Høringssvar - forslag om endring av forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Oslo, Høringssvar - forslag om endring av forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier Dyrevernalliansen takker for muligheten til å komme med høringssvar angående forslag til endring i forskrift 29. juni 2015 nr. 716 om fremmede organismer, hjemlet i naturmangfoldloven. Vi viser til høringsuttalelse fra Dyrevernalliansen til Mattilsynet i forbindelse med forslag om å tillate innførsel, omsetning og hold av reptiler og amfibier under dyrevelferdsloven (vedlegg 1). Vi opprettholder våre faglige vurderinger i dette dokumentet (se særlig pkt 1.7). Dyrevernalliansen gjør oppmerksom på at de aller fleste uavhengige faginstanser var negative til Mattilsynets forslag om en oppmyking av dagens regelverk. Blant annet Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Animalia, SABIMA, og Norsk Zoologisk Forening ville opprettholde dagens forbud av hensyn til dyrevelferd, miljø og folkehelse. Dyrevernalliansen er derfor svært kritisk til at Mattilsynet likevel opprettholdt forslaget om legalisering, og i tillegg valgte etter høringsrunden å øke antallet foreslåtte fremmede arter fra opprinnelige 16 reptiler og 2 amfibier til 19 reptiler og 3 amfibier. Mattilsynet ser ut til å ha lagt uberettiget stor vekt på zoobransjen kommersielle hensyn og særinteressene til en marginal, men høylytt gruppe herptilentusiaster. Hensyn til naturmangfold Formålet med forskrift om fremmede organismer, som er hjemlet i naturmangfoldloven, er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Dyrevernalliansen har vanskelig for å se hvordan legalisering av 22 herptilarter mange av disse naturlige bærere av en rekke uønskede sykdommer er forenelig med forskriftens formål. Norsk institutt for naturforsknings (NINA) oppfølgingsrapport - Vurdering av risiko for det biologiske mangfold ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge oppdatering av status med vekt på klimaendringer og risiko for spredning av sykdommer gir en klar konklusjon som tilsier en føre-var tilnærming, særlig med tanke på amfibiearter (vår utheving): For ville dyr fører imidlertid smitte ofte til sterk desimering av bestander og i enkelte tilfeller utryddelse. Oppdagelsen av og erfaringene med Batrachochytrium dendrobatidis (BD) har ført til et paradigmeskifte i holdninger til effekten av dyresykdommer på ville bestander. Det er fortsatt mulig å hindre samme spredning av Batrachochytrium salmandrivorans (BSAL) som av BD. En restriktiv holdning til flytting av dyr og gode rutiner ved feltarbeid med amfibier er nødvendig for å hindre spredning av BD, BSAL og ranavirus til Norge. Selv om det er bred enighet om at de foreslåtte artene sannsynligvis ikke kan etablere levedyktige bestander i Norge, er det likevel ikke tvil om at mange kan overleve lenge nok i norsk natur til å spre smitte. Det mest avgjørende er dermed ikke om fremmede arter kan etablere seg, men hvor stor skade rømte eller utsatte individer kan gjøre den tiden de overlever i norsk natur. En skilpadde, slange eller frosk som overlever noen sommermåneder i norsk natur vil sannsynligvis kunne spre smitte over betydelige områder særlig i tilknytning til vassdrag. Smittede norske arter vil deretter kunne spre smitten videre. Signalkrepsens spredning av krepsepest er et en nærliggende eksempel på en art som sprer uønsket smitte direkte og indirekte. Allerede i dag er det en lang rekke funn av ulovlige herptiler som har rømt eller er satt ut med vilje. Dyrene som oppdages og skrives om i media er sannsynligvis bare toppen av isfjellet (se vedlegg 2).

2 Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) fastslo at en legalisering av noen arter ikke vil fjerne problemet med illegal innførsel. 1 Også Vitenskapskomiteen for mattrygghet påpeker i sin rapport om herptiler at en legalisering vil føre til en økning av antallet herptiler i befolkningen: 2 Sannsynligvis vil slikt dyrehold bli mer synlig, og dermed eksponert for nye grupper av potensielle dyreholdere. Mens de fleste entusiastene trolig allerede holder herptiler, vil vi trolig se en utvidelse av holdet i kategorien 'pet owners'. Dette vil representere en utfordring med hensyn til å gi god informasjon til nye dyreeiere med relativt lav kompetanse. Mye tyder på at en legalisering vil føre til flere eksotiske reptiler og amfibier, og økt risiko for spredning av uønskede smittsomme sykdommer i norske fauna. Handel med eksotiske reptiler og amfibier blir i stadig større grad ansett som en alvorlig trussel mot stedegne ville bestander. En nyere litteraturgjennomgang advarer mot naive forventninger til at avl i fangenskap blir ansett som en løsning: 3 EU authorities should be aware of the frequency in which some traders fraudulently declare their animals to have been bred in captivity. This can in reality represent individuals taken directly from the wild or the offspring of a gravid female giving birth or laying eggs soon after a smuggling event. Further, even for the truly captive bred individuals that are nationally protected in their native range and for which legal exports have never been permitted, the question on the legality of their breeding stock remains. The EU authorities should take more care to verify the validity of captive breeding claims by cross-checking with authorities in the native range countries before permitting imports or issuing exports. Too often a lack of this thorough investigation into the original export paperwork from the country of origin has resulted in the laundering wild reptiles as captive-bred, farmed, and has been well documented. Holdninger ovenfor trusselen fra handel og hold av eksotiske dyr er i endring, og mange instanser i Europa diskuterer innstramminger. Det er i dette lyset merkverdig at Mattilsynet, på tross av tunge faglige råd, ønsker å tillate et stort antall arter av kommersielle og hobbyhensyn. Dyrevernalliansen oppfordrer på det sterkeste Miljødirektoratet til å prioritere beskyttelse av norsk naturmangfold og dermed avvise Mattilsynets ønske om å oppføre de foreslåtte 22 eksotiske herptilartene på forskriftens (Forskrift om fremmede organismer) vedlegg II (Organismer som kan innføres uten tillatelse). Med vennlig hilsen Anton Krag daglig leder zoolog (cand. scient.) anton@dyrevern.no Vedlegg: Vedlegg 1: Dyrevernalliansen, Høringssvar vedrørende forslag til endringer i regelverket for hold av eksotiske dyr, 8. april Vedlegg 2: Tilfeldige eksempler fra media som omhandler rømte eller utplasserte herptiler ( ). 1 Direktoratet for naturforvaltning, DNs innspill til Mattilsynet angående positivliste over fremmede arter, 27. mars VKM, Vurdering av risiko for dårleg dyrevelferd ved hald av visse artar reptiler og amfibium, 10. januar Auliya, M., et al., Trade in live reptiles, its impact on wild populations, and the role of the European market, Biological Conservation (2016), 2

3 VEDLEGG 1 Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) post@dyrevern.no facebook.com/dyrevern twitter.com/dyrevern Org.nr.: Kontonr.: Mattilsynet postmottak@mailsynet.no Oslo, 8. april 2016 HØRINGSSVAR VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I REGELVERKET FOR HOLD AV EKSOTISKE DYR Vi viser til høringsbrev datert (deres ref.: 2015/199171) og takker for muligheten til å komme med høringssvar til forslaget til endringer i regelverket for hold av eksotiske dyr. Mattilsynet har bedt om innspill til følgende: 1. Hvorvidt dagens forbud mot hold av herptiler overhodet bør lempes på. 2. Forutsatt at forbudet oppheves: Hvorvidt artene grønn trepyton og stor daggekko bør stå på positivlisten. 3. Forutsatt at forbudet oppheves: Utkastet til ny forskrift om forbud mot a innføre, omsette og holde eksotiske dyr. 1. HVORVIDT DAGENS FORBUD MOT HOLD AV HERPTILER OVERHODET BØR LEMPES PÅ Dyrevernalliansen mener generelt at Mattilsynets høringsbrev avslører alvorlige svakheter i saksfremstillingen: Faktagrunnlaget har vesentlige mangler. Føre-var-prinsippet er ikke ivaretatt ved faglig tvil eller kunnskapshull. Nyttehensynet til zoobransjen og den menneskelige interessen i å ha reptiler som hobby er tillagt uberettiget stor vekt i forhold til dyrevelferden Mattilsynets utgangspunkt for å fremme positivlisteforslaget er misvisende Mattilsynet oppgir St. meld. 12 ( ) om dyrehold og dyrevelferd som utgangspunkt for å fremme en positivliste. I Stortingsmeldingen ble det riktignok foreslått å myke opp forbudet mot hold av reptiler og amfibier (samlebetegnelse «herptiler») ved a lage en såkalt positivliste med tillatte arter. Det Mattilsynet unnlater å opplyse om i sitt høringsbrev, er imidlertid vesentlig: Stortingets behandling av St. meld. 12 ( ) endte med at næringskomiteen entydig avviste forslaget: "Flertallet vil imidlertid ikke støtte forslaget om å oppheve forbudet mot å innføre krypdyr". 1 Flertallet besto av Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Kristelig folkeparti. Venstre var ikke representert. Kun Fremskrittspartiet støttet en opphevelse av dagens forbud. 1 Næringskomiteen, Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd, Innst. S. nr. 226 ( ), s. 14, 27. mai 2003.

4 1.2. Mattilsynets premiss om at det finnes omlag ulovlige herptiler i Norge er spekulativ Mattilsynets mest fremtredende premiss for at det er behov for en legalisering er at det finnes et stort antall ulovlige reptiler i Norge. Mattilsynet har konsekvent og ukritisk benyttet seg av anslaget på ulovlige krypdyr. Opprinnelsen til estimatet kan spores tilbake til Norges Zoohandleres Bransjeforening (NZB), og har i en årrekke blitt gjentatt av Norsk Herpetologisk Forening (NHF). Begge interesseorganisasjonene har hatt som kommunikasjonsstrategi at myndighetenes manglende kontroll med ulovlig dyrehold er et stort problem: "Det faktum at det finnes ulovlige dyr i landet, representerer i seg selv et stort dyrevelferdsproblem." 2 Det sier seg selv at organisasjoner og personer som arbeider for en legalisering av reptiler er tjent med at tallet på ulovlige individer anses som høyt. Dette underbygger argumentasjon om at reptilhold er populært og at problemet med ulovlige dyr er presserende. Andre faginstanser (f.eks. Norsk institutt for naturforskning) og media har stolt på og gjengitt Mattilsynets tall, slik at estimatet på har fått ufortjent autentisitet gjennom gjentagelse og ukritisk bruk. Dyrevernalliansen har forsøkt å etterprøve tallet og få utlevert kildemateriale fra NZB uten hell. Kilden til tallene er aldri blitt fremlagt offentlig men angis som anslag: "på grunnlag av salg av fôr og utstyr". 3 I 2001 gjennomførte Opinion en spørreundersøkelse i forbindelse med Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd. Her ble antall herptiler holdt som hobbydyr estimert til individer. Dette tallet kan være for lavt, med tanke på at enkelte informanter ikke vil oppgi ulovlig dyrehold. Likevel er ulovlige herptiler det best dokumenterte tallet som finnes per i dag. Til sammenlikning oppgis offisielle tall for reptiler i Finland, Sverige og Danmark (der slikt hold er lovlig, og der alle land har større befolkning enn Norge) som henholdsvis , og individer. 4 Dyrevernalliansen mener det er svært betenkelig å lempe på dagens forbud uten et mer etterrettelig tallgrunnlag enn Mattilsynet kan vise til per i dag. Antallet ulovlig holdte dyr er en hovedgrunn til kravet om legalisering. Kvantifiseringen er dermed avgjørende. Før eventuell forskriftsendring mener Dyrevernalliansen et klart krav må være at Mattilsynet skaffer til veie pålitelige tall over hvor mange reptiler som i dag befinner seg i Norge. 2 Norsk Herpetologisk Forening, Hold av herptiler i Norge - Forslag til positivliste med kommentarer, august ibid. 4 Statistica, Number of pet reptiles in the European Union in 2014, by country. 2

5 1.3. Mattilsynet har ikke sannsynliggjort at en legalisering vil medføre bedre dyrevelferd totalt sett Dagens forbud var begrunnet i dyrevelferdshensyn og omfattet: "dyrearter som var dårlig tilpasset fangenskap på grunn av mangelfull domestisering eller spesielle krav til levemiljø". 5 Derfor mener Dyrevernalliansen det er rimelig å forvente at en lemping av dagens forbud vil gi redusert dyrevelferd totalt sett for alle dyrene som påvirkes av forskriftsendringen. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er Mattilsynets hovedkilde, og mener at det minst er: "moderat risiko for dårlig dyrevelferd relatert til miljøfaktorer, fôr og stell" for alle de artene Mattilsynet har foreslått til positivlisten. Moderat risiko for dårlig dyrevelferd bør i seg selv være grunn nok til å opprettholde dagens forbud. Med en lemping av dagens forbud vil sannsynligvis flere dyr utsettes for minst moderat risiko for dårlig dyrevelferd. Dyrevernalliansen mener at Mattilsynets positvlisteforslag i beste fall vil medføre at: Et flertall ulovlige individer får i beste fall en reduksjon fra stor risiko til moderat risiko for dårlig dyrevelferd. Et mindretall individer vil fortsatt være ulovlige og ha uendret status (stor til moderat risiko for dårlig dyrevelferd). Mange nye individer vil bli holdt med minst moderat risiko for dårlig dyrevelferd. I tillegg er det betydelig usikkerhet omkring dyrevelferden til et stort antall fôrdyr som en populasjon lovlige og ulovlige reptiler vil være avhengig av. Med dette som sannsynlig scenario er det vanskelig å forstå hvordan Mattilsynet ser for seg at en lemping av dagens forbud skal totalt sett gi økt dyrevelferd for alle involverte dyr, i overskuelig fremtid. Føre-var-prinsippet taler derfor sterkt for at dagens forbud opprettholdes inntil det kan sannsynliggjøres at en positivliste vil fremme dyrevelferdslovens formål om god dyrevelferd på en overlegen måte Nyere forskning underbygger at herptiler er dyrevelferdsmessig uegnet for privat hold VKMs rapport fra 2011 peker på mange årsaker til at privat reptilhold er problematisk med tanke på dyrevelferd: 6 Hold av reptiler som hobbydyr er av relativt ny dato. En domestisering av disse artene på linje med tradisjonelle husdyr er det derfor ikke snakk om. "Fravær av unormal atferd eller fravær av sykdom betyr ikke nødvendigvis at dyr trives. Reptiler og amfibier mangler mange av de typiske trekk vi ofte bruker til å bedømme trivsel hos andre dyr, som f.eks. en klynkende hund. Siden reptiler og amfibier ikke like lett som pattedyr viser tegn til stress, frykt og annen lidelse, er det høy risiko for dårlig dyrevelferd hvis eierne ikke samvittighetsfullt oppfyller alle miljøbehov i dyrets ulike livsfaser. 5 Mattilsynet, Høring forslag til endring i regelverket for hold av eksotiske dyr, brev datert 11. januar Braastad, B., et al, Risikovurdering Dyrevelferd ved hold av visse arter som familie- og hobbydyr. Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet,

6 "Reptiler og amfibier er sannsynligvis mer knyttet til et artsriktig miljø enn de fleste andre selskapsdyrene som holdes. VKM-rapporten påpeker videre at: Det finnes ingen omfattende vitenskapelig litteratur på dyrevelferd ved hold av reptiler og amfibier slik en f.eks. har hos husdyr". Dette i seg selv burde utløse føre-var-prinsippet, og taler imot en legalisering. Siden 2011 er det kommet en rekke nye vitenskapelige undersøkelser som støtter opp under eller forsterker VKMs konklusjon om at alle reptiler og amfibier har minst "moderat risiko for dårlig dyrevelferd relatert til miljøfaktorer, fôr og stell". Det er lite som tyder på at Mattilsynets høringsnotat har tatt hensyn til føre-var-prinsippet eller ny vitenskapelig litteratur som underbygger dyrevernhensynet i dagens forbud. Noen eksempler på nyere forskning følger. I en undersøkelse fra 2015 blant veterinærer og veterinærstudenter i England mente et signifikant flertall at: "Even the corn snake and royal python, often stated by reptile enthusiasts to be the easiest-to-keep reptiles, were regarded, on average, as not well-suited to their conditions as pets in the UK". 7 Tyske veterinærer foretok en undersøkelse i 2014 der de undersøkte et utvalg alminnelige reptileiere om oppstalling, fôring og stell av sine dyr. Resultatene var nedslående: 8 "Overall, in one third of the cases evaluated, the terrarium size was classified as being significantly too small, with snakes being particularly affected. In 57% air humidity and in 43% ambient temperature deviated significantly from the suggested parameters. As for the food provided, significant deviations from the suggested norms were found in only two of the species presented; approximately one third of all the reptiles included in the study were fed according to the recommendations." I 2013 advarte spesialister i dyreadferd mot forenklede tolkninger av dyrevelferd basert på helse, reproduksjon og tilvekst og viste til lite brukte adferdsindikatorer som kan avsløre dårlig velferd hos reptiler: 9 "Reptile sellers, keepers and some professionals commonly interpret signs of good feeding, good bodyweight and active reproduction as positive indicators of welfare. However, in isolation, these signs are poor indicators of welfare and may be highly misleading. Indeed, the presence of some genuinely positive signs may not convey good welfare where any concurrent negative health or welfare sign is identied. I en annen vitenskapelig gjennomgang av reptiler i fangenskap denne gangen i dyreparker (som må antas å kunne ha bedre forutsetning for god dyrevelferd enn privatpersoner) beskrives forholdene i fangenskap som uegnede Martin L. Whitehead and Charlotte Vaughan-Jones, Suitability of species kept as pets, Veterinary Record : 573 doi: /vr.h Pees M. et al., Evaluierung der Haltungsbedingungen haüfig gehaltener Reptilienspezies in Deutschland, Kleintierpraxis 59, Heft 9 (2014), s DOI / Clifford Warwick, Phillip Arena, Samantha Lindley, et al., Assessing reptile welfare using behavioural criteria. In Practice : doi: /inp.f Burghardt G. M., Environmental enrichment and cognitive complexity in reptiles and amphibians: Concepts, review, and implications for captive populations, G.M. Burghardt, Applied Animal Behaviour Science 147 (2013) doi: /j.applanim

7 "We need to realize that no captive environments can ever hope to fully simulate or mimic those lived in by wild animals, even the smallest and most sedentary species. All we can really do in zoos and aquariums is to work within the parameters of controlled deprivation." Mattilsynets positivlisteforslag for herptiler er i utakt med de siste årenes økende kunnskap om herptilers adferdsrepertoir og velferdsbehov Mattilsynet har ikke sannsynliggjort for at et dokumentasjonskrav kan forhindre villfangst Mattilsynet skriver i høringsbrevet at "det er avgjørende å redusere risikoen for at villfangende dyr holdes som hobbydyr til et minimum". Flere av de artene Mattilsynet foreslår er CITES-listet eller under stort press i opprinnelseslandene på grunn av etterspørsel fra reptilholdere. 11,12 Undersøkelser internasjonalt viser at det er utbredt juks med dokumentasjon om opprinnelse (viltfanget versus født i fangenskap). 13,14,15 Likevel har ikke Mattilsynet på noen måte sannsynliggjort hvordan tilsynet skal sikre at eierskap og opprinnelse skal kunne dokumenteres på en betryggende måte. Mattilsynet har ikke fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at norske reptilholdere og dyrebutikker vil prioritere norskavlede dyr fremfor importerte dyr fra store reptilmesser i Europa eller internasjonale kommersielle leverandører som er lett tilgjengelige på internett. En forutsetning for en oppmyking av regelverket må være at myndighetene er sikre på at dokumentasjonskrav ikke kan brukes som skalkeskjul for kriminell virksomhet ("wildlife laundering"). Uten identitetsmerking av reptiler og amfibier noe som er praktisk og dyrevelferdsmessig utfordrende er Mattilsynes krav til dokumentasjon verdiløst som middel for å bekjempe viltfangst og miljøkriminalitet Mattilsynet har ikke sannsynliggjort at fôrdyrenes velferd er ivaretatt ved en lemping av dagens forbud Alle slanger og de fleste øgler er kjøttetere, og i naturen spiser de gjerne levende føde. Hold av krypdyr vil nødvendigvis innebære oppdrett av fôrdyr som mus, rotter, kaniner, marsvin og ulike fuglearter. VKM ble ikke bedt av Mattilsynet om å vurdere fôrdyrenes velferd. Mattilsynets vurdering av fôrdyrenes velferd kan i beste fall betegnes som overfladisk. Høringsbrevet hevder udokumentert at: "det foresla tte regelverket ikke vil medføre økt oppdrett av fôrdyr hos herptilholdere eller økt risiko for fôring med levende dyr". Tilsynet bestrider samtidig ikke VKMs konklusjon om at en legalisering vil medføre flere reptileiere i Norge, mange av dem nybegynnere: 11 Dervo, B. K., Olstad, K., Kraabøl, M. og Qvenild, M Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge - NINA Rapport Boḧm M. et al., The conservation status of the world s reptiles, Biological Conservation 157 (2013) Lyons, J.A., Natusch, D.J.D. Wildlife laundering through breeding farms: Illegal harvest, population declines and a means of regulating the trade of green pythons (Morelia viridis) from Indonesia. Biol. Conserv. (2011) 14 Wellsmith, M., Wildlife crime: The problems of enforcement. European Journal on Criminal Policy and Research 17, Sollund, R. and Maher, J. (2015), The illegal wildlife trade. A Case Study report on the Illegal Wildlife Trade in the United Kingdom, Norway, Colombia and Brazil. A study compiled as part of the EFFACE project. University of Oslo and University of South Wales. 5

8 "Hva en liberalisering av regelverket i form av en positivliste vil bety for videre utvikling av dette dyreholdet i Norge er vanskelig å forutsi. Sannsynligvis vil slikt dyrehold bli mer synlig, og dermed eksponert for nye grupper av potensielle dyreholdere. Mens de fleste `entusiastene trolig allerede holder herptiler, vil vi trolig se en utvidelse av holdet i kategorien `pet owners. Dette vil representere en utfordring med hensyn til å gi god informasjon til nye dyreeiere med relativt lav kompetanse." 16 Mattilsynet har ikke engang gitt en indikasjon på fôrdyrproblematikkens potensielle omfang i høringsbrevet. Dette er Dyrevernalliansen svært kritisk til, ettersom fôrdyr vil utgjøre et større antall individer enn herptiler. Basert på forutsetningen om at en slange spiser minimum fôrdyr i året, vil en populasjon på bare et par tusen kjøttetende reptiler medføre en større oppdrett, oppstalling, transport og avliving av fôrdyr enn for eksempel Norges samlede forbruk av forsøksdyr, som er på ca pattedyr og fugler i året kjøttetende reptiler vil forutsette ca fôrdyr, osv. Fôrdyr blir importert fra kommersielle oppdrettere, drettet opp og distribuert i Norge, og oppdrettet i private hjem til privat bruk en betydelig utfordring tilsynsmessig for Mattilsynet. Uansett opprinnelse er det rimelig å anta at fôrdyr vil ha lav status. De holdes ikke som familiedyr eller i velregulerte laboratoriemiljøer formålet er kun mat for reptiler. Dette innebærer en betydelig risiko for at disse dyrene kun tilbys minimumsforhold, noe som gir økt risiko for dårlig velferd. Fravær av unormal atferd eller sykdom betyr ikke nødvendigvis at fôrdyr trives. Også avlivning av fôrdyr oppdrettet av privatpersoner er en betydelig utfordring som ikke er utredet av Mattilsynet. Avliving av fôrdyr er flittig diskutert på reptilforumer og gir grunn til alvorlig bekymring. For eksempel en diskusjon fra april 2014: 18 Person 1: "[...] hva er den beste og mest skånskomme måten å avlive fôrdyr på?" Person 2: "Hvis du er flink, kan du smekke de i en dørkarm mens du holder de i halen slik at de treffer kanten med nakken/bakhodet, da dør de momentant." Person 3 (oppgir å være styremedlem i Norsk Herpetologisk Forening): "Nakkebrekking og kranieknusing går jeg jo med på, men hvorfor ikke bruke en stokk eller en hammer som gir langt bedre presisjon?" Person 4: "Bruk en liten SmartStore kasse, drill ett lite hull på hver side. Du fører gass inn i en ende, og den skubber luften ut andre enden. CO 2 legger seg ned, men du skal ha en forsiktig jevn tilførsel av CO 2 til de ligger i ro. Når de har sovnet kan du kutte av gassen, og du vil se at respirasjon stanser på samtlige etter sekunder. De sovner inn omtrent med en gang. Vær OBS på at samtlige dyr vil gjøre fra seg/urinere ved avlivning, så det kan være lurt å enten kutte alt fôr og drikke 24 timer før avliving. Pinkies [nyfødte gnagere] kan legges rett i frysen. De sovner av kulden lenge før de fryser, og det er helt skånsomt og greit å gjøre det slikt." I motsetning til hold av tradisjonelle familiedyr som hund, katt, kanin og gnagere, der formålet er knyttet til selskap eller nytte, bærer herptilhold derimot preg av en hobby der artssamling eller spenning står sentralt. Dette inntrykket underbygges i Mattilsynets høringsbrev: "Reptiler er 16 Braastad, B., et al., Risikovurdering Dyrevelferd ved hold av visse arter som familie- og hobbydyr. Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Forsøksdyrutvalgets årsrapport for Reptilfreaks, lastet ned 7. april

9 populære i enkelte kriminelle miljøer og oppdages gjerne av politiet under husransakelser som foretas av andre årsaker", og av NINA: "En undersøkelse som reptilentusiaster gjennomførte blant brukere av deres nettsider, slo fast at det vanligste for holdere av reptiler og amfibier som hobbydyr var å ha mellom 1 og 5 dyr eller over 10 dyr". 19 Fôring av slanger og øgler med levende fôr er lovlig og ikke uvanlig i mange land i Europa og verden forøvrig. 20 I Norge er bruk av levende fôrdyr strengt forbudt (jf. dyrevelferdsloven 14 bokstav d.). Likevel er diskusjonsforumer for krypdyrentusiaster på internett gjennomsyret av diskusjoner omkring levendefôring av krypdyr. YouTube florerer av videoer fra mange land som viser levendefôring med kaniner, rotter, mus, kyllinger osv. Dyrevernalliansen har eksempler på film som viser mating med levende fôrdyr i norske hjem. Det kan være flere motiver for å bruke levende føde, for eksempel at noen arter og individer er mer kresne og ikke tar til seg dødt føde. Andre søker spenning forbundet med å mate et fryktinngytende rovdyr med et levende bytte, selv når de vet at dette er forbudt. I en uhøytidelig spørreundersøkelse på et av de største forumene fremkommer følgende svar på spørsmålet "Fôrer du slangen din med dødt eller levende?": 43 prosent svarte "dødt", 26 prosent svarte "levende", og 31 prosent svarte "begge deler". 21 Det er paradoksalt at Mattilsynet oppgir økt dyrevelferd for reptiler som motivasjonen for en legalisering, samtidig som velferden til flerfoldig flere potensielt millioner fôrdyr ikke blir problematisert eller vektlagt overhodet. Dyrevernalliansen mener at fôrdyrproblematikken i seg selv er overveldende grunn nok til å avvise en lemping av dagens forbud Mattilsynets høringsbrev er ikke oppdatert med tanke på konsekvenser for naturmangfoldet eller risiko for folke- og dyrehelse Dyrevernalliansen mener at dyrevelferdshensyn isolert sett er tungtveiende nok grunn til å opprettholde dagens forbud særlig fordi endringen hjemles i dyrevelferdsloven. Det finnes likevel gode argumenter for å beholde dagens forbud av hensyn til naturmangfold og folke- og dyrehelse. VKM-rapporten påpeker at: Det er flere sykdommer som kan smitte fra reptiler til mennesker, via bakterier, virus og parasitter. [...] Siden det er vanskelig å avdekke om reptiler bærer salmonellabakterier ved hjelp av fecesprøver, bør man alltid forholde seg til reptiler som salmonellabærere selv om de tester negativt. Hele 14 % av salmonellainfeksjoner hos mennesker i USA har vist seg å være skilpaddeassosiert. 19 Dervo, B. K., Olstad, K., Kraabøl, M. og Qvenild, M Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge - NINA Rapport Cooper J. E. et al., The feeding of live food to exotic pets: Issues of welfare and ethics, Journal of Exotic Pet Medicine, 23 (2014), s Reptilfreaks.no, "Forer du slangen din med dødt eller levende?", januar

10 VKM-rapporten påpeker også at: Import av amfibier har i flere land ført til forekomst av spesielt to alvorlige smittsomme sykdommer, som begge har gitt høy dødelighet hos ville stammer av amfibier. En av disse er rana-virus som har ført til massedød av amfibier i Storbritannia. [...] Det er i tillegg verdt å bemerke at en av de vanligste salmoneller hos reptiler (S. arizonae og S. diarizonae) også er funnet som årsak til abort i sauebesetninger, også påvist i Norge. Mattilsynet viser kun til VKM (2011) og NINA (2012) for sin vurdering av konsekvenser for naturmangfoldet, samt risiko for folke- og dyrehelse. Tilsynet ser ikke ut til å ha vurdert nyere forskning eller hendelser internasjonalt som taler i enda større grad for å opprettholde dagens forbud mot herptilhold. Her følger noen eksempler. En større vitenskapelig gjennomgang (review) bekrefter at reptiler og amfibier er den dyregruppen i private hjem som i størst grad sprer zoonoser: 22 "Although many pet species have been implicated in human disease, amphibians, reptiles, exotic animals, rodents and young poultry pose the greatest risk. Reptiles and amphibians are estimated to be responsible for 11% of all sporadic Salmonella infections among patients less than 21 years of age, and direct contact with such animals is not required for zoonotic transmission. In one study, 31% of reptileassociated salmonellosis cases occurred in children less than 5 years of age and 17% occurred in children aged 1 year or younger; these findings highlight the heightened risk in children and the potential for reptile-associated Salmonella to be transmitted without direct contact with the animal or its enclosure. Outbreaks of pet-associated salmonellosis involving hedgehogs, rodents, young poultry, frogs and turtles have recently been reported, in which children accounted for a high proportion of cases (35% 70%)." Det er velkjent at fôrdyr for reptiler som rotte og mus kan fremkalle allergier, som kan være et problem i for eksempel forsøksdyravdelinger. I den sammenheng er det paradoksalt at herptiler blir fremmet av enkelte som allergivennlige. Nyere forskning viser at også fôrdyr i form av insekter til øgler kan være svært allergifremkallende: 23 "Based on literature review and the clinical example we conclude that reptile keeping is associated with introducing potent insect allergens into home environments." Føre-var-prinsippet taler sterkt for at dagens forbud mot reptiler opprettholdes med tanke på ukjente risikofaktorer for norsk natur og folkehelse Øvrige hensyn som taler for å opprettholde dagens forbud mot herptilhold Mattilsynet har ikke vurdert konsekvenser for dyrevernorganisasjoner som driver med omplassering Mattilsynets høringsbrev vurderer konsekvensene for forvaltingen, zoohandelen, veterinærer og herptilholdere, men konsekvensene for dyrevernorganisasjoner som jobber med omplassering av dyr er overhodet ikke omtalt. I dag er Mattilsynet ofte avhengig av samarbeid med frivillige foreninger for å få oppstallet og omplassert dyr som blir beslaglagt 22 Stull JW, Brophy J, Weese JS. Reducing the risk of pet-associated zoonotic infections. Canadian Medical Association Journal doi: /cmaj Jensen-Jarolim et al. Caution: Reptile pets shuttle grasshopper allergy and asthma into homes. World Allergy Organization Journal, 8:24, DOI /s

11 av tilsynet. VKM-rapporten påpeker at mange av de aktuelle reptilartene kan leve i flere tiår. Enkelte skilpaddearter kan leve i 50 år. Slike arter innebærer et stort ansvar for dyreeieren, og potensielt en stor belastning (praktisk og økonomisk) for dyrevernmyndigheter og omplasseringsorganisasjoner, noe som overhodet ikke nevnes i Mattilsynets høringsbrev. Det ville være uansvarlig å bruke ressurser på å innføre reptilhold dersom det fører til at de mange utfordringene med dagens lovlige selskapsdyrhold blir ressursmessig nedprioritert Mattilsynet viser urealistisk tiltro til at informasjonsformidling vil løse mange av utfordringene knyttet til herptilhold Mattilsynet høringsbrev understreker flere steder at informasjon blir Mattilsynets viktigste tiltak mot dårlig herptilhold. For eksempel: "Dersom hold av herptiler øker i utbredelse hos personer uten særlig forhåndskunnskap, medfører det risiko for dårlig dyrevelferd. Informasjonstiltak om forsvarlig dyrehold og smittehygiene fra myndigheter og forhandlere er aktuelle kompenserende tiltak." Det er lite vitenskapelig belegg for å hevde at informasjonskampanjer vil være effektive: 24 "These educational campaigns assume that the main barrier to action is the lack of knowledge [...]. The provision of information is important to create awareness and form attitudes. But having a positive attitude towards a particular behaviour is no guarantee that the behaviour will actually occur. There is considerable evidence that causal links between attitudes and behaviour are often weak or non-existent. Many studies have found that providing information by itself is often insufficient to bridge the gap between attitudes and behaviour." Et eksempel på dette er kampanjen mot salmonellasmitte fra privat hold av reptiler: 25 "The UK has issued formal warnings and guidance for over 10 years about health risks associated with reptile keeping (for example, Ward, 2000; HPA, 2009b. Despite repeated efforts at public education reptile-related salmonellosis cases continue to rise, and following a run of RRS cases in children in northern England in 2010, the HPA reiterated its 2009 guidance." Dyrevernalliansen mener det ville være langt mer realistisk å oppnå bedre dyrevelferd dersom myndighetene gjorde en mer aktiv innsats for å redusere det ulovlige dyreholdet Mattilsynet viser urealistisk tiltro til at en positivliste vil være et reelt alternativ til dagens ulovlige hold. Mattilsynet har tillagt uforholdsmessige stor vekt på reptilholders informasjon og argumentasjon. Blant annet har tilsynet ukritisk tatt utgangspunkt i Norsk herpetologisk forenings (NHF) tall på ulovlige reptiler, og gitt NHF i oppdrag å lage det opprinnelige forslaget til 31 arter som kunne inkluderes på positivlisten. I høringsbrevet hevder tilsynet at: "Hvis det nye regelverket skal kunne redusere de problemer som følger av dagens totalforbud, må positivlisten fremstå som et reelt alternativ til dagens ulovlige hold." 24 McLeod, Lynette J., et al. "Born to roam? Surveying cat owners in Tasmania, Australia, to identify the drivers and barriers to cat containment." Preventive veterinary medicine : Warwick C, Arena PC, Steedman C, Jessop M. A review of captive exotic animal linked zoonoses. J Environ Health Res 2012:12:9 24, Chartered Institute for Environmental Health 9

12 Utad har NHF og zoobransjen profilert at det er unison støtte for Mattilsynets positivlisteforslag som en løsning på dagens ulovlige hold. Internt er ikke holdningene like entydige og positivlisteforslaget er svært omstridt blant reptilentusiaster. NHFs styre har gjennomgått Mattilsynets høringsbrev og går allerede inn for å utvide listen som er på høring med syv til åtte nye arter arter som Mattilsynet, VKM og NINA har vurdert som uegnet. Videre argumenterer styret for en "dynamisk liste" slik at det blir mulig "å følge trender i miljøet". Styret i NHF oppgir også at de har som langsiktig mål å erstatte positivlisten med en negativliste. 26 Dyrevernalliansen mener at herptilbransjen med dette avslører at utvalget av herptilarter er viktigere enn dyrenes velferd, og vi er sterkt tvilende til at en positivliste uansett om det inkluderer 18 eller 31 arter vil dempe motivasjonen for smugling, omsetning og hold av ettertraktede, men ulovlige herptiler. 2. HVORVIDT ARTENE GRØNN TREPYTON OG STOR DAGGEKKO BØR STÅ PÅ POSITIVLISTEN Det eneste argumentet Mattilsynet oppgir for å oppføre stor daggekko og grønn trepyton på positivlisten er at "dette er populære arter som det antakelig finnes mange av i Norge i dag". Dyrevernalliansen mener det ville være helt uakseptabelt å tillate handel og privat hold av to krevende reptilartene uten faglig grunnlag. Dyrevernalliansen mener at det å belønne dyresmugling, dyremishandling og ulovlig dyrehold ved å legalisere deler av det uten faglig grunnlag, er svært betenkelig. For pressgrupper som ønsker stadig flere arter tillatt, kan en slik retrett fra myndighetene anses som motiverende. 2.1 Flere kilder mener stor daggekko og grønn trepyton ikke oppfyller Mattilsynets egne kriterier til positivlisten. Mattilsynet skriver i høringsbrevet at de artene som inkluderes i positivlisten "kan holdes som hobbydyr i private hjem uten større risiko for dyrevelferden enn hva som er tilfelle for andre tillatte arter". Likevel åpnes det for å inkludere disse to artene som Mattilsynets hovedkilde VKM mener innebærer høy risiko for dårlig dyrevelferd. Grønn trepyton er blant annet nattaktive, og dermed lite kompatible med menneskers døgnrytme. De blir også lett stresset og aggressive, og stiller høye krav til omgivelsene for å kunne trives. Stor daggekko har også spesifikke krav til sine omgivelser, og tåler håndtering svært dårlig. På oppdrag fra Dyrevernalliansen har to internasjonalt anerkjente reptilforskere foretatt en vitenskapelig vurdering (se vedlegg) av hvor egnet stor daggekko og grønn trepyton er for hold i private hjem. 27 Vurderingen tar for seg blant annet dyrevelferdsutfordringene med disse to artene. Konklusjonen er: "We conclude that both P. madagascariensis and M. viridis are not species that can be considered suitable as pets in the domesticated environment". Aktører innen reptil- og zoobransjen vurderer også stor daggekko og grønn trepyton som ikke egnet seg for nybegynnere. 28 En av Norges fremste reptilentusiaster mener at grønn trepyton 26 Orientering fra styret i Norsk herpetologisk forening, NHF om den pågående høringen, februar 2016, gjengitt på 27 Warwick C. and Steedman C., Welfare implications and suitability of two reptiles, Phelsuma madagascariensis and Morelia viridis for inclusion in the pet trade and private keeping, opinion, mars

13 "egner seg best for viderekomne", og at stor daggekko ikke egner seg for nybegynnere Stor usikkerhet om Mattilsynets forutsetninger, og logiske brister i Mattilsynets resonnement om stor daggekko og grønn trepyton Til tross for stor usikkerhet omkring antallet ulovlige herptiler i Norge i dag, anslår en av Mattilsynets hovedkilder (NINA) at det bare er omkring individer av stor daggekko og grønn trepyton i Norge. I tillegg rangeres disse artene blant de minst utbredte i Norge (se figur 1). Dermed er det vanskelig å forstå hvordan Mattilsynet kan hevde at "dette er populære arter som det antakelig finnes mange av i Norge i dag". Resultatet av å inkludere stor daggekko og grønn trepyton på positivlisten blir at dagens ulovlige individer i beste fall får det noe bedre (basert på Mattilsynets resonnement om større tilgang til veterinærkompetanse m.m.), samtidig som mange flere individer utsettes for "høy risiko for dårlig dyrevelferd" hos nye grupper av dyreholdere, også de uten spesielle kunnskaper i overskuelig fremtid. Dette vil åpenbart ikke medføre bedre dyrevelferd totalt sett, men ensidig oppfylle reptilholdernes interesser i å holde på med sin hobby. Figur 1. Anslag over antall ulovlige individer av ulike herptilarter. Hentet fra side 33 i NINA rapport Mattilsynets begrunnelse for å inkludere stor daggekko og grønn trepyton er klart i strid med flere grunnprinsipper i dyrevelferdsloven I lys av dyrevelferdslovens 3: "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker", og 22: "Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte", mener Dyrevernalliansen at det ville være juridisk og dyreetisk uakseptabelt å la godt dokumenterte dyrevelferdshensyn til stor daggekko og 28 ibid. 29 Andersen R., Herptiler, Vigmostad & Bjørke AS, Dervo, B. K., Olstad, K., Kraabøl, M. og Qvenild, M Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge - NINA Rapport

14 grønn trepyton vike for å oppfylle udokumenterte, private hobbyinteresser hos reptilentusiaster. 2.4 Dyrevernalliansens samlede vurdering om artene Mattilsynet er i tvil om Dyrevernalliansen mener artene stor daggekko og grønn trepyton er betydelig mer uegnet for positivlisten enn de andre foreslåtte artene og anbefaler på det sterkeste at disse strykes fra listen. Dyrevernalliansen mener på samme grunnlag at perlefirfisle er betydelig mer uegnet for positivlisten enn de andre foreslåtte artene. VKM vurderer risikoen for dårlig velferd som moderat, samtidig som arten har ubetydelig utbredelse og etterspørsel (se figur 1). Vi foreslår at også perlefirfisle strykes fra positivlisten. 3. UTKASTET TIL NY FORSKRIFT OM FORBUD MOT Å INNFØRE, OMSETTE OG HOLDE EKSOTISKE DYR. Dyrevernalliansen er positiv til forskriften med tanke på pattedyr, men anbefaler på det sterkeste at Mattilsynet fjerner alle reptiler og amfibier fra positivlisten. Her følger innspill til forskriftsteksten. Understreket tekst foreslås lagt til og gjennomstreket tekst foreslås fjernet: 1 Formål Forskriften skal bidra til god velferd for eksotiske dyr som holdes i fangenskap som unntak fra forbudet mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr. Begrunnelse: Det er et mål at nye lov- og forskriftstekster skal være så enkle at enhver kan forstå dem, uten forutgående kunnskaper om temaet. 31 Det fremstår som ulogisk å ha til formål å bidra til god velferd for eksotiske dyr, når forskriftens navn samtidig er "Forbud mot (...) eksotiske dyr". For utenforstående vil spørsmålet bli "hvorfor sikre velferd, når dyrene allerede er forbudt?". Formålet må derfor presiseres for å gi mening. 3 Unntak fra forbudet Forbudet i 2 gjelder ikke pattedyr, reptiler og amfibier som er oppført i vedlegget. Unntaket gjelder bare for dyr som er født i fangenskap, og har foreldre og besteforeldre som er født i fangenskap. Personer og virksomheter som innfører, omsetter eller holder reptiler og amfibier, skal ha skriftlig dokumentasjon som viser hvilken av de tillatte artene hvert dyr tilhører. Dokumentasjonen skal også vise at dyret og dets foreldre og besteforeldre er født i fangenskap. Dokumentasjonen skal følge dyret så lenge det lever. Begrunnelse: Det er ikke tilstrekkelig å kreve at foreldre er født i fangenskap. For arter som reproduserer relativt raskt, gir dette store muligheter for å omgå regelverket ved å bruke viltfangede besteforeldredyr til avl. Dyrevernalliansen har erfaring med tilsvarende problematikk fra elefanter i sirkus (på tross av at elefanter har lav reproduksjon i fangenskap). 31 Libell, H.P., Komplisert forenkling, Juristkontakt nr

15 7 Ikrafttredelse og overgangsregler, andre ledd 3 annet ledd annet punktum gjelder ikke også ved hold og omsetning av dyr som allerede holdes i Norge når denne forskriften trer i kraft. Det er tilstrekkelig at dyreholderen gir Mattilsynet opplysninger som gjør det sannsynlig at dyrene og deres foreldre er født i fangenskap. Begrunnelse: Dette er en blankofullmakt til å introdusere dyr som enten er viltfanget eller stammer fra viltfangede foreldre/besteforeldre. Forskriften bør stille tilsvarende krav til dyr som befinner seg i Norge, som til dyr som importeres. Dyrevernalliansen vil til slutt bemerke at forskriftsutkastet ikke nevner krav til innførsel av dyr med begrunnelse i smittevern. Dette bør utredes nærmere, og det bør vurderes å krysshenvise til regelverk om innførsel. For eksempel "Ved innførsel av dyr gjelder regelverk...". 4. KONKLUSJON Hensikten med legalisering er vanligvis å bringe rettstilstanden bedre i samsvar med den alminnelige oppfatningen blant publikum. Med bakgrunn i befolkningens negative holdninger til herptilhold, er det lite som tyder på at en oppmyking av dagens regelverk er ønsket blant folk flest. 32 Det finnes derimot en mindre gruppe illegale herptilholdere som er villige til å tilsidesette dyrevelferdshensyn for å tilfredsstille sin hobby. Samlet sett er det mange tungtveiende grunner til å avvise en legalisering av privat herptilhold. Dyrevernalliansen mener at dagens regelverk bidrar til å begrense utbredelsen av dette krevende dyreholdet, og forebygger dermed mange dyrevelferdsproblemer. Dyrevernalliansen er ikke i tvil om at dagens forbud mot reptilhold bør opprettholdes av hensyn til dyrevelferd. Vi mener at andre viktige dyrevelferdsproblemer forbundet med dagens lovlige hold av selskapsdyr bør prioriteres. Det er derimot ønskelig med ytterligere tiltak for å avdekke og avvikle dyresmugling og ulovlig dyrehold. Med vennlig hilsen Anton Krag biolog og daglig leder (+47) anton@dyrevern.no Vedlegg: Warwick C. and Steedman C., Welfare implications and suitability of two reptiles, Phelsuma madagascariensis and Morelia viridis for inclusion in the pet trade and private keeping, opinion, mars Infact for Dyrevernalliansen På spørsmålet: Hvordan ville du stille deg til at det ble lovlig for din nærmeste nabo å anskaffe seg reptiler, som slanger og øgler? svarte hele 75 prosent av de spurte at de var svært negativ eller ganske negativ. Bare 8 prosent svarte svært positiv. 13

16 Tilfeldige eksempler fra media som omhandler rømte eller utplasserte herptiler ( ). VEDLEGG 2

17

18

19

20 6 NYHETER Mandag 10. juni 2013 VINDKRAFT: SAE Vind rekker ikke tidsfristen Nye vindprosjekter avblåses I forrige uke fikk grunneiere til Dovreheia mellom Hægebostad og Moi i Kvinesdal beskjed om at vindkraft-planer skrinlegges. Steinsvassknuten mellom Lund og Flekkefjord kan også bli parkert allerede før SAE Vind har laget noen søknad. Av SVEIN LØVLAND svein@avisenagder.no Tlf STEINSVASSKNUTEN: Steinsvassknuten ligger på grensen mot Lund med Sirdalsvatnet, Ramsli, Espelund og Lindeli og heiene Gråhei, Auskundheia og Tomlongsheia som naboheier på Flekkefjord-siden og Marsteinsheia, Øykjaheia og Sætra-området på Lund siden. (Kart: SEEIENDOM.NO) Området vest for Sirdalsvatnet i Flekkefjord er kanskje mest kjent for småbyens høyeste topp Tomlungsheia på 683 m.o.h. med turmulighet fra Ramsli ved Sirdalsvatnet eller fra Sætra i Lund. SAE Vind har imidlertid interessert seg mest for nabotoppen Steinsvassknuten. Oppe på fjellkammen mot Lund kommune er det så gode vindmålinger at vindselskapet har kontaktet Flekkefjord kommune om at her kan det være aktuelt å søke om å få bygge vindpark. Samtidig som dette har blitt gjort kjent for formannskapet i Flekkefjord, har imidlertid vindkraftselskapet sett at konsesjonsprosessene er så lange at det gir dem trøbbel også for prosjekter som de anser som gode. GODT PROSJEKT: Området ved Steinsvassknuten er et godt prosjekt der vi har sett på vindressurser og lønnsomhet, men det er fortsatt i en tidlig fase, forteller administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind til Agder. Alle prosjekter som er i en slik tidlig fase er nå satt litt på «vent» fordi vi må spisse arbeidet inn på de prosjektene som er mulig å få ferdig innen fristen Skoleklasse fant skilpadde Da 10. klasse på Nygård barneskole skulle grille fredag formiddag, oppdaget de en skilpadde! Av THERESE RAVNDAL therese@avisenagder.no Vi fant den under broen i Lundevatn ved båtsportanlegget på Moi. Den er ca. 10 centimeter bred og 15 centimeter lang, forteller Tonje Hove (15) til Agder. Det var Mikael Kjeldsen som først oppdaget den lille krabaten. Elevene er overrasket over funnet. Vi hadde ikke trodd at det ville dukke opp en skilpadde. Vi har sagt ifra til politiet. Mailin Synnøve Tønnessen skal ta vare på den hjemme hos seg til politiet finner en løsning, sier Hove. Du har ingen planer om å beholde den selv? Nei, det tror jeg ikke. Det er vel ikke lovlig heller. Det er ikke hverdagskost for Lund lensmannskontor å få melding om en skilpadde i Lundevatn. Jeg kan aldri huske at det har skjedd. Vi har tilkalt Mattilsynet. Noen har nok blitt lei av skilpadden sin og sluppet den uti Lundevatn. Jeg kan ikke se noen annen forklaring, sier politiførstebetjent Sven Øyvind Hegrestad på Lund lensmannskontor. UVANLIG FUNN: Lena Andersen (til venstre), Mailin Tønnesen, Rebekka Ueland, Julia Frøytland og Aleksander Rusdal (bak) er svært fornøyde med skilpadde-funnet. Foto: LISA VARHAUG LITEN KRABAT: Denne vesle krabaten fant Mikael Kjeldsen i Lundevatn fredag formiddag. Foto: MARIA ÅVEDAL for grønne sertifikater. Det betyr prosjekter som det er mulig å få i drift innen VURDERES NÅ: Det er for tidlig å si noe om hva som blir konklusjonen om Steinsvassknuten siden vi er i en intern vurdering nå. Men sannsynligheten for å rekke å ta tak i gode prosjekter nå for å få realisert dette før 2020 blir mindre og mindre for hver uke. Derfor vurderer vi om vi skal ta prosjektet videre eller ikke, forklarer Gaudestad. Den norske konsesjonsprosessen tar tid og det er mye som skal klaffe som mulighet for netttilknytning og markedsmekanismer knyttet til hvor mange som får prosjekter godkjent for støtteordningen med grønne sertifikater. Blir det for mange kan prisene falle. Totalvurderingen av prosjekter som er i tidlig prosess, er derfor ganske komplisert. DROPPET DOVREHEIA: Vi holder nå på å gå gjennom hvilke prosjekter som er mulig å få til innen fristen og la andre ligge. Dovreheia mellom Hægebostad og Moi i Kvinesdal er et område vi nettopp har sendt melding om til grunneierne at vi ikke tar videre, opplyser Gaudestad. Ellers har vi stor tro på Kvinesheia Vindpark som allerede er godkjent av NVE. Der venter vi en endelig avklaring fra Oljeog Energidepatementet like før, eller etter sommerferien. Åtte avvik på sykehjemmet Kommuneoverlegen fant åtte avvik ved tilsyn på Lund omsorgssenter på Moi. Innen august må avvikene være rettet opp. Av THERESE RAVNDAL therese@avisenagder.no Tilsynet ble gjort i januar i år og dokumentet er først nå offentliggjort. Ved tilsynet ble det avdekket åtte avvik og en merknad under tilsynet. Lund omsorgssenter har fått frist til å rette opp avvikene innen 1. august i år. Avvik er brudd på forskriftens krav, mens merknader er forbedringsmuligheter eller anbefalte løsninger. Til stede under tilsynet var virksomhetsleder Wenche Orlin, vaktmester Bjørn Arild Hansen, avdelingsleder miljørettet helsevern Randi Helland Stråtveit og rådgiver miljørettet helsevern Ellen B. Klausen som kommuneoverlegens representant. AVVIKENE: Her er avvikene: Virksomheten har internkontrollsystem(ik-systemet), noe elektronisk og noe permer, men mangler oversikt over det lov-og regelverk som virksomheten drives etter. Sykehjemmet mangler rutiner for revidering av IK-systemet og har i flere år ventet på en sentral revidering. Virksomheten har ikke oversikt over eksterne samarbeidspartnere og mangler en samlet oversikt over innholdet i IK-systemet. Sykehjemmet mangler også rutiner for forebygging av vekst og spredning av legionellabakterier. Senteret har kriseplan, men mangler varslingslister/-rutiner. Virksomheten mangler risikovurderinger og plan for førstehjelpsopplæring for de ansatte. Den mangler også vedlikeholdsplan for bygget. Enkelte pasientrom i avdeling Paviljongen mangler solavskjerming. Virksomheten har ikke rutiner for renhold av ventilasjonskanaler. Kanalene i ventilasjonsanlegget er ikke blitt rengjort og rutiner for renhold av avtrekksventilene mangler.

21 ASKØYVÆRINGEN FREDAG 21. MAI 2010 AKTUELT 11 Fant skilpadde i Storavatnet Mattilsynet frykter formering Skilpadden lå og solte seg da lovens lange arm innhentet den. Dyr Torsdag formiddag fant Jorunn Bergesen og sønnen en skilpadde i vannkanten ved Storavatnet. Jeg kikket etter fugler, men så en skilpadde i stedet, forteller en lattermild Bergesen. Kontaktet politiet Usikker på hvordan hun skulle håndtere saken, ringte hun til politiet, som rykket ut med en gang. Utstyrt med snøspade og en plastkasse fikk de fanget og forvart skilpadden uten dramatikk. Det er nok noen som har gått lei av kjæledeggen sin og bare sluppet den ut i det fri, sier politiet. Ifølge dem vil Mattilsynet nå kobles inn og ta over skilpadden. Frykter formering Mest sannsynlig er det noen som har satt den ut for kort tid siden. Jeg tviler sterkt på at den har klart å overvintre med den kalde og lange vinteren vi har hatt i år, sier veterinær Svein Skaalevik i Mattilsynet Bergen. Hvor ofte opplever dere slike funn? Ikke ofte, men vi har absolutt vært borti lignende tilfeller tidligere, sier han. Skaalevik sier at han frykter at vannskilpaddene vil formere seg i Norge. De har for eksempel rukket å formere seg i Danmark. Klima- Dette er ikke dyr vi ønsker skal leve fritt i naturen. endringene gjør at skilpaddene enklere kan overleve i norsk natur. Så frykten for at de skal formere seg i den norske naturen er absolutt til stede, sier Skaalevik. Han presiserer at det er strengt ulovlig å ha vannskilpaddene som kjæledyr i Norge. Vannskilpadden er nemlig betegnet som skadedyr, og må ifølge Skaalevik avlives eller omplasseres så fort som mulig. Dette er ikke dyr vi ønsker skal leve fritt i naturen. De er betegnet som skadedyr, og det er viktig at alle som kommer over lignende funn, melder fra til politiet så raskt som mulig, sier Skaalevik. Svein Skaalevik, veterinær Mattilsynet Av Kristian Bolstad/Anne Jo Lexander kristian@av-avis.no Politiet var raskt på pletten og fikk fanget skilpadden. Mattilsynet frykter at dyrene er i ferd med å formere seg. Foto: Anne Jo Lexander Kleppestø Meget flott og påkostet hjørneleilighet over to plan. Stor terrasse med flott utsikt - Egen inngang - Garasje. Adresse: Bergheimvegen 19 D Eieform: Selveier Antall soverom: 2(3) Bra/P.rom: 125/121 kvm Byggeår: 2008 Felleskostnader:Kr 600,-/mnd. Prisant.: Kr ,- + ca 2,7% omk. Visning: Mandag kl. 14:00-15:00 Tirsdag kl. 17:00-17:45 Jo André Hagen Eiendomsmegler MNEF Tlf: /

22 10 Lørdag 16. juli 2011 Grimstad Adressetidende S mmersi a HVORDAN HAVNET DEN HER. Kan det være klimaendringer eller noen som har sluppet den ut, lurer Petter Lauvrak på. Fant skilpadde på stranda Hvordan havnet den her, undrer Petter Lauvrak. Han har flere teorier Vennegjengen fant en skilpadde svømmende i vannflaten da de badet ved Strand Hotell tirsdag. Nå ønsker de hjelp til å finne ut hvordan skilpadden havnet der. Vi fant skilpadden i svømmende i sjøen kanskje 10 meter fra strandkanten. Den lå og svømte helt i overflaten, forteller Petter Lauvrak. Først gikk Haakon forbi den. Da sa han: Se på den tøffe steinen. Så gikk jeg forbi den og trodde den var en stor sånn kuunge. Så kom Sebastian og sa med en gang: En skilpadde! Hva tenkte du da? Jeg trodde det var en leke som noen hadde glemt. Men jeg så at den hadde et hode inni skallet og bevegde seg. Den var helt ekte, sier Petter. Guttene kom så løpende så bort til Gudrun Madshaven, mor til Petter og Haakon. Da guttene sa de hadde funnet en skilpadde, trodde jeg nesten ikke det kunne være tilfelle. Er det virkelig begynt å komme skilpadder lengst kysten vår? Eller er den sluppet ut av noen som ikke vil ha den lengre, undrer Gudrun. Ville ha den med hjem Guttene prøvde å overtale meg til å ta den med hjem og putte den i akvariet. Petter tar ordet. Ja, fordi vi har allerede et akvarium med rumpetroll hjemme. Men der er det ikke saltvann, så det kan være at skilpadden hadde dødd. I Norge må man søke Mattilsynet om tillatelse for å ha skilpadde i hjemmet. Haakon Lauvrak (10) er veldig opptatt av dyr og rumpetrollene i akvariet, men Gudrun konfererte med far til Sondre Groos Berge og kom frem til en konklusjon. Dersom det er sånn at skilpadden har kommet hit på naturlig vis, så må vi bare tenke at den hører hjemme her og overlever i saltvann. Sebastian, som først fant skilpadden, gikk derfor langt ut og kastet den tilbake i havet. Varmere klima Petter har flere teorier på hvordan skilpadden kan ha kommet hit. En av dem handler om klimaendringer. Det kan ha blitt varmere klima, sånn at noen skilpadder har å svømme fra syd mot nord og hit til Norge. Det er jo havstrømmer som forandrer seg. Det minst spennende alternativet er at noen har hatt den i hus, men hevet den ut, sier Gudrun. Ja, men det er kanskje mest sannsynlig også, legger Petter raskt til. Adressa har prøvd å komme i kontakt med forskere ved Havforskningsinstituttet, men har ikke lykkes. FOTO: PRIVAT. OPPDAGERNE. (f.v.) Sondre Groos Berge, Petter Lauvrak, Tor Axel Bringsværd, Sebastian Paulsen Skilbred og Haakon Lauvrak. Guttene ber nå alle som har tips eller innspill om å ta kontakt med Adressa. Martin Holvik EN SOMMERLIG HISTORIE, RING Blåskjellene Ikke spis Badetemperaturen Jordbærprisen Rekeprisen Marivold: 17,5 grader. Odden: 34 kr pr kurv. Salgslaget: 159 kr pr kg.

23 SANDEFJORDS BLAD FREDAG 18. OKTOBER 2013 NYHETER 7 Badesesongen er heldigvis over Fant pyton i fjorden Båteiere ved Huvik brygge fikk seg en overraskelse da de oppdagen en kongepyton i vannet. REPTILER EIVOR JERPÅSEN eivor.jerpasen@sb.no O pp av vannet ved Gaia-hallen heves en halvannen meter lang pytonslange. Jan Kristiansen og de andre båteierne har sett den i noen dager, og heldigvis er den død. Mest sannsynlig er det vel noen som har dumpet den i vannet, sier Kristiansen. Remi Andersen er reptilekspert ved Akvariet i Bergen. Han bekrefter at det er en kongepyton, en slangetype som er veldig vanlig å ha som kjæledyr. Det er en kvelerslange som kan bli opptil 180 centimeter lang. Den lever av mus og rotter, men er ikke farlig, sier han. Båteierne var ikke overbegeistret for gjesten, og kastet den på sjøen igjen, i håp om at den skal synke til bunns. ULOVLIG KJÆLEDYR: Det er ulovlig å ha slanger som kjæledyr i Norge, men det bor likevel mange kongepyton i norske hjem. Denne har mest sannsynlig blitt dumpet i fjorden. FOTO: EIVOR JERPÅSEN Kjøp dress eller blazer & bukse Fredag & lørdag: Få med skjorte & slips til en verdi av kr. 899,- AAGAARDS PLASS, SANDEFJORD TELEFON Hos oss finner du varemerkene: Lacoste, Lyle&Scott, Alberto, Signal, Meyer, Oscar of Sweden, Cavaliere, Muccachomalo, Dovre, Park Lane, Bruun & Stengade, Vanucci

24 14 TORSDAG 2. OKTOBER 2014 SOLABLADET Fant slange i Tananger igjen For ett år siden fant en guttegjeng en kvelerslange av typen kornsnok i Tananger. Nå hadde nok en slange lurt seg ut i Tanangers gater. TRINE BARKA HØJMARK trine.hojmark@solabladet.no Vi fant den liggende tre meter bortenfor innkjørselen vår, da vi kom hjem på søndag ettermiddag, forteller Hallgeir Lea. De bor i Myrullvegen i Tananger, og det er ikke akkurat vanlig med oransje slanger ute i gata. Den var allerede død da vi fant dem. Så vi puttet den i en plastikkpose og kastet den i bosset. Men en plass må den ha kommet fra, sier Lea, som mener det ikke er bra for dyrevelferden at slike slanger går løs. Sikkert en kornsnok Slangen familien Lea fant er mest sannsynlig en kornsnok. Disse lever ikke vilt i Norge, men flere har dem som kjæledyr. Mest sannsynlig har denne slangen rømt fra et sted. Dette er ikke første gangen en kornsnok er funnet i Tananger. I fjor fant også en guttegjeng en liknende slange like i nærheten av familien Lea sitt hus. I den forbindelse snakket Solabladet med zoolog Petter Bøckman, ved Naturhistorisk museum i Oslo. Han kunne fortelle følgende om KORNSNOKEN: Kornsnok er en amerikansk art og finnes ikke vilt her til lands. Det er en av de vanligste slangene i krypdyrhandelen, så her er det nok en som har mistet terrariedyret sitt, sa Bøckman i fjor. Guttene hadde i fjor oppdaget slangen i Mosevegen og tok vare på den i en pappeske inntil Falck kom og hentet den. Når de henter inn eksotiske dyr, har de dyrene i forvaring inntil Mattilsynet fatter vedtak om omplassering eller avlivning. Ufarlig Bøckman kunne fortelle at kornsnok er helt ufarlig, og er et av dyrene som er foreslått å gjøre lovlig å holde i Norge. Den har ikke gift, og jakter mus ved å kvele dem. Grunnen til navnet er at den gjerne holder til i maisåkre der det er flust med smågnagere, sa Bøckman i fjor. Han fortale også at slangen ikke trives i norsk vinterklima og trenger varmere vær. Derfor vil kornsnoken dø om ikke noen tar vare på den. Lea forteller at slangen de fant så ut som den hadde blitt bitt. Slangen var mellom 60 og 70 centimeter. Denne slangen fant familien Lea i Tananger søndag etter-middag. Det er mest sannsynlig en kornsnok, og det er ikke første gangen noen finner dette i Tananger. (Foto: Privat) Invitasjon til konferansen Jordvern i ord og handling Hvordan håndtere arealbehovet på kort- og mellomlang sikt? Torsdag 9. oktober i Sola Kulturhus kl , gratis entrè Konferansen tar for seg det viktige jordvernet på Nord-Jæren på kort og mellomlang sikt. Hvordan skal vi håndtere de pågående utfordringene for den fremtidige bruken av verdifull matjord? Vi har invitert politikere og fagpersoner til debatt. Konferansen er gratis og det vil bli servering. Påmeldingsfrist onsdag 8. oktober til epost: are.h.braaten@bondelaget.no, tlf EIENDOM STAVANGER OG SANDNES STIHL-DAGER I BUTIKKEN! MOTORSAG ORSAG MS 211 C-BE PD3 Lettstartfunksjon, tfunksjon, nøkkelfri. 35 cm 2,3 HK 2990, (veil. 4150,-) 1 STK FK SAGKJEDEOLJE + 2 STK MILJØBENSIN MOTORSAGORSAG MS 231 PD3 Kraftig, semiproff 35 cm 2,7 HK PARTI- KJØP! 3990, 0- (veil. 5270,-) VERNE- BUKSER OG VERNE- STØVLER TILBUDSPRISER FRA 599, 9, 9- SOLSKJERMING 35% inntil rabatt på utvalgte te produkter r Tlf.: GRATIS prøvetime VIL DU BLI KVITT HENGEMAGEN? BAILINE HJELPER Figurforming Vekttap Oppstramming Smertelindring Kostholdsundervisning + PAKKEPRIS , 9-, FK STAVANGER Tlf FK SANDNES Tlf HELSE-OG FIGURSALONGER Bailine Sola, Skvadronvegen sola@bailine.no

25 STJØRDALS-NYTT Onsdag 25. september 2013 s-n.no 9 Ekstraordinært båt-årsmøte Stjørdal Båtforening innkaller 2. oktober til ekstraordinært årsmøte. Foreninga vil fremskynde bygging av en steinmolo. Den skal også sikre en bedre økonomisk plattform. Kjell Arnfinn Aune Fant skilpadde på Gevingåsen De skulle ut på leting etter spiselige sopper, og fant noen kantareller før en skilpadde dukket opp på mosen i skogen. Riktignok lite levende, men allikevel overraskelsen var stor! De rundt 400 medlemmene i Stjørdal Båtforening er i ferd med å realisere sin nye reguleringsplan med en nesten dobling av kapasiteten fritidsbåter. Nå innkalles båtfolket til et ekstraordinært årsmøte der medlemmene får høre at kommunens ledelse er informert om planer som kommer for å realisere et optimalt båtanlegg for de kommende tiårene. 2. oktober klokka19.00 i kommunestyresalen på rådhuset samles redere, skippere, skårunger og båtpensjonister til orientering om fremdrift i havneutbyggingen. Blant orienteringssakene blir: Leveranser av brygger Generell fremdrift montasje av brygger Mudring og ny sedimentering av sand Mulig bytte av bank En forespeilet beslutningssak som fremmes heter det: Etter at gammel molo ble fjernet, har båthavna blitt vesentlig mer åpen for ny sand- og sediment-transport fra Gråelva og Halsøen. Dette vil gi vesentlig raskere sedimentering enn tidligere og øke kostnadene til mudring. Båtforeningen har mottatt et tilbud om leveranser av steinmasse til østre molo, heter det i innstilligen fra styret. Det skal også tas stilling til endret bankforbindelse. Generalforsamlingen vil bli bedt om å gjøre et vedtak på å iverksette bygging av den siste moloen (øst). Kjell Arnfinn Aune De skulle ut søndag for å plukke høstens smakfulle kantareller. Turen gikk vest for Måssåhatten, og noe sopp ble der før en skilpadde på rundt 25 cm lengde plutselig åpenbarte seg i skogen. Stjørdal Båtforening sitt styre innkaller til ekstraordinært årsmøte 2. oktober på rådhuset. I følge styret haster det med å realisere en molobygging for å stanse innsig av sedimenter. Kommende vinterstormer med hardt vær kan også være et argument. Her den nyeste «seilbrygga» brygge A hos båtforeningen. - Den lå på en høyde av mose og riktig vei med ryggen opp, forteller Emilie og Petter Vifstad som fant skilpadda i form av et intakt skall, men dessverre var den livløs og hadde et tomt skall. De to lurer på hvor skilpadda har kommet fra. Forslagene var mange, Emilie og Petter Vifstad fra Stjørdal gjorde et sjeldent funn på sopptur søndag. Under Måssåhatten på Gevingåsen fant de en skilpadde. Det er ukjent hvilken art skilpadde dette dreier seg om, men den var mørk i fargen på skallets rygg og lys under. men disse dyrene har ikke akkurat stor fart i terrenget. - Det var litt rart at den har gått inn i skogen og at den lå med ryggen i været, synes Petter og Emilie som hadde selskap med sine foreldre Marianne og Jan. Rune Sagen var også med på denne helt spesielle sopp-turen. - Blir det sopptur i sneglefart heretter nå da Emilie? - Nei, vi går i passende tempo på sopptur, men det skal mye til før vi finner skilpadde igjen tror de to søsknene Vifstad. Trondheimsregionen er et samarbeidsorgan for de ti kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik, samt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Se mer på Vil du lede Trondheimsregionen? Stillingen som daglig leder gir stort ansvar og store muligheter for å påvirke utviklingen av regionen. Formålet med Trondheimsregionen er å styrke regionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon. Les mer på trondheimsregionen.no Daglig leders viktigste oppgaver vil være å: skape engasjement for samarbeidet i Trondheimsregionen, i nær dialog med rådmenn, politisk ledelse og andre folkevalgte i medlemskommunene forsterke samhandlingen med kunnskapsmiljøene, næringslivet, offentlige myndigheter og andre samfunnsaktører styrke overordnet planarbeid og strategier for næringsutvikling ut fra regionens fortrinn markedsføre regionen, og styrke Trondheimsregionens rolle som samfunnsutvikler administrativ og faglig ledelse av sekretariatet Vi ser etter en person med stort engasjement, lederegenskaper og strategiske ferdigheter. Spørsmål kan rettes til: kommunaldirektør Morten Wolden tlf: eller rådgiver Hans Petter Wollebæk tlf: Mer informasjon og elektronisk søknad finner du på: Søknadsfrist: 12. oktober 2013