Den voksnes lederskap Relasjonskompetanse

Transkript

1 Den voksnes lederskap Relasjonskompetanse Beate Aske Løtveit

2 Mål Jeg kan være en tydelig voksen, som kommuniserer med barn på en slik måte at; deres behov for trygghet og integritet blir ivaretatt. de har tillit til meg og ønsker å samarbeide med meg.

3 Å være en tydelig voksen Hva innebærer det for deg? Kan du som lærer ha kontroll over elevene? Påstand: Et hvert menneske, med mindre det utsettes for tvang, vil kun ha kontroll over en person - seg selv. Som voksen kan du kun bidra til at barnet velger å samarbeide eller ikke

4 Å bygge relasjoner Oslo Skolestart

5 Diskuter i grupper på 3 Hva slags relasjoner bygger man gjennom dette? Hvilket syn har man på; elevene? læreren?

6

7 Barnet og samfunnet Lydighetskulturen Industrisamfunnet: hierarki rollebetingende autoriteten makt ordre belønning og straff lydighet og tilpasning

8 Barnet og skolen Lydighetskulturen Industrisamfunnet: Ansvarlighetskultur Kunnskapssamfunnet: hierarki rollebetinget autoritet makt ordre belønning og straff lydighet og tilpasning relasjoner personlig autoritet tillit dialog samarbeid indre ansvarlighet RO ORDEN DISIPLIN SAMARBEID ANSVARLIGHET FELLESSKAP

9 Barn av i dag Dagens barn går rundt i verden som om de hadde all mulig rett til det. De er selvbevisste; uttrykker med selvfølgelighet sine følelser og meninger spør argumenterer venter å bli tatt alvorlig Barn vokser opp uten å være preget av den generelle angsten for de voksne. Er det provoserende å bli konfrontert med barn som ikke er spesielt takknemlige, og som tar friheten som en selvfølge?

10 Dobbeltmoralen Når min relasjon til barnet (gruppen, klassen) er en suksess, skyldes det min suksessrike oppdragelse/pedagogikk. Når min relasjon til barnet (gruppen, klassen) er en fiasko, skyldes det ungen(e).

11 Det interpersonelle må være på plass Handler om to ting: barns sosiale kompetanse voksnes relasjonskompetanse

12 Ulydighet Det var en gang et slemt, lite barn som ikke ville gjøre slik moren ba det. Dette var Vårherre ikke glad for. Han lot barnet sykne hen slik at ingen lege kunne hjelpe det, og det døde. Da kisten var lagt i graven og jorden var kastet på, stakk det plutselig en liten arm opp av jorden. Det hjalp ikke at armen ble presset ned og dekket med jord på nytt, armen kom stikkende opp igjen. Moren måtte da selv gå til graven, og hun ga armen et slag, slik hun hadde gjort mens barnet levde. Da forsvant armen ned under jordtorven, og barnet fikk ro i graven.

13 Hvordan behandler vi ulydigheten?

14 John Hatti (2009): Visible learning Verdens mest omfattende skoleundersøkelse: 15 års studium av undersøkelser av hva som påvirker læringsresultater. Omfatter 83 millioner skolebarn Universitetet i Auckland, New Zealand.

15 John Hatti (2009): Visible learning Lærerens evne til å lede klasser Relasjonen mellom elev og lærer Tilbakemelding til elevene Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd

16 Å bygge relasjoner Grunnleggende antakelser: 1. Språket har stor innvirkning på våre opplevelser. 2. Alle sosiale fenomener består av både óg. 3. De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar seg. 4. Den som har problemet, er best kompetent til å finne løsninger. 5. Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om. 6. Endring skjer i relasjoner. 7. Små endringer skaper større endringer.

17 Å bygge relasjoner Grunnleggende antakelser: 1. Språket har stor innvirkning på våre opplevelser I møte med mennesker blir vi til enhver tid gitt eller fratatt verdi Løgstrup: Du har aldri med et annet menneske å gjøre uten at du holder noe av dets liv i din hånd lite eller stort.

18 Å bygge relasjoner Grunnleggende antakelser: 1. Språket har stor innvirkning på våre opplevelser. 2. Alle sosiale fenomener består av både óg. 3. De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar seg. 4. Den som har problemet, er best kompetent til å finne løsninger.

19 Den som har problemet, er best kompetent til å finne løsninger Eksistensialismen: Jean Paul Sartre og Søren Kirkegaard Valg Angst Eleven er sjefen! Erling Lars Dale: Målet for oppdragelsen er å overflødiggjøre deg selv Må ta valg for eleven Gradvis overlate ansvaret til dem selv Tillit Involver elevene!

20 Å bygge relasjoner Grunnleggende antakelser: 1. Språket har stor innvirkning på våre opplevelser. 2. Alle sosiale fenomener består av både óg. 3. De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar seg. 4. Den som har problemet, er best kompetent til å finne løsninger. 5. Endring skjer i relasjoner. 6. Små endringer skaper større endringer. 7. Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om.

21 Relasjonene er limet i et læringsmiljø Voksen Relasjonen Barnet

22 Målet for barneoppdragelsen i dette århundret: Modningen av det enkelte menneskes personlige integritet

23 Barn- og voksenrelasjonen I samspill mellom barn og voksne er samspillets kvalitet og dets konsekvens utelukkende den voksnes ansvar!

24 Voksnes lederskap Det voksne lederskapet, som er det som best tar vare på barnet, relasjonen og det pedagogiske målet, består av følgende elementer: Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

25 Autentisitet Den voksnes evne og vilje til å, på genuint vis presentere, sine: tanker følelser verdier mål grenser Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

26 Personlig ansvar

27 Voksnes personlige ansvar Det dreier seg om den voksnes vilje til å ta ansvar for egne forventninger, grenser og atferd. Lydighetskulturen skapte en tradisjon som kan oppsummeres i følgende utsagn: Mine forventninger er per definisjon rimelige. Min atferd er plettfri, og når den en sjelden gang ikke er det, skyldes det provokasjoner fra barnas side, og ansvaret er ikke mitt. Mine grenser er formulert i institusjonens regler, og i det omfang reglene blir overtrådt, er det ikke mitt ansvar, men barnas og foreldrenes skyld.

28 Let etter bakenforliggende følelser Sinne er alltid en sekundær følelse - aldri den primære/den første. Hva er de bakenforliggende følelsene? Hvilken gryte koker det i? Hjelp barnet å sette ord på disse følelsene Jeg ser at du er sint, jeg tror det handler om Jeg forstår at du er lei deg, sliten, ikke vil men jeg kan ikke la deg slå, bråke, forstyrre Jobb med begreper som handler om følelser og holdninger til hverandre

29 Autentisitet og grensesetting Sett personlige grenser - ikke sett grenser for barnet Jegbudskap i stede for du-budskap Jeg vil ikke at du Jeg vil at du skal høre på det jeg har å si Jeg blir irritert når dere ikke hører etter Jeg vil at du skal se på meg. Jeg har noe viktig å si deg Jeg synes det er lite trivelig her med så mye bråk Jeg vil at vi skal Jeg trenger at dere stiller fint opp, så jeg får oversikt over dere før vi går. Det gir barnet tillit til den voksne, og gode forbilder slik at barnet kan sette gode grenser for seg selv. (Magne Raundalen)

30 JEG eller DU Jeg-budskap. Når du begynner en setning med ordet jeg, betyr det ofte at du forteller om hvordan du selv kjenner det, hvordan du har opplevd en sak, hvordan du er ansvarlig for det som skjer. Det fører med seg at du ikke setter noen annen i forsvarsposisjon. Det er følgelig en kommunikasjonsform som egner seg til løsning av konflikter. Du-budskap gir uttrykk for hvordan en oppfatter den andres følelser, den andres skyld eller ansvar; det setter den andre i forsvarsberedskap; hindrer leting etter felles løsninger på problemer; hindrer konfliktløsning.

31 Du- eller Jeg- Du bryr deg jo ikke om hva jeg sier likevel Du skal alltid kverulere Det er jo ikke noe vits. Du er jo bare sur likevel Jeg blir irritert når du ikke hører etter Jeg føler at uansett hva jeg sier, så er du uenig Jeg ser at du er sint. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjør slik at vi finner en løsning på dette Du er så negativ Jeg føler at du er uenig med meg uansett hva jeg foreslår Du oppfører deg som en 2-åring Jeg ønsker at vi skal snakke dette med rolige stemmer selv om vi er veldig sint.

32 Personlig språk 1. Si hvordan man har det 2. Ta ansvar for hvordan man har det For eksempel: 1. Jeg er forvirret 2. Kan du ikke gå tilbake til? 1. Nå blir jeg irritert 2. Kan du gå å legge deg?

33 Fallgruver DU ER...Det er den voksnes definisjonsmakt. Jeg FØLER jeg blir sint. Du blir din egen psykolog og da blir det upersonlig. Formulere som spørsmål: KAN dere rydde bordet nå? Barn kan tro de har et reelt valg. Jeg blir lei meg NÅR DERE ikke hører etter. Kan vekke sympati, men dytting av skyld kan også føre til forsvarsmekanismer. Alternativ: Jeg blir irritert av så mange avbrytelser. Jeg vil forklare dere dette, slik at alle forstår,og da trenger jeg at dere ser på meg og lytter. Så nå vil jeg at alle skal se på meg og lytte.

34 Fallgruver 1. Ikke lek med pianoet. Du er da stor nok nå til å begripe det. Eller mer direkte: Du får ikke lov til å leke med pianoet. Du ødelegger alt, altså. Om man øver slik indirekte eller direkte kritikk etter at man har satt grenser, kan man ikke regne med at grensene respekteres. Alternativ: Du får ikke lov å leke med pianoet. 2. Forklarer selv om barnet ikke har bedt om det. Tommelfingerregel: Gi forklaring når barnet ber om det (dersom det oppriktig ønsker det).

35 Fallgruver Straff og trusler om straff kan fungere, men det fører ikke til noe! Albert Eriksen Bøye: Det værste Ishøgd gjorde ved dem, der led under hans voldsherredømme, var, at de blev lige så voldelige som han selv. I den og kun den henseende var han deres læremester. (Lærer Ishøgd levde ) Vi trenger ikke si den samme irettesettelsen hver dag. En gang holder. Hver gang du sier det igjen så krenker du mer. Ikke SPILLE mor- husk.. du må.. kan du gjøre... VÆR MOR Mamma vil ikke...nå snakker MAMMA i telefonen. Være obs på språk i 3. Person: Alternativ: Nå snakker JEG i telefonen

36 Fallgruver Må vi si «hvis» har vi et fantastisk dårlig lederskap. Når vi gjør noe, og barna ikke reagerer...så gjør vi mer av det samme uten at det virker. Vi må slutte å mase og gjenta irettesettelser, fordi det krenker barnet/eleven. Vi må finne en ny strategi. Si NEI, og mene "kanskje hvis du maser lenge nok". Det er imidlertid lov å endre mening hvis vi får ny informasjon.

37 Ikke hva, men hvordan vi setter grenser Det viktigste er ikke hva vi sier nei til, men hvorfor og hvordan vi sier nei. Det motsatte av lydighet er ulydighet. Alternativet til lydighet er det personlige ansvaret. Å være ansvarlig for seg selv betyr først og fremst å være ansvarlig for din egen integritet, som innebærer å si nei når du virkelig mener nei.

38 Fra lydighet til ansvarlighet Lydighet er sosialt. Ansvarlighet er individuelt Hva vil du ha??? Respekt vs redsel Gi respekt så får du respekt Den rollebetingede autoritet er borte Den personlig autoritet er troverdig

39 Personlig ansvar - personlig autoritet Viljen til å ta sitt personlige ansvar på seg kan i sin moderne form formuleres slik: Alt som kommer ut av min munn er mitt og dermed mitt ansvar. Dette selvinnlysende utsagnet innebærer ikke noe krav om at fagfolk alltid bør være rimelige, fornuftige og avbalanserte i forholdet til barn. Dersom vi føler oss virkelig provosert, irriterte, rasende eller ulykkelige, kan det være helt i orden å avholde en gardinpreken.

40 Interesse Den voksnes interesse for hvem barnet er altså en parallell til det vi kaller evnen til å se barnet på dets egne premisser. Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

41 Å lede andre Mor Theresa: Do you know them? Do you love them?

42 Viktige spørsmål Vi har en egenskapsorientert tradisjon. Vi forklarer egen manglende mestring med at noen har en egenskap som ikke passer inn, som ødelegger. 1. Hvem er barnet? 2. Hvem skal barnet få lov til å være?

43 Det handler om: Å være Å kunne Å se 43

44 Å ha verdi Når vi mister opplevelsen av å ha verdi for noen reagerer vi med aggressjon. Vi lever i en tid vi ikke har LOV å vise aggresjon. Kvinnen gråter-men er sint, menn blir autisiske, barn psykosomatiske

45 Hva sier dere hvis jeg setter barnet i Noras sted, og den voksne i Torvalds?

46 Anerkjennelse Når den voksene har lært noe om hvem barnet er akkurat nå, skal den voksne bekrefte sin forståelse enten med barnets egne ord, eller med den voksnes empatiske bruk av språket i de tilfeller der barnet selv mangler ord. Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

47 Den voksne har definisjonsmakten Derfor kan det samme barnet eller den samme oppførsel defineres på forskjellige måter avhengig av personen som har definisjonsmakten: - som morgengretten - som trassig - som grinete - som ondskapsfull - utspekulert - manipulerende eller som oppmerksomhetstrengende og sårbart.

48 Alle handlinger er intensjonale! Et barn reagerer ikke uhensiktsmessig uten grunn! Uhensiktsmessig atferd er alltid et uttrykk for noe bakenforliggende som barnet mangler modenhet eller ord for å uttrykke eller velger å ti stille om på grunn av lojalitet til sine omsorgspersoner.

49 Dømmende og kategoriserende utsagn Han er en god gammeldags drittunge Hun er rett og slett ufordragelig Trude er så trassig Lise er så grinete Philip bare er sånn Det er ikke noe å være sur for! Du får bare sitte der og furte Han gjør det bare for å provosere

50 Barn har mange «lyster». Barn har mange «lyster». Det er vårt ansvar å finne ut og ta ansvar for hva som er lyst og hva som er behov.

51 Anerkjenne: Barnet vil stoppe og se på noe. Ja, det har jeg lyst til også, men vi har ikke tid. Ikke spille mor (husk, du må, kan du gjøre). Vær mor. Jeg er trøtt nå, jeg vil ikke.

52 Anerkjenn barnet Elsk meg når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest 1. La barnet oppleve å bli tatt på alvor, og dermed sett, og at den voksne tar det voksne ansvar. 2. La barnet oppleve at det har lov også å vise negative følelser uten å bli avvist - Det er plass til HELE MEG 3. Let etter bakenforliggende følelser. Sinne er alltid en sekundær følelse - aldri den primære/den første. Hvilken gryte koker det i? Hjelp barnet å sette ord på følelsene sine: Jeg ser at du er sint, jeg tror det handler om Jeg forstår at du er lei deg, sliten, ikke vil men jeg kan ikke la deg slå, bråke, forstyrre Jobb med begreper som handler om følelser og holdninger til hverandre

53 Inkludering Når den voksene har hørt på barnet, og den voksne har forstått hvordan barnet er til sinns og hvilke lyster, hvilke ulyst, hvilke behov, drømmer, mål osv barnet har, er det den voksnens ansvar å inkludere dette i barnets og den voksnes felles framtid i den grad det er mulig og forsvarlig. Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt Dersom det ikke er mulig, forteller man barnet det. Det gir også en opplevelse av å bli tatt alvorlig.

54 Inkludering Regler og grenser Hvem eier reglene? Hvorfor er de der? Hvordan presenterer vi reglene? Hvordan får vi barnet til å overholde dem? Kjenner og overholder vi reglene? Regler må eies i fellesskap, forstå dem, tredd ned får vi lyst til å bryte dem.

55 Beslutning Det er den voksnes ansvar å treffe de fleste beslutninger, med mindre beslutningsretten er klart og tydelig delegert til barnet eller barnegruppen som en del av en demokratisk prosess. Det kan medføre varierende grader av konflikt. Erling Lars Dale: Målet med oppdragelsen er å gjøre seg selv overflødig. Innebærer å ta valg for barnet, og gradvis overlate dette ansvaret for barnet. krever etablering av tillit Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt

56 Konflikt ro Behov/lyst Autentisitet Interesse Anerkjennelse Inkludering Beslutning Konflikt tap/frustrasjon kamp/forhandling nei

57 En hjertets pedagogikk Aktning för barnet, det er vad jag skulle önska de vuxna hade i lite större utsträkning. Behandla dem med ungefär samma hänsyn som ni er nödsakade att visa era vuxna medmänniskor. Ge barnen kärlek och ännu mera kärlek, så kommer folkvettet av sig själv. (Astrid Lindgren 1985)

58 Anbefalt litteratur John Hattie. Visible learning Jesper Juul. Fra lydighet til ansvarlighet. Thomas Gordon: Snakk med oss lærer Jan Spurkeland: Relasjonskompetanse Jan Spurkeland: Relasjonspedagogikk Jan Spurkeland: Relasjonsledelse Gro Jonsrud Langsleth. LØFT. Løsningsfokusert tilnærming