Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Transkript

1 Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset

2 Rauma sjukeheim plasser fordelt på to avdelinger Fordelt på somatiske grupper, to grupper for mennesker med demens og en rehabiliteringsgruppe. Sentralkjøkken. Eget vaskeri for privat pasient tøy. Den største av to sjukeheimer i kommunen.

3 En junikveld 2007 Vi får melding fra tilsynslegen at en av våre pasienter ved avd. A har testet positivt på MRSA. Vi hadde ingen praktisk erfaring med MRSA fra tidligere. Dårlig forberedt på MRSA, men hadde smitteverngruppe og smittevernplan med generelle hygienetiltak. Måtte håndtere situasjonen ut i fra de kunnskapene vi hadde da, samt det vi innhentet fra hygienesykepleieren og smittevernslege ved Molde sjukehus.

4 Usikkerheten Med den første MRSA positive prøven kom også usikkerheten. Hvor kom MRSA bakteriene fra, hvordan har pasienten blitt smittet eller hvordan har MRSA bakteriene utviklet seg hos pasienten? Er det flere som er MRSA positive, hvor mange pasienter er MRSA positive, er noen ansatte smittet?

5 Usikkerheten Hva med gravide ansatte - kan de stelle MRSA positive? Kan de jobbe her? Hva med de som har personer med nedsatt immunforsvar i familien? Hva med de som har nyfødte i familien? Hva med de som timer for kontroll ved sykehus? Kan noen av de ansatte allerede ha smittet noen i nærmiljøet som er syke eller av andre grunner er mer utsatt ved MRSA smitte?

6 Testing, sanering Alle ansatte og personer som hadde vært i kontakt med pasienten den siste måneden ble testet. Sanering i samarbeid med tilsynslege. Testing etter prosedyre etter sanering. Denne pasienten døde juni 2008, hadde da vært smittefri en god stund før dette.

7 Det som har fungert bra resyme etter første oppdagede tilfelle av MRSA. Lager provisorisk sluse på pasientrommet, og det bygges en ekstra lettvegg. Gjennomfører avansert behandling som pasienten trenger (uavhengig av MRSA smitten) ved Rauma sjukeheim, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. God informasjon fra, og godt samarbeid med, hygienesykepleier fra Molde sjukehus. Ambulansepersonell var behjelpelig med å bringe mer utstyr til testing i flere omganger. Personalet rundt pasienten gjør en kjempebra jobb i oppfølging av smitteregimet, ivaretagelse av pasienten og pårørende.

8 Det som har fungert bra resyme etter første oppdagede tilfelle av MRSA. Vi hadde som sagt fra før en smitteverngruppe og dette ble ett viktig fora der en tok opp problemstillinger rundt situasjonen vi var i. Informasjon ble videreformidlet via jevnlige informasjonsskriv.

9 Det som kunne vært gjort bedre resyme etter det første oppdagede tilfellet av MRSA. Vi kunne tatt kontakt med hygienesykepleier på et tidligere tidspunkt. Informasjonsbehovet er stort i en slik situasjon for alle berørte. Informasjonsmøte skulle vært holdt mye tidligere, både i forhold til ansatte, pasient og pårørende. For lite avklarte roller og funksjoner innad i kommunen. Smittevernplanen kunne vært mer detaljert på rutiner, ift en så alvorlig bakterie som MRSA.

10 Det som kunne vært gjort bedre, forts. Få raskt avklaring på hvem som ev. av helsemessige, familiære grunner bør unntas fra å pleie på smitterommet. Og, hvordan takle ansatte som nekter å gå inn på smitterommet uten gyldig grunn for å slippe. Mer informasjon om begrensning av ansatte sine arbeidssted i påvente av svar på prøvetaking og hvordan unngå for mange involverte i pleien til pasienten uten at det går unødig ut over drifta. Vi så da hvor mange som jobbet flere steder i helsetjenesten. Oppfølging av den enkelte ansatte rundt pasienten kunne vært bedre fra daglig leder og distriktsleder.

11 Desember 2008 og våren I desember 2008 testet pasient avd. B positivt på MRSA. Smitten opphørte i løpet av vinteren. I mars 2009 testet en pasient til ved avd. B positivt på MRSA. Alle ansatte og alle pasienter testes i mars 2009 for MRSA - det ble til sammen svært mange runder med testing. I perioden desember 2008 til april 2009 ble det avdekket MRSA smitte hos til sammen 11 pasienter ved Rauma sjukeheim. En ble smittefri, en som var på korttidsopphold ble utskrevet og behandlet i hjemmet.

12 Usikkerhet, spørsmål, praktiske løsninger Vi tok med oss erfaringene og kunnskapene fra det første tilfellet av MRSA i juni Da utbruddet nå ble så mye større i omfang, ble usikkerheten, spørsmålene og behovet for praktiske løsninger desto større. Vi valgte å ikke flytte noen pasienter, men lage best mulige løsninger sluseordninger - på det rommet de hadde.

13 Usikkerhet, spørsmål, praktiske løsninger forts. Behovet for informasjon og avklaring var stort både ift pasienter, pårørende og ansatte. Det var tøft for mange å vente på svar på MRSA prøvene. Ansatte hadde behov for opplæring i måten å håndtere MRSA smitten inne på rommene og sikre at smitten ikke ble videre brakt, og slik ble de tryggere i jobben.

14 Usikkerhet, spørsmål, praktiske løsninger forts Vi fikk som sagt god og nødvendig hjelp fra hygienesykepleier og lege ved helseforetaket. Men, vi så at vi i mange sammenhenger innførte formelt strengere rutiner enn det hygienesykepleier og MRSA veileder anbefalte. Vi synes ikke de anbefalt rutinene var sikre nok og de medførte ikke god nok trygghet for de ansatte ift det å hindre smitte. Vi så også at det var behov for å endre på noen av rutinene underveis og føye til rutiner underveis. Dette gir ett bilde på den usikkerheten og til dels frykten for MRSA som ble opplevd av en del ansatte. Det ble viktig med god informasjon. Det førte til forvirring blant personalet hvis det som ble sagt og gjort ikke samsvarte.

15 Usikkerhet, spørsmål, praktiske løsninger forts. Vi satt spørsmål ved det generelle renholdet ved ned vask av ordinære rom før ny pasient kunne flytte inn er det bra nok? Vi innførte noen ekstra rutiner, spesielt ift bad/toalett og kontaktpunkt.

16 Vi har nå en hverdag med mange MRSA positive pasienter. MRSA ved begge avdelingene. En ansatt bruker store deler av dagen på hvert smitterom. To ansatte bruker store deler av dagen per smitterom ved sanering. Minimum to ansatte bruker hele dagen ved opphør av smitte.

17 Hverdagen med mange MRSA positive pasienter, forts. Vi har i normalsituasjon stram grunnbemanning og har nå for liten vikar tilgang til å håndtere dette økte behovet for bemanning. Vi måtte prioritere bort mange oppgaver og noen viktige oppgaver falt uheldigvis ut pga arbeidspresset.

18 Vi har nå en hverdag med mange MRSA positive pasienter, forts. Det var viktig å ha tid nok når en var inne på MRSA rom, både for å ivareta de hygieniske prinsippene og for å ivareta de psykiske og sosiale behovene for pasienten som var isolert inne på rommet sitt. Det var tungt arbeid for pleierne som stelte pasienter med MRSA. Det var varmt å bruke smittefrakker og munnbind gjennom hele prosedyren inne hos pasienten. Det var viktig å bytte litt på, samtidig måtte vi sørge for at pleierne var kvalifisert til å ivareta prinsippene ved MRSA.

19 Vi har nå en hverdag med mange MRSA positive pasienter, forts. Noen av pasientrommene hadde verandadør ut, pasienten som bodde der kunne da gå direkte ut og slik sett fikk disse en noe lettere hverdag. For mange av pasientene ble det en tung hverdag på grunn av at de måtte isoleres på rommet sitt. Vi vurderte å lage til en smitteenhet i stedet for smitterom spredt over hele sjukeheimen, men gikk ikke inn for dette. Det var også redsel blant noen av de andre pasientene for at de skulle få MRSA.

20 Vi har nå en hverdag med mange MRSA positive pasienter, forts. Vi var nøye med å informere for eksempel sykehus, ambulanse med mer om MRSA smitten når det var aktuelt. Pårørende synes ofte det var vanskelig å være på besøk; bruk av smittevernutstyr gjorde besøke og nærkontakt vanskelig. For noen ble besøkene noe sjeldnere.

21 Hverdagen med mange MRSA positive pasienter, forts. Mye tid går med til: planlegging, bestilling av varer, organisering av arbeid og rutiner. Prøvetaking ( prøver). informasjon til ansatte, trygge ansatte, sette grenser. informasjon til pårørende og andre pasienter. av/påkledning, desinfeksjon, renhold. sjekking av temperatur dekontaminatoren, vaskeprosedyrer klær, temperatur oppvaskmaskiner.

22 Hverdagen med MRSA positive pasienter, Mye tid går med til: forts. Ta ut eiendeler fra rom for å lette renholdet og sørge for mer hygieniske forhold. Lagre eiendeler, som ikke kunne rengjøres, slik at de ikke kom i kontakt med andre eiendeler eller mennesker og slik kunne spre MRSA videre. Vi kjøpte en låsbar kontainer der vi oppbevarte eiendeler fra MRSA smittede i minimum 1 mnd eller fram til eieren var MRSA fri.

23 Sanering/behandling Alle pasientene ble før eller siden, avhengig av almenntilstand, sanert etter gjeldende anbefalinger. Det var ikke hos noen av pasientene nok med en saneringsrunde. De fleste av pasientene måtte i tillegg ha medikamentell behandling med rimactan og bactrim sammen.

24 Sanering/behandling Periodene med sanering var en stor påkjenning for de fleste av pasientene. Det var også en påkjenning for personalet, både fysisk og psykisk. Tiden fra saneringen til en fikk svar på prøvene var krevende, og fikk en fortsatt positive svar så gikk tankene på om en ikke hadde sanert bra nok, at en kanskje aldri ville bli kvitt MRSA

25 Sanering/behandling Spesielt en pasient hadde mange runder med sanering. Vi begynte å tenke på om vi aldri skulle få denne pasienten fri for MRSA, men prøvde en siste gang med medikamentell behandling i tillegg til saneringen. Det lyktes da også med denne pasienten. Det vi i praksis så var at medikamentell behandling var nødvendig i tillegg til saneringen.

26 Våren 2010 I årene ble det avdekket ytterligere flere MRSA positive pasienter. Alle MRSA prøvene her på Rauma sjukeheim har samme stamme. Totalt har vi hatt 12 pasienter med MRSA i årene En pasient døde med MRSA sommeren -09. April 2010 ble alle ansatte igjen testet for MRSA. Alle pasientene ble også testet for MRSA.

27 Våren 2010 Vi har ikke lengre noen MRSA smittede pasienter ved sjukeheimen, alle MRSA positive har testet negativt. Alle smittetiltak ift MRSA opphører. Tilbake til vanlige hygieniske prinsipper. Vi feirer med kake at vi etter 3 år er fri for MRSA

28 Etter våren 2010 Vi har etter våren 2010 hatt ett tilfelle av MRSA smitte hos en pasient, han ble MRSA fri i løpet av oppholdet her.

29 Tanker om MRSA nå Vi ser i praksis at det nå lettes på restriksjonene rundt personer med MRSA smitte. Vi opplevde i tiden at det kunne være vanskelig å få pasienter fra Rauma sjukeheim inn til kontrolltimer på sykehus og innleggelse i sykehus, da vi hadde så mange MRSA smittede i den tiden.

30 Tanker om MRSA nå Hva førte til at vi i perioden hadde så mange MRSA smittede? Var det vi som brakte smitten mellom pasientene? Var det bærere blant oss ansatte? Ansatte ble testet i nese og svelg, skulle de også ha blitt testet i perineum slik som pasientene? (Vi spurte om dette, men det var ikke aktuelt.)

31 Praksis nå Alle pasienter som blir innlagt blir testet for MRSA Alle som skal jobbe her og kommer fra/har oppholdt seg i risikoland for MRSA blir testet Alle som har jobbet ved annen helseinstitusjon blir testet for MRSA

32 Takk for oss!