Arbeidsmiljø og helse 2010
|
|
- Judith Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidsmiljø og helse 2010 En rapport basert på spørreskjemasvar fra medlemmer i Landbrukets HMS-tjeneste. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Landbrukets HMS-tjeneste og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Av Bjørn Hilt, Oddfrid Aas og Siri Slåstad Innledning Ved siden av å få bistand til kartlegging av arbeidsmiljø og hjelp med arbeidsmiljøspørsmål på gården blir medlemmene i Landbrukets HMS tjeneste (LHMS) innkalt til en helseundersøkelse ca hvert tredje år. Denne rapporten omfatter resultater for alle de 2113 medlemmene som i 2010 møtte fram til helseundersøkelse hos en bedriftshelsetjeneste tilsluttet LHMS og som i den sammenheng svarte på spørsmål i spørreskjemaet om miljø og helse. Som et ledd i samarbeidet er det fra 2010 gjort noen mindre endringer i spørreskjemaet, delvis for å kunne følge forhold over tid, og delvis for å harmonisere spørsmålene som brukes av Senter for bygdeforskning bl.a. i undersøkelsene av Trender i norsk landbruk. Dataene er nå identifisert med medlemsnummer slik at vi kan følge utviklingen over tid, og vi har fra i år lagt inn absolutte verdier for lungefunksjonsundersøkelsene slik at også de kan følges bedre over tid. En siste endring er at man har forsøkt å la avløserne svare på et litt mindre omfattende skjema enn gårdbrukerne. For å se mer inngående på tidstrender i svarutviklingen fram til nå, noe som ikke er tatt med i denne rapporten, vises det til rapporten Data om helsetilstanden til medlemmene av Landbrukets HMS-tjeneste fra mars Rapporten omhandler svarene i spørreskjemaet. Antall svar på de enkelte spørsmål kan variere noe. Når resultatet er oppgitt som en prosentandel som svarer det ene eller andre, vil det som regel si prosenten av antall gyldige svar på det aktuelle spørsmålet. De som har svart på spørsmålene blir i det følgende kalt for respondentene. Bakgrunnsdata og produksjon Det var til sammen 2113, 1651 menn og 472 kvinner, som svarte på spørreskjemaet i Det er en liten nedgang fra totalt 2501 svar i Av de som svarte var det 32 menn og 12 kvinner som hadde svart på det egne avløserskjemaet. Tabell 1 viser den regionvise fordelingen for respondentene. Det kan ut fra dette se ut som om LHMS har størst oppslutning i Midt-Norge og på Østlandet. Det var i alt 1924 der det forelå opplysning om type medlemskap i LHMS. Medlemsform i LHMS og medlemskapets varighet for h.h.v. menn og kvinner er vist i tabell 2. Tabell 1. Regionvis fordeling for de 2113 som deltok i undersøkelsene i Gårdbrukere Avløsere Region Antall Prosent Antall Prosent Østlandet , ,3 Sør-sørvestlandet ,3 7 15,9 Vestlandet 186 8,9 2 4,5 Midt-Norge , ,0 Nord-Norge , ,3 Ukjent 3 0,1 - - Total , ,0 1
2 Tabell 2. Type og varighet av medlemskap i LHMS for de av respondentene der det fantes opplysninger om dette. Medlems- Type Antall år i LHMS* * Gjelder gårdbrukere Menn () Kvinner () Alle () Antall svar 1486 (100) 429 (100) 1924 (100) Hovedmedlem 1279 (86) 175 (41) 1459 (76) Tilleggsmedlem 175 (12) 242 (56) 421 (22) Avløser/landbruksvikar 32 (2) 12 (3) 44 (2) Antall svar < 1 år 312 (26) 87 (28) 399 (27) 1-3 år 294 (25) 87 (28) 381 (25) 4-6 år 155 (13) 45 (14) 200 (13) > 6 år 435 (36) 95 (30) 530 (35) Tabell 3 viser noen grunnlagsdata for respondentene i 2010 i forhold til produksjonsform. Det var 2080 som hadde oppgitt hovedproduksjonsform. Som det framgår er mjølkeprodusenter den klart største gruppa. Ellers er de gruppene som er av en viss størrelse rimelig like når det gjelder alderssammensetning, røykevaner og oppgitt alkoholforbruk. De fleste av respondentene er også gifte eller samboende. Av alle respondentene var 65,8 mellom 40 og 60 år. Avløserne er noe yngre med 54,6 under 40 år. Av de 1924 som hadde oppgitt medlemsstatus var 76 hovedmedlemmer i LHMS. Tabell 4 viser andel med hovedmedlemskap og arbeidsandel på gården for de 1880 som hadde gitt opplysninger om dette i forhold til produksjonsform. Av respondentene var det 237 kvinner og 1144 menn som arbeidet heltid på gården. Det var størst andel av de med mjølk, geit, gris, fjørfe/egg, poteter/grønnsaker og gardsturisme som hovedproduksjon som arbeidet heltid. Det var flere som oppga flere hovedproduksjoner. I slike tilfeller valgte vi å anta at melk gikk foran kjøtt, dyr gikk foran korn o.s.v. Tabell 3. Bakgrunnsdata for 2113 som har svart på spørreskjema ved helseundersøkelse i 2010 Kjønn Alder Røyker Alkohol Gift/ < >60 daglig hver sambo. Hovedproduksjon Antall menn uke ,2 6,1 19,8 36,9 28,9 8,3 9,1 3,5 86,6 Kjøtt-/storfe ,1 5,1 16,8 37,2 26,3 14,6 9,5 5,1 83,9 Sau ,7 4,1 17,2 38,6 31,0 9,0 14,0 5,6 80,0 Geit 25 64,0 0,0 16,0 36,0 36,0 12,0 12,0 0 96, ,2 4,9 21,0 38,5 27,3 8,4 9,3 6,3 95, ,7 12,8 17,0 34,0 31,9 4,3 10,9 4,3 93,6 Potet/Grønnsaker 59 79,7 5,1 15,3 28,8 33,9 16,9 10,5 11,9 88, ,5 1,9 17,5 32,0 32,0 16,5 7,8 12,5 91, ,3 7,1 28,6 25,0 25,0 14,3 3,8 3,7 77,8 Inn på tunet 22 40,9 9,1 13,6 50,0 18,2 9,1 4, Gardsturisme 8 62,5 0,0 37,5 12,5 50,0 0,0 12,5 12,5 100 Avløser 44 72,7 20,5 34,1 25,0 15,9 4,5 9,1 2,4 71,4 Annet 57 66,7 8,8 15,8 36,8 33,3 5,3 12,3 10,5 83,9 Ukjent 33 1,6 9,1 12,1 42,4 30,3 6,1 18,5 6,9 77,4 Total* ,0 5,8 19,1 36,5 29,3 9,3 9,5 5,1 87,1 *Aldersfordelingen gjelder gårdbrukerne 2
3 Tabell 4. Medlemsskap i LHMS og arbeidsandel for de som svarte på spørreskjema ved helseundersøkelsen i 2010 Hovedmedlem Arbeidsandel på gården Heltid Deltid Samdrift Bare Hovedproduksjon utenfor 78,5 75,5 17,0 13,5 1,9 Kjøtt-/storfe 81,6 61,2 43,9 4,3 1,7 Sau 82,6 42,8 59,3,7 3,7 Geit 62,5 72,0 30,4,0,0 75,0 77,0 24,6 1,5 2,3 86,7 78,7 17,8 0 4,4 Potet/Grønnsaker 75,0 91,5 8,5 1,7,0 89,1 36,5 57,8 3,9 3,9 63,6 38,5 20,0 8,3 16,7 Inn på tunet 64,7 50,0 57,1 0,0 Gardsturisme 85,7 25,0 37,5 0 37,5 Annet 59,3 55,6 30,9 5,6 9,1 Ukjent 31,0 24,2 9,1 0 18,2 Total 78,3 69,4 25,6 9,2 2,7 Tabell 5. Oppgitt hovedyrke for menn og kvinner. Gårdbruker Annet yrke Vet ikke Alle Mann Kvinne Alle Tabell 5 viser hva gårdbrukerne svarte på spørsmål om det å være gårdbruker ble ansett som hovedyrke. Blant kvinner og menn var det henholdsvis 70,8 og 86,6. Gjennomsnittlig driftstid med hovedansvar for bruket for de 1768 som hadde svart på dette var 17,9 år (0-49 år). Det var 249 som hadde overtatt de siste 5 årene hvorav 26 i De fleste av respondentene drev med mer enn en produksjonsform. Tabell 6 er en krysstabell som viser antall som drev med andre produksjonsformer i forhold til hovedproduksjonen. Av 1271 som hadde mjølkeproduksjon som hovednæring var det for eksempel 833 som også oppga kjøttproduksjon og 97 som drev med gris. Det var til sammen 234 som hadde oppgitt samme biproduksjon som hovedproduksjon, og de er tatt ut av tabellen. Arbeidsmiljøforhold For de som arbeidet utenfor gården ble det spurt om hva de kunne være utsatt for i dette arbeidet. Figur 1 viser oppgitt eksponering for støv, støy, gasser, kjemikalier, fysisk belastning og psykisk belasting etter kjønn hos til sammen 1444 som hadde svart på spørsmålet. Av menn og kvinner var det henholdsvis 28 og 30 som oppga fysisk belastning i arbeid utenfor gården. 3
4 Tabell 6. Biproduksjon i forhold til hovedproduksjon for de 2079 gårdbrukerne som deltok Biproduksjon Hovedproduksjon Sau Geit Potet/Grønnsa.k Korn/Oljeveks ter Inn på tunet Gardsturisme Annet Kjøtt-/storfe Sau Geit Potet/Grønnsaker Inn på tunet Gardsturisme Annet Total Når det gjelder arbeidsmiljøet på gården regner vi med at det i det store og hele er kjent for de ulike produksjonsformene, og spørsmål om det er derfor i noen grad fra i år tatt ut av skjemaet. I stedet blir det nå spurt om hvordan gårdbrukeren selv vurderer standarden på driftsbygninger, maskinpark og orden og renhold. Dette er gjengitt i figurene 2-4. I det følgende er produksjonsgruppene sau og geit slått sammen og grønn omsorg, gårdsturisme, og ukjent (ikke oppgitt) slått sammen Andel oppgitt 20 Menn Kvinner Alle 10 0 Støv Fysisk belastning Kjemisk påvirkning Gass Støy Psykisk belastning Figur 1. Andel av 1133 menn og 311 kvinner som hadde svart på spørsmål om påvirkninger i arbeid utenfor gårdsbruket som oppga ulike spesifiserte arbeidsmiljøpåvirkninger 4
5 90 Andel svar Alle 10 God Middels Dårlig Standarden på brukets driftsbygninger 80 Andel svar Alle 10 God Middels Dårlig Standarden på på maskinparken 90 Andel svar Alle 10 God Middels Dårlig Standarden på orden og renhold Figur 2-4. Standarden når det gjelder driftsbygninger, maskinpark og orden og renhold oppgitt av henholdsvis 2033, 2040 og 2038 av respondentene. 5
6 Helseforhold Kartlegging av helseforhold er en sentral del av helseundersøkelsene. Forekomst av ulike plager/sykdommer i forhold til hovedproduksjon blir nedenfor hovedsakelig framstilt i søylediagrammer. Et enkelt spørsmål om helse som er en del brukt også i andre spørreundersøkelser er Hvordan er helsa di for tida?. Figur 5 viser fordelingen av svar etter hovedproduksjonstype. For hovedproduksjon gris, fjørfe og egg, korn og oljevekster, skogsdrift og blant avløserne var det over 80 som svarte at helsa var god eller svært god. Gjennomsnitt for alle var 73,7. 80 Andel svart Avløserne Alle gårdbrukerne Dårlig Ikke helt god God Svært god Hvordan er helsa di for tida? Figur 5. Svar fra 2086 respondenter på spørsmål om hvordan de ser på egen helse. Figur 6 viser prosentandel som oppga ulike muskel-skjelettplager i forhold til hovedproduksjon. Det spørres der om man de siste 12 måneder har søkt behandling for belastningsplager i nakke/skuldre, korsrygg, arm/hand, hofte/kne/fot. Oppgitt forekomst av luftveisplager i de ulike gruppene er vist i figur 7. Det ble i år også her spurt om man hadde søkt lege for slike plager det siste året. De som driver med gris har mest hoste og tungpust, de som driver med skogsdrift har mest høysnue, de som driver med fjørfe og egg har mest feberepisoder og piping i brystet, mens de som driver med poteter og grønnsaker har mest astma. Jevnt over er forekomsten av luftveisplager ikke spesielt høy. Tabell 7 viser hvor mange fra de ulike driftsformene som hadde oppgitt noen form for belastningslidelse eller luftveislidelse og hvor stor andel av disse som mente at denne lidelsen kunne ha sammenheng med deres arbeid i landbruket. 6
7 Tabell 7. Antall og andel fra de ulike hovedproduksjonsformene som hadde oppgitt noen form for belastningslidelse eller luftveiselidelse og andel som oppga at lidelsen hadde sammenheng med deres arbeid i landbruket. Belastningsplager Luftveislidelser Antall og andel Andel arbeidsrelasjon Antall og andel Andel arbeidsrelasjon* ,1 81, ,6 66, ,8 66, ,9 57, ,2 73, ,1 50, ,8 73, ,0 62, ,7 59, ,5 40, ,5 75, ,3 38, ,1 66, ,2 36,4 6 21,4 45,5 8 28,6 27, ,0 55, ,5 28,3 Avløserne 10 22,7 40,0 7 15,9 ** Alle gårdbrukerne ,8 76, ,8 59,1 * Innebefatter også hudlidelser ** Opplysninger mangler Figur 8 viser forekomsten av andre sykdommer og helseplager som respondentene hadde søkt lege for det siste året. For disse forholdene ble det ikke spurt om arbeidsrelasjon. En siste gruppe her som ikke er tatt med i figuren var andre helseplager, jevnt over av gårdbrukerne og 16 av avløserne hadde søkt lege det siste året for andre helseplager enn de som er spesifisert.. Det forelå gyldige lungefunksjonsundersøkelser ved hjelp av spirometri for 1797 av gårdbrukerne og 40 av avløserne. Ved undersøkelsene blir det målt forsert vitalkapasitet (FVC) som er det volumet luft som kan pustes ut etter en maksimal innånding og forsert ekspirasjonsvolum i ett sekund (FEV1) som er det volumet luft som man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet av utåndingen. Det tilstrebes at det brukes standardiserte metoder ved målingene. Det er som sagt nytt av året at de målte verdiene registreres og at det regnes ut såkalte ventete verdier på grunnlag av et normalmateriale beregnet fra målte verdier hos symptomfrie kvinner og menn fra Oslo der kjønn, alder og høyde inngår i utregingen. Tabell 8 viser gjennomsnittlige målte og forventete verdier av FVC og FEV1 og prosent av den observerte verdien i forhold til den ventete. Tabellen viser også gjennomsnittsverdier for FEV1 som er hvor stor andel FEV1 utgjør av FVC og som normalt helst skal være over 75. Når vi bruker en såkalt t-test til å sammenligne gårdbrukerne med et norsk normalmateriale har alle gruppene av gårdbrukere statistisk signifikant lavere lungefunksjonsverdier enn ventet. Grad 1 av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) defineres som en tilstand der man har symptomer i form av hoste og/eller tungpustethet og der FEV1 <70 av forventet verdi. Selv om lungefunksjonsverdiene jevnt over var lavere enn ventet var det likevel bare 20 (1,2 ) av de1671 gårdbrukere der det forelå opplysninger som tilsa at personen fylte kriteriene for å ha KOLS grad 1. Av 40 avløsere var det én som fylte kriteriene. Ved helseundersøkelsene ble det også gjort en hørselsundersøkelse (audiometri) der det registreres høreterskel for forskjellige tonefrekvenser. Ut fra det kan en se om det hos respondentene foreligger ulike grader av hørselsskade. Figur 9 viser forekomsten av hørselsskader i forhold til hovedproduksjon. Man snakker om støyskade II når hørselstapet i et eller flere av frekvensområdene 3000,4000 eller 6000 Hz er større enn 40 desibel (db) samtidig som hørselstapet ved 2000 Hz ikke overstiger 20 db. Ved støyskade grad III gjelder den første betingelsen fortsatt samtidig som hørselstapet ved 2000 Hz overstiger 20 db. Til sammen var det 454 (23,7 ) av 1917 gårdbrukere som hadde støyskade grad II eller III. 7
8 40 Andel søkt lege siste året Avløserne Alle gårdbrukerne Nakke Korsrygg Arm Hofte 40 Andel søkt lege siste året Avløserne Alle gårdbrukerne Hoste Tungpust Høysnue Feberepisoder Piping i brystet Astma 40 Andel søkt lege siste året Avløserne Alle gårdbrukerne Hud Fordøyelse Hjerte-kar Psykiske/Søvn Figur 6-8. Oppgitte helseplager I form av belastningslidelser, luftveisplager og andre helseplager hos respondentene 8
9 Tabell 8. Gjennomsnittlige lungefunksjonsverdier for 1797 gårdbrukere etter hovedproduksjon og 40 avløsere Spirometri Gjennomsnitt FVC i liter Gjennomsnitt FEV1 i liter FEV1 Obs (SD) Ventet* (SD)** av ventet Obs (SD) Ventet* (SD) av ventet 3,68 4,07 90,4 4,64 5,00 92,8 79,67 (0,74) (0,70) (0,92) (0,84) 3,62 3,98 90,8 4,57 4,90 93,2 79,45 (0,76) (0,75) (0,97 (0,89) 3,49 3,86 90,4 4,43 4,74 93,5 78,93 (0,80) (0,77) (0,99) (0,94) 3,60 4,05 89,0 4,54 4,97 91,4 79,30 (0,73) (0,69) (0,83) (0,84) 3,74 4,16 89,9 4,73 5,07 93,2 79,63 (0,77) (0,73) (1,04) (0,91) 3,73 4,13 90,3 4,67 5,10 91,6 80,18 (0,81) (0,70) (0,97) (0,82) 3,89 4,13 94,3 4,88 5,11 95,6 79,92 (0,78) (0,56) (0,99) (0,66) 3,62 4,02 89,9 4,52 4,93 91,7 80,33 (0,70) (0,78) (0,88) (0,90) 3,63 4,01 90,5 4,53 4,92 92,1 80,30 (0,77) (0,76) (0,93) (0,91) Avløserne 3,35 4,13 81,3 4,11 4,96 82,8 81,6 (1,35) (0,83) (1,63) (1,03) Alle gårdbrukerne 3,66 4,05 90,4 4,61 4,97 92,8 79,63 (0,75) (0,71) (0,93) (0,86) * Se vennligst tekst. ** Verdi som angir spredningen på verdiene i et gjennomsnitt også kalt standardavvik Avløser Alle* Normal hørsel Støyskade Grad I Støyskade Grad II Støyskade Grad III Annen redusert hørsel Figur 9. Resultater av hørselsundersøkelser hos til sammen 1963 av respondentene 9
10 Forekomsten av skader og ulykker ble registrert ved å spørre om respondentene hadde vært utsatt for dette i løpet av det siste året. Ved skade ble det også spurt om denne i tilfelle var meldt til NAV som yrkesskade. Tabell 9 viser at de som drev med mjølk og gris som hovedproduksjon, hadde den høyeste skadeforekomsten med til sammen 77,7 av alle skadene. Om lag halvparten av alle skadene ble meldt til NAV I figur 10 gis det en framstilling av andel fra de ulike produksjonsgruppene som i løpet av det siste året hadde vært sykemeldt. 65,6 hadde ikke vært sykemeldt det siste året. Når det gjelder sykmelding over 8 uker gjenspeiles tallene fra skadeforekomsten ganske godt. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt sykefraværet i tilfelle hadde relasjon til forhold på arbeid var det de som driver med mjølk og kjøttproduksjon, som anga dette i størst grad. Tabell 9. Antall og andel skader for de ulike produksjonsformene og andel av skadene meldt til NAV. Antall og andel med skade det siste året Andel meldt til NAV ,2 50,0 10 8,3 40,0 14 9,2 50, ,0 76,9 2 4,7 50,0 2 3,9 0,0 3 3,0 100,0 1 5,0 100,0 5 5,1 60,0 Avløserne* 1 2,9 100,0 Alle gårdbrukerne 166 8,9 52,4 * Av 35 svar Avløser Alle* Ingen sykmelding Mindre enn 16 dager Mindre enn 8 uker Mer enn 8 uker Sammenheng med arbeid** Figur 10. Sykmeldinger det siste året og mulig arbeidsrelasjon 10
11 Forebygging og andre forhold En viktig del av målsettingen for LHMS er at medlemskap skal føre til økt oppmerksomhet om helse, miljø og sikkerhet på gården. Det blir derfor i spørreskjemaet også spurt om gårdbrukerne det siste året har iverksatt tiltak for skadeforebygging, risikokartlegging, bedring av det fysiske arbeidsmiljøet, økt bruk av personlig verneutstyr eller økt trivsel. Figur 11 viser at hvor stor andel av medlemmene som har gjort slike tiltak. Av de som driver med korn og oljevekster er det 46,2 som har gjort tiltak for å forebygge skader og 41,3 som hadde gjort risikokartlegging. For alle var det 34,5 som rapporterte tiltak for fysisk sikring, 22,7 økt bruk av verneutstyr og 32,7 tiltak for bedret egen trivsel. 50 Andel med tiltak Alle Skadeforebyggende tiltak Risikokartlegging Bedring av fysisk arbeidsmiljø Økt bruk av verneutstyr Bedret trivsel Figur 11. Forebyggende tiltak rapportert gjennomført av gårdbrukerne det siste året I spørreskjemaet blir gårdbrukerne også bedt om å angi hvorvidt de var helt enige, delvis enige, delvis uenige eller helt uenige i følgende positive og negative utsagn om hvordan det er å være gårdbruker. Jeg har et variert og interessant arbeid Arbeidet gir meg liten eller ingen utfordring / personlig utvikling Skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta Jeg ser positivt på mulighetene for videre drift og utvikling av denne gården Dagens rammebetingelser gjør videre drift av denne gården umulig For meg betyr det mer at det er noen, og ikke hvem, som overtar etter meg Å være min egen herre betyr mye for meg Arbeidet som bonde gjør meg ensom Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang til avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Jeg er i tvil om noen i familien vil drive gården videre 11
12 Tabell 10 viser andelen svar på utsagnene. Ut fra svarene kan det se ut som om gårdbrukerne jevnt over har det ganske bra for eksempel ved at det stort sett var nesten 100 som var helt eller delvis enige i at det å arbeide som bonde er interessant og variert. For alle var det likevel 44,7 som sa seg delvis eller helt enige i at arbeidet på gården er ensomt. Tabell 10. Gårdbrukernes syn angitt som prosent andel av de ulike svaralternativene på en del forhold omkring driften av gården. Spørsmål Jeg har et variert og interessant arbeid Arbeidet gir meg liten eller ingen utfordring/ personlig utvikling Skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta Jeg ser positivt på muligheter for utvikling og videre drift av gården Dagens rammebetingelser gjør videre drift av gården umulig Det betyr mer at noen overtar, ikke hvem Å være min egen herre betyr mye for meg Arbeidet som bonde gjør meg ensom Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang på avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Forts. Kjøtt/ storfe Sau/ geit Fjørfe/ egg Poteter/ Grønnsaker Korn/ Oljevekster Annet/ ukjent Helt enig 72,0 69,6 71,2 76,2 88,9 72,9 68,7 55,6 75,5 72,3 Delvis enig 26,4 27,4 27,6 23,8 8,9 27,1 30,3 38,9 22,4 26,1 Delvis uenig 1,4 2,2 1,2 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 2,0 1,2 Helt uenig 0,2 0,7 0,0 0,0 2,2 0,0 0,0 5,6 0,0 0,3 Helt enig 2,8 3,7 1,8 2,1 4,4 5,3 2,0 5,9 11,1 3,2 Delvis enig 12,3 13,3 16,7 12,0 4,4 7,0 13,1 29,4 8,1 12,4 Delvis uenig 28,0 28,1 26,8 24,6 28,9 22,8 33,3 11,8 24,2 27,5 Helt uenig 56,9 54,8 54,8 61,3 62,2 64,9 51,5 52,9 56,6 56,9 Helt enig 26,0 31,6 32,7 42,6 35,6 35,1 37,8 18,8 36,6 29,6 Delvis enig 51,3 39,8 48,2 46,1 44,4 47,4 45,9 68,8 45,2 49,2 Delvis uenig 16,1 18,0 14,3 5,7 13,3 12,3 12,2 12,5 10,8 14,7 Helt uenig 6,7 10,5 4,8 5,7 6,7 5,3 4,1 0,0 7,5 6,5 Helt enig 50,6 52,6 54,1 59,2 82,2 64,3 45,9 55,6 67,4 53,3 Delvis enig 34,2 26,7 31,8 31,0 13,3 26,8 41,8 38,9 23,9 32,5 Delvis uenig 11,5 14,1 9,4 8,5 2,2 8,9 9,2 5,6 7,6 10,6 Helt uenig 3,7 6,7 4,7 1,4 2,2 0,0 3,1 0,0 1,1 3,5 Helt enig 5,4 7,5 4,7 2,8 6,7 0,0 8,1 12,5 3,4 5,3 Delvis enig 27,2 26,9 30,8 21,8 6,7 21,4 28,3 31,3 24,1 26,4 Delvis uenig 38,5 41,8 30,8 28,2 26,7 32,1 34,3 25,0 29,9 36,2 Helt uenig 28,8 23,9 33,7 47,2 60,0 46,4 29,3 31,3 42,5 32,1 Helt enig 32,3 30,0 29,5 36,0 33,3 25,0 11,5 35,3 32,9 31,0 Delvis enig 38,8 40,0 42,2 41,0 33,3 30,4 39,6 35,3 37,8 38,9 Delvis uenig 20,0 20,0 18,7 19,4 26,7 25,0 34,4 11,8 15,9 20,6 Helt uenig 8,9 10,0 9,6 3,6 6,7 19,6 14,6 17,6 13,4 9,5 Helt enig 57,8 61,7 61,2 57,3 60,0 54,4 49,5 47,1 54,2 57,6 Delvis enig 35,4 33,8 33,5 38,5 40,0 38,6 46,4 47,1 33,7 36,1 Delvis uenig 5,4 2,3 3,5 2,8 0,0 3,5 4,1 5,9 7,2 4,7 Helt uenig 1,4 2,3 1,8 1,4 0,0 3,5 0,0 0,0 4,8 1,6 Helt enig 9,9 15,8 12,4 6,3 11,1 5,3 5,2 0,0 3,8 9,6 Delvis enig 37,1 35,3 29,0 29,6 22,2 31,6 38,5 47,1 29,5 35,1 Delvis uenig 28,2 27,8 27,8 28,9 28,9 22,8 29,2 17,6 28,2 28,0 Helt uenig 24,8 21,1 30,8 35,2 37,8 40,4 27,1 35,3 38,5 27,3 Helt enig 21,3 27,3 23,2 11,3 28,9 18,2 18,6 23,5 20,7 21,1 Delvis enig 45,8 47,0 40,5 42,3 33,3 45,5 44,3 58,8 44,8 44,9 Delvis uenig 23,7 15,9 23,2 33,8 22,2 21,8 20,6 11,8 23,0 23,5 Helt uenig 9,2 9,8 13,1 12,7 15,6 14,5 16,5 5,9 11,5 10,5 Helt enig 31,6 26,3 28,4 33,1 44,4 28,6 27,1 33,3 26,3 30,9 Delvis enig 36,9 33,8 38,5 45,8 37,8 37,5 35,3 40,0 32,5 37,3 Delvis uenig 19,7 25,6 23,1 12,0 6,7 21,4 17,6 26,7 22,5 19,6 Helt uenig 11,8 14,3 10,1 9,2 11,1 12,5 20,0 0,0 18,8 12,2 Helt enig 24,7 29,1 15,7 14,7 11,1 5,3 4,3 6,3 19,1 21,3 Delvis enig 38,9 38,1 41,6 46,9 33,3 50,9 26,1 43,8 39,3 39,3 Delvis uenig 22,2 17,9 21,1 26,6 24,4 24,6 39,1 25,0 23,6 23,1 Helt uenig 14,1 14,9 21,7 11,9 31,1 19,3 30,4 25,0 18,0 16,2 Alle 12
13 Tabell 10 forts. Spørsmål Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang på avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Jeg er i tvil om noen i familien vil drive gården videre Kjøtt/ storfe Sau/ geit Fjørfe/ egg Poteter/ Grønnsaker Korn/ Oljevekster Annet/ ukjent Helt enig 21,3 27,3 23,2 11,3 28,9 18,2 18,6 23,5 20,7 21,1 Delvis enig 45,8 47,0 40,5 42,3 33,3 45,5 44,3 58,8 44,8 44,9 Delvis uenig 23,7 15,9 23,2 33,8 22,2 21,8 20,6 11,8 23,0 23,5 Helt uenig 9,2 9,8 13,1 12,7 15,6 14,5 16,5 5,9 11,5 10,5 Helt enig 31,6 26,3 28,4 33,1 44,4 28,6 27,1 33,3 26,3 30,9 Delvis enig 36,9 33,8 38,5 45,8 37,8 37,5 35,3 40,0 32,5 37,3 Delvis uenig 19,7 25,6 23,1 12,0 6,7 21,4 17,6 26,7 22,5 19,6 Helt uenig 11,8 14,3 10,1 9,2 11,1 12,5 20,0 0,0 18,8 12,2 Helt enig 24,7 29,1 15,7 14,7 11,1 5,3 4,3 6,3 19,1 21,3 Delvis enig 38,9 38,1 41,6 46,9 33,3 50,9 26,1 43,8 39,3 39,3 Delvis uenig 22,2 17,9 21,1 26,6 24,4 24,6 39,1 25,0 23,6 23,1 Helt uenig 14,1 14,9 21,7 11,9 31,1 19,3 30,4 25,0 18,0 16,2 Helt enig 21,0 17,7 26,9 15,9 6,8 11,1 9,2 5,9 13,5 19,3 Delvis enig 31,0 37,1 28,8 27,3 22,7 25,9 23,0 35,3 41,9 30,7 Delvis uenig 24,9 21,8 24,4 29,5 25,0 27,8 37,9 23,5 24,3 25,6 Helt uenig 23,1 23,4 20,0 27,3 45,5 35,2 29,9 35,3 20,3 24,4 Alle Diskusjon Samtidig som spørreskjemaene har blitt noe revidert, er det også nytt av året at de blir lest optisk av oss ved Det medisinske fakultetet på NTNU for opprettelse av en analysefil. I den sammenheng er vi helt avhengige av at skjemaene er fullstendig og korrekt utfylt og at alle kryss og tall er skrevet slik de skal. Ellers er et slikt system sårbart for feil som det tar uendelig mye tid å forsøke å rette opp. I sammenheng med utfyllingen av skjemaene er det også av betydning at rett skjema fylles ut for henholdsvis gårdbrukere og avløsere slik at de havner i rett gruppe i analysene. For å kunne følge med over tid er det også nødvendig at medlemsnummer i LHMS fylles ut for hver enkelt respondent, og ikke nummer på avløserring eller lignende. På spørreskjemasvarene fra 2010 er det angitt færre skader enn i Det er i 2010 nesten en halvering av skader for hovedproduksjonene (fra 18,1 til 10,2), (fra 17,8 til 8,3) og (fra 16,3 til 9,2). Total andel oppgitte skader gikk ned fra 15,8 i 2009 til 8,9 i Andelen av skadene som ble meldt til NAV var stabilt god. Nedgangen i skadeforekomst er en gledelig utvikling som kanskje kan ses i sammenheng med at LHMS og landbruket generelt de senere årene har hatt økt oppmerksomhet om skadeforebygging bl.a. gjennom to store prosjekter som ledes fra Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital og Senter for bygdeforskning med støtte fra henholdsvis Gjensidigestiftelsen og Norges forskningsråd. Med relativt små variasjoner viser resultatene at medlemmene av LHMS har helseforhold som trolig ikke skiller seg særlig fra andre grupper og at de synes å ha en rimelig oppmerksomhet omkring HMS-forhold på gården trolig i noen grad med hjelp fra LHMS. Når om lag en tredjedel av respondentene rapporterer om HMS tiltak det siste året, så er vel det også en konsekvens av nettopp det at de er medlemmer av LHMS og får hjelp med HMSkartlegging derfra. Når undersøkelsen i 2010 viste at 23,7 av deltagerne hadde støyskade grad II eller III så kan det synes som et urovekkende høyt tall. Det kan imidlertid være greit å se dette i forhold til at støyskader er relativt vanlig også ellers i arbeidslivet. I 2010 ble det fra norske leger meldt 1752 støyskader som yrkessykdom. Vi må også være klar over at det som framkommer i LHMS sin undersøkelse er hvor mange som har nedsatt hørsel på et visst nivå 13
14 uten at det i skjemaet blir tatt stilling til hva som er årsaken. Når det er sagt, er det klart at støy fortsatt er en utfordring i landbruket der systematisk forebygging med støyreduksjon og hørselvern er de eneste virksomme tiltakene. Et sentralt spørsmål i alle typer epidemiologisk registrering av påvirkningsfaktorer og helseforhold er alltid hvem man sammenligner med. Ordningen med registrering av data fra helseundersøkelsene i regi av LHMS er rent beskrivende uten at det er lagt opp til å inkludere sammenligningsgrupper slik en ville ha gjort i en mer vitenskapelig tilnærming. Også i år har vi sett på resultatene av spørreskjemaregistreringen i forhold til oppgitt hovedproduksjon. Dette er gjort ut fra det forhold at gårdbrukere som driver med forskjellig produksjon også har forskjellige påvirkninger. Med tiden kan det antakelig også være nyttig å se på tidstrender ut fra en slik tilnærming. I denne sammenhengen må en imidlertid også være klar over at enkelte av gruppene blant respondentene blir for små til å kunne foreta meningsfulle sammenligninger. Utvikling i spirometriverdier kan det nå bli mulig å følge over tid ved at utviklingen hos forskjellige grupper av gårdbrukere kan sammenlignes med andre. Det var kanskje litt påfallende at alle gruppene av gårdbrukere i årets undersøkelse hadde lavere verdier enn ventet når vi sammenlignet med et norsk såkalt normalmateriale, men det er da greit å være klar over at de normalverdiene som vi brukte har man kommet fram til ved målinger hos personer som ikke hadde noen lungesykdom og som heller ikke hadde noen symptomer fra luftveiene. En annen endring av spørreskjemaene fra 2010 er noen grad av harmonisering av spørsmålene med andre undersøkelser så som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og undersøkelser som drives i regi av Senter for bygdeforskning ved NTNU, bl.a. Trender i norsk landbruk. Det gir muligheter for å sammenligne resultatene fra helseundersøkelsene i regi av LHMS med data fra andre undersøkelser. Med noen begrensninger må resultatene fra helseundersøkelsene i regi av LHMS fra år til år likevel sies å være rimelig representative tverrsnitt av forholdene blant medlemmene og kunne være til nytte i arbeidet for arbeidsmiljøforbedringer og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Trondheim juli
Arbeidsmiljø og helse 2011
Arbeidsmiljø og helse 2011 En rapport basert på spørreskjemasvar fra medlemmer i Landbrukets HMS-tjeneste. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Landbrukets HMS-tjeneste og Arbeidsmedisinsk avdeling
DetaljerHelseundersøkelser 2008
Helseundersøkelser 8 Innledning Ved siden av hjelp med arbeidsmiljøspørsmål på gården blir medlemmene i LHMS innkalt til en helseundersøkelse ca hvert tredje år. Denne rapporten omfatter resultater for
DetaljerLHMS helseundersøkelser 2009
LHMS helseundersøkelser 2009 En rapport utarbeidet i samarbeid mellom Landbrukets HMStjeneste og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Av Bjørn Hilt og Oddfrid
DetaljerRegistreringer av HMS-data 2006
Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om
DetaljerRapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for
Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten
DetaljerOmfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)
Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerRapport - Målrettet Helsekontroll. IKM Services
Rapport - Målrettet Helsekontroll IKM Services Det er foretatt en helsekontroll av ansatte i IKM Services med spesiell fokus på hørsel, lungefunksjon, slitasjeplager samt opplevd fysisk arbeidsmiljøfaktorer.
DetaljerET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:
ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført
DetaljerStøv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik
Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde
DetaljerTilstrekkelig eksponering.
Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer
DetaljerArbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU 2009
1 Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU 2009 Et verktøy for utvikling av arbeidsmiljø ved NTNU Utviklet internt i NTNU for NTNU, ble gjennomført for første gang i 2007 Gir et oversiktsbilde over situasjonen
DetaljerSpirometri teori og praksis
Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri
DetaljerArbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007
Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no
DetaljerBody Awareness Rating Questionnaire
Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerProsjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
!" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
DetaljerRAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold
DetaljerKARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE
KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012
Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november
DetaljerVeiledning til risikovurdering
Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets
DetaljerHelseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg
Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet
DetaljerTreparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen
Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent
DetaljerMålrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen
Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerLikheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere
Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi
DetaljerSpirometri. Lungeakademiet
Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:
DetaljerAktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE
Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:
DetaljerBrukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester
Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for
DetaljerMøte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen
Møte med bedriftshelsetjenesten Foredrag av Kenneth Wangen Kenneth Wangen Utrykningsleder/Brannmester Røykdykkerleder Høreapparatbruker og «Dævvhørt» Hva er støy? Støy er definert som uønsket lyd, og disse
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerVær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert
Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Kjønn: Mann Kvinne Fødselsår: Sivilstand; (sett bare et kryss) Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt
DetaljerOppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe
Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerKokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker
Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Sindre Svedahl Torgunn Qvenild Kristin Svendsen* Tonje Strømholm Oddfrid Aas Bjørn Hilt Institutt for samfunnsmedisin / Arbeidsmedisinsk avdeling
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerJakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere
DetaljerTrivsel, tydelighet og tålmodighet
Trivsel, tydelighet og tålmodighet Lederens rolle i arbeidet med å redusere og forebygge høyt sykefravær Tjøme, 8. Juni 2017 SSHF Norge og resten av verden Helsetilstanden til den norske befolkningen er
DetaljerKan vi spore forbedring?
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging
DetaljerJo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder
DetaljerRutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr
Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerSpirometri i Allmennpraksis
Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante
DetaljerHvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag?
Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag? Målsetting Våre tjenester skal føre til økt lønnsomhet, og utføres uten skader eller ulykker på mennesker eller Arbeidsrelatert
DetaljerRapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke
Rapport nr 02.2005 Arbeidsrelatert astma i Norge sekundær forebygging Sluttrapport til Helse & Rehabilitering prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Håkon Lasse Leira 1, Unni
DetaljerMEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »
MEDBORGERNOTAT #8 «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden 2013-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Bekymring for klimaendringer
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerKokker, arbeidsmiljø og helse
Delrapport I Kokker, arbeidsmiljø og helse Spørreundersøkelse blant kokker som tok fagbrev 1988 2008 Trondheim november 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Kokker, arbeidsmiljø og helse Delrapport I Spørreundersøkelse
DetaljerØkonomisk rapport for utviklingen i duodji
Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten
DetaljerÅrsrapport 2014 fra Stamina Helse
Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00
STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
DetaljerOBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)
OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerLandbrukets hjemmesider på Internett
Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor. november 0. Landbrukets Utredningskontor har siden 000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg om gårdbrukeres
DetaljerRyfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for
Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for 2016-2017 BAKGRUNN Det er lagt opp til årlig kontakt mellom Ryfylke BHT og medlemsbedriftene. Hvert tredje år gjennomføres en mer grundig
DetaljerLikheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere
Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
DetaljerHar skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?
Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn
DetaljerForskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste
Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten
DetaljerNasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?
Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar
DetaljerBA I KLASSISK BALLETT
BA I KLASSISK BALLETT SØKNAD OM OPPTAK TIL STUDIEÅRET 2012/2013 Søknadsfrist: 10. desember 2011 FEST/LIM INN BILDE HER For å søke på studiet må du gjøre følgende innen søknadsfristen: 1. Du må registrere
DetaljerRegistreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten
Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Vi vil gjerne vite mer om situasjonen til deg som skal i gang med et rehabiliteringstilbud. Målet er å gi oss økt kunnskap
DetaljerTrender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus
Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no
DetaljerPAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014
PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse
TRONDHEIM KOMMUNE Tilbud på gård Brukerundersøkelse 16 Sommeren 16 gjennomførte Enhet for service og internkontroll en brukerundersøkelse overfor brukere som har aktivitetstilbud på de fire gårder som
DetaljerTilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv
Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv
DetaljerFastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte
Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?
DetaljerBedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet?
«En nødvendighet eller en mulighet? Hva bruker dere den til i dag? Aktiv Helse fakta Etablert i 2002 En del av FALCK konsernet pr. juli 2014 Kontor på Vennesla, Oslo, Arendal & Kristiansand 20 ansatte
DetaljerBærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli
Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering
DetaljerVurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap
Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap Arve Lie/ Stavanger/19.3.,2013 1 Hva er normalt hørselstap? Hørselstap ikke eksponerte HUNT. 3,4 og 6kHz Basert på Engdahl B, Tambs K, Borchgrevink
DetaljerHvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege
Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerSØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON
STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt
DetaljerMøre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13
Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Mor
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerFor informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.
Gjennomsnittsalder I 2018 mottok 68 pasienter et rehabiliteringstilbud innen ytelsen Nevrologi voksne ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS). Denne oversikten gir en fremstilling av data fra utfylte
DetaljerArbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim
21.10.2011 1 Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim ) - Arbeidstilsynet Oslo - Arbeidstilsynet Østfold og Akershus - Arbeidstilsynet Sør-Norge - Arbeidstilsynet Nord-Norge - Arbeidstilsynet
DetaljerSosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt
Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig
DetaljerUB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER
UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og
Detaljer«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.
«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. 03.10.2016 Tonje Tokle Sørdal Bedriftssykepleier HMS veileder Bedriftshelsetjeneste klinikk5 Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste
DetaljerLærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0
Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011
DetaljerHoldninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura
Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura Data fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2004-2008 Egil Petter Stræte og Arild Kroken Notat nr 1/09, ISSN 1503-2027
DetaljerUtvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse
Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2001-9.5.1994.
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2001-9.5.1994. LIV/UFØREPENSJON - Spørsmål om uriktige helseopplysninger - FAL 13-2. Forsikringen ble tegnet i desember 90 og forsikrede fylte (delvis) ut "ren" egenerklæring.
DetaljerLandbrukets HMS-tjeneste
Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen bedriftshelsetjeneste Medlemskap PHMS kurs Inn på Tunet kurs Lunde 15.februar 2011 Per J. Obrestad Snart vår? Organisasjonsplan, Telemark Bedriftshelsetjeneste:
DetaljerBACHELORSTUDIUM I DANS MED HOVEDRETNING JAZZDANS MED HOVEDRETNING MODERNE DANS OG SAMTIDSDANS Søknadsfrist 1. februar 2009
SØKNAD OM OPPTAK 2009 BACHELORSTUDIUM I DANS MED HOVEDRETNING JAZZDANS MED HOVEDRETNING MODERNE DANS OG SAMTIDSDANS Søknadsfrist 1. februar 2009 1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER Fullt navn Fest passbilde her
Detaljer6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner
6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere
DetaljerForebygging av arbeidsrelaterte støyplager
Arbeidstilsynet Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager Hovedfunn 2012 Innhold Gjennomføring av Arbeids tilsynets støyprosjekt...s. 3 Viktige inntrykk fra tilsynene...s. 6 Tema på tvers av næringene...s.
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune
KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerNye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.
Nye bønder En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Utvalget på 2352
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerEvaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA
Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA Medalhus Andelslandbruk 08.02.2015 Innhold 1 Evaluering av sesongen 2014... 2 1.1 Rammer for undersøkelsen... 2 2 Resultat... 2 2.1 Hvordan har du fått
DetaljerArbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU Det Medisinske Fakultet (DMF)
1 Arbeidsmiljøundersøkelsen ved 2007 - Det Medisinske Fakultet () Et verktøy for utvikling av arbeidsmiljø ved Utviklet internt i for Gir et oversiktsbilde over situasjonen på utvalgte områder Skal kun
DetaljerMulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema
Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser
Detaljer