JURIST. Åremål er statens sovepute Side 16 KONTAKT. Lønnsstatistikken: Hva tjener de andre? Side 11. Høyesteretts kinesiske dialog Side 22

Transkript

1 JURIST KONTAKT Lønnsstatistikken: Hva tjener de andre? Side 11 Høyesteretts kinesiske dialog Side 22 Elden tar til motmæle Side 57 Overser UDI torturofre? Side 48 Killengreen mot Bugge Fougner: Åremål er statens sovepute Side 16 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 1/ ÅRGANG

2 En rendyrket bransjeløsning for Advokatkontorer! Visma Business Advokat er et windowsbasert økonomistyringssystem utviklet spesielt for advokatkontorer. Visma Business Advokat håndterer de daglige oppgavene ved advokatkontoret, og inneholder det du trenger for en effektiv drift av både den økonomiske og faglige virksomheten. Visma Business Advokat er utviklet for å rasjonalisere og kvalitetsikre de daglige prosessene ved Advokatkontoret. Visma Business Advokat inneholder gode rutiner for: Klient- og saksregistre Konfliktsøk Registrering av timer og utlegg Fakturering Komplett regnskap Klientmiddelhåndtering Dokumentbehandling Rapportering og statistikk Oppfølging av klienter og saker Rask fremhenting og søk etter informasjon Ta kontakt med oss på telefon for mer informasjon, eller besøk våre hjemmesider på

3 NNHOLD Rettspolitisk Forum: En arena for rettspolitisk debatt er etablert Rettspolitisk Forum gjennomførte sitt første debattmøte 22. januar. Temaet var "Åremålsstillinger som personal- og samfunnspolitisk virkemiddel". Else Bugge Fougner ga en grundig gjennomgang av gjeldende regelverk, og Ingelin Killengreen vurderte ulike behov for å benytte åremålsstillinger. Innlederne ga oss som var til stede bred innsikt i argumenter for og imot bruk av åremålsstillinger. Den etterfølgende debatt var engasjert og ble ledet med et fast grep og en god porsjon humor av Roger Andresen. Forbundsstyret har lenge vært av den oppfatning at Norges Juristforbund har behov for et debattforum. Det er viktig at våre medlemmer blir gitt anledning til å sette rettsregler og rettspolitiske spørsmål under debatt. Norges Juristforbund består av ulike grupperinger. Disse kan tidvis ha motstridende interesser. For en interesseorganisasjon er det derfor en viktig oppgave å formidle betydningen av juristenes innsats i samfunnslivet. Meningsforskjeller må ikke hindre dette arbeidet. Debatter om rettspolitiske og rettslige problemstillinger tydeliggjør juristenes rolle og kompetanse. Gjennom debattmøter i Rettspolitisk Forum vil Norges Juristforbund arbeide for at viktige rettspolitiske spørsmål settes på dagsordenen. Vi ønsker å anskueliggjøre betydningen av rettsregler og juristers innsats i alle ledd i rettssamfunnet fra lovgivning til konfliktløsning. I Norges Juristforbund setter vi stor pris på at Rettspolitisk Forum er etablert og at fremstående representanter for ulike juridiske profesjoner og fagområder har vært villige til å delta. Det var også gledelig at så mange hadde funnet veien til det første møtet. Vi håper at forumet med dette har kommet for å bli. Brit Seim Jahre, leder av Norges Juristforbund NJ Forum 4 Siden sist 6 Nå er den klar: Lønnsstatistikken Rettspolitisk Forum: En sovepute for staten som arbeidsgiver 16 Givende å være tillitsvalgt: Oppdrag lokomotiv 20 Høyesterett i Kina: Dialog med kinesisk rettsvesen etablert 22 Klart svar: Statsansattes rett til velferdspermisjoner 26 Euro Info: Nye forordninger og direktiv for EU/EØS 28 Bokhyllen 30 Sivilombudsmannen: Tvilsomt vilkår ved bytte av skole 32 Kryssord 35 Fristilling av arbeidstakere: Hvor står du juridisk sett? 36 Asylsøkende torturofre: Hvordan kan medisin, etikk og jus samarbeide? 48 Nye bøker 51 Jurister 52 Elden svarer Christensen: Forsvarets dokumentinnsyn i strafferettspleien 57 Første norske mastergrad: Studerte EU-rett i Bremen 60 På tampen: Å være eller ikke være 62 Juristkontakt

4 NJ Forum Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Layout Pia Anthony, Stibo Norge AS Teknisk produksjon Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, Danmark Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik, MediaFokus Telefon: /Telefaks: Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 25. januar Forsidefoto: Bo-Aje Mellin/Photo Disc Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten Telefon: E-post: Juristforsikringen Telefon: E-post: Adresse- og stillingsendringer E-post: Forbundstyret: Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitésekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Fung. generalsekretær: Erik Graff Rettspolitisk Forum i gang Det første åpne debattmøtet i regi av Rettspolitisk Forum ble gjennomført i Oslo 22. januar. Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner og politidirektør Ingelin Killengreen innledet om temaet "Åremålsstillinger som personal- og samfunnspolitisk virkemiddel". Mer enn 60 fremmøtte fulgte den engasjerte debatten og ga jevnt over svært gode tilbakemeldinger på arrangementet. Forumet vurderer derfor å sette opp en nytt møte allerede før sommeren. Rettspolitisk Forum er Norges Juristforbunds frittstående panel for rettspolitisk debatt. Panelet består av advokat Harald Fagforeningskontingenten innberettes Medlemmer som er registrert med personnummer hos Norges Juristforbund, får ikke tilsendt skjema for utfylling av selvangivelsen. Den fradragsberettigede kontingenten blir innberettet direkte til Skattedirektoratet. Øvrige medlemmer får tilsendt skjema som før. Stabell, professor Eivind Smith, høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner, dommer/avdelingsleder Ruth Anker Høyer, divisjonsdirektør Anne Lise Ryel, statssekretær Jørn Holme, visepolitimester Roger Andresen, ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer og advokat Elin I. Malt. Kontingentsatsene for 2002 Medlemskontingenter til Norges Juristforbund 2002, vedtatt på representantskapsmøtet 2001: Ordinært medlemskap kr 3.132,- Juridiske studenter kr 175,- Medlemskap to første kalenderhalvår etter juridisk embetseksamen kr 1.566,- Medlemskap via DNA (betales av DNAs sekretariat) kr 468,- Advokatfullmektiger (er/må også være medlem DNA) kr 1.500,- Tilleggsmedlemskap i Privatgruppen utover medlemskap DNA kr 468,- Pensjonister kr 100,- Arbeidssøkende/under ulønnet permisjon/under førstegangstjeneste kr 0,- Generalsekretæren til ny stilling Generalsekretær Knut Flottorp har anmodet forbundsstyret i Norges Juristforbund om å få gå over til en annen stilling i forbundet. Styret har imøtekommet dette. Fra 1. februar 2002 vil Knut Flottorp være tilknyttet forbundet som spesialrådgiver/advokat. Forbundsstyret vil uttrykke takknemlighet for den innsats som generalsekretær Knut Flottorp har nedlagt i forbundet i en arbeidskrevende tid preget av omstilling og organisasjonsmessige endringer. 4 Juristkontakt

5 NJ Forum Ny leder i Dommerforeningen Erik Elstad har trukket seg som leder av Den norske Dommerforening pga. arbeidsbelastningen som styremedlem for domstolsadministrasjonen. Nestleder Kjell Buer vil fungere som leder frem til årsmøtet i mai Ekstraordinært representantskap Nesten medlemmer Ved årsskiftet hadde Norges Juristforbund medlemmer, fordelt på kvinner og menn. De seks seksjonene hadde følgende medlemstall: NJ-S (statsansatte) 4.539, NJ-A (Den Norske Advokatforening) 3.888, NJ-P (privatansatte) 2.141, NJ-Stud (studentene) 1002, NJ-K (kommuneansatte) 812 og NJ-D (Den norske Dommerforening) 456. Det ekstraordinære representantskapsmøtet, som skal fullføre organisasjonsreformen 4. Valg av 3 medlemmer til hovedstyret, 3. Prinsipprogram i Norges Juristforbund, avholdes 1. mars på deriblant lederen Klækken hotell utenfor Hønefoss. Møtet 5. Tid og sted for neste representantskapsmøte åpner kl og fortsetter, avbrutt av et faglig innslag, frem til lunsj kl Valg av revisor Sakslisten ser slik ut: 7. Evt. fullmakt for hovedstyret til å forvalte forbundets økonomi fra juni Konstituering 2. Evt. innkomne forslag til neste representantskapsmøte NJ-S og NJ-K konstitueres I forkant av det ekstraordinære representantskapsmøtet 1. mars blir det holdt konstituerende møter i seksjonene for statsansatte jurister (NJ-S) og kommuneansatte jurister (NJ-K) 28. februar på Klækken hotell utenfor Hønefoss. Et representativt utvalg av tillitsvalgte for de ulike gruppene innen hver av seksjonene vil velge de nye seksjonsstyrene, seksjonenes medlemmer av hovedstyret og delegatene til det ekstraordinære representantskapsmøtet. Akademikerne-helse opprettet 19. desember 2001 ble det inngått tariffavtale mellom Akademikerne og NAVO for helseforetakene som fra 1. januar 2002 i sin helhet er overført til staten. Avtalen omfatter midlertidig hovedavtale og midlertidige tariffavtaler. Avtalen med NAVO gjelder til Som følge av avtalen med NAVO vedtok styret i Akademikerne å opprette et nytt forhandlingsutvalg Akademikernehelse. Akademikerne-helse var operativ samtidig med ovennevnte avtaleinngåelse. Øyvind Sæbø, Legeforeningen er valgt som leder med Rune Frøyland, Norsk Psykologforening som nestleder. Se mer på Sosial- og helsedepartementet delt Sosial- og helsedepartementet ble delt fra nyttår. Norges Juristforbund har mer enn 30 medlemmer i begge departementene, slik at det blir dannet egen medlemsforening begge steder. Juristkontakt

6 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Grenseløst i luften Et felles europeisk luftrom kan være en realitet innen Europakommisjonen ønsker å lage et indre marked også i luften. Dette skal gi færre forsinkelser, bedre betingelser for de reisende og øke flysikkerheten, mener Kommisjonen. Den ønsker også å forbedre sikkerheten på veiene. I 2000 mistet europeere livet i trafikkulykker. Målet er å halvere antallet innen 2010 (Nytt fra EU). Kommunalrettslig Forum 12. februar "Utbyggingsavtaler med kommuner juridiske problemstillinger" er tema for Kommunalrettslig Forum tirsdag 12. februar. Møtet finner sted i Kommunenes Hus, Haakon VIIs gate i Oslo kl ca Innledninger ved bl.a. advokat Gunnar Meyer (Wikborg, Rein & Co) og seniorrådgiver Egil Stabell Rasmussen (Kommunal- og regionaldepartementet). Foreslår delvis umyndiggjøring Umyndiggjøring av personer, slik vi kjenner det i Norge i dag, har utspilt sin rolle. Det er konklusjonen i en avhandling av juristen Lars Edvard Erichsen. Emnet er hjelpevergeordningens betydning for klientens rådighet over egne penger. Erichsen mener det med dagens ordning ofte kan oppstå situasjoner hvor hjelpevergen må operere på et tvilsomt rettslig grunnlag. Han foreslår en ordning med delvis umyndiggjøring, hvor klienten ikke faller utenfor samfunnet i samme grad som ved dagens system. Avhandlingen er publisert av Institutt for privatrett ved. Mangelfull info på nettet 80 prosent av butikkene på Internett gir mangelfull eller ingen informasjon om kjøpers angrerett. Det viser en kontrollaksjon Forbrukerombudet har foretatt. Dessuten unnlater over halvparten av butikkene å opplyse tilfredsstillende om fraktomkostninger. Forbrukerombudet og stiftelsen E- forum er blitt enige om et samarbeid for å bedre etterlevelse av regelverket (FO bulletin). Eva Joly kåret til årets europeer Den norskfødte forhørsdommeren Eva Joly er kåret til årets europeer av magasinet Readers Digest. Det er redaktørene i de 20 europeiske utgavene av bladet, i Norge kjent under navnet Det Beste, som står for kåringen. Hennes uredde holdning overfor maktpersoner blir fremhevet i begrunnelsen (Aftenposten). 6 Juristkontakt

7 Siden sist Færre nyregistrerte foretak Antallet registrerte foretak gikk i fjor ned med nesten ti prosent i forhold til året før. Det viser tall fra foretaksregisteret. Underdirektør ved registeret, Jostein Dyrkorn, mener dette skyldes at antallet nå er nede på et mer normalt nivå etter et rekordår i Fortsatt blir det registrert flest aksjeselskaper, men andelen enkeltmannsforetak øker stadig. Andelen av disse er på 36 prosent, mens registrerte aksjeselskap for første gang er under 50 prosent. Antallet ansvarlige selskap (ANS) gikk ned med nesten atten prosent. Det ble slettet 1748 av disse i Årsaken er særskilte tiltak satt i verk av Foretaksregisteret for å sanere selskaper som ikke var liv laga (Brønnøysundregistrene). Tøffere mot datakrim Norge undertegnet i fjor Europarådets konvensjon om IKT-kriminalitet. Regjeringen har nå nedsatt et utvalg som skal vurdere hvilke lover som må endres som følge av dette. Datakrim-utvalget skal også se om det er nødvendig å endre flere lover enn konvensjonen krever. Justisminister Od Einar Dørum uttaler at han tror utvalget vil yte et vesentlig bidrag i kampen mot datakriminalitet. Men hensynet til kriminalitetsbekjempelsen må her som ellers veies mot hensynet til den enkeltes personvern og rettssikkerhet, sier han. Utvalget skal avgi en delinnstilling om gjennomføringen innen årets utløp (Justisdepartementets nettsted). Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Uforutsigbar skattrett Den som vil være på høyden i skatterett, kan ikke bare engasjere seg i intern norsk rett, skriver dr.juris Frederik Zimmer i siste utgave av tidsskriftet "Skatterett". Økt verdenshandel, EØS avtalen, og regler i menneskerettskonvensjonen er alle relevante i skattespørsmål, peker han på. Zimmer mener rettsutviklingen drives fremover av ambisiøse domstoler med en dynamisk tilnærming til sin virksomhet. Derfor kan det være vanskelig å vite hva som er i vente. Andre bidragsytere i denne utgaven av "Skatterett" er Morten Wishman, Ole Gjems-Onstad, Anders Myklebust og Ann Johnsen. Fortsatt kontroll nær grensene 44 straffbare forhold ble avdekket under en større politiaksjon ved grenseovergangene i november. Samtlige politidistrikter deltok i aksjonen som gikk under navnet "Aksjon Grensenær". Også Tollvesenet gjennomførte kontroller. Schengen-samarbeidet skal sikre individer fri bevegelighet innen EU, og personkontroller skal ikke gjennomføres ved de indre grensene. Reglene begrenser imidlertid ikke landenes rett til innenlandske politikontroller. Politidirektoratet signaliserer at personkontroller i grensenære områder vil fortsette som en del av det ordinære politiarbeidet (politi.no). Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt

8 Siden sist Direktør for Domstolsadministrasjonen på plass Knut Sæther er ansatt som direktør for Domstolsadministrasjonen for en åremålsperiode på seks år. Sæther er 47 år og utdannet jurist. Han kommer fra stillingen som rådmann i Trondheim kommune. Den nye administrasjonen skal etableres i Trondheim og vil være i drift fra november. Det enkleste er pistol Norge har i utgangspunktet en av Europas mest liberale våpenlover. I tillegg er det et stort sprik mellom antall registrerte håndvåpen og aktiviteten på norske skytebaner. Etter reglene skal håndvåpen, dvs. pistol eller revolver, brukes til konkurranseskyting eller trening til dette. Politiet har registrert holdninger hos enkelte våpeneiere som avslører at man kun bruker skyteklubbene for å erverve våpen. Hensikten er ikke å delta i konkurransesammenheng. Nå henstiller Politidirektoratet skytterorganisasjonene til å ordne opp i egne rekker. Hvis ikke, kan direktoratet ta initiativ til å innskjerpe dagens våpenlov (politi.no). Politi hedret etter Åstaulykken Pensjonert politioverbetjent Oddmund Wilsgård og politibetjent Ove Osgjelten fikk Politiprisen 2001 for sin innsats under Åsta-ulykken. Wilsgård var stabssjef i den lokale redningssentralen, mens Osgjelten var skadestedsleder. Prisen deles ut til den eller de som på en særdeles positiv måte har utmerket seg i sitt arbeid (politi.no). NY VERSJON BIBJURE 3 Håndverkere skal oppgi rabatter Ved utregning av priser på håndverkertjenester kan håndverkerens rabatter på materialinnkjøp være et viktig tema, skriver advokat Petter Holmen i siste utgave av hefteserien "Eurojuris Informerer". I en dom fra Gulating lagmannsrett mente nemlig retten at en byggmester hadde plikt til å opplyse om at han beholdt hele rabatten selv. Bygg- og entrepriserett er tema i denne utgivelsen av heftet. Det er advokatene i den aktuelle faggruppen av Eurojuris Norge som har skrevet artiklene. Kjøp av fast eiendom, anbudsregler, frister, konkurser ved byggeprosjekter og standarder ved boligkjøp er blant temaene. Terror gir nye lover Et regjeringsoppnevnt utvalg skal gjennomgå de gjeldende reglene om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet, og komme med fremlegg til ny lovgivning. Utvalget skal også vurdere nye etterforskningsmetoder i disse sakene. Leder av utvalget er høyesterettsdommer Ketil Lund. De aktuelle reglene er fra 1902 og ble delvis revidert i Justisminister Odd Einar Dørum mener trusselbildet har endret seg vesentlig siden den gang og at det nå er på tide å tilpasse reglene. Etter hendelsene 11. september er arbeidet med ny lovgivning på dette feltet fremskyndet et halvt år (Justisdepartementets nettsted). Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo 8 Juristkontakt

9 Siden sist Justismord 1 Justismord 2 Det beviselige antall justismord begått i en syvårsperiode fra 1992 ligger på 40 saker, viser en undersøkelse gjort av Justisdepartementet. I tillegg kommer saker etter den undersøkte perioden, slik at det riktige tallet de siste ti årene sannsynligvis er 50. Videre er en del saker ennå ikke er avgjort. Statistisk er det liten mulighet for å få gjenopptatt saker ved norske domstoler. I den undersøkte perioden ble bare rundt 14 prosent av begjæringene om gjenopptakelse tatt til følge. Av de som ble gjenopptatt, endte imidlertid over 60 prosent med frifinnelse. I en rekke saker er det også oppnådd delvis frifinnelse eller domfellelse etter annen straffebestemmelse. Gjenopptakelsessaker skal nå behandles i en egen kommisjon som trer i kraft i løpet av 2003 (Adresseavisen). Bestemor Ducks frisyre til besvær Da bestemor Duck fikk en ny frisyre i gave fra sine barnebarn, viste det seg at den kun holdt i noen sekunder før håret falt tilbake til sin gamle fasong. Er det like umulig å forandre rutinene for behandling av økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurser? Sorenskriver Knut Rønning drar sammenlikningen i siste utgave av "Konkursråd". Han peker på at konkursrådet har gitt flere anbefalinger om koordinering av ressurser og samarbeid mellom involverte etater. Men dette ser ut til å være vanskelig å omsette til praktisk handling, skriver Rønning, som er leder av rådet. Det er ventet en strøm av begjæringer om gjenopptakelse når en ny kommisjon trer i funksjon i Den fem personer sterke kommisjonen skal avgjøre om straffesaker skal gjenopptas. Kommisjonen skal bestå av en leder og nestleder, begge jurister. Også et av de tre andre faste medlemmene skal være jurist. Dette betyr at to kommisjonsmedlemmer ikke har juridisk embetseksamen, et såkalt legmannselement. Også tre varapersoner som trer inn etter behov, skal tilknyttes kommisjonen. Sakene skal i utgangspunktet avgjøres ved alminnelig flertall. Sier kommisjonen ja til gjenopptakelse, skal saken opp til ny behandling i rettssystemet på tradisjonell måte. Saken skal ikke tilbake til den domstolen hvor vedkommende ble dømt, men til en sideordnet domstol (Dagbladet). Avgjør selv rettshjelp Nå kan Høyesterett gi fri rettshjelp uten hensyn til inntekt og formue, dersom de mener saken har prinsipiell interesse. Før en sak kommer til Høyesterett, er den som regel behandlet i to rettsinstanser. Da er ofte utgiftene til advokat blitt svært høye, og folk flest har ikke alltid råd til å få prøvet saken for den høyeste domstolen i landet. Til nå har bare de med inntekter under kroner kunnet få fri rettshjelp i Høyesterett. Den nye loven gjør at Høyesterett selv kan gjøre unntak fra inntektsgrensene (Justisdepartementets nettsted). Effektiv kontroll gir konkurransefortrinn Finansnæringen plikter å melde fra om mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Dessuten skal det foretas legitimasjonskontroll av kunder. Disse pliktene kan være ressurskrevende å overholde. Den som finner effektive metoder for å oppfylle lovens krav, vil derfor få en konkurransefordel, skriver advokat Jone Engh i siste utgave av "Tidsskrift for forretningsjus". I en artikkel gir han en presentasjon av hvilke plikter loven gir og hvordan kravene kan oppfylles. Andre temaer denne gang er ny lov om personalopplysninger, styrets ansvar og fiendtlige oppkjøp av selskaper. Juristkontakt

10 Siden sist Ledig kontor i kontorfellesskap I vårt hyggelige og sentralt beliggende kontorfellesskap har vi et ledig kontor, fortrinnsvis for en advokat/jurist. Kontorfellesskapet består i dag av fire advokater og én sekretær. Interesserte kan henvende seg til advokatene Erling Rein eller Bernt Nakken. Nærmere opplysninger kan også fås ved Advokatene NAKKEN, REIN, HERNÆS & ØGLAND Kr. Augustsgt. 13, 0164 Oslo. Tlf Tryggere kjøp over grensen Et nytt nettverk mellom forbrukerkontorer i Europa er etablert. Dette skal bidra til å løse forbrukertvister utenfor rettsalene og finne løsninger når forbruker og leverandør befinner seg i ulike land. Problemene kan oppstå i forbindelse med levering, ødelagte varer, samt varer og tjenester som ikke svarer til beskrivelsen. I Norge er det Forbrukerrådet som er det nasjonale kontaktpunktet. Nettverket er foreløpig i en pilotfase, men skal bli permanent innen dette året (Nytt fra EU). ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: apropos@apropos-translator.no Internett: Kriminalitet i tall Statistisk sentralbyrå er nå ute med en ny publikasjon kalt "Kriminalitet og rettsvesen". Her er det nøkkelopplysninger om norsk rettssystem, kriminalitet, lov og orden og kriminalitetsutviklingen i etterkrigstiden. Det tas opp temaer som utvikling i volds- og sedelighetslovbrudd, narkotikakriminalitet og økonomisk kriminalitet (SSB). Program våren 2002 Juskursvirksomheten i Tromsø har et omfattende kursprogram for våren 2002, og vi tar fremdeles i mot påmeldinger. Kursprogrammet finner du på: eller du kan kontakte Det juridiske fakultet ved Christin Skjervold på telefon christin.skjervold@jus.uit.no Ikke så ille likevel Dekanus ved Det juridiske fakultet,, Knut Kaasen, mener en artikkel i Aftenposten har gitt et skjevt bilde av kjønnsfordelingen av lærekreftene på fakultetet. Som referert i Juristkontakt, pekte artikkelen på at det kun var én kvinnelig foreleser i obligatoriske fag. Kaasen gjør oppmerksom på at det riktige antall er tre, samt at åtte kvinner holder kurs i obligatoriske fag. I tillegg er det flere kvinner som underviser i ulike valgfag. Bildet blir altså ikke like skjevt dersom en ser på undervisningen under ett. Han vedgår likevel at det burde være en bedre balanse i undervissningskreftene. Grunnlaget må legges ved ansettelse av stipendiater, noe vi er på vei til å bedre, sier han i et svar på kritikken. 10 Juristkontakt

11 Nå er den klar: Lønnsstatistikken 2001 Lønnsutviklingen for jurister i fjor var svært variabel fra gruppe til gruppe, kommenterer forhandlingssjef Gry M. Hellberg i Norges Juristforbund. Vi legger også merke til det markante lønnsetterslepet i offentlig sektor til sammenligning med privatansatte jurister. Dette må kompenseres for at offentlige etater skal kunne holde på kompetanseressursene og sikre rekrutteringen av jurister. Lønnsstatistikken for 2001 viser store variasjoner mellom gruppene av jurister. Nytt i år er tabeller for jurister innen revisjon og i NAVO-bedrifter (Foto: PhotoDisc).

12 Lønnsstatistikken for 2001 er basert på en svarprosent på hele 68, blant de høyeste i statistikkens historie. Til sammen ble det sendt ut 9136 spørreskjemaer, og Norges Juristforbund takker alle medlemmer som har svart og dermed bidratt til et nyttig og solid tariffverktøy. Bonus er medregnet Statistikken angir fast avtalt årslønn gjeldende pr. 1. september 2001 medregnet provisjon og bonus. Det er første gang provisjon og bonus er inkludert i lønnsbegrepet, et forhold som er viktig å være oppmerksom på når tallene for prosentvise endringer vurderes. Median er den midterste lønnen når tallene i vedkommende gruppe er ordnet etter størrelse. Aritmetisk middel er summen av lønnen i vedkommende gruppe delt på antall svar (gjennomsnitt). Den prosentvise endringen per årskull er basert på sammenligninger av aritmetisk middellønn for kullet (ansiennitet) året før (eks. er årskull 2001 sammenlignet med årskull 2000 fra fjorårets statistikk). Nytt av året er en egen tabell for NAVO-sektoren. Økt fristilling av offentlige virksomheter gjør at dette tariffområdet er i sterk vekst og derfor vil bli fulgt nøye av Norges Juristforbund og de andre forbundene i Akademikerne. Tabellen for jurister ansatt innen revisjon er også en nyhet i år. Mer info for privat sektor Våre medlemmer i offentlig sektor får sin lønn fastsatt med utgangspunkt i kollektive tariffavtaler. For medlemmer i privat sektor fastsettes lønn og andre ytelser individuelt. Sekretariatet vil bedre sin service overfor medlemmer i private virksomheter. Vi kan tilby upublisert statistikk/tallmateriale om utbredelse av diverse tillegg til lønn som utbetales av arbeidsgiver. Ta gjerne kontakt med sekretariatet på njpost@jus.no hvis du har spørsmål. Hele lønnsstatistikken finner du også på vårt nettsted Statlig sektor Årslønn etter eksamensår Tabell 1a: Forvaltning Tabell 1b: Domstoler Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Siste årskull (2001) er sammenlignet med siste årskull fra fjorårets statistikk (2000) 12 Juristkontakt

13 Kommunal sektor Årslønn etter eksamensår Tabell 1c: Politi/påtalemyndighet Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Tabell 2 Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Siste årskull (2001) er sammenlignet med siste årskull fra fjorårets statistikk (2000) Tabell 1d: Annet Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % NAVO Årslønn etter eksamensår Tabell 3 Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn / / / / / / Før Juristkontakt

14 Privat sektor Årslønn etter eksamensår Tabell 4a: Bank/Finans/Forsikring Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Tabell 4c: Organisasjon Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Tabell 4b: Industri/Shipping Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Tabell 4d: Revisjon Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn / / / / / / Før Juristkontakt

15 Tabell 4e: Advokatfullmektiger Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ / % -70/ Før Tabell 4g: Annet Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % % % % % % % % % % % % -88/ % -85/ % -82/ % -79/ % -75/ % -70/ % Før % Tabell 4f: Ansatt advokat i advokatfirma Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % / / / / / / Før Juristkontakt

16 Rettspolitisk Forum om åremålsstillinger: En sovepute for staten som arbeidsgiver Stadig flere ledere i staten ansettes på åremål. Ordningen reiser spørsmål om arbeidsgivers handlekraft og lederens integritet. Sporer åremål til entusiasme og innsatsvilje eller løper arbeidsgiveren fra sitt ansvar? Ikke uventet er meningene delte når jurister møtes til debatt. Så også på Rettspolitisk Forums første møte, noe møtelederen, visepolitimester Roger Andresen, tok real høyde for. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Bo-Aje Mellin Ordningen med åremål fungerer nærmest som en sovepute for staten som arbeidsgiver. Den vil heller ikke trekke til seg de beste lederne. Det var en kritisk høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner som innledet til debatt under det første møtet i Rettspolitisk Forum. Bugge Fougner mente åremålsordningen ikke er et sesam-sesam for å oppnå godt lederskap i offentlig virksomhet. Lederskap er dialog Det burde være en tankevekker at dette ikke er en ordning som brukes i det private næringsliv. Der oppnås godt lederskap i et samspill mellom øverste ledelse og virksomhetens styre. Det handler nemlig om dialog. Men dette ansvaret tar ikke staten på seg i dag. Dialog om måloppnåelse og rammebetingelser blir fraværende ved åremålsordningen, sa hun. Den tidligere justisministeren mener det blir lett for arbeidsgiver å unngå de virkelige problemene på denne måten. Arbeidsgiveren gir ingen incitamenter til forbedring, da de tenker at problemet forsvinner om seks år uansett. Politikerne har ikke tenkt skikkelig igjennom hva de vil med ordningen, og forarbeidet til loven viser stor mangel på utredning og analyse, sa hun. Det skal vel mye til for at "timingen" er riktig for et skifte akkurat ved åremålets slutt, sa advokat Trond Stang. Hans erfaring fra privat næringsliv er en ganske annen. Dersom en leder ikke fungerer lenger, tar styret kontakt, og det utarbeides løsninger og retrettmuligheter begge parter kan leve med. Men det forutsetter at styret som arbeidsgiver gjør jobben sin. Stang drar en parallell til fotballtrenere. En trener som ikke leverer resultater, går uavhengig av når kontrakten utløper. Hør etter når politiet snakker. Roger Andresen var møteleder. I panelet satt også bl.a. Anne Lise Ryel og Elin I. Malt. 16 Juristkontakt

17 Politidirektør Ingelin Killengreen og tidligere justisminister Else Bugge Fougner. Gammeldagse byråkrater Direktør Ingelin Killengreen i Politidirektoratet sitter selv på åremål. En posisjon hun føler seg komfortabel i. Jeg har nok et mer nyansert syn på ordningen, slo hun fast. Men hun er enig med Else Bugge Fougner i at det har vært for lite debatt om åremålsordningen i forkant. Skremmende lite diskusjon egentlig. Man har ikke gått inn på de tunge spørsmålene om hvorfor det er nødvendig å gjøre noe og hva vi vil med ordningen. Man har sett et behov for forandring og deretter begynt å lete etter begrunnelsene. Løsningene er ikke godt nok drøftet. Likevel mener Killengreen det måtte gjøres noe nå, selv om ordningen ikke er optimal. Vi må erkjenne at mange offentlige virksomheter har kommet til kort med hensyn til resultater. Samfunnet setter også helt andre krav til en leder i dag. Det holder ikke lenger å være en gammeldags byråkrat. Den offentlige sektor må gjøre seg sin eksistens fortjent. En leder må være fleksibel og oppdatert. Heller ikke vi i politiet kan lukke oss inne i vår egen verden ved å si at vi vet alt best. Nye krav og et samfunn i forandring stiller store krav til en leder om å ha engasjementet og initiativet tilstede hele veien, mente Killengreen. Hun tror en leder raskt kan bli utbrent eller fagmessig parkert og at det derfor er nødvendig å ikke sitte for lenge. Med alle sine svakheter synes jeg ordningen er positiv fordi vi må forsøke å sikre bedre ledere. Det er ennå langt å gå, men dette er en begynnelse til forandring. Det gjenstår å se hvordan vi kommer ut, men den gamle ordningen vil ikke fungere lenger, sa hun. Trynefaktoren Et sterkt oppsigelsesvern fører til at en leder kan være frittalende og politisk ukorrekt, er det blitt hevdet. Dette kan være særlig viktig i posisjoner som fungerer som vaktbikkjer i forhold til politisk ledelse. Åremålsordningen kan svekke denne funksjonen, mente Else Bugge Fougner. Hun fikk støtte av førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Etter å ha blitt nektet å publisere en kronikk med sterke meninger da han var stasjonert i Washington, har han gjort seg opp noen tanker om integritet. Jeg mener uavhengigheten er i fare. Sterke meninger er i orden så lenge dine overordnede er enig med deg. Er de ikke det, blir det problematisk. Det er naivt å tro noe annet. Dermed fører åremålsordningen til at trynefaktoren rett og slett blir for dominerende. Ordningen blir basert på denne faktoren, mente han. Fougner fulgte opp. Jeg tror heller ikke ledelsen liker for plagsomme Juristkontakt

18 Fører ordningen til at det offentlige trekker til seg de beste lederne, spør politimester Ole Petter Parnemann. ledere. Er det mye bråk, orker de ikke seks nye år med denne personen, sa hun. Inge Lorange Backer er ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling. Også han ser at lederens integritet kan trues. Forholdet mellom uavhengighet og det å være frittalende er ikke uproblematisk. Å snakke fritt blir ofte oppfattet positivt så lenge det ikke dreier seg om de virkelig vanskelige sakene. Når det gjør det, er begeistringen mindre. Åremålsordningen har et Janusansikt, og det har vært for lite prinsippell tenkning bak den. Forarbeidet har ikke vært gjennompløyende nok, mente han. For øvrig mener jeg man skal være forsiktig så en ikke driver rovdrift på folk, noe åremål kan bli. En skal ikke glemme at det kan ligge en positiv verdi i kontinuitet. Overdrevet problem Ingelin Killengreen må forholde seg til potensielt bråkete undersåtter. Med det politimesterkorpset jeg har under meg, er jeg nødt til å orke det, ler hun. Sjefen i Politidirektoratet er ikke like pessimistisk i synet på uavhengighet. Det ligger tunge og interessante diskusjoner i temaet om uavhengighet, men jeg tror også at argumentet kan trekkes for langt. Uavhengighet handler ikke bare om åremål eller ei. Mange som sitter på åremål, er svært frittalende. Seks år er heller ikke svært kort tid. Hun tror tidsbegrensningen heller kan ha en motsatt effekt. Du vet at du har din tid til å gjøre en innsats, og du jobber deg frem til neste stilling. Faren er ikke de engasjerte lederne, men de som har parkert. Frittalende tjenestemenn blir ofte både kjente og populære, og det er ikke lett å kvitte seg med disse i stillhet, mente hun. Det offentlige har kommet til kort når det gjelder resultater. Det må sikres bedre ledere, mener Politidirektør Ingelin Killengreen. 18 Juristkontakt

19 Feil fokus En uønsket effekt av åremålsordningen kan være at lederen får feil fokus på tidsperspektivet. Departementsråd Morten Ruud i Justisdepartementet pekte på dette. Oppmerksomheten begynner å rettes mot etterfølgeren allerede ett år før lederskiftet. Det kan være uheldig både for lederen og de som sitter under, hevdet han. Divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Anne Lise Ryel, bekreftet Ruuds påstand. Jeg har selv opplevd dette. Alle spør om hva du skal gjøre etterpå, inkludert deg selv. Da har man et feil fokus, sa Ryel. Hun mener likevel at åremål er et riktig virkemiddel på veien til bedre ledere. Bra nok Til tross for ulike synspunkter, var alle enige om én ting: Alle kan ikke gå på åremål. Det vil rett og slett bli for mange mennesker som trenger retrettstillinger etterpå. Hvor skal man finne oppgaver til alle disse, spurte Bugge Fougner. Det snakkes hele tiden om kvalitet på ledelsen. Jeg tror vi snart må se på hva som er tilstrekkelig kvalitet. Alt kan ikke være av optimal kvalitet til enhver tid. Da bryter hele forvaltningen sammen til slutt, hevdet hun. Visepolitimester og møteleder Roger Andresen smilte. Jeg gleder meg til å se en advokat si til politiet at kvaliteten på det vi har gjort, ikke er optimal, men tilstrekkelig, sa han. Åremålsordningen vil bare bli en sovepute for en stat som ikke tar skikkelig arbeidsgiveransvar, sa tidligere justisminister Else Bugge Fougner. Lasse Qvigstad mener det er mange måter å betrakte kvalitet på. Gode resultater kan kompenseres med dårlig kvalitet, kommenterer han tørt. Jørn Holme er statssekretær i Justisdepartementet og sitter på sitt eget spesielle åremål. Du kan vel si det sånn at det er Carl I. Hagen som bestemmer mitt åremål, humret han. Dette med åremål har kanskje blitt litt som rundkjøringer i trafikken. Noen tror det kan løse alle problemer. Debatten viser vel at det ikke er fullt så enkelt. Lasse Qvigstad (t.h.) tror uavhengigheten er i fare fordi trynefaktoren blir stor. Per Sefland (t.v.) overvåket interessert møtet, men hva var det nå egentlig Else Bugge Fougner mente med manglende dialog? Juristkontakt

20 Givende å være tillitsvalgt i NJ: Oppdrag lokomotiv Jarand Felland, Marta Gjengedal og Dag Digernes er alle valgt til lokomotiv for sine medlemsgrupper i Norges Juristforbund. Og det får de mye igjen for, hevder de. Av Ole-Martin Gangnes Jarand Felland er leder i Dommerfullmektiggruppen og jobber i Hallingdal tingrett på Nesbyen. Dommerfullmektigene blir en medlemsgruppe i seksjon stat etter omorganiseringen av Juristforbundet. Felland synes mulighetene til å påvirke beslutninger er det mest spennende ved å engasjere seg som tillitsvalg i forbundet. Gjennom arbeidet som tillitsvalgt treffer jeg beslutningstakere som har stor påvirkning på domstolene. På den måten får jeg innsikt i hvordan ting fungerer og muligheter til å påvirke det som skjer. Jeg har et faglig og personlig utbytte av dette arbeidet, forteller Felland. Han leder en medlemsgruppe hvor det ikke er særlig vanskelig å finne kandidater til ulike verv. Hos oss har det de siste årene vært mange som har villet ta del i foreningsarbeid. Ved de siste suppleringsvalgene til styret har det vært lett å finne kandidater, sier Felland. Medlemsfordeler viktig Han understreker at det er viktig for medlemmene å føle at de får noe igjen for kontingenten. Og da bør det være mer enn hjelp til lønnsforhandlinger. Medlemmene må i større grad få nyte godt av ulike fordeler. Jeg tenker blant annet på forsikring og lån. Disse godene må være konkurransedyktige, noe en del av tilbudene ikke er i dag. Selv om han er opptatt av å sette fokus på hvilke fordeler et medlemskap bør gi, vil han også gi kreditt til Juristforbundet for bra oppfølging. Han synes det er viktig å ha en slagkraftig organisasjon i ryggen Vi jobber ganske selvstendig, men det er viktig å få hjelp når det trengs. Fra forbundet har vi en fast kontaktperson i sekretariatet som hjelper oss med råd og praktiske spørsmål. Når det gjelder den nye strukturen på Juristforbundet, er han som tillitsvalgt positiv til å inndele forbundet etter tariffområder. Selv om han er noe avventende foreløpig. Det skal bli spennende å se hvordan en ny organisasjon vil fungere i praksis. Foreløpig vet vi jo ikke så mye om det, sier han. For øvrig skal medlemmene i styret nå være kursledere på dommerfullmektigkursene. Det vil gi oss en fin mulighet til å treffe mange dommerfullmektiger på en gang og få tilbakemeldinger på hvilke saker som opptar medlemmene. Snudde negativ trend Ikke alle tillitsvalgte opplever at det er lett å verve tillitsvalgte. Leder av Skattevesenets Juristforening, Marta Johanne Gjengedal, forteller at det tradisjonelt har vært vanskelig å rekruttere tillitsvalgte i Skattevesenets Juristforening. Særlig til ledende verv. Foreningen har derfor gjort en innsats for å bedre kontakten ut til medlemmene. Det gir resultater, og trenden ser ut til å snu, sier Gjengedal. Før var det gjerne slik at det var de sist ansatte som ble presset til å ta et verv. Vi har jobbet aktivt for å forandre denne holdningen. Styret har markedsført viktigheten av å ha en bevisst og aktiv medlemsmasse. På denne måten kan vi lage gode arbeidsplasser for jurister. Flere enn meg har funnet ut at det er spennende å være med å påvirke både lønnspolitikk og andre områder. Det ser ikke ut til at det blir vanskelig å finne personer når vi nå skal velge et nytt styre, forteller hun. Gjengedal peker på at det er viktig å nå ut med informasjon. Vi har bedret informasjonsstrømmen gjennom månedlige informasjonsskriv, fellesmøter og ikke minst bruk av elektroniske hjelpemidler. Det er raskere og greiere å få en mail med informasjon. De lokale tillitsvalgte brukes også mer aktivt, og vi har en direkte dialog med disse. Da det nye styret ble samlet, tok vi en ringerunde til samtlige tillitsvalgte for å gjøre oss kjent. Det er blitt en klarere kommunikasjonslinje nedover i organisasjonen, forteller hun. Dette gjelder også informasjon som berører lønnsforhandlinger: 20 Juristkontakt

21 Det kan være tungt for lokomotivet å trekke toget etter seg, men mange tillitsvalgte i Juristforbundet føler at de får mye igjen for innsatsen (Foto: PhotoDisc). Når vi i styret har fattet et lønnspolitisk vedtak, er det viktig at dette kommer raskt og riktig ut til de lokalt tillitsvalgte der det drives lokale forhandlinger. Jeg tror bedringen på informasjonssiden har bidratt til å få synliggjort oss på en annen måte. Legger premisser Marta Johanne Gjengedal har ikke angret på sitt engasjement i foreningen og synes hun har fått mye tilbake personlig: Jeg har fått mye større breddekunnskap. Og blitt kjent med mange jeg ikke ville møtt ellers. Det er kontakter du tar med deg også etter at du slutter i et verv. Det er interessant å jobbe med saker som angår din egen arbeidsplass, og mulighetene for å påvirke er absolutt tilstede. Det har vært morsomt å se at vi får til ting. Som at skepsis snus og vi får vist at vi er seriøse bidragsytere. Da er vi også med på å legge premissene for det som skal til for å skape gode arbeidsplasser for jurister, sier hun. Hun gleder seg til å se resultatene av den nye organisasjonsreformen i Juristforbundet. Vi har store forventninger. Men det vil kreve mye av de tillitsvalgte. Derfor er det gledelig å se at en negativ trend i vår forening ser ut til å forandres. De tillitsvalgte vil i den nye organisasjonen forhåpentligvis få enda klarere roller enn i dag. Gjengedal har vært fornøyd med oppfølgingen fra Juristforbundet sentralt, men har merket at forbundet har vært opptatt med å forberede en ny organisasjonsstruktur i det siste. Det merkes at det er dette som prioriteres i disse dager, men vi er generelt fornøyd med oppfølgingen. Det eneste vi kunne tenke oss er å høre noe mer fra forbundet også når det ikke er vi selv som tar kontakt. For øvrig arbeider vi ganske selvstendig. Når hun nå går av som leder ved neste valg, er det ikke fordi hun ikke orker mer. Det har vært meget lærerikt og interessant. Men andre må jo også få slippe til, ler hun. Går i utakt På Leikanger sitter kontorsjef Dag Digernes. Han jobber hos Fylkeslegen i Sogn og Fjordane og er juristenes hovedtillitsvalgt. Fra sin arbeidsplass gjør han seg noen tanker om jurister som gruppe, sammenliknet med andre yrkesgrupper. Vi har nok en manglende evne til å gå i takt. Andre grupper fremstår som mer samlet. Jurister er jo en lite homogen gruppe, der en ofte finner sprik i interesser. Men så er vi da også vant til å være uenige, sier han. Han mener dette også gjenspeiler seg i jobben som tillitsvalgt. I motsetning til Felland og Gjengedal opplever han at det ofte er vanskelig å finne medlemmer som vil ta et tillitsverv. Det har vel vært litt etter prinsippet om at den som ikke har gjemt seg nå, får verv. Kontakten mellom medlemmene hos oss kunne nok også vært bedre. Vi utgjør veldig små enheter på hver arbeidsplass. Selv har han tatt med seg engasjementet videre fra da han var tillitsvalgt som student. Han synes i likhet med de andre at han får mye igjen på det personlige plan. Rent faglig tjener jeg på dette. Gjennom jevnlige møter med Helsetilsynet får jeg tilgang til personer og informasjon jeg ikke ville fått kontakt med. Men for meg hjelper ikke dette hvis jeg vil klatre i systemet for å oppnå høyere lønn. Der har jeg et helt realistisk syn. Det er ikke et springbrett på den måten, men et gir deg en hel masse erfaringer. Det ville vel også være et helt feil syn på rollen som tillitsvalgt dersom lønnsøkning var drivkraften. Juristkontakt