Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/38 Dayton Gordley/Morten Nordlie 930.0

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/38 Dayton Gordley/Morten Nordlie Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen Bydelsutvalget RAPPORT OG EVALUERING AV STØTTEORDNINGEN GRØNNE MIDLER Bakgrunn for saken: I budsjettet for 2013 opprettet bydelsutvalget støtteordningen Grønne midler. Vedtaket var som følger: TK4: Forslag fra AP,SV,R,V,MDG: Ny støtteordning Grønne midler kr Bydel Sagene ønsker å stimulere til økt miljøengasjement. Bydelsutvalget oppretter støtteordningen Grønne Midler, en pott penger som fordeles til grønne tiltak og aktiviteter. Små og større prosjekter kan få støtte. Eksempler er opplysningsarbeid, kursvirksomhet, dyrkingsprosjekter, grønne tak, sosialt entreprenørskap, utskifting av oljefyrer og ladestasjoner for elbiler. I fordelingen av midlene vurderes prosjektenes lokale miljøeffekt, evne til å være nyskapende og fremtidsrettet, søkernes grad av egenfinansiering, samt i hvilken grad prosjektet er lokalt forankret og rettet mot barn og unge, eldre og utsatte grupper. Utlysning av midler skjer så raskt som mulig og med en hensiktsmessig søknadsfrist. Administrasjonens innstilling til fordeling av midlene legges fram for KNK og Bydelsutvalget. Støtteordningen har blitt forvaltet av Kultur- og nærmiljøavdelingen. I februar ble administrasjonens forslag til ordningens retningslinjer vedtatt av BU. Midlene ble delt i to, med én pott for små prosjekter med søknadsbeløp opptil kr , totalt kr , og én pott for store prosjekter med søknadsbeløp over kr på totalt kr De resterende midlene ble avsatt til utlysning (kr ) og konkurransen Bydelens grønneste barnehage (kr ). Søknadene til de små prosjektene ble behandlet fortløpende og administrativt. Søknadene til de store prosjektene ble behandlet politisk og fikk to søknadsfrister, 15. mars og 15. september. På siste møte i Kultur og nærmiljøkomiteen, ble utfordringene knyttet til å prioritere mellom gode prosjekter debattert. I den forbindelse var det ønskelig at administrasjonen utarbeidet et notat om erfaringer og mulige endringer av ordningen. Derav dette saksdokumentet. Etter første politiske søknadsbehandling ble retningslinjene oppdatert og vedtatt på nytt i mai. Disse ligger som Vedlegg 1. Støtteordningen ble utlyst i følgende media: Aftenpostens OsloBy ( ) Aftenpostens ByLiv ( )

2 Facebook kampanje (fra til ) E-post til over to hundre kontakter sammensatt av ideelle organisasjoner, lokalt næringsliv, borettslag og bydelens tjenestesteder. Det ble sendt ut to e-poster, en før hver frist for store prosjekter. Saksframstilling: Denne rapporten har følgende innhold: 1. INFORMASJON OM SØKNADER OG PROSJEKTER 1.1 Nøkkeltall 1.2 Innvilgede prosjekter 2. ADMINISTRASJONENS EVALUERING AV STØTTEORDNINGEN 2.1 Effekt av prosjektene 2.2 Problemstillinger og løsninger 2.2 Observasjoner 2.3 Tilbakemeldinger fra innvilgede prosjekter 3. ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL FORBEDRINGER 3.1 Retningslinjer 3.2 Utlysning og frister 3.3 Erfaringsutveksling og synliggjøring 1. INFORMASJON OM SØKNADER OG PROSJEKTER 1.1 Nøkkeltall Store prosjekter (vår) Antall innsendte søknader 5 Søknadssum totalt Antall innvilgede prosjekter 3 Tildelte midler Store prosjekter (høst) Antall innsendte søknader 14 Søknadssum totalt Antall innvilgede prosjekter 8 Tildelte midler Små prosjekter (hele året)

3 Antall innsendte søknader 11 Søknadssum totalt Antall innvilgede prosjekter 7 Tildelte midler Innvilgede prosjekter Totalt fikk 18 prosjekter innvilget støtte. En kort oppsummering av de innvilgede prosjektene vises i tabellen under. En lengre beskrivelse av de innvilgede prosjektene ligger som Vedlegg 2. Søker Søkertype Tiltak Hovedfokus Målgruppe Tilskudd Geitmyra matkultursenter for barn Ideell organisasjon Åpen gård arrangement Miljøvennlig matforbruk Bydelens beboere Kr Bellona Ideell organisasjon Lærere samlinger, skolebesøk Klima- og miljøopplærin g Elever og lærere Kr Matgilde mot hungersnød Ideell organisasjon Utgått på dato matfestival Miljøvennlig matforbruk Bydelens beboere Kr Oslo og omegn økologiske hagebrukslag Ideell organisasjon Barnehager og kjøkkenhager Urban dyrking Barnehagebarn og -ansatte Kr Bønder i By n Festival Ideell organisasjon Mat- og musikkfestival Miljøvennlig matforbruk Bydelens beboere Kr Geitmyra matkultursenter for barn Ideell organisasjon Økologisk dyrkingskurs Urban dyrking Småbarnsfamilier Kr Sagene barnehage Bydelens tjenestested Kjøkkenhage i barnehagen Urban dyrking Barnehage barn og -ansatte Kr Margarinfabrik ken barnehage Bydelens tjenestested Kjøkkenhage i barnehagen Urban dyrking Barnehage barn og -ansatte Kr Sagene Frivilligsenter Ideell organisasjon Utgått på dato matkafe Miljøvennlig matforbruk Bydelens beboere Kr * Trivoli hager Ideell organisasjon Kjøkkenhage i Vøienvollen park Urban dyrking Bydelens beboere Kr

4 IntoLife Ideell organisasjon Mat- og miljøskåring system for kaféer Miljøvennlig matforbruk Bydelens beboere kr Sagenehjemmet Ideell organisasjon El-sykkel for beboere Grønn mobilitet Eldre Kr Oslo og omegn økologiske hagebrukslag Ideell organisasjon Barnehager og kjøkkenhager Urban dyrking Barnehagebarn og -ansatte Kr Sagene Idrettsforening Ideell organisasjon Avfallskampanje på Voldsløkka Avfallshåndtering Unge og medlemmer i organisasjonen Kr Haugli Design og Utvikling Grønn gründer Meitemarkkompostering i barnehager Urban dyrking Barnehagebarn og -ansatte Kr Iladalen VII AS Borettslag Kjøkkenhage og frukthage Urban dyrking Borettslagets beboere og nærliggende borettslag Kr Borettslag Nordre Åsen Kvartal II B Borettslag Kjøkkenhage og komposttrumler Urban dyrking Borettslagets beboere og nærliggende borettslag Kr Mange Vrange Lokalt næringsliv Søm, gjenbruk og reparasjon Gjenbruk Bydelens beboere Kr ADMINISTRASJONENS EVALUERING AV STØTTEORDNINGEN 2.1 Effekt av prosjektene Foreløpig har administrasjonen kun mottatt to avslutningsrapporter fra de gjennomførte prosjektene. Dette gjelder Geitmyra matkultursenters Åpen gård arrangement og Oslo og omegn økologiske hagebrukslag. Resten av rapportene vil bli levert senere i år eller neste år, siden fristen for innlevering av avslutningsrapport er én måned etter prosjektslutt. Administrasjonen har derfor ikke full oversikt over prosjektenes grad av vellykkethet, i forhold til deres målsetninger. Likevel har administrasjonen noen refleksjoner når det gjelder forvaltning av støtteordningen, samt tilbakemeldinger fra noen av søkerne som fikk innvilget støtte. 2.2 Problemstillinger og løsninger Betydning av veiledning

5 Administrasjonen har opplevd at mange innsendte søknader, både de som er sendt til saksbehandler for tilbakemelding og de som regnes som ferdige, ikke er fullstendige. De har ofte en eller flere mangler: beskriver ikke hvordan lokal miljøeffekt måles beskriver ikke hvordan prosjektet skal synliggjøres beskriver ikke et detaljert budsjett har en startdato for prosjektet før midlene deles ut stiller ikke med egenfinansiering Søkere som har bedt om veiledning og sendte sitt utkast til søknaden i god tid før søknadsfristen, leverte søknader som svarte på flere spørsmål i søknadsskjemaet og oppfylte flere prioriterte kriterier enn søknader som sendte inn uten veiledning. Disse fikk da bedre prosjekter som hadde større sjanse for å få tildelt midler enn de som hadde sendt inn ufullstendige søknader. Problemstillinger innen miljø og bærekraft er ofte sammensatte og komplekse og det kan være vanskelig å vite hva som faktisk er et godt miljøtiltak eller ikke. I tillegg kan det virke komplisert å fylle ut et søknadsskjema og lage et budsjett dersom man ikke har erfaring med dette fra før. Hva betyr nyskapende og fremtidsrettet? I henhold til TK4 skal prosjektets evne til å være nyskapende og fremtidsrettet vurderes ved tildeling av midler. Bydelsadministrasjonen har i denne sammenheng fått spørsmål om hva som gjør et prosjekt nyskapende og fremtidsrettet. Administrasjonen har tolket begrepet slik at dette gjelder prosjekter som skal gjennomføre tiltak som ikke tidligere har blitt gjennomført i Oslo eller Norge, eller tiltak som skaper noe nytt som har dokumenterte virkninger. Måle lokal miljøeffekt Den største utfordringen for søkere og administrasjonen var med hensyn til hvordan søkeren kunne måle den lokale miljøeffekten av prosjektet. Dette førte til at de fleste søkere ikke svarte på spørsmålet i søknadsskjemaet. Avhengig av type prosjekt, kunne antall personer engasjert bli målt, men når det gjelder måling av de positive virkningene på miljøet, var det usikkerhet om hvordan dette kunne måles. Dette er også en utfordring fordi noen virkninger ikke kan måles på kort sikt, for eksempel nye ferdigheter i økologisk dyrking. Startdato Prosjekter som hadde en startdato før midlene ble delt ut fikk ikke veiledning fra administrasjonen. Det foreslås å synliggjøre behandlingsprosessen, med tidspunkter for politiske vedtak og anslått tid før midlene overføres til søkerens konto, på siden om Grønne midler på bydelens hjemmeside.

6 Egenfinansiering Type egenfinansiering i søknadene endret seg betydelig fra vårens søknadsfrist til høstens. Tabellen under oppsummerer utviklingen 1 : Type egenfinansiering Vår søknader (5) Høst søknader (14) Arbeidstid 1 5 Frivillige timer / dugnadsinnsats 0 4 Midler fra andre kilder 0 3 Egenmidler 0 3 Lokaler 0 2 Donerte materialer 1 1 Ingen egenfinansiering 4 2 1). Et prosjekt kan ha flere typer egenfinansiering. Etter vedtak om endringer til retningslinjene, hvor frivillig innsats ble beskrevet som en mulig type egenfinansiering, mottok administrasjonen flere søknader med frivillige timer som egenfinansiering. I veiledningen minnet administrasjonen søkerne også på at søknader bør ha egenfinansiering for å bli prioritert, som førte til at flere inkluderte dette i sine budsjetter. Det er fortsatt en utfordring å si hvor mye egenfinansiering som bør være en del av prosjektets totalsum for å bli prioritert. I den siste utdelingen av midler, vurderte administrasjonen at søknader med minst 30 % av prosjektets beløp kunne bli merket som søknader med en høy grad av egenfinansiering. Midler til disposisjon I løpet av året har administrasjonen fått en del spørsmål om hvor mye penger Grønne midler har til disposisjon for hver søknadsrunde, fordi denne informasjonen ikke er offentliggjort i utlysningen av støtteordningen. På grunn av dette har administrasjonen fått flere søknader med søknadsbeløp større enn mengden av penger til disposisjon i søknadsrunden eller, av og til, større en totalsummen i potten. Dette kan bli korrigert ved å annonsere hvor mye penger som er tilgjengelig i hver søknadsrunde(n), og å ha denne informasjonen på bydelens hjemmeside. Søkere vil da lettere levere en realistisk søknad Observasjoner En rekke søknader og henvendelser kom fra borettslag, som ønsket midler til fysisk utvikling a uteområdene sine. Dette inkluderer blant annet sykkelparkering, barnevognlager, belysning, fjerning av hekker, kjøkkenhager, grønne tak, treplanting, mikrobryggeri og kompostbeholdere. De fleste stiller ikke med egne midler, men bidrar med dugnadsinnsats.

7 De fleste skriver heller ikke om hvordan deres prosjekt vil bidra til økt miljøengasjement i deres nabolag. Søknader som har fått støtte fra Grønne midler fikk råd fra administrasjonen om at prosjektene bør være synlige for andre utenfor borettslagene, og at søkere må forplikte seg til å vise fram prosjektene til nærliggende borettslag og sameier for å spre ideer og gi inspirasjon til liknende tiltak. Tiltak som kun besto av oppgradering av uteområdet, og som ikke har noen spesiell miljøeffekt, fikk ikke støtte. De fleste henvendelser og søknader handler om urban dyrking. Halvparten av de 18 søknadene driver med dyrkingsrelaterte tiltak. I tillegg handler fem andre prosjekter om miljøvennlig matforbruk, det vil si forbruk av mat som har gått ut på dato eller forbruk/matlaging med økologiske/kortreiste råvarer. Det vites ikke hvorfor interessen for disse temaene over andre miljøtemaer er så stor. Likevel skaper denne utviklingen et ytterligere grunnlag for bydelens dyrkingskasse ordning, som vedtatt av BU i oktober Tilbakemeldinger fra innvilgede prosjekter Administrasjonen har kontaktet de søkerne som har fått innvilget støtte, for å få noen tilbakemeldinger om støtteordningen. Tre spørsmål ble spurt til de prosjektansvarlige: Hvordan fikk du vite om støtteordningen? (avis, Facebook, e-post, via kjente) Hvordan opplevde du søknadsprosessen? Hvordan kan støtteordningen bli forbedret? Seks prosjektansvarlige svarte. Av disse fikk to vite om Grønne midler via e-posten som var sendt ut av administrasjonen, én fra bydelens Grønne midlers Facebook-side og tre via bekjente. Flere prosjektansvarlige rapporterte om god veiledning og oppfølging gjennom søknadsprosessen. Noen rapporterte om tekniske problemer med søknadskjemaet. Forslag til forbedringer kom fra kun to prosjektansvarlige. Én ønsket å beholde fortløpende behandling av små prosjekter for å sikre at prosjekter kan bli realisert. Den andre ønsket et oppstartmøte hvor de som er tildelt midler kan møte bydelen, utveksle kunnskap, bli bedre kjent med andre prosjektansvarlige og skape muligheter for å samkjøre aktiviteter. 3. ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL FORBEDRINGER 3.1 Retningslinjer Midler for borettslag og sameie oppgraderinger Dersom borettslag eller sameier søker om midler til fysiske forbedringer av bakgård eller eiendommens utearealer, må søkeren stille med minimum 50 % prosjekteringsmidler. Samtidig må borettslaget/sameiet forplikte seg til å vise fram prosjektet til nærliggende borettslag og sameier, ved å holde informasjonsmøter og/eller omvisninger. Midler til lønn/honorar/spesialister Søkeren må skrive en timepris og antall timer som kreves for å gjennomføre prosjektet, dersom det søkes om lønn/honorar. Etter administrasjonens mening bør det være et annet krav dersom søkeren søker om midler til lønn/spesialister. I dette tilfellet bør søkeren stille med minst 50 % egenfinansiering. På denne måte prioriterer bydelen søknader fra grupper som vil gjennomføre prosjektet med egen- og dugnadsinnsats.

8 3.2 Utlysning og frister Utlysning Tilbakemelding fra de som fikk støtte fra Grønne midler viser at de fikk vite om midlene fra Facebook og via kjente. Ingen refererte til annonsene i Aftenpostens OsloBy og ByLiv. Det foreslås å lansere en større utlysningskampanje på Facebook for å nå enda flere mennesker og potensielle søkere. I tillegg bør det være informasjon om Grønne midler på Sagene bydelsdag og Sagene samfunnshus. Frister Istedenfor å ha to frister for store prosjekter som legges fram til politisk vedtak, og fortløpende administrativt behandling av små prosjekter, foreslås det å ha samme frist for store og små prosjekter tilsvarende som fordeling av frivillighetsmidlene. Gjennomgang av tilskuddsordningene. Administrasjonen er ellers av den vurdering at det kan være nyttig med en felles gjennomgang av Frivillighetsmidlene og erfaringene med de Grønne midlene, for i en helhetsvurdering å se på i hvilken grad ordningene treffer de prioriterte målgruppene og innsatsområdene. Likeledes om det kan finnes synergieffekter knyttet til administrering og forvaltning av støtteordningene. 3.3 Erfaringsutveksling og synliggjøring Erfaringsutveksling Som beskrevet i seksjonen «Problemstillinger og enkle løsninger» er det et tydelig behov for informasjon om støtteordningen. Derfor foreslår administrasjonen å se på mulighetene av å trekke interesserte søkere og prosjekteiere inn til bydelens øvrige kontaktpunkter og nettverksmøter med de frivillige organisasjonene. I første omgang gjelder dette for Sosiokulturell aften og Frivillighetskonferansen. På disse møtene får deltagere muligheten til å utveksle erfaringer og gode eksempler, dele ressurser og kontakter og drøfte fremtidige muligheter for samarbeid. Arrangementene kan også brukes for å vise frem vellykkede Grønne prosjekter, og invitere prosjektansvarlige for prosjekter som har fått midler tidligere år til å holde presentasjoner. Synliggjøring Alle innvilgede prosjekter vil bli bedt om å bruke Bydelens logo på plakater, nettsider o.l., og oppmuntret til å ha en stand/utstilling på Sagene bydelsdag. Bydelsadministrasjonen vil legge ut informasjon om alle innvilgede prosjekter på Grønne midlers Facebook-side. I tillegg vil det legges ut informasjon på bydelens hjemmeside under Grønne midler.

9 Forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar rapporten om Grønne midler til orientering. BYDEL SAGENE Helge Jagmann bydelsdirektør Godkjent og ekspedert elektronisk uten underskrift Trykte vedlegg: 1. Retningslinjer for grønne tiltak og aktiviteter 2. Prosjektbeskrivelser for innvilgede prosjekter 3. Avslutningsrapport fra Geitmyra matkultursenter for barn Åpent gård 4. Foreløpig rapport fra Oslo og omegn økologiske hagebrukslag Dyrking og matlaging/utvikling av smak i barnehager i bydel Sagene

10 Retningslinjer for tildeling av økonomisk støtte til grønne tiltak og aktiviteter i Bydel Sagene 1. STØTTEORDNINGENS FORMÅL 1.1. Å stimulere til økt miljøengasjement i bydelen ved å støtte grønne tiltak og aktiviteter (for definisjon se punkt 10.1.). 2. KRITERIER Prosjektet må: 2.1. Ha lokal forankring til Sagene bydel og engasjere bydelens beboere 2.2. Skape positiv lokal miljøeffekt 2.3. Ha en start- og sluttdato Søknader som oppfyller følgende kriterier prioriteres: 2.4. Prosjekter rettet mot barn og unge, eldre og utsatte grupper 2.5. Prosjekter rettet mot publikum generelt, framfor private personer / grupper 2.6. Prosjekter som er nyskapende og fremtidsrettet 2.7. Søkerens grad av egenfinansiering (frivillig innsats kan regnes som egenfinansiering) 2.8. Prosjekter som skaper en positiv effekt for nærmiljøet som helhet 3. DET KAN SØKES OM TILSKUDD TIL 3.1. Små eller større prosjekter utenom organisasjonens løpende aktiviteter. Eksempler inkluderer opplysningsarbeid, dyrkingsprosjekter, grønne tak, sosialt entreprenørskap (se pkt ), arrangering av kurs og verksteder, og prosjekter som fremmer miljøvennlig transport, miljøvennlig handel og reduksjon av forbruk og avfall Prosjekteringsmidler til utredning og gjennomføring av prosjektet (iht. pkt. 3.1). 4. DET KAN IKKE SØKES OM TILSKUDD TIL 4.1. Regulær drift av organisasjoner Tiltak og aktiviteter som ikke primært engasjerer bydelens beboere. Prosjekter utenfor bydelens grenser må dokumentere hvordan bydelens innbyggere skal involveres og hvor stor andel av deltakerne som vil være fra bydelen Prosjekter som allerede er gjennomført. 5. DISSE KAN SØKE 5.1. Organisasjoner og institusjoner 5.2. Enkeltpersoner og uformelle grupper 5.3. Næringsvirksomheter og grønne gründere (se pkt ) 5.4. Borettslag og sameier 5.5. Bydel Sagenes tjenestesteder 6. ØVRIGE BETINGELSER 6.1. Prosjekter kan være kortsiktige (som foregår i regnskapsåret) eller langsiktige (som går ut

11 over regnskapsåret) Søknader om tilskudd på mindre enn kr kan behandles fortløpende og administrativt. Et begrenset beløp er avsatt til dette formålet Søknader om tilskudd på mer enn kr har to søknadsfrister, 15. mars og 15. september, og behandles av bydelsutvalget Søknadene vil bli vurdert i forhold til norsk lov og eventuell diskriminerende praksis Det kan sendes flere søknader per søker Feilaktige eller mangelfulle opplysninger i søknaden vil kunne få følger for innsendt og senere søknader For tilskudd på kr eller mer kreves revisorbekreftet regnskap og signerte rapporter. For øvrige søknader er det tilstrekkelig at leder av prosjektet og en til undertegner regnskap og rapporter Dersom støtten går til enkelprosjekter og disse går med overskudd, skal bydelens saksbehandler informeres. Ubenyttede midler skal som hovedregel tilfalle bydelen Vedtak skaper ikke presedens for behandlingen av fremtidige søknader Saksbehandlingen er underlagt offentlighetsloven. De innsendte søknader med alle vedlegg er i utgangspunktet tilgjengelig for offentligheten. Under visse omstendigheter kan det bes om unntak for enkelte vedlegg. Ettersom dokumentene i første omgang offentliggjøres uten å bli lest, må forespørsel om unntak fra offentlig innsyn rettes i egen, separat henvendelse Det kreves at søker registreres i Brønnøysund registeret, med egen bankkonto. 7. KRAV TIL SØKEREN 7.1. Bydelens søknadsskjema skal benyttes for å søke tilskudd (se dokumentet Søknadsskjema for tilskudd til grønne tiltak og aktiviteter ) Prosjektets sluttrapport leveres senest én måned etter sluttdato og må inkludere regnskap. 8. BEHANDLINGSPROSEDYRE 8.1. Søknader kan bli sendt til administrasjonen før fristene for å få tilbakemelding og veiledning For å få et bredest mulig vurderingsgrunnlag og en rettferdig behandling vil søknadene fortrinnsvis bli behandlet samlet. Søknadsfristene er 15. mars og 15. september med sannsynlig svardatoer i henholdsvis begynnelsen av mai og slutten av oktober (iht. pkt. 6.3) Ved avslag på søknaden eller der søknaden ikke innvilges fullt ut, har søkeren rett til å klage på vedtaket etter forvaltningsloven 28, andre ledd. Eventuell klage sendes Bydel Sagene og må være innsendt senest 3 uker etter at søker har mottatt underretning om vedtaket Ca 50 % av midlene vil bli spart til andre søknadsfrist, samt eventuelle ufordelte midler fra første søknadsfrist. 9. KONTROLL 9.1. Bydelen skal ha adgang til innsyn i hvordan tilskuddet anvendes og vil kunne kreve nødvendig dokumentasjon i denne forbindelse. Det er etablert egne rutiner for intern kontroll av saksbehandlingen. 10. DEFINISJONER Grønne tiltak og aktiviteter defineres som praktiske tiltak som retter seg mot å endre praksis (handlinger, adferd og/eller problemstillinger) som per i dag ikke er bærekraftige, ved å fremme miljømessige alternativer og engasjement Sosialt entreprenørskap defineres som bruk av gründerprinsipper til å organisere, skape og forvalte en sosial virksomhet for å løse samfunnsutfordringer. Vanlige gründere måler vanligvis resultater i forhold til overskudd og avkastning mens sosiale gründere tar også

12 hensyn til sosiale, kulturelle og miljømessige påvirkninger. I denne støtteordningen vil grønne gründere, det vil si sosiale gründere som satser på positive miljøpåvirkninger, bli prioritert.

13 BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE STORE PROSJEKTER VÅR Søker: Geitmyra matkultursenter for barn Prosjekttittel: Åpen gård Vårens villskap på Sagene Prosjektperiode: 1. april september 2013 Tilskudd: kr juni 2013 arrangerte Geitmyra matkultursenter for barn Åpen gårdarrangementet «Vårens villskap». Målet for arrangementet var at alle som kom skulle bli bevisst på at deres urbane liv Bilde tatt av Magnus Thorvik faktisk foregår midt i naturen! Det finnes et stort plantemangfold i byen som alle kan benytte seg av og som må tas vare på. Under arrangementet var det en rekke aktiviteter, blant annet sankerunder i nærmiljøet, utstilling av ville vekster, laging av pesto med ville vekster, brenneslespising, insektshotell, servering av grillet makrell, spiresmaking og smaksprøver av honning rett fra bivoksen. Arrangementet var gratis, åpent for alle og hadde rundt 600 besøkende. Søker: Matgilde mot Hungersnød Prosjekttittel: Matgilde mot Hungersnød på Sagene Prosjektperiode: 1. februar desember 2013 Tilskudd: kr juni 2013 arrangerte Matgilde mot Hungersnød et matgilde på Gråbeinsletta park hvor mat ble servert til over tusen personer. Matrettene var tilberedt fra råvarer som hadde gått ut på best før dato. Totalt bidro om lag femti frivillige med matlaging, servering og andre oppgaver for å få matgildet vellykket. Grillet kjøtt, norske og utenlandske grønnsaksretter, kaker og smoothie ble solgt for donasjoner. Arrangementet samlet inn kr ,- som ble videreformidlet til syriske flyktninger via Kirkens nødhjelp. Aksjonen ble besøkt av daværende helseminister Jonas Gahr Støre og MDGs førstekandidat på Oslo-lista, Rasmus Hansson. Bilde tatt av Kieren Kolle-SJAU

14 Søker: Bellona Prosjekttittel: Engjasere lærere og elever innen klima- og miljøspørsmål Prosjektperiode: 3. juni juni 2014 Tilskudd: kr Aktiviteter som prioriteres i dette prosjektet er skolebesøk og foredrag som skal gjennomføres høst/vinter 2013 og vår/sommer Dette er følgende status for aktivitetene deres: Legger opp til klassebesøk og skolebesøk på Nordpolen skole, Bjølsen skole og Sagene skole frem til jul venter tilbakemelding fra faglærere. Jobber med Aktivitetshefte og undervisningsmateriell til lærene og elevene som skal være ferdig i løpet av 1. kvartal Ønsker også å få til en kunst/ miljøaktivitet på skolene med Skriket fra Naturen som utgangspunkt. Lager en oversikt med gode miljøtips som kan deles med alle beboere i Bydel Sagene. I løpet av november vil de sende denne informasjonen til bydelen hvor det kan vurderes hvordan det skal deles (facebook/ hjemmeside m.m). Jobber med å legge inn datoer med skolene for vårsemesteret Følger opp kontinuerlig mail og henvendelser fra privatpersoner som har miljø- og klimaspørsmål. HØST Søker: IntoLife Prosjekttittel: Reduksjon av miljømessig fotavtrykk innen matforbruk for forretninger og samfunn Prosjektperiode: 1. desember september 2014 Tilskudd: kr Prosjektet skal utvikle et scoringssystem for miljøbelastningen til mat servert på kafeer og restauranter. Systemet vil prøves ut på Den Andre Cafeen, en lokal kafe i Sagene bydel. I tillegg vil prosjektet gjennomføre en undersøkelse blant cafeens kunder for å se om scoringssystemet fører til endringer i deres matutvalg. Informasjonspakker vil deles ut for å lære kundene om hvordan de kan velge mer miljøvennlig mat hjemme uten å øke kostnadene. Resultatene fra prosjektet synliggjøres til Svanemerket, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt andre kafeer og restauranter i Oslo. Søker: Sagenehjemmet Prosjekttittel: Sykling uten alder: Unge frivillige sykler sykehjemsbeboere på el-sykkel Prosjektperiode: 1. november oktober 2014 Tilskudd: kr Prosjektet skal få Sagenehjemmets beboere utendørs ved å bruke el-sykler som sykles av frivillige. Det vil være regelmessige turer, og prosjektet vil synliggjøre tiltaket ved å besøke andre sykehjem og institusjoner for å inspirere til lignende aktiviteter. Søker: Haugli Design og Utvikling Prosjekttittel: Biologisk nedbrytning på barnas premisser, gjennom å synliggjøre meitemarkens viktige rolle i kjøkkenhagen Prosjektperiode: 15. oktober november 2014 Tilskudd: kr

15 Prosjektet skal produsere fem pedagogiske meitemarkkompostbeholdere som kan installeres i bydelens barnehager. Søkeren vil gi opplæring til barnehagepersonalet når produktet tas i bruk, og bistå ved spørsmål angående drift av produktet gjennom sesongen. Resultatene fra prosjektet synliggjøres ved blant annet forskerkonferanse og skoleseminar. Søker: Mange Vrange Prosjekttittel: Søm, gjenbruk og reparasjon Prosjektperiode: 1. november april 2014 Tilskudd: kr Prosjektet skal tilby forskjellige gratis sykurs med fokus på gjenbruk, reparasjon og miljøvennlig materialbruk. Kursene varer i 3 timer, er for mellom 6 og 30 deltakere, og temaer inkluderer blant annet reparasjon av hull i tøy, juleverksted med gjenbruksmaterialer, fornye barnetøy, gjenbruksverksted og redesign. Resultatene fra prosjektet synliggjøres blant annet i media og på Sagene Bydelsdag. Søker: Oslo og omegn økologiske hagebrukslag Prosjekttittel: Videreføring av pilotprosjekt: Kjøkkenhage, mat og smak i barnehager i Sagene bydel Prosjektperiode: 8. november oktober 2014 Tilskudd: kr Prosjektet skal holde dagsseminaret «Kjøkkenhager i barnehager», og hjelpe tre barnehager i bydelen med å etablere og drifte kjøkkenhager. Disse barnehagene vil bli bistått med høsting og matlaging. Resultatene fra prosjektet synliggjøres blant annet i omvisninger. Prosjektet skal holde dagsseminaret «Kjøkkenhager i barnehager», og hjelpe tre barnehager i bydelen med å etablere og drifte kjøkkenhager. Disse barnehagene vil bli bistått med høsting og matlaging. Resultatene fra prosjektet synliggjøres blant annet i omvisninger. Søker: Iladalen VII AS Prosjekttittel: Griffenfeldts hage Prosjektperiode: 15. april november 2015 Tilskudd: kr Prosjektet skal oppgradere utearealene til Iladalen VII borettslag ved å etablere en kjøkken- og frukthage. Resultatene fra prosjektet synliggjøres i en åpningsfest i borettslaget. Søker: Borettslag Nordre Åsen Kvartal II B Prosjekttittel: Kunnskap og fornøyelse: kjøkkenhage, kompost og trær til store og små på Sandaker Prosjektperiode: 1. april desember 2014 Tilskudd: kr Prosjektet skal etablere en økologisk kjøkkenhage og kjøpe inn komposttrumler til Borettslag Nordre Åsen Kvartal II B. Resultatene fra prosjektet synliggjøres på søkerens nettside, sosiale media og på oppslag i nærmiljøet. Søker: Sagene Idrettsforening Prosjekttittel: Oppussing Voldsløkka Prosjektperiode: 1. oktober april 2014 Tilskudd: kr 8 800

16 Prosjektet skal forbedre uteplassen utenfor garderobebygningen på Voldsløkka, ved å kjøpe inn søppelplukkerutstyr, lage «miljøvakter» vester, og trykke «Ta vare på Voldsløkka!» på alle plaggene i Sagene-kolleksjonen. Resultatene fra prosjektet synliggjøres blant annet på søkerens nettside. SMÅ PROSJEKTER Søkeren: Geitmyra matkultursenter for barn Prosjekt tittel: Økologisk dyrking i byen nybegynnerkurs i urban dyrking Prosjektperiode: 17. april september 2014 Tilskudd: kr juni 2013 arrangerte Geitmyra matkultursenter for barn et gratis økologisk dyrkingskurs for barn sammen med en voksen. På kurset lærte deltakerne om planlegging av vektsesongen, hvordan man sår, prikler og lager selvvanningspotter. Til neste år skal de holde fire gratis kurs til. Bilde tatt av Erik Røed Bilde tatt av Jenny Øberg Søkeren: Sagene barnehage Prosjekt tittel: Kjøkkenhage på Sagene barnehage Prosjektperiode: 15. april 31. desember 2013 Tilskudd: kr Beskrivelse I mai begynte Sagene barnehage å lage sin egen kjøkkenhage i uteområdet sitt. Etter råd fra Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag, planerte de terrenget og laget plantekasser på en dugnad med noen ivrige fedre. Gjennom våren og sommeren har personale og barn spadd jord, plantet og stelt kjøkkenhagen. Fruktene av deres arbeid har begynt å bli modne de har allerede har spist selvdyrkede sukkererter, poteter og gulrøtter til fredagslaksen med jordbær til dessert. Selvhøstet rips ligger nedfryst og venter på å bli kokt til saft. Søkeren: Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag Prosjekt tittel: Dyrking og matlaging i barnehager i Sagene Bydel

17 Prosjektperiode: 15. april 15. november 2013 Tilskudd: kr I begynnelsen av årets dyrkingsesong begynte Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag (OOØH) å engasjere bydelens barnehager til å benytte seg av tilbudene på Geitmyra skolehage, skaffe seg egen parsell på Geitmyra eller benytte andre tilbud på Geitmyra og/ eller å lage sine egne kjøkkenhager i barnehagen. OOØH har bidratt med planlegging, veiledning, planter, bærbusker, pottemakere, potetpotter og veiledet ved kjøp av pallekarmer, jord og gjødsel. Så langt har 6 barnehager blitt engasjert. For eksempel har Mo Go hjertas barnehage etablert egen grønnsakshage på Geitmyra og besøkt biene og hønene med veileding fra Geitymra skolehage. Sagene barnehage har fått hjelp til å planlegge kjøkkenhage i uteområdet sitt. De har fått tilkjørt 10 kubikk med jord, dyrket grønnsaker i pallekarmer og plantet bjørnebær, bringebær, jordbær og stikkelsbær. Margarinfabrikken barnehage dyrker poteter på Geitmyra skolehage, etablert eget gartneri i redskapsskuret, dyrket jordbær i pallekarmer og plantet frukttrær, bærbusker, rabarbra mm. Vøyensvingen barnehage har egen parsell på Geitmyra og har fått bærbusker og potetpotter. Søkeren: Trivoli hager Prosjekt tittel: Kjøkkenhage i Vøienvolden park Prosjektperiode: 3. april oktober 2014 Tilskudd: kr Beskrivelse I år har beboere i bydelen tatt initiativ til å lage en kjøkkenhage på Vøienvolden park som et prøveprosjekt i samarbeid med Bymiljøetaten. Prosjektets formål er i første omgang å skape aktivitet i parken og vekke interesse for økologisk dyrking i byen. Vøienvolden Park disponeres og driftes av Bymiljøetaten i Oslo. Området ligger nedenfor Vøienvolden gård som er Oslo sitt best Bilde tatt av Tatiana de Sèves bevarte og mest komplette løkkeanlegg fra Parken strekker seg til trehusbebyggelsen i Maridalsveien med nedre grense mot Ring 2. Kjøkkenhagen består av 12 dyrkekasser med gjenbrukte pallekarmer. Disse inneholder bla. økologiske poteter, tomater, mais, sukkererter, squash og et utvalg av urter og diverse blomster. Responsen fra publikum har vært overveldende positiv og grønnsaker har blitt høstet av forbipasserende gjennom hele sommeren. Til tross for tungt trafikkerte omgivelser har kjøkkenhagen bidratt til å fremheve områdets potensiale og bydelens beboere bruker parken i langt større grad enn før. Søkeren: Bønder i By n Festivalen Prosjekt tittel: Bønder i By n Festivalen Prosjektperiode: 1. april august 2013 Tilskudd: kr Lørdag 24. august var det Bønder i By n Festivalen på Geitmyra skolehage en matog musikkfestival som tiltrakk om lag 2000 mennesker. Foruten en rekke musikkinnslag, Bilde tatt av Tore Faller

18 inkluderte programmet planting av en solbærbusk som et minnesmerke for Sageneoriginalen og kjøpmann, Odvar Mysterud, som døde i fjor. I tillegg var det høytlesning av dikt i komposthaugen og trærne med to litteraturinnslag myntet spesielt på barn, teaterforstillinger og en høytidelig begravelse av Oljeeventyret. Nærmere 100 frivillige hjalp til på festivalen, og om lag 1000 personer spiste selvprodusert mat, hvorav en stor del av de økologiske råvarene var dyrket på skolehagen Søkeren: Margarinfabrikken barnehage Prosjekt tittel: Kjøkkenhage på Margarinfabrikken barnehage Prosjektperiode: mai 2013 mai 2014 Tilskudd: kr I dyrkingssesongen har barna og ansatte på Margainfabrikkenbarnehage plantet, stelte og høstet poteter på deres parsell på Geitmyra skolehage, etablert et gartneri i et redskapsskur for oppal av planter og dyrking av varmekrevende vekster. I tillegg har barnehagen opprettet pallekarmer og plantet blant annet månedsjordbær. Bilde tatt av Elin Tyse Søkeren: Sagene Frivilligsentral Prosjekt tittel: Matuthenting til Sagene Frivilligsentral Prosjektperiode: 7. mai juni 2013 Tilskudd: kr * Hver uke i syv uker ble mat, som hadde gått ut på dato, hentet fra tre matbutikker og brukt i matlaging til Sagene Frivilligsentrals Fredagskafé. Mengden mat hentet inkluderte 50 kg frukt og grønnsaker (gulrøtter, poteter, appelsiner, kål, salat, rødbeter, druer, bananer, mango og ananas), kg kjøtt av forskjellige typer, 20 l melk, 10 l fløte, 5 l yogurt og 2 kg ost.

19 Geitmyra matkultursenter for barn, Tåsenveien 2, 0462 Oslo. Telefon Org. nr

20 Geitmyra matkultursenter for barn, Tåsenveien 2, 0462 Oslo. Telefon Org. nr

21 Geitmyra matkultursenter for barn, Tåsenveien 2, 0462 Oslo. Telefon Org. nr

22 Geitmyra matkultursenter for barn, Tåsenveien 2, 0462 Oslo. Telefon Org. nr

23 Geitmyra matkultursenter for barn, Tåsenveien 2, 0462 Oslo. Telefon Org. nr

24 Geitmyra matkultursenter for barn, Tåsenveien 2, 0462 Oslo. Telefon Org. nr

25 Oslo og omegn økologiske hagebrukslag Foreløpig rapport for Pilotprosjekt: Dyrking og matlaging/ utvikling av smak i barnehager i bydel Sagene Oppstarten til prosjektet var invitasjon til åpent møte for foreldre og ansatte 7 mai på Geitmyra skolehage for samarbeid om dyrking i potter, parsell i barnehagen eller på Geitmyra. Dette møtet resulterte i kontakt med barnehagene: Margarinfabrikken, Sagene barnehage, Mor Godhjertas, Eventyrstua og Ragnas Hage. Hvor vi har arbeidet videre spesielt med Margarinfabrikken, Sagene barnehage og Mor Godhjertas, se egne rapporter. Dette arbeidet har gitt følgende resultater: Bruk av Geitmyra: Resultat 1: Det er etablert 2 områder for parseller for barnehager på Geitmyra. Dette muliggjør utvikling av et fagmiljø. Margarinfabrikken, Mor Godhjertas, Dronning Louise, Riflegata, Bjølsenhellinga, Bjølsenparken, Vøyenvolden, Pontoppidan + flere har parsell på Geitmyra. Resultat 2: Antall barnehagebarn som benytter Geitmyra har økt med ca 100 % i Hovedtyngden av disse barna kommer fra Sagene. Barnehagene har egne parseller eller bruker Geitmyra som utfluktsmål. De ansatte på Geitmyra sier at det i år daglig har kommet mellom barnehagebarn siden i mai. Resultat 3: Etablert en planteskole i drivbenkene for overvintring av 30 bærbusker: solbær, rips og stikkelsbær for utdeling til barnehager. Ca 20 bærbusker er allerede utdelt. Resultat 4: Planer om etablering av felles felt for bærbusker ved det ene feltet for barnehager Resultat 5: Vi har kjøpt inn 5 birøkterdrakter som barn kan prøve på Geitmyra Innkjøp av utstyr for bruk i barnehagene: 20 potetpotter for bruk i barnehager (doble potter hvor du kan se hvordan poteten vokser) 10 pottemakere (lage potter til planter i avispapir) 12 epleskrellere Maisplast Bøker om dyrking/ natur for barn Mortere til utlån Innkjøp av stiklinger og bærbusker: Vi har drevet fram 50 bærbusker av stiklinger og småplanter fra Sagaplant, rips, solbær og stikkelsbær Høst-aktiviteter: Er ikke avsluttet. Vi planlegger aktiviteter med epler og poteter.

26 Fra spiring til spising Morgohjertas hus1, ved Ronni Redersen Bydel Sagene, Vi har på vår barnehage, nå hatt parsell i Sagene skolehage ca 5md. I de 5 md. Har vi, små som store lært en masse. Læringen startet egentlig i barnehagen, hvor vi i samarbeide med barna gjenvant gamle hyller som skulle kastes. De ble gjort om til 2 høybede med god hjemmeblandet jord. Ku bæsj, assshhhhh var barnas kommentar da vi blandet dette i jorden, men nysgjerrigheten var for stor, og etter hvert var de med i blande prosessen. Vi hadde forinnen forspirret : Tomatfrø, Timian, Citronmelisse. Disse ble plantet i vår Krydderbedd, hvor også 4 Solsikkefrø ble plantet. I det annet bed har vi plantet 10 Sukkerertfrø som har vært veldig populære i løpet av sommeren. Skolehagen: Da vi fikk parsell i skolehagen ble vi veldig glade alle sammen og vi kunne nu få gang i et litt større prosjekt. 1.Dag Vi startet med at grave opp alt ugress. Røttene ble emnet denne dagen hvor vi viste frem de forskjellige rodd nett. Der ble også formet 2 høybedde, til vår tomater, squash og sjalottløk. 2.Dag Denne dagen, var store plante dag. Vi kjøpte potet av sorten Folva, sjalottløk, gule & røde tomater samt gule & røde squash. Potetene ble satt i fem fine rekker med ca cm mellom hver plante og ca 10cm dypt, dette klarte barna fint selv vha en avmålte pinne. Sjalottløken ble plantet i det ene høybed med cm mellom hver plante og 2-4 cm dypt. Tomaterne samt squash ble plantet i det siste høybed. Disse var forspirret i skolehagen så de var til at sætte rett i jorden, med en støttepinne. 3.Dag Etter at have ventet i 3 uker, skulle vi se om planterne hadde vokst. Og det var de. Alle potetene var kommet opp av jorden, sjalottløkne tittet akkurat opp med nye fine blader, squashen hadde fått flere blader, men men men, tomaterne hang og planterne var blitt gule. Vi snakket med barna om at det var sådan som kunne skje når planten hadde vært trygg inne i drivhuset og blev plantet ut på friland. Den er kanskje lei sig, for ikke at have et hus mere, og det blev vi enige om. Ellers blev 3.gangen den store luge dag, alle som hadde lyst fikk en rake eller

27 minispade, og hjalp til med at ta bort alle de planter, som spiser opp all maten til vår planter. På de 3 uker var der kommet mye ugress, men en plante kunne vi faktisk bruke. Mynten, den var overalt, og ungene elsket at prøve finne en og lukte og spise den etter tillatelse fra en voksen! 4. Dag Nå De etterfølgende skolehage besøk, blev planterne studert og konstatert at de stadig var fine og grønne, ikke var tørste, hadde vokst, ikke var lei sig og luget litt etter behov. Medio august: Vår poteter samt squash er nå begynt at bli ferdige og vi kunne høste de 2 første potet planter (15 poteter) og 1 gigantisk squash (40cm lang 20cm diameter). Den fantastiske glede det skapte for alle barna og voksne var utrolig og alt arbeidet verd. Vi dra nå i skolehagen bare for at høste frukten, og det er så fantastisk at sætte tennerne i en frisk nykokt / stekt potet dratt direkte fra jorden, 800 meter fra barnehagen, brakt med offentlig transport og tilberedt med nye sjalottløk og biff squash samt kjærlighet fra barna og voksne!!!!! Prosjektet har vært en suksess Foreløpig rapport fra Margarinfabrikken Prosjektet er ikke avsluttet. Venter på mer utfyllende rapport Margarinfabrikken barnehage dyrker poteter på Geitmyra skolehage, etablert eget gartneri i redskapsskuret i barnehagen! Redskapsskuret er laget av plexiglass. Dessuten har de dyrket månedsjordbær i pallekarmer og plantet frukttrær, bærbusker, rabarbra mm. Foreløpig rapport fra Sagene barnehage har fått hjelp av oss til å planlegge hele uteområdet og planlegge kjøkkenhage i uteområdet sitt. Vi bestilte 10 kubikk med jord og pallekarmer. De har dyrket grønnsaker i pallekarmer og plantet bjørnebær, bringebær, jordbær, stikkelsbær og rabarbra. Prosjektet er ikke avsluttet. Venter på mer utfyllende rapport Vøyensvingen barnehage Har egen parsell på Geitmyra. De har fått bærbusker og potetpotter av oss for å ha i barnehagen. Oppsummering: Vår erfaring er at veldig mange er interessert i å dyrke, men mangler kunnskaper. Det er derfor lurt å kontakte erfarne dyrkere, så barnehagen får et godt resultat allerede første året og ikke mister motet.