KONSEKVENSUTREDNING (KU) TIL NY REGULERING AV RISAVIKA NORD, VESTRE DEL

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING (KU) TIL NY REGULERING AV RISAVIKA NORD, VESTRE DEL EIERE AV PLANFORSLAGET: NorSea ConocoPhillips Halliburton Risavika Havn Risavika Nord, Vestre del (Foto NorSea) Revisjon I Dato Side 1/42

2 INNHOLD Forord Innledning Konklusjon Metode GRUNNLEGGENDE FORHOLD I REGULERINGSARBEIDET Målsetninger for industrien Lokale målsetninger Regionale og nasjonale målsetninger Generelt om virksomheten i Risavika Framtidsperspektiv for olje- og gassnæringen Overordnete planer EKSISTERENDE SITUASJON Eksisterende situasjon Naboskap beliggenhet/ sentralitet Topografi og geologi over og under vann Eiendom Vegetasjon Trafikk Klima Arkitektur Beskrivelse av planforslaget Arbeidsplasser planen gir potensial for Medvirkning og Medvirkningsopplegg ANALYSE AV VIKTIGE FORHOLD, OG EV. AVBØTENDE TILTAK Arkitektur og tettsted Universell Utforming Barnehagen (Båtstad) Landskap og estetikk Funksjonalitet Gåsehelleren (fornminne) Støy / Støyskjerming Virkninger av basen på naturmiljø sidig gang- og sykkelsti langs Tananger Ring Personbiltrafikk og parkering Parkeringsdekning og plassering av parkeringsplasser Havnetrafikk - båttrafikk og forhold mellom småbåter og havnetrafikk Områder av spesiell betydning i forhold til ISPS Utforming av buffersoner Areal mellom Tananger Ring og Risavika Havnering...33 Båtstad...34 Melingssiden Melingsholmen Kulturminner Felles rammevilkår for hamneavsnitt i Risavika Framtidsrettet bruk KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OG EVENTUELLE AVBØTENDE TILTAK Trafikk Utvidelse av kaiområdet utenfor ConocoPhillips (CP) Bruk av buffersonen (park) til parkering sjøhus på Melingsholmen (kulturminnevern) Mulige fredete objekt i berørt del av havnebassenget Kriminalitetsforebyggende tiltak Side 2/42

3 Vedlegg til KU 0408-KU2 Systematisk sammenstilling av konsekvenser og analyserte tema 0408-KU3 Trafikktellinger Tananger mars KU4 Antall arbeidsplasser reguleringsplanen vil åpne for, utregning 0408-KU5 Rapport fra Sinus KU6 Illustrasjon av kaiutvidelse 0408-KU7 Radonmåling Forord De overordnete planmyndigheter og kommunen krever konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med ny regulering av Risavika NV. Store bedrifter i planområdet er allerede avkrevd nødvendige ROS-analyser innenfor sine virksomhetsfelt, fra de ansvarlige myndigheter. Slike analyser er brukt som grunnlag for vår konsekvensvurdering og ROS-analyse. Planområdet er utbygget, utviklet fra flatereguleringsplan av 1974/-76. Bedrifter er etablert med langsiktig perspektiv på sin virksomhet. Industrien omfatter omlag 35 nasjonale og internasjonale bedrifter med ca arbeidsplasser. Konsekvensutredning og ROS-analyse er utarbeidet av Bygg-Kon AS i samarbeid med NorSea, ConcoPhillips, Halliburton, Risavika Havn m. flere Ståle Andresen Landskapsarkitekt John Edgar Olsen Ansvarlig leder, Bygg-Kon AS Side 3/42

4 1.1 Innledning Forsyningsbasen i Risavika NV ble grunnlagt i 1965, av Norsco AS, i dag en del av NorSea Group AS, for å yte servicetjenester og forsyning til oljevirksomheten i sørlig del av Nordsjøen. Sola kommune hadde areal til disposisjon, og kunne raskt legge til rette store arealer til utvikling av denne virksomheten. Baseområdet ble utviklet ut i fra et konsept hvor oljeselskap og leverandørindustri ble samlokalisert. Baseområdet utgjorde dermed en egen næringsklynge med verkstedtjenester, vedlikehold, lagerhold, salg og utleie av utstyr og annet offshoremateriell integrert med oljeselskapenes base og transport til og fra offshore installasjonene. I de første årene var oljeselskapenes etablering hoveddrivkraft for utvikling av baseanleggene. I 80- og 90- årene kom en betydelig økning i oljeaktivitet ut i fra nye områder i den nordlige del av Nordsjøen og i Norskehavet. Dette var også en periode med konsolideringer og sterk vekst i leverandørindustriens etablering i vår region, både på og utenfor baseområdene. Leverandørindustriens behov for transport til øvrige baser nordover langs kysten utgjorde en ny drivkraft for utvikling av basens havneområde, med fokus på etablering av gode logistikk og transportløsninger på sjøen. Strengere lover og regler har jevnlig skapt behov for å flytte spesielle deler av virksomheten til mindre sentrale områder. Sola Kommune og NorSea gjennomførte i 1989 en felles mulighetsstudie for å utvikle Risavika til sentralhavn for regionen. Denne dannet grunnlag for etablering av Sola havn i 1994, og for at NorCargo flyttet sin sjøtransport fra Stavanger til NorSea basen i Utvikling av Risavika som et logistikk-knutepunkt, med både bil og sjøtransport, har vært et viktig bidrag til at det etablerte offshore miljøet har opprettholdt og videreutviklet sin aktivitet og betydning for Rogaland. Etableringen av Risavika Havn AS, hvor havneanleggene til NorSea og Sola Havn ble inkorporert i det nye selskapet, har gitt nye muligheter til å videreutvikle sjøtransporttilbudet både for den offshorerelaterte næringsklyngen og for regionens øvrige industri og næringsaktiviteter. Planområdet er et pressområde med mange sterke tvingende økonomiske argument for stadige endringer, ofte med overordnet betydning. Det er derfor mulig at en vil kunne få en vekst i planområdet også uten en ny plan. Planen er viktig for kommunen, den gjør det mulig å ta vare på lokale langsiktige behov og oppdaterer krav i forhold til miljø og reguleringsstandard. Planen er også viktig for basen da den sikrer at videre utbygging ikke stenger for en optimal bruk i forhold til energi- og havnerelatert virksomhet. Tanangerbasen i 1971 (NorSea) Side 4/42

5 1.2 Konklusjon De geografiske og miljømessige fordelene ved å bruke Risavika som base for oljeindustrien og hovedåre for godstransport, på nasjonalt og regionalt plan, betraktes som en grunnleggende del i den langsiktige utviklingen av Tananger. Langsiktig strategisk satsing i regionen gjør at potensialet for virksomheter bør telle mye i planleggingen. Planens hovedelementer: Skipene i offshorevirksomheten har i senere tid økt i størrelse, og de stikker dypere. Dette gjør det ønskelig å oppgradere de gamle kaiene, og gjør det hensiktsmessig å flytte kailinjen ut til større dyp. Veier mellom ulike havneavsnitt har i dag blandet trafikk, og består delvis av overbelastet offentlig vei. Det er derfor avsatt areal til en framtidig veg som kan lede transport- og industritrafikk ut av området, til Tanangerveien eller Risavika Nordøst, uten konflikt med Tananger sentrum. Planen gir rom for en mer kompakt utforming samt en mer hensiktsmessig struktur, som skal videreføres gjennom nye detaljplaner for internvei og havneområder mellom Risavika Nordøst og Risavika NV. En slik internvei vil føres videre som en forbindelse til havneavsnittet Risavika Sør. Planen er således et ledd i å optimalisere samhandling i Risavika havn totalt. Landareal kan i følge planen økes med om lag 23,1 daa. Dette vil sikre at en kan bygge en intern havnevei uten å miste funksjonsareal i havna. Planen gjør det mulig for basen å modernisere eksisterende bygningsmasser, den gir rom for nye bygninger som følge av nye behov i offshore markedet, inkl. økt subsea-aktivitet. Planområdet vil dermed kunne tilpasse seg stadig skiftende behov innen oljesektoren. Planen skaper en bedre oversikt og bedre struktur, med støyskjermende effekt. Planens hovedelementer vil gi vesentlige forbedringer og vekstpotensial for etablert industri på basen, men betinger da at ny internvei bygges. Vekst er dessuten avhengig av at trafikkproblem på Tanangerveien og Tananger Ring løses. Trafikk med mange store kjøretøy som kjører inn og ut fra ulike kryss ved Tananger, hindrer flyten i trafikken på Tanangerveien. Internvei for Risavika havn vil lede intern tungtrafikk utenom Tanangerveien. Planprosessen har vært lang, og har gitt aktørene i området fokus på problematiske sider. Det er noen problem som er utbedret underveis. Mange lover og forskrifter er endret underveis. Planen er også et verktøy for å heve standarden i samsvar med disse. Planen synliggjør et vesentlig potensial for utbygging i planområdet. Muligheten for slik utbygging utløser krav om Konsekvensanalyse. Fokuset i analysearbeidet er vedtatt gjennom planprogram, og kommunens retningslinjer. Analysen baseres på eksisterende og nye fagrapporter, hvor alle verdier må være over minsteverdi (røde verdier). Vi har regnet sammen verdiene også, for også å vise en mer generell vurdering. Vi fant en rød verdi i KU, støyforhold - 1½, og en verdi i ROS-analysen, søl av petroleum og kjemikalier på land- 1½. Dette er forhold som har vært påpekt av myndigheter tidligere, som trenger vedvarende fokus, og hvor en er i gang med forbedringer. VURDERING Status i dag Etter regulering Endring (ΔE) KU -0,70 0,05 +0,75 ROS ,38 +6/13 Middelverdi - 0,77-0,17 +0, Metode Vi vurderer status i dag og tilstand etter tiltak, fra 2 (negativt) til +2 (positivt), i halve poeng. Vurderingene er basert på forekomsten av problemet og hvor alvorlig det er. -2 betyr en klar negativ tilstand som ikke må forekomme. -1½ er ikke er tilrådelig uten avbøtende tiltak. -1 betyr dårlige forhold som bør forbedres dersom det er mulig. -½ viser et moderat negativt forhold hvor en bør se etter tiltak som kan bedres. 0 betyr at forholdene kan aksepteres for det aktuelle tema, og for sine omgivelser, ikke spesielt bra, men heller ikke dårlig. ½ vise en moderat positiv tilstand. 1 betyr at det aktuelle forhold oppleves som positivt. 1½ er optimalt for det aktuelle forhold. +2 vil kunne bety at det aktuelle formål danner en positiv samhandling på stedet (genialt). Side 5/42

6 Vurderingene vil gi svar på de tema og problemstillinger som er satt opp gjennom planprogrammet, men vi ønsker at konsekvensutredningen skal være et helhetlig dokument, ikke bare en kronologisk besvarelse i forhold til planprogrammet. Tema som er vedtatt i planprogram er nødvendig i evalueringen av planforslaget. Andre evalueringer er å betrakte som beskrivelser eller svar på formelle krav om utredning fra kommunens startpakke, og sider av saken som har dukket opp etter hvert. En finner planprogrammet igjen som overskrifter i konsekvensanalysen. Når vi vurderer positive og negative følger av planen, tar vi ikke stilling til om urbanisering er positivt eller negativt i seg selv. Progress og utvikling er ledende i det politiske bildet gjennom hele industrialismen, og er å betrakte som en overordnet retningslinje også i dagens Rogaland. Vi vil prøve å tydeliggjøre de linjer som vil føre til en forholdsvis god eller dårlig utvikling for bedriftene i området, og for naboskapet. 2 GRUNNLEGGENDE FORHOLD I REGULERINGSARBEIDET 2.1 Målsetninger for industrien Etablerte virksomheter har behov for videreutvikling og fornyelse av området, slik at de kan innfri nye krav og behov. Baseområdet har høy aktivitet, og er godt utbygget. Den raske utviklingen innen oljeindustrien gjør at en stadig må revidere deler av bygningsmassen og lagringsområdene. Anlegg som blir umoderne kan skape dårlig arealutnyttelse. Basen har et omfattende internt veinett som stadig forbedres. Eldre kaier må fornyes for å holde tritt med utviklingen. Havna ønsker en internt sammenhengende havnevirksomhet i Risavika, da dette kan gi en mer rasjonell drift, og dermed miljø- og energigevinst. Basen trenger således planer som kan møte nye behov, og som skaper forutsigbarhet for de eksisterende virksomheter. 2.2 Lokale målsetninger Basevirksomheten i Tananger er av nasjonal betydning. En viktig lokal målsetning er å imøtekomme de overordnete målsetningene for planområdet. Nærheten til Tananger sentrum skaper konflikter, motstridende lokale målsetninger for flere forhold (Samtidig etablering av industri og nesten all omkringliggende boligutbygging, gjør det lite hensiktsmessig å diskutere hvem som etablerte seg først): Boligområder En må ta hensyn til de lokale boligområdene som ligger rundt planområdet, spesielt når det gjelder støy, miljø og trafikksikkerhet. Handel Handelsforeningen ønsker mer areal til handel og sentrumsutvikling. De ser det også som viktig med god forbindelse mellom handelssentrum og industri- / havneområdet. Kommunen er også positiv til mer handel og utvikling av Tananger sentrum, dersom det ikke går på bekostning av trafikksikkerhet, estetikk og miljø. Trivsel Alle plannivå ønsker god trivsel, godt miljø og gode arbeidsforhold i planområdet. Administrativ målsetning Kommunen trenger en bedre og mer tidsriktig reguleringsplan å forholde seg til, for å kunne utføre en rask og framtidsrettet saksbehandling i planområdet. Konsekvensanalysen skal begrunne en slik plan ved å utrede de forhold som er fastsatt av Sola kommune, i program for plan og utredningsarbeid (Planprogram for Regulering og konsekvensutredning av Risavika nord, Vestre del, se vedlegg A4). Konkrete målsetninger som har utviklet seg gjennom analysen: Bedre trafikksikkerheten; Redusere støyulempene/ belastning; Skape større fleksibilitet gjennom en klar og framtidsrettet struktur, som passer sammen med overordnete intensjoner om bedre intern kommunikasjon mellom industri- og havneområdene Sør og Nord i Risavika Side 6/42

7 2.3 Regionale og nasjonale målsetninger Basen betraktes som et nasjonalt og regionalt interesseområde. Oljevirksomheten er den drivende kraften i dagens regionale og nasjonale økonomi. I nasjonal sammenheng er det viktig å sikre gode funksjonelle oljebaser, slik at effektiviteten og sikkerheten i olje- og gassvirksomheten er optimal. "Kompetansen i oljeselskapene og ikke minst hos leverandørbedriftene har vært avgjørende for resultatene på norsk sokkel. Denne kompetansen vil bli minst like viktig de neste 30 årene, og vil ha betydning for klimasaken." (Sitat fra foredrag: Fremtiden sett fra olje- og energidepartementet", på OLFs årskonferanse ) Det er en nasjonal målsetning å få mer av godstrafikken over til sjøtransport. Sjøtransporten har lave utslipp i forhold til transportert mengde og belaster ikke vegnettet. St.prp. nr. 1 ( ): Sjøtransport, havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er en viktig del av den totale transportpolitikken, og navigasjonspolitikken og internasjonale rammebetingelser betyr mye for arbeidet med å fremme en sikker og miljøvennlig sjøtransport. Regjeringa vil legge til rette for sikker trafikk langs kysten, der havnene er effektive knutepunkt i transportkorridorene. Regjeringa jobber aktivt for å få mer av godstrafikken over til sjøtransport. Sjøtransporten er internasjonal og rammevilkårene blir derfor i stor grad satt utenfor Norges grenser. Det skjer i internasjonalt samarbeid, i organisasjoner som FNs sjøfartsorganisasjon IMO og i ulike EU-organ. Basehavnene er viktige knutepunkt for en økende transport av offshoremateriell mellom basene langs kysten. Offshorenæringens fraktvolum fra region sør til baser lengre nord representerer også en positiv fraktbalanse for linjefartøy som trafikkerer norskekysten. Petroleumsloven ga nasjonale myndigheter anledning til å bestemme hvor de selskaper som tildeles konsesjoner, skulle etablere seg. Selv om dette i praksis ikke kan sies å ha hatt noen betydning for Risavika, og loven nå er endret, bør baseområder som alt er etablert kunne betraktes som trygge tilholdssteder for olje- og oljeserviceselskapene. Oljeselskapene har på sin side plikt til å sørge for sikre forsyninger til virksomhetene på sokkelen. I fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling (under revisjon 2012), er Risavika beskrevet som et regionalt målpunkt. Det står her at Risavikaområdet, som regional havn, er et betydelig regionalt arbeidsplassområde, som skal videreutvikles som nærings- og industriområde. I fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland vises det til at samarbeid mellom havner gir komparative fortrinn, og at dette er nødvendig for å gi tilfredsstillende transporttilbud for næringslivet. De skriver at Ved kommende havne- og farledsutbedringer er det nødvendig med samarbeidsløsninger, også mellom private og offentlige havner. Kystverket påpeker spesielt at det må tilrettelegges for en effektiv og sikker havnedrift, og at en god forbindelse mellom havnevirksomheten på nord-, og sørsiden av Risavika, kan bidra til dette. Det er kødannelser på Rv. 509 i dag. Kommunen kan ikke akseptere vekst i Tananger- / Risavikaområdet uten en bedre avvikling av trafikk på det overordnete veinettet. Næringsforeningens resursgruppe for Risavika har engasjert seg i prosjekteringen av Rv. 509, Transportkorridor vest. Transportkorridoren er et satsingsområde i del av Transportplan Jæren og Nasjonal Transportplan Planforslaget innebærer en utvidelse av rv. 509 til fire felt fra Sømmevågen til Sundekrossen. Her skal to av feltene være forbeholdt tungtrafikk (evt. kun kollektivtrafikk) frem til Hafrsfjord bru. Midler fra det lokale næringslivet vil sikre framdrift i planarbeidet. 2.4 Generelt om virksomheten i Risavika Olje /gass klyngen, som i sin tid ble etablert internt på baseområdene i Tananger, har gjennom årene vokst langt utover basenes areal. I Risavika har vi i dag en sammenhengende etablering av store selskaper inkl. ConocoPhillips, Norske Shell og internasjonalt ledende leverandørselskaper som Schlumberger, Halliburton og Baker Huges. De nye næringsarealene på Shell-tomten er allerede i full drift eller under utbygging. Olje / gass- og energiklyngen i Risavika, er den største av sitt slag i Norge, og regionens viktigste næring. Side 7/42

8 Havneavsnittene i Risavika påvirkes av nye muligheter innen havnevirksomhet og skipstrafikk. Utviklingen innen sjøtransport går i retning av stadig større, hurtigere og mer spesialiserte skip. Dette gjør store sentrale havner, med mulighet til allsidig drift, til viktige strategiske knutepunkt. Risavika er den største og viktigste havna på Sørvestlandet. Basen, Risavika NV, har eksistert i 47 år, en har derfor et forholdsvis stort erfaringsgrunnlag for olje- og gassvirksomhet her. Tananger har vokst sammen med basen. Dette har forsterket motstridende interesser på lokalt nivå. Risavikaområdet kan betraktes som lite egnet til bolig av hensyn til nasjonale og regionale interesser for oljevirksomhet, eller basen i Risavika NV kan betraktes som uønsket med hensyn til ønsker om generell vekst, og mindre industrivirksomhet nær Tananger sentrum. Det er også fordeler med et sentralt virksomhetsområde, av hensyn til miljø. En får et lokalt tilbud av bosteder, Aktørene i industri- og havneområdet må være spesielt forsiktige nær et tettsted og utvikle bedre og mer hensynsfulle løsninger. En spredning av virksomheten i Risavika NV, til andre områder, vil føre til store kostnader, større arealforbruk, inngrep i natur, mer trafikk og mindre oversikt over miljøproblem. 2.5 Framtidsperspektiv for olje- og gassnæringen Det er ny vekst i letevirksomhet og feltutvikling, også i sørlig del av Nordsjøen. I løpet av de siste årene har der vært vekst i antall oljeselskaper som er blitt godkjent som rettighetshavere og operatører på norsk sokkel. Selskapene tar i bruk ny teknologi for å kunne utvikle / gjenåpne mindre funn. Det arbeides også med fornying og forlengelse av levetid på de store feltene i sørlige deler av Nordsjøen, som Ekkofisk, Ula, Gyda og Valhall. Fornying gir fortsatt høy aktivitet, hvor basen i Risavika er hovedsenter for forsyning. Veksten har medført en betydelig økning av mengder farlig avfall, som følge av økt bruk av borevæsker. Leverandør-industriens lokalisering i forhold til tyngden av framtidig offshoreindustri, har betydning for regionen. Der er sterk vekst i utbygging av nye olje og gassfelt lenger nordover langs norskekysten. (Sogn, Mørekysten, Norskehavet /Haltenbanken, Nordland og Barentshavet.) Oljekløsteret i vår region har således behov for effektive transportløsninger til offshorevirksomheten i nord. Utvikling av transporttilbudet, både på sjø og vei, er meget viktig for den etablerte leverandørindustriens konkurranseevne og videre utvikling. Basen i Tananger har en viktig rolle i transporttilbudet, gjennom utvikling av havnevirksomheten og etablering av Transport / Logistikk selskap. De økonomiske framtidsutsiktene har vært betraktet som forholdsvis stabile i Tananger, i hvert fall de neste 40 år. Dette som følge av Olje- og gassnæringen. Økonomiske nedgangstider i Europa og resten av verden, vil kunne endre etterspørselen av norsk olje, og forutsetningen for dyr oljeproduksjon. Oljeproduksjon som krever stor bruk av kjemikalier kan vise seg lite konkurransedyktig dersom prisene på olje faller. 2.6 Overordnete planer Baseområdet i Tananger er gammelt. De regionale målsetningene for denne virksomheten er ikke nedfelt i egne fysiske planer for utviklingen av næring / industri og havn i Risavika, men i sentrale styringsdokument som plan for byutvikling på Nordjæren og kystsoneplanen. Konkrete regionale og overordnete prioriteringer for Risavika gjør seg likevel gjeldende gjennom vedtak av kommunedelplanen for Risavika, etter innsigelser fra Fylkesmannen. Risavika er et regionalt målpunkt, et betydelig regionalt arbeidsplassområde, som skal videreutvikles som nærings- og industriområde. I dag er trafikk den største begrensingen for effektiv drift av Risavika havn og baseområde. Fylket er derfor restriktiv i forhold til virksomheter som skaper mye trafikk, for eksempel kontor, handel og boligområder. I fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland vises det til at samarbeid mellom havner gir sammenlignbare fortrinn, og at dette er nødvendig for å gi tilfredsstillende transporttilbud for næringslivet. De skriver: Ved kommende havne- og farledsutbedringer er det nødvendig med samarbeidsløsninger, også mellom private og offentlige havner. Kystverket påpeker spesielt at det må tilrettelegges for en effektiv og sikker havnedrift, og at en god forbindelse mellom havnevirksomheten på nord-, og sørsiden av Risavika, kan bidra til dette. Side 8/42

9 Dersom havna knyttes sammen med en intern vei blir fleksibiliteten større og en kan få en rasjonell samhandling med bedre beredskap og sambruk av spesielle håndteringssystem. Arbeidet med kommunedelplanen startet i Formålet har vært å avklare framtidig arealbruk for hele Risavika, og legge til rette for utvikling av en nasjonal knutepunktshavn. I henhold til planbestemmelsene skal alle ervervsområdene i Risavika brukes til havnevirksomhet som har behov for å være lokalisert i havnas nærhet. Kontorandelen skal begrenses utenfor influensområdet for hovedkollektivtraséen. Fylkesmannen i Rogaland fremmet flere innsigelser til planen. I brev, , i medhold av plan- og bygningsloven av femte ledd, godkjente Miljøverndepartementet Sola kommunes vedtak av kommunedelplan for Risavika, med endringer. Hvor av følgende har vesentlig betydning for Risavika NV: Intern havnevei Trasé for intern havnevei vises på plankartet i tråd med planforslagets alternativ 4. Endelig trasè og avbøtende tiltak for Båtstad boligområde avklares gjennom videre detaljplanlegging. Parkeringsnorm Første setning i pkt i bestemmelsene endres slikt: Det er krav om maksimalt en parkeringsplass pr 100 m 2 bruksareal for industri- og kontorvirksomhet. Lokaliseringsstyring Pkt i bestemmelsene endres slik: Innenfor områder avsatt til ervervsvirksomhet kan det tillates virksomheter som har behov for å være lokalisert nær havn... Konflikten mellom ulike overordnete parter handler mye om i hvilke grad den nasjonale havna prioriteres i forhold til kommunen når det gjelder begrensede resurser som veier og areal, og når det gjelder støy. Spesielt jordvern og begrenset kapasitet på vei, gjør det nødvendig å prioritere virksomheter. Kommunedelplanen setter store krav når det gjelder støy. Kommunen har vedtatt å følge anbefalte retningslinjer for støy, T-1442, også når det gjelder Risavika Havn. Kommunedelplanen setter en frist på to år for at de berørte bedriftene skal kunne tilpasse seg nye støykrav. Denne fristen vil gjelde uavhengig av detaljregulering dersom ikke annet er sagt. 3 EKSISTERENDE SITUASJON 3.1 Eksisterende situasjon Det er en betydelig skipstrafikk til og fra NorSea basen, og til ConocoPhillips havn. Det anløper om lag 7 skip til kai hver dag (medregnet interne forflytninger). Antall anløp for basen samlet var 2008: 2600, 2009: 2750 og 2010: Dette viser en god kapasitet i dag. Det har blitt litt færre anløp etter at en del av konteinertrafikken ble flyttet til Sør-havna, men med større skip behøver dette ikke å få så stor betydning for tonnasjen. Området har omkring arbeidsplasser. Det er 733 m. kai i Risavika NV. Rundt halvparten av skipsanløpene er konvensjonelle godsfartøy som går i linjetrafikk, i rutenett som også omfatter andre baser langs kysten, mens andre halvpart er offshore forsyningsskip og andre offshorefartøy som har aktivitet i sørlig del av Nordsjøen. Området har omlag m2 bygningsmasse fordelt med m2 kontor, m2,verksted, m2 lagebygg og m² andre bygg. Samlet bygningsmassen forventes å øke noe. Nybygg bygges ofte i forbindelse med saneringer av gamle eller umoderne bygninger. Det er brukt store arealer for lagring av bore- og produksjonsrør, offshore containere og diverse annet offshoreutstyr som anvendes i forbindelse med boring og produksjon. Basen har tankanlegg for forsyning av bore-brønnvæsker, samt forsyningsanlegg for diesel som benyttes for fartøy og kraftanleggene offshore. Side 9/42

10 Basen har i dag høy aktivitet med stort antall sysselsatte, daglig drift på baseområdet og i havnevirksomheten. Trafikk på vei inn og ut av planområdet (ÅDT fra 2008) utgjør ca 5800 passeringer pr. dag (7650 på hverdager). Basens virksomhet er endret over tid. Fabrikasjonsvirksomhet og vedlikehold av flyttbare borerigger er borte, og erstattet av økt logistikk og havneaktivitet. Basen har i dag følgende hovedfunksjoner: Utgjør en etablert næringsklynge med til sammen rundt 35 etablerte selskaper. Forsyner offshoreinstallasjoner i sørlig del av Nordsjøen. (Basetjenester, og utskipning av offshoremateriell som stykkgods og bulkprodukter) Er knutepunkt for transport av materiell fra leverandørselskap til øvrige baser langs norskekysten, med bil og sjøtransport. Den etablerte linje trafikken er et viktig transporttilbud for offshoregods mellom basene langs kysten. Endringer i baseområdet gjelder ofte oppgradering av eksisterende virksomheter. Slike oppgraderinger er nødvendige for å kunne forbedre effektivitet, sikkerhet og miljø. 3.2 Naboskap beliggenhet/ sentralitet Risavika havn er et nasjonalt trafikknutepunkt. Havna og olje- og gassvirksomhet (basen), gjør nasjonale og regionale interesser i området meget sterke. Risavika er også tettstedet med de fleste arbeidsplassene i Sola kommune. Planområdet er kontinuerlig utviklet siden starten i Risavika NV er et vesentlig havneavsnitt i Risavika havn. Randsonen rundt basen deles inn i tre deler: Grenseområder mot Melingssiden; Areal mellom Tananger Ring og Risavika Havnering; Skråningen opp mot Båtstad. Randsonen rundt basen er viktig for nærmiljøet i de nære boligområdene, den skjuler mye av aktiviteten i basen, og gir rom for støyskjerming og vegetasjon. Det er stor nærhet mellom industri og boliger. Dette fører til at nye støykrav er vanskelig å innfri for industri- og havn, og til at friluftsaktiviteter for de nære boligområdene begrenses. Nærheten fører også til mindre pendling, og til at industrien kan få en del av sine servicebehov dekket i nærområdet. I løpet av arbeidet med denne planen (Risavika NV), er store deler av den generelle godstrafikken flyttet inn på de nye områdene i det nye havneavsnittet Risavika Sør. ( bl.a. container- og deler av ro ro trafikken). Dette har avlastet baseområdet og gitt rom for å kunne utvikle en bedre struktur i området, både m.h.t. videreutvikling og modernisering av bygninger, havneanlegg, trafikkarealer og forbedrete støyforhold for den tilgrensende boligbebyggelsen. Rushtrafikken som skapes som følge av aktivitet i Risavika, går i motsatt retning av trafikken til de større magnetene i aksen Stavanger og Sandnes. Dette gjelder altså i begge retninger av Tanangerveien. En kjører mot Stavanger, Tasta og Madla, i den ene retningen, og Sandnes, Sola og Forus i den andre. I regional sammenheng må en betegne en tosidig utnyttelse av trafikksystemet som veldig bra. Vekst i Tananger / Risavika vil likevel sinke gjennomgående trafikk på Tanangerveien. Trafikken på Tanangerveien påvirkes av antall rundkjøringer, antall påkjøringer og avkjøringer. Rundkjøringene er flaskehalser som fører til kødannelser. Knutepunktfunksjonen for Risavika som nasjonal havn, og transport mellom ulike deler av Risavika, gir også belastninger på Tanangerveien, spesielt i rundkjøringene. Bildet viser utnyttelse av industriområdet Risavika NV. De raske endringene av bygningsmassene gjør at et 3-4 år gammelt bilde, som dette, har mange "feil". Side 10/42

11 3.3 Topografi og geologi over og under vann Kartskissen viser en grov inndeling av sjødybder og en moderat utvidelse ny kaifront i en skala som er aktuell i dagens situasjon. Planforslaget gir rom for større utvidelser, som kan tvinge seg fram når en anlegger ny intern havnevei. Landområdene på basen er asfaltert, svakt skrånende utjevnet berg og utfyllinger, med et par gamle knauser i forbindelse med større kontorbygg. Geologien under vann er som det var over vann, det er knauser og bergrygger. Forsenkningene er fylt med sediment og løsmasser. Fast grunn kan ligge mange meter under sjøbunnen. Det er derfor nødvendig med geologiske forundersøkelser når en skal bygge utenom de stedene hvor det er fjell. Sediment på sjøbunnen er noe forurenset, men utvalget av miljøgifter som er funnet på ulike dybder, indikerer at forholdene bedres. Vesentlig gift, TBT, (bunnstoff, nå forbudt) er funnet i dypere lag av bunnsedimentene. Utvidelser av havneområder i sjø må gjøres slik at ikke giftig material på sjøbunnen virvles opp på en ukontrollert måte. Slike planer må derfor godkjennes av kommunen og fagmyndigheter. Side 11/42

12 3.4 Eiendom NorSea Sola kommune Sola Trykkeri ConocoPhillips Risavika Havn Halliburton IKM Privat eier (Båtstad) Følgende har innflytelse over areal i området (bygsler, leier, eier eller eier gjennom andre selskap): Risavika Havn 5/545; NorSea 5/12, 5/28, 5/370, 5/96, 5/186, 5/257, 5/45, 5/182, 6/3, 6/45, 6/364, 6/40, 5/356, Halliburton 5/523, 5/553, 5/524, 5/388, 5/513, 5/538, 5/63; ConocoPhillips (Havila) 6/240, 5/418, 5/420; IKM (privat) 5/537, 5/550; Sola kommune 6/225, 5/288, 5/90; Sola Trykkeri 5/266, 5/55, 5/44; Private eiere på Båtstad 6/305, 6/77, 6/35 (kjørbar g/s-vei og vegetasjonsskjerm); Eiendomsforholdene i planområdet utvikler seg til større enheter. Det er mye veiareal og terrengparkering. Inndelingen over viser ikke bare eiendomsforhold, det kan gjelde kontroll over areal i form av avtaler. (Planlagte nye kaier er ikke inkludert). Dette har gitt forutsetninger for en positiv samhandling mellom de ulike havneavsnittene. Foruten Sola Trykkeri, som ligger nord i østre del av planområdet (gult), er bedriftene i området knyttet til oljevirksomheten. Side 12/42

13 3.5 Vegetasjon Randsonen rundt basen er påvirket av klima, tilført jord, nye arter og endringer når det gjelder grunnvann og avrenning. Dette fører til tettere og mer kravstor vegetasjon, som ikke i alle tilfelle bør utvikle seg fritt. I deler av buffersonen vokser det passende naturlig vegetasjon. Det er også plantet inn en del nye trær, som parklandskap, i senere tid. Ved biblioteket vokser en lys robust skog som et viktig innslag i naturmiljøet, litt lenger mot sentrum er det et hogstfelt fra Det er mange planter i bunnsjiktet. Både stedegne og nye planter vokser opp i ly av de fremmede trærne. Skogholtene gir et godt leveområde for småfugler. En del av buffersonene har vært beplantet med sitkagran. Dette er en temporær løsning som nå er i ferd med å utbedres. Gran, spesielt sitkagran, angripes lett av lus i varmt kystklima. De fremmede treslagene har skapt et tykkere jordsmonn. De ble ofte plantet der det var tynt jordlag, som energiskog eller for trevirke. 3.6 Trafikk Tananger er stort sett et rolig område, men i rushet kan det være vanskelig å komme ut på Tanangerveien. Noen velger å kjøre ut via Tananger Havnering i stedet for Tananger Ring, fordi det er lettere å kjøre ut der hvor mange kjører inn. Tananger Havnering har derfor blandet trafikk, ikke bare trafikk for industrien og havna. Havneringen ble bygget for havn og industri, men urbanisering og vekst har gjort at deler av veien nå har en sentrumsfunksjon. Det er mye veiareal i industri- og havneområdet, men det framstår ikke som spesielt oversiktlig. Bedre internt trafikksystem vil bedre miljø og personsikkerhet på basen. Trafikk inn og ut av Risavika Havnering, fordeler seg som vist under. (Der vi ikke har målinger går vi ut fra antall parkeringsplasser og estimert nyttetrafikk.) Skibmannsveien Risavika Havnering Eldfiskveien Ekofiskveien Industrivei Trafikktelling fra mars Blå strek viser trafikk (ÅDT) i forhold til kontorvirksomhet, mens lilla viser trafikken i forbindelse med industri og havnevirksomhet.) Side 13/42

14 3.7 Klima Miljøverndepartementets NOU 2010: 10 "Tilpassing til et klima i endring", viser (under) forventet stigning av havnivå med ca 85 cm år 2100, i Stavangerområdet. Endringen blir stor dersom landehevingen er liten. I Stavangerområdet er landehevingen moderat. Nye kaier i Risavika dimensjoneres i noe grad for klimaendringer, men funksjonalitet og håndteringssystem har stor betydning. Stavanger 2050 Stavanger 2100 Endring i havnivå (cm) Stormflo (cm) relativt NN1954 Endring i havnivå (cm) Stormflod (cm) relativt NN1954 Min. Maks. Min. Maks. Min. Maks. Min. Maks Tananger har stabile temperaturer, høy luftfuktighet og frisk luft fra havet. Ren luft gjør at støy fra industri og havnevirksomhet ikke blir så negativt ladet som på steder hvor luften står stille og det raskt utvikles smog. Værdata fra målestasjoner på Sola viser sjeldent ekstreme vindforhold. Vinden er stabil i retning nord-nordvest, høst og vinter. Om sommeren går vinden i motsatt retning, sør-sørvest. På våren er vindretningen vekslende, mest i de nevnte retningene. ROS-analyse for Utenriksterminal og konteinerterminal i Risavika beskriver konsekvenser av ekstremvær som usannsynlig, og gir grønn fargekode for klimaet. 3.8 Arkitektur Randsonen rundt basen, bærer preg av både industriell funksjonalisme, boligområder og rester av kultur, og naturlandskap. Det er lite bebyggelse eldre enn Industriområdet møter sentrum ved Havneringen. Møtet mellom basen og sentrum er strategisk og estetisk sett viktig. Kommunen og næringsdrivende fokuserer på dette området for å få en finere utforming og bedre utnyttelse av sentrum. Det er potensial for å markere sentrum tydelig i overgangen mellom industri og sentrum. I kanten av sentrum kan det bygges forholdsvis store bygg uten å skape disharmoni med hagebyområdene eller sentrum, men en bør beholde et grønt preg og en litt mindre skala nærmest hagebyen. Bygningsmassen på basen endres stadig på grunn av endrete oppgaver og krav til virksomhetene. Det er bevart to naturlige knauser i planområdet, i hvert sitt kontorområde. Kontorene i disse feltene er bygget med en god landskapstilpassing, og kan betraktes som viktige lokale bygg i arkitektonisk sammenheng. 3.9 Beskrivelse av planforslaget Regulert område er 598 daa hvor av 519 daa er landareal. Området foreslås regulert til havn (sjø og land), industri, kontor, vei og grønnstruktur. Planforslaget innebærer en utvidelse av dagens kailengder. Ny kai vil ha omlag 883 m. liggeplass, mot 733 m (se neste side) tidligere. Planen sikrer fleksible rammer for basen. Eventuell utvidelse i sjøen vil gi 24,8 daa mer havneareal i østre del av havneavsnittet. Det er i dag to adkomster inn til basen. En adkomst gjennom enden av Risavika Havnering, og en avkjøring fra Havneringen via Eldfiskveien. I enden av Eldfiskveien kan en kjøre videre inn til avstengt industri- og havnedel for ConocoPhillips, eller til høyre mellom Halliburton og Swire. Planen sikrer areal til mulige traseer for veg mot Risavika nordøst, gjennom eller utenom Båtstad. Dette får liten praktisk betydning på kort sikt. Arealet vil kunne benyttes til parkering, til utelagring, eller som midlertidig veiareal. Baseområdet blir delt i ulike formål: Havn; Industri; Kontor; Industri/Kontor; Trafikk. Finere oppdeling lages gjennom byggegrenser, og reguleringsbestemmelser. Det er ikke tegnet veier i havneområdet, men den mest sannsynlige traseen for ny intern havnevei er del av planens struktur. Arealene i havna skal være åpne og fleksible i grensen mot vei. Avkjøringer fra nye havneveien sikres ofte ad hoc, med kort gyldighet. Det er sikret korridorer (piler neste side) for eksisterende og framtidig infrastruktur. Nøkkeltall: (Vi har valgt tall for størrelse kontorareal og verksted / lager, vi mener er representative for basen) Kontor 35m² pr. pers (27m² i K-1 og K-S); Verksted / Lager 500 m² pr. pers. (Det er noe flytende overganger mellom kontor og verksted på basen.) Side 14/42

15 Virksomhetene i havna er forholdsvis arealkrevende. Det er dessuten viktig å gi de etablerte bedriftene trygghet gjennom vekstpotensial. Virksomhetene må kunne tilpasse seg nye behov i markedet. Planen viser en potensiell sysselsetting på 210 % dersom vi regner antall ansatte i dag for De siste årene har antall ansatte svingt på 3000 ±100. K/I-S3 K/I-S2 K-S K/I-3 K/I-5 K/I-4 I-1 I-2 K/I-2 HAVN K-1 Planskisse I I 1 (5 etg. K, 1 etg. V/L) I 2 (5 etg. K, 1 etg. V/L) 3.10 Arbeidsplasser planen gir potensial for For mål Delområde Areal Areal i byggegrense Utnyttelse Høyde, meter Fordeling % kontor Arbeidsplasser K K 1 24,1 23,7 daa BRA 150 % % 1385 K/I 2 22,5daa 21,0 daa BRA 80 % H = 27m 274 K/I K/I 3 36,0daa 31,5 daa BRA 80 % H = 20m 50 % ,5daa 45,9 daa BYA 40 % H = 20m Høydebegrensing 15 % ,4daa 19.2 daa BYA 20 % 15 % for kontor 99 K KS 20,78 daa 17,9 daa BRA 200 % % 1537 K/I K/I S2 39,11 daa 25,0 daa K/I S3 7,6 daa BRA 80 % % 121 K/I K/I 4 26,20 daa 22,8 daa BRA 50 % H = 20m 50 % 198 K/I 5 28,52 daa 23,7 daa BRA 50 % H = 20m 216 Parkering 5,2 daa 2,9 daa BRA 160 % H = 15m 0 0 Havn 1 156,4 daa 104,1 daa BYA 20 % H = 20m 20 % 944 Havn 2 4,8 3,9 BYA 50 % H = % 145 Σ 6188 Side 15/42

16 Potensial for utbygging (ved Darwin Ceballos / Ståle Andresen) Modellen viser hvor i området det er mest aktuelt å bygge, og hvor mye. Selv om området er delt inn i ulike formål, er det ikke hensiktsmessig med sterke skiller. Planområdet er fra starten utviklet som en oljebase, men da dette ikke finnes som et eget formål, er arealet stykket opp i hensiktsmessige formål. Side 16/42

17 3.11 Medvirkning og Medvirkningsopplegg Det er forholdsvis god mulighet til medvirkning i en lokal reguleringsplan. På overordnet plan, kommunedelplan eller eventuelt en havneplan (nasjonalplan), vil fokuset være på overordnete målsetninger. Da Risavika havn er en nasjonalhavn, bør en i alle tilfelle også betrakte disse hensynene som viktige. Medvirkning i reguleringsplanarbeidet er derfor mest aktuelt i områder hvor en ønsker at brukerne av områdene skal ha mulighet til å påvirke sine miljø. I dette tilfellet gjelder det spesielt for buffersoner og områder med offentlige / allmennyttige funksjoner, slik som park- og friområder, og når det gjelder støy, miljø, visuelle aspekt og solforhold. Medvirkning kan bidra til en kreativ utforming av buffersonen omkring basen. Naboskapet kan delta aktivt i skjøtselen av tilgrensende områder. De kan dessuten være med på å bestemme utforming av vegetasjonsbildet. Medvirkning når det gjelder skjøtsel av randsoner bør ikke begrenses til reguleringsprosessen. Vi vil presentere reguleringsforslaget lokalt i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn. Det skal arrangeres et folkemøte for interesserte. Representant fra kommunen vil lede møtet, slik at en nøytral basis sikres. Oversiktskart med veinavn og dybder utenfor havna. Uviklingen med stadig større skip, gjør at det er behov for å omarbeide kaier, og "grave" dypere sjøbunn i deler av havna. (Plangrunnlaget på land, Statens kartverk, oppdatert 2009) Side 17/42

18 4 ANALYSE AV VIKTIGE FORHOLD, OG EV. AVBØTENDE TILTAK 4.1 Arkitektur og tettsted Tananger er i en brytning mellom to formspråk, et teknisk / moderne, og et med hovedvekt på hageby. Dette er en vanlig problemstilling i dag, men i Tananger / Risavika er den moderne kontor- og industridelen stor. (Det er flere arbeidsplasser i Tananger enn i Sola.) En har forholdsvis klare geografiske skiller mellom ulike typer bebyggelse i Tananger. Det er dermed mulig å beholde positive særtrekk i de ulike delene av tettstedet. Vi ser muligheter for å styrke sentrumsområdet med en utbygging i overgangen mellom planområdet og sentrum. "Knudsen-tomten" er tatt ut av vårt planområde, så vi vil ikke gå nærmere inn på utnyttelsen her. Kommunen ønsker ikke at det bygges i dagens grøntareal, buffersonen mellom sentrum og industri / havneområdet. Planen åpner for et parkeringsbygg der Parkeringsplassen for Halliburton ligger i dag. Et slikt bygg vil skjerme mot noe støy fra Havneringen, men når det gjelder hagebyen nord for Tananger Ring er det støyen fra Tananger ring som er viktigst. En skjermende bebyggelse bør ikke bygges som en død vegg / sone, men bør bli en naturlig del av nærmiljøet.) Planen gir muligheter til positiv utvikling for boligområdene rundt basen: 1, Bedre struktur i industriområdet kan bidra til bedre avskjerming av støy og trafikk. 2, Eksisterende støyskjerminger vil utbedres, og reduserer støyen ytterligere. 3, En mer gjennomarbeidet buffersone mot industrien og miljøtiltak inne i havne- og industriområdene, vil gi bedre estetikk. 4, En eventuell bedre utnyttelse av industri- og havneområdet, til kontor og verksted, vil kunne pakke havna bedre inn, men kan også føre til mer trafikk. 5, Ny vei gjennom eller rundt Båtstad er ikke er en forutsetning for området, men i tråd med overordnete planer. Ny intern havnevei kan bidra til å løse eksisterende og framtidige trafikkproblem som følge av vekst i og rundt Tananger. Den vil også bedre beredskap og forutsetninger for økonomisk drift av håndteringssystemet for Risavika Havn. Ved etablering av ny vei, må det arbeides for å nøytralisere negative virkninger for hele Båtstad, eller de deler av Båtstad en ønsker å beholde. Vi vurderer arkitektoniske og planmessige virkninger av planen til +½ for boligområdene og +1 for Tananger sentrum samlet. 4.2 Universell Utforming Alle skal kunne bruke samme løsning og oppleve seg som likeverdige. Forskjellsbehandling gjennom separate løsninger for enkeltgrupper skal unngås. Universell utforming kan gi betraktelige konsekvenser for svært sammensatte områder i et industriområde. For industrien er som regel logistikk det viktigste formingskriteriet, ikke mennesket. Forhold som bør implementeres i en universell utforming er: Mulighet for nære parkeringsplasser for bevegelseshemmede; Lett adgang gjennom trinnløse utforminger; Tilpassede sanitære forhold. Dette er forhold som alle vil ha fordel av, og som ikke vil oppleves som unødvendig. Planen viser gang- og sykkelstier inn i industriområdet, og noen fortau med nedsenket kantstein. Dette vil gi bedre tilgjengligheten for rullestolbrukere. Da den primære grunnen for å senke høyden på kantstein er for å gi uregistrerte og store kjøretøy, et større handlingsrom, vil fortauene ikke være spesielt sikre eller attraktive for andre enn de som arbeider på basen. Basen er ikke enkelt tilgjengelig for nærmiljøet i dag. Dette er bra med tanke på at en ikke ønsker at barn og unge tar området i bruk. Det er i dag et fotgjengerfelt over Havneringen ved Turnhallen. Dette holder ikke mål for bevegelseshemmede, men er farlig for folk flest. Løsningen i dag lar seg vanskelig utbedre til et fotgjengerfelt som holder mål i form av en universell utforming. Vi har derfor alternative løsninger i form av g/s forbindelse mellom Ekofiskveien og Båtstadveien, og g/s-vei fra Biblioteket til Havneveien. Planen vil ha positiv effekt i forhold til universell utforming, +1. Side 18/42

19 4.3 Barnehagen (Båtstad) (Ekofisk junior har ingen vesentlig virkning på basen eller omkringliggende områder, vurderingen blir derfor ikke lagt vekt på i konklusjonen.) Barnehagen Ekofisk junior, er ikke tatt med i kommunedelplanen for Risavika. I kommunedelplanen er arealet regulert som friområde. Det aktuelle arealet har mest betydning som buffersone mot basen. Barnehagen behøver ikke svekke rollen som buffersone, dersom den ikke skaper et uønsket vegetasjonsbilde. Det har vært uttrykket ønske om at ikke utsikten fra boliger på Båtstad skal stenges av mørke trær. Lyse trær med noen mellomrom, vil kunne fungere bra. Vi påviser her at betydningen området har som friområde, kan bli større med en barnehage enn uten. Det er et sterkt ønske fra ConocoPhillips å beholde barnehagetilbudet for sine ansatte. Den nære beliggenheten til bedriften gir fordeler både for foreldre og barn, men nærheten til parkeringsplassen og industrien er ikke så bra. Det tar seg ikke så godt ut at en barnehage er del av en buffersone mellom industri og bolig. Dersom barnehagen kan innfri krav i forhold til støy og barnas helse, bør det likevel ikke være noe i veien for dette. Når ny intern havnevei forbinder havneavsnittet Risavika NV med avsnittene i NØ og Sør, vil det være mulig å begrense trafikk på Ekofiskveien. En kan i tilfelle benytte Eldfiskveien, og den nye Havnevegen. Regulering av en ny havnevei vil derfor kunne gi grunnlag en langsiktig avgjørelse når det gjelder barnehagen. Det vil være dumt å stenge eller rive barnehagen dersom forholdne kan forbedres og aksepteres. På kort sikt bør en fokusere på kvaliteter i detaljering av barnehagen. Innhegningen er spesielt viktig. Reguleringsplanen vil gi barna vesentlig større lekeareal ute, og vil gjøre det mulig med flere barnehageplasser. Det er beregnet at en planen vil gi rom for 100 barnehageplasser for barn over tre år, eller 100 plasser minus en plass for hvert barm / baby under 3 år. I dag er det mellom 50 og 60 plasser. Det er tegnet inn parkering for ansatte i nordenden av barnehagen. Dette vil gi en ryddig løsning, men det er også mulig at de ansatte parkerer på parkeringsplassen til ConnocoPhillips, slik de gjør i dag. Det er tegnet inn kortidsparkering for ungeslipp langs med Ekofiskveien. På denne måten slipper ungene å gå gjennom parkeringsplassen for å komme til barnehagen. En bør bevare mest mulig av vegetasjonen langs med barnehagen. Kortidsparkeringen bør derfor ha et belegg som ikke ødelegger rotsonen (gressarmering). Småbarn har relativt lite glede av direkte sol eller utsikt, men de har god bruk for et trygt og godt avskjermet område med godt miljø. Avskjermingen bør gjelde både lyd, luft og støv fra industri og vei. Det bør således bygges en effektiv skjerming mellom barnehagen og parkering / industriområdet dersom en bestemmer at driften kan fortsette. (Øvre grusdekke og jord må dessuten vaskes eller byttes ut etter behov.) Verdien av grøntarealet ved barnehagen har lite verdi som friareal for voksne. Området har en privat karakter, det er tynt, lavt og uten utsikt. Slik det fungerer i dag er barnehagen åpen for lek etter stengetid. Dette gjør barnehagen delvis til et friområde. Arealet har størst potensiell verdi som barns lekeområde, men trenger i denne forbindelse spesiell tilrettelegging og en god og sikker skjerming mot industrien (Helst også en egen vegetasjonsskjerm med "dryppe areal (rotsone)" utenfor innhegningen. Den andre siden av Ekofiskveien kan fungere bra. Det er rom for slik en rekke med trær i g/s-veien langs med Ekofiskveien, den er regulert 4 m G/S-vei, med trær. Det bør velges store sterke trær gjerne med hårete blader (For eksempel alm som ikke er utsatt for almesyke). Funksjonen som buffersone og barnehage gjør det hensiktsmessig å beholde en naturnær utforming, samtidig som området gjøres bedre tilgjengelig for barn og små barn. Barnehagen bør således legge premissene for utformingen av grønnstrukturen i nærområdet ved Båtstad sør. Brukbare grøntareal bør gjerdes inn i forbindelse med barnehagen, slik at det utvikles et optimalt sambruk av området. Ordningen med at barnehagen, kan brukes lokalt som friområde etter at barnhagen stenger på ettermiddagen, bør gjelde. Nærheten til et hardt miljø (industri / parkeringsplass), gjør egnetheten til bruk som barnehage middels god, 0. Bedre innhegning, parkering (ungeslipp) og støyskjerming vil forbedre forholdene i barnehagen vesentlig, +1/2. Side 19/42

20 Barnehagen langs Ekofiskveien ved Båtstad sør, Ekofisk junior. Bildet er tatt fra parkeringsplassen for ConocoPhillips 4.4 Landskap og estetikk Randsonen rundt industrien polariseres i klarere landskapsbilder. Planen vil føre til en sterkere rendyrking av de enkelte funksjoner, samtidig som en lang tidshorisont og helhetlig planlegging gir grunnlag for å investere i en langsiktig estetisk behandling av restareal og bufferområder. Den grønne bufferen mellom sentrum og biblioteket kan delvis utformes som park, og delvis utvikles til et vitalt naturnært skogholt, og dermed bevare naturlig egenart. Randsonene ved Melingssiden og Båtstad kan utvikles til en varig del av tettstedsbildet ved å plante trær som kan bli gamle. Grøntområder bør planlegges med lang tidshorisont slik at bruksverdien stiger med alderen. Det er mange ulike ting en kan legge vekt på i grønnstrukturen. Av hensyn til bruk, sikkerhet, tradisjoner og naturlandskapet, bør en unngå mørk barskog, og heller plante grupper av trær hvor lauvtrær dominerer. Dette vil gi utsikt og lys om vinteren. De enkelte bedriftene må gjerde inn egne områder der det er behov for dette. I dagens situasjon er det derfor ikke nødvendig å gjerde inne hele basen. I regulering fra 1978 er det lagt vekt på estetisk utforming av gjerder: " 6. Gjerders utførelse, høyde og farge skal godkjennes av bygningsrådet. Gjerder bør unngås og en avgrensing mellom tomter bør skje med beplantning e. l." Vi ønsker å videreføre dette ved å holde basen åpen dersom dette ikke skaper problem når det gjelder sikkerhet. Det er også markert noen grønne element i forbindelse med veianlegg. Planen setter lite krav til grønnstruktur bortsett fra buffersonen rundt basen. Dette er et resultat av industrialiseringen av området. Modernisering og utvidelse av kaiene ved ConocoPhillips, slik siste reviderte kommunedelplan legger til rette for, vil ha liten betydning i forhold til landskapsbildet. I planforslaget er utvidelsen større, og vil bli synlig fra andre deler av Risavika. Avstanden til Båtstad er likevel så stor at en høy standard på kaiene, med støyskjerming og trerekke, vil kunne gi et samlet positivt inntrykk av endringen. Utvidelsen av kai-areal vil ikke oppleves som en barriere i forhold til strandlinje og båthavn. Det er vanskelig å kombinere industriformål med grønnstruktur. I utgangspunktet er landskapshensyn underordnet funksjonalitet i industri - og havneområdene. De fleste vil likevel være enige om at det kan være bra med grønne element inne i industriområdet. Planen har potensial for en struktur som kan betraktes som langsiktig, og det bør i denne forbindelsen være mulig å implementere små rekker av robuste trær som landskapselement langs g/s-veier i Eldfiskveien, Ekofiskveien og Havneringen. Støyskjerming langs intern langsiktig struktur og avgrensingen av havna / ConnocoPhillips mot Båtstad, kan kombineres med trerekker. Planter i Industriområdet vil bidra til renere luft og finere landskapsbilde. Dette er spesielt viktig ved barnehagen. Et stort strategisk plassert tre, med stor overflate på bladene, kan filtrere et tonn støv i året. Planen gir et godt utgangspunkt for estetisk bedring, og er positiv, +1, i forhold til landskap. Side 20/42