og FOLKEHELSE SLUTTRAPPORT ET FOLKEHELSEPROSJEKT I REGI AV FRIVILLIG ROGALAND

Transkript

1 FRiVILLiGHET og FOLKEHELSE SLUTTRAPPORT ET FOLKEHELSEPROSJEKT I REGI AV FRIVILLIG ROGALAND

2 PROSJEKTRAPPORT FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Et folkeprosjekt i regi av frivilligsentralene i Rogaland 1. BAKGRUNN Om Frivillig Rogaland I vedtektene for Frivillig Rogaland heter det at; Frivillig Rogaland er en sammenslutning av frivilligsentraler i Rogaland og har som mål å være et samlende organ for frivilligsentralene i Rogaland. Frivillig Rogaland skal arbeide for å styrke frivillig arbeid i Rogaland og fremme samarbeid, kvalitet og innhold i frivilligsentralene i fylket. Alle 19 frivilligsentralene i Rogaland er tilsluttet Frivillig Rogaland I 2009 ble det inngått partnerskapsavtale, folke, mellom Frivillig Rogaland, fylkesmann og fylkeskommune. Bakgrunn for prosjektet Frivillig Rogaland har gjennomført prosjektet Frivillighet og folke i perioden , med støtte fra Rogaland fylkeskommune. I forbindelse med søknad ble det utarbeidd en egen prosjektskisse for prosjektet og denne lå til grunn for søknad om midler fra RUP (regionalt utviklingsprogram) i Bakgrunnen for at frivilligsentralene i fylket ønsket et samarbeid omkring folkesatsing ble i søknaden uttrykt slik: Vi ønsker nå, i samarbeid med kommuner, organisasjoner og lag, enkeltpersoner og grupper å utvikle våre folkerettete tilbud i lokalmiljøene. Vi ser en rekke utviklingstrekk i samfunnet som også stiller frivillighetssentralene overfor slike utfordringer. Eksempler på dette er: - fysisk in og livsstilsykdommer, - sam-problemer, f.eks ensomhet, relasjonsbrudd, psykiske vansker. - utfordringer i forhold til våre nye landsmenn, og det å utvikle kontakt mellom innvandrere og nordmenn - utfordringer når det gjelder å inkludere personer med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse i lokalmiljøet Frivillighetssentralene i Rogaland har lang, variert og brei erfaring med denne type arbeid. Vi tror at et effektivt folkearbeid ikke bare må rette seg mot hele befolkningen, men også eksplisitt mot personer og grupper i befolkningen som har særlig behov for tilrettelagte folketiltak, og som i mange henseender har vanskelig for å nyttiggjøre seg andretilbud, eller i varierende grad gjør det.. Vi tror at frivillighetssentralene i Rogaland har ressurser og kompetanse, men framfor alt vilje til å ta fatt på utfordringer som dette. Bak søknaden lå det er forståelse om at frivilligsentralene er godt egnete organisasjoner i forhold til loklt folkearbeid. I prosjektskissen ble dette uttrykt slik: Frivillighetssentralenes oppgave er i stor grad å supplere det eksisterende frivillighetslivet på områder hvor dette er mangelfullt. En viktig oppgave er å stimulere nye grupper til frivillig innsats, og organisere denne innsatsen der den trengs. Erfaringene med frivillighetssentralene er at de i stor grad makter å mobilisere nye 2

3 mennesker til frivillig innsats, sette i gang ny aktiviter, kople nye grupper og personer, samt bygge samarbeidsbroer mellom eksisterende frivillighet og ny frivillighet, organisasjoner, institusjoner og kommuner. Ut fra slike perspektiv mener vi at frivillighetssentralene er gode redskaper for å fremme folke i lokalmiljøene. Frivillighetssentralene besitter ressurser som: - nettverk, og en rekke samarbeidspartnere, personer, grupper, organisasjoner og kommuner - Kontakt med mange og ulike grupper av befolkningen som i liten grad er deltakere i organisert frivillighetsliv - Brei kontakt med personer og grupper som vil ha behov for og som kan nyttiggjøre seg folke-rettete tiltak av ulike slag - Lav-terskel for å delta - Kompetanse, kreativitet og fleksibilitet 2. PROSJEKTMÅL Målsetting Prosjektet frivillighet og folke har vært rettet mot å utvikle 3 områder: - samarbeid mellom sentralene og andre frivillige aktører på folkeområdet - utvikle ny er/ tiltak innen fokusområdene for folke - nå nye brukergrupper innen fokusområdene for folke Utvikling av folkehelsarbeidet i Frivilligsentralene har hatt slike delmål: - Utvikle bevistthet og kunnskap om folke i frivilligsentralene - Utvikle og mangfold rundt folkearbeidet i sentralene - Å nå nye brukere, målgrupper med folkerettet - Oppnå bedre og mer varig effekt av folkerettet innsats - Utvikle folkebasert samarbeid mellom frivilligsentralene i Rogaland - Stimulere og utvikle prosjektkompetanse i sentralene - Legge grunnlag for utvikling av et breiere og mer forpliktende folkesamarbeid i frivillig sektor i Rogaland 3. ORGANISERING, PROSJEKTLEDELSE OG UTVIKLING Organisering Styret for Frivillig Rogaland har vært prosjektutvalg. Styret består av 7 personer, hvorav 4 representerer lokale styrer/ eierorganisasjoner og 3 av styremedlemmene er valgt blant daglige ledere i sentralene. Det har vært gjennomført 5 fellesssamlinger for styremedlemmer og daglige ledere i prosjektperioden. Det har også vært gjennomført en kursdag for daglige ledere samt en halvdags arbeidsseminar i perioden. Prosjektledelse Styret har definert satsingsområder, definert premissser for delprosjekter og årlig fordelt midler til delprosjekter på bakgrunn av prosjektsøknader/ skisser fra sentralene. Videre har styret gjennomført informasjonsmøter/ prosjektsamlinger med daglige ledere. Styret har gitt tilsagn om prosjektmidler på bakgrunn av søknad. Utbetaling til prosjekteierne har skjedd i etterkant på bakgrunn av rapport/ regnskap til styret/ prosjektutvalget. I alt har det i prosjektperioden vært vært 4 tildelingsrunder. Frivillighet og Folke har vært gjennomført 3

4 uten lønnet prosjektleder. Alle midlene i prosjektet har gått til direkte rettet arbeid mot aktuelle målgrupper. Delprosjektene har delvis vært gjennomført av enkeltsentraler, gjerne i samarbeid med andre lokale frivillige aktører, kommune m.fl. Noen prosjekter har også blitt gjennomført i samarbeid mellom frivilligsentraler. Prosjektgjennomføring Ved første tildelingsrunde ble det i hovedsak gitt tilsagn til mindre, avgrensete delprosjekter i regi av enkeltsentraler. Etter vært har en forsøkt å stimulere til større grad av samarbeidsprosjekt. Vi har etter hvert i noen grad fått noe større prosjekt basert på samarbeid mellom 2 eller flere sentraler. En stor del av prosjektene har i tillegg implisert samarbeid med en rekke andre aktører: kommunale instanser, frivillige lag og grupper. I 2008 var det en tildelingsrunde, i 2009 to runder og i 2011 en tildelingsrunde til prosjekter som startet opp i 2010 og som skulle avsluttes i løpet av våren Tildelingen i 2008 kom seint i gang fordi fylkets tildeling først skjedde etter klagebehandling. Tildelingen i 2009 kom også seint i gang; Dvs. den første tildelingen skjedde før sommeren og den andre om høsten. Grunnen for at det ble to tildelinger i 2009 hadde å gjøre med at det i første runde ikke var tilstrekkelig med kvalifiserte prosjekter og en valgte derfor å gi mer tid til sentralene for å sikre at de prosjektene en valgte å gå inn på var kvalitativt gode. Dette har imidlertid medført sein oppstart i 2009 og at flere prosjekter som startet opp seint i 2009, først vil bli fullført i løpet av første halvår I 2010 opplevde en samme type tidsforskyvning av prosjekt og de siste prosjektene har av den grunn blitt avsluttet første halvår Frivillig Rogaland har gitt avslag på flere omsøkte prosjekter fordi disse av ulike grunner ikke lå innenfor kriteriene. I prosjektperioden har styret/ prosjektutvalget gitt tilsagn til i alt 49 prosjekter. Av disse er 35 blitt gjennomført. Prosjektår Tilsagn Gjennomført Totalt Det er ulike grunner til at prosjekter ikke har blitt gjennomført. Det kan dreie seg om samarbeidspartnere som en ikke klarte få med, brukergrupper som viste seg å være vanskelige å rekruttere og lignende. I noen grad kan grunnen også være mangel på prosjekterfaring i frivilligsentralen eller at prosjektet ikke har blitt gitt tilstrekkelig prioritet. Enkelte av delprosjektene ble gjennomført i noe mer begrenset målestokk enn omsøkt. F.eks med færre involverte frivilligsentraler enn planlagt. 4. MÅLGRUPPER Fokusområder for prosjektet Prosjektet frivillighet og folke har vært rettet mot å styrke bevissthet, kompetanse og om folke i frivilligsentralene. Prosjektet har hatt fokus på fokusgrupper for folkesatsingen slik dette har vært definert av Roglaand fylkeskommune: fysisk, rus, tobakk, kosthold, psykisk, sosiale i. 4

5 Bevisstgjøring om målgrupper og tiltak Frivilligsentralene i Norge har fra starten av vært fundert på et la de 1000 blomster gro prinsipp. Det har fra statlig hold også vært sterkt fokus på kvantitet og volum i sentralene Inntil for få år siden ble det drevet et omfattende og svært tidkrevende arbeid i sentralene for å registrere/ rapportere antall frivillige dager, timer og årsverk etter krav fra statlige myndigheter Dette registrerings- og rapporteringskravet er nå avviklet. Dette registreringsarbeidet i kombinasjon med det nevnte la de 1000 blomster gro prinsippet på mange måter var med å stimulere arbeidet i sentralen positivt da sentralene startet opp tidlig på nittitallet. Frivillig Rogaland mener imidlertid at dette etter hvert førte til uheldige vridningseffekter, der fokuset i mange sentraler i altfor stor grad ble rettet mot antall frivillige, volumet i frivillig innsats og i altfor liten grad mot kvalitet, og effekt av det frivillige arbeidet, og om en nådde de rette personene med de rettet tiltakene. På bakgrunn av blant annet dette vokste det fram et ønske i frivilligsentralene i Rogaland om å utvikle sentralene som folkeaktører. Bak dette lå det en erkjennelse av at sentralene framover i langt større grad må fokusere på kvalitet i arbeidet, å nå de rette personene og i samarbeid med andre lokale/ regionale aktører få satt i gang hensiktsmessig rettet mot å bedre folke for personer i målgruppene/ fokusområdene for folkearbeidet i Rogaland. Prosjektarbeidet har derfor i stor grad blitt i gangsatt ut fra et ønske om å - Å nå nye brukergrupper innenfor fokusområdene av folkearbeidet - Å få i gang og samarbeid som på kort og lang sikt kan bedre situasjonen for de aktuelle deltakerne i målgruppa. 5. ØKONOMI Økonomien i prosjektet har vært slik: Prosjektår Tilsagn fra fylkeskommunen Regnskap Fylkeskommunale midler i gjennomførte prosjekter Sum Det har vært krav om minimum 50% egenandel i de lokale prosjektene fordelt på egne midler og frivillig innsats. 5

6 6. PROSJEKTOVERSIKT Prosjektoversikt Frivillighet og folke delprosjekter 2008 nr Sentral Prosjekt Beskrivelse Hovedområde folke 1 Eiganes Aktivitetstilbud barn og unge 2 Eigersund Seniortennis 3 Senior dans eldre seniorer 4 Haugaland Prosjekt; spisevenner 5 Hinna/ Hillevåg Idun møteplass 6 Kostholdsprosjekt 7 Hjelmelan d Swing kurs 8 Karmøy Sammen om bedre folke Samarbeide om s-dager og dialog på tvers Ukentlig treningstilbud til eldre For de seniorene som er for svake til å delta på ordinær seniordans Frivillige går hjem til brukere for felles matlaging og sosialt samvær Rekruttering av spesielle grupper til samlingssted: Flyktn/ innvandr m. fl Kostholdskurs for folk som trenger det særlig Kurs for ungdom. Rekruttere inaktive til dansemiljø Møteplass og fysisk trening for nye innflyttere / / / Tilsagns beløp Gjennomført Rekneskap Ut- Betaling 2500 nei Ja 1250 Ja 1950 Kosthold/ 4000 nei ja 2500 / Flyktninger Kosthold 1900 Nei ja ja Klepp Mangfoldig morbarngruppe 10 Randaberg Hørselshjelp 11 Rennesøy Unge og eldre i Rennesøy 12 Sauda Middags- For personer med flyktningeinnvandrerbakgrunn Kurs/ møtested, hjelp til selvhjelp, bedre tilbud for hørselshemmede Leksehjelp og sosialt fredagstilbud for 5-7 trinnet + kostholds Målttids-tilbud til ja ja 1900 Kosthold m.m ja 4400 Kosthold, 2500 ja 2500

7 14 Tysvær Delt glede = dobbelt glede Generasjonsmøtested. Elever 5. trinn Og beboere ved eldreinstitusjoner m.m nei Ja 2500 Sum nr Sentral Prosjekt Hovedområd e folke Tilsagn Beløp gruppe eldre hjemmeboende eldre hjemmeboende 13 Time Helgestart Treffsted for foreldre som er aleine med barn Gjennomført Rekne-skap Ut- Betal-ing 1 Egersund Tur/ trimgrupper, kroniske 2500 nei 0 smerte-pasienter 2 Gjesdal Frivillung 3000 nei 0 3 Hinna/ Hillevåg Idun seniordans 3000 Ja Hjelmeland Innflyttar-guide Innvandrere, sosiale ulikeheter m.m. 5 Hå Juleverkstad på 3 institusjonar Karmøy Klepp a.bassengtrening b.seniordans a. Turgruppe b. Rusprosjekt Rusmisbruk 2800 Ja nei Ja Ja kr Randaberg Kostholds-kurs Kosthold 4000 nei 0 Ja ja Rennesøy A.Trim for ungdomsskolen B.Open 7 13 Sauda Ut på tur / 8000 Ja Ja Ja 10000

8 14 Sokndal Sittedans / mental 15 Time Enestående foreldre 16 Gjesdal Jentegruppe 17 Haugesund Hiphop 18 Lund Sittedans Hjelmland a.internasjonal kveld b.dramaworkshop Innvandrer e 4300 nei nei Ja nei nei Ja ja 21 Storhaug a.bazaar Innvandrer Ja b.skateschool e Ja Sum nr Sentral Prosjekt Hoved område folke/ målgruppe 1 Hjelmeland, Rennesøy Karmøy Integrering av innvandrereworkshop lag og organisasjoner 2 Tysvær Fritidstilbud unge voksne m nedsatt funksj.evne 3 Hjelmeland Kurs for flyktninger, Sauda, Eigersund Hinna/Hille våg Innvandrere Funksjonshemmete Flyktninger Innvandrere Tilsagn Beløp Gjennom -ført Ut-betalt/ rekne skap 9000 ja Ja Ja

9 4 Time Treffpunkt barn og unge m adhd 5 Sokndal Sittedans for eldre og funksj.hemmete 6 Rennesøy Åpen etter skoletid/ mellomtrinnet Barn/unge adhd Ulikheter i Eldre Barn og unge 8000 Ja Nei Ja Rennesøy Trim på ungd.skolen Inaktive 3000 Ja 4000 unge 8 Klepp Male og fotokurs på Være og Rusmisbrukere 9000 Ja 9000 læreverksted 9 Gjesdal Kreativt kurs Ungdom 8000 Ja 7000 med lav deltakelse 10 Klepp, Kul-tur Ja Time, Gjesdal (turtilbud med kulturopplevelser for alle) 11 Hinna/ Rekruttere voksne år Diverse 5000 Ja 3000 Hillevåg 12 Eiganes, Hinna/ Hillevåg Storhaug som frivillige Rekruttering til lag og org barn og unge Barn og unge med lav deltakelse 8000 Ja Eiganes selvhjelp 3000 nei 0 Sum MÅLOPPNÅELSE OG UTFORDRINGER Tilbakemeldinger og vurderinger Det har ikke blitt gjennomført noen systematisk tilbakemelding fra brukere/ deltakere i delprosjektene. I den grad vi kan anta noe om deltaker/ brukererfaringer, så er disse delvis referert i rapporter fra enkeltprosjekter og generelt formidlet gjennom spørreundersøkelsen fra daglige ledere. I forhold til det siste så er dette generelle inntrykk at prosjektene i stor grad har nådd de aktuelle målgruppene/ deltakerne og at disse har gitt positiv respons. Hvorvidt prosjektets er har vært med å bedre aktuelle målgrupers på lengre sikt, har ligget utenfor hva som har vært mulig å vurdere i prosjektet. På bakgrunn av at mange sentraler har deltatt vil styret likevel peke på at: - tilbakemeldingene fra delprosjektene i stor grad er positive - mange sentraler melder at delprosjekter vil bli videreført etter prosjektet - mange har nådd målgrupper som de ikke hadde tiltak overfor før prosjektet - daglige ledere melder i stor grad tilbake at de har utviklet bevissthet og kompetanse i forhold til folkesatsing. Videre har det blitt utviklet nytt og verdigfullt samarbeid Det vises for øvrig til vedlagt oppsummering av spørreundersøkelsen. 9

10 Frivilligsentralenes styrke og utfordringer som folkeaktør basert på prosjekterfaringer Styrke Prosjektet Frivillighet og folke har styrket inntrykket av frivilligsentralene på disse områdene: - Fleksibilitet og tilpasningsevne. Frivilligsentralene velger i stor grad sine er selv, basert på lokale behov og på de frivilliges interesser - Frivilligsentralene har en utpreget positiv innstilling til samarbeid og ny. - Sentralene er gode initiativtakere og har evne til å mobilisere og samle ulike aktører omkring aktuelle tiltak - Frivilligsentralene er lavterskelbasert, stor kontaktflate både med frivillige, aktuelle samarbeidspartnere og ulike befolkningsgrupper. Utfordringer Frivilligsentralenes utfordringer er knyttet til: - Varierende erfaring med prosjekter beskrivelse, planlegging, finansiering gjennomføring, evaluering - Varierende kunnskap om folkearbeid - Varierende kompetanse når det gjelder å vurdere forholdet mellom målsetting, tiltak/ ressurser og måloppnåelse - Målgrupper: Det virker som det er enkelt for sentralene å iverksette tiltak rettet mot eldre, knyttet til kosthold og fysisk. Mer utfordrende er det å få utviklet satsing rettet mot f.eks rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser. Når det gjelder utfordringene, så viser resultatene fra spørreundersøkelsen blant daglige ledere etter prosjektet at Frivillighet og Folke i stor grad har vært et utviklende prosjekt for sentralene både i forhold til bevissthet, prosjekterfaring, samarbeid og tiltak. I prosjektbeskrivelsen var det skissert at Frivillig Rogaland i siste prosjektår skulle ta initiativ til et samlet forum for frivillige organisasjoner i Rogaland. Styret har vurdert at det vil være mer hensiktsmessig nå å delta i det folknettverket som fylkeskommunen har tatt initiativ til gjennom det regionale folkearbeidet. September 2011 For Frivillig Rogaland Ulf Ludvigsen styreleder 10

11 Vedlegg 1 Vurderingsskjema - prosjektet Frivillighet og Folke Dette er oppsummering etter spørreundersøkelse som har vært sendt ut til samtlige 19 daglige ledere i frivilligsentralene i fylket. 15 av 19 har besvart spørreskjemaet innen fristen 22. august. 1. Har sentralen i prosjektperioden fått tildelt midler til delprosjekt i forbindelse med prosjektet Frivillighet og folke? ja nei Hvis ja; hvor mange prosjekter har dere fått midler til/ deltatt i? (inkludert samarbeidsprosjekter med andre sentraler ) 0 prosjekt 1 prosjekt 2 prosjekt 3 prosjekt 4 prosjekt 5 prosjekt 6 prosjekt Hvor mange av disse prosjektene har sentralen gjennomført? 0 prosjekt 1 prosjekt 2 prosjekt 3 prosjekt 4 prosjekt 5 prosjekt 6 prosjekt Hva er din oppfatning? Ta stilling til påstandene under: 4. Prosjektet Frivillighet og folke har bidratt til å gi meg større bevissthet/ kunnskap om folke Prosjektet frivillighet og folke har bidratt til større fokus på folke i frivilligsentraler i Rogaland Prosjektet Frivillighet og folke har medført at vår sentral har fått utviklet større sbredde Prosjektet Frivillighet og folke har styrket min bevissthet omkring prosjektenkning i vår frivilligsentral Prosjektet frivillighet og folke har bidratt til at jeg har blitt mer bevisst på målgrupper, måloppnåelse, tilpassete tiltak og egenevaluering

12 9. Mitt inntrykk er at prosjektet Frivillighet og folke har styrket bevisstheten omkring prosjekttenkning i frivilligsentralene i Rogaland Side 1 av Mitt inntrykk er at prosjektet frivillighet og folke har bidratt til at mangfoldet av er i regi av frivilligsentralene i Rogaland har blitt større Prosjektet frivillighet og folke har bidratt til å styrke samarbeidet mellom sentralene i Rogaland Prosjektet frivillighet og folke har medført at vår sentral har fått flere nye frivillige Prosjektet Frivillighet og folke har bidratt til at sentralen vår har fått nye brukere Prosjektet Frivillighet og folke har bidratt til å gi vår sentral nye brukergrupper Prosjektet frivillighet og folke har gitt oss erfaringer og kompetanse som vår sentral vil trenge i det videre utviklingsarbeidet Prosjektet frivillighet og folke har utviklet vår sentrals samarbeid med andre Prosjektet frivillighet og folke har bidratt til at vi har fått igangsatt som vil ha betydning utover prosjektperioden Andre kommentarer 12

13 13