Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012"

Transkript

1 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.

2 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Læringsmiljø Hadeland Lesing som ferdighet Spesial- og sosialpedagogiske utfordringer Profesjonelle og synlige skoleledere Elevtallsutvikling Utfordringer og muligheter System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

4 1. Sammendrag Det er tredje gang Tilstandsrapporten i dette formatet legges frem for kommunestyret. Rapporten er laget på malen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoretet. Tilstandsrapporten er utarbeidet av skolekontoret, med mulighet til innspill fra skolelederne. Rapporten som er utarbeidet er omfattende, både i mengde og detaljer. Leseren kan bli overveldet av mangfoldet som tas opp. Dette sammendraget yter ikke rapporten full rettferdighet, men kan gi leseren en mulighet til å få en liten oversikt på noen områder. Læringsmiljø Det er en uttalt målsetting i Gran at vi skal ha null-toleranse ovenfor mobbing. Dessverre er det slik at vi har elever som rapporterer at de mobbes. Skolene arbeider aktivt for å motvirke mobbing. Under dette hovedområdet finnes tall fra Elevundersøkelsen om mobbing på 7. og 10. trinn. Det er også tall fra samme undersøkelse om trivsel med læreren, mestring, faglig veiledning og faglig utfordring. Det er ulikheter mellom skolene, og resultatene varierer fra år til år. Det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner, ut over at skolene må fortsette arbeidet for å bedre elevene læringsmiljø. Læringsresultater Innenfor dette hovedområdet presenteres resultater på kommunenivå for nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. I tillegg er eksamensresultater og grunnskolepoeng tatt med. Nasjonale prøver i lesing og regning er prøver hvor elevenes kompetanse i disse grunnleggende ferdighetene kartlegges. Prøvene i lesing og regning er prøver som fokuserer på ferdighetene på tvers av fag. Prøven i engelsk er en fagprøve hvor elevene kompetanse testes ut fra målsettinger i faget engelsk. Det er viktig å merke seg at nasjonale prøver er en kartleggingsprøve som er laget for å skille. Det er ikke meningen at alle elever skal klare alt. Poenggrensen som settes for de ulike mestringsnivåene blir satt ut fra en normering om at en viss % -andel skal være på de ulike mestringsnivåene. Dette gjør at prøveresultatet fra år til år, nødvendigvis ikke er fullstendig sammenliknbart. Nasjonale prøver skal, sammen med annen informasjon lærerne og skolen har om elevene, gi grunnlag for den videre læringen for den enkelte elev. Samtidig kan nasjonale prøver også være en indikator på skolens/kommunens samlede kompetanse innenfor de enkelte områdene. Gran kommune oppnår på nasjonale prøver resultater som ligger omtrent på landsgjennomsnitt. Det er til dels store variasjoner fra år til år på den enkelte skole, men kommunens samlede resultat er forholdsvis stabilt. Når vi sammenstiller resultatene fra alle årene nasjonale prøver er gjennomført ser vi en tendens til at noen skoler gjennomgående har bedre resultater enn andre. Vi er forsiktige med å være bastante i konklusjoner og vurderinger, og i tilstandsrapporten brukes utelukkende resultater fra alle skolene samlet. Når det gjelder eksamensresultater og grunnskolepoeng ligger Gran noe under landsgjennomsnittet, selv om grunnskolepoeng gikk opp i Vi ligger også noe under våre nabokommuner. Egne kapitler I tillegg til de områdene som er hjemlet i lov at tilstandsrapporten skal inneholde, har vi fokusert på de områdene som kvalitetsplanen angir at skal omtales. Læringsmiljø Hadeland er et felles kompetanse- og utviklingstiltak for alle ansatte ved alle skolene i de tre Hadelandskommunene. Vi presenterer litt av det som har vært fokus i løpet av de 2,5 årene vi har holdt på. Lesing som ferdighet har vært fokus gjennom flere år, og det gis et lite innblikk i siste års fokus og arbeid. Side 4 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

5 Spesial- og sosialpedagogiske utfordringer omtales særskilt fordi vi ser at igjen er dette et område hvor ressursbruken er økende. Profesjonelle og synlige skoleleder er viktig for utviklingen av en kvalitativt god skole og dette omtales i eget kapittel. Elevtallsutviklingen for skolene i Gran er også i år trukket frem som eget kapittel, og her vises det at økningen ved enkelte skoler er vesentlig høyere enn forventet. I siste kapittel Utfordringer og muligheter har vi trukket frem noen områder som vi mener er viktig at kommunestyret som skoleeier er orientert om. Side 5 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,1 149,5 167,7 154,2 153,8 156,8 164,5 165,1 Gran kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallet i Gran holder seg relativt stabilt, og har liten innvirkning på den totale ressursbruken. Se forøvrig kapittelet om elevtallsutvikling for nærmere informasjon. Det var en økning i antall årsverk skoleåret 2010/2011 som en følge av full virkning av en timeutvidelse på barnetrinnet. Når det gjelder andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning, er den i Gran på ca. 3 %. Dette er en litt lavere andel enn Oppland og landet for øvrig. I hovedsak er dette årsverk som er lyst ut som årsvikariater utenom hovedutlysning på våren. Inne i dette tallet er det også noen årsverk som er knyttet til enkeltelever med behov for annen kompetanse enn lærerkompetanse, men som er rettet mot undervisning. Side 6 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

7 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Lærertettheten i Gran har holdt seg relativt stabil de siste årene, og er lik eller litt høyere enn de det sammenliknes med. Det har vært økt oppmerksomhet rundt tidlig innsats de senere årene, og for Gran er beregnet gruppestørrelse for trinn litt høyere enn landsgjennomsnittet. Det er forholdsvis store forskjeller mellom skolene vedørende beregnet lærertetthet. De fire minste skolene har høyere lærertetthet enn de største skolene. Dette skyldes i hovedsak elevtallet ved skolene. Til tross for at Gran kommune som skoleeier fremstår å ligge godt ann i forhold til lærertetthet, er det enkelte skoler som ligger over gjennomsnittet til de det sammenliknes med Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Side 7 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

8 I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

9 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Trivsel med lærer en en samlevurdering av tre kriterier som handler om elevene trives sammen med læreren, om læreren er hyggelig mot elevene og om læreren gir eleven lyst til å jobbe med fagene. For både 7. og 10. trinn ligger Gran på eller over gjennomsnittet med de det sammenliknes med. Når vi ser på variasjoner på og mellom skolene de siste 5 årene er det ingen klare tendenser til at enkeltskoler har dårlige resultater her. Det er allikevel forholdsvis store variasjoner mellom skolene og mellom de enkelte årskullene. Forskning viser at trivsel med, og relasjonen til, læreren er en svært viktig faktor for et godt læringsmiljø. Gjennom utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland hadde vi i skoleåret 2010/2011 spesielt forkus på blant annet relasjon lærer-elev. I skoleåret 2011/2012 var fokus vurdering, hvor læringsstøttende vurdering var et viktig område. Læringsmiljø Hadeland er nærmere omtalt i eget kapittel. Selv om resultatene samlet for kommunen ikke er vesentlig bedre, ser vi allikevel at resultatet for trivsel med lærer er gode, og at enkeltskoler har en klar og gledelig fremgang. Side 9 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

10 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Score på 7. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,1 Score på 10. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,1 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

11 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er en uttrykt holdning i skolene i Gran at vi skal ha en null-toleranse ovenfor mobbing. Det er utarbeidet felles retningslinjer for hvordan vi skal følge opp meldinger om mobbing eller krenkende adferd som er basert på retningslinjene gitt av Utdanningsdirektoratet. Disse retningslinjene skal følges av alle skolene. Gran kommune har en målsetting om at måltallet for mobbing skal være 1,1 for både 7. og 10. trinn. For 7. trinn er det en liten økning for skoleåret 2011/2012, mens det for ungdomstrinnet var en liten nedgang. Det er stor variasjon mellom de enkelte skolene og mellom de enkelte årstrinn, uten at vi kan se tydelige tendenser. Det er viktig at skolene arbeider systematisk og forebyggende mot mobbing, og for et godt psykososialt arbeidsmiljø for elevene. Det er utarbeidet sjekkliste for skolenes arbeid med det kontinuerlige arbeidet i forhold til Opplæringslovens kapittel 9A. Sammen med dette er det også utarbeidet felles prosedyrer for håndtering av skolenes handlingsplikt ved mistanke om mobbing eller krenkende adferd Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 11 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

12 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

13 Vurdering Faktoren faglig veiledning er en sammenstilling av to spørsmål. Elevene blir spurt om lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre i faget, og hvor ofte lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre. For både barne- og ungdomsskolene ligger Gran kommune over de det sammenliknes med. Spesielt for ungdomstrinnet har det vært en klar økning. Det er forholdsvis store forskjeller mellom skolene og fra år til år. Disse forskjellene er større på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Dette kan indikere at det i litt for stor grad har vært opp til den enkelte lærers kompetanse og bevissthet hvordan og i hvor stor grad elevene har fått faglig veiledning. I løpet av skoleåret 2011/2012 var temaet i utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland rettet mot vurdering og vurderingskultur. Gjennom dette skoleåret har alle lærerne blitt bevistgjort på viktigheten av læringsfremmende vurdering og faglig veiledning. Alle skolene har jobbet systematisk med å utvikle lærernes vurderingspraksis. Selv om det er for tidlig å konkludere med at det er dette som har gitt resultater, er det gledelig å se en fremgang på dette viktige området Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

14 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I denne kategorien ligger det inne tre spørsmål som omhandler elevenes opplevelse av mestring av oppgaver i skolen, lekser og hvor ofte elevene forstår det læreren gjennomgår og forklarer. Dette er et av de områdene med minst variasjon mellom skolene og fra år til år på både barne- og ungdomsskolene. Det er også liten variasjon i besvarelsene av de tre spørsmålene. Sammenliknet med andre ligger vi på gjennomsnittet. Det at elever opplever mestring er en svært viktig faktor for å opprettholde lærelyst og nysgjerrighet for videre læring. Mestring kan dermed bli en faktor i arbeidet med å forhindre frafall i skolen. Samtidig er det viktig at elevene opplever at de får oppgaver som de må arbeide og yte for å mestre. Det er derfor viktig at skolene ser faktoren mestring sammen med faglig veiledning og faglig utfordring. Side 14 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

15 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er første gang det spørres etter faglig utfordringer på barnetrinnet. Her spørres det om elevene får nok utfordringer på skolen. Som det fremkommer av grafene scorer Gran kommune litt over de det sammenliknes med. Blant barneskolene er variasjonene forholdsvis store, mens ungdomsskolene er tilnærmet like. Det er for begge skoleslag små forskjeller mellom gutter og jenter. Side 15 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

16 Som kommentert under mestring, er det viktig å se spørsmålet om faglig utfordring, sammen med mestring og faglig veiledning. Det er en viktig del av lærernes profesjonelle skjønn å finne en god balanse mellom utfordringer som elevene kan mester, men som samtidig bidrar til å gi elevene oppgaver som utfordrer dem. Dersom elevene opplever å få oppgaver som er lite faglig utfordrende kan dette medføre et lavt læringstrykk. Blir oppgavene for vanskelige kan noen elever gi opp og elevene opplever ikke mestring. God faglig veiledning kan være en bidra til å finne en god balanse mellom faglig utfordringer og mestring Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 5. trinn, mål 2012: mindre enn 20 % på laveste mestringsnivå resultat total minst 2,3 Side 16 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

17 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet for skoleåret 2012/2013 var for Gran kommune 2,1 som er lavere enn målsettingen. Nasjonalt er resultatet 2,0. Andelen på laveste nivå for inneværende skoleår er 22,2 %, som er lavere enn foregående år, men høyere enn målsettingen. Nasjonalt er andelen på dette nivået på 27,5 %. Resultatet for lesing på 5. trinn varierer forholdsvis lite fra år til år i Gran, og resultatet samlet ligger over det nasjonale gjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom skolene og internt på skolene fra år til år. Dette må delvis kunne forklares med at forholdsvis små elevkull gir store utslag. Samtidig må skolene erkjenne at noe av variasjonene også kan ligge i den opplæringen elevene har fått. Antallet elever på den enkelte årskull på hver av skolene varierer mye, og det kan derfor være vanskelig å bruke tall fra et enkelt år som grunnlag for en vurdering. Dersom vi sammenstiller andelen elever på hvert av mestringsnivåene på de ulike skolene for de siste 5-6 årene, synliggjøres det forskjeller mellom skolene. Dette gjelder innenfor lesing, regning og engelsk. Noen skoler har ved en slik sammenstilling gjennomgående en større andel elever på mestringsnivå 1, og tilsvarende har andre skoler en gjennomgående større andel på mestringsnivå 3. Skolene vil bli utfordret på å bruke denne typen informasjon til å vurdere praksisen ved skolen, og igangsette utviklingstiltak. Se også eget avsnitt om lesesatsningen for mer utdypende informasjon om hva skom gjøres ved skolene i Gran rundt lesing. Side 17 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

18 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 8. trinn, mål 2012: mindre enn 18 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total minst 3,4 Elevenes ferdigheter i lesing på 9. trinn, mål 2012: mindre enn 10 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total over landsgjennomsnittet Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

19 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. trinn Gran kommune oppnådde samme eller bedre resultat sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet på lesing for 8. trinn frem til skoleåret 2010/2011. De to siste årene har resultatet vært dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. For inneværende skoleår er andelen i Gran på de to laveste mestringsnivåene 30,8 %, mens det nasjonalt er 28,1 %. Resultatet samlet for Gran ble 2,9, mens det nasjonale gjennomsnittet er 3,1. Forskjellen mellom andelen elever på de to laveste nivåene i Gran og nasjonalt er ikke avskrekkende. Det som bekymrer er at andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er nesten 10 % høyere enn for noen år tilbake. Ser vi på resultatet årets 8. trinn hadde på nasjonale prøver på 5. trinn, ser vi at det i stor grad samstemmer. Det kan derfor se ut som om barneskolene i litt for liten grad har lykkes med å forbedre elevenes leseferdigheter. Barneskolene må derfor ha enda større fokus på utvikling av leseferdighetene, også på mellomtrinnet. 9. trinn Nasjonale prøver er nå gjennomført tre år på 9. trinn. Prøven som gjennomføres her er den samme som for 8. trinn. Det vil si at prøven måler elevenes ferdigheter knyttet til målsettinger etter 7. trinn. Nasjonale prøver på 9. trinn kan gi en indikasjon på den leseutviklingen elevene har i løpet av det første året på ungdomsskolen. Inneværende skoleår er andelen elever i Gran kommune på de to laveste mestringsnivåene på 20,3 %, mens det nasjonalt er 17,9 %. Samlet får Gran et resultat på 3,3, mens det nasjonale gjennomsnittet er på 3,5. De foregående årene har Gran kommunes resultat ligget noe over det nasjonale gjennomsnittet. Side 19 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

20 For inneværende skoleår skiller Gran kommune seg fra det nasjonale gjennomsnittet ved at andelen i Gran på de høyeste mestringsnivåene er mer enn 10 % lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Leseutvikling på ungdomsskolen Om vi ser på hvordan resultatene endrer seg for den samme elevgruppen fra 8. til 9. trinn finner vi at andelen elever på de to laveste nivåene reduseres, og andelen elever på de to høyeste nivåene øker, både for Gran og det nasjonale gjennomsnittet. For inneværende skoleår har endringen i Gran kommune vært på samme nivå som for det nasjonale gjennomsnittet, mens de to foregående årene hadde Gran kommune en større andel elever på som forflyttet seg til de to høyeste nivåene enn det nasjonale gjennomsnittet. Det som er gledelig for Gran inneværende år er at det er en større andel elever enn tidligere år som har forflyttet seg fra de to laveste nivåene, til nivå Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 5. trinn, mål 2012: mindre enn 20 % på laveste mestringsnivå resultat total minst 2,2 Side 20 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

21 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering For Gran kommune er resultatet for regning på 5. trinn bedre enn det nasjonale gjennomsnittet, som har en andel på 25,4 % på laveste mestringsnivå. Samlet resultat for Gran kommune er på 2,1, mens det nasjonale gjennomsnittet er 2,0. Skolenes samlede resultater på regning 5. trinn mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Andelen elever på laveste mestringsnivå har igjen gått tilbake etter noe økning skoleåret 2011/2012. Det er ikke store forskjeller fra år til år når vi ser Gran kommune samlet. Ser vi på den enkelte skole ser vi den samme tendensen her som for lesing. Det er til dels store variasjoner mellom skolene og fra år til år. Når vi ser på den enkeltte skoles samlede andel på de ulike nivåene for de siste 5-6 årene, ser vi at enkelte skoler skiller seg ut hvert år med med en høyere andel på enten laveste eller høyeste nivå. Dette gjelder for alle de tre nasjonale prøvene. Side 21 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

22 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 8. trinn, mål 2012: mindre enn 20 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total over landsgjennomsnitt Elevenes ferdigheter i regning på 9. trinn, mål 2012: mindre enn 18 % på de to laveste mestringsnivåene Side 22 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

23 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. trinn Gran kommune har de tre foregående årene ligget på landsgjennomsnittet. Inneværende skoleår er gjennomsnittet i Gran lavere enn landsgjennomsnittet. Gran kommune hadde for 2012/2013 en målsetting om å ligge over landsgjennomsnittet. Vi nådde således ikke denne målsettingen. Videre lå det en målsetting om at andelen på de to laveste mestringsnivåene ikke skulle overstige 20 %. Resultatet for 2012/2013 ble på 34,2 %. De tre foregående årene har andel på laveste nivå vært 7-8 % lavere enn inneværende år. Dette kan delvis forklares med at variasjoner mellom elevkullene, men samtidig må barneskolene vurdere om noe av variasjonene også kan ligge i den opplæringen elevene har fått. 9. trinn Skoleåret 2010/2011 var første gang Nasjonale prøver ble gjennomført på 9. trinn. Prøven som gjennomføres her er den samme som på 8. trinn. Det vil si at prøven måler elevenes ferdigheter knyttet til kompetansemålene etter 7. trinn. Vi kan da se utviklingen på elevene i løpet av det første året på ungdomsskolen. Ser vi på Gran kommune totalt sett oppnås et resultat litt under landsgjennomsnittet. Gran kommune oppnår 3,2, mens landsgjennomsnittet er på 3,4. Ser vi på andelen på de to laveste nivåene er det for Gran kommune 24,7 %, mens landsgjennomsnittet er 18,4 %. Regneutvikling på ungdomsskolen Om vi ser på hvordan resultatene endrer seg for den samme elevgruppen fra 8. til 9. trinn finner vi at andelen elever på de to laveste nivåene reduseres, og andelen elever på de to høyeste nivåene øker. Gran har en mindre andel enn gjennomsnittet nasjonalt og i Oppland som som flytter seg opp et eller flere mestringsnivåer. Side 23 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

24 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 5. trinn, mål 2012: mindre enn 16 % på laveste mestringsnivå resultat total minst 2,3 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det samlede resultatet for Gran kommune er likt det nasjonale gjennomsnittet på 2. Andelen elever på laveste mestringsnivå i Gran er litt høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Samtidig er andelen på høyeste mestringsnivå i Gran noe høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Side 24 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

25 Skolenes samlede resultater mener vi ikke gir noen direkte bekymring, sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Samtidig må erkjennes at andelen elever på laveste mestringsnivå er den høyeste noen sinne. Det er ikke store forskjeller fra år til år når vi ser Gran kommune samlet. Ser vi på den enkelte skole ser vi den samme tendensen her som for lesing og regning. Det er til dels store variasjoner mellom skolene og fra år til år. Når vi ser på den enkelte skoles samlede andel på de ulike nivåene for de siste 5-6 årene, ser vi at enkelte skoler skiller seg ut hvert år med en høyere andel på enten laveste eller høyeste nivå. Dette gjelder for alle de tre nasjonale prøvene Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 8. trinn, mål 2012: mindre enn 25 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total over landsgjennomsnitt Side 25 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

26 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Til tross for en liten nedgang av andel elever på de to laveste mestringsnivåene sammenliknet med skoleåret 2011/2012, er andelen elver på de to laveste mestringsnivåene fremdeles på 35 %. Dette er 10 % høyere enn årets målsetting, og 5 % høyere enn den nasjonale gjennomsnittlige andelen. Også på de to høyeste mestringsnivåene skiller Gran seg fra det nasjonale gjennomsnittet, ved å ha en lavere andel enn det nasjonale gjennomsnittet. Nasjonale prøver i engelsk er den eneste av de nasjonale prøvene som måler spesifikke målsettinger i faget engelsk. Det vil dermed kunne være større sammenheng mellom mestringsnivå og den kompetansen elevene har, uttrykt gjennom karakterer. Ungdomsskolene må derfor arbeide aktivt for å forbedre elevenes engelskkompetanse. Samtidig er det viktig at barneskolene gjør sitt for at elevene skal ha best mulig måloppnåelse fra barnetrinnet. Side 26 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

27 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Mål 2012 for gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i: norsk hovedmål - 3,5 norsk sidemål - 3,1 matematikk - 3,3 engelsk - 3,8 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

28 Vurdering Gran kommune har eksamensresultater som ligger under det nasjonale gjennomsnittet i alle fag, bortsett fra engelsk. Spredningen på karakterskalene skiller seg ut fra det nasjonale gjennomsnittet ved at vi i Gran har flere elever på karakterene 1 og 2, og færre elever på karakterene 5 og 6. Spesielt i matematikk skiller Gran kommune seg fra det nasjonale gjennomsnittet. Det er en uheldig utvikling at vi i Gran ikke har klart å redusere andelen elever på de to laveste karakterene, og øke andelen på de to høyeste karakterene. I den nye kvalitetsplanen er regning et av satsningsområdene. Det vil i løpet av den kommende fireårsperioden igangsettes kompetansehevingstiltak innenfor regning som ferdighet, og matematikk generelt. Skolene må også se på muligheten for å gjøre regning og matematikk mer praktisk. Dette er både en pedagogisk og en økonomisk utfordring. Det er behov for ulike læremidler som kan gjøre matematikk og realfag mer praktisk gjennom hele skoleløpet. Fremover må trolig dette prioriteres hardere, trolig på bekostning av andre områder Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

29 Vurdering Gran kommune hadde frem til 2011 hatt mellom 0,6 og 2,4 grunnskolepoeng dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. For avgangskullet i 2012 var resultatet bare 0,4 dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. Dette var en forbedring på 1,5 poeng fra året før. Sammenliknet med nabokommunene Lunner og Jevnaker oppnår elevene i Gran også i 2012 lavest gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det er nok for tidlig å si at utvilkingen knyttet til grunnskolepoeng har snudd, men det er gledelig at det har vært en så klar økning i grunnskolepoeng. Variasjonene fra år til år er forholdsvis stor i Gran kommune på grunnskolepoeng. Det er viktig at skolene utvikler egen vurderingspraksis, men også sikrer at alle elever kan få ut sitt fulle potensiale, gjennom blant annet å bidra til å etablere en kultur for at læring er viktig. Dette gjelder for både barne- og ungdomstrinnet. God støtte fra læreren i alle deler av læringsprosessen er viktig, samtidig vet vi at påvirkning fra jevnaldrende og fra hjemmet er sterkt. Det må etableres en kultur hvor læring og skole oppleves som viktig av alle elever Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Gran kommune skoleeier Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Kommunegruppe 10 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Nasjonalt Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Oppland fylke 98,4 95,2 99,4 97,7 100,0 97,2 97,0 97,1 97,4 97,1 96,2 96,1 96,8 96,6 98,0 96,8 98,0 98,1 98,2 Gran kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Det foreligger i skrivende stund ikke tilgjengelige tall i skoleporten.no som er nyere enn 2010 for overgang til videregående opplæring. Som det fremkommer av tabellen har andelen av elever som er registrert i videregående opplæring høsten etter grunnskolen de fleste år ligget forholdsvis likt eller over, de det sammenliknes med. Tallene fra skoleporten.no angir kun hvor stor andel av eleven som går ut av grunnskolen som starter i videregående opplæring. Fra Oppland fylkeskommune får kommunene en oversikt over hva som har skjedd med elevene første året i videregående opplæring. Dersom kommunestyret ønsker en orientering rundt frafall i videregående opplæring her på Hadeland, er det representanter fra Oppland fylkeskommune som kan gi dette. Side 29 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

30 Den oversikten vi får fra fylkeskommunen angir ikke noen % -vis andel frafall i videregående opplæring. Kommunen får en oversikt på andel elever på ulike fullførtkoder i løpet av første år i videregående opplæring (Vg1). Oversikten viser kun hvor stor andel av elevene fra Gran kommune som havner i en av kategoriene som benyttes. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud og som sluttet før 1. oktober i påfølgende skoleår er ikke med i statistikken. Avgangsår Alternativ Bestått i alle Ikke bestått i Ikke grunnlag for Sluttet ungdomsskolen opplæringsplan fag minst 1 fag vurdering i minst 1 fag % 80 % 12 % 3 % % 72 % 24 % 3 % % 85 % 12 % 2 % % 82 % 7 % 4 % 3 % % 74 % 14 % 6 % 3 % % 77 % 13 % 4 % 3 % Sammenlikner vi med tall for Oppland fylke ser vi at Gran har en litt lavere andel som ikke består i alle fag de siste to årene. De to foregående årene, var andelen litt høyere i Gran enn samlet for Oppland. Vi mener at det samarbeidet som har utviklet seg i løpet av de siste årene for å skape en bedre helhet i det 13-årige skoleløpet gir et godt grunnlag for å bedre andelen som gjennomfører videregående opplæring. Deltakere fra videregående skole, NAV Hadeland, OPUS Hadeland, ungdomsskolene og skolekontorene i de tre Hadelandskommunene har et godt samarbeid på mange områder. Side 30 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

31 2.5. Læringsmiljø Hadeland Læringsmiljø Hadeland er inne sitt tredje av fire år. Alle grunnskolene i Gran, Lunner og Jevnaker deltar i prosjektet med alle sine ansatte. Gjennom prosjektet skal medarbeiderne videreutvikle skolens læringsmiljø ved at hver enkelt jobber med egen kompetanse og egne strategier. Prosjektet skal føre til forbedret læringsutbytte og økt trivsel hos elevene. Det systematiske og langsiktige kompetanse- og utviklingsarbeidet foregår på arbeidsplassen i samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark. Via et fastlagt opplegg tilegner de ansatte seg forskningsbasert teori og får prøvd ut denne i praksis. Jobben gjøres både enkeltvis og i grupper på hver skole. Det første året var hovedtemaet i prosjektet klasseledelse og relasjonskompetanse. Det andre året vurdering for læring i et godt læringsmiljø. Det tredje året er temaet innføring i og utprøving av pedagogisk analysemodell. Ved å bruke modellen kan de som jobber med elevene, få et godt grunnlag for å velge metoder og tiltak for undervisningen og læringsarbeidet Lesing som ferdighet Gjennom flere år har lesing vært et uttalt satsingsområde for skolene i Gran slik det fremkommer i kvalitetsplanen. Dette har vært synliggjort gjennom innføring av kartleggingsverktøy og kompetansehevingstiltak både for alle lærere og enkeltlærere. Leseutviklingsskjemaet (LUS) ble innført for å ha et felles verktøy for kontinuerlig kartlegging av alle elevers leseferdigheter. LUS kan gi lærerne god informasjon om hvor den enkelte elev er i sin leseutvikling. Det kan dermed bidra til å synliggjøre hvilke tiltak som må iverksettes for videre utvikling. Fjorten lærere har allerede gjennomført videreutdanning i språk- og leseveiledning. Åtte lærere tar videreutdanningen skoleåret Når de er ferdige, har ti av skolene i kommunen en eller flere lærere med videreutdanningen. Lærerne ved de skolene som ikke har leseveileder, får flere ganger i løpet av skoleåret veiledning i hvordan de kan jobbe med lesing. Veiledningen gis enten av en av de andre leseveilederne i kommunen eller av ekstern fagperson. Mange av leseveilederne har en del av jobben sin knyttet spesifikt opp mot lesing. De arbeider spesielt med elever som strever med å lese, men også med elever som er svært gode lesere, med å veilede kolleger og informere foreldre om lesing og lesestrategier. Leseveilederne i kommunen har eget nettverk med møte fire ganger per skoleår. Høsten 2011 tok skolene i bruk Gran kommunes Plan for leseopplæringen i grunnskolen. Planen bidrar til at det blir en god sammenheng i leseopplæringen gjennom hele grunnskolen. Den viser hvilke mål man har for de ulike årstrinnene og beskriver ulike arbeidsmåter for å nå disse målene. Det er en klar forventning til aktiv bruk av planen i skolehverdagen. Langt de fleste lærerne gir uttrykk for at de kjenner til planen og bruker den. Inneværende skoleår bruker samtlige barneskoler samme metode for den første leseopplæringen på 1. årstrinn. Kommunen har skaffet felles opplæringsmateriell som vektlegger rask bokstavgjennomgang og elevenes fonologiske bevissthet. Nyere leseforskning viser at dette er sentralt dersom elevene skal bli gode og funksjonelle lesere. 1. trinnslærerne har blitt kurset i prinsippene i forkant og får veiledning i løpet av skoleåret. Planen er å fortsette denne satsingen de kommende årene også. I årstrinn og på ungdomstrinnet jobber man spesielt med den andre leseopplæringen for å forbedre elevenes leseferdighet. Det vektlegges at alle lærere er leselærere, og man har fokus på lesing i alle fag. Barneskolene får tilbakemelding om resultatet for sine elever på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn. Skolene sammenholder resultatene på nasjonale prøver i lesing med resultatene på ev. andre kartleggingsprøver. Ut fra dette iverksettes ulike tiltak for å styrke elevenes leseferdighet. Alle skolene har krav om å gjennomføre minst ett lesekurs etter helhetsmetoden i løpet av skoleåret. Dette er et intensivkurs over 10 uker hvor grupper på fire elever deltar. Elevene trenes systematisk tre ganger per uke for å øke leseferdigheten. Noen av skolene gjennomfører flere lesekurs i løpet av skoleåret. Side 31 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Torsdag 3. april, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1. Elever og undervisningspersonale... 3 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 3 1.1.2. Lærertetthet... 3 2. Utviklingen i Søndre Land

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for Fredag 31. august, 2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for 2011-2012 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1.

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Onsdag 25. februar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2012/13 Tirsdag 2. april, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskole

Tilstandsrapport for grunnskole 2010 Tilstandsrapport for grunnskole Roar Aaserud Øystein Neegaard Marianne Bøgh Stømner Arendal kommune 31.12.2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Onsdag 3. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Fredag 26. august, 2011 Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012.

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012. VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: 24.11.2011 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 T Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 Onsdag 4. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolene i Bjugn Innhold Elever og undervisningspersonale...3 Antall elever og lærerårsverk...3 Lærertetthet...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 kommune Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.

Detaljer