Arbeidsmiljø og helse 2011

Transkript

1 Arbeidsmiljø og helse 2011 En rapport basert på spørreskjemasvar fra medlemmer i Landbrukets HMS-tjeneste. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Landbrukets HMS-tjeneste og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Av Bjørn Hilt, Oddfrid Aas og Siri Slåstad

2 Innledning Ved siden av å få bistand til kartlegging av arbeidsmiljø og hjelp med arbeidsmiljøspørsmål på gården blir medlemmene i Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) innkalt til en helseundersøkelse ca hvert tredje år. Denne rapporten omfatter resultater for de 2420 medlemmene som i 2011 møtte fram til helseundersøkelse hos en bedriftshelsetjeneste tilsluttet LHMS og som i den sammenheng svarte på spørsmål i spørreskjemaet om miljø og helse. Som et ledd i samarbeidet er det fra 2010 gjort noen mindre endringer i spørreskjemaet, delvis for å kunne følge forhold over tid, og delvis for å harmonisere spørsmålene med spørsmålene som brukes av Senter for bygdeforskning bl.a. i undersøkelsene Trender i norsk landbruk. Dataene er nå identifisert med medlemsnummer slik at vi kan følge utviklingen over tid, og vi har fra 2010 lagt inn absolutte verdier for lungefunksjonsundersøkelsene slik at også de kan følges bedre over tid. En ny endring fra 2011 er at vi nå legger inn normalverdier for lungefunksjonsundersøkelsene basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Avløserne svarer på et litt mindre omfattende skjema enn gårdbrukerne. For å se mer inngående på tidstrender i svarutviklingen fram til nå, noe som ikke er tatt med i denne rapporten, vises det til rapporten Data om helsetilstanden til medlemmene av Landbrukets HMS-tjeneste fra mars Rapporten omhandler svarene i spørreskjemaet. Antall svar på de enkelte spørsmål kan variere noe. Når resultatet er oppgitt som en prosentandel som svarer det ene eller andre, vil det som regel si prosenten av antall gyldige svar på det aktuelle spørsmålet. De som har svart på spørsmålene blir i det følgende kalt for respondentene. 2

3 Bakgrunnsdata og produksjon Det var til sammen 2420 personer, 1848 menn og 572 kvinner, som svarte på spørreskjemaet i Det er fortsatt ikke så mange som i 2009, men vi ser en liten økning fra totalt 2113 svar i Av de som svarte var det 45 menn og 17 kvinner som hadde svart på avløserskjemaet. Tabell 1 viser den regionvise fordelingen for respondentene. Det kan ut fra dette se ut som om LHMS fortsatt har størst oppslutning i Midt-Norge og på Østlandet. Tabell 1. Regionvis fordeling for de som deltok i undersøkelsene i Gårdbrukere Avløsere Region Antall Prosent Antall Prosent Østlandet Sør-sørvestlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Total Opplysning om type medlemskap i LHMS var gitt i 2417 av besvarelsene. Medlemsform i LHMS og medlemskapets varighet for h.h.v. menn og kvinner er vist i tabell 2. Tabell 2. Type og varighet av medlemskap i LHMS for de av respondentene der det fantes opplysninger om dette. Medlems- Type Antall år i LHMS* Menn (%) Kvinner (%) (%) Antall svar 1845** (100) 572 (100) 2417 (100) Hovedmedlem 1590 (86) 227 (40) 1817 (75) Tilleggsmedlem 210 (11) 328 (57) 538 (22) Avløser/landbruksvikar 45 (3) 17 (3) 62 (3) Antall svar 1316 (100) 396 (100) 1712 (100) < 1 år 355 (27) 113 ( (27) 1-3 år 425 (32) 141 (36) 566 (33) 4-6 år 59 (5) 18 (4) 77 (5) > 6 år 477 (36) 124 (31) 530 (35) * Gjelder gårdbrukere ** Manglet opplysninger om medlemskap for 3 gårdbrukere 3

4 Tabell 3 viser noen grunnlagsdata for respondentene i 2011 i forhold til produksjonsform. Det var 2396 som hadde oppgitt hovedproduksjonsform. Som det framgår, er melkeprodusenter den klart største gruppa. Ellers er de gruppene som er av en viss størrelse rimelig like når det gjelder alderssammensetning, røykevaner og oppgitt alkoholforbruk. De fleste av respondentene er også gift eller samboende. Av alle respondentene var 66 % mellom 40 og 60 år. Avløserne er noe yngre med 5 under 40 år. Av de 2417 som hadde oppgitt medlemsstatus, var 77,6 % hovedmedlemmer i LHMS. Tabell 4 viser andel med hovedmedlemskap og arbeidsandel på gården for de som hadde gitt opplysninger om dette i forhold til produksjonsform. Av respondentene var det 278 kvinner og 1286 menn som arbeidet heltid på gården. Av de med melk, geit, gris, poteter/grønnsaker og inn på tunet som hovedproduksjon var det over 8 som arbeidet heltid. Det var flere som oppga flere hovedproduksjoner. I slike tilfeller har vi gått ut fra at når både melke- og kjøttproduksjon var oppgitt, var melk hovedproduksjon, når både kjøttproduksjon og korndyrking var oppgitt var kjøtt hovedproduksjonen, o.s.v. Tabell 3. Bakgrunnsdata for 2396 av de som har svart på spørreskjema ved helseundersøkelse i 2011 Hovedproduksjon Antall Kjønn % menn Alder % < >60 Røyker daglig % Alkohol hver uke % Gift/ sambo. % Melk Geit Potet/grønnsaker Inn på tunet Kjøtt/storfe Gardsturisme Sau Annet Avløser *

5 Tabell 4. Medlemsskap i LHMS og arbeidsandel for de som svarte på spørreskjema ved helseundersøkelsen i 2011 Hovedproduksjon Hovedmedlem % Arbeidsandel på gården % Heltid Deltid Samdrift Bare utenfor Melk Geit Potet/grønnsaker Inn på tunet Kjøtt/storfe Gardsturisme Sau Annet Totalt Tabell 5 viser hva gårdbrukerne svarte på spørsmål om det å være gårdbruker ble ansett som hovedyrke. Både blant kvinner og menn var det litt færre enn i 2010 som oppga gårdbruker som hovedyrke med nå henholdsvis 67,8 % og 85,82 %. Gjennomsnittlig driftstid med hovedansvar for bruket for de 1989 som hadde svart på dette, var 18 år (0-73 år). Det var 265 som hadde overtatt de siste 5 årene hvorav 32 i Tabell 5. Oppgitt hovedyrke for menn og kvinner. Gårdbruker Annet yrke Vet ikke Mann Kvinne Total

6 De fleste av respondentene drev med mer enn en produksjonsform. Tabell 6 er en krysstabell som viser antall som drev med andre produksjonsformer i forhold til hovedproduksjonen. Av 1054 som hadde melkeproduksjon som hovednæring, var det for eksempel 661 som også oppga kjøttproduksjon og 57 som drev med gris. Det var også noen som hadde oppgitt samme biproduksjon som hovedproduksjon, men det er ikke tatt med i tabellen. Tabell 6. Biproduksjon i forhold til hovedproduksjon for de 1810 gårdbrukerne som hadde svart på spørsmål om begge deler Biproduksjon Hovedproduksjon (antall oppgitt) Melk Geit Poteter/Grønnsaker Inn på tunet Kjøtt/storfe Gardsturisme Sau Annet Melk (1054) Geit (11) Potet/grønnsaker (68) Inn på tunet (14) Kjøtt/storfe (138) (129) (132) Gardsturisme (5) Sau (142) (44) (13) Annet (60) Total (1810)

7 Arbeidsmiljøforhold For de som arbeidet utenfor gården, ble det spurt om hva de kunne være utsatt for i dette arbeidet. Figur 1 viser andel respondenter som hadde oppgitt eksponering for støv, støy, gasser, kjemikalier, fysisk belastning og psykisk belasting i arbeid utenfor gården. Av menn og kvinner var det henholdsvis 21,2 % og 19,6 % som oppga fysisk belastning i arbeid utenfor gården. 25 % 2 Andel oppgitt 15 % 1 Mann Kvinne 5 % Støv Fysisk belastning Kjemisk påvirkning Gass Støy Psykisk belastning Figur 1. Andel kvinner og menn som oppga ulike påvirkninger i arbeid utenfor gårdsbruket Når det gjelder arbeidsmiljøet på gården, regner vi med at det i det store og hele er kjent for de ulike produksjonsformene, og spørsmål om det er derfor tatt ut av skjemaet. I stedet blir det nå spurt om hvordan gårdbrukeren selv vurderer standarden på driftsbygninger, maskinpark og orden og renhold. Resultatet er gjengitt i figurene 2-4. I det følgende er produksjonsgruppene sau og geit slått sammen og grønn omsorg, gårdsturisme, og ukjent (ikke oppgitt) slått sammen. 7

8 Andel oppgitt God Middels Dårlig Standarden på brukets driftsbygninger Melk Geit Potet/grønnsaker Inn på tunet Kjøtt/storfe Gardsturisme Sau Annet Andel oppgitt God Middels Dårlig Standarden på maskinparken Melk Geit Potet/grønnsaker Inn på tunet Kjøtt/storfe Gardsturisme Sau Annet Andel oppgitt God Middels Dårlig Standarden på orden og renhold Melk Geit Potet/grønnsaker Inn på tunet Kjøtt/storfe Gardsturisme Sau Annet Figur 2-4. Standarden når det gjelder driftsbygninger, maskinpark og orden og renhold oppgitt av gårdbrukerne. 8

9 Helseforhold Kartlegging av helseforhold er en sentral del av helseundersøkelsene. Forekomst av ulike plager/sykdommer i forhold til hovedproduksjon blir nedenfor hovedsakelig framstilt i søylediagrammer. Et enkelt spørsmål om helse som er en del brukt også i andre spørreundersøkelser er Hvordan er helsa di for tida?. Figur 5 viser fordelingen av svar etter hovedproduksjonstype. For hovedproduksjonene gris, poteter og grønnsaker, korn og oljevekster, skogsdrift, annet/ukjent og blant avløserne var det over 8 som svarte at helsa var god eller svært god. Av alle respondentene var det 76,8 % som svarte dette. 8 Andel oppgitt Kjøtt/Storfe Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Avløser Dårlig Ikke helt god God Svært god Hvordan er helsa di for tida? Figur 5. Svar på spørsmål egen helse. Figur 6 viser prosentandel som oppga ulike muskel-skjelettplager i forhold til hovedproduksjon. Det spørres der om man de siste 12 måneder har søkt behandling for belastningsplager i nakke/skuldre, korsrygg, arm/hand, hofte/kne/fot. Oppgitt forekomst av luftveisplager i de ulike gruppene er vist i figur 7. Det ble i år også her spurt om man hadde søkt lege for slike plager det siste året. Hoste forekommer hyppigst hos de som driver med gris, mens tungpust og astma er hyppigst blant de som driver med poteter og grønnsaker. De som driver med skogsdrift oppgir høysnue hyppigere enn de andre gruppene, mens feberepisoder og piping i brystet rapporteres hyppigst av de som driver med fjørfe og egg. Jevnt over er forekomsten av luftveisplager ikke spesielt høy. Figur 8 angir svar på spørsmålene om respondentene har hudplager/eksem og om de i løpet av de siste 12 måneder har oppsøkt lege på grunn av fordøyelsesplager, psykiske plager eller søvnløshet, eller hjertelidelse. En siste gruppe her som ikke er tatt med i figuren var andre helseplager, jevnt over 20-3 av gårdbrukerne og 17 % av avløserne hadde søkt lege det siste året for andre helseplager enn de som er spesifisert. 9

10 3 Andel oppgitt 2 1 Kjøtt/Storfe Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Avløser Nakke Korsrygg Arm Hofte Andel oppgitt Kjøtt/Storfe Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Avløser Hoste Tungpust Høysnue Feberepisoder Piping i brystet Astma 3 Kjøtt/Storfe Andel oppgitt 2 1 Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Avløser Hud Fordøyelse Hjerte-kar Psykisk/søvn Figur 6-8. Oppgitte helseplager i form av belastningslidelser, luftveisplager og andre helseplager 10

11 Tabell 7. Andel fra de ulike hovedproduksjonsformene som hadde oppgitt noen form for belastningslidelse eller luftveiselidelse og andel som oppga at lidelsen hadde sammenheng med deres arbeid i landbruket. Belastningslidelser Luftveislidelser % % med arbeidsrelasjon % % med arbeidsrelasjon* 42,6 76,6 17,0 64,8 Kjøtt/storfe 49,7 67,9 20,4 55,4 50,8 53,7 19,0 43,1 40,6 68,9 23,9 65,7 35,2 71,4 14,8 66,7 Poteter/grønnsaker 40,7 73,5 20,9 42,9 40,0 60,3 18,1 42,1 26,7 100,0 6,7 40,0 Annet/ukjent 40,2 53,7 12,9 42,9 Avløser 25,8 63,2 25,8 52,2 42,5 70,8 18,0 58,9 * Innebefatter også hudlidelser Tabell 7 viser andelen fra de ulike driftsformene som hadde oppgitt noen form for belastningslidelse eller luftveislidelse og hvor stor prosentandel av disse som mente at denne lidelsen kunne ha sammenheng med deres arbeid i landbruket. De som driver med sau/geit hadde høyest andel belastningslidelser mens avløserne hadde høyest andel luftveislidelser. Tabellen viser at deltakerne oppfatter en svært stor andel av sine helseplager som arbeidsrelaterte. Arbeidsrelasjonen synes å være størst for belastningslidelsene. Andelen varierer i de ulike hovedproduksjonene og er 10 for skogsdrift, men også mjølk, fjørfe/egg og poteter/grønnsaker ligger høyt med en angitt arbeidsrelasjon på over 7. Når det gjelder hud - og luftveislidelser, er andelen på noe under 2, noe som er mer på nivå med det man finner i andre undersøkelser. ebønder har høyest arbeidsrelasjon for hud- og luftveislidelser. Dette stemmer godt overens med det vi vet om eksponering og helseplager i denne gruppen. I spørreskjemaet er det registrert lungefunksjonsverdier målt ved hjelp av spirometri. Ved undersøkelsene blir det målt forsert vitalkapasitet (FVC) som er det volumet luft som kan pustes ut etter en maksimal innånding og forsert ekspirasjonsvolum i ett sekund (FEV1) som er det volumet luft som man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet av utåndingen. Det tilstrebes at det brukes standardiserte metoder ved målingene, og for analysene er det kritisk at bedriftshelsepersonellet skriver verdiene inn i spørreskjemaet på en riktig måte. De to siste årene har vi regnet ut såkalte ventete verdier på grunnlag av kjønn, alder og høyde ut fra et normalmateriale, i 2010 av menn og kvinner fra Oslo, og nytt av året med verdier fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Tabell 8 viser gjennomsnittlige, målte og forventete verdier av FVC og FEV1 og prosent av den observerte verdien i forhold til den ventete. Tabellen viser også gjennomsnittsverdier for FEV1% som er hvor stor andel FEV1 utgjør av FVC og som normalt helst skal være over 75 %. Når vi bruker en såkalt t-test til å sammenligne de målte verdiene med normalverdiene, er alle de målte verdiene for både gårdbrukere og avløsere statistisk signifikant lavere enn ventet bortsett fra for FVC hos de som har skogbruk som hovednæring (statistisk signifikant betyr at det er mindre enn 5 % sannsynlighet for at den observerte forskjellen kan være oppstått ved en tilfeldighet). 11

12 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) defineres som en tilstand der man har symptomer i form av hoste og/eller tungpust og der FEV1% er mindre enn 70. Selv om lungefunksjonsverdiene jevnt over var lavere enn ventet, var det likevel hos bare 1,7 % av gårdbrukerne at det forelå opplysninger som tilsa at personen fylte kriteriene for å ha KOLS. Av avløserne var det to som fylte kriteriene. Tabell 8. Gjennomsnittlige lungefunksjonsverdier for gårdbrukere etter hovedproduksjon og avløserne Kjøtt/storfe Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Avløser Spirometri Gjennomsnitt FVC i liter Gjennomsnitt FEV1 i liter FEV1% Obs (SD)* Ventet (SD % av ventet Obs (SD) Ventet* (SD) % av ventet (SD) 4,54 4,97 91,6 3,60 4,02 89,4 79,5 (0,98) (0,85) (0,80) (0,65) (7,1) 4,59 5,03 91,1 3,63 4,07 88,9 79,0 (0,92) (0,86) (0,77) (0,65) (6,6) 4,51 4,87 93,2 3,57 3,95 91,1 79,8 (1,09) (0,88) (0,83) (0,68) (7,6) 4,61 4,92 94,2 3,59 3,99 90,6 78,1 (0,96) (0,87) (0,80) (0,66) (7,5) 4,68 5,08 93,7 3,67 4,12 90,3 78,1 (1,14) (0,80) (1,01) (0,62) (9,2) 4,62 4,99 93,2 3,60 4,03 90,0 78,5 (0,87) (0,80) (0,58) (0,62) (7,3) 4,66 4,99 93,7 3,65 4,02 91,0 78,5 (0,93) (0,84) (0,77) (0,66) (6,7) 4,88 5,20 92,4 3,73 4,19 87,2 76,9 (0,66) (0,46) (0,46) (0,37) (8,8) 4,46 4,91 91,1 3,57 3,98 89,6 80,0 (1,07) (0,91) (0,87) (0,70) (7,7) 4,31 4,95 89,4 3,44 4,05 87,0 80,6 (0,92) (0,95) (0,72) (0,74) (9,1) 4,55 4,97 92,0 3,60 4,02 89,7 79,3 (0,98) (0,86) (0,79) (0,66) (7,3) * Se vennligst tekst. ** Verdi som angir spredningen på verdiene i et gjennomsnitt også kalt standardavvik. 12

13 Ved helseundersøkelsene ble det også gjort en hørselsundersøkelse (audiometri) der det registreres høreterskel for forskjellige tonefrekvenser. Ut fra det kan en se om det foreligger ulike grader av hørselsskade. Figur 9 viser forekomsten av hørselsskader hos respondentene i forhold til hovedproduksjon. Man snakker om støyskade grad II når hørselstapet i ett eller flere av frekvensområdene 3000, 4000 eller 6000 Hz er større enn 40 desibel (db) samtidig som hørselstapet ved 2000 Hz ikke overstiger 20 db. For støyskade grad III gjelder den første betingelsen fortsatt samtidig som hørselstapet ved 2000 Hz overstiger 20 db. Til sammen var det 24,1 % av de undersøkte som hadde støyskade grad II eller III. Den høyeste forekomsten var hos de som driver med fjørfe og egg (30,2 %), mens den laveste var hos de som driver med melk (22,1 %). Sammenlignet med tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) må det sies å være bemerkelsesverdig at mellom en femtedel og en tredjedel av gårdbrukerne har hørselsskade grad II eller III. 45 % Andel med 3 15 % Kjøtt/Storfe Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Avløser Normal hørsel Grad I Grad II Grad III Annen redusert hørsel Figur 9. Resultater av hørselsundersøkelser hos til sammen 2301 av respondentene 13

14 Som det framgår av tabell 9, var det til sammen 187 (8,7 %) av respondentene som svarte at de det siste året hadde hatt skade av et slikt omfang at det medførte problemer med å utføre gårdsarbeidet. Avløserne lå høyest med 15,2 % med skader mens de som driver med skogsdrift ikke hadde rapportert noen skader. Ved oppgitt skade ble det også spurt om denne i tilfelle var meldt til NAV som yrkesskade. Tabell 9 viser at de som drev med melk, kjøtt/storfe og gris som hovedproduksjon hadde de fleste skadene med til sammen 80,2 % av alle. Om lag halvparten av alle skadene ble meldt til NAV Tabell 9. Antall og andel skader for de ulike produksjonsformene og andel av skadene meldt til NAV. Skade det siste året % meldt Antall % til NAV ,4 % 52,2 % Kjøtt/storfe 11 7,1 % 33,3 % 12 6,8 % 33,3 % 10 6,4 % 63,6 % 2 4,8 % 33,3 % Poteter/grønnsaker 4 4,9 % 50, 9 6,2 % 50, 0 Annet/ukjent 4 3,5 % 20, Avløser 7 15,2 % 50, 187 8,7 % 49, 14

15 I figur 10 gis det en framstilling av andel fra de ulike produksjonsgruppene som i løpet av det siste året hadde vært sykemeldt. 65,1 % hadde ikke vært sykemeldt det siste året. Når det gjelder sykmelding over 8 uker, gjenspeiles tallene fra skadeforekomsten ganske godt. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt sykefraværet i tilfelle hadde relasjon til forhold på arbeid, var det de som driver med skogsdrift, melk og gris som anga dette i størst grad. 10 Andel oppgitt 75 % 5 25 % Ingen sykmelding Mindre enn 16 dager Mindre enn 8 uker Mer enn 8 uker Sammenh. med arbeid Kjøtt/Storfe Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Avløser Figur 10. Sykmeldinger det siste året og mulig arbeidsrelasjon 15

16 Forebygging og andre forhold En viktig del av målsettingen for LHMS er at medlemskap skal føre til økt oppmerksomhet om helse, miljø og sikkerhet på gården. Det blir derfor i spørreskjemaet også spurt om gårdbrukerne det siste året har iverksatt tiltak for skadeforebygging, risikokartlegging, bedring av det fysiske arbeidsmiljøet, økt bruk av personlig verneutstyr eller økt trivsel. Figur 11 viser hvor stor andel av medlemmene som har gjort slike tiltak. Av de som driver med korn og oljevekster, er det 46,2 % som har gjort tiltak for å forebygge skader og 41,3 % som har gjort risikokartlegging. For alle var det 34,5 % som rapporterte tiltak for fysisk sikring, 22,7 % oppga økt bruk av verneutstyr og 32,7 % hadde gjort tiltak for å bedre egen trivsel. 6 Andel angitt 4 2 Skadeforebyggende tiltak Risikokartlegging Bedring av fysisk arbeidsmiljø Økt bruk av verneutstyr Bedret trivsel Poteter/grønnsaker Annet/ukjent Figur 11. Forebyggende tiltak rapportert gjennomført av gårdbrukerne det siste året I spørreskjemaet blir gårdbrukerne også bedt om å angi hvorvidt de er helt enige, delvis enige, delvis uenige eller helt uenige i følgende positive og negative utsagn om hvordan det er å være gårdbruker. Jeg har et variert og interessant arbeid Arbeidet gir meg liten eller ingen utfordring / personlig utvikling Skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta Jeg ser positivt på mulighetene for videre drift og utvikling av denne gården Dagens rammebetingelser gjør videre drift av denne gården umulig For meg betyr det mer at det er noen, og ikke hvem, som overtar etter meg Å være min egen herre betyr mye for meg Arbeidet som bonde gjør meg ensom Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang til avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Jeg er i tvil om noen i familien vil drive gården videre 16

17 Tabell 10 viser fordelingen av svarene på de ulike utsagnene. Ut fra svarene kan det se ut som om gårdbrukerne jevnt over har det ganske bra. For eksempel var det nesten 10 som var helt eller delvis enige i at det å arbeide som bonde er interessant og variert. For alle var det likevel 44,7 % som sa seg delvis eller helt enige i at arbeidet på gården er ensomt. Tabell 10. Gårdbrukernes syn angitt som prosent andel av de ulike svaralternativene på en del forhold omkring driften av gården. Spørsmål Jeg har et variert og interessant arbeid Arbeidet gir meg liten eller ingen utfordring/ personlig utvikling Skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta Jeg ser positivt på muligheter for utvikling og videre drift av gården Dagens rammebetingelser gjør videre drift av gården umulig Det betyr mer at noen overtar, ikke hvem Å være min egen herre betyr mye for meg Arbeidet som bonde gjør meg ensom Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang på avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Jeg er i tvil om noen i familien vil drive gården videre Poteter/ grønnsaker Korn/ oljevekster Annet/ ukjent Helt enig 71,0 73,1 77,3 70,4 70,9 70,2 76,9 80,9 72,3 Delvis enig 27,5 26,0 21,0 29,6 26,7 29,1 23,1 17,6 26,3 Delvis uenig 1,5 0,9 1,7 2,3 0,7 0,0 1,5 1,3 Helt uenig 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Helt enig 3,3 2,4 3,4 1,9 1,2 4,0 0,0 7,4 3,3 Delvis enig 13,4 13,4 10,2 11,3 12,8 16,0 7,7 10,4 13,1 Delvis uenig 30,5 28,5 29,0 22,6 19,8 30,7 53,8 22,2 29,2 Helt uenig 52,8 55,8 57,4 64,2 66,3 49,3 38,5 60,0 54,5 Helt enig 29,8 29,9 38,9 40,4 42,9 33,1 18,2 36,2 31,8 Delvis enig 48,4 51,3 45,7 44,2 44,0 46,4 45,5 41,5 47,9 Delvis uenig 14,9 13,7 12,6 5,8 9,5 15,2 27,3 15,4 14,3 Helt uenig 6,8 5,1 2,9 9,6 3,6 5,3 9,1 6,9 6,1 Helt enig 51,0 45,0 67,6 68,5 57,0 51,3 25,0 60,8 52,4 Delvis enig 35,2 40,5 26,6 22,2 31,4 34,0 41,7 30,8 34,6 Delvis uenig 10,9 11,2 4,0 7,4 7,0 12,0 8,3 6,7 10,0 Helt uenig 2,8 3,3 1,7 1,9 4,7 2,7 25,0 1,7 2,9 Helt enig 5,1 6,5 3,4 7,8 5,8 4,0 25,0 6,8 5,4 Delvis enig 24,1 27,3 16,0 11,8 12,8 28,7 33,3 27,1 23,7 Delvis uenig 37,8 39,8 29,7 31,4 38,4 38,0 25,0 22,9 36,5 Helt uenig 33,1 26,4 50,9 49,0 43,0 29,3 16,7 43,2 34,4 Helt enig 31,7 29,0 32,9 34,0 25,3 19,5 25,0 25,7 30,0 Delvis enig 41,0 35,1 39,9 32,0 32,5 30,2 25,0 36,3 38,5 Delvis uenig 19,4 24,4 19,1 22,0 24,1 29,5 41,7 25,7 21,4 Helt uenig 8,0 11,6 8,1 12,0 18,1 20,8 8,3 12,4 10,1 Helt enig 57,9 60,8 67,2 54,9 48,8 54,0 75,0 68,1 59,0 Delvis enig 35,5 33,8 28,2 39,2 41,9 42,0 16,7 28,6 35,0 Delvis uenig 5,1 4,5 1,7 2,0 8,1 2,7 8,3 1,7 4,5 Helt uenig 1,4 0,9 2,9 3,9 1,2 1,3 0,0 1,7 1,5 Helt enig 7,7 6,6 6,9 6,0 3,6 8,1 8,3 5,1 7,2 Delvis enig 36,1 35,2 29,7 24,0 27,4 33,8 75,0 23,7 34,3 Delvis uenig 30,0 30,7 27,4 40,0 28,6 29,7 16,7 23,7 29,6 Helt uenig 26,2 27,4 36,0 30,0 40,5 28,4 0,0 47,5 28,9 Helt enig 20,6 22,8 14,5 19,6 18,6 20,0 33,3 22,4 20,5 Delvis enig 43,9 48,5 49,4 47,1 45,3 39,3 33,3 44,8 44,8 Delvis uenig 23,3 21,0 25,6 19,6 22,1 25,3 25,0 20,7 23,0 Helt uenig 12,2 7,8 10,5 13,7 14,0 15,3 8,3 12,1 11,7 Helt enig 29,6 28,8 34,3 44,2 26,2 29,4 25,0 21,4 29,6 Delvis enig 38,4 41,7 41,7 36,5 33,3 39,0 33,3 39,3 39,0 Delvis uenig 20,4 22,2 15,4 17,3 19,0 15,4 24,8 20,0 Helt uenig 11,6 7,2 8,6 1,9 21,4 16,2 41,7 14,5 11,4 Helt enig 23,0 17,8 18,9 15,7 14,5 8,9 0,0 21,7 20,3 Delvis enig 41,7 43,1 37,1 29,4 38,6 28,1 8,3 36,7 39,9 Delvis uenig 20,6 25,0 26,3 33,3 28,9 30,1 66,7 24,2 23,3 Helt uenig 14,6 14,2 17,7 21,6 18,1 32,9 25,0 17,5 16,5 Helt enig 17,6 19,0 15,4 10,4 11,1 11,8 41,7 18,3 17,1 Delvis enig 33,3 35,5 29,0 27,1 29,6 29,2 16,7 32,1 32,6 Delvis uenig 22,7 24,8 24,1 20,8 25,9 25,7 25,0 26,6 23,6 Helt uenig 26,4 20,8 31,5 41,7 33,3 33,3 16,7 22,9 26,8 17

18 Diskusjon I år er det andre gang at spørreskjemaene blir lest optisk av oss ved Det medisinske fakultetet på NTNU. I den sammenheng er vi helt avhengige av at skjemaene er fullstendig og korrekt utfylt og at alle kryss og tall er skrevet slik de skal. Vi fikk i år en del hjelp fra LHMS med dette, men fortsatt er feil utfylte skjema en utfordring. Det var i 2011 en nedgang i skadeforekomst for gruppene kjøtt/storfe, sau/geit, gris, skogsdrift og annet/ukjent. Avløserne hadde en økning i andel skader, men for alle gruppene er det viktig på være klar over at tallene er små og sårbare for tilfeldige svingninger. Andelen av skadene som ble meldt til NAV var stabilt rimelig god med f. eks. over 6 meldte skader for de som driver med gris. Nedgangen i skadeforekomst for flere grupper er en gledelig utvikling som kanskje kan ses i sammenheng med at LHMS og landbruket generelt de senere årene har hatt økt oppmerksomhet om skadeforebygging Med relativt små variasjoner viser resultatene at medlemmene av LHMS har helseforhold som trolig ikke skiller seg særlig fra andre grupper. De synes også å ha en rimelig oppmerksomhet omkring HMS-forhold på gården, trolig i noen grad med hjelp fra LHMS. Når om lag en tredjedel av respondentene rapporterer om HMS-tiltak det siste året, så er vel det også en konsekvens av nettopp det at de er medlemmer av LHMS og får hjelp med HMS-kartlegging derfra. Når undersøkelsen i 2011 fortsatt viser at 24,1 % (23,7 % i 2010) av deltagerne har støyskade grad II eller III, så kan det synes som et urovekkende høyt tall. Det kan imidlertid være greit å se dette i forhold til at støyskader er relativt vanlig også ellers i arbeidslivet. Tall fra HUNT (helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser imidlertid at i den generelle befolkningen over 20 år er det 21.6 % av befolkningen som har et mildt og 14.5 % som har et betydelig hørselstap, så det er grunn til å anta at frekvensen av støyskader blant deltakerne er høyere enn i befolkningen for øvrig. I 2010 ble det fra norske leger meldt 1752 støyskader som yrkessykdom. Støy synes fortsatt å være en utfordring i landbruket der systematisk forebygging med støyreduksjon og bruk av hørselvern er de eneste virksomme tiltakene. Et sentralt spørsmål i alle typer epidemiologisk registrering av påvirkningsfaktorer og helseforhold er alltid hvem man sammenligner med. Ordningen med registrering av data fra helseundersøkelsene i regi av LHMS er rent beskrivende uten at det er lagt opp til å inkludere sammenligningsgrupper slik en ville ha gjort i en mer vitenskapelig tilnærming. Også i år har vi sett på resultatene av spørreskjemaregistreringen i forhold til oppgitt hovedproduksjon. Dette er gjort ut fra det forhold at gårdbrukere som driver med forskjellig produksjon også har forskjellige påvirkninger. Med tiden kan det antakelig også være nyttig å se på tidstrender ut fra en slik tilnærming. I denne sammenhengen må en imidlertid også være klar over at enkelte av gruppene blant respondentene blir for små til å kunne foreta meningsfulle sammenligninger. Når det gjelder lungefunksjonsundersøkelsene, er det verdt å merke seg at gårdbrukerne ved årets undersøkelse alle ligger under normalverdiene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som var lagt inn første gang i år og som burde være det mest relevante sammenligningsgrunnlaget. Det vil fra neste år bli mulig å følge utviklingen i spirometriverdier for ulike grupper av gårdbrukere slik at vi da kan forsøke å studere mulige trender i dette. Ved at spørsmålene i spørreskjemaene nå i en viss grad er harmonisert med andre undersøkelser, har vi muligheter for å sammenligne resultatene fra helseundersøkelsene i regi av LHMS med data fra andre undersøkelser. 18

19 Med noen begrensninger må resultatene fra helseundersøkelsene i regi av LHMS fra år til år likevel sies å være rimelig representative tverrsnitt av forholdene blant medlemmene og kunne være til nytte i arbeidet for arbeidsmiljøforbedringer i jordbruket og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Trondheim august

20 20