MØTEINNKALLING 4/13 11/1294 KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE FORMANNSKAP

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Store møterommet i u.etg. Rådhuset Møtedato: Tid: Merk: møtested!! Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 12/1371 ERVERV AV FAST EIENDOM 2/13 12/938 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 3/13 12/392 RULLERING AV TILTAKSSTRATEGIER /13 11/1294 KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE FORMANNSKAP 5/13 12/2590 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SCANDINAVIE MAT OG VINHUS AS 6/13 13/121 VANNOMRÅDEUTVALGET FOR VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN OPPNEVNING AV REPRESENTANT Referatsaker Vedtatte verbalforslag, kommunestyret Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 1/13 Formannskapet Saksbehandler: Arve Berg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1371 Arkivnr.: C56 SAK: ERVERV AV FAST EIENDOM I II Saksdokumenter (vedlagt): Kart over området med markering av eiendommene Saksdokumenter (ikke vedlagt): Stiftelsestilsynets vedtak om opphevelse av Stiftelsen Hålogalandmuseet. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Stiftelsen Hålogalandsmuseet, org.nr , er besluttet oppløst. Søknad om opphevelse av stiftelsen er godkjent av Lotteri- og Stiftelsestilsynet i vedtak av I henhold til stiftelsens vedtekter 8, skal alle eiendelene overføres til Alstahaug kommune ved oppløsning av stiftelsen. Dette medfører bl.a. at GnBr 38/10 Meisfjordgården, som var gitt i gave av Felleskjøpet, nå overføres til kommunen. Eiendommen består av tomt og hus med to boenheter. Disse er i dag leid ut til Alstahaug Kommune/NAV for til sammen kr ,- i mnd. Tomten er på 3.425m 2. Kommunal overtakelse av eiendommen innebærer samtidig at kommunen må innfri et lån som hefter på eiendommen. Saldo inkl omkostninger beløper seg til ca. kr ,-. Eiendommen er ikke taksert, men er befart av kommunens bygge- og eiendomsavdelingen. En konservativ nåverdiberegning av eiendommen basert på leieinntekter gir en verdi på kroner (10.000x12x8) Imidlertid er eiendommen i en forfatning som gjør det nødvendig med noen utbedringer for å kunne videreføre et leieforhold over tid. Vurderingen av bygget er basert på visuell befaring og anslagene er ca priser og ikke kalkulerte tall. Forhold som må utbedres snarest: 2

3 Sak 1/13 Utvendig: Tak kr Skifting av 5 vinduer kr Maling utvendig kr Utvendig rensking rundt bygg kr Innvendig Maling kr Kjøkkeninnredning (2 stk) kr Rehab pipe kr Uforutsett kr Sum kr I tillegg mottar kommunen Gn38Br931, en tomt langs FV17. Tomten har en størrelse på 3451m 2. På tomten er det i dag plassert et falleferdig hus som bør fjernes. Anslått kostnad for fjærning av huset er satt til kroner. I forbindelse med overtakelse er det også nødvendig å rydde opp i de panterettslige forhold. Dette vil kunne medføre mindre justeringer av eiendomsgrenser til naboeiendom som også eies av kommunen. Når det gjelder regulering har begge tomtene som formål museumsutvikling. Videre er områdene belagt med krav til arkeologiske undersøkelser. Dette gjør at tomtene ikke er verdisatt. Dersom man utnytter bygningen mer optimalt vil en kunne øke leieinntektene til kr pr. mnd. etter utførte utbedringer. Samlet har vi vurdert en overtagelse av eiendommene med påstående bygninger og panteheftelser til en verdi tilnærmet lik 0. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å overta eiendommene GnBr 38/10 og GnBr38/931. Det tas opp et lån på kroner til innfrielse av eksisterende heftelser og utbedring av eiendommene. Lånet finansieres ved utleie. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Arve Berg Enhetsleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 3

4 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 2/13 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/938 Arkivnr.: GNR 22/3 m.fl. SAK: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM I II Saksdokumenter (vedlagt): -Oversendelse fra Plansektor av Supplement til søknad fra søker av og hvor adkomst er inntegnet. Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saken gjelder søknad om fradeling av to ubebygde fritidstomter på hver ca. 0,9 dekar beliggende på Austbø. Området er i kommuneplanenes arealdel i LNF område sone to hvor spredt bebyggelse er tillatt. Kommuneplanens arealdel krever at det ved anlegg av tre eller flere hytter/tomter med innbyrdes avstand mindre enn 100 meter, skal utarbeides reguleringsplan. Det er fritidsbebyggelse i området og innenfor 100 meter fra planlagte tiltak. Saken har tidligere vært fremmet i sak 10/2902, men fradelingen ble nektet med henvisning til bestemmelser for bygging i LNF-område sone 2. Søknaden følges nå av en søknad om dispensasjon fra reguleringskravet. FAKTISKE OPPLYSNINGER Iflg. Statens Landbruksforvaltning - Landbruksregisteret består søkers driftsenhet (gnr. 22 og bnr. 3,7, og 10) av 242 dekar fulldyrket mark, 74 dekar innmarksbeite, 2 dekar overflatedyrka mark, 210 dekar produktiv skog og 293 dekar annet areal. Søker opplyser at formålet med delingssøknaden er å fradele ei fritidstomt til hver av barna som har vokst opp på gårdsbruket og som i dag er voksne. Arealet som søkes fradelt er dels fulldyrka jord og dels innmarksbeite iflg. gårdskart fra Norsk Institutt for Skog og Landskap. Adkomst til tomtene skal følge eksisterende veger så langt som mulig, med forlengelse med ca. 90 meter. Landbruks- og miljøvernsjef gjennomførte befaring av området LOVGRUNNLAG Jordlovens 12, første og andre ledd har følgende ordlyd: 4

5 Sak 2/13 "Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke fra departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut frå omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven og omsynet til kulturlandskapet. Delingssaken skal for øvrig også sees i sammenheng med jordlovens formålsparagraf, jfr. 1, hvor det blant annet heter: "Denne lov har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov." En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelser, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling, eller at delingen er driftsøkonomisk forsvarlig. Jordloven 9 inneholder et generelt forbud mot omdisponering av dyrka jord til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Departementet (dvs. kommunen) kan i særlige høve gi dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering har funnet at jordbruksinteressene bør vike. Ved vurderingen skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, og om det samfunnsgagnet en omdisponering kan gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Etter jordlovens 9 kan det kreves at det blir lagt fram alternative løsninger. Forbudet mot omdisponering må videre tolkes i lys av jordlovens formålsparagraf hvor det blant annet fremgår at loven har til formål å legge forholdene slik til rette at landbrukets arealressurser kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at det også tas hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Det vises til Landbruks- og matdepartementets Rundskriv M-34/95 og M-4/2003. I felles brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet av angående Vern om jorda og kulturlandskapet - kommunens ansvar innenfor nasjonale mål, anføres det at vern om den produktive jorda er en viktig del av Regjeringens miljøpolitikk. Det heter: Jordvern handler om å sikre grunnlag for matproduksjon i et langsiktig perspektiv. I 5

6 Sak 2/13 en verden med kraftig befolkningsvekst vil matforsyning og matsikkerhet by på store utfordringer fremover. Våre etterkommere skal også kunne dyrke egen mat på egen jord. Vedrørende det kommunale selvstyre heter det i brevet: Jordlovens formål om forsvarlig forvaltning av arealressursene og vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor gir kommunene et stort ansvar. Kommunene har fra 2004 fått økt myndighet etter jordloven i omdisponerings- og delingssaker. Kommunenes rolle er å utøve et lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonale mål. Regjeringen har siden gjentatt en rekke ganger at jordvernet skal styrkes, bl.a. i den årlige St.prp. nr 1. Fylkesmannen viser også til brev av fra Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren. I Stortingsmelding nr. 9 ( ), Landbruksmeldingen heter det bl.a. følgende om jordvern: Regjeringen mener at det med landets begrensede areal for landbruksproduksjon, er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidige generasjoner. Målet om å begrense omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar dyrka mark pr. år videreføres. Alstahaug kommune ved et enstemmig kommunestyre, vedtok nytt lokalt landbrukspolitisk føringsdokument den , Landbruksplan for Alstahaug I handlingsplan for kapittel Bruksstruktur- og arealbruk er det bl.a. følgende føring: Kommunen skal legge til rette for økt fritidsbebyggelse i regulerte områder. Og ha en restriktiv arealforvaltning mht. spredt hyttebygging. Ved behandling av søknader om regulering og fradeling av tomter til fritidsformål, skal det legges vekt på å få avtalefestet hytteeiers rettigheter og plikter i forhold til omkringliggende landbruksareal. Fradelingen vil etter dette ikke være i tråd med ønsket arealbruk i henhold til kommunens landbruksplan. Det presiseres at landbruksplanen ikke er et rettslig bindendee dokument, men et uttrykk for kommunens planer/ønsker for arealbruken. Selv om tomtene som søkes fradel, ligger i LNF-område sone 2, hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse kan tillates, er det ikke dermed sagt at det gis tillatelse til fradeling og bygging på dyrka eller dyrkbar mark. Arealet som søkes fradelt er stort sett innmarksbeite, delvis grunnlendt. Det kan derfor sies at ei fradeling ikke vil ha stor betydning for avkastningen eiendommen kan gi, jfr. jordlovens 12, andre ledd. Søker anfører at han ønsker å gi tomtene til sine to barn. Dette kan ikke sies å være en samfunnsinteresse av så stor betydning at fradeling kan tillates. Jordlovens 9 og 12 inneholder begge formulering om at det skal tas hensyn til drifts -eller miljømessige ulemper for landbruket i området ved vurdering om omdisponering eller deling. 6

7 Sak 2/13 Fradeling av tomtene og den planlagte tilførselsvei, vil sammen med allerede eksisterende bygninger dele den aktuelle jordteig, bestående av dels dyrka mark og dels innmarksbeite, i to. Det vil derfor skape store driftsmessige ulemper for bruken av teigen. Med flere hus/hytter like inntil dyrka mark eller beite, vil mulighetene for konflikt med bakgrunn i uro eller støy fra husdyr eller maskiner øke. Det samme vil være aktuelt i forhold til jordarbeiding eller spredning av gjødsel. Selv om området består av mange små jordteiger og hustomter, kan landbruks- og miljøvernsektor etter ei samlet vurdering ikke gi tillatelse til fradeling av to hyttetomter fra gnr. 22 bnr. 3 m.fl. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar at John Egil Karlsen, etter rekvisisjon av oppmålingsforretning datert , ikke gis tillatelse til fradeling av to hyttetomter fra gnr. 22 bnr. 3 m.fl., jfr jordlovens 1,9 og 12. Sandnessjøen V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Saksbehandler Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruk- og miljøvernsjef VI Administrasjonssjefens innstilling: Tiltrer enhetsleders innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 7

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 20/12 Formannskapet /13 Formannskapet Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/392 Arkivnr.: V18 SAK: RULLERING AV TILTAKSSTRATEGIER 2013 I II Saksdokumenter (vedlagt): -Forslag til Tiltaksstrategier for 2013 Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: I behandling av St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke oppgaver inne landbruksforvaltingen skulle overføres til kommunene. Dette resulterte i at det ble innført nasjonalt miljøprogram fra 2004 og regionalt miljøprogram i hver enkelt fylke fra Andre generasjons Regionalt miljøprogram for landbruket i Nordland bygger på de nasjonale føringene i St.meld. nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Stortingsproposisjon nr. 69 ( ) om jordbruksoppgjøret 2008, samt Nasjonalt miljøprogram. I Nordland ble det vedtatt nytt regionalt miljøprogram i 2009 (programperiode ). Dette miljøprogrammet har som visjon å skape Levende Nordlandsbygder, og hovedmålet er: Skape trivsel og bolyst gjennom en målretting av miljøinnsatsen mot de viktigste miljøutfordringene. Delmål: o Miljøprogrammet skal være Nordland sitt bidrag til sentrale myndigheters utforming av framtidas miljøpolitikk på landbruksområdet. o Miljøprogrammet skal synliggjøre miljøutfordringer og miljøinnsats og ivareta prioriterte miljøverdier. o Gjennom å løse de prioriterte miljøutfordringene, skal Nordland opprettholde et kulturlandskap som skaper trivsel og bolyst for alle. 8

9 Sak 3/13 o o Administrasjon av virkemidlene skal være brukerorientert, og må være godt koordinert med øvrig tilskuddsforvaltning. Miljøprogrammet skal ha lavest mulig administrasjonskostnader. I forbindelse med overføring av økonomiske virkemidler til Spesielle MILjøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og Miljøtiltak i SKogbruket (NMSK) fra Fylkesmannen til kommunene, er det satt krav om at det skal lages lokale tiltaksstrategier som beskriver utfordringer, mål og virkemiddelbruk. Disse tiltaksstrategiene skal ta utgangspunkt i og være i overensstemmelse med føringer og mål gitt i Regionalt miljøprogram. Gjeldende tiltaksstrategier for Alstahaug kommune har gyldighet ut 2012 og er dermed utgått på dato. I mars 2012 ble den justert i forhold til endringer i regelver osv. for å gjelde ut En skulle vente med en større rullering til kommunens landbruksplan var på plass. Landbruksplan er på plass, men nå har det kommet brev fra fylkesmannen om at de er i gang med å rulere Regionalt Miljøprogram (RMP). Ny RMP skal gjelde fra januar 2014 og kommunene blir dermed nødt til å rullere sine tiltaksstrategier slik at de er forankret i ny RMP. Kommunens nye tiltaksstrategier skal sendes til fylkesmannen innen 1. november Med bakgrunn i dette er det liten hensikt å legge mye arbeid i rullering av tiltaksstrategiene nå. En må likevel ha tiltaksstrategier som er gyldige for å kunne tildele SMIL og NMSK for Det foreslåes derfor å vedta en forlengelse av gjeldende tiltaksstrategier ut IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet vedtar tiltaksstrategiene for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) og Nærings- og Miljøtiltak i SKogbruket (NMSK) slik de ligger ved saken. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Ragna Gunn Bye Skogbrukssjef Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Landbruk- og miljøvernsjef Hans Løvmo Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 9

10 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 80/11 Formannskapet /11 Kommunestyret /12 Fast utvalg for plansaker /12 Formannskapet /12 Fast utvalg for plansaker /13 Formannskapet Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja x Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/1294 Arkivnr.: 026 SAK: NY KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE FORMANNSKAP I II Saksdokumenter (vedlagt): -Høringsforslag Ny planstrategi Alstahaug Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Plan- og bygningsloven setter krav om at det hvert fjerde år skal utarbeides en planstrategi i kommunen. Fokuset til planstrategien består i å identifisere utviklingstrekk ved kommunen både som samfunn og som organisasjon. Utviklingstrekkene skal danne grunnlag for å vurdere planbehov i kommunestyreperioden. Kommunens Planutvalg fattet vedtak om at vedlagte Planstrategi for Alstahaug kommune legges ut til høring. Etter saksbehandlers vurdering har planstrategien i hovedsak skjønnsomme formuleringer. Under kapittel Næring og infrastruktur avs. 7 fremholdes det: Alstahaug kommune er av de større landbrukskommunene i Nordland. I tillegg til et omfattende primærlandbruk, er det også et omfattende sekundærlandbruk lokalisert til kommunen. Helgeland har et kystlandskap med mange øyer av ulik størrelse, spredt bosetting med basis i jordbruk og fiske. I Alstahaug kommune ligger et av Norges 22 utvalgte kulturlandskap. Primærnæringen vil i mange tilfeller være en premissleverandør eller aktør for etablering av infrastruktur i et økende fritidshussegment. Dette er også en viktig inntektskilde for landbruket 10

11 Sak 4/13 og som jordloven støtter opp om. Det er derfor viktig at en tilrettelegger også for dette. Vi har sentrale områder både på Austbø, Offersøy/Tjøtta, Tro, Mindland og Bærøyvågen som kan tilrettelegges for dette om ønskelig. Fritidshussegmentet vil også kunne støtte opp om bostedsattraktivitet og utvikling av lokalsamfunn. V Enhetsleders innstilling: Formannskapet som landbruksutvalg foreslår følgende tillegg i høringsforslag til Planstrategi for Alstahaug kommune, kapittel Næring og infrastruktur avs. 7: Primærnæringen vil i mange tilfeller være en premissleverandør eller aktør for etablering av infrastruktur i et økende fritidshussegment. Det er derfor viktig at en tilrettelegger for dette. Fritidshussegmentet vil også kunne støtte opp om bostedsattraktivitet og utvikling av lokalsamfunn. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 11

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 5/13 Formannskapet Saksbehandler: Grethe Tønder Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/2590 Arkivnr.: U63 SAK: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SCANDINAVIE MAT OG VINHUS AS I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad Midlertidig brukstillatelse, datert Skisse av Scandinavie, romløsninger. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Bestått etablererprøve for Serveringsloven for Gina Ludviksen Bestått kunnskapsprøve om alkoholloven for Gina Ludviksen og Sverre Knut Andresen. Attest om restanse på skatt/avgift eiere, styremedlemmer, daglig leder/skjenkebestyrer og stedfortreder fra Skatteoppkreveren i Alstahaug og kemneren i Asker og Bærum, u.off. 13. Uttalelse fra Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord vedr. samme personer, u.off 13. Administrativ behandling av søknad om serveringsbevilling. Uttalelse fra kommunehelsetjenesten v/kommuneoverlege Kirsten Toft. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune har mottatt søknad om skjenkebevilling fra firma Scandinavie Mat og Vinhus AS, (org.nr ) Eiere av firmaet er : Prius Eiendom AS 20% Gina Ludviksen 20% Dag Eivind Anderssen 20% Jan Rydheim 20% 12

13 Sak 5/13 Hans Ivar Meyer 20% Styrerepresentanter: Sverre Knut Andresen (leder) Arne Harald Aune (nestleder Laila Brunvold Roger Bastesen Lene Vibeke Sørlie Sigrunn Anita Torrisen Daglig leder og skjenkebestyrer: Gina Ludviksen Stedfortreder: Sverre Knut Andresen Søknaden gjelder skjenking av øl, vin og brennevin i kafe/restaurant Mandag fredag kl Lørdag, kl Søndag kl Lovgrunnlag: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av (alkoholloven) Delegering. Vedtaksmyndighet er delegert fra kommunestyret til formannskapet. Saksutredning: Alkoholloven 1.4a Salg skjenking og tilvirkning av alkolholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov. Alkoholloven1.4.b Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives. Alkoholloven 1.7b Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver, som oppbærer en vesentlig del av avkastningen eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentliginnflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Fra Alkoholloven1.7c For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller i arbeid i virksomheten i kraft av eierstilling. 13

14 Sak 5/13 Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved vurdering av styrers og stedfortreders vandel, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. For å få skjenkebevilling må det foreligge serveringsbevilling. Ved administrativt vedtak ble det, , gitt flg. serveringsbevilling til firma Scandinavie Mat og Vinhus AS (org.nr ): I medhold av lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 3, innvilges serveringsbevilling til firma Scandinavie Mat og Vinhus AS, org.nr , for restaurantdrift i 1. etasje i Scandinavie, Torolv Kveldulvsonsgate 43, S.sjøen. Som daglig leder godkjennes Gina Ludviksen, f Som stedfortreder godkjennes Sverre Knut Andresen, f Bevillingen gjelder bare det sted, (1. etasje i Scandinavie) som går frem av bevillingen. Ved skifte av bevillingshaver/daglig leder, skal det straks meddeles skriftlig til Alstahaug kommune. Daglig leder Gina Ludviksen har bestått etablererprøven for Serveringsloven. Søknaden er sendt: Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord for vurdering av vandel for eiere, styremedlemmer, skjenkebestyrer og stedfortreder Skatteoppkreveren i Asker og Bærum for vurdering av styremedlem Arne Harald Aune og Lene Vibeke Sørlie Skatteoppkreveren i Alstahaug for vurdering av vandel for eiere, øvrige styremedlemmer, skjenkebestyrer og stedfortreder Fra lensmannen fremkommer ingen merknader til eiere, styremedlemmer, skjenkebestyrer og stedfortreder. Skatteoppkreveren i Alstahaug har merknad til en av styremedlemmene. I denne sammenheng viser saksbehandler til alkohollovens 1.7b om krav til vandel: Personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver, som oppbærer en vesentlig del av avkastningen eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Saksbehandler oppfatter ikke 20% som en vesentlig eierandel, og tilrår at skatteoppkreverens merknad ikke får avgjørende betydning for søknaden Saken er også sendt Helse/velferd ved kommuneoverlege Kirsten Toft for uttalelse. Fra tilsvar fra Helse/velferd v/kommuneoverlege Kirsten Toft siteres: 14

15 Sak 5/13 I saken som vedrører søknaden fra firma Scandinavie Mat og Vinhus A/S om serverings- og skjenkebevilling, har kommunehelsetjenesten med ett unntak ingen innsigelser på søknad. I søknad fra skjenkeansvarlig søkes det for skjenkebevilling for 1. og annen etasje, samt uteservering i tidsperioden for alkoholholdig drikk under 22 % alkohol, og i tidsperioden for alkoholholdig drikk over 22 % alkohol. Kommunehelsetjenesten gjør oppmerksom på at det gjelder andre kommunale retningslinjer for tidsbegrensning for uteservering i forhold til innendørs servering. Kommunehelsetjenesten anser det som en forutsetning for å kunne anbefale skjenkebevilling til Scandenavie Mat og Vinhus A/S at de kommunale retningslinjene følges, og at uteservering begrenses til anbefalte tidsperiode. Dersom dette kravet imøtekommes, ser kommunehelsetjenesten ingen grunn til ikke å imøtekomme forelagte søknad om skjenkebevilgning. I ettertid har søker endret sin søknad til å kun gjelde skjenking innendørs. Skjenkebestyrer Gina Ludviksen og stedfortreder Sverre Knut Andresen har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Det vises videre til gjeldende fellesbestemmelser vedtatt i kommunestyret sak 63/12 Pkt. 1: Skjenketiden for øl og vin er fra kl til alle dagene i uken hele året. Når det gjelder brennevin starter skjenkingen kl til alle dagene i uken. P kt. 3:. Alle som har fått innvilget skjenkebevilling og arrangerer dansefester og større arrangement skal også ha godkjente vakter fra kl til uavhengig av ukedag. Dette er et vilkår knyttet til bevillingen. Kafe/restaurant Scandinavie Mat & Vinhus AS består av 2 etasjer hvorav det er gitt midlertidig brukstillatelse for 1. etasje frem til jf. vedlegg. Saksbehandler tilrår at Firma Scandinavie at & Vinhus får skjenkebevilling kun for 1. etasje, inntil brukstillatelse for 2. etasje foreligger. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug formannskap gir firma Scandinavie Mat og Vinhus AS( org.nr ) skjenkebevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i kafe/restaurant i Torolv Kveldulvsonsgt. 43, Sandnessjøen. 2. Skjenkebevillingen gis kun for skjenking i 1. etasje, inntil brukstillatelse for hele bygget foreligger. 3. Som skjenkebestyrer godkjennes Gina Ludviksen og som stedfortreder godkjennes Sverre Knut Andresen. 4. Bevillingsperioden er i utgangspunktet fra d.d. til Skjenketiden for øl og vin er fra kl til alle dagene i uken hele året. Når det gjelder brennevin starter skjenkingen kl til alle dagene i uken. 15

16 Sak 5/13 (Det tas forebehold om eventuelle endringer i skjenketider i forbindelse med kommunens behandling av alkoholpoliltisk plan våren 2013). 6. Følgende vilkår stilles: Ved større arrangementer skal restauranten ha godkjente vakter fra kl til kl Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Grethe Tønder Sekretariatsleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 16

17 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 6/13 Formannskapet Saksbehandler: Grethe Tønder Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/121 Arkivnr.: 033 SAK: VANNOMRÅDEUTVALGET FOR VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN OPPNEVNING AV REPRESENTANT I II Saksdokumenter (vedlagt): F-sak 68/11 Arbeid i Vannområdet Vefsnfjorden/Leirfjorden Skriv fra Nordland fylkeskommune, datert Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til skriv fra Nordland Fylkeskommune, fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord, datert Fra skrivet refereres: Fylkesrådet vil påpeke viktigheten av at det nå nedsettes interkommunale vannområdeutvalg i hvert vannområde. Disse utvalgene vil være viktige arenaer hvor alle de berørte kommunene i vannområdene samles og diskuterer forhold som både omhandler sin egen kommune og hele vannområdet. Vannregionmyndigheten anser det som viktig at dette arbeidet forankres politisk og oppfordrer derfor kommunene å stille med både politiske og administrative representanter. Disse utvalgene bør også ledes av en politisk valgt representant (ordfører) fra en kommune. Prosjektleder Olav Nordsjø foreslår at representant til vannområdeutvalget velges fra politisk ledelse i kommunen da vannområdeutvalgene skal ha det avgjørende ordet når det gjelder hvilke forslag til tiltiltaksplaner som sendes fra vannområdet til vannregionmyndigheten (fylkeskommunen) og derfor i stor grad vil forplikte kommunen. Alstahaug kommune skal oppnevne en politisk representant til Vannområdeutvalget Vefsnfjorden/Leirfjorden. 17

18 Sak 6/13 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap oppnevner som kommunens politisk valgte representant til vannområdeutvalget for Vefsnfjorden/Leirfjorden. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Grethe Tønder Sekretariatsleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 18