MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KORSVOLD MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 25/12 26/12 27/12 28/12 29/12 30/12 ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER SAMHANDLINGSREFORMEN - AVTALEINNGÅELSE DEL 2 AKTIVITETSTILBUD TIL UNGDOM TILSTANDSRAPPORT FOR NORDRE LAND-SKOLEN ÅPEN POST NORDRE LAND KOMMUNE, den 30.mai Monica Andersson leder

2 Lnr.: 7026/12 Arkivsaksnr.: 12/1394 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Møteplan 2. halvår Politiråd 3. Styrking av hjemmetjenesten NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. mai 2012 Bente Øverby kommunalsjef Liv Furuseth

3 Lnr.: 6881/12 Arkivsaksnr.: 12/1369 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: Unntatt offentlighet ofl 13 12/ DS 36/12 SIF//ROK Q50 &70 ************* Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGHEMMEDE Unntatt offentlighet ofl 13 12/ DS 37/12 SIF//ROK Q50 &70 ****************** Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet ofl 13 12/ DS 38/12 SIF//ROK Q50 &70 ****************** Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet ofl 13 12/ DS 39/12 SIF//ROK C00 &70 ******************* Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS GEIR OVE NYGÅRD 12/ DS 40/12 KULTUR//SVL 223 X01 1. mai komite 17. mai komite Dokka og Torpa Søknad innvilget SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL MARKERING AV 1. OG 17. MAI 2012 NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. mai 2012 Bente Øverby kommunalsjef Liv Furuseth

4 Lnr.: 6619/12 Arkivsaksnr.: 12/1313 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SAMHANDLINGSREFORMEN - AVTALEINNGÅELSE DEL 2 Sammendrag: Samhandlingsreformen tro i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak samt redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal «spisses». Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tjenestene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom Nordre Land kommune og Sykehus Innlandet HF (SI). De første 4 tjenesteavtalene samt overordnet samarbeidsavtale ble vedtatt av kommunestyret den 24. januar Vedlegg: Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale 4 Tjenesteavtale 6 Tjenesteavtale 7 Tjenesteavtale 8 Tilleggsavtale til tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 9 Tjenesteavtale 10 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og

5 sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådte i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådte i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om helsepersonell og Lov om helseforetak. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har delegert til Sykehuset Innlandet HF (SI) å inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe. Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa har bestått av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har i forhandlingene om de 7 siste tjenesteavtalene hatt 4 møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI.

6 I arbeidet med de siste 7 avtalene har forhandlingsutvalget gjennomført 2 møter hvor kommunene har fått informasjon om arbeidet, og hvor de har hatt mulighet til å gi sine innspill. I tillegg har det vært gjennomført 3 innspillsgrupper: 1. Kommunal innspillgruppe- der ulike og aktuelle faggrupper knyttet til innholdet i disse tjenesteavtalene ble invitert til å gi forhandlingsgruppen innspill på de alle viktigste områdene, sett fra kommunalt perspektiv 2. Kommunale og sykehusansatte fagpersoner som sammen ga innspill på de viktigste forhold sett fra et samlet faglig perspektiv 3. Ledere for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede som fikk informasjon om arbeidet, og som ble invitert til å gi sine innspill fra brukernes perspektiv. Vurdering: Samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede overordnet samarbeidsavtale og de 4 første tjenesteavtalene er på plass. Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunene i Hedmark og Oppland er med disse 7 tjenesteavtalene komplett. Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser for avtalepartene. Tjenesteavtale nr. 1,3,5 og 11 er i tillegg til overordnet samarbeidsavtale allerede fremforhandlet. Informasjon om de siste 7 tjenesteavtalene: Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale nr. 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Avtalens struktur er slik at den enkelte kommune må inngå en lokal tilleggsavtale med SI etter Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud. Formålet med dette tilbudet er på den ene siden å utvikle et like godt eller bedre tilbud om øyeblikkelig hjelp til innbyggerne, mens den på den andre side skal bidra til å redusere behovet for innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og utfra dette enten sørge for at slik tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Denne vurderingen skal gjøres av mediskfaglig kyndig person (lege). Plikten følger av lovens 3-5 tredje ledd som lyder:«kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenesten til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg til.» Tjenesteavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale nr. 7- Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

7 Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om svangerskap-, fødsel og barselomsorg. Her har SI er særskilt ansvar, og det er derfor utarbeidet en tilleggsavtale som skal sikre faglig forsvarlig og helhetlig følgetjeneste for gravide i kommunen i de tilfelle det er lang avstand til fødeavdeling. Denne tilleggsavtalen vil derfor ikke være aktuell for alle kommunene. Tjenesteavtale nr. 9-Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 10- Samarbeid om forebygging Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av overordnet avtale og alle tjenesteavtalene før utgangen av januar Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Frem forhandling av hele avtalestrukturen har vært et forhandlings arbeid, som i perioden oktober 2011 til juni 2012 har fremforhandlet overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler. Det er derfor særdeles viktig at det legges opp til en evalueringsprosess som fanger opp eventuelle utilsiktede konsekvenser av avtalene. Evalueringsprosessen vil derfor involvere både sentrale fagpersoner både fra SI og kommunene, i tillegg til brukerrepresentanter og tillitsvalgte. Denne prosessen vil starte opp tidlig på høsten og være ferdig slik at kommunene kan inngå nye revidert avtale. Parallelt med evalueringen vil det legges opp til å utarbeide rutiner knyttet til hver enkelt tjenesteavtale. Det blir viktig å få på plass en felles mal for tjenesterutinene slik at de blir enkle å forholde seg til. Rutinene vil bli utarbeidet av fagpersoner representert fra partenes ulike miljø, for fagpersoner i de samme miljø. Slik at også dette er på plass til De eksisterende rutinene vil også bli tilpasset ny mal knyttet til den enkelte tjenesteavtale. Overordnet samarbeidsutvalg vil ha ansvaret for fremdrift og ferdigstillelse i tråd med intensjonen. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med frister i loven. 2. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner de 7 tjenesteavtalene som er framforhandlet mellom Nordre Land kommune og SI. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Rådmannen signerer tjenesteavtalene. b. Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse.

8 NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. mai Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Lnr.: 6885/12 Arkivsaksnr.: 12/1370 Arkivnøkkel.: C10 Saksbehandler: TMI Utskrift til: AKTIVITETSTILBUD TIL UNGDOM Sammendrag: Politirådet ønsker å gi ungdom i aldersgruppa år et aktivitetstilbud på lørdagskveldene. Forslaget til aktivitetstilbud. - Lørdagskino - Aktiviteter knyttet til Parken ungdomsklubb. - Bruk av skolebyggene på lørdag kveld. Bakgrunnen for ønske om aktivitetstilbud på lørdager er flere, men innskjerping i vedtektene om offentlige fester har nylig aktualisert dette. Etter innskjerping av vedtektene så må arrangør av offentlige fester der det skal nytes alkohol ha 18 års aldersgrense. Dette har medført at ungdom under 18 år har mistet et aktivitetstilbud. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Alkoholloven Politivedtekter for Nordre Land. : Saksopplysninger: Lørdagssatsing. Nordre Land kommune ønsker å kunne tilby et tilbud til ungdom på enkelte lørdager i måneden. Det er først og fremst ungdom i aldersgruppa fra 16 år og oppover at tilbudet har som intensjon og være rettet mot. Satsingen vil ta utgangspunkt i Parken ungdomsklubb. Innholdet i denne satsingen er enda på planleggingsstadiet. I planleggingen vil det bli viktig at ungdommene blir involvert slik at de får et eierforhold og er med å fylle tilbudet med innhold. Ungdomsrådet vil bli et viktig organ i utformingen av et slikt tilbud, saken ble

30 diskutert i ungdomsrådet Politirådet har diskutert saken og ser behov for å etablere et lørdagstilbud til ungdom i aldersgruppa år. I tillegg ønsker politirådet at et tilbud kan favne ungdom som ikke er sosialt aktive, og som sliter med psykiske vansker. Denne gruppen er overrepresentert blant de som ruser seg og som bedriver nettkriminalitet. Av innhold har det blitt nevnt er aktiviteter i regi av Parken ungdomsklubb, lørdagskino, muligheter for å bruke skolene sine lokaler, som svømmehallen osv. Grunnen til at vi ønsker å knytte aktivitetene opp mot Parken ungdomsklubb er dens sterke posisjon blant ungdommen. Nordre Land kommune er en kommune med et innbyggertall på Parken ungdomsklubb har åpent tirsdag og fredag kveld med et besøkstall på ca 150 på klubbkveldene. Dette er et meget høyt besøkstall i forhold til befolkningsgrunnlaget. I planleggingen så langt har vi tanker om at tilbudet skal forsøke å favne alle fra de aktive til de ungdommene som er mindre aktive. Gjennom ungdomsundersøkelsen Ungdata 2010 så har vi resultater på at det er en del ungdom som synes at det er vanskelig å benytte seg av de mange eksisterende aktivitetene som er i Nordre Land. Med et lørdagstilbud tenker vi at det er viktig at disse ungdommene blir ivaretatt. Denne satsingen er i samarbeid med NAV, lensmannskontor og kommune. Vurdering: Rådmannen slutter seg til politirådets ønske om å utforme et aktivitetstilbud på lørdag kveld for ungdom i aldersgruppa år. I et rus- og kriminalforebyggende perspektiv vil et lørdagstilbud virke forebyggende ved at vi klarer å samle ungdommene til positive aktiviteter innenfor ordnede former. I Nordre Land var det tidligere vanlig at mange av ungdommen samlet seg til bygdefester på lørdagskvelder. Etter en innskjerping i politivedtektene rett før jul 2011 så endret forutsetningene for ungdom under 18 år å delta på slike fester seg. Det ble innført at det måtte søkes om skjenkeløyve hvis det skulle nytes alkohol på festene. Med en slik innskjerping ble det innført 18 års aldersgrense på offentlige fester i regionen. Dette medførte at mange ungdommer ikke har noe tilbud på lørdagskveldene. For å forebygge at ungdommene skal begå kriminelle handlinger og ruse seg som en følge av ikke å ha noe og bedrive tiden med ønsker politirådet å etablere overnevnte lørdagstilbud i Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg Levekår til å fatte slikt vedtak: Som et tiltak for å etablere et bedre tilbud til ungdom i gruppen år på lørdager ber HU Levekår rådmannen iverksette følgende aktivitetstilbud gjennom høst 2012/vinter 2013: - Lørdagskino - Aktiviteter knyttet til Parken ungdomsklubb. - Bruk av skolebyggene på lørdag kveld.

31 Tiltakene søkes gjennomført innen eksisterende økonomiske rammer og evalueres på ettervinteren NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby kommunalsjef Tore Mikkelstuen SLT- koordinator

32 Lnr.: 7032/12 Arkivsaksnr.: 12/1397 Arkivnøkkel.: A20 Saksbehandler: LAG Utskrift til: TILSTANDSRAPPORT FOR NORDRE LAND-SKOLEN Sammendrag: Kommunen skal årlig ha en tilstandsrapport for grunnskoleområdet. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd som sier: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Rapporten skal være et styringsverktøy for skoleeier når det gjelder prioriteringer og tiltak. Rådmannen foreslår at rapporten tas til etterretning og brukes som styringsverktøy sammen med kommunedelplanen og styringskortene for skolene. Vedlegg: Tilstandsrapport 2011 for Nordre Land-skolen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I henhold til opplæringsloven er det krav om en årlig tilstandsrapport for grunnskoleområdet. Denne rapporten skal inneholde resultater på kommunenivå når det gjelder læringsresultater, frafall og læringsmiljø (frafall er spesielt knyttet til videregående opplæring). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal med oversikt over indikatorer som en slik rapport skal inneholde, og i tillegg er det muligheter for å legge til lokale indikatorer. Opplysninger i rapporten er hentet fra Skoleporten. Her vil det ikke kunne hentes opplysninger om spesialundervisning eller voksnes læring innen grunnskoleområdet. Dette er derfor tatt med i tillegg som lokale indikatorer. Andre lokale indikatorer er kartlegging i Nordre Land-skolen og prosjekter i skolen. Rapporten er for året Dette fører til at det er resultater fra elevundersøkelsen våren 2011, eksamen og standpunkt våren 2011 og nasjonale prøver høsten 2011 som presenteres i denne rapporten når det gjelder læringsmiljø og resultater. Vurdering:

33 Nytteverdien av en slik rapport er å se på tilstanden innen visse områder over både ett år og over en periode. Rapporten er viktig for skoleeier i styringsøyemed. En rapport vil gi en oversikt over resultatene i kommunene, både resultater som er gode og resultater som viser hva det jobbes videre med. Rapporten må inngå som en del av et styringsverktøy for skoleeier, og det bør derfor også vurderes framover hvilke målsettinger som skal settes for skolene slik at det blir samsvar mellom ulike styringsindikatorer på styringskort og resultater som kan hentes fra brukerundersøkelser i Skoleporten. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale hovedutvalget for levekår til å legge tilstandsrapporten fram for Kommunestyret med slik tilråding: Tilstandsrapport for Nordre land-skolen 2011 tas til etterretning og anbefales brukt som styringsverktøy for skoleeier sammen med kommunedelplanen for grunnskolen og styringskort for skolene NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. mai 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Laila Gladbakke Skolerådgiver

34 NORDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2011 Informasjon om tilstandsrapporten: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.

35 Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 2 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

36 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Overgangsordninger i Nordre Land-skolen Prosjekter i Nordre Land-skolen Kartlegging i Nordre Land-skolen Spesialundervisning i Nordre Land-skolen Voksenopplæring System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...36 Side 3 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

37 1.Sammendrag Denne rapporten tar for seg tilstanden i Nordre Land-skolen Fokuset er rettet mot hovedområdene Elever og undervisningspersonalet, læringsmiljø, resultater, gjennomføring og Nordre Land kommunes egne indikatorer som prosjekter, overgangs-ordninger, spesialundervisning, kartlegginger og voksenopplæring. Tallene som presenteres i denne rapporten er hovedsakelig på kommunenivå. Der det presenteres tall på skolenivå er dette tall som kan brukes uten at de er identifiserbare. På enkelte trinn/skoler er antallet elever såpass lavt at ved utregning av prosentandeler kan tallene føre til identifisering av personer. Elever og undervisningspersonale: Elevtallet sett under ett i kommunen er synkende. Endringer i antall årsverk for undervisningspersonalet følger elevtallet (dvs synkende). Lærertettheten (dvs størrelsen på elevgruppen) har holdt seg stabil siste årene. Læringsmiljø: Nordre Land-skolen kan vise til stabile tall når det gjelder mobbing i skolen og trivsel med lærerne. Andelen elever som melder om mobbing i Elevundersøkelsen har ikke økt. Indikatorene for læringsmiljø viser for øvrig at det kan jobbes mer med vurdering og faglig veiledning, selv om tallene ikke viser dårlige resultater. Resultater: Resultatene fra nasjonale prøver er fortsatt ujevne sammenlignet med tidligere år. Vi begynner å få flere opp på høyere nivåer, men har fortsatt for mange på laveste nivå. Det vil også være naturlige variasjoner fra år til år, basert på elevgruppen. Det jobbes med å få øke læringsutbyttet for alle elever, og resultatene av dette arbeidet vil vise seg over tid. Gjennomføring: Nordre Land har god gjennomføring fra ungdomstrinn til videregående. Det er en høy andel elever som går over til videregående som fortsatt står som elever i oktober høsten etter 10.trinn. Nordre Lands egne indikatorer: - Overganger - Prosjekter - Kartlegging - Spesialundervisning - Voksenopplæring Skolene i Nordre Land er inne i en omstillingsfase. Fokus er rettet mot kompetanseheving for alle ansatte over en treårs periode, med oppstart januar Resultater fra denne kompetansehevingen vil vise seg over tid. Det jobbes med å evaluere og videreutvikle kartlegginger og oppfølging av resultatene av disse kartleggingene (sammen med nasjonale prøver). Overganger mellom barnehage og skole, og i løpet av skoleløpet evalueres og videreutvikles. Spesialundervisningen i grunnskolen øker i Nordre Land som landet ellers. Det settes fokus på økt læringsutbytte for alle ansatte i kompetansehevingen som er i gang og i prosjektet «Lære å lære». Å redusere behovet for spesialundervisning er et mål. Spesialundervisning for voksne er redusert etter en gjennomgang av behovet i samarbeid med miljøarbeidertjenesten og sett opp mot tjenester gitt etter sosialtjenestelova. Gjennomføringen for øvrig ved læringssenteret er god, og det jobbes målrettet for å få de enslige mindreårige over i videregående opplæring. Side 4 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

38 2.Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Følgende indikatorene er tatt med i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Nordre Land kommune Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 68,7 64,0 66,3 71,5 75,9 70,6 68,0 67,6 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever - Nordre Land kommune skoleeier Årsverk for undervisningspersonale - Nordre Land kommune skoleeier ,7 64,0 66,3 71,5 75,9 70,6 68,0 67,6 Tallet på elever - Dokka barneskole Årsverk for undervisningspersonale - Dokka barneskole Tallet på elever - Dokka ungdomsskole 30,2 30,1 29,3 29,3 33,3 29,0 26,1 27, Årsverk for undervisningspersonale - 19,5 18,6 17,5 17,9 19,3 19,9 20,9 19,6 Side 5 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

39 Dokka ungdomsskole Tallet på elever - Torpa barne- og ungdomsskole Årsverk for undervisningspersonale - Torpa barne- og ungdomsskole ,9 15,3 19,5 24,3 23,2 21,7 21,0 20,8 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering av antall elever og lærerårsverk Tallet på elever har gått gradvis ned de siste årene. Antallet årsverk har etter skoleåret 2008/2009 gått ned, samtidig med at elevtallet har vært synkende Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 6 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

40 Lærertetthet, Nordre Land kommune - Sammenlignet med egne skoler Vurdering av lærertetthet For 1.-7.trinn har NLK en noe større lærertetthet enn de grupper vi sammenligner oss med. På trinn er lærertettheten noe høyere sammenlignet med fylket, men noe lavere om man sammenligner med landet forøvrig. Sammenliknet skolene i mellom ses det at det er høyere lærertetthet på Torpa skole enn de andre skolene. Dette har forklaring i mindre elevtall pr.trinn på skolen enn de to andre skolene. Tallene må sies å være tilfredsstillende. Side 7 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

41 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Lokale mål for læringsmiljø: Arbeidet med læringsmiljø i Nordre Land-skolen bygger på disse hovedmålene og delmålene fra kommunedelplan for grunnskolen. (Målsettingene blir derfor ikke gjenntatt under hvert delpunkt) Hovedmål fra kommunedelplanen for Nordre Land-skolen: Nordre Land-skolen skal være et sted der: - elevene trives/har et godt læringsmiljø - der elevene lærer og utvikler sosial kompetanse - der elevene utvikler alle positive sider ved seg Delmål trivsel/læringsmiljø fra kommunedelplanen for Nordre Land-skolen: Godt læringsmiljø - vektlegge god klasseledelse: * strategisk basert på forskning og erfaring * situasjonsbestemt: Det direkte møtet mellom elevene og en felles samlende leder * tydelig og trygg voksenperson som er en felles samlende leder og som stimulerer utviklingen av et læringsfellesskap Tydelig skoleledelse som prioriterer og gir retning for utviklingen Klart ordensreglement som har klare regler og gir forutsigbarhet Medbestemmelse for elevene: Drøfting av viktige spørsmål med dem Kvaliteten på relasjon lærer elev Utivkle god sosial kompetanse Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Målt i Elevundersøkelsen (EU) er målet for Nordre Land-skolen satt til 1,3. Side 8 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

42 Trinn 7- Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Trinn 10 Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

43 Alle skoler Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering av mobbing på skolen For både barnetrinn og ungdomsstrinn ligger andelen barn som opplever seg mobbet lavt i Nordre Land ligger jevnt med det som rapporteres både nasjonalt og i fylket. Dokka barneskole ligger litt høyere enn det lokale målet, mens TBUS ligger rett i underkant. Tall ned mot 1 regnes som svært bra. Selv om skårene i denne undersøkelsen viser et bra resultat for Nordre Land-skolen, skal arbeidet mot mobbing fortsette, og barn som opplever seg mobbet skal bli tatt på alvor. Nordre Land-skolen har en rutine som skal brukes når det meldes om elevers om føler seg plaget. Trivselsplan er utarbeidet i sammen med elevene, og det jobbes med ulike programmer i skolen for å sikre elevenes læringsmiljø Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Grad av trivsel på skolen (spm 2 i Elevundersøkelsen): Mål 2011 for DBS: 4,3 Mål 2011 for TBUS: 4,4 Mål 2011 for DUS: 4,3 Trives du sammen med lærerne dine? (spm 5 i Elevundersøkelsen) Mål 2011 for DBS: 4,5 Mål 2011 for TBUS: 4,2 Mål 2011 for DUS: 4,1 Side 10 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

44 Trivsel med lærer, 7.trinn Nordre Land kommune - Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Trinn 7, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår Trives du sammen med lærerne dine? - Nordre Land kommune skoleeier 4,3 4,3 4,1 4,4 4,3 Trives du sammen med lærerne dine? - Dokka barneskole 4,4 4,2 4,2 4,3 4,4 Trives du sammen med lærerne dine? - Torpa barne- og ungdomsskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Dokka barneskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Er lærerne hyggelige mot deg? - Nordre Land kommune skoleeier 4,2 4,8 3,6 4,5 4,1 4,1 3,9 3,6 3,9 3,8 4,2 3,8 3,7 4,0 3,9 4,0 4,1 3,2 3,8 3,5 4,4 4,6 4,3 4,6 4,5 Er lærerne hyggelige mot deg? - Dokka barneskole 4,4 4,5 4,4 4,5 4,6 Er lærerne hyggelige mot deg? - Torpa barne- og ungdomsskole 4,4 4,9 3,8 4,6 4,2 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Side 11 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

45 Trivsel med lærer, 10. trinn, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Trives du sammen med lærerne dine? - Nordre Land kommune skoleeier Trives du sammen med lærerne dine? - Dokka ungdomsskole Trives du sammen med lærerne dine? - Torpa barne- og ungdomsskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Dokka ungdomsskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Er lærerne hyggelige mot deg? - Nordre Land kommune skoleeier 4,0 4,5 4,0 4,0 4,2 3,9 4,5 4,0 3,9 4,3 4,6 4,5 4,2 4,0 4,0 3,5 3,7 3,4 3,3 3,6 3,4 3,7 3,3 3,3 3,6 3,8 3,8 3,7 3,2 3,5 4,1 4,4 4,3 4,2 4,4 Er lærerne hyggelige mot deg? - Dokka ungdomsskole 4,0 4,4 4,1 4,2 4,5 Er lærerne hyggelige mot deg? - Torpa barne- og ungdomsskole 4,2 4,3 4,8 4,4 4,1 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Side 12 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

46 Vurdering av trivsel med lærerne De lokale målene for trivsel er satt høyt. Dette er viktig med tanke på at trivsel er viktig for å kunne yte det beste på skolen. Ut fra resultaene på Elevundersøkelsen ses det at det på Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole er god trivsel, og høyere enn det som er satt som lokalt mål. Torpa skole (både 7. og 10.trinn) er noe under det lokale målet. Dette jobbes det med,bl.a med kompetanseheving som er i gang der alle ansatte er deltakere og der relasjon lærer - elev er et av temaene. På kommunenivå ses det at trivsel med lærere ligger på snittet for fylket og landet for 7.trinnet og noe over for 10.trinn Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål: Mål i styringskort: Elever som opplever at læreren forteller hva eleven må gjøre for å bli bedre i fagene (spm 20 i EU) TBUS: 3,6 DBS: 4,0 DUS 4,0 Faglig veiledning trinn 7, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

47 Trinn 7, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka barneskole 3,7 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka barneskole Offentleg 3,6 3,4 3,6 3,4 Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole 3,8 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Faglig veiledning, trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

48 Trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka ungdomsskole 3,7 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dokka ungdomsskole Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Torpa barne- og ungdomsskole Offentleg 3,7 3,4 3,2 3,4 2,4 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Vurdering av faglig veiledning Skolene i NLK ligger noe under lokalt fastsatt mål på faglig veiledning. Sammenlignet med sammenlignbare kommuner, fylket og landet ligger Nordre Land noe over. Vurdering er viktig med tanke på økt læringsutbytte. Vurdering er en av hovedkomponentene i kompetansehevingen det nå jobbes med. I tillegg er vurdering et satsningsområde nasjonalt, bl.a blir det nå rettet en satsning mot ungdomsskolen med tanke på vurdering Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Mestring, trinn 7,Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

49 Trinn 7 Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dokka barneskole Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dokka barneskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Torpa barneog ungdomsskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dokka barneskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Torpa barne- og ungdomsskole 4,0 3,9 3,9 3,9 4,1 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 4,0 3,8 3,9 3,8 3,9 3,9 4,0 3, Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring Mestring trinn 10, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

50 Trinn 10 Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dokka ungdomsskole Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Torpa barne- og ungdomsskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nordre Land kommune skoleeier Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dokka ungdomsskole Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Torpa barneog ungdomsskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nordre Land kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dokka ungdomsskole Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Torpa barne- og ungdomsskole 3,8 4,0 3,8 3,9 3,8 4,2 3,7 3,8 3,6 3,8 4,0 3,9 3,6 3,8 3,6 3,8 3,7 3, Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring Vurdering av mestring På mestringsområdet ligger Nordre Land likt med sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Det er ikke fastsatt lokale mål i styringskort på dette området. Dette er et område som det allikevel må rettes fokus på da det er ønskelig at kommunen bør ligge noe høyere Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Faglig utfordring, trinn 7 Nordre Land kommune Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Side 17 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

51 Faglig utfordring, trinn 10 Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Trinn 10 Nordre Land kommune Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Får du nok utfordringer på skolen? - Nordre Land kommune skoleeier 4,2 4,3 Får du nok utfordringer på skolen? - Dokka ungdomsskole 4,2 4,3 Får du nok utfordringer på skolen? - Torpa barne- og ungdomsskole 4,1 4,3 Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig utfordring Vurdering av faglig utfordring Tall er kun publisert på 10.trinn på dette området. Tallene viser at Nordre Land ligger noe over sammenlignbare kommuner, nasjonalt og fylket. Tallene må sies å være tilfredsstillende. Side 18 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

52 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Delmål læringsutbytte fra kommunedelplanen for Nordre Land-skolen: Leseferdighet minst på snitt med fylkesnivået ved nasjonale prøver Skriftlig og muntlig framstillingsevne i henhold til kompetansemål i alle fag Lesing trinn 5, Nordre Land kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012

53 Lesing trinn 5, Nordre Land kommune Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering av nasjonale prøver lesing, 5.trinn Resultatene fra nasjonale prøver for lesing 5.trinn høsten 2011, viser at Nordre Land har fått økt andelen elever på nivå 2 og at vi har en nedgang i antall elever på nivå 1. Andelen elever på nivå 3 varierer mer fra år til år enn det andelen på nivå 1 og 2 gjør. Det jobbes med å øke andelen elever med økte leseferdigheter. Dette gjøres ved at nasjonale prøver sammen med andre kartlegginger er gjenstand for drøftinger på trinnene, og det blir iverksatt tiltak for grupper av elever eller for enkeltelever etter disse kartleggingene. Andelen elever med fritak for gjennomføring av nasjonale prøver er på et minimum, og dette tilsier også at elever med spesialundervisning deltar på prøvene, og prøvene brukes derfor til å være et verktøy og skal bidra til å utforme tiltak for elever Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Delmål fra kommunedelplan for Nordre Land-skolen: Regneferdighet minst på snitt med fylkesnivået på nasjonale prøver Side 20 av 36 - Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen mai 2012