Den voksnes lederskap Relasjonskompetanse konflikter og konflikthåndtering

Transkript

1 Den voksnes lederskap Relasjonskompetanse konflikter og konflikthåndtering Beate Aske Løtveit

2 Barnet og skolen Lydighetskulturen Industrisamfunnet: Ansvarlighetskultur Kunnskapssamfunnet: hierarki rollebetinget autoritet makt ordre belønning og straff lydighet og tilpasning relasjoner personlig autoritet tillit dialog samarbeid indre ansvarlighet RO ORDEN DISIPLIN SAMARBEID ANSVARLIGHET FELLESSKAP

3 Barn av i dag Dagens barn går rundt i verden som om de hadde all mulig rett til det. De er selvbevisste; uttrykker med selvfølgelighet sine følelser og meninger spør argumenterer venter å bli tatt alvorlig Barn vokser opp uten å være preget av den generelle angsten for de voksne. Er det provoserende å bli konfrontert med barn som ikke er spesielt takknemlige, og som tar friheten som en selvfølge?

4 Dobbeltmoralen Når min relasjon til barnet (gruppen, klassen) er en suksess, skyldes det min suksessrike oppdragelse/pedagogikk. Når min relasjon til barnet (gruppen, klassen) er en fiasko, skyldes det ungen(e).

5 Relasjonene er limet i et læringsmiljø Voksen Relasjonen Barnet

6 Målet for barneoppdragelsen i dette århundret: Modningen av det enkelte menneskes personlige integritet

7 Mål Jeg kan være en tydelig voksen, som kommuniserer med barn på en slik måte at; deres behov for trygghet og integritet blir ivaretatt. de har tillit til meg og ønsker å samarbeide med meg.

8 Fra lydighet til ansvarlighet eller fra Fra lydighet til integritet Det nyfødte barnets personlige integritet forstås forenklet uttrykt som barnets viktigste behov og grenser. Når barnet vokser opp, blir dets integritet en stadig mer sammensatt størrelse som hele tiden utvikler og forandrer seg.

9 Integritet: Mine grenser og behov

10 Integritet Mine grenser og behov Ordet integritet stammer fra latin integritas, som blant annet betyr uegennyttighet, rettskaffenhet og ærlighet. Integritet defineres som ikke skadet, ubeskåret, selvstendighet, ukrenkelighet. Når det gjelder mennesker vil vi fremheve selvstendighet og ukrenkelighet. Om et menneske med integritet vil vi se at det har evnen til å handle selvstendig og ærlig, i overensstemmelse med sine moralske prinsipper. Helt overordnet forstår vi et menneskes integritet som en opplevelse av helhet og sammenheng mellom indre og ytre ansvarlighet.

11 Integritet Man må handle med integritet for å opprette sin selvfølelse

12 Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse = er Selvtillit = kan Bil som bryter sammen: Selvtillit er bensin Selvfølelsen er oljen Varsomme og respektere barns selvfølelse

13 Samarbeid Ligger også i begrepet samarbeid trangen og evnen til å initiere sosial kontakt som ligger der fra fødselen av. Barnets vilje og evne til å samarbeide består først og fremst av dets tendens til å ville kopiere foreldrenes indre og ytre atferd.

14 Integritet Konflikt Samarbeid behovet for å bevare og utvikle vår personlige integritet smerte signaler symptomer trangen til å føle seg verdifull innenfor fellesskapet

15 Barn- og voksenrelasjonen I samspill mellom barn og voksne er samspillets kvalitet og dets konsekvens utelukkende den voksnes ansvar!

16 Voksnes lederskap Det voksne lederskapet, som er det som best tar vare på barnet, relasjonen og det pedagogiske målet, består av følgende elementer: Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

17 Autentisitet Den voksnes evne og vilje til å, på genuint vis presentere, sine: tanker følelser verdier mål grenser Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

18 Let etter bakenforliggende følelser Sinne er alltid en sekundær følelse - aldri den primære/den første. Hva er de bakenforliggende følelsene? Hvilken gryte koker det i? Hjelp barnet å sette ord på disse følelsene Jeg ser at du er sint, jeg tror det handler om Jeg forstår at du er lei deg, sliten, ikke vil men jeg kan ikke la deg slå, bråke, forstyrre Jobb med begreper som handler om følelser og holdninger til hverandre

19 Voksnes personlige ansvar Det dreier seg om den voksnes vilje til å ta ansvar for egne forventninger, grenser og atferd. Lydighetskulturen skapte en tradisjon som kan oppsummeres i følgende utsagn: Mine forventninger er per definisjon rimelige. Min atferd er plettfri, og når den en sjelden gang ikke er det, skyldes det provokasjoner fra barnas side, og ansvaret er ikke mitt. Mine grenser er formulert i institusjonens regler, og i det omfang reglene blir overtrådt, er det ikke mitt ansvar, men barnas og foreldrenes skyld.

20 Personlig ansvar

21 Fra rollebetinget autoritet til personlig autoritet

22 Barn samarbeider når: Den voksne har ansvaret Den voksen er personlig Den voksne ikke kritiserer

23 Autentisitet og grensesetting Sett personlige grenser - ikke sett grenser for barnet Jegbudskap i stede for du-budskap Jeg vil ikke at du Jeg vil at du skal høre på det jeg har å si Jeg blir irritert når dere ikke hører etter Jeg vil at du skal se på meg. Jeg har noe viktig å si deg Jeg synes det er lite trivelig her med så mye bråk Jeg vil at vi skal Jeg trenger at dere stiller fint opp, så jeg får oversikt over dere før vi går. Det gir barnet tillit til den voksne, og gode forbilder slik at barnet kan sette gode grenser for seg selv. (Magne Raundalen)

24 Barn trenger alternative strategier Barn trenger oppskrifter; Hjelp til å gå inn i lek, løse konflikter, håndtere eget sinne, delta i en lek, i et spill osv Barn trenger å vite at de selv er sjefen Husk Din oppgave som oppdrager er å gjøre deg selv overflødig (Erling Lars Dale) - barnet må lære å ta gode valg for seg selv. DU er rollemodell og veileder

25 JEG eller DU Jeg-budskap. Når du begynner en setning med ordet jeg, betyr det ofte at du forteller om hvordan du selv kjenner det, hvordan du har opplevd en sak, hvordan du er ansvarlig for det som skjer. Det fører med seg at du ikke setter noen annen i forsvarsposisjon. Det er følgelig en kommunikasjonsform som egner seg til løsning av konflikter. Du-budskap gir uttrykk for hvordan en oppfatter den andres følelser, den andres skyld eller ansvar; det setter den andre i forsvarsberedskap; hindrer leting etter felles løsninger på problemer; hindrer konfliktløsning.

26 Du- eller Jeg- Du bryr deg jo ikke om hva jeg sier likevel Du skal alltid kverulere Det er jo ikke noe vits. Du er jo bare sur likevel Jeg blir irritert når du ikke hører etter Jeg føler at uansett hva jeg sier, så er du uenig Jeg ser at du er sint. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjør slik at vi finner en løsning på dette Du er så negativ Jeg føler at du er uenig med meg uansett hva jeg foreslår Du oppfører deg som en 2-åring Jeg ønsker at vi skal snakke dette med rolige stemmer selv om vi er veldig sint.

27 Personlig språk 1. Si hvordan man har det 2. Ta ansvar for hvordan man har det For eksempel: 1. Jeg er forvirret 2. Kan du ikke gå tilbake til? 1. Nå blir jeg irritert 2. Kan du gå å legge deg?

28 Fallgruver DU ER...Det er den voksnes definisjonsmakt. Jeg FØLER jeg blir sint. Du blir din egen psykolog og da blir det upersonlig. Formulere som spørsmål: KAN dere rydde bordet nå? Barn kan tro de har et reelt valg. Jeg blir lei meg NÅR DERE ikke hører etter. Kan vekke sympati, men dytting av skyld kan også føre til forsvarsmekanismer. Alternativ: Jeg blir irritert av så mange avbrytelser. Jeg vil forklare dere dette, slik at alle forstår,og da trenger jeg at dere ser på meg og lytter. Så nå vil jeg at alle skal se på meg og lytte.

29 Fallgruver 1. Ikke lek med pianoet. Du er da stor nok nå til å begripe dét. Eller mer direkte: Du får ikke lov til å leke med pianoet. Du ødelegger alt, altså. Om man øver slik indirekte eller direkte kritikk etter at man har satt grenser, kan man ikke regne med at grensene respekteres. Alternativ: Du får ikke lov å leke med pianoet. 2. Forklarer selv om barnet ikke har bedt om det. Tommelfingerregel: Gi forklaring når barnet ber om det (dersom det oppriktig ønsker det).

30 Fallgruver Straff og trusler om straff kan fungere, men det fører ikke til noe! Albert Eriksen Bøye: Det værste Ishøgd gjorde ved dem, der led under hans voldsherredømme, var, at de blev lige så voldelige som han selv. I den og kun den henseende var han deres læremester. (Lærer Ishøgd levde ) Vi trenger ikke si den samme irettesettelsen hver dag. En gang holder. Hver gang du sier det igjen så krenker du mer. Ikke SPILLE mor- husk.. du må.. kan du gjøre... VÆR MOR Mamma vil ikke...nå snakker MAMMA i telefonen. Være obs på språk i 3. Person: Alternativ: Nå snakker JEG i telefonen

31 Fallgruver Må vi si «hvis» har vi et fantastisk dårlig lederskap. Når vi gjør noe, og barna ikke reagerer...så gjør vi mer av det samme uten at det virker. Vi må slutte å mase og gjenta irettesettelser, fordi det krenker barnet/eleven. Vi må finne en ny strategi. Si NEI, og mene "kanskje hvis du maser lenge nok". Det er imidlertid lov å endre mening hvis vi får ny informasjon.

32 Ikke hva, men hvordan vi setter grenser Det viktigste er ikke hva vi sier nei til, men hvorfor og hvordan vi sier nei. Det motsatte av lydighet er ulydighet. Alternativet til lydighet er det personlige ansvaret. Å være ansvarlig for seg selv betyr først og fremst å være ansvarlig for din egen integritet, som innebærer å si nei når du virkelig mener nei.

33 Fra lydighet til ansvarlighet Lydighet er sosialt. Ansvarlighet er individuelt Hva vil du ha??? Respekt vs redsel Gi respekt så får du respekt Den rollebetingede autoritet er borte Den personlig autoritet er troverdig

34 Personlig ansvar - personlig autoritet Viljen til å ta sitt personlige ansvar på seg kan i sin moderne form formuleres slik: Alt som kommer ut av min munn er mitt og dermed mitt ansvar. Dette selvinnlysende utsagnet innebærer ikke noe krav om at fagfolk alltid bør være rimelige, fornuftige og avbalanserte i forholdet til barn. Dersom vi føler oss virkelig provosert, irriterte, rasende eller ulykkelige, kan det være helt i orden å avholde en gardinpreken.

35 Interesse Den voksnes interesse for hvem barnet er altså en parallell til det vi kaller evnen til å se barnet på dets egne premisser. Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

36 Viktige spørsmål Vi har en egenskapsorientert tradisjon. Vi forklarer egen manglende mestring med at noen har en egenskap som ikke passer inn, som ødelegger. 1. Hvem er barnet? 2. Hvem skal barnet få lov til å være?

37 Det handler om: Å være Å kunne Å se 37

38 Å ha verdi Når vi mister opplevelsen av å ha verdi for noen reagerer vi med aggressjon. Vi lever i en tid vi ikke har LOV å vise aggresjon. Kvinnen gråter-men er sint, menn blir autisiske, barn psykosomatiske

39 Den voksne har definisjonsmakten Derfor kan det samme barnet eller den samme oppførsel defineres på forskjellige måter avhengig av personen som har definisjonsmakten: - som morgengretten - som trassig - som grinete - som ondskapsfull - utspekulert - manipulerende eller som oppmerksomhetstrengende og sårbart.

40 Alle handlinger er intensjonale! Et barn reagerer ikke uhensiktsmessig uten grunn! Uhensiktsmessig atferd er alltid et uttrykk for noe bakenforliggende som barnet mangler modenhet eller ord for å uttrykke eller velger å ti stille om på grunn av lojalitet til sine omsorgspersoner.

41 Dømmende og kategoriserende utsagn Han er en god gammeldags drittunge Hun er rett og slett ufordragelig Trude er så trassig Lise er så grinete Philip bare er sånn Det er ikke noe å være sur for! Du får bare sitte der og furte Han gjør det bare for å provosere

42 Anerkjennelse Når den voksene har lært noe om hvem barnet er akkurat nå, skal den voksne bekrefte sin forståelse enten med barnets egne ord, eller med den voksnes empatiske bruk av språket i de tilfeller der barnet selv mangler ord Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

43 Barn har mange «lyster». Barn har mange «lyster». Det er vårt ansvar å finne ut og ta ansvar for hva som er lyst og hva som er behov.

44 Anerkjenne: Barnet vil stoppe og se på noe. Ja, det har jeg lyst til også, men vi har ikke tid. Ikke spille mor (husk, du må, kan du gjøre). Vær mor. Jeg er trøtt nå, jeg vil ikke.

45 Anerkjenn barnet Elsk meg når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest 1. La barnet oppleve å bli tatt på alvor, og dermed sett, og at den voksne tar det voksne ansvar. 2. La barnet oppleve at det har lov også å vise negative følelser uten å bli avvist - Det er plass til HELE MEG 3. Let etter bakenforliggende følelser. Sinne er alltid en sekundær følelse - aldri den primære/den første. Hvilken gryte koker det i? Hjelp barnet å sette ord på følelsene sine: Jeg ser at du er sint, jeg tror det handler om Jeg forstår at du er lei deg, sliten, ikke vil men jeg kan ikke la deg slå, bråke, forstyrre Jobb med begreper som handler om følelser og holdninger til hverandre

46 Inkludering Når den voksene har hørt på barnet, og den voksne har forstått hvordan barnet er til sinns og hvilke lyster, hvilke ulyst, hvilke behov, drømmer, mål osv barnet har, er det den voksnens ansvar å inkludere dette i barnets og den voksnes felles framtid i den grad det er mulig og forsvarlig. Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt Dersom det ikke er mulig, forteller man barnet det. Det gir også en opplevelse av å bli tatt alvorlig.

47 Inkludering Regler og grenser Hvem eier reglene? Hvorfor er de der? Hvordan presenterer vi reglene? Hvordan får vi barnet til å overholde dem? Kjenner og overholder vi reglene? Regler må eies i fellesskap, forstå dem, tredd ned får vi lyst til å bryte dem.

48 Beslutning Det er den voksnes ansvar å treffe de fleste beslutninger, med mindre beslutningsretten er klart og tydelig delegert til barnet eller barnegruppen som en del av en demokratisk prosess. Det kan medføre varierende grader av konflikt. Erling Lars Dale: Målet med oppdragelsen er å gjøre seg selv overflødig. Innebærer å ta valg for barnet, og gradvis overlate dette ansvaret for barnet. krever etablering av tillit Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

49 Konflikt ro Behov/lyst Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt tap/frustrasjon kamp/forhandling nei

50 Språk 1. Peter virker kontaktsvak og uoppmerksom. 2. Sammen med meg virker Peter uinteressert i kontakt, og jeg har vansker med å fange oppmerksomheten hans. Vi må observere ham i flere relasjoner. 1. Emilie er kommet i trassalden 2. Det er spennende å se hvordan Emilie prøver ut sin selvstendighet og vilje

51 Relasjonen er lærerens ansvar. Maktsøkende: kritisk, tvingende, kamp Dialog samarbeid Trekker seg unnvikende og opptatt av skyld, flukt Tilpasning: legger seg død, gjøre alle til lags, kompromissøkende

52 Konflikt og konflikthåndtering

53 To perspektiver på konflikter 1. En statisk konserverende tilnærming 2. En dynamisk eller endringsorientert tilnærming

54 1. En statisk konserverende tilnærming Ønsker stabilitet, kontroll, ro og orden og forsvar av det bestående. Konflikter er et sykdomstegn og bør elimineres. Konflikter skaper splid, avstand, hat, frustrasjoner og problemer. Må derfor forebygge, unngå eller undertrykke dem. - Enighet bringer oss sammen!

55 2. En dynamisk eller endringsorientert tilnærming Konflikter er drivstoff for å utvikle gode vennskap, kreativitet, samarbeid, fortrolighet. Utvikling, åpenhet og fleksibilitet er sentrale verdier. Konflikter er nødvendig og naturlige i forbindelse med all vekst og utvikling. - Uenighet bringer oss videre!

56 Hva er en konflikt? Konflikter er en naturlig, uunngåelig og nødvendig konsekvens av at mennesker med ulike følelser, behov og interesser møtes. Konflikter bærer i seg kimen til nødvendig personlig og samfunnsmessig endring, men kan også være ødeleggende.

57 Hva er en konflikt? En prosess der tidligere forhold, sannsynligvis, men ikke nødvendigvis inneholder motstridende interesser og negative tanker og følelser ovenfor motstanderen, og der motarbeiding medfører individuelle eller gruppehandlinger som er uforenelige med andre individ/grupper (Robert A.Baron)

58 Hva er en konflikt? En situasjon der en eller flere personer føler seg irritert, frustrert eller blokkert av en eller flere andre (Van der Vlirt) Konflikter er motsetninger som har nådd et visst spenningsnivå (Greta Marie Skau)

59 En liten historie til ettertanke

60 Hvem av personene i historien er mest ansvarlig for dronningens død?

61 Kongen og dronningen I grupper på 3: Ranger personen fra en til fem og begynn med den du synes er mest skyldig:

62 Det som ofte ødelegger forholdet mellom mennesker, er ikke at de er uenige, og heller ikke hva de er uenig om, men hvordan de er det. Ichak Adizes

63 En eskalerende utviklingsprosess 1. Begynnende frustrasjon 2. Man ser på hverandre som motpoler 3. Partene gjør seg klare til kamp 4. Hvem er mine allierte? 5. Umenneskeliggjøring av motparten 6. Åpne angrep og konfrontasjoner 7. Alle våpen er tillatt 8. Full krig (Glasl)

64 Å unnvike eller trekke seg tilbake Årsaken er triviell Utsette for å kjøle ned Utsette for å samle info. Kilden til konflikt forsvinner snart Den potensielle skaden av å takle konflikten er større enn fordelene Andre kan løse konflikten En mindre konflikt kan bli stor Vennskap står på spill Avgjørelse er nødvendig og du er ansvarlig for at den blir tatt Produktivitet, moral, trivsel eller motivasjon reduseres Du har helt gitt opp i betydningsfulle spørsmål for å unngå ubehageligheter

65 Å mildne eller tilpasse seg Når du innser at du tar feil Viktig å bevare harmoni Spørsmålet er viktigere for den andre enn for deg Det å fortsette kampen kan ødelegge for det du vil For å hjelpe noen å utvikle seg Organisasjonen fratas ditt bidrag Tilpasning fratar deg respekt, anerkjennelse og innflytelse Viktige avgjørelser står på spill Din selvoppfatning står på spill I disiplinspørsmål Du tvinges til kompromiss med dine verdier og din integritet

66 Å kompromisse Når to motstandere med samme makt er bundet til uforenlige mål Bedre å få noe enn ingenting Tidspress Når samarbeidsmuligheten mislykkes Saken er vital og et kompromiss skulle få langtrekkende negativt resultat En del-løsning løser ikke konflikten Som et første svar på alle konflikter Når prinsipper, vurderinger eller langsiktige mål går tapt ved kompromiss

67 Å kjempe eller tvinge Nødssituasjon Når en vil gjennomføre viktige, men upopulære avgjørelser Du har mer erfaring, kunnskap og riktig avgjørelse er viktig Du er i siste instans ansvarlig for resultatet Samarbeid er nødvendig for å forankre en beslutning Viktige relasjoner går i oppløsning Når du arbeider med en gruppe kompetente mennesker Du mangler kunnskap eller ikke er dyktig nok Når man ønsker å vinne for vinningens skyld

68 Å samarbeide eller løse konflikten For å nå en gjensidig akseptabel avgjørelse Avgjørelsen er viktig og har langsiktige konsekvenser Når en kreativ løsning er nødvendig Ønske om å lære Problemene er trivielle I nød eller krisesituasjoner Når bare en person har den nødvendige kunnskap for å ta beslutningen Uforenlige motsetninger er tilstede For å belønne teamwork, tillit og utbytte

69 De vanligste hersketeknikkene Latterliggjøring. Blande sak og person, ved å kritisere personen og ikke det han eller hun står for. Gi skyldfølelse til motstanderen. Utestenge den eller de en ikke liker. Usynliggjøring gjennom å overse den andre. Dobbelt straff. Det er galt hvis du gjør det, men også hvis du lar være å gjøre det. Å holde tilbake informasjon. Stjele ideer fra andre gjennom å presentere andres ideer som sine egne.

70 De vanligste hersketeknikkene Rakke ned på andre. Overse den andre. Bruke vanskelig språk. Bruke tydelig negativt kroppsspråk når motstanderen snakker. Sette noen i bås, generalisere. Sette folk opp mot hverandre. Ha regler, men bryte dem når det passer en selv. Si at egne meninger gjelder maaange andre, ikke minst andre møtedeltakere. Oppsummeringskuppet. "Nå må vel alle ha sagt sitt, så.." Liksomdemokrati - du får være med, men jeg bestemmer.