Medisinske brystkomplikasjoner ved amming
|
|
- Ragna Ingeborg Fosse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal kompetansetjeneste for amming Kvinne og barneklinikken HVA LEGER MÅ VITE OM: Medisinske brystkomplikasjoner ved amming Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus,
2 Innholdsfortegnelse Helseeffekter av morsmelk for barnet og amming for moren Inflammatoriske/infeksiøse tilstander Melkestase/ødem Tilstoppede melkeganger Inflammatorisk mastitt Bakteriell mastitt Abscess Andre årsaker til smerter i brystet Sopp Bakteriell infeksjon (uten klinisk mastitt) Eksem Raynaud`s fenomen Kort tungebånd Medikamenter i ammeperioden Medikamentell stimulering av melkeproduksjonen
3 Helseeffekter for mor og barn Foruten å være en optimal næringskilde for spedbarn inneholder morsmelk en rekke immunologiske komponenter som direkte bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner og til å utvikle og modne barnets eget immunapparat. Meget kortfattet kan de biologiske effekter av morsmelk for barnet (utover de rent ernæringsmessige) og amming for moren oppsummeres: For BARNET tyder studier på at morsmelk har effekt på: Infeksjoner: Lavere risiko for bl.a. gastroenteritt, øvre og nedre luftveisinfeksjoner, akutt otitis media, urinveisinfeksjoner, neonatal sepsis / nekrotiserende enterocolitt hos premature. Autoimmune sykdommer: Flere studier tyder på redusert risiko for cøliaki og diabetes mellitus type 1, samt mulig redusert risiko for Mb. Crohn og ulcerøs colitt. Allergi:Redusert risiko for noen allergiske sykdommer (spesielt atopisk dermatitt, mat-allergier); særlig hos arvelig disponerte. Det metabolske syndrom: Sannsynlig redusert risiko for senere overvekt / fedme og diabetes mellitus type 2. Mulig positive effekter på blodtrykk og lipidprofiler. Kognitiv utvikling: Sannsynlig positiv innvirkning på kognitiv utvikling Maligne sykdommer: Mulig beskyttende effekt på akutt lymfatisk leukemi, Hodgkin s sykdom og nevroblastom. For MOREN tyder studier på at amming reduserer forekomsten av: Maligne sykdommer: Premenopausal ca. mammae, arvelig ca mammae m/brca1 og epitelial ca. ovarii. Diabetes mellitus type 2: Mulig effekt, dose-avhengig. Revmatoid artritt: Mulig effekt, også denne doseavhengig.
4 Inflamatoriske/ infeksiøse tilstander De inflammatoriske tilstandene i brystet kan deles i fem stadier: Melkestase (brystspreng), tilstoppede melkeganger, inflammatorisk mastitt (abakteriell), bakteriell mastitt og abscess. Grensen mellom tilstandene er flytende. Det er en gradvis overgang fra det ene stadiet til det andre hvis tilstanden ikke blir behandlet. Å skille mellom de ulike stadiene er klinisk viktig for å avgjøre om det er behov for antibiotika. Forekomsten av tilstandene rapporteres mellom 3 50 %, men er hyppigst under 20 %. I en landsomfattende norsk undersøkelse fra 1999 oppga eksempelvis 16 % av kvinnene at de hadde oppsøkt lege pga tilstoppede melkeganger/mastitt. Kjennetegn: Melkestase/ ødem/ melkespreng Fysiologisk tilstand som oppstår gradvis når melkeproduksjonen etableres, vanligvis 2-4 dager etter fødselen (avhengig av 1. gangs- eller flergangsfødende), eller senere når produksjonen er større enn konsumet. Oftest bilateralt Generell hevelse, rødhet og varme Smertefullt i hele brystet Temperatur vanligvis < 38.5 C Ingen generell sykdomsfølelse Tilstoppede melkeganger Oppstår vanligvis gradvis etter dårlig uttømming eller avløpshinder. Oftest unilateralt Noe hevelse og rødhet, liten eller ingen varme Vanligvis kjennes en kul/kuler Lokal smerte, oftest mild Temperatur vanligvis < 38.5 C Vanligvis ingen generell sykdomsfølelse Inflamatorisk mastitt Melk har blitt presset ut i vevet, og inflammasjon oppstår. Kommer plutselig, oftest etter melkestase eller tilstoppede melkeganger som ikke er avhjulpet med hyppig brystuttømming. Oftest unilateralt Lokalisert rødhet, varme og indurasjon Evt. en større kul/hardt område under huden Lokal smerte, ofte kraftig Temperatur > 38.5 C er ikke uvanlig Generell sykdomsfølelse, influensasymptomer, frostanfall, eventuell kvalme Ingen bakterier i melken Bakteriell mastitt Oppstår plutselig etter at bakterier har kommet inn i brystet, hyppigst via sår eller sprekker på brystknoppen(e), hvis ikke stase eller inflammasjon er avhjulpet med hyppig brystuttømming. Unilateralt
5 Lokalisert rødhet, varme og indurasjon Oftest lokalisert smerte, intens Temperatur > 38.5 C Generell sykdomsfølelse, influensasymptomer, frostanfall, kvalme er vanlig Oppvekst av bakterier i melken. Falskt negativt svar kan forekomme avhengig av hvilken lobulus testmelken kommer fra. Antibiotikabehandling må oftest startes før prøvesvar foreligger. Abscess Utvikles gradvis over lengre tid ved utilstrekkelig eller forsinket behandling av en bakteriell mastitt. Rundt 10 % av mastitt-tilfeller utvikler abscess. Unilateralt Lokalisert rødhet eller annen misfarging er vanlig Brystet er spent, bukende og glinsende, lett skallende hud, ødematøs Lokal smerte, intens i tidlig stadium, eventuelt utvikles fluktuerende område senere med noe redusert smerte Brystknoppen kan være noe forskjøvet Redusert melkeproduksjon i det syke brystet Temperaturen kan gå ned eller normaliseres, iblant kraftige svingninger Generell sykdomsfølelse Ultralydundersøkelse avgjørende for rett diagnose CRP: Det er ingen signifikant forskjell mellom graden av CRP forhøyelse på bakgrunn av inflammasjon og infeksjon i brystet. CRP er derfor ikke en diagnostisk metode for å avgjøre om antibiotikabehandling skal startes. En forhøyet CRP kan/bør anvendes for å følge en eventuell behandling og forløp, spesielt der flere behandlere er involvert. Differensialdiagnoser: Ved feber i puerperiet bør alltid muligheten for følgende differensialdiagnoser være med i vurderingen: Endometritt, dyp venetrombose/lungeemboli, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon og virusinfeksjon. Differensialdiagnoser ved forandringer på brystknoppen er eksem og andre hudlidelser. Andre uvanlige differensialdiagnoser er galactocele (melkefylt hulrom), fibroadenom og carcinom. Man bør alltid være oppmerksom på resistenser i brystet og ved tvil utrede disse videre. Endrer for eksempel resistensen karakter (blir myk) etter amming eller ikke? Brystcancer kan forekomme hos ammende kvinner. Ved manglende klar forbedring skal det gjøres UL/mammografi og cytologi. Risikofaktorer Risikofaktorer for mastitt er melkestase, tilstoppede melkeganger og såre og sprukne brystknopper. Feilaktig ammeteknikk øker risikoen for såre brystknopper og er dermed en vanlig årsak til mastitt. Andre risikofaktorer er nedsatt allmenntilstand, mastitt i tidligere ammeperiode, stram BH som gir dårligere drenasje av deler av brystet og brå forlengelse av avstanden mellom ammingene. Retensjon av melk i brystkjertelen eller tilstoppede melkeganger med stase gir god grobunn for bakterier. Gule stafylokokker er den vanligste bakterien ved bakteriell mastitt. E. coli og streptokokker gjenfinnes sjeldnere. De langt fleste gule stafylokokkene er betalaktamaseproduserende og resistente mot fenoksymetylpenicillin. Ved mistanke om bakteriell infeksjon ta dyrkningsprøve av melken!
6 Behandling Ikke-medikamentell behandling: Medikamentell behandling bør ikke starte før etter inngående anamnese og undersøkelse er foretatt. Effektiv og hyppig brysttømming er essensielt for behandling av mastitt og bør forsøkes alene det første døgnet, så sant kvinnen ikke har svært redusert allmenntilstand og høy feber. Brystet bør tømmes grundig omtrent hver annen time hele dagen samt et par ganger om natten. Dette vil vanligvis ha god effekt og gjøre antibiotikabruk unødvendig. Ammingen bør normalt fortsette ved mastitt det er en del av behandlingen. Det er kontraindisert å råde en ammende kvinne med mastitt til å slutte å amme, da plutselig avvenning kan øke risikoen for å utvikle brystabscess. Infeksjon i brystet medfører ikke noen risiko for barnet. Forsøk å variere ammestillinger, så barnet får tømt bedre ulike områder. Hvis barnet får dårlig tak på brystet, oppmuntre til å håndmelke ut litt i starten slik at brystet blir mykere. Lett stryking med håndflaten/fingrene over resistensen i retning mot brystknoppen når melken har begynt å renne, kan lette uttømmingen. OBS! Hard massasje eller massasje før utdrivningen har startet kan skade brystvevet! Utdrivningsrefleksen kan lettere settes i gang med varme på brystet, varm dusj, varmepakning. Når utdrivningen er dårlig, kan oksytocin (Syntocinon nesespray) eventuelt forsøkes for å hjelpe tømmingen av brystet. Håndmelking/pumping etter amming anbefales dersom barnet ikke suger brystet mykt. Smertelindring Ved smerter bør mor tilbys smertestillende behandling. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) reduserer såvel inflammasjon som smerter og feber og kan av den grunn være å foretrekke ved mastitt. Ibuprofen mg x 3-4 anbefales (ikke ved overfølsomhet for acetylsalicylsyre). Jevn fordeling over døgnet er viktig. Som alternativ eller hvis ytterligere smertelindring behøves, gis Paracetamol 1 g x 4. Denne smertebehandlingen vil ofte redusere smerter og inflammasjon slik at tømming av brystet blir mulig. Antibakteriell behandling Antibiotikabehandling bør startes med et penicillinaseresistent penicillin dikloksacillin eller kloksacillin (eks. Diclocil ) 500 mg fire ganger daglig, ved allment dårlig pasient og manifest infeksjon økes dosen til 1g x 4. Døgndosen kan økes til 6 g ved alvorlig infeksjon. Ved bedring kan dosen reduseres til 500 mg x 4. Ved penicillinallergi - 1. valg: Clindamycin (eks. Dalacin ) 300 mg x 2 p.o, i alvorlige tilfeller dobles dosen eller pas kan få clindamycin i.v. 2. valg: Erytromycin (eks. Ery-Max ) 500 mg to ganger daglig, (Abboticin ES ) 1g x 2. Erytromycin kan doseres opp til x 4 ved alvorlig infeksjon. Abboticin kan gis i.v. 250mg -1g x 4. Behandlingen bør vare i 14 dager. Man bør være oppmerksom på dårlig etterlevelse av antibiotika kuren som en mulig årsak til residiv. Barnet kan fortsette å ammes, det framskynder tilhelingen. Overgang til morsmelk av de antibiotika som anbefales er minimal, og amming anses som trygt Abscessbehandling Ultralydveiledet punksjon av abscessen og skylling, evt. med drenasje, tas i økende grad i bruk som erstatning for tradisjonell kirurgisk drenasje. Ta dyrkningsprøve. Ultralydveiledet punksjon av abscessen det aspireres og skylles med saltvann. Noen radiologer velger å legge inn et pigtailkateter ved abscesser > 3 cm, mens andre velger ekspektativ behandling med evt. re-punksjon. Abscesshulen
7 skylles med saltvann 3-4 ggr. daglig. Individuell oppfølging med hyppige ultralyd-undersøkelser enten poliklinisk eller, hvis medtatt pasient, innleggelse sammen med barnet. Samtidig antibiotikabehandling (som over). Barnet kan fortsette å ammes. Det eneste unntaket er når en abscess tømmer seg i melkegangene. Ammingen bør da utsettes noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling og til melkens utseende normaliseres. Av og til kan åpningen for drenasjen være så nær brystknoppen at det vanskeliggjør amming. Hvis mor har så vondt at hun ikke klarer å amme på det infiserte brystet, kan hun fortsette å amme på det friske brystet og gjenoppta ammingen på det syke brystet når abscessen er tilhelet. Hvis amming må utsettes på det syke brystet, bør det tømmes ved pumping eller håndmelking. Andre årsaker til smerter i brystene Sopp Candida albicans kan infisere brystet hvis kroppens immunforsvar blir svekket av stress eller sykdom, for eksempel som en komplikasjon etter antibiotikabehandling av en bakteriell mastitt eller hvis barnet har trøske i munnen. Kvinner med residiverende vaginal candidiasis er mer utsatt for å få soppinfeksjon i brystet under amming. Ofte bilateral Skinnende klar rødme eller lett avskalling med mer moderat rødme Sterke brennende, sviende smerter som stråler dypt innover og som varer under og lenge etter ammingen Smertene bedres ikke ved endret ammestilling Behandling Candida blir sjeldent påvist ved dyrkning fra sår eller melkeprøver, men det skal allikevel tas dyrkingsprøver for å utelukke at en overser en bakteriell infeksjon. Kvinnens symptomer blir avgjørende for behandlingen etter at en har ekskludert andre mer vanlige diagnoser. Hvis mor viser tegn til soppinfeksjon, skal både mor og barn behandles med et soppmiddel for å hindre reinfeksjon. Lokal behandling med Clotrimazole 11 (Canesten ) på brystknoppene etter amming (maks. 8 g/d) er førstevalg. Behandling i minimum 14 dager og fortsette til en uke etter symptomfrihet. Barnet behandles med nystatinmikstur (eks. Mykostatin ) IE/ml. 1 ml pensles fire ganger daglig i barnets munn etter evt. avtørking av trøske. Ved residiverende soppinfeksjon eller manglende effekt av lokalbehandling går en over til systemisk behandling med flukonazol (eks. Diflucan ) 200 mg første dag og deretter 100 mg daglig i 14 dager. Av og til kreves lengre tids behandling og enda høyere dose. Barnet behandles samtidig med nystatin. Barnet kan trygt fortsette å ammes på denne behandlingen. Nøye håndhygiene og engangs ammeinnlegg anbefales. BH, sengetøy og håndklær vaskes på minst 60 C. I behandlingsperioden bør pumpemelk ikke fryses og gis på et senere tidspunkt da frysing ikke dreper sopp. Bakteriell infeksjon (uten klinisk manifest mastitt). Smerter i brystet som kan likne på smertene ved soppinfeksjon og som også opptrer etter og mellom ammingene, skyldes i en del tilfeller bakterier. Det er derfor viktig å ta dyrkningsprøve fra brystknoppen og melken for å klarlegge årsaken. Ved påviste bakterier (oftest gule stafylokokker) vil en som ved en klinisk bakteriell mastitt behandle med et penicillinaseresistent penicillin, dikloksacillin eller kloksacillin (eks. Diclocil ) 500 mg fire ganger daglig. Øvrig behandling også som ved bakteriell mastitt. 1 Mykostatin krem, som tidligere ble anbefalt, er gått ut av markedet per nov. 2008
8 Eksem Kvinner med atopisk eksem kan få eksem også på brystknopp og areola under ammeperioden, gjerne som en reaksjon på bruk av en bestemt såpe eller krem. Bruk mild hydrokortisonkrem (evt. krem med kombinert hydrokortison og soppmiddel) etter omhyggelig lufttørking. Slutt med alle andre kremer/salver. Nøytralt tøyvaskemiddel, skyll godt. Raynaud s fenomen Hos enkelte kvinner vil amming eller bare berøring av brystknoppene føre til at brystknoppene blir helt hvite ledsaget av brennende smerte. Dette kan skyldes dårlig suge- og ammeteknikk og denne bør derfor observeres. Andre mulige årsaker til karkonstriksjon, kramper, kan være nikotin, mye koffein, kulde, enkelte medikamenter og følgetilstand etter mye sårhet og smerter. I enkelte tilfeller kan tilstanden ha sammenheng med Raynaud`s fenomen der man kan se et klassisk fargeskifte av brystknoppene fra hvit til blå og senere evt. rødt når blodet vender tilbake til det iskemiske området. En mastitt eller soppinfeksjon kan også være en underliggende årsak til at Raynaud`s fenomen oppstår. Behandling: Unngå mulig medvirkende/utløsende faktorer som nikotin, mye koffein evt. karkonstringerende medikamenter. Behandling av eventuell infeksjon. Prøv varme på brystet (varmepose 10 min før amming). Drikk rikelig varm te før amming (tein løser kramper). Brystknoppene berøres/håndteres minst mulig (bare barnets munn). I alvorlige tilfeller kan en prøve med nifedipine (eks. Adalat ) 10 mg tre ganger daglig. Kort tungebånd (ankyloglossia) Er barnets tungebånd kort og stramt, vil tungen bli holdt nede i munnen og barnet klarer ikke å fatte godt rundt brystknoppen/areola. Det kan være en sammenheng mellom stramt tungebånd og ammeproblemer med dårlig sugeteknikk og smerter i brystknoppene. Ved stramt tungebånd kan det ofte sees en hjerteformet tunge. På grunn av det stramme tungebåndet kan ikke tungespissen trekkes forbi gommen. Dette vil kunne medføre at tungen blir stående i en stram bue og raspe på undersiden av brystknoppen, noe som kan gi sterke smerter i brystknoppene under amming, og også sårhet med eventuelle sprekker. Fordi ikke sugetaket blir optimalt kan dette på sikt føre til en redusert melkeproduksjon. Behandling: Hvis tungebåndet er så stramt at det gir store ammeproblemer, anbefales det at en lege klipper det (frenulotomi). Man ser i blant umiddelbart godt resultat etter klipping både mht smertene i brystknoppene, overførselen av melk fra mor til barn og barnets vekst og trivsel. For andre kan det ta litt lengre tid fordi barnet da har vent seg til en sugeteknikk som ikke er optimal. Medikamenter i ammeperioden Alle legemidler utskilles i melken, men i meget forskjellig mengde. Legemiddelkonsentrasjonen i morsmelk er avhengig av mors dose (mors plasmakonsentrasjon) samt legemiddelets egenskaper fettløselighet/fettinnhold i melken, syre/base-egenskaper og molekylstørrelse. Mest effektiv transport av fettløselige og ikke-ioniserte stoffer med lav molekylvekt. Hvor mye av legemiddelet barnet blir eksponert for, bestemmes til enhver tid av en dynamisk likevekt mellom
9 nivået i mors plasma og morsmelken. Konsentrasjonen av et legemiddel i morsmelken avtar etter hvert som legemiddelet brytes ned og plasmakonsentrasjonen avtar. Brystene og morsmelken er altså ikke et reservoir som medikamentene hoper seg opp i. Den mengde det diende barnet får i seg, vil avhenge av ammetidspunkt i forhold til tidspunkt for inntak av medikamentet. Hvordan man bør innrette amming i forhold til medikament-inntak vil for det enkelte medikament avhenge av konsentrasjonsmaksimum (C-max) og halveringstiden t ½. Også barnets evne til å metabolisere og skille ut et medikament er av betydning for dets toksisitet. Disse egenskapene varierer hos nyfødte, spesielt hos premature og ved enkelte sykdomstilstander hos barnet. Generelt vil bare en meget liten del av legemidlet utskilles med melken, oftest mellom 0,1 og 2 % og i sjeldne tilfeller opp til 6 %. I lys av dette er det ofte en overdreven frykt for å bruke legemidler blant ammende. De kan dessuten få motstridende råd og informasjon fra helsepersonell og litteratur om medikamentbruken er tilrådelig. Dette kan igjen føre til at kvinnen slutter unødvendig å amme eller at kvinnen ikke tar medisinen som forskrevet eks. tar for lave dose og/eller i for kort tid, som øker risikoen for oppblomstring av en evt. infeksjon. Det er et sundt prinsipp å være restriktiv med alle medikamenter til ammende, på bakgrunn av en noe ofte begrenset viten.. Men hvis det er indikasjon for legemiddelbruk, er det sjelden at kvinnen ikke kan amme. Nytten av morsmelk er som regel større enn risikoen for legemiddelpåvirkning. Det er viktig i hverdagen å raskt kunne finne ut om en ammende kvinne kan ta et bestemt medikament. Det anbefales sterkt å bruke Norsk legemiddelhåndbok (NLMH) der alle medikamenter i salg i Norge er listet i et eget kapittel etter generisk navn. (Ikke bruk Felleskatalogens tekst vedr. amming produsentens tekst er utformet utifra fra et juridisk synspunkt.) Annen anbefalt litteratur er Hale, T: Medications and Mothers` Milk (se litteraturliste). Det kan også være nyttig å gå inn på internett f. eks. på databasen til RELIS (Regionalt legemiddelinformasjonssenter). RELIS kan for øvrig etter henvendelse gjøre en utredning ved spesielle problemstillinger. Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo har lang tradisjon for å vurdere sikkerheten ved medikamentbruk hos gravide og ammende og kan benyttes i problematiske tilfeller. Medikamentell stimulering av melkeproduksjonen Alle gode råd for økt melkeproduksjon må være prøvd først: Hyppig amming, lenge nok, godt sugetak. Stimulering av søvnig eller sugesvakt barn. Omsorg for mor: hvile, ernæring, søvn. Evt. forbigående pumping og/eller ekstra bryststimulering. Det å gi medikamenter for stimulering av produksjonen er en sjelden indikasjon i barseltiden. Medikamenter må aldri bli en erstatning for god ammehjelp. Aktuelle medikamenter har liten overgang til morsmelk og kan også brukes av mødre til premature. Metoklopramid (Afipran ) øker nivået av hormonet Prolaktin som har en direkte virkning på melkemengden. Virker ikke på alle. Studier har vist økning på %. Foreslått dosering: 10 mg x 3 i 7 dager, deretter gradvis nedtrapping med 10 mg x 2 i 5 dager, så 10 mg x 1 i 5 dager, evt. hver annen dag til slutt. Melkemengden øker hos de fleste etter ca 2 d, men avtar ofte igjen etter seponering. Bivirkning er vanligst døsighet, sjeldnere kvalme, diaré, mage-vondt, nedstemthet.
10 Litteratur: Ip S et al (2007): Breastfeeding and Maternal and Infant Health Outcome in Developed Countries. Evidence Report/Technology Assessment Nr 153; AHRQ publication No 07-E007 Horta BL et al (2007): Evidence on the long-term effects of breastfeeding WHO ISBN Løland BF et al (2007) Morsmelk, immunrespons og helseeffekter Tidsskr Nor Legeforen nr 18, 2007; 127: Hale TW. Medications and Mothers`Milk. 15th. Pharmasoft Publishing, Den er billig og lett å slå opp i og oppdateres hvert annet år. Den bør finnes tilgjengelig på alle sykehusavdelinger og legekontor der en har med ammende kvinner å gjøre. Kan bestilles via Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding. A guide for the medical profession.7. utg. St. Louis: Mosby, Nordeng H, Tufte E, Nylander G. Behandling av mastitt i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 21, 2003; 123: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (Nå: Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonalt råd for ernæring). Anbefalinger for spedbarnsernæring Stockholms läns landsting. Regionalt Vårdprogram. Bröstkomplikationer i samband med amning Sundhedsstyrelsen. Amning- en håndbog for sundhedspersonale World Health Organisation. Mastitis. Causes and management. Genève: WHO, Nyttige internettadresser vedrørende amming og medikamenter:
STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale
STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte
DetaljerPost-partum kontroll. Seksjonsoverlege Erik Andreas Torkildsen, ph.d. Barsel og observasjonsposten for gravide Kvinneklinikken
Post-partum kontroll Seksjonsoverlege Erik Andreas Torkildsen, ph.d. Barsel og observasjonsposten for gravide Kvinneklinikken Hva g jø r en a llme nnpr aktik er? Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/04
DetaljerSTUDIESPØRSMÅL TIL AMMING- en håndbok for helsepersonell
STUDIESPØRSMÅL TIL AMMING- en håndbok for helsepersonell Fagbokforlaget, 2016 Studiespørsmål til AMNING oppdatert mai 2017 Studiespørsmål til AMMING en håndbok for helsepersonell Dette er studiespørsmål
DetaljerSTUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING
VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor
DetaljerMedisinske brystkomplikasjoner ved amming
HVA LEGER MÅ VITE OM: Medisinske brystkomplikasjoner ved amming Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Innholdsfortegnelse 1.Helseeffekter
DetaljerOm morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet
VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt
DetaljerSTUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV
VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014
ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerRåd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)
Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerMedisinske brystkomplikasjoner ved amming
Nasjonal kompetansetjeneste for amming Kvinneklinikken HVA LEGER MÅ VITE OM: Medisinske brystkomplikasjoner ved amming Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av blant annet Aker sykehus,
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerSkarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljerved inflammatorisk tarmsykdom
BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER
SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 112, 2421 Trysil Telefon 99 26 97 26 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Innhold: Velkommen i Ammehjelpen... SØKNAD OM GODKJENNING
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerHud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017
Hud og bløtdelsinfeksjoner Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017 Hud og bløtdelsinfeksjoner abscesser Ikke-abscederende infeksjoner Infeksjoner i fingre og tær Generelle prinsipper-1
DetaljerBehandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerBrukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling
BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerOverfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.
1. LEGEMIDLETS NAVN Corsodyl 2 mg/ml munnskyllevæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 2 mg klorheksidindiglukonat For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM
DetaljerBruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.
Bruk av legemidler hos kvinner som ammer Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Amming er nyttig Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerHva vil det si å være ammehjelper?
Velkommen i Ammehjelpen! Så flott at du vil bli ammehjelper! Det er et engasjement du kan være stolt av fra vedtektene våre:. medlemmer med egen ammeerfaring og grundig kunnskap om amming kan godkjennes
DetaljerPAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund
PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerLegemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF
Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerPAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerBruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende
Bruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Aktuelle legemidler Opioider Kodein Tramadol Morfin Buprenorfin
DetaljerINFLECTRA SCREENING SHEET. ved alle godkjente indikasjoner. Veiledning for hensiktsmessig screening og utvelgelse av pasienter
Hepatosplenisk T-cellelymfom Risiko for utvikling av hepatosplenisk T-cellelymfom kan ikke utelukkes hos pasienter som får behandling med INFLECTRA. Potensiell risiko for utvikling av hepatosplenisk T-cellelymfom
DetaljerAmmeveiledning Nasjonalt kompetansesenter for amming 2009
Ammeveiledning Nasjonalt kompetansesenter for amming 2009 1 FORBEREDELSE OG MOTIVERING 1.1 LITT OM MORSMELKENS ENESTÅENDE EGENSKAPER 1.2 INFORMASJON SOM BØR GIS TIL DEN GRAVIDE OM AMMING 1.3 DETTE KAN
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerNorsk. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.
Norsk Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. 1 Innhold Innhold... 2 Hvorfor er det bra å amme?... 3 Sugetak og tilkobling illustrasjon... 4 Vanlige ammestillinger....
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerBCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon
BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at
DetaljerNovartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem
Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerMomentliste for utreisesamtale -gruppe
Amming Hyppighet av måltider Økedager Fullamming i 6 mndr Helsefordeler for mor/barn Brystspreng/ Håndmelking Tegn/forebygge brystbetennelse Barnet Avføring/urin Bading Navle Tilknytning Påkledning/innetemperatur/
DetaljerOrale og intestinale Candida-infeksjoner. Som tilleggsbehandling til andre lokalt appliserte legemidler med nystatin som profylakse mot re-infeksjon.
1. LEGEMIDLETS NAVN Nystimex 100 000 IE/ml mikstur, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 100 000 IE nystatin. Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat 1 mg Natrium 1,2 mg/ml,
Detaljer4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin impregnert kompress 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Fucidin salve 1,5 g/100 cm 2 tilsvarende natriumfusidat 30 mg/100 cm 2. For fullstendig liste over hjelpestoffer
DetaljerNatalizumab (Tysabri )
Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært
DetaljerImpetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit
Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.
DetaljerAPPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)
APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
Detaljer05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes
Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerMorsmelk, amming og pumping
Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerAkutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner
1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerPreparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi
1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:
DetaljerPakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid
PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
DetaljerJORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim
JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerÅreknuter Pasientinformasjon
Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon
DetaljerPakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Diproderm øredråper 0,05 %, oppløsning. betametason
PAKNINGSVEDLEGG Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Diproderm øredråper 0,05 %, oppløsning betametason Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerINFLECTRA SCREENING SHEET
Demyeliniserende sykdommer Hos pasienter med eksisterende eller nylig utviklede demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko ved anti-tnf-behandling vurderes nøye før oppstart av behandling med INFLECTRA
DetaljerBinyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012
Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerViktig å vite om eldre personer med blødersykdom
Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerKronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
DetaljerUønskede hendelser etter vaksinasjon
Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerAMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING
AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerPrimære immunsviktsykdommer
Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe
DetaljerRapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.
Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-
DetaljerRetningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerBCG-medac. Behandling med BCG-medac
NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer
DetaljerInformasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass
Informasjonbrosjyre til apotekansatte Behandler den faktiske årsaken til flass HUDEN I HODEBUNNEN I Norge har vi et skiftende klima med mye temperatur forandringer. Dette gjør at mange nordmenn sliter
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
Detaljer