MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 38/12 39/12 40/12 41/12 42/12 43/12 44/12 45/12 ORIENTERINGER TILTAKSPLAN FOR RANDSFJORDEN - ALLMENN TILGJENGELIGHET TILSTANDSRAPPORT FOR NORDRE LAND-SKOLEN SAMHANDLINGSREFORMEN - AVTALEINNGÅELSE DEL 2 SLAMPUMPER DOKKA RA LANDMOVEGEN DOKKA VENTILASJONSANLEGG LANDMO VASKERI FERDIGSTILLELSE UTEOMRÅDER DOKKA BARNESKOLE

2 46/12 47/12 48/12 49/12 50/12 51/12 52/12 53/12 54/12 55/12 56/12 57/12 SØKNAD OM ØKT LÅNERAMME - DOKKA MØBLER EIENDOM AS UTKJØP AV FESTETOMTER GNR.47 BNR.2 OG GNR.90 BNR.7 I NORDRE LAND - AS KISTEFOS TRÆSLIBERI - TILBUD OM MAKESKIFTE REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT 2012 NY TEKNISK IT-LØSNING FOR SKOLEN VALG AV MEDDOMMERE TIL GJØVIK TINGRETT FOR PERIODEN VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE VED EIDSIVATING LAGMANNSRETT PERIODE VAL AV SÆRSKILT MEDDOMMERUTVALG FOR JORDSKIFTESAKER VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER FOR PERIODEN FORPROSJEKT - ULIKE BOFORMER (saken behandles i formannskapet den Innstillingen ettersendes/legges på nett) ENDRING AV VEDTEKTENE FOR BARNEHAGENE 2012 KLAGE PÅ VEDTAK - REGULERINGSPLAN FOR SYNNFJELLSTUGUA NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 7676/12 Arkivsaksnr.: 12/1520 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Vedlegg: Notat Økonomiske utsikter for Nordre Land i 2012 Administrasjonens innstilling: 1. Økonomiske utsikter for Nordre Land i 2012 v/jarle Snekkestad 2. Randsfjordforbundet NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

4 Nordre Land kommune Notat Dato: Til: Formannskapet Fra: Rådmannen ØKONOMISKE UTSIKTER FOR NORDRE LAND i I forbindelse med kommunestyrets behandling av 1. kvartalsrapport 15. mai orienterte rådmannen om noen utfordringer rundt økonomi for inneværende år. Dette dreide seg i hovedsak om økonomisk status for driften, og budsjettert avsetning til lønnsoppgjøret. Bakgrunnen for at rådmannen nå ønsker å gi kommunestyret en økonomistatus, er følgende; - Fylkesmannens gjennomgang av Opplandskommunenes økonomiske stilling etter regnskapsåret 2011, med vekt på handlingsrom. - Revidert nasjonalbudsjett for 2012 er fremlagt, noe som innebærer en viss styrking av kommunene. - Oppdaterte vurderinger av den kommunale driften pr 31. mai. - Lønnsoppgjøret i kommunesektoren kom i havn den 5. juni, og vi har nå gjort noen beregninger på anslag av hva dette lønnsoppgjøret kan bety for Nordre Land kommune. - Forventede mindreinntekter fra salg av konsesjonskraft pga lave priser i spotmarkedet. Handlingsrommet: I Fylkesmannens økonomimøte med kommunene fremgikk det at Nordre Land var en av 4 kommuner med negativt netto driftsresultat. Fylkesmannens mål på en sunn kommuneøkonomi et netto driftsresultat på 3-5 %. Et netto driftsresultat på 3 % betyr for Nordre Lands del redusert driftsutgifter eller økte driftsinntekter på ca kr. 15 millioner. Nordre Land kommunes status etter regnskapsåret 2011, viser at vi samlet sett har disposisjonsfond på kr. 33,24 millioner kroner. Dette er i ettertid redusert. Rådmannen legger opp til en gjennomgang og vurdering av disse fondene i høst.

5 Revidert nasjonalbudsjett 2012: Skatt og rammetilskudd er opprinnelig budsjettert med kr. 320,52 mill. Beregninger ut fra revidert nasjonalbudsjett gir indikasjoner på at fellesinntekter fra skatt og rammetilskudd vil kunne bli ca. kr. 322,0 mill. Dette er en merinntekt på vel 1,5 mill. Driften av kommunen pr 31. mai 2012: Avvik i form av merforbruk meldt i kvartalsrapporten er redusert. Det ble varslet merforbruk innenfor kulturskolen på kr ,-, innenfor kulturenheten på kr ,- og innenfor NAV-sosial på kr ,-. Rådmannen har i etterkant av kvartalsrapporten hatt drøftinger med enhetsleder NAV-Sosial, og enheten varsler nå nær balanse i forhold til budsjett. Innenfor Kultur er det en svikt i kinoinntektene på kr ,- pga. mangel på store publikumsfilmer til nå i år, men dette kan dette være mulig å korrigere, slik at rammen overholdes i år. Innenfor Omsorg og rehabilitering er det en krevende økonomisk situasjon i år. Enheten styrer likevel innenfor rammen foreløpig. I halvårsrapporten vil rådmannen gi et sikrere anslag på prognose. Rådmannen konkluderer med en prognose som tilsier at den budsjetterte og styrbare driften samlet sett ligger an til å gå i balanse, med forbehold om at utviklingen ikke medfører vesentlige nye behov. Lønnsoppgjøret: I vedtatt budsjett for 2012 er det satt av en sentral lønnspott på kr. 3,1 mill, inkl sosiale kostnader. Dette tilsvarer en lønnsøkning på 1,27 %. I tillegg er det innarbeidet et overheng på 0,7 % i budsjettet for Til sammen 2,0 %. Lønnsoppgjøret for 2012 ble sluttført i forrige uke med en kostnad på 4,07 %. Dette blir gitt hovedsakelig gjennom generelle tillegg på 2,7 % (eller minst kr ,-) med virkning fra 6. juni, og herunder med 1,2 % i lokal pott med virkningsdato 1. august. Virkningstidspunktene for lønnsoppgjøret gir kommunen en litt lavere kostnad ved at lønnsøkningene ikke gjelder fra 1. mai men fra 6. juni og 1. august. I tillegg til de kr ,- har flere grupper, blant annet fagarbeidere, fått en betydelig større lønnsøkning i ansiennitetsstigen, og kommunen har mange fagarbeidere innenfor ulike yrkesgrupper. Dette vil føre til at lønnsoppgjøret i Nordre Land sannsynligvis vil bli noe høyere enn 4,07 %. Anslag tyder på at lønnsoppgjøret i 2012 vil gi en samlet kostnad på i overkant av kr. 5,3 mill. inklusive sosiale kostnader. Dette vil i så fall bety at vi har en underdekning på om lag kr. 2,2 mill. til dekning av årets lønnsoppgjør.

6 Konsesjonskraftinntekter: Når det gjelder konsesjonskraft ble det budsjettert med en inntekt på kr. 9,193 mill. i inntekter. Konsesjonskraftsalget for 2012 er delt, slik at 50 % av konsesjonskraften er solgt til en fastpris på 36,2 øre/kwh, mens den resterende 50 % er budsjettert med en spotpris på 35,8 øre/kwh. Lave spotpriser de siste månedene, og utsiktene fremover i markedet, gjør at kommunen trolig vil ha lavere inntekter enn budsjettert. Dersom det forutsettes en gjennomsnittlig strømpris på 25,8 øre/kwh for hele 2012, vil dette kunne gi en mindreinntekt på vel 1,9 millioner kr. Renter og avkastning: Renter er budsjettert med en gjennomsnittlig innlånsrente på 3,2 %, og en gjennomsnittlig innskuddsrente på 2,7 %. I beregnet innskuddsrente på 2.7 % ligger også en beregnet inntekt fra alternativplasseringer på kr. 1,47 mill. Rådmannen har på det nåværende tidspunktet et håp om at netto renter totalt sett vil nå budsjettmålet. Nordre Land kommune har en lånegjeld som ligger omtrent på snittet i Oppland. Likviditet: Likviditetsutfordringen ble kommentert i sist kommunestyremøte. Etter at feriepengene nå er utbetalt, samt etter en vurdering av forestående utbetalinger i juli, mener rådmannen at kommunens likviditet er tilstrekkelig i år. Det er dermed neppe aktuelt å selge seg ut av de alternative finansplasseringer gå grunn av behov for likviditet i år. Samhandlingsreformen: Nordre Land kommune fått overført totalt kr. 10,153 mill. til finansiering av Samhandlingsreformen. Dette går hovedsakelig til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, dernest til overtidsdøgn for utskrivingsklare pasienter. Beregninger viser at samla utbetalinger kan komme til å summere seg til ca. 9 millioner kroner. Det vil i så fall bety en udisponert sum på ca kr 1,1 million kroner. Det vil være naturlig å vurdere om hele eller deler av disse midlene skal benyttes til styrking av helsetjenestene og/eller det forebyggende arbeidet, i tråd med reformens intensjoner. Oppsummering: Alle disse forhold summert, kan tyde på at kommunen for inneværende budsjettår har en utfordring på: Kr ,- i merutgifter innenfor kulturskolen Ca kr. 2,2 millioner i underdekning for årets lønnsoppgjør.

7 Anslagsvis 1,9 mill i mindreinntekter fra konsesjonskraftsalget og endelig ca 1,5 mill i merinntekter fra skatt og rammetilskudd. Oppsummert kan dette, pr dags dato, bety en utfordring inneværende år på ca. kr. 2,66 millioner kroner. Her har rådmannen lagt til grunn at midlene til Samhandlingsreformen skal inngå i en styrking av kommunens helsetjenester/forebyggende arbeid. I budsjettet for 2012 er det ikke avsatt reserver for å kunne dekke hele eller deler av denne utfordringen. Situasjonen er ikke dramatisk, men rådmannen vil understreke det faktum at det vil bli krevende å overholde årets budsjett. Driften må gjennomgås med sikte på balanse.

8 Lnr.: 4387/12 Arkivsaksnr.: 10/1269 Arkivnøkkel.: L10 Saksbehandler: ITH Utskrift til: TILTAKSPLAN FOR RANDSFJORDEN - ALLMENN TILGJENGELIGHET Sammendrag: Styrene i Randsfjordforbundet og Randsfjorden Grunneierforening har laget et felles notat om en tiltaksplan for Randsfjorden og ønsker at notatet behandles politisk i de fire kommunene rundt Randsfjorden. Det er foreslått tiltak på to steder i rapporten «Randsfjorden allmenn tilgjengelighet»; Haugen og Fjordheim. Styrene ønsker at det gjøres en prioritering av tiltak og steder. Administrasjonen foreslår at kommunestyret vedtar forslag til vedtak fra styrene i Randsfjordforbundet og Randsfjorden Grunneierforening, og at prioritering av steder og tiltak vurderes administrativt og implementeres i kommunens Idrett- og friluftsplan (?). Vedlegg: Tiltaksplan for Randsfjorden allmenn tilgjengelighet (journalpost 10/1269-6) Prosjektrapport omhandler Nordre Land Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Randsfjorden allmenn tilgjengelighet (Kistefos Skogtjenester AS, 2010) Saksopplysninger: Styrene i Randsfjordforbundet og Randsfjorden Grunneierforening har laget et felles notat om en tiltaksplan basert på prosjektrapporten «Randsfjorden allmenn tilgjengelighet» (Kistefos Skogtjenester AS, 2010). De samme styrene ønsker at notatet behandles politisk i de fire kommunene rundt Randsfjorden. De vil også anbefale at kommunene individuelt vurderer hvilke steder og tiltak som ønskes prioritert for å tilrettelegge for bedre adkomst fra bilvei til fjorden og båters adkomst til strandområder. Rapporten «Randsfjorden allmenn tilgjengelighet» foreslår tiltak på to steder i Nordre Land: 1. Haugen: Beliggenhet Tranlia med utsikt over Dokkadeltaet. Foreslåtte tiltak er infotavle om Dokkadeltaet, skilt om vasseplass fra hovedveien, parkeringsplass, rydde utsikt, sette ut enkle bord og benker og å gjøre det mulig å komme helt ned til fjorden for alle (universell utforming). 2. Fjordheim: Beliggenhet Våten. Foreslåtte tiltak er infotavle om Dokkadeltaet, skilte båtutsettingsplass fra hovedveien og åpne låsen, gjøre badeplassen og toalettene

9 tilgjengelig for alle (universell utforming), etablere gjestebrygge og skilte den med «Velkommen» fra fjordsiden, restaurere eller fjerne gammelt huskestativ og redusere problemet med kanadagås. Dokkadeltaet Nasjonale våtmarkssenter har etablert ei pålebrygge med utkikstårn på Våten. Vurdering: Intensjonene i rapporten: Bedret allmenn tilgjengelighet til Randsfjorden og ønske om at det skal fungere som katalysator for videre nærings- og reiselivsutvikling. Administrasjonen mener det er riktig å støtte denne intensjonen. Bidragsyter: For å sikre framdrift i det videre arbeidet med tilrettelegging for allmennheten er det viktig med en realistisk vurdering av de ulike tiltaksmulighetene. Tiltak som gir god effekt for ulike brukergrupper uten å kreve store ressurser bør prioriteres, og vurderingene bør gjøres i forbindelse med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet(?). Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommune ønsker et fortsatt aktivt arbeid med utvikling av næringsliv og reiseliv knyttet til Randsfjorden. Bedret allmenn tilgjengelighet til fjorden er et viktig tiltak for å oppnå dette. Kommunen støtter intensjonene som er beskrevet i rapporten utarbeidet av Randsfjorden grunneierforening og Randsfjordforbundet. Kommunen vil være bidragsyter for gjennomføring av viktige tiltak for allmennhetens bruk av Randsfjorden i henhold til rapporten. Tiltak for tilrettelegging for allmennheten rundt Randsfjorden i Nordre Land kommune skal implementeres i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. mai 2012 Jarle Snekkestad Rådmann Inger Toril Holte Breien Plan- og utviklingsrådgiver

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Behandling i Kommunestyret: Innstilling/Vedtak: Saken utsettes til formannskapet 30. mai d.å. og kommunestyret 19. juni d.å.

22 Behandling i Formannskapet: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes til formannskapet 30. mai d.å. og kommunestyret 19. juni d.å. Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: Saken utsettes til formannskapet 30. mai d.å. og kommunestyret 19. juni d.å.

23 Lnr.: 7032/12 Arkivsaksnr.: 12/1397 Arkivnøkkel.: A20 Saksbehandler: LAG Utskrift til: TILSTANDSRAPPORT FOR NORDRE LAND-SKOLEN Sammendrag: Kommunen skal årlig ha en tilstandsrapport for grunnskoleområdet. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd som sier: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Rapporten skal være et styringsverktøy for skoleeier når det gjelder prioriteringer og tiltak. Rådmannen foreslår at rapporten tas til etterretning og brukes som styringsverktøy sammen med kommunedelplanen og styringskortene for skolene. Vedlegg: Tilstandsrapport 2011 for Nordre Land-skolen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I henhold til opplæringsloven er det krav om en årlig tilstandsrapport for grunnskoleområdet. Denne rapporten skal inneholde resultater på kommunenivå når det gjelder læringsresultater, frafall og læringsmiljø (frafall er spesielt knyttet til videregående opplæring). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal med oversikt over indikatorer som en slik rapport skal inneholde, og i tillegg er det muligheter for å legge til lokale indikatorer. Opplysninger i rapporten er hentet fra Skoleporten. Her vil det ikke kunne hentes opplysninger om spesialundervisning eller voksnes læring innen grunnskoleområdet. Dette er derfor tatt med i tillegg som lokale indikatorer. Andre lokale indikatorer er kartlegging i Nordre Land-skolen og prosjekter i skolen. Rapporten er for året Dette fører til at det er resultater fra elevundersøkelsen våren 2011, eksamen og standpunkt våren 2011 og nasjonale prøver høsten 2011 som presenteres i denne rapporten når det gjelder læringsmiljø og resultater. Vurdering:

24 Nytteverdien av en slik rapport er å se på tilstanden innen visse områder over både ett år og over en periode. Rapporten er viktig for skoleeier i styringsøyemed. En rapport vil gi en oversikt over resultatene i kommunene, både resultater som er gode og resultater som viser hva det jobbes videre med. Rapporten må inngå som en del av et styringsverktøy for skoleeier, og det bør derfor også vurderes framover hvilke målsettinger som skal settes for skolene slik at det blir samsvar mellom ulike styringsindikatorer på styringskort og resultater som kan hentes fra brukerundersøkelser i Skoleporten. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale hovedutvalget for levekår til å legge tilstandsrapporten fram for Kommunestyret med slik tilråding: Tilstandsrapport for Nordre land-skolen 2011 tas til etterretning og anbefales brukt som styringsverktøy for skoleeier sammen med kommunedelplanen for grunnskolen og styringskort for skolene NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. mai 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Laila Gladbakke Skolerådgiver

25 NORDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2011 Informasjon om tilstandsrapporten: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.

26 Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 2 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

27 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Overgangsordninger i Nordre Land-skolen Prosjekter i Nordre Land-skolen Kartlegging i Nordre Land-skolen Spesialundervisning i Nordre Land-skolen Voksenopplæring System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...36 Side 3 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

28 1.Sammendrag Denne rapporten tar for seg tilstanden i Nordre Land-skolen Fokuset er rettet mot hovedområdene Elever og undervisningspersonalet, læringsmiljø, resultater, gjennomføring og Nordre Land kommunes egne indikatorer som prosjekter, overgangs-ordninger, spesialundervisning, kartlegginger og voksenopplæring. Tallene som presenteres i denne rapporten er hovedsakelig på kommunenivå. Der det presenteres tall på skolenivå er dette tall som kan brukes uten at de er identifiserbare. På enkelte trinn/skoler er antallet elever såpass lavt at ved utregning av prosentandeler kan tallene føre til identifisering av personer. Elever og undervisningspersonale: Elevtallet sett under ett i kommunen er synkende. Endringer i antall årsverk for undervisningspersonalet følger elevtallet (dvs synkende). Lærertettheten (dvs størrelsen på elevgruppen) har holdt seg stabil siste årene. Læringsmiljø: Nordre Land-skolen kan vise til stabile tall når det gjelder mobbing i skolen og trivsel med lærerne. Andelen elever som melder om mobbing i Elevundersøkelsen har ikke økt. Indikatorene for læringsmiljø viser for øvrig at det kan jobbes mer med vurdering og faglig veiledning, selv om tallene ikke viser dårlige resultater. Resultater: Resultatene fra nasjonale prøver er fortsatt ujevne sammenlignet med tidligere år. Vi begynner å få flere opp på høyere nivåer, men har fortsatt for mange på laveste nivå. Det vil også være naturlige variasjoner fra år til år, basert på elevgruppen. Det jobbes med å få øke læringsutbyttet for alle elever, og resultatene av dette arbeidet vil vise seg over tid. Gjennomføring: Nordre Land har god gjennomføring fra ungdomstrinn til videregående. Det er en høy andel elever som går over til videregående som fortsatt står som elever i oktober høsten etter 10.trinn. Nordre Lands egne indikatorer: - Overganger - Prosjekter - Kartlegging - Spesialundervisning - Voksenopplæring Skolene i Nordre Land er inne i en omstillingsfase. Fokus er rettet mot kompetanseheving for alle ansatte over en treårs periode, med oppstart januar Resultater fra denne kompetansehevingen vil vise seg over tid. Det jobbes med å evaluere og videreutvikle kartlegginger og oppfølging av resultatene av disse kartleggingene (sammen med nasjonale prøver). Overganger mellom barnehage og skole, og i løpet av skoleløpet evalueres og videreutvikles. Spesialundervisningen i grunnskolen øker i Nordre Land som landet ellers. Det settes fokus på økt læringsutbytte for alle ansatte i kompetansehevingen som er i gang og i prosjektet «Lære å lære». Å redusere behovet for spesialundervisning er et mål. Spesialundervisning for voksne er redusert etter en gjennomgang av behovet i samarbeid med miljøarbeidertjenesten og sett opp mot tjenester gitt etter sosialtjenestelova. Gjennomføringen for øvrig ved læringssenteret er god, og det jobbes målrettet for å få de enslige mindreårige over i videregående opplæring. Side 4 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

29 2.Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Følgende indikatorene er tatt med i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Nordre Land kommune Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 68,7 64,0 66,3 71,5 75,9 70,6 68,0 67,6 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever - Nordre Land kommune skoleeier Årsverk for undervisningspersonale - Nordre Land kommune skoleeier ,7 64,0 66,3 71,5 75,9 70,6 68,0 67,6 Tallet på elever - Dokka barneskole Årsverk for undervisningspersonale - Dokka barneskole Tallet på elever - Dokka ungdomsskole 30,2 30,1 29,3 29,3 33,3 29,0 26,1 27, Årsverk for undervisningspersonale - 19,5 18,6 17,5 17,9 19,3 19,9 20,9 19,6 Side 5 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

30 Dokka ungdomsskole Tallet på elever - Torpa barne- og ungdomsskole Årsverk for undervisningspersonale - Torpa barne- og ungdomsskole ,9 15,3 19,5 24,3 23,2 21,7 21,0 20,8 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering av antall elever og lærerårsverk Tallet på elever har gått gradvis ned de siste årene. Antallet årsverk har etter skoleåret 2008/2009 gått ned, samtidig med at elevtallet har vært synkende Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 6 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

31 Lærertetthet, Nordre Land kommune - Sammenlignet med egne skoler Vurdering av lærertetthet For 1.-7.trinn har NLK en noe større lærertetthet enn de grupper vi sammenligner oss med. På trinn er lærertettheten noe høyere sammenlignet med fylket, men noe lavere om man sammenligner med landet forøvrig. Sammenliknet skolene i mellom ses det at det er høyere lærertetthet på Torpa skole enn de andre skolene. Dette har forklaring i mindre elevtall pr.trinn på skolen enn de to andre skolene. Tallene må sies å være tilfredsstillende. Side 7 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

32 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Lokale mål for læringsmiljø: Arbeidet med læringsmiljø i Nordre Land-skolen bygger på disse hovedmålene og delmålene fra kommunedelplan for grunnskolen. (Målsettingene blir derfor ikke gjenntatt under hvert delpunkt) Hovedmål fra kommunedelplanen for Nordre Land-skolen: Nordre Land-skolen skal være et sted der: - elevene trives/har et godt læringsmiljø - der elevene lærer og utvikler sosial kompetanse - der elevene utvikler alle positive sider ved seg Delmål trivsel/læringsmiljø fra kommunedelplanen for Nordre Land-skolen: Godt læringsmiljø - vektlegge god klasseledelse: * strategisk basert på forskning og erfaring * situasjonsbestemt: Det direkte møtet mellom elevene og en felles samlende leder * tydelig og trygg voksenperson som er en felles samlende leder og som stimulerer utviklingen av et læringsfellesskap Tydelig skoleledelse som prioriterer og gir retning for utviklingen Klart ordensreglement som har klare regler og gir forutsigbarhet Medbestemmelse for elevene: Drøfting av viktige spørsmål med dem Kvaliteten på relasjon lærer elev Utivkle god sosial kompetanse Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Målt i Elevundersøkelsen (EU) er målet for Nordre Land-skolen satt til 1,3. Side 8 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

33 Trinn 7- Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Trinn 10 Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

34 Alle skoler Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering av mobbing på skolen For både barnetrinn og ungdomsstrinn ligger andelen barn som opplever seg mobbet lavt i Nordre Land ligger jevnt med det som rapporteres både nasjonalt og i fylket. Dokka barneskole ligger litt høyere enn det lokale målet, mens TBUS ligger rett i underkant. Tall ned mot 1 regnes som svært bra. Selv om skårene i denne undersøkelsen viser et bra resultat for Nordre Land-skolen, skal arbeidet mot mobbing fortsette, og barn som opplever seg mobbet skal bli tatt på alvor. Nordre Land-skolen har en rutine som skal brukes når det meldes om elevers om føler seg plaget. Trivselsplan er utarbeidet i sammen med elevene, og det jobbes med ulike programmer i skolen for å sikre elevenes læringsmiljø Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Grad av trivsel på skolen (spm 2 i Elevundersøkelsen): Mål 2011 for DBS: 4,3 Mål 2011 for TBUS: 4,4 Mål 2011 for DUS: 4,3 Trives du sammen med lærerne dine? (spm 5 i Elevundersøkelsen) Mål 2011 for DBS: 4,5 Mål 2011 for TBUS: 4,2 Mål 2011 for DUS: 4,1 Side 10 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

35 Trivsel med lærer, 7.trinn Nordre Land kommune - Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Trinn 7, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår Trives du sammen med lærerne dine? - Nordre Land kommune skoleeier 4,3 4,3 4,1 4,4 4,3 Trives du sammen med lærerne dine? - Dokka barneskole 4,4 4,2 4,2 4,3 4,4 Trives du sammen med lærerne dine? - Torpa barne- og ungdomsskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Dokka barneskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Er lærerne hyggelige mot deg? - Nordre Land kommune skoleeier 4,2 4,8 3,6 4,5 4,1 4,1 3,9 3,6 3,9 3,8 4,2 3,8 3,7 4,0 3,9 4,0 4,1 3,2 3,8 3,5 4,4 4,6 4,3 4,6 4,5 Er lærerne hyggelige mot deg? - Dokka barneskole 4,4 4,5 4,4 4,5 4,6 Er lærerne hyggelige mot deg? - Torpa barne- og ungdomsskole 4,4 4,9 3,8 4,6 4,2 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Side 11 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

36 Trivsel med lærer, 10. trinn, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Trives du sammen med lærerne dine? - Nordre Land kommune skoleeier Trives du sammen med lærerne dine? - Dokka ungdomsskole Trives du sammen med lærerne dine? - Torpa barne- og ungdomsskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Dokka ungdomsskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Er lærerne hyggelige mot deg? - Nordre Land kommune skoleeier 4,0 4,5 4,0 4,0 4,2 3,9 4,5 4,0 3,9 4,3 4,6 4,5 4,2 4,0 4,0 3,5 3,7 3,4 3,3 3,6 3,4 3,7 3,3 3,3 3,6 3,8 3,8 3,7 3,2 3,5 4,1 4,4 4,3 4,2 4,4 Er lærerne hyggelige mot deg? - Dokka ungdomsskole 4,0 4,4 4,1 4,2 4,5 Er lærerne hyggelige mot deg? - Torpa barne- og ungdomsskole 4,2 4,3 4,8 4,4 4,1 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Side 12 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

37 Vurdering av trivsel med lærerne De lokale målene for trivsel er satt høyt. Dette er viktig med tanke på at trivsel er viktig for å kunne yte det beste på skolen. Ut fra resultaene på Elevundersøkelsen ses det at det på Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole er god trivsel, og høyere enn det som er satt som lokalt mål. Torpa skole (både 7. og 10.trinn) er noe under det lokale målet. Dette jobbes det med,bl.a med kompetanseheving som er i gang der alle ansatte er deltakere og der relasjon lærer - elev er et av temaene. På kommunenivå ses det at trivsel med lærere ligger på snittet for fylket og landet for 7.trinnet og noe over for 10.trinn Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål: Mål i styringskort: Elever som opplever at læreren forteller hva eleven må gjøre for å bli bedre i fagene (spm 20 i EU) TBUS: 3,6 DBS: 4,0 DUS 4,0 Faglig veiledning trinn 7, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

38 Trinn 7, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka barneskole 3,7 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka barneskole Offentleg 3,6 3,4 3,6 3,4 Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole 3,8 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Faglig veiledning, trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

39 Trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka ungdomsskole 3,7 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka ungdomsskole Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Offentleg 3,7 3,4 3,2 3,4 2,4 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Vurdering av faglig veiledning Skolene i NLK ligger noe under lokalt fastsatt mål på faglig veiledning. Sammenlignet med sammenlignbare kommuner, fylket og landet ligger Nordre Land noe over. Vurdering er viktig med tanke på økt læringsutbytte. Vurdering er en av hovedkomponentene i kompetansehevingen det nå jobbes med. I tillegg er vurdering et satsningsområde nasjonalt, bl.a blir det nå rettet en satsning mot ungdomsskolen med tanke på vurdering Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Mestring, trinn 7,Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

40 Trinn 7 Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dokka barneskole Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dokka barneskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Torpa barneog ungdomsskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dokka barneskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Torpa barne- og ungdomsskole 4,0 3,9 3,9 3,9 4,1 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 4,0 3,8 3,9 3,8 3,9 3,9 4,0 3, Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring Mestring trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

41 Trinn 10 Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dokka ungdomsskole Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dokka ungdomsskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Torpa barneog ungdomsskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dokka ungdomsskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Torpa barne- og ungdomsskole 3,8 4,0 3,8 3,9 3,8 4,2 3,7 3,8 3,6 3,8 4,0 3,9 3,6 3,8 3,6 3,8 3,7 3, Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring Vurdering av mestring På mestringsområdet ligger Nordre Land likt med sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Det er ikke fastsatt lokale mål i styringskort på dette området. Dette er et område som det allikevel må rettes fokus på da det er ønskelig at kommunen bør ligge noe høyere Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Faglig utfordring, trinn 7 Nordre Land kommune Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Side 17 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

42 Faglig utfordring, trinn 10 Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Trinn 10 Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Får du nok utfordringer på skolen? - Nordre Land kommune skoleeier 4,2 4,3 Får du nok utfordringer på skolen? - Dokka ungdomsskole 4,2 4,3 Får du nok utfordringer på skolen? - Torpa barne- og ungdomsskole 4,1 4,3 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig utfordring Vurdering av faglig utfordring Tall er kun publisert på 10.trinn på dette området. Tallene viser at Nordre Land ligger noe over sammenlignbare kommuner, nasjonalt og fylket. Tallene må sies å være tilfredsstillende. Side 18 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

43 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Delmål læringsutbytte fra kommunedelplanen for Nordre Land-skolen: Leseferdighet minst på snitt med fylkesnivået ved nasjonale prøver Skriftlig og muntlig framstillingsevne i henhold til kompetansemål i alle fag Lesing trinn 5, Nordre Land kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

44 Lesing trinn 5, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering av nasjonale prøver lesing, 5.trinn Resultatene fra nasjonale prøver for lesing 5.trinn høsten 2011, viser at Nordre Land har fått økt andelen elever på nivå 2 og at vi har en nedgang i antall elever på nivå 1. Andelen elever på nivå 3 varierer mer fra år til år enn det andelen på nivå 1 og 2 gjør. Det jobbes med å øke andelen elever med økte leseferdigheter. Dette gjøres ved at nasjonale prøver sammen med andre kartlegginger er gjenstand for drøftinger på trinnene, og det blir iverksatt tiltak for grupper av elever eller for enkeltelever etter disse kartleggingene. Andelen elever med fritak for gjennomføring av nasjonale prøver er på et minimum, og dette tilsier også at elever med spesialundervisning deltar på prøvene, og prøvene brukes derfor til å være et verktøy og skal bidra til å utforme tiltak for elever Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Delmål fra kommunedelplan for Nordre Land-skolen: Regneferdighet minst på snitt med fylkesnivået på nasjonale prøver Side 20 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

45 Regning trinn 5,Nordre Land kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Regning trinn 5, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering av nasjonale prøver regning, 5.trinn Grunnskolene i Nordre Land har for mange elever på mestringsnivå 1 i regning. Andelen elever på nivå 2 har økt, mens det er for få på nivå 3. På nivå 2 ligger vi på snittet for fylket, men vi ligger for lavt nivå 3. (antall elever fritatt for deltakelse ligger svært lavt også på nasjonal prøve i regning). Å jobbe med det grunnleggende innen matematikk er viktig for videre tilegnelse av kunnskaper i dette faget. Det er en utfordring at kompetansemål og krav til å jobbe seg videre kan være til hinder for å stoppe opp og bruke mer tid slik at elevene blir sikre i det grunnleggende. Dette er noe det må arbeides videre med Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: Side 21 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

46 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Delmål læringsutbytte fra kommunedelplanen for Nordre Land-skolen: Leseferdighet minst på snitt med fylkesnivået ved nasjonale prøver Skriftlig og muntlig framstillingsevne i henhold til kompetansemål i alle fag Lesing trinn 8, Nordre Land kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

47 Lesing trinn 8, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering nasjonale prøver lesing, ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing for 8.trinn viser at andelen elever på nivå 1-3 er for stor. Andelen elever på mestringsnivå 4 og 5 har en noe stigende tendens, noe som er postivt. Sammenlignet med kommunegruppe 10, nasjonalt og i fylket ligger Nordre Land med større andel elever på nivå 1 og 2, forholdsvis likt å nivå 3, mens på nivå 4 er andelen elever i Nordre Land høyere, noe som er gledelig. Andelen elever på nivå 5 er for lav. Andelen elever fritatt for deltakelse er svært lav. Fordelingen på 8.trinn viser at lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag er viktig å jobbe med. Forå snu en trend i høyere klasser i grunnskolen er det alle læreres ansvar å arbeide med dette. Dette arbeides det med i skolen Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 23 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012