet når ein ser primærproduksjon saman med landbasert næringsmiddelindustri. Mat og miljø er blant dei største politiske utfordringane for alle land i framtida. Aktivt landbruk er ein del av løysinga: Nok trygg mat frå eit berekraftig miljø, og reint vatn. Vi utfordrar dei unge til å satse på landbruksutdanning, bu i bygda og drive næring på alle sine ressursar. Verdiskaping og energi. Landbruket er ein del av løysinga på utfordringane for verdiskaping, busetting og arbeidsplassar over heile fylket, og for ny energiproduksjon basert på vatn, skog og biogass med miljø- og klimaeffekt. Møre og Romsdal er eit sterkt mjølkeproduksjonsfylke, og med gode fagmiljø for fleire produksjonar. Fylket har store verdiar i hogstmoden skog som står framfor fornying og med behov for god infrastruktur. Variert landbruksbasert næringsutvikling basert på alle garden sine ressursar kan skape nye opplevingstilbod i distrikta. Næringsfond i kommunen kan utfylle lokale prioriteringar. Landbruket i vestlandsfylka har spesiell verdi for nasjonal identitet. Næringa skal føre vidare miljøkvalitetar og kulturarv i mattradisjonar og landskap i landsdelen. Rekruttering og investering. For å fremme rekruttering til landbruket i Vest-Norge må det bli vidareutvikla målretta distriktstiltak og betre investeringsordningar for å halde flest muleg bruk i drift. Særleg for gardsbruk med arbeidskrevjande arealbaserte husdyrproduksjonar trengst tiltak som kompenserar for driftsulempe for å oppretthalde kulturlandskapet. Vidaregåande utdanning i naturbruk med landbruk ved Gjermundnes VGS er det ønskjeleg å supplere med eit eittårig fagskuletilbod for vaksne elevar. 19

20 Landbrukskompetanse i kommunane gir gode resultat på framtidsretta næringsutvikling og aktiv forvaltning av natur og miljø. Jordvern må vere eit overordna mål for samfunnsplanlegginga med sikte på å ta vare på matjorda og samanhengane landbruksområde. Ny matjord. Møre og Romsdal har like store areal med dyrkbar jord som det som alt er dyrka og det er eit mål å auke det dyrka arealet og kombinere med miljøomsyn. Utmarks- og naturforvaltninga skal fremme aktiv beitebruk for å ta vare på verdiane i kultur- og naturlandskapet. Lovforvaltninga i fylke og kommune skal fremme næringsmessig verksemd og busetting på gardsbruka. Kap 3.7 Innspel til politikarane og partia om ny stortingsmelding om Landbruks- og Matpolitikken Fylkeslaget sendte hausten 2010 innspel til ny stortingsmelding om Landbruks- og Matpolitikken til fleire politikarar og politiske parti i Møre og Romsdal. Her peikar fylkeslaget på fire område der vi ber politikarane ha store ambisjonar for norsk landbruksproduksjon: 1 Framtidsretta ambisiøse mål om auka matproduksjon på norske naturressursar (Det betyr behov for auka jordbruksareal. Norsk kjøtproduksjon har auka meir enn kornproduksjonen slik at delen norsk korn i kraftfór har gått ned siste tiåret. For å få innhaldet av norsk korn i kraftfór opp att på 68% er det behov for 2 mill dekar meir jordbruksareal.) Tiltak: Beitebruk. Jordvern. Nydyrking. Importvern sikre produksjon og foredlingsindustri. 2 Samla rammevilkår med kronemessig inntektsutvikling og sosiale kår som kan konkurrere med andre grupper om yrkesval og utdanning. (Rammevilkåra må vere så konkurransedyktige for dei unge at dei inspirerar til langsiktige investeringar i produksjonsapparatet, variert næringsutvikling, og satsing på utdanning.) 3 Omfattande langsiktig investeringspakke - fond på 14 mrd kr over 10 år Spesielt auka ramme til dagens rentestøtte-ordning for investeringslån. Høve til investeringsfond generelt, og spesielt for unge til næring, liksom BSU. Avskrivingssatsen på driftsbygg opp frå 4 til 8%. (Vårt fylke er eit av dei som stadig har størst interesse for investeringsmidlar trass i at mange sluttar slik at våre satsar er redusert for å strekke til fleire. I år har 26 gardsbruk fått finansiering av avtalemidlar via Innovasjon Norge, men pr nov. står alt 23 på venteliste for neste år. Mange kommunar har enno ikkje starta på det store generasjonsskiftet.) 4 Sterke distriktsvirkemiddel bli ført vidare og vidareutvikla Tiltak: Halde fram med sterke distriktstilskot knytt til produksjon slik som i dag. Arbeide for arealtilskot for drift av jordbruksareal basert på digitalt kartverk som kompenserer driftsulempe, slik som ved drift av mange mindre skifte, bratt areal og klima. Vi snakkar om penger: Løyvinga til norsk matforsyning på statsbudsjettet tilsvarar ein tredels forsvarsbudsjett på 39 mrd kr. Førstehandsverdien i marknaden av matvarene i jordbruksavtala er på 26 mrd kr. Legg vi til løyvinga på 13 mrd kr tilsvarar matsatsinga i jordbruksavtala med prisar og tiltak altså støtta til norsk forsvar. Til samanlikning spiller det norske folk for rundt 25 mrd kr årleg, ifølgje Norsk Tipping. Fylkesbondelagets Gunnar Wentzel og Inge Martin Karlsvik lobbet på Stortinget 23. mars. Her med Jenny Klinge (Sp). Kap 3.8 Uttale om kven som skal forvalte BU-midlane På styremøtet 5. november drøfta fylkesstyret ei høyringssak frå Norges Bondelag om forvaltning av Bygdeutviklingsmidlane hos Innovasjon Norge bør bli flytta og i så fall til kven. I vedtaket ser M&R Bondelag det som mest rasjonelt for næringa og samfunnet at BU-midlane framleis blir forvalta av Innovasjon Norge som har landbruksøkonomisk kompetanse og bankfunksjon, og som kan sjå landbruksnæringa i samanheng med anna regionalt næringsliv. Søknadene om finansiering av midlar frå jordbruksavtala skal vurderast landbruksfagleg, næringspolitisk og bankmessig. I si vurdering av saka nemner styret at framover ser Norges Bondelag for seg at BU-midlane finansielt kan kome frå eit Landbrukets Utviklingsfond på t.d. 15 mrd kr. Møre og Romsdal Bondelag har uttalt at rentestøttemidlane kunne bli utbetalt frå ein sentral pott med sikte på betre samsvar mellom løyving til tilskot og rentestøtte i fylket. Dette for å hindre at ein av faktorane er ein flaskehals og sjølv om sakshandsaminga skjer regionalt. Sjølve bank- eller kassefunksjonen kan bli flytta til SLF liksom for produksjonstillegg. Fylkeskommunen har fått styrka funksjon som regional utviklingsaktør, men har ikkje mange fagfolk på landbruk. Det har fylkesmannen, men de har ikkje bankfunksjonar, og er kontroll- og tilsynsorgan. Men eit organ må foreta den landbruksfaglege og økonomiske vurderinga av lønsemd i søknadene. Det kan skje ved å flytte landbruksfagfolka frå IN over til fylkeskommunen. På sikt kan naturlegvis også IN få mindre landbruksfagfolk i regionane. Det ville bety at tildelingsbrev frå LMD går til fylkeskommunen, ikkje til FMLA som i dag. Vidare at strategi for bruk av BU-midlane blir drøfta mellom faglaga og fylkeskommunen og ikkje med FMLA som i dag. Men det er lite rasjonelt at både fylkeskommunen og fylkesmann skal ha fagavdeling på landbruk sjølv om dette vil gi eit skilje mellom utviklingsarbeid og kontroll. Dersom BU-midlane blir hos IN gir det mulegheit for samordning og kompetanseutvikling mellom næringar regionalt på innovasjon, næringsutvikling, matproduksjon og foredling, reiseliv, internasjonalisering, og økonomistyring Dette sjølv om samordningseffekten av dagens ordning kan ha vore avgrensa. Tidlegare hadde næringsstyret i fylkeskommunen utvida med representantar for faglaga vedtaktsmynde for BUmidlane under SND. Landbruksbanken hadde landsdelskontor og var fagorgan og kasse. 20

21 BU-midlane utgjer 40% av dei regionale midla i IN. Evalueringsrapporten meiner dei gir for lite innovasjon. For oss er det vanskeleg å sjå at t.d. dagens robotfjøs med datastyrt overvaking, automatisk fôrutlegger og utgjødsling, moderne fôrhaustingsutstyr, osb er så mykje mindre innovativt enn ein robot i ein møbelfabrikk eller eit nytt fiskefartøy. Kap 3.9 Uttale til endringar i kvoteordninga for mjølk Styret i M&R Bondelag drøfta på møte 7. og 8. desember forslaget frå Landbruks- og Matdepartementet til endringar i kvoteordninga for mjølk. Etter nokre tilpasningar til vedtaket gjort på e-post mellom styremedlemmene i januar, og vart denne høyringsfråsegna sendt til Norges Bondelag: Styret i Møre og Romsdal Bondelag ser det som ønskjeleg å få ro rundt strukturpolitikken på lengre sikt. Styret meiner ei viss liberalisering vil gi større ro og styrke kvoteordninga. Kvotetak: Styret går vi inn for likt kvotetak for alle føretak. I dag er det høve til å gå inn i samdrift med kvotetak på liter og i praksis berre vere ein aktiv brukar. Styret legg difor til grunn at dette er maksimalt kvotetak i dag og går inn for liter som kvotetak. Styret presiserer at når det går inn for eit så høgt felles kvotetak er det ikkje meint som vårt mål for framtidig struktur i mjølkeproduksjonen. Tilpassing av produksjon til garden sine forhold, utnytting av lokale fórmidlar og krav om beiting bør vere avgjerande for bonden sitt val av driftsomfang. Styret ser difor ikkje liter som eit produksjonsnivå som er naturleg for storparten av norsk mjølkeproduksjon. Vi treng ein variert bruksstruktur der volumet må tilpassast det einskilde bruk og til ulike delar av landet. (Protokolltilførsel: Kvotetak på liter vart vedteke med 4 stemmar. Kjerstad og Stakkestad går inn for eit felles tak på liter og ber om at det blir protokollert. Dette vart grunngjeve med at kravet til beiting, produksjonsmiljø og avstandar gjer det lite formålstenleg med større kvote enn maksimalt liter pr føretak.) Med dette bør også reglane for produksjonstillegg halde fram slik at alle deltakarar i samdrift på vilkår som i dag kan søkje eige produksjonstillegg for areal og avløysing. Dette er ei sak som må handsamast av avtalepartane og er ikkje ein del av siktemålet med kvoteordninga. Forslaga vil få store økonomiske konsekvensar for ei rekkje bruk som har aktiv drift basert på dagens reglar. Dette er sterkt undervurdert i LMD sitt høyringsdokument. Vi er merksame på at partane i forhandlingane igjen kan kome til å vurdere lik sats for alt grovfôrareal innanfor sona. Dette vil måtte kompenserast for struktureffekt og distrikt. Prisen på statleg kvote bør bli senka. Styret trur ikkje at lågare pris vil bety at fleire leiger bort kvoten i staden for å selje den. Sovande kvote: Styret ser ingen grunn til å endre dagens regel slik at det blir høve til å nytte sovande kvote utan at den først blir aktivisert. Etter at det no er høve til å leige bort kvote bør ein no nytte høve til å avvikle ordninga slik at alle sovande kvoter blir trekt inn etter 2 år. Reglane om at sovande kvote berre kan takast i bruk om det først skjer ved produksjon på eigen gard i 2 år har gjeldt i mange år. Styret meiner at på sikt kan dette skape ny usikkerheit om forholdstal og marknadsoverskot. I praksis meiner vi dette vil bety at det blir fleire som får betalt for å leige ut eller i framtida selje kvote på kostnad av aktive produsentar. Sovande kvote på 42 mill liter med minimumspris kr 3,50 blir ved sal 147 mill kr som produsentane må betale i staden for å få auka forholdstal. Vi er samde i desse endringsforslaga frå LMD: - Delar av kvote skal kunne seljast, slik det i dag er høve til å leige bort delar av kvote. - Kvotekjøp innan den statlege kvotedelen bør bli fordelt som i dag, men at lik minstekvote for alle blir auka til liter. - Høve til oppstart av mjølkeproduksjon ved kjøp av kvote i marknaden. - Høve til å produsere disponibel kvote på det bruket ein ønskjer innan regionen. Generelt er styret oppteken av at ordningane må ha som siktemål å fremme økonomien på dei ulike type bruk vi faktisk har og halde fast på strukturinnretninga. Driftsomfanget bør vere basert på ønskje hos brukaren og forholda på garden. Styret viser til reglane for hald av storfe med krav til lufting, og er oppteken av at forholda blir lagt til rette for beitebruk og husdyrgjødsling av alt areal. Kap 3.10 Merknader til instruks for dyrevernnemdene Møre og Romsdal Bondelag sendte i mai merknader til Norges Bondelag til instruks for dyrevernnemndene som går på økonomi og arbeidsmulegheiter. Fylkeslaget skrev at det hadde vore ønskeleg med ein meir konkret instruks og økonomiske rammer til fordeling etter geografisk størrelse og dyretettheit. Mattilsynets budsjettmidlar tildeles frå Landbruks- og Matdepartementet. Hovudkontoret i Mattilsynet fordeler deretter midlane til region- og distriktskontor. Økonomien i ei dyrevernnemnd vil legge føringar om korvidt nemnda kan drive forebyggande, oppsøkande og oppfølging av arbeid for å kartlegge status for dyrehald i distrikt kor dette er nødvendig. M&R Bondelag meiner at etter denne instruksen kan økonomien i ulike nemnder variere og likeså muligheita til praktisk dyrevernsarbeid. Mattilsynet skal fastsette antal nemnder i regionen og antal medlemmer i nemndene. Møre og Romsdal Bondelag påpeiker at her kan det bli store variasjonar rundt om i landet angåande geografisk størrelse på virkeområde og dyretettheit for nemnda da det ikkje er gitt anbefalingar om dette. Kommunane har forslagsrett til deltakarar i nemnda, og det vil kanskje bety at nemndsmedlemmer vil bli politisk oppnemnt som før om ikkje Mattilsynet vil legge føringar for at det skal utnemnast folk med praktisk erfaring med dyrehald og med kunnskap og interesse for dyrevelferd. -Størrelse på virkeområde og antal personar i nemnda vil ha stor betydning for oppfølging av dyrevernsarbeidet. Her er det opp til Mattilsynet ut frå prioriteringar i distrikta korleis dei vil prioritere dyrevernsarbeid da det ikkje er gitt tilrådingar om geografisk utstrekning, dyretettheit i område og antall medlemmer i nemnda, skrev Møre og Romsdal Bondelag i sine innspell til Norges Bondelag. Ved at det kan bli snakk om store virkeområder for nemndene og ingen klar instruks om oppsøkande og forebyggande arbeid, meiner fylkesbondelaget at faren er stor for at dyretragedier framleis vil forekomme i same eller hyppigare grad som no. Nemnder med lite lokal kjennskap og varierande økonomiske rammer vil ha store utfordringar med å vere effektive i dyrevernsaker og vil da kunne bli Mattilsynets alibi. Møre og Romsdal Bondelag hadde sett det som ønskeleg med ein meir konkret instruks og økonomiske rammer til fordeling etter geografisk størrelse og dyretettheit. 21

22 Kap 3.11 Pressemeldingar og lesarinnlegg Naturbruk på Gjermundnes VGS noko for deg? Mange unge står framfor eit viktig val av vidaregåande skule innan 1. mars. Som tidlegare elev, og som medlem av Skuleutvalet, vil vi presentere deg for spennande mulegheiter på ein flott skulestad som Gjermundnes vidaregåande skule i Vestnes. Det er ein vanleg VGS, men har også spesielle tilbod innan framtidsnæringar. Gjermundnes tilbyr naturbruksutdanning for heile fylket. Det er fag som landbruk og husdyrhald, naturforvalting, og fagbrev på hest eller anleggsgartnar. Her er utdanning innan ei anna stor næringsgrein som også ligg langt framme i vårt distrikt, produksjons- og industriteknikk for den mekaniske industrien. Fylket har ein flott skule med fantastisk plassering på Gjermundnes. Mellom store trær er skule og internat, driftsbygg med dyr og planter, park og museum, her er skog, fjell og sjø i nærleiken. Her er plass for hestar, gutar og jenter. Buss og hurtigbåt. - Vi tilrår dei mange unge vi møter som skal overta eller kjøpe gard for å drive tradisjonelle eller nye næringar å ta fagutdanning. Bondeyrket fordrar god og brei fagleg bakgrunn. Gjermundnes kan gi studiekompetanse for vidare studiar. Landbruksnæringa skal framover også rekruttere mange engasjerte fagfolk og forskarar. Vi er sjølv glade for å ha satsa på både god fagutdanning og på gardsbruk innan ei levande og utfordrande næring. Utdanninga kan ingen ta frå oss. (Lesarinnlegg 18. februar ved Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel) Eit sterkare fokus på rekruttering er nødvendig Kva skal vi leve av i framtida, spør næringsministeren? Kva plass har maten og fotosyntesen i framtidsscenarioet til næringsministeren når han kallar inn til idédugnad? Karbonfangstprosjektet til Stoltenberg har synleggjort kostnadane knytt til karbonbinding ved hjelp av teknologi. Fotosyntesen går på gratis sollys, og landbruket forvaltar denne produksjonen som verda både treng og er avhengig av. Å lukkast med mat og landbrukspolitikken handlar difor både om karbonfangst, næring og overlevingsevne. Landbruket har vorte tappa for folk i fleire tiår. I kjølvatnet av effektivisering går dei mest tungdrivne og dårleg vedlikehaldne arealet ut av drift. Å ta inn att slikt areal vil krevje både arbeidskraft og kapital. Spørsmålet er om det framover vert ført ein politikk som gjer det mogleg å leve av å produsere mat. Vi treng ein politikk som vedlikeheld både jord, landbruksfagleg kompetanse og produksjonsapparat. Dette landbruksoppgjeret vert på mange måtar ei prøve på om styresmaktene har sterk nok vilje til å investere i landbruket i Norge; om det er vilje til å prioritere ei fornybar framtidsretta næring framfor oljebasert industri. Det nærmar seg eit stort generasjonsskifte i nesten alle bygder. Å få inn nye brukarar vert avgjerande for både for råvaretilgang til norsk næringsmiddelindustri, kulturlandskap og busetting. Det er utfordrande å møte bønder som no er på slutten av yrkeskarrieren, og som vegrar seg for å råde neste generasjon til å ta over. Mange mjølkeprodusentar har auka og effektivisert produksjonen utan at dei har halde tritt med resten av samfunnet i inntektsutvikling og velferdsgoder. Det er eit internasjonalt problem. Det handlar om kva pris samfunnet set på maten og arbeidet til bonden. Signal om betra inntening er aller viktigast for å skape ny optimisme i næringa, men ein medviten rekrutteringsstrategi er og viktig. Vi som i dag driv landbrukseigedomane har eit stort ansvar for å få nye folk inn etter oss, også når eigne born gjer val som fører dei ut av næringa. Det må lønne seg å selje eit bruk i drift i staden for å slakte det. Vi må leggje til rette slik at ungdom som ønskjer seg inn i landbruket, kan få kjøpe gardsbruk som er i ferd med å gå ut av drift. Å sjå garden bli driven vidare er vel vere betre enn å bli gamal på ein eigedom som forfell? Det er viktig både for den som sel garden og den som kjøper at det vert ein god prosess. Det må difor arbeidast med utdanning, lærlingeordningar, kapitaltilgong, formidling av bruk og oppfylging av dei som tek sjansen og satsar. Vi må arbeide med både haldningar og strukturar som støttar opp om målet å føre vidare norsk landbruk. Saman med inntekt må rekruttering settast høgt opp på prioriteringslista i faglaga. Lukkast vi med desse to faktorane, vil det og styrke jordvernet. Vi må ha eit overordna mål om å sikre eit landbruk også etter oljealderen. (Lesarinnlegg 25. mars - Birgit Oline Kjerstad) Forbrukarane får eit fantastisk tilbod Medan daglegvarekjedene freistar kundane med låge prisar, vil norske bønder fortelje heile historia om norsk landbruk. Når du legg mjølk og brød i handlekorga, får du levande bygder, arbeidsplassar og kulturlandskap med på kjøpet. Forbrukarane får eit fantastisk tilbod frå norske bønder, seier leiar i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik, Eide. - Når vi om nokre veker startar jordbruksforhandlingane på vegne av landets rundt bønder, ønskjer vi å fortelje at vi også forhandlar for forbrukarane sine interesser. 14. april vil medlemmer frå bondelaga over heile landet dele ut kundeaviser med to kvitteringar. Ei kvittering for maten i korga og ei for alt forbrukarane får på kjøpet. - Historia om norsk landbruk handlar om levande bygder, gode, norske matopplevingar, vakkert kulturlandskap, over arbeidsplassar, mat til eigen befolkning, stabile matvareprisar og ein sterk, norsk matvareindustri. Dette er tilleggsgode det ikkje går an å sette nokon prislapp på, seier Karlsvik. Stabile prisar - Jordbruksoppgjøret handlar sjølvsagt om inntekter og betre lønsemd og velferd for aktive bønder. Men det handlar også om å ta vare på den norske jordbruksmodellen som gjennom overføringar og avtaler bidreg til rimelegare mat og meir stabile prisar for forbrukarane. Vi veit at norske forbrukarar vil ha meir av norske produkt frå landbruket. Difor må vi satse meir på næringa, ikkje mindre, seier leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik. (Pressemelding 9. april) Bøndene krev låginntektstillegg og målretta Vestlandspakke Bøndene sitt krav har som hovudmål å betre økonomien i mjølkeproduksjonen og få eit låginntektstillegg. Trass i at produksjonen på gardane er dobla det siste tiåret, medfører kostnadsauken at årsinntekta framleis er på det halve av andre grupper. 22

23 Det seier leiaren i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, etter at jordbruksorganisasjonane sentralt la fram sitt krav tysdag. Han minner om at bøndene også forhandlar for andre sine arbeidsplassar innan matforedling og tenester. Kravet inneheld også sterk satsing på husdyr på beite, miljøtiltak og velstelte bygder. - Viktigast i kravet er betre økonomi i den arbeidskrevjande mjølkeproduksjonen, meiner Karlsvik. For å få 26 øre meir for mjølkeliteren må tollreglane bli justert. Vidare ein ekstra investeringspakke for fjord- og fjellbygdene. Næringa satsar på fleire rekrutteringstiltak. Økonomi og driftsforhold har gjort at Møre og Romsdal saman med resten av Vest-Norge har tapt på nesten alle frontar over mange år. Bøndene på Vestlandet forventar difor at forhandlingane vil gi meir målretta stimulering av produksjonen i vårt område ved auka distriktstillegg for mjølk og kjøt. Vi ventar også sterk satsing på investeringsmidlar for å få betre lønsemd for dei som byggjer ut garden. For å få til dette må staten stille opp med friske budsjettmidlar, seier bondeleiar Inge Martin Karlsvik. (Pressemelding 27. april) 18 ordførere i fylket ber om krafttak for landbruket 18 ordførere i Møre og Romsdal er med i det landsomfattende ordføreroppropet om at det blir tatt et krafttak for landbruket. Totalt 212 ordførere over hele landet står bak oppropet, som torsdag 6. mai overleveres statsråd Lars Peder Brekk i Landbruks- og matdepartementets lokaler. - Som representanter for en rekke sårbare landbrukskommuner i landet, henstiller vi til vår rød-grønne regjering om å gjøre et krafttak for landbruket nå. Norge trenger egenproduksjon av mat, et levende kulturlandskap og levende bygder, heter det i oppropet. De 18 ordførerne i Møre og Romsdal som har signert oppropet, er: Arbeiderpartiet: Gudny Fagerhol, Ørsta, Bjørn Inge Ruset, Norddal, Oddvar Harry Myklebust, Sandøy, Ståle Refstie, Sunndal, Mons Otnes, Surnadal, John Ole Aspli, Rindal. Høyre: Rolf Jonas Hurlen, Nesset Venstre: Jarle Haga, Averøy Senterpartiet: Ragnhild Aarflot Kalland, Volda, Modolf Hareide, Skodje, Torbjørn Rødstøl, Rauma, Knut Sjømæling, Gjemnes, Ola Rognskog, Halsa, Ingunn Oldervik Golmen, Aure Kristelig Folkeparti: Jan Helgøy, Vanylven, Jan Kåre Aurdal, Sykkylven, Knut Støbakk, Giske, Kjell Lode, Fræna. Her er ordføreropprop om landbruksoppgjøret: Forhandlingene om årets jordbruksoppgjør må sees i sammenheng med de store utfordringene vi nå står overfor nasjonalt og internasjonalt. Matproduksjonen i verden er for liten til å sikre alle menneskers grunnleggende behov. Vi har nylig sett hvordan en beskjeden knapphet på mat fører til voldsomme prisøkninger som i sin tur ruinerer fattige mennesker i mange land. Matproduksjonen i Norge er beskjeden, men den bidrar vesentlig til å sikre bosetting og sysselsetting over hele landet. Norsk landbruk er under kraftig press. Mjølkeproduksjonen, selve bærebjelken i norsk landbruk, har en dramatisk reduksjon i antall driftsenheter. På 10 år er antall gardsbruk med mjølkeproduksjon redusert med 48% I tillegg er de som fortsatt investerer i mjølkeproduksjonen kommet i en økonomisk vanskelig situasjon på grunn av kraftige kostnads Kari Raanes og Janne Mork i Averøy Bondelag får underskrifta til Averøy-ordførar Jarle Haga (Faksimile Tidens Krav). økninger i produksjonen kombinert med høye kapitalkostnader. Hvis det ikke skjer et kraftig løft i økonomien i landbruket, vil landbrukets rolle som verdi- og sysselsettingsskaper i distrikta ha utspilt sin rolle om få år. Som representanter for en rekke sårbare landbrukskommuner i landet, henstiller vi til vår rød-grønne regjering om å gjøre et krafttak for landbruket nå. Norge trenger egenproduksjon av mat, et levende kulturlandskap og levende bygder. Vi krever: Styrking av det grovforbaserte landbruket som driver beitebruk, kjøtt- og mjølkeproduksjon. Støtte til nødvendige investeringer i landbruket. Dette gir også ringvirkninger i annet næringsliv. I tillegg vil det sikre nødvendige generasjons- og eierskifte.. Den samlede økonomien i landbruket er slik at det ikke nytter å omfordele. Skal det bli noen bedring, må det friske penger til. (Pressemelding 5. mai frå M&R Bondelag) Jordbruksforhandlingane: - Ikkje godt nok så langt - Regjeringa lagar seg mykje arbeid neste år når det er lokalval. Vilja til å tette inntektsgapet er ikkje tilstade. Når halvparten av ordførarane våre har engasjert seg viser det at dei ser kva landbruksnæringa betyr som økonomisk drivkraft og for miljøet i kommunane. Regjeringa må tenkje gjennom om dette tilbodet er godt nok til å få norsk mat på bordet og rekruttering av desse unge til dei arbeidskrevjande produksjonane i distrikta. Bondelagsleiar Inge Martin Karlsvik meiner tilbodet ikkje er godt nok så langt. Prosenttoll for mjølk og prisauke langt utover dei fem øre staten tilbyr må på plass. Dei arbeidskrevjande grasbaserte produksjonane i distrikta må få eit løft. Fylkesbondelaget har igjen og igjen påpeikt dette overfor sentrale politikarar. Karlsvik er likevel tilfreds med innretninga på krav og tilbod. Staten har skjønt kva vi har snakka om og gjort rette prioriteringar. Staten vil bruke 313 mill kr meir av budsjettmidlar. Det skal gå til slikt som auka driftstillegg for mjølk med kr , husdyrtilskot på kr 200 opp til 25 kyr, og auka beitetilskot. Arealtilskot for grovfor kan auke til 208 kr opp til 250 dekar. Avløysartilskotet med kr I marknadspriser foreslår staten mjølka opp 5 øre og lam kr 1,40 og gris 40 øre. Men distriktstilskota på mjølk og kjøt, som også var 23

24 sentrale krav då fylket og Vestlandet handsama avtala i mars, er det ikkje framlegg om å auke. - Men slik inntekts- og kostnadsnivået er må staten forstå at vi ikkje kan ha ein avtale der nokre produksjonar får dårlegare vilkår. I år var det eit skikkeleg dilemma om vi skulle tilrå å bryte forhandlingane tvert når det var så liten vilje til eit låginntektstillegg. Bondelaget er trass alt ein forhandlingsorganisasjon som skal arbeide for løysingar i møte med motparten. Aksjonsplanane er klåre, seier Karlsvik. Kravet var ferdigpruta Leiar i Averøy Bondelag, Ivar Aae, kommenterte tilbodet på TV-Nordvest og Tidens Krav saman med Janne Mork, som også er vara til fylkesstyret. Mork karakteriserte kravet som ferdigpruta. Ho tok opp statens forslag om å redusere husdyrtillegget for enkelte produksjonar som uakseptabelt. Leiar i Surnadal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, kommenterte til avisa Driva at tilbodet vil bety at bøndene går tilbake i forhold til andre. Han peika forslaget om lågare kornpris, og at staten trass i auka kostnader dei seinare åra vil senke husdyrtilskotet til nokre produksjonar (til verpehøner med kr 4 og avlsgris i Sør-Norge med kr 215). (Heimeside 14. mai om jordbruksforhandl.) Jordbruksavtale viktig for Møre - Mot alle odds har vi fått en jordbruksavtale som gir betre importvern for norsk mjølk. Dette er heilt avgjerande for økonomien til dei som driv med mjølk. Vi har fått til ei viss auke i budsjettmidlar slik at husdyrhald og beitebruk over heile landet blir stimulert. Men regjeringa har ikkje gått med på å gi bøndene same kronetillegg som andre grupper i år eller noko låginntektstillegg. Difor meiner vi Soria Moria ikkje er oppfylt. Leiar Inge Martin Karlsvik i Møre og Romsdal Bondelag er svært takknemleg for den sterke støtta frå ordførarar, sentrale politikarar i fleire parti, og langvarig innsats frå alle medlemene i bondelaget. Dei lokale bondelaga har uttalt seg til jordbruksavtala, delteke i informasjonsaksjonen i april og hatt masse kontakt med media og opinionsdannarar. - Dette har vore naudsynt for å vinne fram med betre tollreglar og meir budsjettmidlar. Forbrukarane bør merke seg at om prisen på drikkemjølk går noko opp i sommar, så har bonden berre fått i snitt 13 øre meir, opplyser Karlsvik. Bondelagsleiaren har fått oppmodingar om å gå inn for brot i forhandlingane. - Samla resultatet i kroner kunne ha danna grunnlag for brot og vore taktisk smart for organisasjonen, seier Karlsvik. Men Bondelaget har blitt bede om å prioritere inntekta til dei som driv med mjølk. Og samstundes hindre at grupper av bønder gikk ned i inntekt slik staten la opp til. Når vi då har fått 375 mill kr meir til ulike satsingsområde over budsjett, betyr det gjennomslag for mange viktige prinsipp. Vi hadde ønska oss sterkare satsing på fjord- og fjellbygdene og at distriktstilskota vart auka. Av meir tekniske ting har vi fått gjennomslag for at bratt landbruksareal igjen skal vere prioriterte i vårt fylke. Det blir likt driftstillegg for alle som driv med mjølk i Sør-Norge utanom Jæren. Avløysarordninga blir styrka og skal bli vurdert utbetalt tidlegare. Arealtillegget for mellomstore bruk med grovfôr blir auka. Avtala gir sterkare satsing på økologisk mat og utbygging av gardsbruka, fraktordningar og bioenergi. - Prioriteringane i avtala er i samsvar med det vi har bede om og betyr at ein mjølkeprodusent på Vestlandet kan få ei inntektsvekst på over kroner pr årsverk. Mjølkepris til bonde kan aukast 13 øre, lam med kr 1,40 og egg 70 øre, seier bondelagsleiar Inge Martin Karlsvik. (Pressemelding 15. mai) Frå Bondelagets stand på FK-veka i Molde april. Styremedlem Anne Katrine Jensen og org.-sjef Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien) Hvor går norsk landbruk Hvor går norsk landbruk, spør min gode kollega leder Bjørn Gimming i Østfold Bondelag. Utvikling og fordeling i norsk landbruk er ikke slik han igjen forsøker å gi inntrykk av i en ny artikkel i Nationen 25. mai. For at den nye landbruksmeldinga skal kunne balansere strukturutvikling, inntektsmuligheter og produksjonsfordeling er det ønskelig at situasjonen og utviklinga blir beskrevet slik den faktisk er. Det er naturlig at de kornbaserte produksjonene er vesentlig større i øst enn i vest. Men både mjølke- og storfekjøttproduksjonen og sau er klart større i Østlandsfylka enn i de tre Vestlandsfylka, naturligvis også korn og grønt. Til tross for eller på grunn av prioriteringa av virkemiddelbruken har produksjonen siste tiåret både for mjølk, storfekjøtt og sau gått mer ned i de tre Vestlandsfylka enn på Østlandet. De største endringene skjedde likevel i tiåret før. Produksjonen av alle kjøttslag har gått spesielt sterkt ned på Vestlandet mens det har økt sterkt på landsbasis siste 20 åra. Vederlag pr arbeidstime er svært ulik mellom produksjoner og distrikt. Referansebruka viser at forskjellen i årsverksinntekt er på hele kr. Fra kr til kr for 2009 før avtale. Produksjonstilskota, som er de virkemidla en kan nytte til fordeling mellom bruk og distrikt, viser stor forskjell pr årsverk, med rundt kr. Fra kr og opp til kr for de største kornbruka. Bruk med 19 årskyr Vestlandet får kr pr årsverk. Kostnadene bak de ulike referansebrukene gir store utslag på inntektene og inneholder også en del overraskelser. Vi veit at produksjonsanlegga virker lokaliserende for produksjonen. Bøndene bruker nå store summer av egne midler til å bygge opp nye felles foredlingsanlegg i Trøndelag og på Østlandet og Jæren. Utviklinga har gjort at vi snart bare har ett bondeeid slakteri langs vestkysten mellom Trondheim og Rogaland. Ifølge Norsk landbrukssamvirke arbeider det i de fire fylkene i hele Vest-Norge i jordbruket og i næringsmiddelindustrien, og tilsvarende for Østlandsfylka uten Vestfold og Telemark bønder og i industrien. Kanaliseringspolitikken var en overprising på korn som skulle gjøre det mer lønnsomt å dyrke korn der det er best dyrkingsforhold. Det er likevel fullt mulig å starte med alle produksjoner i alle landsdeler. Dagens utfordring for å nå nasjonale mål om landbruk over hele landet, er flyttinga av flere produksjoner til Jæren og de beste bygdene på Østlandet og i Trøndelag. På bakgrunn av diskusjonen om produksjonsfordeling har vi på Møre faktisk blitt overrasket over at vårt fylke har gått mest tilbake på en rekke områder, inkludert utmålt produksjonstillegg. Dette skjer trass i at investeringslysten fortsatt er så stor at vi stadig må nytte mindre satser enn de maksimale for at flest mulig unge skal kunne få slippe til. (Leserinnlegg 20. juni - Inge Martin Karlsvik) 24

25 Trollheimen må heilt ut av yngleområdet for jerv neste år Møre og Romsdal Bondelag kravde alt da første forvaltningsplan etter det nye rovdyrregimet vart vedteke for åtte år sidan at Trollheimen skulle vere prioritert som beite- og kulturlandskapsområde og fri for ynglande jerv. Målet om tre ynglande jerv i vårt fylke er meir enn oppfylt innan dei store høgfjells- og landets største verneområde Dovre- Sunndal og Reinheimen. M&R Bondelag vil difor igjen krevje at resten av Trollheimen bli teke ut av yngleområdet no saman med Oppdal og Rennebu frå neste beitesesong. Dersom det blir arbeidd vidare med planar om nasjonalpark i Trollheimen må kulturlandskap og beitebruk vere hovudføremålet og ikkje rovdyr. Det har vore behov for dei gode fjellbeita i Trollheimen også for dei kringliggjande bygdene på Nordmøre. Vidare er det mål om to ynglande gaupe på nordre Nordmøre slik at byrdefordelingsprinsippet også støtter eit slikt vedtak. Diverre hadde vi tidlegare lite støtte for vårt syn regionalt og har fått en del kjeft for det. Også lokale avlslag stod fast på byrde-fordelingsprinsippet om at ein skulle smøre rovdyra tynt utover, og så vart det betre for alle. Vårt syn, som vi meiner no er bevist, er at det fører til meir rovdyr overalt og umuleg forvaltning. Ut frå talet på observasjonar og felte dyr over store delar av regionen, er bestandet av rovdyr og spesielt jerv langt større enn oppgåvene viser og ute av kontroll. Det er ikkje enkelt for oss å foreskrive ynglande jerv til andre fjellområde sjølv om der er naturlege byttedyr i form av villrein. Men Trollheimen oppfyller alle kriteria som er sett opp for skadefelling i samband med geografisk differensiert forvalting: Verdi som beitemark. Omfang og utvikling av skadar på sau og tamrein. Mulegheitene for førebyggjande tiltak er vanskelegare enn i mange andre høgfjellslandskap ut frå topografi og vegetasjon. Vi er glad for at Rovviltnemnda sin leiar og forvaltningsstyresmaktene for vårt fylke har vore på banen for å avbøte den tragiske situasjonen for dei som driv med husdyr i området. No er det eit politisk ansvar å prioritere næring, landskap og levande husdyr på Nordmøre. (Lesarinnlegg 12. oktober - Inge Martin Karlsvik og Gunnar K. Wentzel) Kven blir ribba i ribbekrigen? Medan førsteklasses svineribbe blir hamstra og til dels hamnar i frysaren til hundemat, får andre ikkje tak i ribbe til jul. Dessverre utselt.- Det kom mykje mindre enn vi bestilte, har vore svaret i fleire butikkar ute i distrikta siste månaden. Gjestar frå byen kan ta med ribbe. Der får visst butikkane varene dei bestiller. Dei lave prisane har ført til hamstring og ubalanse i marknaden. Det er positivt at maten blir selt, men skulle produsentane selt råvarene til tilsvarande lave prisar hadde dei gått med store underskott. Ikkje norske eple til jul Nyleg kunne vi lese i Nationen at førsteklasses norske eple blir pressa til saft i staden for å hamne på nordmenn sitt fruktfat i jula. Fruktbøndene i Hardanger taper store pengar fordi kjedene heller vil kjøpe billegare importerte eple til jul. Kjedene forsvarer seg med problem med planlegging på grunn av sein eplehaust og skader på dei norske epla. Mekaniske skader eller ei, det er ei dårleg orsaking å skulde på tida og planlegginga når det alt i slutten av mai var tydeleg at eplehausten ville bli sein her i landet. Rekruttering var tema for styreutferd 5. og 6. okt. Petter Buset (30) i Ørsta overtok i 2007, og driv med smågris- og slaktegrisproduksjon i tillegg til mjølkeproduksjon. Frå venstre: Leiar i Ørsta Bondelag, Geir Hole, org.-sjef Gunnar Wentzel, bonde Petter Buset, styremedlem Anne Katrine Jensen og fylkesleiar Inge Martin Karlsvik (Foto: Arild Erlien). Nokon må betale Fire daglegvarekjeder bestemmer kva vi har på bordet. Ekstremt lave prisar blir brukt som eit våpen i krigen om kundane. Priskrigen pressar marginane for produsentar og matvareindustri. Butikkdrivarar taper store pengar på underprising. Bonden, matvareindustrien, butikkdrivarane, husdyra, miljøet og på lang sikt forbrukarane er dei som vert skadelidande om priskrigen i daglegvarehandelen får utvikle seg og hardne til. Når varer blir selt til lågare prisar enn det kostar å produsere MÅ rekninga betalast av nokon. Kjedene vil alltid ta att fortenesta på andre ting enn lokkevarene, medan industri og produsentar ikkje kan sende rekninga til andre. Makt og ansvar Produksjon av mat er ei grunnleggande samfunnsoppgåve. Sjølv om forbrukarane kan tene på einskilde billege matvarer, vil det på lang sikt kunne presse marknaden slik at det går ut over kvalitet, dyrevelferd, miljø og matvaresikkerheit. Matvarekjedene har fått meir makt siste året, slo Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen i Oslo fast under Dagligvaredagen på Matfestivalen i Ålesund i august. Det fylgjer eit ansvar med makta og makt kan vere pyton, sa Hermann Friele i sitt innlegg under same konferansen. Korleis forvaltar kjedene makta dei har i verdikjeden for mat? Kva hjelp det om forbrukarar og samfunn vil betale for god norsk mat produsert over heile landet, om matvarekjedene hindrer varene å kome til butikkane? Kven skal betale når varer blir prisa under produksjonspris for at kjedene skal kapre kundane? Sjølv i krig er det reglar som set vern om viktige samfunnverdiar. Skal alt vere lov berre fordi ein kallar det konkurranse? Regjeringa har sett ned eit Matmaktutval som skal finne spelereglar som hindrar at matvaremarknaden vert ei utpint slagmark. Det handlar ikkje berre om å skaffe meir pengar til kjedeeigarar, men om korleis matproduksjon og forsyning skal foregå no og i framtida. Det må vere berekraft og rettferd i fordeling av verdiskapinga. Bonden, matvareindustrien og butikkdrivarane må alle ha rammevilkår som gir god kvalitet og etisk forsvarleg produksjon til kundane sitt beste. Skal vi greie å fø ei vaksande befolkning må også dei marginale jordbruksområda nyttast. Vi kan ikkje finne oss i som produsentar, forbrukarar og butikkdrivarar å bli usynlege brikker i ein øydeleggande krig mellom dei store kjedene (Lesarinnlegg desember - Birgit Oline Kjerstad) 25

26 Kap 4 Organiasjonsarbeid 4.1 Lokallag med medlemstal 2010 Lokalt Bondelag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring i SUNNMØRE Vanylven og Syvde Rovde Sande Vestre Sunnmøre Volda og Dalsfjord Austefjorden Bjørkedal/Kilsfjord Ørsta Follestaddal Hjørundfjord Skjåstaddalen Ørskog Eidsdal og Norddal Valldal Stranda Sunnylven Geiranger Liabygda Stordal Sykkylven Skodje Giske Hildre og Vatne Ytre Haram Fjørtoft og Harøy Lokalt Bondelag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring i ROMSDAL Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Gossen Fræna Hustad NORDMØRE Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Straumsnes Sunndal Øksendal Ålvund Surnadal Todalen Rindal Aure og Tustna Halsa/Valsøyfjord Smøla Direkte medlem Møre og Romsdal Open Gard i Fræna. Vertskap Sylvi Ann og Elling Kvammen, bondelagsleiar Gunnbjørg Trondsen (Foto: Gunnar Wentzel). Open Gard i Surnadal. Ola Sylte frå Sylte gårdsslakteri og vertskap Solveig Haglund (Foto: Anne K. Jensen). Frå Open Gard i Sykkylven. (Foto: Leif Inge Grebstad). Open Gard, Hjelme samdrift, Valldal. (Foto: Audun Skjervøy) 26

27 4.2 Organisasjonssaker Godt lokallagsarbeid er vårt viktigaste verktøy til fellesskap og makt. Og lokallagsleiarane er krumtappen i Bondelaget! LOKALLAG Det er 48 lokale bondelag i fylket, som er to færre enn året før. Fylkeslaget har 6 kvinnelege lokallagsleiarar, som er fem færre enn året før. Etter årsmøterunden hausten 2010 er det registrert nye leiar i 12 lokale Bondelag. Kvernes Bondelag gjekk saman med Averøy Bondelag på ekstraordinært årsmøte 25. januar. Dei to lokale bondelaga Ålvundeid og Ålvundfjord i Sunndal kommune slo seg saman til Ålvund Bondelag på årsmøtet 1. november. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel var tilstade på møtet. Øksendal Bondelag drøfta på møte 10. mars vidare drift av laget eller samanslåing med andre Bondelag i Sunndal kommune, og vedtok å halde fram som eige lag inntil vidare. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel var tilstade på møtet. Styret har drøfta danning av Bondelag for heile kommunen. Fylkeslaget har i 10 av kommunane fleire enn eitt lokallag. Noregs Bondelag legg ikkje noko press på dette, men det er ei klår oppfatning at kommunevise lag er fagleg og politisk viktig for Bondelaget slik det også er i andre liknande organisasjonar. Samanslutning er ikkje nedlegging av lag. Laget sine medlemer, arkiv og kapital blir berre slått saman. Samanslutning blir vedteke med vanleg fleirtal i årsmøtet og medlemene bør ha fått melding om saka på førehand. Fylkeslaget ønskjer å følgje spesielt opp lag som ikkje fungerer. Fylkeslaget tilbyr lokallag bistand i samband med ei samanslutning. Lovene plikter lokallaga til å halde årsmøte kvart år. Lokallaga mottek kvart år kontingentrefusjon etter fastsette satsar for m.a. betalande medlem og prosent av innbetalt kontingent. Midlar til lokallag som ikkje har halde årsmøte siste to år vert halde tilbake i sentralleddet og overført til aktivitetsavhengige midlar i fylkeslaget. ÅRSMØTA I LOKALLAGA Fristen for å halde årsmøte i lokallaga er sett til midten av november. Men fylkeslaget oppmodar om å halde årsmøtet så tidleg som mogleg om hausten, gjerne i september og oktober. Sjølv om det har betra seg noko, er det framleis eit problem at mange lokallag held årsmøte alt for seint, då det får følgjer for andre aktivitetar. Liste over idear til tema og innleiarar på årsmøte/temamøte i lokallaga vart også i år sendt ut i september. I tillegg låg det ved eiga liste over aktuelle tema som Landbruksavdelinga og Gjensidige kan bidra med på samlingar i Bondelaget. Mange lag nyttar seg av andre i "landbrukssystemet" og rundt oss i kommunane, alliansepartnarar, som innleiarar. Fylkeskontoret sendte også ut i september adresseetikettar og medlemsliste over alle medlemmene i lokallaget til bruk ved innkalling til årsmøtet. På førespurnad sender vi ut ajourført medlemsliste og etikettar for medlemene i laget gjennom heile året, og svært mange lokallag nyttar seg av dette. Fylkeslaget oppmoda valnemndene i lokallaga om å prøve å få minst ein tredel kvinner. Vidare bør valnemnda ut frå laget sin økonomi drøfte godtgjersle til styret og møtegodtgjersle ved representasjon utanfor kommunen. Fleire lag nyttar maks-satsen for avløysing under sjukdom. Ved årsskiftet var det nokre få lag fylkeslaget ikkje har høyrt ifrå m.o.t. å halde årsmøte. Fylkeslaget har delteke på dei årsmøta i lokallaga vi har fått forespurnad om. Det vart også i år sett opp ei fadder-ordning for lokallaga. Styremedlemmer og tilsette fekk ansvar for 5 lokallag kvar m.o.t. å ha kontakt med lokallaget om årsmøtet, og eventuelt delta på årsmøtet om laget ønskte det. Men dette var ikkje til hinder for at lokallaget kunne ha ekstern innleiarar. Oppsett over styremedlemer og tilsette sine lokallag vart sendt ut før årsmøterunden. Oppsummering av årsmøterunden På styremøte 7. og 8. desember hadde styret ei oppsummering av årsmøterunden i lokallaga og gjorde slikt vedtak: Styret vil be lag som ikkje har hatt årsmøte på mange år om å slå seg saman med nabolag, særleg med sikte på samling av lag innan ein kommune. Der det vil virke positivt å gå utover kommunegrensene bør dette heller ikkje vere ei absolutt grense for ny organisering. Samanslåing kan bli teke opp som tema på neste Leiarmøte. Fylkeslaget vil normalt ikkje lenger delta på årsmøte i lokallaga etter fristen for årsmøte. Dette av di fristen for årsmøte er naudsynt for å ha ein effektiv og samordna organisasjon slik medlemene ønskjer seg. Vidare at nye tillitsvalde kan delta på samlingar for tillitsvalde etter at valet er gjort. Styret vil vurdere å drøfte på årsmøtet og fram til sommaren om fylkeslaget skal sette opp dato for årsmøte i lokallaga med sikte på at årsmøta blir halde innan ein evt ny frist den 15. oktober. Fleire fylkeslag i Bondelaget og andre organisasjonar som Allskog gjer dette. INNSPEL TIL FORNYINGSUTVALET I BONDELAGET Styret i Norges Bondelag sette ned eit utval som skal gjennomgå og analysere dagens arbeidsmåtar og strategiar, drøfte og foreslå endringar og forbetringar, vurdere korleis ein kan jobbe meir effektivt og gi anbefalingar for god informasjonsstrategi i Bondelaget. Utvalet vart leia av 2. nestleiar Brita Skallerud. Organisasjonssjefane sitt medlem i utvalet var Gunnar Wentzel. Førebels rapport frå utvalet vart presentert og drøfta på leiarmøtet 11. og 12. november i Molde. Fylkesstyret sendte denne uttalen frå styremøtet 7. og 8. desember: Møre og Romsdal Bondelag sluttar seg til tilrådinga med desse supplerande kommentarar. Den nye tillitsvalde og tilsette leiinga i Norges Bondelag skal ha honnør for å våge og satse på nye arbeidsmåtar. Fornyingsutvalet har hatt stor støtte i organisasjonen for å tilrå fornying på fleire område. Lokallaga sine svar på Quest-back-undersøkinga går til Norges Bondelag innan Dersom det er synspunkt frå laga i fylket som vesentleg avviker frå fylkeslaget sitt vedtak vil styret vurdere det på ny. Visjoner og merkevarebygging: Fleire etterlyser at Norges Bondelag har ein tydeleg og kjend visjon, nokre få tydelege hovudmål som organisasjonen blir gjenkjend på, og at vi arbeider med omdømebygging eller merkevarebygging både for landbruksnæringa og Bondelaget. Det må framleis vere ein dugnadsånd i heile organisasjonen. 27

28 1.1 Endring av ressursbruken til meir utadretta arbeid vil krevje dagleg prioritering frå leiinga på alle plan mot til å seie nei til nokre tidlegare arbeidsmåtar for å kunne utføre nye prioriteringar. Vi har ikkje kultur i organisasjonen for tøff prioritering og seie nei i det daglege arbeidet. Då blir det krevjande å snu arbeidsmåten i retning av forslaga i punkt 5 om kommunikasjon og omdømmebygging. Dei endringar som blir gjort no bør ha som perspektiv å svare på utfordringane ein 5 10 år framover. Då ser vi endringar som følgje av det store generasjonsskiftet vi er inne i og raskare strukturutvikling. Bondelaget er ein erfaren forhandlingsorganisasjon. Dei fleste organisasjonar ser ut til å oppnå mest gjennom underhandsdrøftingar og kontakt i god tid før vedtak blir gjort hos styresmaktene. Dei fleste verksemder når lengst gjennom å ha eit godt omdøme, bygge relasjonar, arbeide med saker, samarbeide og argumentere seg fram til løysingar. Elleve måneder i året bør vi vere ein forhandlingsorganisasjon. Ein måned skal vi vere kamporganisasjon. 2.1 Vi god tru på at ein landsstyremodell vil vise seg å vere positivt for å gi organisasjonen meir dynamikk. Men det vil krevje at instruks og budsjett fører til at fylkesleiarane delegerer aktivt i sine fylker slik at samla aktivitet blir som i dag. For det er viktig at fylkesleiarane kan vere aktive bønder. Dette kan gi større bredde, god kompetanse og breiare rekrutteringsgrunnlag. 2.2 Forslaget om å skyve fram faste møter i organisasjonen tidlegare på hausten er naudsynt for å kunne endre arbeidsmåten. Vi innser det blir ein jobb for heile organisasjonen å få det til. 3.3 Norges Bondelag bør utarbeide felles retningsliner med tilråding til godtgjersle i lokallaga ut frå visse kriteria. Det bør vere eit mål at flest muleg lag har kostnadsrefusjon utan meldepliktige ytingar. Det er spesielt ein utfordring i f t godtgjersle for laga sin deltaking på fylkeslaget sine årlege møter. Dette kan også vere ved ein daggodtgjersle på kr som for inntil fire dagar i året blir opp mot oppgåvepliktgrensa på kr Når fylkeslaga sine rekneskap frå 2011 blir ført i Norges Bondelag vil lønsmelding bli sendt frå sentralt hald. 3.5 Møre og Romsdal Bondelag har gode erfaringar med nokre av dei tiltaka som er nemnt i tilrådinga: - Leiarmøtet i fylket med kurs m.a. for nye tillitsvalde. - Premiering på fylkesårsmøtet av Aktivt Lokallag. - Premiering på fylkesårsmøtet av lag og einskildpersonar som har verva minst 5 nye medlemer. 5. Kommunikasjon og omdømmebygging. For å forsterke og effektivisere innsatsen er det ønskjeleg at fylkeslaga får gjerne enkle maler for foredrag, innlegg eller argumentlister på aktuelle saker. Norges Bondelag sentralt har vore dyktige til å kome med rammer for ulike informasjonsaktivitetar i mange år. Det er normalt tilstrekkjeleg med enkle idéskisser og ikkje krevjande dreiebøker. Vi må ha fokus på at artiklar egna for regionale media må vere prioritert framfor heimesidene for å arbeide utadretta. Lokal mediekontakt i praksis er den beste skulen for nye sjølv om den er tøff. MEDLEMSTAL: 160 NYINNMELDTE Ved årsskiftet var medlemstalet 3.434, som er 3 meir enn året før. Totalt vart det i kalenderåret 2010 innmeldt 160 nye medlemmer (171 nye i 2009, 106 nye i 2008, 106 nye i 2007, 149 nye i 2006, 167 i 2005, 145 i 2004, 155 i 2003 og 181 i 2002). Av totalt medlemmer var det medlemmer med bruk (1.770 året før) og personlege medlemmer og husstandmedlemmer (1.661 året før). Kvart år er det mange som får purring, og seinare varsel om stopp av medlemskapen grunna ubetalt kontingent. I 2010 var det 32 medlemmer som ikkje betalte kontingent, og som i henhald til Norges Bondelag sine lover vart strokne som medlem ved utgangen av same år. Gjennom melding om opphøyr vert dei varsla om følgjer det kan få for medlemsfordelar som er knytt til medlemskapen som gruppeliv i Gjensidige og Agrol. Medlemskontingenten er Norges Bondelag sin viktigaste inntektskjelde, og er avgjerande for kva moglegheiter vi har til å løyse dei mange arbeidsoppgåvene som ligg foran oss. Mange lokallag og enkeltpersonar gjer ein meget god jobb for å verve medlemmer. Men auken blir ikkje større når det også er mange som går ut. Vi hadde kanskje trudd at arbeidet som vert gjort skulle gi større uttelling i medlemsoppslutning og arbeidet i fleire lag. Men i motsetnad til Austlands-fylka har for mange i Møre og Romsdal den oppfatning at når du ikkje lenger har mjølk er du ikkje lenger ordentleg Bondelags-medlem!! Alt for mange melder seg ut av Bondelaget når dei sluttar med mjølk og kjøtt, sjølv om dei framleis sit som grunneigarar. MEDLEMSVERVING Fylkesstyret meiner medlemstilslutninga i Møre og Romsdal er for svak også jamført med samanliknbare fylker. Sjølv om vi i fjor hadde 160 nyinnmeldte medlemmer, har vi ikkje meir enn pluss tre i netto auke. Styret registrerer at nokre lag arbeider godt og konstruktivt med medlemsverving, og vi ser gjerne at fleire lokallag følgjer opp! Medlemsverving og medlemskontakt er ei prioritert sak i heile organisasjonen som tema på styremøter, i lokallagsbrev, møter og kurs, årsmøtet og leiarmøtet. Innmeldingsskjema vert utsendt i ulike brev og lagt ut på møter. Medlemsverving er sett opp som sak på alle fylkesstyremøter. Vi har stort medlemspotensiale. Berre 58 prosent av alle bønder i M&R er fagorganiserte som medlemmer i Bondelaget. Men det er store skilnader. I nokre kommunar er rundt 90 prosent av alle bønder medlemmer i Bondelaget. Når fylkeslaget i snitt har som medlemmer berre halvparten av dei som nyt godt av Bondelaget sitt arbeid med jordbruksavtalen, grunneigarsaker, skatt, avgift, lover m.m, er målet å auke medlemstalet endå meir. Lokallag og einskildpersonar som har gått inn for oppgåva, har vist at det er lett å verve nye medlemmer. Noko av det viktigaste er å spørje folk om vil bli med i Bondelaget. Den uhøgtideleg vervekonkurransen går fram til fylkesårsmøtet i mars kvart år. Der er det premiering til alle lokallag som har fått minst 5 nye medlemer sidan siste årsmøte (Bilete og omtale av premiering på fylkesårsmøtet kap 1) Medlemsoversikta (Kap 4.1) viser at fleire lokallag har fått mange nye medlemmer. Medlemsvervingsaksjon i oktober og november Alle lokallag fekk i september informasjon om Norges Bondelags vervekampanje i perioden 1. okt til 30. nov Med utgangspunkt i statistikk frå SLF frå 2009 var det eit potensiale for over 1400 nye medlemar i Bondelaget i fylket basert på registrerte aktive foretak/gardsbruk. I utsendt liste Potensielle medlemar fann lokallaga namn, adresse og tlf til personar i eigen kommune som er registrert med aktivt foretak/gardsbruk, og som var aktuelle nye medlemar. Lista var vaska mot Norges Bondelag sitt medlemsregister slik at det på lista kun var personar som ikkje var medlemar i Norges Bondelag. 28

29 Fylkeslaget tilrådde følgjande i samband med vervekampanjen 1. oktober til 30. november.: Gå gjennom tilsendt liste og finn fram til personar som det er ønskjeleg å verva. Fordeel vervearbeidet mellom styremedlemane slik at kvart styremedlem skal kontakta/verva minst 2 personar. Lag frist for å bli ferdig. La medlemsverving bli eit tema på årsmøtet og medlemsmøter. Lista kan gjerne sirkulere slik at frammøtte får kjennskap til kven som er aktuelle medlemar. Fordel gjerne vervearbeidet også på andre medlemar i tillegg til styret. Prøv å engasjera personar som kan gjera ein ekstra innsats med medlemsverving og lag intern premiering av gode vervarar. Totalt fekk Møre og Romsdal Bondelag i verveperioden fram til 30. november 47 nye medlemmer. Stranda Bondelag fekk flest med 6 nye medlemmer, som er 11,3 prosent auke. Ved årsskiftet hadde fylkeslaget fått 63 nye medlemmer sidan vervekampanja starta 1. oktober, og mange av desse vart spurt og bearbeida i verveperioden. ARBEIDSPLANAR Forutan arbeidsplan for Norges Bondelag har fylkeslaget si arbeidsplan vedteke av fylkesårsmøtet kvart år å halde oss til. Fylkesstyret oppmoder også lokallaga om å ha arbeidsplan, helst vedteke av årsmøtet (eller styret). Fylkeslaget peikte i haust på nokre saker alle lokallag bør gjennomføre i løpet av året: 1. Eitt fagleg eller sosialt tilbod til medlemene (som fagmøte, utferd, bondekafé) 2. Studieringar eller kurs: (inkl. uttale jordbruksforhandlingane minst kvart andre år) 3. Utadretta informasjon (som Open Gard, Bygdedagar, kontakt politikarar el. media) 4. Lokale saker for medlemene i kommunen (synleg i lokalsamfunnet og på saker som arealplanar, forvalting av SMIL-midlar, samarbeid med andre organisasjonar, representasjon) 5. Opplegg for medlemstilslutning (som sjå til at nye i næringa og grunneigarar er invitert) AKTIVT LOKALLAGSMIDLAR 2010 Fylkeslaget sendte i september ut rapportskjema for lokallagsarbeid og ved tildeling av aktivitetsmidlar 2010, der vi ba alle lag melde om kva dei har gjort med fem hovudsaker på arbeidsplanen. Rapportskjemaet var hjelp til å planlegge og gjennomføre prioriterte arbeidsområde, og gav grunnlaget for å vurdere tildeling av aktivitetsmidlar, der søknadsfrist var 25. november. Dersom det var utarbeid årsmelding og rekneskap, ville vi gjerne ha det tilsendt. På møte 7. og 8. des. fordelte styret kroner etter søknad frå 23 lokale Bondelag. Føresetnad for tildeling at laget hadde søkt, med unnatak av Open Gard, som fekk kr ,- pr. arrangement. Open Gard er eit prioritert arrangement i Norges Bondelag og landbruket sitt store familiearrangement då alle kan kome på gardsbesøk for å gjere seg kjent med bonden, matproduksjonen og livet på garden. Lokallag som tek på seg den arbeidskrevjande og viktige oppgåva med å halde Open Gard, krev god planlegging, skal honorerast for ikkje å risikere å sitte att med underskot. Vidare vart det utan søknad gjeve kr i støtte til lokale Bondelag som har hatt ansvar for dyre- og/eller maskinutstilling på utadretta arrangement i bygda, utanom gard i samarbeid med andre. Inge Martin Karlsvik (t.v) takkar lokallagsleiarane Odd Ingvar Torvik i Gjemnes og Leif Inge Grebstad i Sykkylven for innlegga på leiarmøtet om korleis dei arbeider i lokallaget (Foto: Arild Erlien) Vidare fordeling var kr 400 til alle lag som har uttala seg om jordbruksavtala når dei også har sendt inn søknad og kr. 300,- til anna prioritert aktivitet etter skjønn. Styret var imponert og svært glad for dei mange gode aktivitetane som er i lokallaga på utadretta tiltak, tilbod til medlemene og medlemsverving. GODTGJERSLE TIL TILLITSVALDE I LOKALLAGA OG SKATT OG ARBEIDSGJEVARAVGIFT Norges Bondelag sendte ut melding til lokallaga om krav til oppgåveplikt. Møre og Romsdal Bondelag sendte i september utgreiing om korleis fylkeslaget oppmoder lokallaga om å innrette seg for at organisasjonen skal oppfylle dei byråkratiske krava til slike godtgjersler og utgiftsdekning. Vidare skjema for godtgjersle samt forslag evt reiserekning i laga. Fylkeslaget oppmoda laga om følgjande: For å gjøre oppgåveplikta minst muleg byråkratisk, tilrår vi at lokallaget prøver å sikre best muleg utgiftsdekning utan at det blir oppgåvepliktig. Samla godtgjersle og trekkpliktige utgiftsgodtgjersle som ikkje overstig kr 4.000,- til ein person i året er friteken for skattelegging. Overstig slike utbetalingar kr blir heile beløpet oppgåvepliktig. Reiserefusjon innan statens satsar kr 3,65/km og kr 0,90 pr passasjerkm pluss evt diett er friteke Møre og Romsdal Bondelag vil tilrå at lokallaget i årsmøtet etter innstilling frå valnemnda vurderer om det er tilfredsstillande å gje godtgjersle som ikkje blir oppgåvepliktige. Det kan være ved at lokallaget for bestemte tillitsvalde dekker f eks spesifisert inntil slikt beløp årlig: + Heimekontor inntil kr 1.500,- + Godtgjersle / honorar fast årleg inntil kr 4.000,- + Avløysarutgifter etter rekning istadenfor møtegodtgjersle ved deltaking på årsmøte og leiarmøte i fylkeslaget. Er ikkje oppgåvepliktig. (Fylkeslaget dekker reise over kr 200 og opphald på årsmøtet og leiarmøtet i fylkeslaget, men gir ikkje møtegodtgjøring.) Dersom årsmøtet vedtek daggodtgjersle for deltaking på leiarmøte og årsmøte i fylkeslaget kan vi tilrå sats for avløyning under sjukdom, nå kr 1.250/dag. Lokallaget foretek sjølv evt utbetalingar til personar, men må berekne og halde tilbake evt skattetrekk. Fylkeslaget tek seg av oppgåveplikta ved at dere fyller ut og sender oss vedlagte skjema på oppgåvepliktige ytingar, anten elektronisk eller som post. Fylkeslaget foretek så innbetaling og rapportering til myndigheitene på evt skatt, samt arb.giveravg for lokallaga. Lokallaget får så refusjonskrav frå oss på arb.giveravg. og evt skattetrekk vi har betalt. 29

30 Frå Norges Bondelag møtte seniorrådgjevar Anders Huus og nestleiar Brita Skallerud. (Foto: Arild Erlien) Rektor Trond Blindheim ved Norges Markedshøyskole i Oslo heldt opningsforedraget på leiarmøtet (Foto: Arild Erlien) LEIARMØTET Leiarmøtet i Møre og Romsdal Bondelag vart halde på Hotell Alexandra i Molde fredag 12. og laurdag 13. november. Første dag var sett av til temakurs om landbrukspolitikk og organisasjonskurs for nye tillitsvalde i lokallaga. Laurdag var det meir vanlege næringspolitiske og faglege saker felles for alle. Som ein viktig del av Bondelaget si satsing på tillitsvalde på alle plan i organisasjonen, var heile styret i lokallaga invitert til ein eller to dagar etter ønskje. Totalt deltok det 67 personar på Leiarmøtet ein eller to dagar. Av desse var det 49 tillitsvalde frå 31 lokale bondelag, 10 tillitsvalgte/tilsette frå fylkesstyret/-kontoret og 8 innleiarar/gjestar. 13 lokale Bondelag stilte med to eller fleire deltakarar. Rektor Trond Blindheim ved Norges Markedshøyskole i Oslo heldt opningsforedraget på leiarmøtet. Han tok for seg kommunikasjon, omdømmebygging og rekruttering til næringa, og korleis ein kan selje landbruksnæringa og få gjennomslag i marknaden. Blindheim sitt innlegg var midt i blinken for utadretta informasjon, og Bondelaget sitt arbeid med rekruttering og omdømmebygging. Temakurs Deretter deltok forsamlinga på eit av to temakurs: På kurs om næringspolitisk arbeid lokalt ved nestleiar i Norges Bondelag, Brita Skallerud, deltok det 15 personar. Dei øvrige i forsamlinga deltok på kurs i landbrukspolitikk ved seniorrådgjevar i Norges Bondelag, Anders Huus. Gruppevandring Fredagen vart avslutta med gruppevandring der deltakarane vart delt i fem grupper og vandra rundt for å bli kjend med innleiarane og kvarandre til samtale på desse postane: 1. Medlemsvervingskampanje: Samtale med kampanjeleiar, nestleiar Brita Skallerud 2. Norges Bondelag og konkrete næringspolitiske saker: Samtale med seniorrådgjevar Anders Huus 3. Fylkesbondelaget: Rekruttering og landbruksutdanning ved fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Wentzel. 4. Fylkesmannen si Landbruksavdeling: Erstatningsordningane kva, korleis, kor mykje og når v/fylkesjordsjef Ottar Longva og fylkesagronom Kirsti Hjelme Connor 5. Gjensidige eit av Bondelagets beste medlemstilbod. Samarbeid om førebyggjande tiltak v/ assurandør Knut Bertil Øygard. Næringspolitiske og faglege saker På leiarmøtet laurdag var det næringspolitiske og faglege saker felles for alle. Nestleiar i Norges Bondelag, Brita Skallerud og seniorrådgjevar i Norges Bondelag, Anders Huus, drøfta med forsamlinga landbrukspolitiske utfordringar i ny stortingsmelding og jordbruksoppgjeret Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik gjekk gjennom fylkeslaget sitt utkast framfor jordbruksforhandlingane 2011, som skal utsendast til lokallaga for tilbakemeldingar. Fylkesstyret gjer framlegg om ei rekkje omprioriteringar m.a. for å sjå framover før ein ny stortingsmelding. Nestleiar i M&R Bondelag, Birgit Kjerstad, tok opp til drøfting korleis ein handterar spenningsforholdet mellom ulike produksjonar og bruksgrupper for å rekruttere alle bønder til organisasjonen. Utvalsleiar Brita Skallerud og utvalsmedlem Gunnar Wentzel orienterte om fornyingsutvalet i Norges Bondelag om lokalt arbeid, tidlegare og tydelegare mål. I ein eigen post i programmet presenterte to lokallagsleiarar, Odd Ingvar Torvik i Gjemnes Bondelag og Leif Inge Grebstad i Sykkylven Bondelag, korleis dei arbeider i det lokale Bondelaget. Leiarmøtet vart avslutta med lokallaga sin time Open Post, der fleire aktuelle og viktige saker i Møre og Romsdal vart teke opp. Frå leiarmøtet 12. og 13. november (Foto: Arild Erlien) 30

31 Frå leiarmøtet 11. og 12. nov. F.v: fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, organisasjonssjef Gunnar Wentzel, rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim og NRKjournalist Gunnar Sandvik (Foto: Arild Erlien) ÅRSMØTET I NORGES BONDELAG var på Lillehammer juni. Utsendingar frå M&R var forutan fylkesleiar Inge Martin Karlsvik dei årsmøtevalde utsendingane Anne Katrine Jensen, Birgit Oline Kjerstad, Hans Frafjord, Janne Mork, vara Gunnbjørg Trondsen (møtte for Audun Skjervøy) og vara Gunnar Wentzel (møtte for Arne Rekkedal). Odd Chr. Stenerud, Giske, deltok som ordstyrar i årsmøtet. (Sjå bilete av utsendingane side 2) Odd Chr. Stenerud vart attvalt som ordstyrar i årsmøtet, og er dermed framleis ved styrebordet i Norges Bondelag. Nils T. Bjørke frå Hordaland attvalt som leiar. Styret oppsummerte at årsmøtet vart svært positivt med offensiv leiing og vilje til fri debatt om fordeling og strategi. Ein godt førebudd og engasjert statsminister takka bøndene for innsatsen, inviterte til dialog og samarbeid basert på felles verdiar hos arbeidar- og bonderørsla. Og det var ein fagleg sterk landbruksminister som deltok på årsmøtet. Merke resultat i lokalpolitikken - Vi tek til å merke resultat i lokalpolitikken av Norges Bondelag sin langvarige arbeid med kommunikasjon i samfunnet, sa Hans Frafjord i eit innlegg. Det har ført til større engasjement for næringa. Frafjord roste organisasjonen for å prioritere den målretta innsatsen siste året og som no kom så godt fram i den nye utforminga av årsmeldinga. Landbruksminister Lars Peder Brekk og hans statssekretær Ola T Heggem, Rindal, var tilstade mykje av drøftingane. Nestleiar Birgit Kjerstad sa i debatten til ny stortingsmelding at vi må møte utfordringa offensivt og godt førebudde. Den dagen oljen ikkje lenger strøymer opp frå grunnen under oss, når grunnvatn, fosfortilgang og klimaet for alvor tek til å utfordre kloden, skal landbruket likevel fø verda. - Det er stort paradoks at det mildt sagt blinkar mange raude varsellampar for landbruket i mange bygder, ikkje minst på Vestlandet. Heile bygdelag har meir eller mindre lagt ned drifta. Men nesten ingen bruk vert selde. Tidlegare bønder går fort frå jorddyrkar til eigedomsutviklar. Eg synest å registrere fleire tydeleg slitne bønder. Det bekymrar meg. - Vi må vurdere grundig arbeidsmåtane våre i organisasjonen. Politikarane utfordrar oss på å prioritere, vere tydelege og konkrete. Vi i Møre og Romsdal meiner vi må definere og prioritere mål tidlegare og tydlegare lenge før vi overleverer kravet til jordbruksoppgjeret, var bodskapen frå Birgit Oline Kjerstad. Fokus på fjord- og fjellbygdene Inge Martin Karlsvik peika i generaldebatten på at det ikkje blei eit einaste målretta tiltak spesielt overfor Vestlandslandbruket, trass i slikt krav frå faglaga i jordbruksforhandlingane. Investeringstiltaket skulle vere målretta overfor område med spesielle utfordringar. I andre innlegg i samband med årsmøtet tok fylkesleiaren også opp heile utviklingslina for landbruket på Vestlandet, og der landbruket på Møre har opplevd størst tilbakegong for ein rekke faktorar. Statsminister Jens Stoltenberg sa at bøndene fortener ei god inntekt, og forklarte at den raudgrøne regjeringa gjennom sin periode faktisk har løfta næringa i kroner meir enn andre grupper. Det var ein vel førebudd statsminister som sjarmerte årsmøtet med sine talegåver og nyvunne forståing for fotosyntesen. Statsministeren ønskte dialog med næringa også utanom jordbruksforhandlingane. Landbruket er eit viktig virkemiddel mot klimaendringar og utfordringar i sysselsettinga, sa statsministeren. TEMADAGAR EIGARSKIFTE SAMLA 70 DELTAKARAR Over 70 personar deltok på to lærerike temadagar om eigarskifte som M&R Bondelag hadde på Stranda Hotell laurdag 30. oktober og på Kløverstua i Surnadal laurdag 6. november. Begge stader med møtestart kl og avslutning kl Temadagane vart arrangert i samarbeid med næringsavdelinga i Stranda kommune og Surnadal kommune ved næring og utvikling. Bondelagets samarbeidsadvokat Ole Houlder Rødstøl sto for det faglege innhaldet for dei 42 deltakarane på Stranda og 29 deltakarane i Surnadal. Arild Erlien frå fylkeskontoret deltok som vertskap og møteleiar på Stranda, og Atle Frantzen i Surnadal. Fylkeslaget har kvar haust dei siste åra halde temadag om eigarskifte i Molde. Dei har vore så populære at denne gongen heldt vi temadagar, både på Sunnmøre og på Nordmøre. Tre nye unge bønder melde seg inn i Bondelaget i samband med kurset i Stranda, og to nye i Surnadal. Ole Houlder Rødstøl er partnar i advokatfirmaet Øverbø Standal & CO i Molde og samarbeidsadvokat for M&R Bondelag. Han har særlege arbeidsområde knytt til generasjonsskifte, forretningsjuss, odelsrett og skatt/arveavgift. Han har sjølv drive eigen gard med dyr i Molde. Temadagen hadde ikkje som formål å setje deltakarane i stand til å gjennomføre eit eigarskifte på eiga hand med utfylling av alle skjema. Derimot var det fokus på regelverk for planlegging og gjennomføring av eigarskifte, og kva ein bør vere merksam på av økonomiske og menneskeleg omsyn. Advokaten var oppteken av at familiane må vere flinke til å samtale framfor eit eigarskifte. Under temadagen hadde samarbeidsadvokat Ole Houlder Rødstøl ein gjennomgang av sentrale tema som t.d. odelsrett, særeige eller felleseige, uskifte bu, sambuarar, skatt og avgift, overdragingsformer, takst, kjøpesum, tidlegpensjon, m.m. Ole Rødstøl trakk fram ei rekkje døme på kva som var lurt og kva ein ikkje burde gjere anten det var mellommenneskelege eller økonomiske forhold. - Målgruppe for temadagen var alle som skal inn i eller er inne i ein eigarskifteprosess. Sjølve prosessen kan ta lang tid og det er viktig å inkludere og involvere alle berørte partar, unge og eldre generasjon. Kurset var gratis som ein medlemsfordel for medlemar i Norges Bondelag. Ikkjemedlemmer betalte kr Bondelagets samarbeidsadvokat Ole Houlder Rødstøl (Foto: Arild Erlien) 31

32 Fylkesmann Lodve Solholm (foran t.h) opna konferansen. Her saman med landbruksdirektør Anne Berit Løset og fylkesjordsjef Ottar Longva. (Foto: Arild Erlien) ÅRSMØTEKONFERANSE SAMLA 96 DELTAKARAR I framkant av fylkesårsmøtet i M&R Bondelag på Hotell Alexandra i Molde vart det fredag 12. mars halde ei landbrukskonferanse om rekruttering til landbruket i Møre og Romsdal: Inn i nytt tiår med ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Konferansen samla 96 deltakarar, og vart arrangert i lag med Landbruk Nordvest og Fylkesmannen si landbruksavdeling. Deltakarar var frå lokale Bondelag, kommunar, bankar, M&R fylke, Innovasjon Norge. Konferansen viste at det er nyttig å kome saman til felles utveksling av informasjon, idear og gje inspirasjon. På konferansen var det musikkinnslag ved fylkesagronomane Åshild Melkeraaen, klaver og Kari Bjørnøy, fløyte. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen ønskte velkomen til konferansen, som vart opna av fylkesmann Lodve Solholm. Han snakka om mulegheiter i landets fremste matfylke. Jordbrukssjef Rose Bergslid i Tingvoll tok føre seg næringsutvikling i kommunen. Byggtekniske løysingar og økonomi, var tema for planleggar ved Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Øyvind Bolsø, sitt foredrag. Møre og Romsdal mjølk og mykje meir, var tema for landbruksdirektør Anne Berit Løset sitt foredrag. På konferansen orienterte rektor ved Gjermundnes landbruksskule, Aadne Haarr, om landbruksutdanninga. Styremedlem i Norges Bondelag, Svein Guldal, fortalde om Bondelaget sine tiltak for rekruttering og utdanning. Leiar i Rindal Bondelag, Tore Simonset og leiar i Surnadal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, var to yngre bønder med tru på framtida i landbruksnæringa som presenterte sin gard og matproduksjon. Siste del av konferansen var sett av til spørjetime og samtale med stortingsrepresentant Tove-Lise Torve (Ap), Sunndal, fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (KrF) og LOsekretær Rune Solenes Opstad. I pausen var det ost frå Othild og Asbjørn Tjugen frå Derinngarden i Eide. Deretter var det miniseminar kl om rekruttering og faglege utfordringar for landbruksnæringa i fylket. Her var det innleiingar ved leiar i Rauma Bondelag, Anders Øverbø, som såg på utfordringar for rekruttering til næringa lokalt. Rekruttering var teke opp som innkomen sak frå Rauma Bondelag, presentert for forsamlinga fredag og vedteke i årsmøtet laurdag. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel la fram fylkesstyret sine framlegg til tiltak på rekruttering. Fagleg opplæring, rettleiing og avløysing vart teke opp av Ivar Bakken i Landbruk Nordvest,. Fylkesvaraordførar Svein A. Roseth (t.v.), stortingsrepr. Inger Lise Torve (Ap), Sunndal og LO-sekretær Rune Solenes Opstad. (Foto: Arild Erlien) Leiar i Midsund Bondelag, Odd Helge Gangstad, orienterte om prosjektet frå kalv til ku fadderordning skule og fjøs i Midsund. Landbruk Nordvest heldt parallelt miniseminar kl for påmelde med tema om Usynlege gjerde for beitedyr og Biogass. KURS FOR SAMARBEIDANDE REKNESKAPSKONTOR Det årlege tema- og skattekurset for Bondelaget sine samarbeidande rekneskapskontor vart halde på Alexandra Hotell i Molde oktober. Anne Turid Myrbostad var kursvert Programmet gir tilsette mykje nyttig og viktig oppdatering på sentrale skatterettslege og rekneskapsfaglege områder. Samlinga starta måndag 25. oktober med temadag med 60 deltakarar om Merverdiavgift (MVA) mulegheiter og fallgruver, der advokat Terje Bakke, Ernst & Young, var forelesar. Temakurset er eit samarbeid mellom Norges Bondelag og Økonomiforbundet. Reglane for handsaming av merverdiavgift er stadig under endring, og praktiseringa av regelverket er i mange tilfeller svært komplisert og tidkrevjande. Feil kan medføre store økonomiske konsekvensar for klient. Målet med dette kurset var å sette deltakarane i betre stand til å gjennomføre avgiftsbehandlinga på ei korrekt måte, og samtidig bidra til ei betre planlegging med tanke på gunstige løysningar for seg sjølv eller sine kundar. Skattekurs Sjå bilete side 55 Tysdag 26. og onsdag 27. okt vart det halde skattekurs med 110 deltakarar. Det årlege kurset for samarbeidande rekneskapskontor vert arrangert i sin heilheit av Norges Bondelag. Tilsette i eller innehavarar av rekneskapskontor som har samarbeid med Norges Bondelag har rett til å delta på kurset. Skattekurset har som målsetting å gje brei gjennomgang av relevante skatte- og avgiftsfaglege nyheiter slik at rekneskapsførarar er fagleg oppdatert til komande årsoppgjer. Forelesarar var advokat Jan Bangen og rådgjevar Elling Bjerke, som begge er tilsett ved Avdeling for regnskap og juridisk service (RJS) i Norges Bondelag. Hovudtema for skattekursa var skatte- og avgiftsopplegget for 2010, ofte stilte spørsmål og aktuelle saker, endringar i bokføringslova, vedlikehaldsomgrepet, alderspensjon pensjonsreforma, beskatning av bolig skatte- og avgiftsreglar inkl. bruk i eigars ervervsverksemd, aktuelle dommar og uttaler, førehandsuttaler mv, og statsbudsjettet Innovasjon Norge og Skattekontorets time I tillegg orienterte Sivert Gravem om Innovasjon Norge og verkemidlar i landbrukssektoren. Svanhild Kvammen frå Skatt Midt-Norge kom også i år i Skattekontorets time med aktuell informasjon. 32

33 Kap 4.3 Org-arbeid før jordbruksforhandlingane Det 15. mai vart det semje mellom Norges Bondelag og staten om ny jordbruksavtale jordbruksavtale for Småbrukarlaget braut forhandlingane 14. mai. Frå Bondelaget vart det ikkje lagt skjul på at den økonomiske ramma for oppgjeret på 950 millionar kroner er for låg, men prinsippet om betre tollbeskyttelse for mjølk var avgjerande for at det vart avtale. Det vart ei jordbruksavtale som betyr at ein mjølkeprodusent på Vestlandet kan få ein inntektsvekst på over kroner pr årsverk. Mjølkepris til bonde kan aukast 13 øre, lam med kr 1,40 og egg 70 øre frå 1. juli. Driftstillegg mjølk er opp kr og no likt i heile Sør-Norge ved at Oslofjord-tillegget er utjamna! Auka tilskot til husdyr, beiting, avløysar og frakt, og arealtillegg grovfór høg sats opp til 250 dekar alt som følgje av at avtaleposten på statsbudsjettet auka med 375 mill kr. Dette er meir enn vi kunne frykte slik stats- og finansminister har uttalt seg om budsjettmidlar generelt siste året. Vi fikk gjennom prosenttoll for drikkemjølk slik at det kan bli lettare å auke mjølkeprisen framover. Prisutjamninga på mjølkeprodukt gjer at konsummjølka nok vil gå opp meir enn ost. Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag hadde telefonmøte 27. april då jordbrukets krav som vart lagt fram. Vidare var det telefonmøte med fylkesstyret 7. mai om statens tilbod, som vart lagt fram tre dagar forseinka. Politiske kontaktar om jordbruksforhandlingane Fylkeslaget var i kontakt med mange fylkespolitikarar og stortingsrepresentantar om forhandlingane, og gav mange innspel. Eit samrøystes fylkesårsmøte i Møre og Romsdal Arbeiderparti 20. og 21. mars ga sin tilslutning til vedtak med sterk støtte til landbruksnæringa og krav om skikkeleg inntektsløft for bøndene på Vestlandet. Bondelaget oppfatta dette som ei sterkt signal til partiet sentralt med statsminister og finansminister i spissen. Fylkesstyret i M&R Bondelag sa i eit innspel til Møre og Romsdal fylke i januar at jordbruksoppgjeret må prioritere arbeidskrevjande produksjonar som mjølk og det grasbaserte husdyrhaldet i fjord- og fjellbygdene. Nærings- og miljøutvalet i fylkeskommunen handsama 2. februar sin uttale til departementet. Det var nytt at fylkespolitikarane formelt var bede om å kome med uttale medan det tidlegare var fylkesmannen ved Landbruksavdelinga som ga råd til Landbruks- og matdepartementet. Fylket tok i sin innstilling med mange av synspunkta frå fylkesbondelaget. Fylkesleiar og organisasjonssjef hadde 23. mars møter i Oslo med 4 stortingsrepresentantar på Mørebenken kvar for seg: Jenny Klinge (Sp) og rådgjevar Maren Lunde, Rigmor Andersen Eide (KrF) med rådgjevar Marit Brandt Lågøyr, Oskar Grimstad (Frp) og Else-May Botten (Ap) (sjå omtale kap 4.4 Informasjons- og utadretta aktivitetar) Fleire fylkesstyremedlemmer og lokallagsleiarar hadde mange gode oppslag etter kontakt med avisredaksjonar i dagane etter at tilbodet frå staten var lagt fram, og fekk også fokus på landbruket sitt krav og at jordbruksforhandlingane no var i gang. Frå utdeling av kundeaviser i Ålesund: F.v. fylkesstyremedlem Audun Skjervøy, Norddal, leiar i Ørskog Bondelag, Jorunn Solnørdal Myren og leiar i Hildre og Vatne Bondelag, Connie Hansen Bjørnøy (Foto: Birgit Oline Kjerstad). Informasjonsaksjonen onsdag 14. april Norsk landbruk meir enn berre låge prisar På bøndene sin årlege aksjonsdag onsdag 21. april delte Bondelagsmedlemmer ut si eiga kundeavis Landbruket meir enn berre låge prisar foran daglegvarebutikkar og andre sentrale stader i kommunane over hele fylket. (sjå omtale kap 4.4 Informasjons- og utadretta aktivitetar) Bondelagets miniseminar i kantineteltet under Felleskjøp-veka i Molde 14. april samla eit 30-tals tilhørarar. Tema var landbruket meir enn berre låge prisar. Innleiarar : Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik. Styreleiar i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og bonde Oddveig Gikling- Bjørnå. Leiar i Møre og Romsdal Bondelag Inge Martin Karlsvik. (sjå omtale kap 4.4 Informasjons- og utadretta aktivitetar) Pressemeldingar på jordbruksforhandlingane: Mars/april: Uttale foran jordbruksforhandlingane og fylkesårsmøteuttalene. (sjå kap. 3.1 og 3.3) 9. april: PM frå M&R Bondelag om Forbrukarane får eit fantastisk tilbod (sjå kap ) 27. april: PM frå M&R Bondelag om Bøndene krev låginntektstillegg og målretta Vestlandspakke (sjå kap. 3.11) 5. mai: PM frå M&R Bondelag om 18 ordførere i fylket ber om krafttak for landbruket (kap. 3.11) 14. mai: Kommentar om Jordbruksforhandlingane: - Ikkje godt nok så langt (sjå kap. 3.11) 15. mai: PM frå M&R Bondelag om statens tilbod: Jordbruksavtale viktig for Møre (sjå kap. 3.11) 29. mai sendte fylkesleiar Inge Martin Karlsvik e-post til dei fire stortingsrepresentantane frå Møre og Romsdal som sit i Næringskomiteen om den føreståande handsaminga av jordbruksavtala i komiteen og i Stortinget. - Våre stortingsrepresentantar bør vere merksame på at det er behov for målretta tiltak for Vestlandslandbruket. Dette meiner vi Departementet har vore merksam på lenge. Faglaga kravde ein ekstra investeringspakke for å sikre flest muleg husdyrbruk i drift på Vestlandet. Likevel kan vi ikkje sjå at jordbruksavtala har eit einaste målretta tiltak for Vestlandet, påpeika fylkesleiaren m.a. overfor medlemene i Næringskomiteen. 33

34 Oppsummering i fylkesstyret: På styremøtet 10. juni kom styret i Møre og Romsdal Bondelag med denne oppsummering av årets jordbruksforhandlingar: 1 Styret konstater at jordbruksavtala enno ikkje har svart på utfordringa med å redusere inntektsgapet. Styret er glad for at det vart gjennomslag for prosenttoll med høve til å auke prisen på mjølk i åra framover. Vidare med naudsynt prioritering av auka husdyrtillegg og beitetillegg til dei låge inntektene for mjølk og andre grasbaserte produksjonar. 2 Styret slår fast at Møre og Romsdal siste tiåret: Mellom Vestlandsfylka har hatt størst nedgong for areal i drift, tal mjølkekyr, tal storfé, og har hatt flest selde mjølkekvoter. Fylket har hatt størst tilbakegong i tildelt produksjonstillegg. 3 Styret slår fast at Vestlandet ikkje har blitt prioritert med nokre særskilde tiltak i den vedtekne avtala. Faglaga fremma krav om ein eigen investeringspakke til Vestlandet over statsbudsjettet utanom avtala. Styret vil følgje opp innspel på felles saker for Vestlandet både i årsmøtet til Norges Bondelag og framfor forhandlingane Styret vil oppmode Norges Bondelag om å gå ut med nokre prioriterte saker svært tidleg framfor forhandlingane og slik at fylkeslaga kan arbeide for gjennomslag heile vinteren. Det kan vere i samband med studieheftet slik at lokalog fylkeslag kan arbeide målretta med desse sakene. 5 Styret vil arbeide vidare med krav i lag med dei andre Vestlandsfylka med sikte på å fremme det tidleg overfor Norges Bondelag. Effektivitetsutviklinga og nye driftsmåtar er en spesiell utfordring for det arbeidskrevjande husdyrhaldet med klima og jordbotnsforhold, arealstruktur og topografi som er i landsdelen. Stadig større del av matproduksjonen blir konsentrert i dei beste jordbruksområda i landet. Dette trugar viktige nasjonale mål om matproduksjon over heile landet og Vestlandsfylka sin spesielle verdi for nasjonal identitet og reiseliv. Det bør bli arbeidd vidare med nye målretta tiltak som: - Vestlandspakke med målretta investeringsmidlar for å oppretthalde fleire bruk i drift. - Vestlandet eigen sone for visse produksjonstillegg, som distriktstillegg, driftstillegg og beitetilskot. - Utvikle driftsvansketilskott som kantsone- eller teigtillegg for arealbaserte produksjonar. - Andre målretta tiltak for det arbeidskrevjande grovfôrbaserte husdyrhaldet i fjord- og fjellbygdene i Sør-Norge. 6. Styret vil setje ned ei arbeidsgruppe i fylkeslaget som skal sjå på korleis vi bruker midlane og om det er muleg å bruke midlane smartare. Biletglimt frå aksjonsdagen 14. april - Norsk landbruk meir enn berre låge prisar Aure og Tustna Bondelag delte ut aviser ved Auretorget. Bygdekvinnelaget steikte vafler og serverte kaffe. Karl Inge Lilleås og Petter Melchior, Eidsdal og Norddal Bondelag, med kaffi, kaker, twist og informasjonsaviser. Leiar i Fræna Bondelag, Gunnbjørg Trondsen (t.v.), og Helge Haukås og leiar Jan Arild Stokke frå Hustad Bondelag delte ut aviser i Elnesvågen saman med medlemmer frå Eide Bondelag. Rindal Bondelag delte ut aviser på Prix. Frå venstre: Tore Simonset, Ole G. Bjørnås, Ingunn Tørset og Wenche Mykkelgård. 34

35 Kap 4.4 Informasjons- og utadretta aktivitetar Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide og organisasjonssjef Gunnar Wentzel. (Foto: Arild Erlien) RIGMOR A EIDE (KRF) INVITERTE SEG TIL BONDELAGSSKOLEN Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide som representerer Kristelig Folkeparti og sit i Næringskomiteen, inviterte seg 28. januar til ein ettermiddag på Bondelaget sitt kontor til "Landbruksskole". Organisasjonssjef Gunnar Wentzel møtte ein spørrelysten og engasjert folkevald i gjennomgangen av jordbruksavtala og politiske dokument, og konstaterte at kandidaten har eit godt utgangspunkt med sin innsikt i næringsliv generelt. Stortingsrepresentanten var rask til å sette seg på same plass da ho feikk beskjed om kor Kjell Magne Bondevik tidlegare har sitte på Bondelagskontoret i Molde. Også den gongen inviterte leiinga i Kr F i fylket seg sjølv til gjennomgong av næringspolitiske saker. Rigmor Andersen Eide ønska seg ein fagleg gjennomgang av dokument og ordningar. Det ble tre skoletimar utan frikvarter. Bondelaget sin avtaleguide fungerte som ABC. Tema var også skatt og avgift. Den gjeldande stortingsmeldinga om landbruk og mat ble utarbeida av KrF's Kåre Gjønnes, men lagt fram utan endring av ein påtroppande Arbeiderpartiregjering. Møre og Romsdal har fire representantar i Næringskomiteen. I forkant av valet 2009 fekk Arbeiderpartiets Else-May Botten ein liknande gjennomgang av organisasjonssjefen, den gangen på LO-kontoret. M&R BONDELAG LOBBET PÅ STORTINGET Vestlandspakke. Økonomien i mjølkeproduksjonen. Prosenttoll på mjølk. Friske midlar over statsbudsjettet. Det var hovudsakene da Møre og Romsdal Bondelag ved fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Wentzel møtte fire av stortingsrepresentantane og to rådgjevarar på Stortinget. Møtet fant stad 23. mars i samband med Representantskapsmøtet i Norges Bondelag i Oslo. Lobbyistane frå Møre og Romsdal Bondelag tok utganspunkt i synspunkta frå dei 32 lokale Bondelaga som har uttala seg. Dei viste også til skriv frå Norges Bondelag til statsministeren den 9. mars som inneheldt dei same prioriterte sakene som fylkeslaget har gått inn for. Senterpartiets Jenny Klinge møtte med rådgjevar Maren Lunde. Stortingsrepresentant Else-May Botten møtte fylkesleiar Inge Martin Karlsvik på sitt kontor på Stortinget. (Foto: Gunnar Wentzel). I møtet med KrF s Rigmor Andersen Eide, Næringskomiteen, og hennar rådgjevar Marit Brandt Lågøyr, gjekk ein spesielt inn i forholda for mjølkeproduksjonen. I eit forlenga møte med Oskar Grimstad frå Frp i Energi- og miljøkomiteen tok fylkeslaget også opp forslaget frå departementet om forbod mot dyrking av myr. Vidare situasjonen for småkraftverk og behovet for grøne sertifikat slik det var forventa. Bondelaget viste også til problemstillingar rundt naturforvaltninga og spesielt at økonomisk riktig inntak for småkraftverk i mange tilfelle ligg like innafor grensa for landskapsvernområde. Om rovdyrforvaltninga framheva fylkesbondelaget at Trollheimen snarast må ut av området for ynglande jerv. Oskar Grimstad vurderer å ta forholda i Trollheimen opp med Miljøvernministeren. Siste møte var med Arbeiderpartiets Else-May Botten, Næringskomiteen. Det vart ei inngåande drøfting av dei konkrete prioriteringane til Vestlandsbøndene. Fylkeslaget peika særskilt på driftstillegget i mjølkeproduksjonen som har god strukturverknad for dei mindre bruka. Vidare distriktstillegga som har garantert distriktseffekt og føl produksjonsomfang. Til sist behovet for ei eiga investeringspakke for grasbasert husdyrhald på Vestlandet slik også Norges Bondelag har bede om. MØTTE ARBEIDERPARTIET TIL SAMRÅD OM LANDBRUKSPOLI- TIKKEN Bondelaget og Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal møttest til landbrukspolitisk samråd på Derinngarden i Eide onsdag 22. september. Dei to organisasjonane har lang tradisjon for god kontakt og gjensidig utveksling av synspunkt om landbruks- og næringspolitikken. I programmet for samrådet var det også avsett tid til to gardsbesøk. Samråda mellom Bondelaget og Arbeiderpartiet har vore ein årleg aktivitet, for utveksling av synspunkt til politiske program og drøfting av politiske strategiar på nokre saker. Under samrådet ga Bondelaget konkrete innspel til Arbeiderpartiet sitt fylkestingsprogram , og møtet drøfta forhold til ei stortingsmelding om norsk landbrukspolitikk som regjeringa skal legge fram våren I tillegg til nyttige samtaler, var det også lagt opp til besøk på to gardsbruk som representerer kvart sitt ytterpunkt i driftsmodellar. 35

36 Samråd mellom Arbeiderpartiet og Bondelaget på Derinngarden i Eide. Frå v: Sidsel Rykhus (Ap), Molde, Anne Katrine Jensen (Bondelaget), Gjemnes, fylkesleiar i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik, Eide, Torill Melheim Strand (Ap), Nesset, Ingunn Hjelle (Ap), Stranda, fylkessekretær i AUF Line Hoem, Kristiansund, fylkessekretær i Ap, Egil T. Ekhaugen, Eide, Jeppe Hjelle (Ap), Stranda, Bjørn Inge Ruset, (Ap), Norddal, bonde Asbjørn Tjugen, Eide, gruppeleiar i fylkestinget, Jon Aasen (Ap), Vanylven og organisasjonssjef i Bondelaget, Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien). Møre og Romsdal Arbeiderparti stilte med åtte framtredande representantar frå sin organisasjon med leiar av fylkestingsgruppa og medlem Innovasjon Norge, tidlegare fylkesordførar Jon Aasen frå Vanylven, i spissen. Vidare deltok nestleiar i fylkestingsgruppa og leiar Rovviltutvalget region 6, Torill Melheim Strand frå Nesset, leiar i programkomiteen og ordførar Norddal, Bjørn Inge Ruset, medlem i programkomiteen og formannskapsmedlem i Molde, Sidsel Rykhus, lokalpolitikarane Ingunn og Jeppe Hjelle frå Stranda, fylkessekretær i AUF, Line Hoem frå Kristiansund og fylkessekretær i Arbeiderpartiet, Egil T. Ekhaugen frå Eide. Frå Møre og Romsdal Bondelag møtte fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, fylkesstyremedlem og medlem Innovasjon Norge, Anne Katrine Jensen frå Gjemnes, organisasjonssjef Gunnar Wentzel og organisasjonskonsulent Arild Erlien. Samrådet starta med ettermiddagsmat med ost frå Derinngarden, før deltakarane fikk ei kort orientering og omvising på garden til Othild og Asbjørn Tjugen, som driv småskala økologisk mjølk, gardsmeieri, utsal og turisme. Deretter heldt fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Wentzel ein skoletime om landbruksnæringa i Møre og Romsdal. Dei ga m.a. fleire innspel til landbrukspolitisk program, og samtalte om norsk næringsmiddelindustrien sine utfordringar i dagens matvaremarknad. Leiar i Arbeiderpartiets programkomite, Bjørn Inge Ruset, og gruppeleiar i fylkestinget, Jon Aasen, hadde kvar sine orienteringar om programarbeidet om landbruk og næring. Fylkessekretær i Arbeiderpartiet, Egil T. Ekhaugen, tok opp til drøfting arealforvaltninga og samfunnsutviklinga, og utfordringar for kommunale planutval. Det landbrukspolitiske samrådet ble avslutta med besøk og omvisning på garden til fylkesleiar i Bondelaget, Inge Martin Karlsvik. Han har nybygd mjølkefjøs med robot og 60 kyr forutan sau i gamalfjøset. REKRUTTERING TEMA FOR "SKULETIME" MED STORTINGSREPR. JENNY KLINGE Senterpartiets stortingsrepresentant i Møre og Romsdal, Jenny Klinge frå Surnadal, besøkte fylkesbondelaget måndag 11. oktober. I samtaler med fylkesleiar og organisasjonssjef, og på gardsbesøk hjå Trond Malmedal i Fræna, fekk ho med seg innspel om aktuelle næringspolitiske saker som ho arbeider med på Stortinget og i statsbudsjettet for neste år. Besøket starta på Bondelagskontoret på Felleskjøp-bygget i Fannestrandveien i Molde med gjennomgang, orientering og samtale om aktuelle næringspolitiske saker. Dette vart ein nyttig skuletime for ein spørrelysten og engasjert stortingsrepresentant, der fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Wentzel gjekk gjennom saker som Bondelaget er oppteken av. - Regjeringa burde våge å satse på ei skikkeleg rekrutteringspakke med investeringsmidlar, fagutdanning, skatteog avgiftstiltak. Dette vart ei hovudsak i oppslaget med den unge stortingsrepresentanten i Romsdals Budstikke. - Den norske landbruksmodellen er ein viktig del av den norske samfunnsmodellen. Den oppfyller mange samfunnsmål for ein utruleg rimeleg penge, meinte Bondelaget i gjennomgongen av jordbruksavtala, distriktstiltak og tollvernet. Stortingsbesøket vart avslutta med synfaring og gardsbesøk hos Trond Malmedal i Fræna. Trond og hans familie er eit godt døme på valet ein står overfor om å utvide eller ikkje i eit bra båsfjøs. Trond valde å utvide produksjonen og bygge saman med påbygd lausdriftsfjøs og mjølkerobot. STAND PÅ FK-VEKA I MOLDE Fylkesbondelaget hadde stand alle tre dagar april: Frå styret/kontoret deltok onsdag: Arild Erlien, Anne Turid Myrbostad og Atle Frantzen, torsdag: Anne Turid Myrbostad, Arild Erlien og Gunnar Wentzel og fredag; Anne Katrine Jensen og Gunnar Wentzel. 36

37 Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge frå Surnadal besøkte 11. oktober org.-sjef Gunnar Wentzel (t.v.) og fylkesleiar Inge Martin Karlsvik (Foto: Arild Erlien). INFO-AKSJON - NORSK LANDBRUK MEIR ENN BERRE LÅGE PRISAR På bøndene sin årlege aksjonsdag onsdag 14. april delte Bondelagsmedlemmer ut si eiga kundeavis Landbruket meir enn berre låge prisar foran daglegvarebutikkar og andre sentrale stader i kommunane over hele fylket. Avisa fortalde alt vi får på kjøpet når vi handlar norsk mat: arbeidsplassar i distrikta, vakkert kulturlandskap og grunnlag for titusenvis av arbeidsplassar. Sjølve aksjonen var retta mot forbrukarane for å fortelje historia om bønder over heile landet som utnyttar lokale ressursar til å produsere mat i verdsklasse for eiga befolkning. Meir enn 50 prosent av maten vi spis kjem frå ferske råvarer til over matprodukt. Totalt 20 lokale bondelag bestilte aksjonsmateriell, og avisa vart utdelt i 17 kommunar i fylket. Aksjonsdagen gav god mediaomtale i papirutgåver og på nettsider. Fylkeslaget registrerte oppslag i Tidens Krav, Aura Avis, Driva, Trollheimsporten, Nordvestnytt, Romsdals Budstikke, NRK Møre og Romsdal radio og TV, Vestnesavisa, Bygdebladet, Øyavis, Møre-Nytt, Møre, Synste Møre, Nærnett-Volda. Biletglimt og presseoppslag om aksjonen frå Møre og Romsdal vart lagt ut på heimesida. I Ålesund stilte nestleiar Birgit Kjerstad og styremedlem Audun Skjervøy saman med lokallaga i Haram, Ørskog, Skodje og Giske på stand i Ålesund sentrum og på Moa. Ørskog Bondelag sendte eige skriv saman med avisa til lokalpolitikarane i kommunen. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik deltok på miniseminar i Molde og på stand på Averøy. MINISEMINAR OM LANDBRUKET MEIR ENN BERRE LÅGE PRISAR M&R Bondelag sitt miniseminar i kantineteltet under Felleskjøp-veka i Molde 14. april samla eit 30-tals tilhørarar. Tema var landbruket meir enn berre låge prisar, det same som for Norges Bondelags informasjonsaksjon over heile landet denne dagen. - Mat er meir enn berre mat. I Norge dannar matproduksjon grunnlaget for det landet vi er glad i, glad å reise i og som i fleire år er kåra til verdas beste reisemål. Det dannar grunnlag for infrastruktur og busetting over heile landet, og grunnlag for meir enn arbeidsplassar som er avgjerande for økonomi og tenestetilbod i svært mange kommunar, sa fylkesleiar Inge Martin Karlsvik. Frå Bondelaget sitt miniseminar under Felleskjøp-veka i Molde 14. april F.v: innleiarane; fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, fylkesleiar i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, Eide, styreleiar i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og bonde i Sunndal, Oddveig Gikling-Bjørnå, og møteleiar og styremedlem i M&R Bondelag, Anne Katrine Jensen. (Foto: Arild Erlien) Landets største matfylke På seminaret slo fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik fast at Møre og Romsdal er landets største matfylke når ei tek med jordbruk og fiske. - Vi er ikkje flinke nok til å snakke om den store verdiskapinga innan landbruk og fiskeri, men flinke til å snakke om industri. Landbruket er ei næring M&R fylke er avhengig skal lukkast for at vi skal overleve som fylke. Det ser ut for at det er vanskelegare for landbruket å slå gjennom i opinion og media enn det er for andre næringar, sa Guttelvik. Fylkesrådmannen såg det som viktig at den politiske delen av fylket uttalar og engasjerer seg for landbruket. - Vi må i fellesskap sørge for at rammevilkåra for næringa blir betre, sa han, og viste til at fylkesutvalet i mars ga uttale til jordbruksforhandlingane. Norsk landbruk eit kinderegg Styreleiar i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og bonde i Sunndal, Oddveig Gikling-Bjørnå, tok utgangspunkt i eigen gard om at norsk landbruk gir så mykje, mykje meir enn berre kvalitetsmat til lave prisar. Norsk landbruk er som ei kinderegg - mist tre ting på ein gong! BONDELAGET PÅ MATFESTIVALEN Den Norske Matfestivalen i Ålesund 2010 vart halde i dagane august. Møre og Romsdal Bondelag stilte med stand fredag 27. og laurdag 28. august. Fylkesstyremedlemmer og tilsette ved kontoret, Anne Katrine Jensen og Arild Erlien fredag, og Hans Frafjord og Gunnar Wentzel laurdag, fekk ein god prat med mange av dei besøkande. Konkurransen med fem enkle spørsmål om kva ein veit om mat og landbruk ga god kontakt med forbrukarane. På standen gjer vi det vi kan for å prente inn riktige svar i publikum før dei går. Overraskande mange har aldri sett på kvitteringa frå daglegvarebutikken. Der står det 14 prosent moms på mat, og 25 prosent moms på vaskepulver osv. Vi fortalte at det også burde stått på kvitteringa at det er Norges Bondelag som har kjempa for lågare matmoms. Nokre kvinner har tendens til å tippe at det er 39 prosent fett i heilmjølk slik den kjem frå kua. Rett er 3,9 prosent. Dei fleste synest maten er rimeleg i 37

38 Norge, men ein god del trur likevel ikkje at mat og drikke berre utgjer 10 prosent av inntekta når det er 12 prosent i Sverige og 14 prosent i Italia. Nokre få trur også at det blir brukt hormonar eller antibiotika i dyrefôret slik det er i oppdrettsnæringa. Nokre trur også at bonden får 1 krone for mjølkeliteren i staden for vel 4 krosent, men ingen tippar 10 kroner. Mange kommenterte også matkorga med kva bonden får og kva forbrukar betaler for maten. Seminar Nestleiar Birgit Oline Kjerstad og styremedlem Anne Katrine Jensen deltok på to seminar under Matfestivalen 26. august - Økologisk seminar og Daglegvaredagen. Styret og generalforsamling Tidlegare fylkesleiar i Bondelaget og stortingsrepresentant, bonde Jørgen Holte frå Volda, er Bondelaget sin representant i styret for Matfestivalen. Fylkesstyret stiller til rådvelde inntil kr i budsjettramme for ein representant frå Bondelaget/landbruksnæringa. Både M&R Bondelag og M&R Bygdekvinnelag er aksjonærar i Matfestivalen. Føremålet for festivalen er å fremme produksjon, foredling og omsetting av norsk mat. Generalforsamling for 2010 vart halde i Ålesund 19. april. Jørgen Holte møtte for Bondelaget, Solveig Linge Stakkestad møtte for M&R Bygdekvinnelag. Kåre Hanken frå Ålesund valt til ny styreleiar etter tidligere Ålesund-ordførar Arve Tonning, Ålesund. Nestleiar er Vanja L. Braute. Styret elles består av Jørgen Holte (Bondelaget), Jorulf Straume, Ottar Longva (Fylkesmannen), Tor Steigedal (Nortura), Solveig Linge Stakkestad (Bygdekvinnelaget), Roy S. Vedlog (Kokkelauget), Jon Grimstad og Bjarne Kjøpstad (Tine). Orienterte Bondelagsstyret På styremøtet i M&R Bondelag 7. og 8. desember orienterte Jørgen Holte om utfordringar og moglegheiter for Matfestivalen, som har vorte eit meir regionalt arrangement for Ålesund og Sunnmøre dei siste åra. Matfestivalen har behov for landbruksorganisasjonane som alliansepartnar for å få til meir. Utfordringa er korleis eller om Bondelaget skal markere seg meir, med miniseminar, stands, el a. Men tidspunktet i slutten av august er lite eigna til å samle mange medlemer. Konklusjonen etter drøftinga i styret er at Møre og Romsdal Bondelag kan delta med stand, men like gjerne som samarbeidspartnar på reiselivsarrangement eller miniseminar på mat og politikk. Vidare å knyte saman Bondens Marknad og andre stands. Styret vil drøfte nærare kva næringa og Bondelaget skal profilere på neste festival. STAND PÅ SYLTEMARTNAN I TRESFJORD M&R Bondelag stilte saman med Vestnes Bondelag på stand på Syltemartnan i Tresfjord 28. og 29. august. Dei lokale landbruksorganisasjonane i Vestnes sto bak ein eigen landbruksutstilling under Syltemartnan. Her fekk publikum møte mange levande dyr, traktorar, smaksprøver frå det dei kallar verdas beste tresfjording!! - Ridderost produsert ved meieriet i bygda, og demonstrasjon av skogsutstyr ved Allskog. Også Nortura, Felleskjøpet med fleire var til stades med stands. Fylkesstyremedlemmer og tilsette ved kontoret, Anne Katrine Jensen og Arild Erlien laurdag, og Birgit Oline Kjerstad og Gunnar Wentzel søndag, fekk ein god prat med mange av dei besøkande. Konkurransen med fem enkle spørsmål om kva ein veit om mat og landbruk ga god kontakt med forbrukarane. I finveret var det heile 169 som fylte ut spørjeskjemaet. Det var berre hyggeleg prat og gode tilbakemeldingar om mat og landbruk. Bondelaget i Gjemnes og Møre og Romsdal Bondelag arrangerte ope fagseminar om samvirket. Frå venstre fylkesleiar i Bondelaget, Inge Martin Karlsvik, kjøpmann Erik Berg og tidlegare Tine-styreleiar Fredmund Sandvik (Foto: Arild Erlien) BONDELAGSSEMINAR OG STAND PÅ DYREGOD-DAGANE M&R Bondelag stilte med stand på Dyregod-dagane på Batnfjordsøra i Gjemnes september: Arild Erlien og Gunnar Wentzel fredag, Arild Erlien laurdag og Janne Mork og Gunnar Wentzel søndag. Fredag 3. september arrangerte Bondelaget i Gjemnes og Møre og Romsdal ope fagseminar om samvirket i Kulturstuå. Innleiarar på fagseminaret var tidlegare styreleiar i Tine, Fredmund Sandvik og kjøpmann og næringslivgründer Erik Berg frå Molde. Møteleiar Inge Martin Karlsvik. Tema var m.a. samvirket sin verdi for bonden, utfordringar og moglegheiter for landbruksnæringa, private labels, daglegvaresektoren og regional næringsutvikling. Det ble ein livleg og svært open samtale med kjøpmann og næringslivsgründer Erik Berg frå Molde og forsamlinga på nærare femti personar. Berg har satsa beundringsverdig mykje av sine midlar på næringsaktivitet i vår region. Bunnpris-kjeda no med sekstital butikkar, på hotell og restaurant i Classic Norway, og sist på foredlingsanlegget Kløverkjøtt på Vestnes. Leiar i Vestnes Bondelag, Søren Johan Øveraas (t.v.) og fylkesstyremedlem Anne Katrine Jensen, på Bondelaget sin stand under Syltemartna. (Foto: Arild Erlien) 38

39 Signe Brenna (t.h.) orienterte på tunet på Linge om frukt- og bærproduksjon i bygda. (Foto: Arild Erlien). FYLKESSTYRET PÅ UTFERD TIL VALLDAL Fleire gardsbesøk og orientering om landbruket i Norddal kommune sto på programmet då fylkesstyret i M&R Bondelag hadde styremøte på Jordbærstova og utferd i Valldal torsdag 10. juni. Styret blei orientert om status og utfordringar for næringa i heile kommunen. Det ble sett på fruktog bærdyrking på Linge og i Valldal, og nytt samdriftsfjøs på Hjelme som er eit av fleire nye fjøs i kommunen der det lenge var tilbakegong i husdyrhaldet. Fylkesstyremedlem Audun Skjervøy produserer sjølv jordbær og potet og var lokal guide. Det var samling oppe i gardstunet til Signe Brenna og Nils Eldar Linge som orienterte om bær- og fruktproduksjon både i Linge-bygda og i kommunen elles. Etter Linge-besøket fekk fylkesstyret sjå og høyre om landbruks-produksjonen oppover i Valldalbygda, med store vide jordbærmarker og etterkvart noko bringebær. Dei var ein tur heilt opp til det øvste garden i bygda, Langdal. Ved det nybygde Hjelme samdrift vart det orientert om drifta og økonomien, og synfaring innomhus med utsikt over det flotte fjøset til 60 kyr med mjølkerobot. To av dei fem samdriftsbøndene, Nils Jarle Hjelme og Knut Hjelme, tok imot fylkesstyret. BONDELAGET MØTTE FYLKES- TINGET Møre og Romsdal Bondelag var ein av tre organisasjonar som etter invitasjon frå fylkesordførar Olav Bratland og fylkesvaraordførar Svein A. Roseth presenterte seg på samlinga til Møre og Romsdal fylkesting i Geiranger i 15. juni. Dei to andre organisasjonane var Ålesund Rederiforening og Møre og Romsdal Fiskarlag. Organisasjonane har over 4600 medlemmer i ryggen. Møre og Romsdal er eitt av landets leiande fylke på produksjon av mat. Råstoffet blir levert av bønder og fiskarar, som representerer to viktige næringar både for sysselsetting og busetting rundt om i Møre og Romsdal. - Rekruttering er ei av dei største utfordringane for landbruket i fylket. Fylkeskommunen arbeider på oppdrag frå departementet med tiltak for rekruttering, likestilling og Faksimile frå Romsdals Budstikke. kompetanse. Her har Møre og Romsdal Bondelag fått etterkome søknad om å sette i verk ei rekkje tiltak etter vedtak i Nærings- og miljøutvalet, sa fylkesleiar Inge Martin Karlsvik då han presenterte status og utfordringar. Han viste i sitt foredrag ei biletserie om mykje av det som skjer av varierte tiltak på gardane i landbruksfylket. Spesielt kom Karlsvik inn på desse opp desse utfordringane: Utfordring 1: Rekruttering. Fordrar konkurransedyktig inntekt. Mange gardsbruk kan ikkje auke inntektene ved å doble produksjonen også det neste tiåret. Utfordring 2: Kompetanse. Må få ein ny generasjon bønder med betre og ikkje dårlegare fagkompetanse. Fagmiljø viktig. Treng fleire faglege tilbod enn Gjermundnes VGS. Utfordring 3: Målretta distriktstiltak for Vestlandet, og tiltak som kompenserer for dei som driv mange og små jordstykke. Utfordring 4: Økonomien etter bruksutbygging i eit fylke som har så stor aktivitet at ein ikkje har nytta maksimale satsar for investeringsmidlar. Utfordring 5: Politikarane marknadsføre fylket også som ein sterk region på landbruk og mjølk. Karlsvik viste m.a. til kontakt mellom skulen og lokallaga. Han viste til den særlege tilbakegongen i drift på Vestlandet og der Møre toppar nedgong i areal, tal kyr og storfe og tildelt produksjonstillegg. Struktur og alder på mjølkebruka vil bety at meir enn halvparten av produsentane kan vere borte om 10 år. Det vil få verknad for miljø og landskap. Karlsvik peikte på verdien av produksjonsanlegg, som kornsiloen i Vestnes, og avslutta med utfordringa i matvaresituasjonen i verda og behov for beredskap. OVER BESØKANDE PÅ OPEN GARD Dei fem opne Gard-arrangementa som vart halde i august hadde totalt besøk av over personar. Bønder i Møre og Romsdal opna grinder og fjøsdører, og inviterte publikum til Open Gard for å bli kjent med folk, dyr, gardsdrift og tradisjonelt landbruk. Open Gard er landbruket sitt store familiearrangement, og Bondelaget sin viktigaste døropnar mellom landbruket og resten av befolkninga. Det er lokale bondelag som står bak arrangementa, og med god hjelp frå øvrige lokale landbruksorganisasjonar. Fylkeskontoret inngjekk avtale med Gjensidige om at de betalte annonsering av Open Gard-arrangementa i regionavisene, totalt ca. kr

40 Søndag 22. august vart det halde fire Open Gardarrangement i Møre og Romsdal: For Fræna Bondelag var Sylvi Ann og Elling Kvammen vertskap på garden sin i Elnesvågen med 400 besøkande. Hans Frafjord møtte frå fylkesstyret. Surnadal Bondelag hadde arrangement på Oppistua Øye med Solveig Haglund og Martin Gausen som vertskap, og 200 besøkande. Anne Katrine Jensen frå fylkesstyret. Sykkylven Bondelag og landbruket i Sykkylven sitt Open Gard-arrangement på Auresetra i Sunndalen med Aure samdrift som vertskap var ein del av Stølsturen 2010, og samla besøkande. Inge Martin Karlsvik møtte frå fylkesstyret. Valldal Bondelag skipa til Open Gard saman med dei fem samdrivarane på Hjelme samdrift i Valldal; Nils Jarle Hjelme, Knut Hjelme, Jostein Gjerde, Rolf Dale og Knut Ove Myklebust, og hadde 150 besøkande. Audun Skjervøy møtte frå fylkesstyret. Laurdag 28. august heldt Ørsta Bondelag Open Gard på Vassenden Samdrift i Åmdalen, og hadde ca. 350 personar på besøk. Arne Rekkedal møtte frå fylkesstyret. Stort media-fokus på Open Gard Dei fem Open Gard-arrangementa skapte stort mediafokus. I vekene både før og etter arrangementa var det fleire reportasjar i lokalavisene med omtale av arrangementa og intervju med vertskap og bondelagsleiarar. Andre utadretta arrangement I tillegg til desse reine Open Gard-arrangementa, har fleire lokale Bondelag hatt ansvar for dyre- og/eller maskinutstilling på utadretta arrangement i bygda siste året med fleire tusen besøkande. Det gjeld Vestnes Bondelag for dyreutstilling på Sylte-martna i Tresfjord august, Halsa og Valsøyfjord Bondelag på Bygdedagen i Halsa 4. september, Gjemnes Bondelag for dyreutstilling på Dyregoddagane på Batnfjordsøra september, og Rauma Bondelag som arrangør av Landbruksmartna på Åndalsnes september. Oppsummering i fylkesstyret På styremøte 24. september oppsummerte fylkesstyret Open Gard-arrangementa med desse punkt: Største utfordringa er å skaffa vertskap. Vi registrerer at mange lokallag legg lista heller høgt når ein skal leita etter vertskap. I nokre få tilfeller registrerer vi kanskje at lokallaget legg unødig stor byrde på vertskapet i samband med planlegging og gjennomføring. Ein del arrangørar er seine med tilbakemelding/oppfølgjing/bestilling, osv. Besøket er veravhengig. Samarbeid/kontakt med TINE og Nortura fungerer bra. Fylkesstyret har vore representert på alle arrangement. Fylkeskontoret har lagt til rette med materiell til stands osv. Ordninga med at fylkeslaget samordnar annonsering i dei større/regionale avisene fungerer godt. Lokallaga ordnar med lokal annonsering og mediaomtale. Ein relativt stor del av arrangementa er hos samdrifter - dette er både godt og galt, men vi saknar familiebruka. BONDELAGSSTYRET BESØKTE SØRE SUNNMØRE Rekruttering til næringa og investeringar var to sentrale tema som sto på programmet då fylkesstyret i M&R var på utferd med besøk i Hareid, Vanylven, Volda og Ørsta tysdag 5. og onsdag 6. oktober. I samtaler og besøk på gardsbruk i desse kommunane fekk styret mange gode orienteringar og tilbakemeldingar om status og utfordringar frå bønder som har satsa og bygd ut dei siste åra. Martinus (t.v.) og Per Gunnar Hjørungdal orienterte om drifta. Vidare ser vi styremedlem Anne Katrine Jensen, styremedlem Hans Frafjord, fylkesleiar Inge Martin Karlsvik, vara til styret, Arne Rekkedal og organisasjonssjef, Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien). Hjørungdal Gard i Hareid Første stopp var Hjørungdal Gard i Hareid, der Per Gunnar Hjørungdal (49) og sonen Martinus (24) driv samdrift i mjølk og kjøtproduksjon på Hjørungavåg. Fylkesstyret var på synfaring på begge to gardane som far og son driv. Dei har bygd om det tidlegare kufjøset på heimgarden til kjøtproduksjon på storfe, og bygde i 2008 nytt moderne mjølkefjøs med robot på garden som Martinus kjøpte 2,5 km unna heimgarden. Samdriftsbøndene slår ca mål, kvota er på 400 tonn og det er over 300 dyr på bruka. Mangel på rekruttering Per Gunnar Hjørungdal er leiar i Vestre Sunnmøre Bondelag, som omfattar kommune Hareid, Ulstein og Herøy. Han fortalde styret om den dramatiske utviklinga innan næringa i dei tre kommunane. I Hareid er det no att berre tre mjølkeprodusentar, mot 16 for ti år sidan. Årsaka er mellom anna mangel på rekruttering og lett tilgang på anna lønna arbeid. Svinekjøtproduksjon I Sørdalen i Syvde i Vanylven fekk fylkesstyret sjå og høyre om Knut Jørgen Oseberg (34) si satsing på svinekjøtproduksjon i nybygd grisefjøs. Han er ikkje oppvaksen på gard, men kjøpte i 2002 eit gardsbruk og har satsa fleire millionar på investering i ein tusen kvadratmeter stor grisefjøs som vart teke i bruk i 2006 for slaktegrisproduksjon. I tillegg driv han med oksar og sau i gamalfjøset, og høylandsfe. Fjordhytter og gardsdrift I Syvde har Jenny Wik (29) og Sigurd Asklund (30), saman med far/svigerfar Arne Wik, bygd opp Troll Fjordhytter som ein del av gardsdrifta si. Frå garden midt i Syvde sentrum ser ein opp i lia til dei seks flotte overnattingshyttene, som fylkesstyret budde i. I tillegg til turisme driv dei med kjøtproduksjon på storfe på heimgarden og eggproduksjonsanlegg på Rovde. Eggproduksjonsanlegg På Rovde var første synfaring og orientering onsdag på dei fem nybygde og samlokaliserte eggproduksjonsanlegga til bøndene Paul Sindre Vedeld, Petter Bondhus, Hallvard Hånes, Sigurd Asklund og Sigurd Rovde. Dei er ikkje i samdrift, men fem sjølvstendige produsentar. Kvart hønsehus er på 800 kvadratmeter med plass til høner. Dei to første hønsehusa vart tekne i bruk hausten Paul Sindre Vedeld orienterte styret om drifta av hønsehusa, og viste styret rundt i eggpakkeriet til Petter Bondhus, som også er leiar i Rovde Bondelag. 40

41 Bøndene Paul Sindre Vedeld (t.v.) og Petter Bondhus orienterte om eggproduksjonsanlegga på Rovde. Vidare ser vi org.-sjef Gunnar Wentzel, styremedlem Hans Frafjord, styremedlem Anne Katrine Jensen, vara til styret, Arne Rekkedal, fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og nestleiar Birgit Oline Kjerstad (Foto: Arild Erlien). Utviklinga i Nortura Deretter orienterte Paul Sindre Vedeld som regionleiar i Nortura om aktuelle saker og utviklinga innan Norturaorganisasjonen. Samdrift i båsfjøs og oksefjøs I Velsvika i Volda vart Bondelagsstyret teke imot av bøndene Erlend Koppen, Inge Moen og Jan Magne Skalde. Dei driv mjølk i samdrift i båsfjøs på garden til Erlend Koppen, og bygde for eit par år sidan nytt oksefjøs på nabobruket til Inge Moen. Mjølkekvote 315 tonn, og dei har vel 100 oksar. Erlend Koppen har også kome langt med eliteoksar. I vinter vart Velsvik kåra og mottok premie for beste avlsokse. Velsvik står i dag på Store Re. Investert åleine Rundturen på ytre og søre Sunnmøre vart avslutta med besøk på to nabobruk på Vartdal i Ørsta. Bernt Tore Aarset (42) har investert fleire millionar åleine i mjølkeproduksjon med nybygd lausdriftfjøs i 2007, samt rehabilitering av gamalfjøset på heimgarden han tok over etter faren i Mjølkekvota er i dag på 186 tonn. Smågrisproduksjon Litt lenger opp i dalen driv Petter Buset (30) både med smågris- og slaktegrisproduksjon i tillegg til mjølkeproduksjon. På bruket og i bygda er det også mikrokraftverk og minikraftverk. Han tok over bruket etter faren i Frå gardsbesøk hjå Petter Buset. Frå venstre: Inge Martin Karlsvik, Arne Rekkedal, Birgit Oline Kjerstad, leiar i Ørsta Bondelag, Geir Hole, Anne Katrine Jensen, bonde Petter Buset og Gunnar Wentzel. (Foto: Arild Erlien). God mediaomtale Styreturen gav god og fyldig mediaomtale i lokalavisene Vikebladet (Hareid og Ulstein), Synste Møre (Vanylven), Møre (Volda) og Møre-Nytt (Ørsta). Avisa Møre i Volda fokuserte på om lokale sjølvstyre bør fråtakast jordvernsaker: Enn så lenge framstiller Møre og Romsdal Bondelag det som eit spørsmål og ikkje som eit krav: Er tida overmoden for at kommunepolitikarar og det lokale sjølvstyre bør fråtakast ansvar for saker som har med jordvern og arealbruk å gjere? Leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, er klar på at vi treng ei bevisstgjering i kommunane i saker som har med vern av matjord å gjere. Avisa Vikebladet i Ulstein og Hareid fokuserte på at landbruket flyttar seg nordover: - Per Gunnar og Martinus Hjørungdal satsar friskt i ei tid då landbruksproduksjonen bevegar seg frå sør til nord i fylket, sa leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, då han og dei andre styremedlemmene hadde synfaring i Hjørungavåg tysdag. MEST OG FLEST PÅ MØRE! I eit oppsett over fakta om utviklinga i landbruket i dei tre Vestlands-fylka, går det tydeleg fram at Møre og Romsdal har mest og flest når det gjeld nedgang i produsent mengde innan fleire produksjonar og areal i drift. I samband med Stortinget si handsaming av jordbruksforhandlingane, sendte fylkeslaget i juni brev til representantane frå Møre og Romsdal som sit i næringskomiteen. Her vart det påpeika og presentert fakta om at produsert mengde og areal i drift går ned i dei tre Vestlands-fylka Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Arbeidsomfanget med husdyr alle dagar i året med krevjande klima og landskap, tidkrevjande innhausting og gjødselspreiing over stadig større avstandar set klåre grenser for gardsdrifta på Vestlandet. Dei tre Vestlandsfylka står for 22 prosent av levert kumjølk i landet, 19 prosent av storfekjøtet og 23 prosent av sauekjøtet. Det tre fylka har 21 prosent av bruk i drift i landet. På Vestlandet har siste tiåret sidan 1999 fulldyrka areal i drift gått ned med dekar, mest på Møre. Talet på mjølkekyr har gått ned med , mest på Møre, samla utgjer det 27 prosent av reduksjonen på landsbasis. Tal storfe er redusert med dyr, og mest på Møre, medan talet storfe har auka på landsbasis. Talet på vaksne sau er ned over , mest i Sogn og Fj., og utgjer 60 prosent av nedgongen i landet. Dei tre Vestlandsfylka toppar stadig sal av mjølkekvote, i 2009 med 100 av 275 bruk i landet (utgjer 36 prosent, medan Vestlandet har 25 prosent av bruk med kvote) Møre flest. Vestlandsfylka er mellom dei som har størst driftsulempe med omsyn til mange små jordstykke og teigar. Vestlandsgardane ligg under landssnittet for landbruksinntekt pr årsverk. Granskingar viser at rekrutteringa til Vestlandsgardane er meir usikker enn i andre landsdelar. Landbruket på Vestlandet har spesielt sterk støtte i opinionen. Møre og Romsdal er det fylket som har hatt størst tilbakegong i tildelt produksjonstillegg. 41

42 Fylkesleiar i M&R Bondelag, Inge Martn Karslvik (t. h.) saman med møtelyden i Ytre Haram Bondelag. KVA VEIT DU OM MAT OG LANDBRUK? Fylkeskontoret har også i 2010 laga ei konkurranse med fem enkle spørsmål om mat og landbruk. Denne vart brukt m.a. på stand på Matfestivalen i Ålesund, Syltemartna i Vestnes og Dyregod-dagane på Batnfjordsøra. Med denne konkurransen har vi erfart at det er lettare å kome i kontakt med folk til ein god prat om aktuelle saker. Lokale Bondelag er oppmoda om å ta kontakt med fylkeskontoret for kopiering dersom det er nokon som ønskjer å bruke den på arrangement. KOMMUNEBROSJYRER OM LAND- BRUKET Fylkeskontoret har også i 2010 oppdatert ei brosjyre for kvar av dei 36 kommunane i fylket med lokale faktaopplysningar og presentasjon av næringa i kommunen. Lokale bondelag har brukt desse brosjyrene ved presentasjon av næringa, m.a. overfor politikarar, media, andre grupper, utadretta arrangement som Open Gard, bygdedagar, landbruksdagar m.m. Fargebrosjyrer er printa ut på fylkeskontoret for lokale bondelag. Brosjyra er distribuert til politikarar og andre målgrupper. Når alle tal og fakta er samla og presentert kommunevis på denne måten, er det mykje enklare for tillitsvalde i lokale bondelag å selge næringa ute. Tilbakemeldingar frå lokale bondelagsleiarar er at ein slik enkel foldar er noko dei har sakna. Innhaldet i brosjyrene er ein enkel presentasjon/informasjon om m.a. årsverk og sysselsetting, og omsetnad i dei ulike produksjonar i kommunen henta frå NILFrapport 2007, jordbruksareal og prosent produksjonsareal, antal gardsbruk, gjennomsnittdekar, antal mjølkebruk, og produsert mengde mjølk og kjøtt i kommunen. Vidare er produksjonen i kommunen omrekna til årsforbruket av drikkemjølk, ost og andre meieriprodukt, og årsforbruket kjøtt pr. person. FORNYING AV KOMMUNEBROSJYRENE M&R Bondelag fekk i 2010 tildelt midlar frå fylkeskommunen for å gjennomføre tiltak og aktivitetar for rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket i Møre og Romsdal. Eit tiltak i fylkeslaget si handlingsplan er informasjonsmateriell om landbruket i fylket og i dei 36 kommunane. Fylkeskontoret starta hausten 2010 arbeidet med ei modernisering av kommunebrosjyrene, tilpassa til bruk for m.a. rekruttering. Første- og sistesida blir stort sett uendra. Fakta om landbruket i kommunen blir samla på side 2, medan ei ny side 3 vil presentere ein eller to unge bønder frå kvar kommune. Her vil vi legge vekt på ulike produksjonar, kjønn, utdanning, anna bakgrunn m.m. Alle desse unge vil seinare kunne samlast i ei ny fylkesbrosjyre, og vere ei fin samling av unge nye bønder over heile fylket. FYLKESBROSJYRE - BONDEN AR- BEIDER FOR DEG OGSÅ Også M&R Bondelag si enkle brosjyre Fakta om landbruket i Møre og Romsdal, er i 2010 ajourført ved behov og brukt i vårt kontinuerlege informasjons- og haldningsskapande arbeid, og distribuert i brev til opinionsdannarar, alliansepartnarar, medlemmer og praktiserande bønder m.fl, og utdelt til media og på møter og arrangement i fylkeslaget og andre sin regi. MØRE OG ROMSDAL BONDELAG PÅ FACEBOOK Møre og Romsdal Bondelag har side på Facebook der det vert lagt ut nyheiter, bileter, og der det er rom for diskusjonar og innspel til fylkesbondelaget: Bondelag/ HEIMESIDE OG MEDIAKONTAKT På heimesida vert det heile tida lagt ut tekst og bileter frå arrangement/aktivitetar, pressemeldingar, lesarbrev, kurs- og møteomtale og andre artiklar frå fylkesbondelaget. Redaksjonelle mål for heimesida er låg terskel, aktuelt, meldingsblad, info om møter og kurs med påmelding, arkiv der ein finn det som har vore, aktuelle saker og nytt frå lokallaga. Fylkeslaget sender ut pressemeldingar/lesarinnlegg og informasjon om aktuelle saker, uttaler og arrangement på e- post. Media følgjer ofte opp desse sakene gjennom intervju og reportasjar, og tek ofte på eige initiativ kontakt med tillitsvalde og tilsette om aktuelle landbrukspolitiske saker. Også lokallaga sine tillitsvalde er flinke til å markere næringa med saker i lokalavisene. Styret føler at landbruksnæringa og Bondelaget er interessant å følgje med og omtale av media. Fylkeslaget har god kontakt med og stadige førespurnader frå aviser og radio/tv. AKTUELLE TAL OM LANDBRUKET På heimesidene i mappa Fakta om landbruket i M&R er det lagt ut oppdatert statistikk for kommunane og aktuelle tal om næringa, m.a. statistikkar og tabellar om: Areal og gardsbruk i drift. Mjølkeproduksjonen i M&R. Struktur i mjølkeproduksjonen. Kjøp og salg av mjølkekvote. Kvotesalg i kommunane Gardsbruk i drift Mjølkebruk antall Slaktemengde i kommunane mjølkebruk i M&R Tal frå Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser at det i august 2010 var gardsbruk i drift i Møre og Romsdal. Dette er 53 færre bruk enn på same tid året før. M&R hadde mjølkeproduksjonsbruk, som er 55 færre enn året før. Tala ellers viser at det har vorte færre gardsbruk i drift i Møre og Romsdal dei siste 15 åra. Dei to største landbrukskommunane i fylket: Fræna har nedgang på 110 bruk og Ørsta 186 færre bruk i perioden Talet på mjølkebruk er meir enn halvert dei siste 15 åra, frå i 1995 til mjølkebruk i Dei bruka i drift har samla areal på dekar. Gjennomsnittsareal pr.bruk auka siste år auka frå 187 til 189 dekar. 42

43 Kap 4.5 Utvalsarbeid og prosjekt SMÅKRAFTPROSJEKT I VEST VIL BISTÅ BØNDER Prosjektet Småskala kraftverk næringsveg i bygdene på Vestlandet er i regi av Norges Bondelag og femnar om fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tidlegare disponent i Sogn og Fjordane Skogeigarlag Terje Engvik er frå 2008 tilsett som prosjektleiar for det 3-årige prosjektet med kontorstad på Bondelagskontoret i Sogn og Fjordane. Tidlegare fylkesleiar i M&R Bondelag, nestleiar i Norges Bondelag og stortingsrepresentant, Jørgen Holte, Volda, er Bondelaga i Vestlandsfylka sin representant i styringsgruppa. Han er styreleiar i Folkestad kraftverk i Volda. Hovudmålet i prosjektet er å stimulere til og sikre ei miljøforsvarlig utbygging av mini- mikro- og småkraftverk med vekt på lokalt eigarskap og verdiskaping med basis i garden og bygda sitt ressursgrunnlag. På fylkesstyremøtet 7. og 8. desember orienterte Jørgen Holte om småkraftprosjektet. Føremålet er m.a. å sikre at ressursane blir utnytta på bonden sin hand og gode avtaler. - Mange småkraftverk blir følgd av satsing og nye fjøs og påbygg. Småkraftforeininga har trekt seg ut av prosjektet som no er halvvegs. Prosjektet har oppsøkt 500 rettshavarar med oppmoding om å skipe eit fallrettslag anten ein vil nytte han sjølv eller leiger ut for å hindre at ein sel ut verdiar på garden. Siktemålet er å skape næring ut av alle ressursane på garden, sa Jørgen Holte. BU-midlane kunne vore nytta i samband med konsesjonssaker for å ta førsterisiko dersom det ikkje vart gjeve konsesjon. Holte meiner det er behov for å kjempe for dei politiske rammevilkåra for småkraftverk. Likeså at prosjektet bør halde fram, vere landsfemnande og ta opp vindkraft. Prosjektet arbeider litt med arealsaker i samband med vindkraft. PROSJEKT MATMANGFALD Det treårige prosjekt Matmangfald som M&R Bondelag hadde kjørt i tre aktive år leia av Solveig Brøste Sletta, vart avslutta i Etter avtale mellom partane vart prosjektet vidareført av Landbruk Nordvest frå 2008 fram til oktober Stein Brubæk frå Gjemnes vart frå 2009 ny prosjektleiar i Prosjekt Matmangfald. Tidlegare fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen frå Tingvoll, er leiar i styringsgruppa. På fylkesstyremøtet 7. og 8. desember orienterte Arne Magnus Aasen om prosjektet. Han nemnte nettportalen MatNorge for tinging av produkt der seks fylke skal delta. Kjøparar i storhushald kan nytte portalen for kontakt med seljarar. Distribusjon er utfordringa. Spørsmål om kva som skal finansiere tiltaka etter at prosjektperioden er over. Målet no er å sikre dei produsentane som er oppe framfor etablering av nye. PROSJEKT VERDIFULLE NATUR- BASERTE OPPLEVELSER Tidlegare fylkesleiar Arne Magnus Aasen sit i styringsgruppa for det treårige prosjektet Verdifulle naturbaserte opplevelser i regi av Allskog og i samarbeid med bondelaga nordafjells. Målet er å få fleire utbydarar av naturbaserte reiselivsopplevingar med auka omsetting. Det er ein del av prosjekt for heile landet som Bondelaget og Skogeierforbundet står bak saman med styresmaktene På styremøtet 7. og 8. des. orienterte Bondelagets representantar i prosjekt og utval (ståande bak) om aktuelle saker: Oddvar Tynes (t.v.), Arne Magnus Aasen og Jørgen Holte. Foran nestleiar Birgit Oline Kjerstad og fylkesleiar Inge Martin Karlsvik (Foto: Arild Erlien) På fylkesstyremøtet 7. og 8. desember orienterte Arne Magnus Aasen om prosjektet. Han påpeika arbeidet og målet med å utvikle fleire opplevingar og pakketilbod. Han såg det som nyttig og rett at prosjektet nyttar Din Tur som aktør. ROVVILTFORVALTNINGA Tidlegare nestleiar i fylkeslaget, Oddvar Tynes frå Stranda, er fylkeslagets rovdyrtalsmann og Bondelaget sin representant i Rovviltutvalet. Gunnar Wentzel er hans vara til rovviltutvalet. Rovviltutvalet i Møre og Romsdal fylke består av representantar frå Bondelaget, Sau- og geitalslaget, Småbrukarlaget, Naturvernforbundet, Jeger- og fiskerforbundet, Kommunenes sentralforbund, M&R fylke og Dyrehelsetilsynet. Noregs Bondelag hadde 11. mars samling i Oslo for Bondelaget sine rovdyrkontaktar i fylka, der Oddvar Tynes møtte frå Møre og Romsdal. Fylkeslaget ved leiar og organisasjonssjef sendte 12. oktober ut lesarinnlegget Trollheimen må heilt ut av yngleområdet for jerv neste år (Heile innlegget sjå kap. 3.11) Ordførarane rundt Trollheimen engasjerte seg hausten 2010 sterkt for å få Trollheimen fri for ynglande jerv. 14. oktober vart det halde ope rovviltmøte på Sunndalsøra arrangert av Sunndal kommune der m.a. Ap s rovdyransvarleg på Stortinget møtte saman med stortingsrepr. Tove-Lise Torve (Ap), to ordførarar, leiar i rovviltutvalet Torill Melheim Strand, forvaltninga og mange sauebønder. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel møtte frå M&R Bondelag, og merka seg at både Torve og Melheim sa på møtet at Møre og Romsdal Bondelag var den einaste som heile tida har stått fast på at Trollheimen skulle vere fri for ynglande jerv. Rovviltnemnda var 19. oktober samla til møte på Oppdal, der dei m.a. handsama utkast til forvaltningsplan for rovvilt i region 6, som var ute på høyring. Rovviltnemnda innstilte på at Trollheimen vert teke ut av yngleområdet for jerv. I etterkant kommenterte fylkesbondelaget at det var meget gledeleg at rovviltnemnda no har lytta til Bondelagets krav. Møre og Romsdal Bondelag kravde alt da første forvaltningsplan etter det nye rovdyrregimet vart vedteke for åtte år sidan at Trollheimen skulle vere prioritert som beite- og kulturlandskapsområde og fri for ynglande jerv. På fylkesstyremøtet i Bondelaget 7. og 8. desember presenterte Oddvar Tynes fylkeslaget sin strategi over mange år 43

44 Faksimile frå DRIVA 20. oktober om å ikkje fordele rovdyra over størst muleg område som har vore synspunktet til småbrukarlaget og sau- og geit i fylket og dei andre fylkeslaga i vår rovdyrregion. Drøfta strategien i rovdyrarbeidet I same styremøte des. vedtok styret denne høyringsfråsegn om Strategi og forvaltningsplan til rovdyr i M&R - Møre og Romsdal fylke bør ha ambisjon om også framover å vere eit aktivt husdyrfylke der beitebruk med husdyr i landskapet er prioritert arealbruk på inn- og utmark. For småfe er dei beste beita i indre strok der det også er rovdyrproblem. Sunnmøre er utanfor område for ynglande rovdyr og med det utan store rovdyrproblem. Jerv: Områda med ynglande jerv må vere i dei indre og høgareliggjande fjellstroka midt i fylket opp mot nabofylka der det er naturlege byttedyr. Trollheimen meiner vi skal vere utanfor området for ynglande jerv liksom Oppdal og Rennebu og slik Rovviltnemnda no har innstilt på i forslag til ny forvaltningsplan. Fylkeslaget godtek at det er inntil 3 ynglande jerv plassert i dei store verneområda Snøhetta og Reinheimen som også har naturlege byttedyr. Gaupe: Nordmøre har mål om 2 ynglande gaupe sør til Sunndalen Sunndalsfjorden. Rovviltnemnda går for at det skal vere lite jakt på gaupe i dette området for å byggje opp bestanden. Vi meiner det er prinsipielt ønskjeleg at det er høve til jakt slik at kvoten burde vere på minst ein gaupe, slik Rovviltnemnda no har vedteke for Resten av fylket har kvotefri jakt på gaupe. GRØNTUTVALET Audun Skjervøy frå Norddal har vore Møre og Romsdal Bondelags medlem i Grøntutvalet Vest i 2010, som er sett saman av representantar frå bondelaga frå dei tre fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Grøntutvalet består av produsentar innan frukt, bær og grønt. Det er fylkesbondelaga som utnemner representantar til utvalet. På styremøte 7. september vart skriv om grøntnæringa frå Sogn og Fjordane Bondelag drøfta. Mellom produsentane blir det hevda at det er lite arbeid på grønt i Norges Bondelag. Fylkesstyret ønskte å halde fram samarbeidet i eit felles Grøntutval for Vestlandet. Styret oppmoda om at Sogn og Fjordane eller Hordaland Bondelag er sekretariat for utvalet. Utvalet bør speile alle produksjonane om muleg. Fylkesstyremedlem og lokal guide Audun Skjervøy (t.v.) fortel om fruktlageret som ligg ved riksvegen på Linge under styreturen til Valldal i juni. Vidare ser vi Inge Martin Karlsvik, Hans Frafjord, Janne Mork, Anne Kartine Jensen, Petter Melchior, Gunnar K. Wentzel og nestleiar Birgit Oline Kjerstad. (Foto: Arild Erlien) GEIT I VEKST Geit i Vekst er eit tre-årig samarbeidsprosjekt i tidsperioden som vart forlenga til 1. juli Prosjektet er retta inn mot geitehaldet og omfattar fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektleiar er Ola Søgnesand. Han har kontorplass hos Tine Meieriet Vest i Førde. Under første halvår av 2010 vart det arbeidd med å få forlenga prosjektet ytterlegare. Dette resulterte i at prosjektet vart forlenga fram til april Ola Søgnesand held fram i jobben som 80 % prosjektleiar og 20 % som Tinerådgjevar. M&R Bondelag er ein av mange deltakarar i prosjektet saman med fylkesbondelaga, småbrukarlaga, sau- og geit og landbruksavdelingane i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland, Nortura og TINE Meieriet Vest. Målet med Geit i Vekst er å sikre ein framtidsretta geitmjølkproduksjon og oppnå status som ein sjukdomssanert geiteregion. Styret i M&R Bondelag løyvde i 2010 kr til framhald av geitemjølkprosjektet. Omtale er lagt ut på prosjektets heimeside: LANDBRUKSSELSKAPET Fylkesleiarane Arne Magnus Aasen og Inge Martin Karlsvik, og organisasjonssjef Gunnar Wentzel, har i 2010 møtt for Bondelaget i Landbruksselskapet i M&R. Leiarane i faglaga, fylkeslandbruksstyret og landbruksdirektør utgjer styret. Daglege leiarar i faglaga har møte- og talerett i styret. INNOVASJON NORGE Anne Katrine Jensen, og fylkesstyremedlem i Bondelaget, har vore Bondelaget og landbrukets representant i det regionale styret for Innovasjon Norge i M&R sidan Tillitsvalde bønder i Bondelaget har representert landbruket i Møre og Romsdal i innovasjonsstyret i fleire år. Før Anne Katrine Jensen vart valt i 2008 satt dåverande styremedlemmer i Bondelaget, Anne Marie Nakken frå Nesset og Mali Romestrand frå Vestnes, fleire periodar i styret for Innovasjon Norge og tidlegare SND. Styret i Innovasjon Norge er ein viktig posisjon for landbruket. Her skjer mange viktige val og prioriteringar for næringslivet i fylket, inkludert landbruket. Innovasjonsstyret fordeler BU-midlane og fleire andre låne- og støtteordningar. Rundt 25 prosent av midlane som vert forvalta av Innovasjon Norge er jordbruksavtalemidlar. 44

45 Samråd med Arbeiderpartiet 22. september på Eide. F.v.: Org.-sjef Gunnar Wentzel, styremedlem Anne Katrine Jensen, ordførarkandidat i Molde, Sidsel Rykhus, gruppeleiar i fylkestinget, fylkessekretær i AUF Line Hoem, Kristiansund, Torill Melheim Strand, Nesset, fylkesordførar-kandidat Jon Aasen, Vanylven, og fylkesleiar Inge Martin Karlsvik (Foto: Arild Erlien) Styret for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal til utgangen av 2011 ser slik ut: styreleiar: Per Kibsgaard- Petersen (rådgjevar), nestleiar: Torill Ytreberg (regiondirektør NHO Møre og Romsdal), styremedlemmer: Per Øvrelid (adm. dir. Kleven Maritime), Jon Aasen (leiar Norsk Maritimt Kompetansesenter), Frank Sve (ordførar Stranda kommune), Anne Katrine Jensen (bonde, styremedlem M&R Bondelag) og Randi Lied (daglig leier Embla AS). Anne Katrine Jensen har på fleire fylkesstyremøter i Bondelaget orientert om aktuelle saker frå Innovasjon Norge. 29. november møtte Anne Katrine Jensen på Norges Bondelag si samling i Oslo for Bondelaget sine styremedlemer i Innovasjon Norge. Av saker som vart drøfta her var m a kven som skal handsame BU-sakene som var på høyring. BU-MIDLANE I samsvar med tildelinga av fylkesvise BU-midlar er landbruksavdelinga pålagt å drøfte bruken av desse midlane med faglaga i landbruket; Bondelaget, Småbrukarlaget og Allskog (tidl. Skogeigarforeninga). Saker knytta til forvaltning av Bygdeutviklingsmidlane er både lagt fram som orienteringssaker for Bondelagets fylkesstyre, og som eigne vedtaksaker. På styremøte 8. og 9. februar drøfta styret endring av grense for tilskot BU-midlar, og gjorde slikt vedtak: Styret går inn for forslaget om å endre grensa mellom investeringstilskot og rentestøtte frå 2 mill til 1 mill kr. Sidan kostnadsrammene for omsøkte prosjekt er lågare på innkomne søknader vil dette gi best balanse mellom tilskot og lån. På styremøtet 5. november drøfta Bondelagets fylkesstyre ei høyringssak frå Norges Bondelag om forvaltning av Bygdeutviklingsmidlane hos Innovasjon Norge bør bli flytta og i så fall til kven. (Sjå kap 3.8) Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og organisasjonssjef Gunnar Wentzel møtte 1. oktober på samrådingsmøte med Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge om BU-midlar og andre aktuelle saker som RMP, SMIL, Skogstrategi, Inn på Tunet, Bonden som byggherre, Rekruttering, NILF om økonomi mjølk og Økologisk. Nytt samrådingsmøte med Fylkesmannen si landbruksavdeling vart halde 29. oktober, der m.a. reglar for BU-midlar 2011 vart drøfta. I etterkant av dette møtet, la Møre og Romsdal Bondelag ut på heimesida denne orienteringa: Frå fylkesstyret sin utferd til Valldal 10. juni. Her besøket ved Hjelme samdrift. Frå venstre: Audun Skjervøy, Gunnar Wentzel, Knut Hjelme (delvis skjult), Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Nils Jarle Hjelme, Janne Mork, Inge Martin Karlsvik, Hans Frafjord og Petter Melchior. (Foto: Arild Erlien). Stor interesse for investeringsmidlar framleis for små rammer Det er framleis så stor interesse for investeringsmidlar i Møre og Romsdal at over tjue saker allereie står på venteliste til neste år etter at midlane er brukt opp. I 2010 vart det løyvd tilskot og rentestøtte til 24 investeringssaker. Av desse hadde 9 saker kostnadsoverslag over 5 mill kroner. Bygdeutviklingsmidlane er ein del av jordbruksavtala som Bondelaget forhandlar fram. Både fylkeslaget og Norges Bondelag arbeider for vesentleg auke i ramma for investeringsmidlar for åra framover. For 2011 er det drøfta å fjerne dagens lånetak på 3 mill kr for rentestøtte og auke ramma til 65% av kostnadsoverslag. Men reglane er enno ikkje fastsett av partane. For 2010 er investeringsverkemidlane slik: Investeringstilskot blir gjeve med inntil 20% av kostnadsoverslag, avgrensa til kr (Nasjonale reglar har sett tak på 30% og kr ) Rentestøtte kan bli tildelt utrekna etter lån på inntil 3 mill kr og opptil 60% av kostnadsoverslag. (Nasjonale reglar har ingen tak for rentestøtte.) Lånet blir teke opp i privat bank. Rentestøtta blir så utbetalt som eit månadleg beløp utrekna etter eit serielån over 15 år. Rentestøtta tilsvarer halve rentekostnaden ut frå ein bestemt statleg rentesats. Etableringstilskot kan vere ei god ordning for bønder under 35 år og innan 5 år etter generasjonsskifte. Tilskot kan bli gjeve inntil 40% av kostnadsoverslag for investeringar under kr i driftsapparatet som bygg og jordveg. Det skal vere investeringar som er viktig for vidare drift, men ikkje er vanleg vedlikehald. Lågrisikolån er vanlige pantelån over 20 år som blir forvalta av Innovasjon Norge. Etablerarstipend er ei ordning for dei som skal utvikle ny næringsverksemd. Tilskot til bedriftsutvikling blir gjeve til visse tiltak innan nye næringar. For reglar og søknadsskjema kan ein kontakte Innovasjon Norge som for landbruket har kontor på Fylkeshuset i Molde eller på internett, eller Landbrukskontoret i kommunen. Investeringsramma med jordbruksavtalemidlar i M&R 2010: BU-tilskot 30,8 mill kr, herav bruksutbygging 26 mill kr + Rentestøtte 76,4 mill kr. FMLA forvaltar utviklingsretta midlar på 4,8 mill kr, seterdrift kr, og økologisk kr. Spesielt prosjekt for bioenergi i M&R og S&Fj er på 2 mill kr og for Frukt og bær i Vestlandsfylka 10 mill kr 45

46 Kap 4.6 Rekruttering. Likestilling. Kompetanse Ungdom som vil kjøpe seg gardsbruk, bør få skattefrådrag for eit sparebeløp på minst kroner i året, meiner Sppolitikar Jenny Klinge. Rekrutteringa til landbruket bekymrer både Bondelaget og politikarane. Dette var oppslaget i Romsdals Budstikke etter skuletimen og fjøsbesøk om rekruttering og landbrukspolitikk som M&R Bondelag hadde med stortingspolitikar Jenny Klinge 11. okt. (Faksimile Romsdals Budstikke) Nærings- og miljøutvalet i Møre og Romsdal innvilga i møte 5. mai 2010 Møre og Romsdal Bondelag sin søknad om kroner av midlane frå Landbruks- og Matdepartementet formidla via fylkeskommunen til målretta arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanse. Rekruttering: Fokus på vilkåra for å drive næring gjennom fokus på nye unge. Likestilling: Få fleire kvinner til å drive gard og ta tillitsverv. Kompetanse: Ein ny generasjon bønder med landbruksfagleg opplæring ved m.a. å ta landbruksskule. Fylkeslaget påpeika i sin søknad at satsinga på rekruttering som tema i seg sjølv også er ein føresetnad for å skape interesse for utdanning og for landbruk som leveveg for både menn og kvinner. Rekruttering er ein uttalt prioritert målsetting for landbruksnæringa i fylket. Vi ønskjer å byggje opp bondeyrket som merkevare basert på fagkunnskap, livsstil og bygdeverdiar. Vi ønskjer å ha eit tydeleg fokus på den moderne unge bonden som ein arbeidstittel. Norges Bondelag har no 421 medlemer under 35 år i Møre og Romsdal. I søknaden vart det sett opp mange tiltak i Handlingsplanen: 1 Rekruttering til landbruksnæringa: 1. Rekruttering tema på lokale og fylkesmøte og kurs for medlemer og tillitsvalde. 2. Kurs i eigarskifte årleg om lovar og reglar, økonomi, og familiære omsyn. 3. Samling for nye unge bønder som skal inn i næringa. 4. Rekrutteringsmateriell med informasjon om virkemiddel og bistand for unge bønder. Informasjon i møter og kurs. Heimesider. Distribusjon i ulike samanhenger og ved yrkesmesser i ungdomsskulen og på Gjermundnes. 5. Faktabrosjyre om landbruket i kvar einskild kommune. Presentasjon av minst ein ung bonde frå kvar kommune i fylket. Vekt på brei næringsutvikling på garden, utdanning og miljø. Vise gode førebilete, unge som satsar på garden og utdanning, og korleis dei får det til. Viktig å fokusere på dei positive sidene ved yrket. Distribuert via kommunar og lokale lag på arrangement. 6. Informasjon om Gjermundnes vidaregåande skule i alt informasjonsmateriell. Info om landbruksutdanning i media før søknadsfristar. 7. Presentasjonsserie om landbruket i fylket for rekruttering til bruk i skulene o.a. arrangement. Delvis basert på overståande pkt 4, 5 og 6. Presentasjon som PowerPoint-foredrag og med høve til eigen og lokal tilpassing av innlegg. Tilgjengeleg på heimesider i Bondelaget og samarbeidande organ. 8. Open Gard årleg der heile familien frå bygd og by får sjå aktive bruk i drift. 2 Likestilling i landbruksnæringa Næringa er avhengig av at mange kvinner går inn i næringa. Kvinner har dels andre prioriteringar og gir meir variert og breiare næringsverksemd. Kvinner prioriterar i større grad arbeidsoppgåver som dyrestell, matforedling, og sosiale tilbod som Inn på tunet. - Fleire kvinner som næringsutøvarar, tek over garden, og tek landbruksutdanning. - Rekruttering og skolering av kvinner til tillitsverv i landbruksorganisasjonane gjennom kurs- og møteverksemd. 3 Kompetanse Neste generasjon må ha landbruksfagleg opplæring Bondelagskontoret har i langt tid hatt ansvaret for formidling av vaksenopplæringstiltak innan landbruket i fylket. Bygdefolkets Studieforbund er nå omorganisert slik at det ikkje lenger er personalressursar i fylket, men alle tiltak blir formidla til sentralt hald. I 2009 deltok totalt kvinner og menn i vaksenopplæringstiltak i fylket med i alt timar formidla gjennom Bygdefolkets Studieforbund. Bondelagskontoret kan tenke seg å ta på seg samordningsansvaret for: - Utvikling av innføringskurs for nye bønder i samarbeid mellom eksisterande kursaktørar. - Etablering av felles kurskalender for eksisterande kursaktivitet i landbruket i fylket - Marknadsføring og formidling av kurs. - Fremme prioriterte kurs til ei kvar tid. - Informasjon og formidling av søknader om vaksenopplæringsmidlar. Fagskuletilbod ved Gjermundnes. Delta i utgreiing om utdanningstilbod, minimum ved å få høve til å gi innspel til arbeidet undervegs. Bondelaget har alt starta opp nokre tiltak i 2010 som: Rekruttering var tema for den felles Landbrukskonferansen i Molde 12. mars Rekruttering teke opp som eigen årsmøtesak i Molde 13. mars Artikkel i media i februar om naturbruksutdanninga på Gjermundnes i forkant av søknadsfristen. Artikkel i media 25. mars om at eit sterkare fokus på rekruttering er nødvendig. 46

47 Planlegging og marknadsføring hausten 2010 for samling i januar 2011 for nye unge bønder som skal inn i næringa. To kurs i eigarskifte på 30. oktober og i Surnadal 6. november. med til saman 71 deltakarar. Rekruttering til næringa og investeringar tema på fylkesstyret sine gardsbesøk i Hareid, Vanylven, Volda og Ørsta 5. og 6. oktober. 17. august: Møte om utdanning og Landbruksskolen mellom rektor Aadne Haarr, skuleutvalet ved fylkesskogsjef Harald Nymoen, fylkesstyremedlem Anne Katrine Jensen og org.-sjef Gunnar Wentzel. Fylkesleiar i Bondelaget fokuserte på rekruttering då han 15. juni presenterte utfordringar og status i eit innlegg i Møre og Romsdal fylkesting. Møte med stortingsrepr Jenny Klinge i oktober, og oppslag i Romsdals Budstikke om: Vil gi ungdom skattesparing for å bli gårdbruker. Ungdom som vil kjøpe seg gårdsbruk, bør få skattefradrag for et sparebeløp på minst kroner i året, mener Sppolitiker Jenny Klinge. Rekrutteringen til landbruket bekymrer både Bondelaget og politikerne. Rekruttering Likestilling Kompetanse drøfta på styremøta 10. juni, 7. sept. og 24. sept.. Styret delte seg i 3 arbeidsgrupper og planla konkrete tiltak. Aktuelle tiltak presentert både i lokallagsmøta og på Leiarmøtet i november. Informasjonsmateriell om landbruket i fylket og i dei 36 kommunane. Fylkeslaget har oppmoda lokale Bondelag om å ta inn tema rekruttering, likestilling og kompetanse i sine arbeidsplanar og i sitt vanlege arbeid framover, og gjerne samarbeide med fylkeslaget om tiltak og evt finansiering. Rekruttering var tema for styrets besøk på Søre Sunnmøre 5. og 6. okt. Knut Jørgen Oseberg (34 år) og kona Sara Larsson (til høgre) i Vanylven har satsa på svinekjøtproduksjon i nybygd grisefjøs (Foto: Arild Erlien) Rekruttering var tema på Landbrukskonferansen og også eigen årsmøtesak 12. og 13. mars Her innleiarar til temaet: leiar i Rauma Bondelag, Anders Øverbø (t.v.), dagleg leiar i Landbruk Nordvest, Ivar Bakken, fylkesleiar Arne Magnus Aasen og leiar i Midsund Bondelag, Odd Helge Gangstad. (Foto: Arild Erlien) M&R Bondelag planla hausten 2010 samling for unge, nye bønder som skal inn i næringa. Samlinga januar 2011 samla heile 80 deltakarar. Foran stortingsrepr. Else-May Botten og Inge Martin Karlsvik. Familien Aae på Averøy Temadagane i eigarskifte på Stranda 30. oktober (til venstre) og Surnadal 6. november (til høgre) samla 71 unge og eldre bønder. (Foto Stranda: Arild Erlien foto Surnadal: Atle Frantzen). 47

48 Kap 4.7 Andre saker SAMARBEIDSAKTIVITETAR MELLOM BONDELAGET OG SAMVIRKEORGANISASJONANE I MØRE OG ROMSDAL 2010 Arne Magnus Aasen var fram til årsmøtet 29. januar leiar i samarbeidsrådet for landbruket i Midt-Norge. På årsmøtet i Stjørdal 29. januar møtte Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel frå M&R Bondelag. Fylkesleiar i Sør-Trøndelag Bondelag vart ny leiar i samarbeidsrådet. På årsmøtet presenterte statssekretær Ola T. Heggem arbeidet med ny stortingsmelding. Møre og Romsdal Bondelag sitt samarbeid med samvirket skjer frå sak til sak, og er knytt til møter og saker som likevel skal bli gjennomførte. Dette varierer frå år til år ettersom kva aktivitetar som er aktuelle. Av omsyn til avstandar og noko ulike samvirkeorganisasjonar, har M&R behov for å gjere ein jobb i tillegg utanom det regionale samarbeidet som er etablert med fylkesbondelaga og samvirket i Midt- Norge. Ein viktig del er å skape nettverk og møteplassar mellom representantar for næringa og andre samfunnsaktørar og organ og halde løpande kontakt med desse. Bondelaget har brei kontakt med andre landbruksorganisasjonar som Tine, Nortura, Felleskjøpet og Allskog. Aktivitetar med samvirkeorganisasjonane i 2010: * Mars 3: Samvirketillitsvalde med på heile handsaminga uttale jordbruksforhandlingane. * Mars : Årsmøte Møre og Romsdal Bondelag med brei landbrukskonferanse om rekruttering til landbruket i Møre og Romsdal: Inn i nytt tiår med ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. 96 deltakarar og samvirkerepresentasjon med talerett. * April 14: Informasjonsstand byer og tettstader om Landbruket meir enn berre låge prisar * April 14: Miniseminar under Felleskjøp-veka i Molde med innlegg frå fylkesrådmann, leiarane i Felleskjøpet og Bondelaget. * August: Open Gard på 5 plassar. * August og september: Stand og utadretta aktivitetar på Syltemartna i Tresfjord samen med savvirke, Dyregoddagane i Gjemnes, Matfestivalen i Ålesund og Bygdedag i Halsa i lag med samvirke. * 3. september: Fagseminar om samvirket på Dyregoddagane i Gjemnes. * Oktober 30: Eigarskifte-kurs på Stranda 42 deltakarar. * November 6: Eigarskifte-kurs i Surnadal 29 deltakarar. * November 5: EU-konferanse i lag med NTEU, Fagforbundet og Naturvernforbundet. 50 deltakarar finansiert av UD. * November : Leiarmøte invitasjon samvirke og Organisasjonskurs nye tillitsvalde. * Samarbeid og representasjon Fylkesmannen og Landbruksavdelinga. * Forvaltninga av Landbruksselskapet i M&R sine fondsmidlar. * Kontakt med Landbruksskulen, og møter om landbruksutdanninga. * Målretta arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanse. * Oppslutninga om Felleskjøpet og kornsiloen * Innspel om bygging av evt nytt fjørfeslakteri sør i Trøndelag * Den norske Matfestivalen i Ålesund styrerepresentasjon. * Prosjekt Matmangfald i regi av Landbruk Nordvest med tidlegare bondelagsleiar Arne Magnus Aasen leiar styringsgruppa. * Samarbeid og kontakt med Møre og Romsdal Nei til EU. * Kontakt, samarbeid med og deltaking på årsmøtet Møre og Romsdal Fiskarlag. * Informasjon, mediekontakt og pressemeldingar. * Breidt arbeid med ny stortingsmelding om landbrukspolitikken * Innspel til partiprogramma om landbruk og matproduksjon * Eigne lobby -møter på Stortinget med stortingsrepresentantar på Mørebenken: Jenny Klinge (Sp), Rigmor Andersen Eide (KrF), Oskar Grimstad (Frp) og Else-May Botten (Ap). * Politikarkontakt fleire kommunar og fylkeskommunen. * Eigne møter med fleire politiske fylkesparti, samråd og skuletimer om landbrukspolitikken. * 15. juni. Fylkesleiar i Bondelaget presenterte landbruksnæringa overfor fylkestinget. * Innspel til fylkespolitiske organ om uttale framfor jordbruksforhandlingane. * Brosjyre landbruket i fylket og alle kommunane reviderast og distribuerast heile året. * Kontakt med skulane i einskilde kommunar, potetdagar, osb i regi lokale Bondelag. REGIONALT MILJØPROGRAM (RMP) På styremøte 10. juni drøfta fylkesstyret tilskot til regionalt miljøprogram (RMP) og revisjon av forskriftene. Styret slutta seg til framlegget til forskrift med eitt tillegg: Styret ønskjer at forskriftene skal krevje at dyrka og overflatedyrka jordbruksareal og beite skal vere slått eller pussa ein gong årleg. Det er ikkje minst ved slått at arealet har ein driftsulempe og tilskotet blir då meir målretta og kan utløyse ein endra praksis. I all hovudsak var forskrifta den same som i 2009, men som ei følgje av jordbruksoppgjeret hadde fylkesmannen teke ut fjorårets ordning i 7 Tilskot til skjøtsel av verdifulle kulturlandskap, og gjeninnført ordninga Tilskot til drift av bratt areal. Begge ordningane utgjer nær halve av tildelte midlar for M&R, og Fylkesmannen fann det difor naudsynt å ta ut Tilskot til skjøtsel av verdifulle kulturlandskap i samband med gjeninnføringa av Tilskot til drift av bratt areal. I tillegg vart det gjort endring i 6 Tilskot til beitelag. Kravet til minimum 8 veker organisert beitebruk i utmark, er endra til 5 veker. Dette er gjort for å samordne krav til utmarksbeite med kravet til Dyr på utmarksbeite i produksjonstilskot i jordbruket. Kravet er også moderert med tanke på tidlegsanking i fleire områder. Fylkesmannens endringar i RMP var gjort i samråd med faglaga i Møre og Romsdal. Nestleiar Birgit Oline Kjerstad var Bondelagets representant i gruppa som drøfta endringane i eige møte 31. mai. Ho var glad for at ordninga med tilskot til drift av bratt areal vart gjeninnført, og at ordninga har kome inn i dei nasjonale føringane. Bakgrunnen for endringane i forskrifta var dei føringane som partane i jordbruksoppgjeret kom fram til. I sluttprotokollen frå forhandlingsmøte sor det: Rulleringen av de regionale miljøprogrammene i fjor ga noen uheldige forskjeller i ordninger mellom fylker. Partene er derfor enige om at det er behov for å foreta en viss harmonisering mellom fylker med ellers like miljøutfordringer, slik at det ikke er store forskjeller i utmåling av miljøtilskudd for samme 48

49 miljøutfordring. Konkret innebærer dette at tilskudd til bratt areal blir gjeninnført i de fylkene som har fjernet denne ordningen, og som har disse landskapsutfordringene. SLF får i oppgave å tilse at dette gjennomføres. Det har videre vært noe ulik praksis på hvordan beslutningene har blitt tatt når de regionale miljøprogrammene skulle fastsettes. Endelig fastsettelse av disse gjøres av fylkesmannen etter samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i et eget møte. Oppfylle miljømåla Møre og Romsdal Bondelag har meint at midlane til det regionale miljøprogrammet på 17,7 mill kr til vårt fylke skal oppfylle dei miljømåla som fylkestinget har peika på for landbruket, og samstundes kompensere for driftsulempe og dei ekstra kostnader dette fører med seg. Bratt areal skal vere minst 10 dekar dyrka med helling 1:5, og areal som berre vert beita skal om naudsynt pussast for å fjerne tuegras, høge urter eller kratt. Bondelaget i Møre og Romsdal har kravd at Bratt areal skulle med i dei nasjonale føringane for miljøprogrammet. For einskilde bønder har tapet av midlar for bratt areal utgjort over kroner. Drift av bratt areal er gjerne det første som går ut, det representerer viktige miljøkvalitetar, og er gjerne godt synleg i landskapet. RØD-GRØN ALLIANSE MOT SOSIAL DUMPING OG FOR ORGANISERING Fellesforbundet avd. 065, Bondelaget i Møre og Romsdal og Landbruk Nordvest var 10. februar samla til møte på Folkets Hus i Molde med påfølgande pressekonferanse om samarbeid for å førebyggje og motverke sosial dumping i landbruket. Det var semje om å starte eit samarbeid for å få fleire i næringa fagorganisert, få ordna avtaler, og for å hindre sosial dumping. Fellesforbundet er fagforeininga for avløysarar. Frå Fellesforbundet deltok: avdelingsleiar Fellesforbundet avd. 065, Cecilie Søllesvik, distriktssekretær Per Olav Heggem og medarbeider på grøn sektor avd 065, Rose Maiken Flatmo. Frå Bondelaget deltok organisasjonssjef Gunnar K Wentzel og fylkesleiar Arne Magnus Aasen, og frå Landbruk Nordvest, Turid Øverås. Fellesforbundet og Bondelaget er einige om at det er viktig å få opp organisasjonsgraden i landbruket. I Møre og Romsdal er berre i overkant av 50% av gardbrukarane organisert i Bondelaget. I fleire kommunar, som Sunndal med 90%, og i einskilde fylke er denne prosenten mykje høgare. Når det gjeld avløysarar så er organisasjonsgraden bortimot null, berre 4 av rundt 400 avløysarar med meir enn 40 % stilling er medlem i Fellesforbundet. Landbruk Nordvest betalar tariffløn, men det er likevel viktig at avløysarane organiserar seg. Høg organisasjonsgrad frå arbeidstakarsida er avgjerande for å motverke sosial dumping på sikt, og for å utvikle næringa i positiv retning og heve statusen til avløysaryrket og bransjen generelt. Også med tanke på arbeidet retta mot utanlandske sesongarbeidarar er det viktig at vi har ein godt organisert bransje. Dersom organisasjonsgraden ikkje aukar dramatisk vil grøn sektor bli eit tariffritt område, dvs at det er fritt fram å betale dei lønene ein sjølv måtte ønskje. Då blir det den som er villig til å selje arbeidskrafta si billigast som får jobben. Norske arbeidarar vil bli utkonkurrert og landbruket vil miste tillit og politisk støtte dersom sosial dumping får breie om seg. Etter EØS-utvidinga i 2004 har baltiske land fri tilgang til den norske arbeidsmarknaden. Frå møtet 10. februar. F.v. Rose Maiken Flatmo og Cecilie Søllesvik frå Fellesforbundet, Turid Øverås frå Landbruk Nordvest, Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel frå Bondelaget går saman for å hindre sosial dumping og auke fagorganiseringa innan grøn sektor. Fellesforbundet avd. 65 har tilsett Rose Maiken Flatmo i 50 prosent stilling for å arbeide mot sosial dumping i grøn sektor i Nordmøre og Romsdal. Ho har i 2010 reist rundt i mange kommunar og teke kontakt med lokale bondelagsleiarar, repr. for avløysarlaga og avløysarane. Det er arrangert møter for å auke forståinga for bransjens utfordringar og verdien av å vere organisert, og for å samarbeide om å heve statusen til bransjen. Det er også utarbeida informasjon på ulike språk og utanlandske arbeidarar er kontakta når dei kjem som sesongarbeidarar. PRIORITERTE ARTAR OG NATUR- TYPAR Fylkeslaget sendte desse innspela til høyringa frå Norges Bondelag om framlegg til forskrift for prioriterte artar og utvalde naturtypar. M&R Bondelag konstaterer at det her er sjølve Naturmangfoldlova, samt aktuelle sektorlover og Plan- og bygningslova (eksist. verkemidlar) som regulerer dei fleste forhold ved desse beskyttelsesformene, mens forskriftene blir meir brukt som definisjon og redskap for prioritering og utvalg. Vi ser klart at i enkelttilfeller kan desse beskyttelsesformene vera til hinder for utøving og utvikling av tradisjonelt landbruk, og vi saknar enkel tilgang til beskrivelse av lokale konsekvensar av desse beskyttelsesformene. Det gjenstår å sjå korleis praktiseringa blir. Dette gjeld m.a.: - Krav om konsekvensanalyse før inngrep. - At tiltakshavar kan påleggjast å bera kostnader med ivaretaking, skjøtsel, m.v. - Ulike forhold knytt til meldeplikt. - Konsekvensar for eksisterande næringsverksemd. - Avtalar med grunneigarar og rettighetshavarar om skjøtsel. - Om kommune og fylkesmann lykkast med informasjon om aktuelle forekomstar. - Om tilskotsordninga som følgjer med ein handlingsplan er god nok. - Korleis kommunen handterer muligheten til å oppretta eigne utvalde naturtypar ut over det som forskrifta angir. Når vi les at det ikkje blir forventa vesentleg meirarbeid verken for kommunar eller fylkesmenn i samband med innføring og praktisering av dette fryktar vi for at oppfølging og informasjon til grunneigarar blir marginal. Vi reknar med at muligheten for erstatning her er ganske begrensa. Vi fryktar også at tilskot til skjøtselstiltak blir rimeleg begrensa. 49

50 Frå møtet 24. august. Bak f.v.: Knut Bertil Øygard, John Magne Kronborg, Lena Myren, Bjarne Sjåholm, Marie Gjære og Torill Strand. Bondelaget med Gunnar Wentzel, Anne Turid Myrbostad, Arild Erlien, Atle Frantzen. SAMARBEIDET MED GJENSIDIGE Gjensidige er Norges Bondelag sin samarbeidspartnar når det gjeld forsikringsselskap. Vi samarbeider om gode ordningar til best muleg pris med medlemsrabatt og førebyggande tiltak. Det nære samarbeidet gjennom ei årrekke betyr i praksis at det ikkje er aktuelt for lokal- eller fylkeslag å lage organisasjonsmessige tiltak saman med andre selskap. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel hadde 1. februar møte i samarbeidsutvalet med Gjensidige på selskapet sitt kontor i Molde. Møte i samarbeidsutvalet for Gjensidige Vest vart halde i Førde i Sogn og Fjordane 28. og 29. sept. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik og org.-sjef Gunnar Wentzel møtte. Fylkeslaget har god kontakt med tilsette i selskapet gjennom heile året. Representantar frå Gjensidige deltek som gjestar på fylkeslaget sitt årsmøte i mars og leiarmøtet i november, og dei mottek fylkeslaget sine lokallagsbrev til orientering. Tidlegare fylkesleiar Knut Sjømæling er styreleiar i Gjensidige Nordmøre og Romsdal. Tilsette i Bondelaget og Gjensidige utveksla erfaringar Tilsette i M&R Bondelag og i Gjensidige Nordmøre og Romsdal landbruk, møttest 24. august til nyttige uformelle samtaler om aktuelle samarbeidssaker på Gjensidige sine nye kontorlokaler ved Roseby Vest i Molde. Gjensidige sine medarbeidarar har stor landbrukskompetanse og får også nye medlemmer til Bondelaget ved nyteikning av forsikring. Bøndene i Nordmøre og Romsdal har dei viktigaste forsikringane på person. Bondelaget meiner alle som har familie bør ha gruppeliv og ulykkesforsikring. Gruppeliv er den beste og billegaste gjeldsforsikringa også. Det er gjerne lagt stor vekt på medlemsrabatt på skadeforsikring. Men Gjensidige meiner dei største medlemsrabattane faktisk ligg i personforsikringane, og spesielt ved aukande alder. Forsikringstilbodet er no også blitt oppdatert for dei som driv ulike tilleggsnæringar. Dette kom fram på arbeidsmøtet 24. august. Samarbeidet om forebyggande tiltak, trygge ordningar og fordelar for medlemmer blir gjennomgått årleg. Skadeomfanget har vore noko mindre i vårt distrikt enn på landsbasis dei siste åra. Prisen på forsikring er i dag langt meir oppdelt etter område. Bondelaget er glade for at Gjensidige igjen utbetaler det gode resultatet til forsikringstakarane, som i år utgjer rundt 9% mindre premie. Frå Gjensidige møtte: Knut Bertil Øygard, John Magne Kronborg, Lena Myren, Bjarne Sjåholm, Marie Gjære og Torill Strand. Frå Bondelaget møtte: Gunnar Wentzel, Anne Turid Myrbostad, Arild Erlien og Atle Frantzen. UTVIKLINGA I TIDLEGPENSJONSORDNINGA I januar 2010 var det mediafokus på tidlegpensjonsordninga. M&R Bondelag sendte ut denne oppsummering på førespurnad frå media om utviklinga i tidlegpensjonsordninga: Det har vore ein liten nedgang i antal brukarar som tek ut tidlegpensjon, både i fylket og på landsplan. No er det 93 bønder på tidlegpensjon i fylket. Dette er litt overraskande sidan ein frå og med 2008 kan tene ubegrensa lønsinntekt ved sida av pensjonen. Bondelaget har registrert heller auka interesse rundt ordninga, og ønska at pensjonen var større. Tidlegpensjonsordninga er likevel ei viktig sosial ordning for dei mange fysisk slitne bøndene. Den skal også gjere det lettare å rekruttere ny brukar på garden. Gjennomsnittsalder på aktive brukarar i fylket er akkurat 50 år. Det er gardsbruk i drift, men ein god del av desse, minst halvparten, vil neppe ha slik næringsinntekt at dei har rett til tidlegpensjon fordi dei har anna hovudinntekt og anna pensjonsrettigheiter. Så om vi deler bruk på 30 års brukartid er det mellom 50 til 100 som går av kvart år. NYE LANDBRUKSOPPGÅVER FOR FYLKESKOMMUNEN Møre og Romsdal gjekk frå 1. januar 2010 tilbake til ordninga ein hadde før 2004, med to uavhengige organ på regionalt nivå fylkeskommunen og fylkesmannsembetet. Samstundes tredde også forvaltningsreforma i kraft. Dette innebar at fylka overtok m.a. oppgåver innan miljø og landbruk frå fylkesmennene. Nedanfor oppsummert nye oppgåver fylkeskommunane fekk på landbruksområdet, og kva avdeling i M&R fylkeskommune som fekk det faglege ansvaret for oppgåvene: Ansvar for verdiskapingsprogramma på landbruksområdet: Regional- og næringsavdelinga Ansvar for innspel til jordbruksoppgjeret: Regional- og næringsavdelinga Ansvar for verkemiddel til rekruttering og kompetanseheving i landbruket: Regional- og næringsavdelinga - i samarbeid med utdanningsavdelinga På jakt etter innspel Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik møtte 12. august på møte som fylkeskommunane på Vestlandet hadde på Fylkeshuset i Molde. Her deltok saksbehandlarar med ansvar for landbruk i fylkeskommunen i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Føremålet var å utveksle erfaringar om korleis fylkeskommunane løyser sine landbruksoppgåver og diskutere evt samarbeid og felles satsingar. Dei var på jakt etter innspel frå næringa, og hadde med seg faglaga i Møre og Romsdal til å seie noko om utfordringar for vestlandsjordbruket, og forventningar til fylkeskommunen som landbrukspolitisk aktør. DET NORSKE MÅLTID Solveig Linge Stakkestad var M&R Bondelag sin representant for kåringa av Det norske måltid. Vinnarar vart presentert i Stavanger på arrangementet Årets Måltid 25.november. Solveig Linge Stakkestad var i den regionale juryen i Trondheim 30. september, som representant frå Møre og Romsdal. Perly Larsen frå Bondelagskontoret i Sør- Trøndelag var også i juryen. Solveig Linge Stakkestad vart også spurd av NBK-leiaren sentralt om å sitte i den nasjonale juryen i Oslo 28. okt, og ho deltok på arrangementet Årets Måltid i Stavanger 25.nov. 50

51 Frå EU-konferansen i Molde november SAMARBEIDET MED NEI TIL EU Johs Bae frå Averøy er tilsett som fylkessekretær i ei 60 prosent stilling. Bae har heimekontor i Averøy. Ole Kvalheim, Molde, er fylkesleiar. Fylkeslaget har i lokallagsbrev og andre skriv gjennom året oppmoda lokallaga i Bondelaget om å hjelpe til med skaffe medlemmer til Nei til EU. Det er viktig å kunne vise til ei stadig aukande medlemsmasse. Breidt politisk miljø samla til EU-konferanse Regionenes Europa - kommunesamanslåing, landsdelsfylker og interkommunalt samarbeid var blant sakene som vart sett på dagsorden på ei konferanse som Møre og Romsdal Nei til EU i samarbeid med Bondelaget, Fagforbundet og Naturvernforbundet arrangerte på Rica Seilet i Molde november. Konferansen var støtta av Utanriksdepartementet, og samla over 60 deltakarar frå eit breidt politisk miljø, derav mange frå lokallaga og fylkeslaget i Bondelaget. Frå fylkeslaget møtte Inge Martin Karlsvik, Birgit Oline Kjerstad, Anne Katrine Jensen, Hans Frafjord, Audun Skjervøy, Arne Rekkedal, Gunnar Wentzel, Arild Erlien, Anne Turid Myrbostad. Samlinga vart ein god skole i nasjonal og internasjonal politikk og regional utvikling. Det ga høve til kontakt med fleire sentrale politikarar. Fire stortingsrepresentantar frå ulike fylker, Erling Sande (Sp) Energi- og miljøkomiteen, Aksel Hagen (SV) kirke- og undervisningskomiteen, Else- May Botten (Ap) Næringskomiteen og Michael Tetzschner (H) Kommunal- og forvaltningskomiteen. Vidare var fire ordførarar frå fylket og ambassaderåden ved EU ambassaden i Norge mellom dei 12 foredragshaldarane. I tillegg helse- og sosialpolitisk talskvinne i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, direktør Roar Tobro ved Møreforskning og Heidi Høgset frå Høgskolen i Molde, som tok opp regionalisering og mulegheitene for lokal matproduksjon og reiseliv. BA OM BOMPENGEFRITAK FOR TRAKTOR PÅ EKSPORTVEGEN Møre og Romsdal Bondelag ber i eit brev 12. april til Statens Vegvesen og Eksportvegen A/S om at det ikkje vert etablert bompengeordningar som legg unødige hindringar for lokal landbruksdrift ved bygging av Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen. Bondelaget ber om at bønder på Vikebukt og på Vestnes/Helland som kan ha landbruksdrift på den andre sida av fjorden slepp å betale bompengar. Her er brevet Møre og Romsdal Bondelag sendte Statens Vegvesen og Eksportvegen A/S: Med utgangspunkt i spørsmål frå Vestnes Bondelag ønskjer vi å sikra at bønder som har landbruksdrift langs Eksportvegen ikkje vert ramma utilsikta når det vert innført bomavgift. Vi viser m.a. til vedtak i Fylkestinget i Møre og Romsdal , sak T-34/09: - I pkt 3 går Fylkestinget inn for bompengefinansiering for gjennomgangstrafikken. - I pkt 4 ber Fylkestinget om ei ordning som gjer det muleg for dei fast busette i området rundt Tresfjorden som ikkje nyttar brua å kjøre mellom bygdene utan å betale ved passering av bomstasjon. - I punkt 5 ber Fylkestinget om ei ordning som gjer fritak for å betala bompengar for lokalbefolkninga på Vågstranda ved passering av bom ved Vågetunnelen. Vedtaket er forankra i ønskje både frå Vestnes og Rauma kommunar. Desse momenta er tatt inn i Trafikknotat for Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen v/statens vegvesen, region Midt. Så vidt vi kan forstå er desse momenta også lagt til grunn ved utrekning av trafikkgrunnlag og bompengesatsar. I nevnte notat heiter det også at Korleis ein i praksis skal få til slike fritak frå å betala bompengar som det er oppmoda om, må drøftast nærare. Det er dette vi her ønskjer å minna om, samtidig som vi ønskjer å sikra at det ikkje vert etablert bompengeordningar som legg unødige hindringar for lokal landbruksdrift. I dette konkrete tilfellet handlar det m.a. om at bønder på Vikebukt kan ha landbruksdrift på heile strekninga innover langs austsida av Tresfjorden. På same måte kan bønder på Vestnes/Helland også ha landbruksdrift på heile strekninga innover på vestsida av fjorden. Vi ber difor om at bompengeordninga som blir etablert fangar opp denne type forhold slik at ein slepp å betala bompengar, og at ordninga vert smidig for lokaltrafikken, i samsvar med intensjonane i Fylkestinget sitt vedtak. Møre og Romsdal Bondelag ønskjer som nevnt no å sikra at dette vert følgd opp. På same måte vil vi gjerne sikra at nevnte forhold ligg inne som føresetnader i samband med Stortingets behandling av saka og påfølgjande Stortingsproposisjon. Møre og Romsdal Bondelag står gjerne til disposisjon dersom det er ønskje om ytterlegare orientering om lokalt transportbehov for landbruket i området, eller om det er ønskje om å drøfta fritaksordningar, m.v. LOKAL FORFATTAR AV BONDE- LAGETS MAT-BOKA MI Styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag, fylkesleiar i Bygdekvinnelaget og husstellærar gjennom 40 år, Solveig Linge Stakkestad frå Valldal, var forfattar av det nye elevheftet frå Den grønne skolen til Norges Bondelag "Matboka mi". Barnebarna til Solveig, Eskil og Emma, er gjennomgangsfigurar i det nye elevheftet med oppskrifter som passar for barn frå 8-12 år. MATBOKA MI kom ut i 2010, handlar om mat frå norsk landbruk og inneheld mange oppskrifter. Forfattar Solveig Linge Stakkestad avslutta yrkeskarrieren sin ved Valldal skole i Norddal kommune 2010, etter 40 år i skulen der heimkunnskap og husstell har vore viktige fag heile vegen. Solveig delte ut den nye matboka mi på eigen skole, og den vart veldig godt motteken. Ho håper den skal bli brukt flittig i barneskolar over heile landet. Oppskriftene i heftet er alle prøvd ut i skolen. Ho har valt oppskrifter som er populære og eigna for barn i den aktuelle alderen. I det nye heftet ønskjer ho å formidle kjærleik til norsk mat på mange måtar: - Eg har ønska å vise at landbruket lager gode råvarer, og at mat er godt og hyggeleg. For meg har det vore viktig å formidle kvardagstradisjonane med matpakke og felles måltid. Vekker vi interessa og gleda ved å lage mat når dei er små, vil dei vidareutvikle gleda og kunnskapen når dei blir vaksne, sa Solveig Linge Stakkestad til bondelaget.no i samband med utgjevinga. 51

52 Frå møtet om landbruksutdanninga 17. august. Frå venstre: styremedlem i M&R Bondelag, Anne Katrine Jensen, fylkesskogsjef Harald Nymoen, rektor ved Gjermundnes, Aadne Haarr og organisasjonssjef i M&R Bondelag, Gunnar Wentzel (Foto: Arild Erlien). MØTE OM LANDBRUKSUTDANNINGA 17. august vart det halde møte på Bondelagskontoret i Molde om utdanning og Landbruksskolen mellom rektor ved Gjermundnes, Aadne Haarr, skuleutvalet ved fylkesskogsjef Harald Nymoen, fylkesstyremedlem i Bondelaget, Anne Katrine Jensen og organisasjonssjef Gunnar Wentzel. Det var god søking til naturbruk på Gjermundnes VGS hausten Ved skulestart var 46 elevar teke opp til 42 plassar. Men det var berre 3 på agronomutdanninga tredje året. Bondelaget i Møre og Romsdal vil arbeide vidare med tilbod om supplerande agronomutdanning i fylket. Det vart peika på fleire alternativ: - Agronomkurs over 2 år nettbasert er muleg på Gjermundnes som på andre fagskular. - Ein som ønskjer agronom etter fullført VGS kan han kome som heiltidselev om det er plass. - Privatist kan lese og melde seg opp på eigenhand. - Vurdere fagdeling med landbruksskulane i nabofylka ut frå særleg gode tilbod ved skulen. Bondelaget ønskjer primært supplerande tilbod om eittårig agronomkurs ved Gjermundnes som føreset fullført VGS eller realkompetanse. Meiner det vil styrke skulen og rekrutteringa til VGS også. Gruppa ønskjer å arbeide meir med å få til eit stipend på kr for dei som fullfører agronomeksamen. Kostnadsdekning på kursa for dei som ikkje har rett til meir VGS kan gi eigendel pr fag på t.d. kr minus vaksenopplæringsmidlar. Kurskostnader kan bli ført til utgift for næringsdrivande. Bondelaget vil marknadsføre landbruksutdanninga ved alle aktuelle høve. Bondelagsfolk kan presentere landbruksutdanning på ungdomskuler frå oktober til januar der Gjermundnes ikkje er sjølv. Landbrukstenester kan marknadsføre utdanningstilbodet for unge avløysarar og bønder. SMÅKRAFTVERK INN MOT VERNA OMRÅDER 6. januar sendte fylkeslaget ved organisasjonssjefen e-post til alle ni stortingsrepresentantane frå Møre og Romsdal om Inntak av vatn til kraftverk inne i verna områder sak med stort potensiale for småkraftverk. Det vart vist til oppslag same dag i Romsdals Budstikke om at alle stortingsrepresentantane frå Møre og Romsdal støtta Rauma Energi i kravet om å utvide kraftverk i området Stortinget har verna. Fylkesbondelaget gjorde merksam på ei tilsvarande utfordring rundt inntak av vatn til mindre småkraftverk inn mot og litt innanfor vernegrensene. Som kjent er 28% av fylket verna etter Naturvernlova, hovudsakleg som landskapsvernområde. Vernegrensa ble i Møre og Romsdal i stor grad trukke over grensa for produktive områder som skog. Dette gjeld nokon av landets største verneområder: Trollheimen, Sunndal-Dovrefjell, Reinheimen, og Geiranger-Herdalen. Grensene er i stor grad trukke ned i lia der det også er aktuelt med inntak av vatn til småkraftverk. Utanom dei siste verneområda Reinheimen og Geiranger- Herdalen var elvekraftverk ikkje aktuell problemstilling og ble heller ikkje teke omsyn til ved val av vernegrense. Dette gjeld altså landskapsvernområder, ikkje nasjonalparkar, og der nokon tiltak skal kunne utførast. Det vart vist til at M&R Bondelag prøvde for nokre år sidan å få endra vernegrensa sidan forskriftene likevel var oppe, i ei sak med 28 meter inn i Romsdalen landskapsvernområde for å sikre rasfritt inntak, alternativt dispensasjon, men fekk avslag. Norges Bondelag har så langt valt å ikkje ta dette spørsmålet opp i heile sin bredde da det vil være uheldig med et evt politisk nederlag slik at dette viktige spørsmålet låser seg for lengre tid framover. Norges Bondelag har også eit Småkraftprosjekt lagt til Vestlandet for å bistå interessentar. -Det er prinsipielt uheldig om store kraftverk eller Statkraft og Statnett stadig skal vinne fram med sine store inngrep mens små fine anlegg lokalt med nedgravd rørgate litt inn i verneområder blir avvist. Vi er klar over at flaskehalsar for småkraftutbygging er både økonomi/kraftprisar, konsesjonsbehandlingstid, og ikkje minst adgang til linjenettet. Elvekraft burde ha forkjørsrett på nettet framfor magasinkraft. Dette er eit av ein rekke grunneigarspørsmål der vi meiner det er muleg å foreine lokal miljøtilpassa næringsutvikling med verneomsyn. Vi vil presisere at vi har forståing for at visse vassdrag og fossefall blir verna. Tidlegare Storting har uttrykt utålmodigheit med å få etablert meir småkraftverk. Planlegging og utbygging tek tid. Fylkesbondelaget har besøkt ein rekke småkraftverk på Sunnmøre, i Romsdal og på Nordmøre. Vi ser resultat i samarbeid, satsing på fjøs av dei same eigarar, og optimisme i bygder som elles er næringsfattige og med sviktande busetting og infrastruktur, skrev fylkeslaget til stortingsrepresentantane. LANDBRUKETS HMS-TJENESTE Dette er landbruket si eiga bedriftshelseteneste. Verksemda i Møre og Romsdal er organisert i 3 regionar. Kvar region er knytta opp til kvar si ordinære bedriftshelseteneste som finst i regionen frå før, og kvar region har sin HMS-rådgjevar som kun arbeider med landbruk i minst 50 prosent stilling. 13. april vart det halde møte i Molde i regiongruppa for Landbrukshelsa. Atle Frantzen møtte for M&R Bondelag. Sigurd Rovde, Vanylven, vart vald til leiar av fylkesgruppa, Inge Brønstad, Rindal, er nestleiar, og Kolbjørn Taklo er sekretær. M&R Bondelag bidreg med kr 1.000,- til kvart gjennomført kurs i Praktisk HMS-arbeid i regi av lokale bondelag, og i tillegg kan det søkjast om vaksenopplæringsmidlar. Det er innført nye prosedyrer for fylkes- og regiongruppene. Det er også sett på status for HMS-arbeidet og drøfta arbeidet vidare framover. Det er framleis mange bønder som burde melde seg inn i Landbrukets HMS-teneste. 52

53 HMS-rådgjevarar i Møre og Romsdal: Nordmøre: Sigmund Moen Trønsdal, tlf Romsdal: Gunn Hofset Innerdal, tlf Sunnmøre: Øyvind Johnny Røstad, tlf STUDIEARBEIDET - DEL AV AKTIVITETEN I BONDELAGET Studiearbeidet er ein viktig del av det faglege og organisasjonsmessige arbeidet i Bondelaget. Bondelaget er medlem av Bygdefolkets Studieforbund (BSF), men har i større grad enn før ansvar for aktiviten som ein del av eiga verksemd. Fylkeskontakt Møre og Romsdal Bondelag har inngått avtale med BSF sentralt om å vere éin av ca 11 regionkontaktar i landet. Det betyr primært m.a. at ansvarleg regionkontakt deltek på samlingar i BSF, informerer medlemsorganisasjonane i fylket om aktuelle saker, profilerer BSF og initierer VOkurs. Møre og Romsdal Bondelag får godtgjersle frå BSF for å utføra denne funksjonen, som også omfattar Sogn og Fjordane. Atle Frantzen ved fylkeskontoret fungerer som fylkeskontakt for BSF. Aktivitet I 2010 har Møre og Romsdal Bondelag i første rekke oppfordra til aktivitet på Dyrevelferd hos husdyr, Jordbruksforhandlingane og Praktisk HMS-arbeid. Ekstra tilskot Midlar som var att etter omorganiseringa av BSF i 2008 vert brukt som eit ekstra tilskot til godkjente studieringar i fylket. Midlane blir fordelt gjennom Møre og Romsdal Bondelag. Som ekstra tilskot til lokal aktivitet 1.halvår 2010 vart det fordelt kr ,-. Kurskalender for Møre og Romsdal Kurskalender for kurs og samlingar vart hausten 2010 lagt ut på heimesidene til Møre og Romsdal Bondelag, Oppdatering vil skje fortløpande gjennom at fylkeslaget hentar informasjon frå organisasjonane sine heimesider. Kurskalenderen vil bli utvikla vidare både når det gjeld innhald og distribusjon. REPRESENTASJON 5. januar: Valgkomitekurs Felleskjøpet N&R, Molde. Kursleiar Erik Engebretsen. Leiar Trond Malmedal og nestleiar Ivar Aae i Bondelagets valnemnd deltok januar: Organisasjonssjefsamling Norges Bondelag, Oslo. Gunnar Wentzel. 18. februar: Årsmøte Norsvin M&R, på Gjermundnes, Hans Frafjord. 20. februar: Årsmøte i M&R Bygdeungdomslag, Batnfjordsøra, Gjemnes, Anne Katrine Jensen. 5. mars: Surnadal Landbrukskonferanse, Bondelaget, Sparebanken, Anne Katrine Jensen. 5. mars: Landbruksdepartementet høyringsmøte ny stortingsmelding, Bergen. Inge Martin Karlsvik. 6. mars: M&R 4 H årsmøte, Vonheim Malmefjorden. Anne Katrine Jensen. 15. mars: Møte i Molde med Fylkesmannen Lodve Solholm. Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel møtte frå Bondelaget. Fylkesmannen inviterte næringslivet til dialogmøte om kva forventar næringslivet av den nye Fylkesmannen? mars: Representantskapsmøte Norges Bondelag, Oslo. Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel. 25. mars: Årsmøte Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Skaret. Anne Katrine Jensen møtte som utsending april: Årsmøte Møre og Romsdal Bygdekvinnelag, Ålesund, Birgit Kjerstad, Anne Turid Myrbostad. 12. april: Møte FMLA og Landbruk Nordvest om forbod mot nydyrking myr. Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel april: Allskog Årsmøte. Snåsa. Gunnar Wentzel for Molde Skogeierlag. Bente Dyrnes Aarø frå Molde ny i styret etter Ola Dag Sæsbøe. 19. april: Drøftingsmøte om utvikling av Dyregoddagane på Batnfjordsøra. Inge Martin Karlsvik. 21. april: Norges Bondelag samling nye fylkesleiarar, Oslo. Inge Martin Karlsvik april: Norske Felleskjøp årsmøte. Åndalsnes. Gunnar Wentzel utsending for Norges Bondelag. 30. april: Møte med Gjemnes kommune arealsak, Anne Katrine Jensen og Gunnar Wentzel. 6. mai: Møte med M&R Arbeiderparti ved fylkesleiar Trond Seth og fylkessekretær Egil T. Ekhaugen på Folkets Hus i Molde. Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel. 1. juni: Gründercamp på Gjermundnes landbruksskole. Nestleiar Birgit Oline Kjerstad. 3. juni: Kurs om Naturmangfaldlova, Molde, A. Frantzen. 8. juni: Inn på tunet - Birgit Kjerstad i jury på Gjermundnes for prosjekt på elevbedrift. 17. juni: Møte i skuleutvalet Gjermundnes landbruksskule, Gunnar Wentzel. 18. juni: Samrådingsmøte med Fylkesmannen si landbruksavdeling ved Ottar Longva og Synnøve Valle om informasjonsopplegg om landbruket. Gunnar Wentzel og Arild Erlien møtte frå Bondelaget. 22. juni: Representantskapsmøte i Norges Bondelag, Lillehammer, Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel. 30. juli Trøndersk Matfestival, seminar i Trondheim og møte med politikarar. Anne Katrine Jensen. 31. august og 1. september: Sekretariatskonferanse Norges Bondelag Hurdalsjøen/Oslo heile fylkeskontoret. 13. september: Møte i fornyingsutvalet i Norges Bondelag, Oslo, Gunnar Wentzel september: Norges Bondelag seminar i Oslo om Naturmangfaldlova og Regional Næringsutvikling. Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel september: Møte om Konseptvalutredning E39 - Ålesund-Bergsøya, Atle Frantzen. 12. oktober: Kulturlandskapsgruppa. Inge Martin Karlsvik oktober: Møre og Romsdal Fiskarlag årsmøte Ålesund. Birgit Oline Kjerstad oktober: Landbrukskonferansen i Geiranger. Arild Erlien og Atle Frantzen. Den årlege landbrukskonferansen for landbruksforvaltninga i Møre og Romsdal. 28. oktober: Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal halvårsmøte strategiplan. Anne Katrine Jensen november: Leiarkonferanse i Norges Bondelag, Oslo, Inge Martin Karlsvik, Gunnar Wentzel. 25. november: Styremøte i Norsvin Møre og Romsdal, Inge Martin Karlsvik orienterte om aktuelle saker. 25. nov. Norske Felleskjøp kurs om korn- og kraftforpolitikken på Felleskjøpet i Molde. Kornpolitisk talsperson Hans Frafjord, Inge Martin Karlsvik og Gunnar Wentzel. 30. nov: Konferanse flåttbårne sjukdomar og beiting. Molde. Arr: FMLA. Birgit Kjerstad. 53

54 54

55 Kap. 5 Samarbeidande rekneskapskontor i Møre og Romsdal Bedriftnavn Kontaktperson Telefon E-Post Poststed Sunnmøre Meieridistrikts Rekneskapslag Anders H. Devold Ålesund AL Fjørtoft Rekneskap Arf Torgeir Fjørtoft Ålesund Fredrik Mork Håskjold Volda Sunnmøre Regnskapssentral ANS Roger Røyset Volda Vanylven Rekneskapslag Siv Lillenes Åmelfot Syvde Data Informasjon AS Ståle Øye Ørsta Norddal Rekneskapskontor AS Gerd Myren Hoel Valldal Hellesylt Rekneskap AS Arild Hole Hellesylt Stordal Regnskap AS Stordal Visma Services Norge AS, avd. Randulf Bakken Haramsøy Møre Kunderegnskap Rauma AS Iver Arthur Mittet Åndalsnes Øko-Vest AS Hallvard Sæter Vestnes Økonomisenteret MRK AS Ole Nistad Molde Økonomisenteret Fræna AS Elnesvågen Bøndenes Regnskapslag BA Ole Marvin Aarstad Eresfjord Kunderegnskap AS Oddvar Ræstad Aukra Eide Regnskapskontor Kristoffer Bjorli Eide Averøy Regnskapslag AL Jon Nedal/Stig Øiestad Averøy Økonomitjenesten Svein Ivar Iversen Smøla Tustna Regnskapskontor AS Tor Guldsten Tustna Sunndal Regnskap BA Edvin Ole Røen Sunndalsøra Kontor Service AS Egil Sandvik Tingvoll Sjømæling Regnskap Nils A. Sjømæling Batnfjordsøra Gjemnes-Regnskap ANS Steinar Haltvik/ Angvik Egil Solli Exact Regnskap Surnadal AS Rolv Lysø Surnadal Surnadal Regnskap AS Jarle Hamnes Surnadal Kombi Regnskap & Økonomi AS Kari Stensby Ranes/Holger Surnadal Skei Bondelagets Regnskapskontor AL Laila Kristin Eidnes Rindal Regnskapstjenester AS Eli Fjærvik Øydegard Audun Flaten Regnskapskontor Audun Flaten Valsøyfjord Kroknes Regnskapskontor AS Hans Kroknes Vågland H. Aukan Regnskapskontor AS Heidi Aukan Lesund 26. og 27. okt. vart det halde skattekurs for samarbeidande rekneskapskontor med 110 deltakarar. (Foto: Arild Erlien) 55

56 Kap 6. Rekneskap 2010 og budsjett

57 57

58 Kap 7 Lokale Bondelag med leiarar, fylkesstyret og sentrale tillitsvalde 58

59 8. Bondelagskontoret 2010 Møre og Romsdal Bondelag leiger kontorlokaler i 3. etasje på Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal sitt anlegg i Fannestrandsveien 63 i Molde. Tilsette ved kontoret i 2010 var: Gunnar K. Wentzel Organisasjonssjef 100 % stilling Leiar av kontoret, personal, styreansvarlig. Lokallags- og medlemskontakt. Næringspolitikk. Internasjonale saker. NTEU. Samfunnkontakt. Næringsutvikling. Naturforvaltning. Juridiske saker. Forsikring. Arild Erlien Rådgjevar 100 % stilling Stedfortreder for organisasjonssjef. Lokallags- og medlemskontakt. Styresekretær. Matfestivalen. Møter. Kurs. Informasjon, Media. Atle Frantzen Organisasjonskonsulent 50 % stilling Kontorfunksjoner. Lokallags- og medlemskontakt. Kurs. HMS. Grunneigar- og utmarkssaker. Økologisk. Den grønne skolen. Åpen gård. BSF. Bygdeungdomslaget. Anne Turid Myrbostad, Førstekonsulent 50 % stilling Felles kontorfunksjoner. Rekneskap. Medlemsregisteret. Kvinnesaker. Rekneskapkontora. Sekretær Bygdekvinnelaget Til kontoret er det knytta sekretariatsoppgåver for M&R Bondelag, M&R Bygdekvinnelag, M&R Bygdeungdomslag og Bygdefolkets Studieforbund, utfører fellesoppgåver for samvirkeorganisasjonane i Møre og Romsdal og har samarbeid med Nei til EU og Gjensidige. MØTE- OG REISEDAGAR FOR FYLKESLAGET I 2010 Inge Martin Karlsvik Birgit Oline Kjerstad Anne Katrine Jensen Hans Frafjord Audun Skjervøy Arne Rekkedal Gunnar Wentzel Arild Erlien Atle Frantzen Anne Turid Myrbostad Arne Magnus Aasen Per Kristian Gjerde 57 dagar + 8 telefonmøter 29 dagar 44 dagar (Inkl Innovasjon Norge) 22 dagar 15 dagar (f.o.m årsmøtet i mars) 20 dagar (f.o.m årsmøtet i mars) 76 dagar (42 reised + 34 møted) 35 dagar 25 dagar 17 dagar 13 dagar (t.o.m. årsmøtet i mars) 6 dagar (t.o.m. årsmøtet i mars) Styret og sekretariatet vil takke tillitsvalde og lokallag for innsatsen og godt samarbeid! Inge Martin Karlsvik (fylkesleiar) Birgit Oline Kjerstad (nestleiar) Audun Skjervøy (styremedlem) Anne Katrine Jensen (styremedlem) Hans Frafjord (styremedlem) Arne Rekkedal (1. vara) Anne Turid Myrbostad (førstekonsulent) Atle Frantzen (organisasjonskonsulent) Arild Erlien (rådgjevar) Gunnar K. Wentzel (organisasjonssjef) Tilsette i Møre og Romsdal Bondelag 2010: Frå venstre: organisasjonssjef Gunnar Wentzel, rådgjevar Arild Erlien, førstekonsulent Anne Turid Myrbostad og organisasjonskonsulent Atle Frantzen. 59

60 Inge Martin Karlsvik (t.v.) vart på årsmøtet 2010 ny fylkesleiar, her saman med tidligare leiarar i M&R Bondelag; Arne Magnus Aasen ( ), Knut Sjømæling ( ), Gunnar Waagen ( ), Guttorm Kjelsvik ( ). (Foto: Arild Erlien). Fylkesstyra i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland hadde felles styremøte i Ålesund 8. og 9. februar. Foran på kne frå venstre deltakarane frå Møre og Romsdal: Anne Katrine Jensen, Per Kristian Gjerde, Inge Martin Karlsvik, Arne Magnus Aasen, Birgit Oline Kjerstad, Solveig Linge Stakkestad, Hans Frafjord og Gunnar Wentzel. Bak styremedlemmene i Hordaland og Sogn og Fjordane. 60

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Roms-

Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Roms- Årsmelding 2011 Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag 11. og 12. mars. Fylkesleiar Inge Martin Karlsvik frå Eide (foran).vidare frå

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen Styremøte 9. og 10. februar i Bergen 1/05 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Godkjend utan merknader 2/05 Sakliste til årsmøte 2004. Sakslista vart gjennomgått! Det må informerast om middag på

Detaljer

Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal

Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal Årsmelding 2008 Leiarmøtet vart halde i Oslo 11. og 12. november. Her er dei 47 lokale bondelagstillitsvalgte frå Møre og Romsdal Bondelag klare til besøket på Stortinget (Foto: Arild Erlien). Landbruket

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 19. mars 2010 kl. 10.30 på Felleskjøpets møterom i Molde

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 19. mars 2010 kl. 10.30 på Felleskjøpets møterom i Molde 1 av 6 Fylkesstyret: Namn Verv Oppmøte Mobil E-post Inge Martin Karlsvik, 6490 Eide Leiar Møtt 95264979 inge.karlsvik@mimer.no Birgit Oline Kjerstad, 6293 Longva Nestleiar Møtt 48111549 birgitkj@online.no

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

ÅRSMELDING INNHALD: MØRE OG ROMSDAL BONDELAG

ÅRSMELDING INNHALD: MØRE OG ROMSDAL BONDELAG Årsmelding 2007 Utsendingar og gjestar frå heile fylket deltok på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag på Alexandra Hotell i Molde 2. og 3. mars 2007 (Foto: Arild Erlien) Landbruket i Møre og Romsdal

Detaljer

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Desse møtte: Halvar Espeseth, Leif Brekken, Margaret Skåre, Tom Idar Kvam og Eli Berge Ness. Sak 30/08 Referat og meldingar Møte sankelaga i Sogn,

Detaljer

(Styrerommet FK Molde er ikkje tilgjengeleg før etter påske.)

(Styrerommet FK Molde er ikkje tilgjengeleg før etter påske.) Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra 26. januar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer

Protokoll frå årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 11. - laurdag 12. mars 2011 på Alexandra Hotel, Molde

Protokoll frå årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 11. - laurdag 12. mars 2011 på Alexandra Hotel, Molde Protokoll frå årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 11. - laurdag 12. mars 2011 på Alexandra Hotel, Molde Over 100 utsendingar og gjestar deltok på landbrukskonferansen og årsmøtet i Bondelaget 11.

Detaljer

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde 1 av 8 Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 7. og lørdag 8. mars 2014 på Alexandra Hotel, Molde Bondelagets Servicekontor AS Næringskonferansen samlet 220 deltakere på Hotell Alexandra.i

Detaljer

1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan

1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan Fylkesstyret 2006: Foran frå høgre: leiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Oddvar Tynes, Stranda og styremedlemmane Borghild Reenskaug, Haram,

Detaljer

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1 Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss Sakshefte 1 Praktisk informasjon om fylkesårsmøte og nominasjonsmøte 2009 Velkommen til mønstring! Velkommen til ordskifte! Velkommen til fest!

Detaljer

2/2010 Godkjenning av protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 Vedtak: Protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 godkjend. 1 av 6

2/2010 Godkjenning av protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 Vedtak: Protokoll frå styremøtet 2. desember 2009 godkjend. 1 av 6 1 av 6 Fylkesstyret: Arne Magnus Aasen leiar 6670 Øydegard 71 53 32 91 48043584 arne.magnus.aasen@lfr.no Inge Martin Karlsvik nestleiar 6490 Eide 95264979 inge.karlsvik@adsl.no Anne Katrine Jensen styremedlem

Detaljer

Årsmøteprotokoll Landbruk Nordvest SA

Årsmøteprotokoll Landbruk Nordvest SA Landbruk Nordvest SA Postboks 2023, 6402 Molde Besøksadresse: Fannestrandsvn 63 E-post rådgiving: nordvest@nlr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@nlr.no Telefax 401 18 09 Bankgiro nr:

Detaljer

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjørn Inge Ruset

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1. Referat Til stades: Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.vara Frå administrasjonen: Linda Dyrnes dagleg

Detaljer

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Det var 16 medlemmar og 1 støttemedlem tilstades Sak 1 Konstituering a) Godkjenning av innkalling og saksliste Det var ein merknad

Detaljer

Årsmelding 2012 Ein delegasjon på 80 bønder og bygdefolk frå nesten alle kommunar i Møre og Romsdal sette

Årsmelding 2012 Ein delegasjon på 80 bønder og bygdefolk frå nesten alle kommunar i Møre og Romsdal sette Årsmelding 2012 Ein delegasjon på 80 bønder og bygdefolk frå nesten alle kommunar i Møre og Romsdal sette saman med 2.500 andre frå heile landet sitt preg på Oslo sentrum måndag 21. mai under "Opptog for

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Det vert med dette kalla inn til årsmøte i Osterøy Sau og Geit onsdag 8. februar kl.19.30 i Ungdomshuset på Grønskaret. Ingvill Jørgensen frå medlemssentert

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Uttale jordbruksforhandlingane 2011 frå Møre og Romsdal Bondelag

Uttale jordbruksforhandlingane 2011 frå Møre og Romsdal Bondelag 1 av 10 Norges Bondelag Oslo Vår sakshandsamar Vår dato Vår referanse Gunnar K. Wentzel 12. mars 2011 gunnar.wentzel@bondelaget.no Tlf 71 20 28 92 m907 29 582 Deres dato Deres referanse Uttale jordbruksforhandlingane

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 4. og lørdag 5. mars 2016 på Alexandra Hotel, Molde

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 4. og lørdag 5. mars 2016 på Alexandra Hotel, Molde 1 av 8 Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 4. og lørdag 5. mars 2016 på Alexandra Hotel, Molde Næringskonferansen samlet 190 deltakere i Bankettsalen på Alexandra Hotell i Molde (Foto:

Detaljer

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Til stades på møtet: 15, alle med røysterett Sak 1 Opning av møtet 1.1 Godkjenning

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12. Bogstad gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12. Bogstad gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12 Bogstad gård Desse møtte: Styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, og Finn Arne Askje Følgjande

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

INNHALD: ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2004

INNHALD: ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2004 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir Mat og Miljø frå levande Bygder og Arbeid til kvar tiande sysselsette ÅRSMELDING MØRE OG ROMSDAL BONDELAG 2004

Detaljer

Årsmelding 2005. Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse. framkant av fylkesårsmøtet

Årsmelding 2005. Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse. framkant av fylkesårsmøtet Årsmelding 2005 Innleiarane på Bondelagets næringskonferanse i framkant av fylkesårsmøtet på Hotell Alexandra i Molde 11. mars. Heile 19 innlegg ved bonden og dei gode hjelparane. Namn sjå side 64. (Foto:

Detaljer

ÅRSMØTE I V.I.L. Tid: 27.02.2013 kl 19.30- kl 22.00. Stad: Klubbhuset på Omenås

ÅRSMØTE I V.I.L. Tid: 27.02.2013 kl 19.30- kl 22.00. Stad: Klubbhuset på Omenås ÅRSMØTE I V.I.L Tid: 27.02.2013 kl 19.30- kl 22.00 Stad: Klubbhuset på Omenås Desse møtte: Einar Hoel, Yvonne Dale, Inge Sunde, Ellisiv Valdal Jarvik, Karianne Vestre Døving, Anders Rem, Liv Hanne Svensvik,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Sak L09-15 Vedtektsendringer Vedlegg 1: Vedtekter med forslag til endringer Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Med endringer vedtatt av landsmøtet på Bjerkem, mars 2014 og forslag til endringer fra

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen.

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Referat frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Til stades: Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen. Frå adm: Frode Alfarnes

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag tysdag 7. og onsdag 8. desember 2010 på Skarstua mellom Molde og Fræna

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag tysdag 7. og onsdag 8. desember 2010 på Skarstua mellom Molde og Fræna 1 av 12 Fylkesstyret: Namn Verv Oppmøte Mobil E-post Inge Martin Karlsvik, 6490 Eide Leiar 95264979 inge.karlsvik@mimer.no Birgit Oline Kjerstad, 6293 Longva Nestleiar 48111549 birgitkj@online.no Anne

Detaljer

Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA, 27.01.2006

Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA, 27.01.2006 Nordfjord Golfpark BA, Stokkenes, 6770 NORDFJORDEID mob.: 48 11 22 60 e-post: post@norgolf.com webside: www.norgolf.com Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA, 27.01.2006 Årsmøtet vart halde på Nordfjord Hotell,

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 66 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 41 18 19 Bankgiro nr: 422.2.16347 Tingvoll 31. mars 214 Protokoll

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Johannes

Detaljer

Hordaland Sau og Geit

Hordaland Sau og Geit Hordaland Sau og Geit Referat årsmøte Hordaland Sau og Geit 28. februar & 1. mars 2014 Ullensvang Hotel, Ullensvang Utsendingar og gjester møtte til årsmøte fredag 28. februar til faginnlegg v/finn Avdem

Detaljer

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010.

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Sakliste 1. Godkjenning av innkallinga. 2. Godkjenning av sakliste. 3. Val av teljekorps. 4. Val av to personar til å skrive

Detaljer

Referat frå styremøte nr. 2, Dato: Tid: kl Stad: Parken Hotell

Referat frå styremøte nr. 2, Dato: Tid: kl Stad: Parken Hotell Referat frå styremøte nr. 2, 2015 Dato: 09.04.2015 Tid: kl. 09.00 13.00 Stad: Parken Hotell Til stades: Frå styret: Styreleiar Anders Riise, Hareid kommune Nestleiar Geir Ove Vegsund, Sula kommune Styremedlem

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret.

REFERAT. Sak 52/09 Rekneskap pr. november 2009 Frode orienterte om rekneskapsrapporten pr. 30.11.09 som vart lagt fram for styret. frå styremøte i Moss, 2. og 3. desember 2009 REFERAT Desse møtte: Astrid Westberg, Jørn Haugli Lunde, Ellen Svarstad, Jorulf Refsnes og Finn Hoff. Ingrid hadde meldt forfall. Frå administrasjonen møtte

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Kommunesamlingar 2015

Kommunesamlingar 2015 Kommunesamlingar 2015 Lindås 02.06.2015 Etne 03.06.2015 Karsten Valland, Innovasjon Norge Mål for landbruket i Hordaland Auka produksjonen av mat med 1 % i året Auka mjølkeprod. med 1-1,5 mill liter årleg

Detaljer

Referat. -- Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Finn Egil Adolfsen

Referat. -- Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Finn Egil Adolfsen Referat Frå Styremøte 2. april, Quality Airport Hotel Gardermoen - Gardermoen -- Til stades: Harald Lie, Jorulf Refsnes, Bodil Mannsverk, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Finn Egil Adolfsen Frå adm.: Frode

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 6. og lørdag 7. mars 2015 på Scandic Seilet Hotel, Molde

Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 6. og lørdag 7. mars 2015 på Scandic Seilet Hotel, Molde 1 av 8 Protokoll fra årsmøte i Møre og Romsdal Bondelag fredag 6. og lørdag 7. mars 2015 på Scandic Seilet Hotel, Molde Næringskonferansen samlet 180 deltakere i Bjørnsonsalen på Seilet Hotell i Molde

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Valnemnda Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Valnemnda... 2 Grieghallen IKS - skiping av selskap, kjøp og

Detaljer

ÅRSMELDING FOR RADØY SAU OG GEIT 2014. Leiar Kåre Hole * Nestleiar ; Ivar Soltveit * Skrivar ; Erna Tunsberg Erstad

ÅRSMELDING FOR RADØY SAU OG GEIT 2014. Leiar Kåre Hole * Nestleiar ; Ivar Soltveit * Skrivar ; Erna Tunsberg Erstad ÅRSMELDING FOR RADØY SAU OG GEIT 2014 Styret har vore samansett av : Leiar Kåre Hole * Nestleiar ; Ivar Soltveit * Skrivar ; Erna Tunsberg Erstad Kasserar ; Edgar Grindheim * Styremedlem ; Lone Møller

Detaljer

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell JORDVERNFORENINGEN I ROGALAND Velkommen til årsmøte Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell (merk tida) Nils Vagstad Forskningsdirektør i Bioforsk på Ås: Lokalt jordvern, sett i eit globalt

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag tysdag 22. februar 2011 kl. 10.30 16.00 på Felleskjøpets møterom, Molde

Protokoll frå styremøte i Møre og Romsdal Bondelag tysdag 22. februar 2011 kl. 10.30 16.00 på Felleskjøpets møterom, Molde 1 av 8 Fylkesstyret: Namn Verv Oppmøte Mobil E-post Inge Martin Karlsvik, 6490 Eide Leiar 95264979 inge.karlsvik@mimer.no Birgit Oline Kjerstad, 6293 Longva Nestleiar 48111549 birgitkj@online.no Anne Katrine

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim MØTEPROTOKOLL Hovudutval for Livsløp Dato: 26.01.2012 kl. 12:00 Stad: Hemsedal Folkebibliotek Arkivsak: 12/00010 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Håvard Venås (KrF), Øyvind

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, mob. 98413003. Til dette møtet er både faste- og varamedlemmar innkalla.

Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, mob. 98413003. Til dette møtet er både faste- og varamedlemmar innkalla. Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Hotel Union Geiranger Dato: 09.-11.12.2012 Tid: 16:00 på Sjøholt rutebilstasjon, Ørskog Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle,

Detaljer

Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane

Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Arild Bustnes, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Jordbruksforhandlingane 2012 - Fråsegn frå Sogn og Fjordane Det nærmar seg jordbruksforhandlingar.

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars

Detaljer