Vurdering av rapporten Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion

Transkript

1 Vurdering av rapporten Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion Petter Bøckman Cand.Scient, Seksjon for utadrettet virksomhet, Naturhistorisk museum. 1

2 Innhold Sammendrag.. 3 Summary Introduksjon... 4 Reptiler, amfibier og helse Generell smittefare... 4 Salmonella og reptiler... 5 Dyrevelferd for reptiler og amfibier i fangenskap. 5 Forslag til positivliste fra Norsk Herpetologisk Forening Generell vurdering 6 Vurdering av artene på positivlista.. 6 Konklusjon. 6 Referanser.. 7 2

3 Sammendrag Rapporten Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion reiser flere interessante problemstillinger rundt hold av reptiler og amfibier, men er preget av tendensiøs kildebruk. En del av påstandene i rapporten har ingen støtte i de siterte kildene, og store sekvenser er ikke belagt med data eller kilder i det hele tatt. Selv om problemstillingene den reiser er svært relevante, framstår rapporten i seg selv mer som partsinnlegg mot en omlegging av lovverket, enn som en reell vitenskaplig vurdering basert på foreliggende fakta Summary The report Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion raises a number of interesting questions regarding the keeping of reptiles and amphibians as pets. However, the report is dominated by a biased use of sources. Some of the statements in the report are not supported by the cited literature, and large sequences are not supported by data or literature at all. Though the issues raised are very relevant, the report itself appears a preconceived collection of arguments against changing the law, rather than an actual scientific assessment based on the facts as hand. 3

4 Introduksjon Rapporten Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion, er skrevet av Clifford Warwick, Dr. Phillip C Arena og Catrina Steedman på oppdrag av den norske dyrevernalliansen, Advocates for Animals, Animal Protection Agency, Born Free Foundation, International Animal Rescue og World Society for the Protection of Animals 1. Rapporten tar for seg forslag til positivliste fra Norsk herpetologisk Forening, Det uttalte mål ved rapporten er å vurdere forslaget til positivliste og effekten av en eventuell gjennomføring av denne mot tilgjenglig vitenskaplig viten. Rapporten Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion (heretter kalt rapporten ) tar for seg to generelle aspekter ved hold av reptiler og amfibier: Helse og dyrevelferd. Deretter tar den for seg Norsk Herpetologisk Forenings forslag til positivliste i detalj. Denne vurderingen er en gjennomgang av det vitenskapelige grunnlaget for de vurderingene som foreligger i rapporten. Denne vurderingen er utført på oppdrag fra Norges Zoohandlers Bransjeforening. Reptiler, amfibier og helse Generell smittefare Helsefaren forbundet med hold av alle dyr (ikke bare krypdyr og amfibier) er et viktig tema. Rapporten fastslår at 75% av alle patogene organismer (parasitter, bakterier og virus) har sitt utgangspunkt i dyr og produkter av dyr, basert på artikler av Brown (2004) 3 og Karesh & al. (2005) 4. Begge retter seg i første rekke tradisjonelle smittekilder fra driftsdyr (Brown, 2008) og dyr som mat (Karesh & al, 2005), men støtter også rapportens vurdering av zoonoser knyttet til eksotiske kjæledyr. Av eksotiske kjæledyr vektlegger begge i første rekke små pattedyr. Rapporten fastslår videre i seksjonen Public health at lufttransport av krypdyr og amfibier vil utgjøre en vesentlig smittekilde. Dette er belagt med en artikkel av førsteforfatteren i Veterinary Times 5. Denne artikkelen oppgir ingen data eller referanser for denne påstanden, og kan i så måte ikke evalueres. Rapporten gir en grundig gjennomgang av smittefare ved hold av sumpskilpadder og historikken rundt forbudet mot omsetting av skilpadder med skall under 4 tommer (10 cm) i USA på 1970-tallet. Dette er et interessant grunnlag for vurdering av denne typen dyr som hobbydyr. Rapporten slår fast at sumpskilpadder av helsemessige årsaker ikke må sees på som kjæledyr, og at små barn ikke bør ha kontakt med slike. Disse påstandene finner god støtte i den siterte litteraturen. I seksjonen Epidemiological monitoring and control (side 9) slår rapporten fast at smitte fra krypdyr og amfibier ofte blir feildiagnostisert og derfor utgjør et større problem enn rapportert fra leger og sykehus, på grunnlag av en artikkel av førsteforfatter i Journal of the Royal Society of Health 6. Det finnes ikke støtte for dette i den refererte artikkelen, som kun fastslår at det er flere tilfeller av antatt infeksiøs gastroenteritt uten kjent smittekilde enn tilsvarende 4

5 tall for antatt infeksiøs diaré. I artikkelen foreslår forfatteren dyrebutikker og eksotiske kjæledyr som smittekilde, men uten å belegge dette videre med data eller kilder. Salmonella og reptiler Salmonella er antatt den vanligste smitten fra amfibier og krypdyr 7, 8, 9, og gis følgelig hovedplass i rapporten. Det blir sitert studier fra USA der smitte fra krypdyr alene utgjør opptil 18% av Salmonella-smitte. Disse studiene 7, 10 handler hovedsakelig om smitte fra delvis viltfangede sumpskilpadder, spesielt rødøret terrapin (Trachemys scripta ssp elegans). Sumpskilpadder er kjent for å være spesielt infeksiøse generelt (ettersom de lever i vann og derved automatisk kommer i kontakt med sin egen avføring), og rødøret terrapin spesielt 10. Å bruke disse tallene som generelle smittetall for krypdyr har derved ingen støtte i den siterte litteraturen. Rapport om zoonoser fra de svenske veterinærmyndighetene 8 (som siteres annet sted i rapporten) anslår smitte fra kjæledyr (inkludert katt, hund og fugler) til omkring 1% av Salmonella-tilfellene i Sverige, men dette oppgis ikke av Warwick & al. Det er i sammenhengen verdt å merke seg at rødøret terrapin spesifikt er utelatt fra Norsk Herpetologisk Forenings forslag til positivliste 2. Rapporten behandler muligheten til å vaske bort eventuell Salmonella-bakterier på hender og klær og konkluderer med at dette ikke er mulig. Som belegg viser rapporten til et verk om veterinærbehandling, der det anbefales å bruke engangshansker ved behandling av syke dyr (en standardprosedyre hos veterinærer) 11 og en artikkel av førsteforfatter 12 av rapporten. Sistnevnte artikkel belegger ikke påstanden om at Salmonella ikke kan vaskes bort med vanlige midler med kilder, og står i sterk kontrast til konklusjonene fra svenske veterinærmyndigheter 8 som siteres annet sted i rapporten. Påstandene kan bare vanskelig sies å finne støtte i sitert litteratur. Rapporten avslutter med å fastslå at vi nå er på vei inn i en ny Salmonella-epidemi med smitte fra reptiler, tilsvarende den frambrakt av smitte fra sumpskilpadder i USA på 1970-tallet ved å sitere Merimen & al. (2004) 7. Denne artikkelen trekker ingen slike konklusjoner. Dyrevelferd for reptiler og amfibier i fangeskap Norsk Herpetologisk Forenings forslag til positivliste har i stor grad dyrevelferd som kriterium for sitt forslag til positivliste 1, 2. Dyrevelferd er også vektlagt fra Mattilsynets side 2. Denne delen av rapporten åpner med å påpeker at appetitt, kroppsvekt og reproduksjon alene ikke er sikre indikatorer på at reptiler og amfibier ikke er utsatt for stress, med støtte i Broom & Johnston (1993) 13. Rapporten slår fast at alle eller nesten alle helseproblemer hos reptiler og amfibier skyldes fangenskap. Det angis ikke andre kilder enn en generell henvisning til Frye (1991) 11, en generell veterinærtekst. En ytterligere gjennomgang av stressfaktorer og stressrelatert atferd gis lenger ned i rapporten (tabell 2). Dette er klart et viktig bidrag i vurdering av hold av krypdyr og amfibier, spesielt for den enkelte eventuelle eier. Dessverre er ikke kildene for disse stressfaktorene og stressrelatert atferd spesifikt angitt. To generelle referanser er angitt 14, 15. Rapporten omtaler herpetologiske miljøer som uten faktisk kunnskap om dyrene de holder på med, og at herpetologimiljøet generelt og oppdrettsnæringen spesielt med vilje holder myter om dyrevelferd hos reptiler og amfibier ved like. Disse påstandene er ikke belagt med noen form for data eller kilder, og kan ikke vurderes. 5

6 Forslaget til positivliste fra Norsk Herpetologisk Forening Generell vurdering Rapporten påpeker at Norsk Herpetologisk Forenings dokument ikke inneholder noen kildehenvisninger av faglig art, og derved bare vanskelig kan sammenholdes med det som finnes av faktisk vitenskapelig kunnskap. Den samme mangelen gjør det vanskelig å vurdere Norsk Herpetologisk Forenings dokument, men også Warwick & al. sin kritikk av dette. Kritikken av Norsk Herpetologisk Forenings dokument er ikke belagt med noen form for kilder av rapportforfatterne. Rapporten angir store deler av teksten som å ha store tekniske feil, være missledende, ignorant etc. Det angis ingen kilder annet enn en generell henvisning til øvrige deler av rapporten. Enkelte av problemstillingene som tas opp omhandler forvaltning av lovverk nasjonalt og internasjonalt, og faller således utenfor forfatternes, de oppgitte kildenes og denne vurderingens fagområde. Det er derfor ikke mulig å vurdere den vitenskaplige verdien av denne delen av rapporten. Vurdering av arter på positivlista Et grunnleggende premiss i rapporten er at det ikke engang finnes rudimentær kunnskap som gir grunnlag for å velge ut arter av reptiler eller amfibier som kan være egnet for hold i terrarier (side 30 og 31). Et eksempel som gis er stress. Dette stemmer ikke overrens med observasjoner av amfibier fra feltarbeide 16, der eksempelvis frosker viser betydelig høyere stress ved håndtering enn padder, som om de blir håndtert forsiktig vil sitte i ro i håndflaten. Den økologiske mekanismen bak er velkjent, i og med at padde (Bufo bufo) har et kjemisk forsvar og derved få naturlige fiender 17, 18, mens de angjeldende froskeartene (Rana temporaria og R. arvalis) er mat for en rekke dyrearter 19, 20, og vil derved forsøke å flykte for å komme unna 21. Tilsvarende data om reaksjon på predatorer, konkurranse, leveområde, jaktstrategier, temperaturregulering og andre fakta som kan tenkes å påvirke dyrenes muligheter for et liv i terrarium finnes for arter på Norsk Herpetologisk Forenings positivliste, eksempelvis hornfrosker (Ceratophrys sp.) 22, 23 og blåtungeskink (Tiliqua scincoides) 24, 25. Det er argumenter både for og mot disse artenes egnethet, premisset i rapporten kan således ikke sies å ha støtte i tilgjengelig litteratur. Flere av faktorene på oversikten over de aktuelle artene i rapporten er så generelle at de bare vanskelig kan vurderes. Noen av punktene ser dog ut til å bygge på en tanke om at dyrene er tenkt å holdes i et terrarium uten innredning med en kombinert varme- og lysgivende lampe kontinuerlig slått på. Rapporten gir derfor et godt grunnlag for å utarbeide en liste over de forskjellige artenes krav til et terrarium (minimumsstørrelse, fuktighet, næring, lys etc). De forskjellige artene på lista har tildels svært forskjellig biologi, og en form for offisiell referanseliste for de forskjellige artenes krav til hold ville vært et positivt bidrag ved en eventuell endring av nåværende lovverk. Konklusjon Rapporten Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion trekker fram viktige faktorer ved hold av reptiler og amfibier, men 6

7 preges av manglende belegg for store deler av rapporten. Den delen som er vel belagt med litteratur (Public Health, side 6-14) er preget av selektiv kildebruk, feil bruk av kilder og utsagn som det ikke finnes belegg for i sitert litteratur. Konklusjonene som trekkes om helse står i lite samsvar med de konklusjoner svenske veterinærmyndigheter har trukket etter mer enn 10 år med generell legalisering av hold av krypdyr og amfibier. Dette gjør det vanskelig å stole på rapportens øvrige konklusjoner. Rapporten påpeker helt korrekt mangelen på vitenskapelig baserte fakta hos Norsk Herpetologisk Forenings dokument. De argumenter som Warwick & al. baserer seg på er dog heller ikke belagt med kilder, selv om slike kilder finnes. Totalt sett bærer rapporten sterkt preg av å være et partsinnlegg mot en omlegging av lovverket, mer enn en faktisk vitenskaplig vurdering av foreliggende fakta. Referanser 1. Warwick, C, PC Arena & C Steedman (2009): Reptiles and amphibians as pets & the Norwegian positive list proposal, assessment & opinion. Background, side Norsk herpetologisk Forening (2008): Hold av herptiler i Norge, forslag til positivliste med kommentarer. Elektronisk utgave tilgjenglig fra: 3. Brown, C (2004): Emerging zoonoses and pathogens of public health significance an overview. Fra Emerging Zoonoses and pathogens of public health concern, redaktører: B Vallat & L King. World Organisation for Animal Health (OIE), Scientific and Technical Review no 23(2), side Elektronisk utgave tilgjengelig fra: birdflubook.com/resources/brown435.pdf 4. Karesh, W, RA Cook, EL Bennett & J Newcombe (2005): Wildlife Trade and Global Disease Emergence. Emerging Infectious Disease no 11: side , Centers for Disease Control, Atlanta 5. Warwick, C. (2006): Zoonoses: drawing the battle lines. Veterinary Times no 36, side Artikkelen er tilgjengelig i PDF-format ved henvendelse til Warwick C. (2004): Gastrointestinal disorders: are healthcare professionals missing zoonotic causes? Journal of the Royal Society of Health no 124, side Elektronisk utgave tilgjengelig fra: 7. Mermin J, L Hutvwagner, D Vugia, S Shallow, P Daily, J Bender, J Koehler, R Marcus, FJ Angulo (2004): Reptiles, amphibians, and human Salmonella infection: a population-based, case-control study. Clinical Infectious Disease no 38, side Elektronisk utgave tilgjengelig fra: merminj.pdf 8. Boquist, S, red. (2005): Trends and Sources of Zoonoses and Zoonotic Agents, Foodstuffs, Animals and Feedingstuffs (including information on foodborne outbreaks 7

8 and antimicrobial resistance in zoonotic agents). Statens veterinärmedisinska anstalt, Sverige. Elektronisk utgave er tilgjengelig fra 9. Lahti, E, red. (2007): Trends and sources of zoonoses and zoonotic agents in humans, foodstuffs, animals and feedingstuffs, including information on foodborne outbreaks, antimicrobial resistance in zoonotic agents and some pathogenic microbiological agents. Statens veterinärmedisinska anstalt, Sverige. Elektronisk utgave er tilgjengelig fra Lamm SH, A Taylor, E Gangrosa m.fl (1972): Turtle-associated salmonellosis 1, An estimation of the magnitude of the problem in the United States. American Journal of Epidemiology no 95. side Elektronisk utgave tilgjengelig fra: Frye, FL (1991): Biomedical and Surgical Aspects of Captive Reptile Husbandry, 2 bind, Krieger Publishing, New York. 12. Warwick C, Lambiris AJL, Westwood D & Steedman C. (2001): Reptile-related salmonellosis. Journal of the Royal Society of Medicine no 93, side Elektronisk utgave er tilgjengelig fra: Broom, D & KG Johnson (1993): Stress and Animal Welfare. Chapman and Hall, London. 14. Warwick, C, FL Frye & JB Murphy, red. (2004): Health and Welfare of Captive Reptiles. Kluwer Pubs, Amsterdam, London & New York. 15. Murphy, JB, K Adler & JT Collins(1994): Captive Management and Conservation of Amphibians and Reptiles. SSAR Pubs, New York. 16. Bøckman, P. (2002): Jordbrukslandskapet i et froskeperspektiv. Hovedfagsoppgave ved Institutt for Biologi, Universitetet I Oslo 17. Beebee, T & R. Griffiths (2000): The New Naturalist: Amphibians and reptiles- a natural history of the British herpetofauna. Harper Collins Publishers, London 18. Cooke, AS (1995): Road mortality of common toads (Bufo bufo) near breeding site, Amphibia Reptilia no 16 (1), side Sih, A. (1987): Predators and prey lifestyle: an evolutionary and ecological overview. I: Predation: direct and indirect impacts on aquatic communities. W.C. Kerfoot & A. Sih (red.). University Press of New England, Hanover, N.H., and London, side Laurila, A, P-A Crochet & J Merilä (2001): Predation-induced effects on hatchling morphology in the common frog (Rana temporaria). Canadian Journal of Zoology no 79, side Elektronisk utgave er tilgjengelig fra: 8

9 21. Laurila, A, S Pakkasmaa, J Merila (2006): Population divergence in growth rate and antipredator defences in Rana arvalis. Oecologia no 147, side Elektronisk utgave er tilgjengelig fra: Hornegger, RE, C Schneider & E. Zimmerman (1985): Notizen zur Aufzucht von Schmuckhornfroeschen. Salamandra no 21(1), side Wild, ER (2001): Natural History Notes: Ceratophrys cranwelli, Predation. Herpetological Review no 32(2), side Koenig J, R Shine & G Shea (2001): The ecology of an Australian reptile icon: how do blue-tongued lizards (Tiliqua scincoides) survive in suburbia? Wildlife Research no 28, side Elektronisk utgave er tilgjengelig fra: Bartholomew, GA, VA Tucker & AK Lee (1965): Oxygen consumption, thermal conductance, and heart rate in the Australian skink Tiliqua scincoides. Copeia 1965, side