- Det. er deilig. å slå Side. Magasinet Utgave 3 Juni økonomisk rapport En status for KLPs virksomhet per juni 2011 Bilag

Transkript

1 Magasinet Utgave 3 Juni Det økonomisk rapport En status for KLPs virksomhet per juni 2011 Bilag er deilig Et verdig liv Flere eldre betyr utfordringer i å sikre en verdig siste fase av livet Side 14 å slå Side Side

2 KLP-nytt Leder Late kommuner? Under overskriften «Refser late kommuner» (Finansavisen 5 mai) kommenterer en av KLPs konkurrenter at det er for lite aktivitet i pensjonsmarkedet. Vår erfaring er en annen. Mellom 20 og 40 kommuner innhenter hvert år data og nøkkeltall på avkastning, driftskostnader og servicenivå, og gjør en samlet vurdering av dette. Dersom man finner ut at ens egen leverandør har best avkastning, de laveste kostnadene og i tillegg har best service, så blir man der man er. Hvis ikke, så går man på anbud. Offisiell bransjestatistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) gir data på de sentrale nøkkeltall. Vår erfaring er at økonomikompetansen i kommune- og helse- Norge er mer enn tilstrekkelig til å gjøre en seriøs vurdering av dette. De ulike pensjonsleverandørene tilbyr et produkt som er nøye beskrevet i tariffavtalen i KS-området. Den tariffbestemte premie er det ikke lov til å «prute» på. Dette bekreftes ved at Finanstilsynet og Finansdepartementet har slått ned på at to store livsforsikringsselskaper har opptrådte i strid med forsikringsvirksomhetsloven i sine tilbud i 2009 og Rådgiverne har dermed anbefalt ulovlige tilbud. I tillegg har KOFA slått ned på ulovlige innkjøpsprosedyrer. Jeg tror at slik markedsadferd skaper utrygghet og kan svekke tilliten til tilbyderne i det offentlige tjenestepensjonsmarkedet. Vil man ha fair konkurranse så må man i det minste følge spillereglene. Det har vært hard konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon i 13 år. I løpet av disse årene har over hundre kommuner vært på anbud og mange kommuner gjør en vurdering av tjenestepensjonsordningen gjennom året. Foreløpige markedsrapporter tyder på at dette vil være tilfelle også i år. kommunikasjonsdirektør Roger Almvik, forsker på vold og forebygging av vold. Foto: Bendik Johansen 06 Det Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege mae@klp.no Peder Ullevold ped@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Linda Bergersen lib@klp.no er deilig å slå Vold og trusler er noe som rammer mange ansatte i omsorgsapparatet. Forebyggende tiltak kan hindre usikkerhet, redsel og sykefravær. Et verdig liv Verdighetssenteret jobber for at eldre skal bli møtt med respekt, omsorg og nødvendig kompetanse i siste fasen av livet. Færre dødsbranner ved samarbeid Personer over 70 år omkommer, relativt sett, fire ganger så hyppig i brann som den øvrige befolkningen. Vanntåkeanlegg redder liv Vanntåkeanlegg er en automatisk brannslukker som sprøyter meget små vanndråper ut i rommet, anleggene redder liv. Liten bevegelse på KLP-listen Tre nye selskapsnavn kommer på KLP-listen fra og med juni. Selskapene utelukkes på grunn av tobakk og miljø. Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: Positiv utvikling for KLP KLPs gode resultater fortsetter inn i KLPkonsernet leverer et driftsresultat på 1,5 milliarder kroner for første kvartal. Tekst: Peder Ullevold Kapitalforvaltningen viser en fortsatt god utvikling selv om kvartalet har vært preget av en viss grad av uro i finansmarkedene. Bokført og verdijustert avkastning på forsikringskundenes midler endte på henholdsvis 1,6 og 1,2 prosent i første kvartal. Fortsatt styrke i de internasjonale aksjemarkedene bidrar til en god avkastning i kvartalet. I tillegg har eiendomsmarkedet utviklet seg positivt for KLP. - Til tross for tidvis urolige finansmarkeder og lavt rentenivå kan KLP vise til en god avkastning for første kvartal. KLP har over flere år prioritert å bygge bufferkapital. Oppbygging av buffere er positivt for kundene ettersom stigende buffere gir grunnlag for økt forventet avkastning eller lavere pris på rentegarantien, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Samlet eksponering i aksjer inkludert aksjederivater utgjorde 18,3 prosent ved utgangen av første kvartal. De internasjonale aksjemarkedene fortsetter i en positiv utviklingstrend, mens oppgangen i det norske markedet var noe mer beskjeden. KLPs verdensindeks steg 3,7 prosent og Oslo Børs 1,3 prosent. KLPs eiendomsinvesteringer utgjorde 11,4 prosent av kundenes pensjonsfond ved utgangen av første kvartal. Gjennomgangen av verdivurderinger viser at sentrale eiendommer med lange sikre kontrakter fortsatt prises høyt i markedet. Dette har gitt grunnlag for en oppskrivning av eiendomsverdiene i kvartalet med 103 millioner kroner. KLP Eiendom kjøpte i første kvartal Drammensveien 144 (Hafslund-bygget) til en eiendomsverdi på 365 millioner kroner. «KLP har over flere år prioritert å bygge bufferkapital. Oppbygging av buffere er positivt for kundene ettersom stigende buffere gir grunnlag for økt forventet avkastning eller lavere pris på rentegarantien» Konsernsjef Sverre Thornes Positiv markedssituasjon KLP oppleverer en positiv markedssituasjon innen offentlig tjenestepensjon. Det er totalt sett et begrenset antall kommuner som ser ut til å gå ut på anbud i år. Det er nylig gjennomført omfattende spørreundersøkelser blant KLPs kunder og pensjonister som viser en KTI-score på mellom 76 og 78. Dette er et uttrykk for at KLP har utviklet et meget godt servicenivå på kundebehandlingen. Overgangen til ny pensjonsreform har gått knirkefritt. KLP har tilpasset seg det nye regelverket, og alle systemer og service fungerer tilfredsstillende. God vekst for KLP Banken KLP Banken kunne i februar feire ettårsjubileum som operativ nettbank med utlån og innskudd til personkunder. Bankens tjenester har blitt godt mottatt i markedet. Innskuddsvolumet i personmarkedet har en tilfredsstillende utvikling, og andelen KLP-medlemmer i den totale kundemassen er god. KLP nytt medlem i Innovation Forum KLP ble nylig presentert som det nyeste medlemmet i Innovation Forum. Medlemskap i forumet vil gi KLP økt kunnskap om innovasjon, samt være en arena hvor vi kan utveksle erfaringer med ledende innovasjonsmiljøer i Norge. - De beste innovatørene i Norge er allerede langt foran sine konkurrenter, og forspranget er i ferd med å øke» sier Truls Berg, styreleder i Innovation Forum Norway. Konsernsjef Sverre Thornes i KLP sier dette om hvorfor de ønsker å være medlem i Innovation Forum: - Medlemskap i forumet vil gi oss økt kunnskap om innovasjon samt være en arena hvor vi kan utveksle erfaringer med ledende innovasjonsmiljøer i Norge. Vi håper å få gode innspill til vårt arbeid med innovasjon og kontinuerlig forbedring fra andre som har lykkes med dette, samtidig som vi vil bidra med våre erfaringer. Deltakelse i Innovation Forum vil således bidra til at vi også i dagene som kommer skaper verdier for våre kunder og eiere. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Etisk rekruttering av helsepersonell Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Spekter, har gjennom sine europeiske samarbeidsorganisasjoner inngått et samarbeid om etisk rekruttering av helsepersonell fra utlandet. Det er den europeiske sammenslutningen for fagorganiserte EPSU og den tilsvarende arbeidsgiverforeningen HOSPEEM, som har utarbeidet et felles dokument for etisk rekruttering av helsepersonell som de tre norske organisasjonene har sluttet seg til. Et sentralt element er at de rike landene først og fremst skal gjøre en innsats for å oppnå et mest mulig bærekraftig nasjonalt tjenestetilbud i forhold til kvalifisert arbeidskraft. Dette er et viktig virkemiddel for å ivareta de behovene de fattigste landene har for å beholde sine egne helsearbeidere. Dette innebærer blant annet at det må sikres en forsvarlig nasjonal rekruttering, samt at utdanningens kapasitet, kvalitet og relevans må være så høy som mulig, skriver spekter.no. Sprenger budsjettet Kommunene søker om 608 millioner kroner til rustiltak i Det er 100 millioner mer enn Helsedirektoratet har å fordele. Staten bevilger 70 milliarder kroner mer til kommunalt rusarbeid i år, som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet. Det øker den totale rammen på statsbudsjettet til 407 millioner kroner. Helsedirektoratet er glad for den sterkt økende interessen, og oppfordrer enda flere kommuner til å søke, skriver Kommunal Rapport. Styrkingen av rusarbeidete i kommunene skal redusere skadevirkningene av rusmiddelbruk både for enkeltpersoner og for samfunnet. Overtar ambulansene Styret i Helse Midt-Norge har vedtatt at helseforetaket skal ta over og drive alle ambulansene i helseforetaket. Vedtaket som ble gjort torsdag formiddag, betyr at dagens kontrakter med de som driver privat ikke blir fornyet når de går ut. For Helse Midt- Norge betyr overtagelsen av ambulansetjenester en investering i materiell og utstyr på mellom 130 og 150 millioner kroner. Kontraktene med de private aktørene vil bli avsluttet når kontraktstiden går ut i 2012, skriver Romsdals Budstikke. Tidligpensjon er blitt kjempepopulært Årets etiske ildsjel Grete Solli fra Helse Sør-Øst er årets etiske ildsjel Det var en overrasket og glad prisvinner som fikk prisen på Initiativ for etisk handel sitt årsmøte. Årets ildsjel har en sterk og klar stemme i offentlig sektor når det gjelder etisk handel. Hun er genuint engasjert og har bidratt vesentlig til at hele Helse- Norge med over 30 milliarder kroner i samlede innkjøp er på banen. Solli mener Helse-Norge ikke kan se seg selv i speilet som helsevesen hvis ikke saks, bandasje og hansker er produsert under etisk forsvarlige forhold, skriver Helse- Sør-Øst på sine nettsider. Sigbjørn Johnsens pensjonskommisjon ønsket at folk skulle stå lengre i jobb, og lokket med høyere pensjon. Regjeringen la til grunn at sysselsatte mellom 62 og 67 år ville velge tidligpensjon. Men ordningen har vært langt mer populær. Nå viser det seg at vil ta ut tidligpensjon. Det er dobbelt så mange som Nav og regjeringen hadde regnet med, skriver VG. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) må nå bevilge 2,2 milliarder mer til tidligpensjonsordningen. Han er foreløpig ikke bekymret for pensjonsreformen, men vil vente å se effektene. «Stem 1209» skal få unge til å stemme Kampanjen «Stem 1209» skal få flere unge til å stemme ved kommunevalget 12. september. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har fått 1.5 millioner kroner i støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet til kampanjen. Målgruppen er særlig de 16- og 17-åringene som i år kan stemme i de 20 forsøkskommunene hvor stemmerettalderen er satt ned til 16 år, skriver Kommunal rapport. På nettstedet stem1209.no får ungdom tips om hvordan de kan finne et parti som passer for dem, praktisk informasjon om hvordan de kan stemme og muligheten til å diskutere politikk. Tenning på trening Et prosjekt med navn «Fusa i farten» er igangsatt av Fusa kommunes arbeidsmiljøutvalg. Målet er å bidra til bedre helse, men også skape engasjement, motivasjon og samhold blant kommunens 470 ansatte, som alle fikk en skritteller i julegave fra arbeidsgiver. Aktivitet registreres på egen blogg der det hver uke publiseres en fem-på-topp-liste. Budsjettet på ca kroner er finansiert av eksterne midler, bl.a. fra Arbeidslivssenteret, KLP, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Økt jobbmotivasjon, mer samhold og bedre helse er resultatet I tjeneste for en trygg og ren havn Havneoppsynets nye arbeidsbåt Hauk skal gjøre havna tryggere for alle som ferdes på fjorden. Den nye båten skal holde oppsyn i hele sjødistriktet slik at Oslo havn blir en trygg havn å komme til. Båten skal brukes til vedlikehold av fyr og merker slik at båter kommer trygt til Oslo også i mørke og storm. Hauk er i høyeste grad en miljøbåt. I hverdagen skal den holde fjorden ren. Den har en kran som kan plukke opp flytende søppel og som kan fjerne ting som flyter i farleden, skriver oslohavn.no Rask psykologhjelp skal få ned kommunens fravær NAV Østfold har tidligere opplyst at hver femte sykemelding skyldes en lettere psykisk lidelse. Lang ventetid på psykolog med driftstilskudd er et velkjent problem. Nå får de kommunalt ansatte i Fredrikstad kommune tilbud om raskere hjelp i håp om å få ned kommunens sykefravær. Innen åtte virkedager skal de ha fått tilbud om en førstegangssamtale, egenandelen er på 200 kroner per konsultasjon og tilbudet gir opp til seks timer, skriver Fredrikstad Blad. Prosjektet, som er forholdsvis nytt i Norge, har fått støtte av KLP på kroner. 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Vold på arbeidsplassen - Det er deilig å slå Foredragsholder Pål Storå får forsamlingens oppmerksomhet når han foreleser om vold og trusler på arbeidsplassen. Mange av de ansatte i Hareid kommune har opplevd aggressiv adferd på arbeidsplassen. Nå skal de lære mer om å forebygge aggresjon. Tekst og foto: Fridgeir Walderhaug - Det er faktisk deilig å slå, sier Pål Storå. - Men det er bare akkurat i det sekundet du slår. Etterpå er det langt fra så deilig, sier han til de 37 frammøtte i kommunestyresalen på rådhuset i Hareid. Et av målene er å forstå vold. Hvordan den skapes, og hvordan en kan endre egen og voldsutøverens adferd. Vold etter avmakt Det er kommunen i samarbeid med KLP og Fagakademiet som arrangerer dagskurset, et kurs som er rettet mot ansatte som jobber i nær relasjon til brukere, klienter og pasienter. Det er nemlig et beklagelig faktum at mange ansatte i omsorgsapparatet opplever trusler og vold. Vold oppstår i mange situasjoner, men er kanskje mest typisk for de som jobber i yrker som står sentralt i rettighetstildeling og hvor folk står i en form for krise. Ofte er det snakk om nær relasjon mellom den ansatte og bruker av tjenesten. I mange tilfeller føler brukeren avmakt, noe som ofte tas ut i vold og aggresjon. Mange vil tenke styrket vakthold og sikkerhetstiltak. Temaet Pål Storå foreleser i handler mer om alternativene. Hvordan kan hjelpeapparatet møte den enkelte for å unngå konfrontasjon? Storå er avdelingsleder ved Fagskolen i Gjøvik og har lang erfaring innen voldsforståelse, rus og psykiatri. Han er utdannet ved fengselsskolen og sykepleierhøyskolen. I fengselsvesenet har Storå vært narkotika-koordinator og hatt ansvaret for pasifiseringsopplæringen ved Oslo kretsfengsel. Adferdsendring - Er det mulig å gi et avslag til en bruker på en skånsom måte for ikke å framkalle aggresjon? - Ja, de som kommer med et avslag må eie sitt produkt, altså avslaget. De må forstå avslaget og «selge» det inn og må tro på at det er rett. De må også fremme at de har søkt etter argument for å si ja. De som gjør det sier ikke oftere ja, men de får en bedre forståelse for et nei hos den som dermed møter veggen. Det hele dreier seg mye om å endre seg. Skal 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 Vold på arbeidsplassen jeg endre en annens adferd må jeg først endre min. Vi må huske at utagering også er kommunikasjon, men at vi ønsker en annen respons enn vold. Da må vi endre stimuli. En brukers endring på respons kommer som følge av det jeg gjør. Vold er effektivt - Du ser på endring som viktig, mer viktig enn skuddsikkert glass? - Absolutt. Jeg mener skuddsikkert glass er voldsfremmende. Det er trygt for den som er bak glasset, men aggresjonen er der fortsatt, den bare flytter seg til et annet sted. Derfor er rammen viktig. Hvor og hvordan budskapet presenteres. - Du sier vold er effektivt. - Ja. Det handler om å forstå voldens intensjon. Jeg tror ikke umotivert vold finnes, den bare oppleves slik av den som rammes. For utøveren er den effektiv. «Skuddsikkert glass er voldsfremmende. Det er trygt for den som er bak glasset, men aggresjonen er der fortsatt, den bare flytter seg til et annet sted.» Stor verdi Personalsjef i Hareid kommune, Trude Dalen er fornøyd med å kunne tilby de ansatte et slikt kurs. - Det kjennes veldig godt å kunne tilby dem dette kurset. Nå er jo også vi en kommune med knappe rammer og kanskje litt sulteforet på kurs. Og når vi nå fikk dette var det midt i blinken. De muntlige tilbakemeldingene jeg har fått viser også at de opplevde det som lærerikt og positivt. Vi ønsket jo å lære bedre å takle slike episoder, men selv mener jeg å se at kurset også har stor verdi i et videre perspektiv som menneske, noe som også kan overføres til andre situasjoner i arbeidslivet. Menneskelig samhandling er noe av det jeg sitter igjen med, sier Trude Dalen. Opplever vold - Når en kommune som Hareid arrangerer et slikt kurs er det kanskje lett å tenke at dere har opplevd store traumer med vold og trusler? - Vi har nok ikke opplevd de aller alvorligste tingene heldigvis, men jo, noen av våre ansatte har opplevd vold. Jeg har selv vært vitne til slike episoder. - Hvilke tilbud og tiltak har dere tatt foruten dette kurset? - Det har mest gått på rutinemessige ting og konfliktløsing. Noe utstrakt tilbud til ansatte som har blitt utsatt for vold har vi ikke systematisert på noen måte, vi er nok ikke blant de flinkeste i den klassen og kunne kanskje gjort ting bedre. Dette kurset er jo et bidrag i så måte. Jobbet godt Det er KLP som finansierer kurset de ansatte i Hareid nå har gjennomført, og fagsjef i KLP, Geir Grønsholt er fornøyd med resultatet. - De har jobbet godt og har vist stor entusiasme. At de er fornøyd viser også evalueringen de har gitt etter kurset, sier Grønsholt. Voldelig hverdag på jobb «Det oppleves fornedrende for den som slår og det virker fornedrende for den som blir slått.» Roger Almvik Roger Almvik har lang erfaring som psykiatrisk sykepleier og har selv opplevd både trusler og vold på arbeidsplassen. Tekst: Helene Mack Ege Foto: Bendik Johansen «Jeg tror ikke umotivert vold finnes, den bare oppleves slik av den som rammes. For utøveren er den effektiv» Pål Storå FORSTÅ VOLD: Foredragsholder Pål Storå mener det er viktig å forstå vold og årsaken til vold, og at vold faktisk gir makt og er effektivt selv om en ønsker et annet adferdsmønster. FORNØYD: Fagsjef i KLP, Geir Grønsholt, foredragsholder Pål Storå og personalsjef i Hareid kommune Trude Dalen er alle fornøyd etter kurset. - Jeg ser klart verdien av kurset også i et videre perspektiv som kan overføres til andre områder i arbeidslivet, sier Trude Dalen. I dag jobber Almvik som forsker på vold og forebygging av vold i helsevesenet på St Olavs Hospital avdeling Brøset i Trondheim. Hans doktorgrad «Risikovurdering 2008» handler om forebygging av vold og trusler på arbeidsplassen. - Jeg har selv opplevd vold og trusler på jobb mange ganger, og jeg mener det er svært vanlig, særlig i psykiatrien og i eldreomsorgen. Store mørketall Spesielt i eldreomsorgen mener jeg det er en stor grad av underrapportering siden volden kan virke mer harmløs. Slagene er ikke så kraftfulle og truslene oppleves ikke på samme måte som i psykiatrien, som mer alvorlige. Likevel er det utrolig viktig å kartlegge dette slik at det kan forebygges, sier Roger Almvik. Sjekkliste kan hindre vold Ved Regional Sikkerhetsavdeling Brøset har de utviklet et enkelt verktøy for å forutsi uønsket atferd. De har laget en sjekkliste på seks punkter som beskriver atferd som er typisk like før en utagering finner sted. Sjekklisten består av et poengsystem som personalet fyller ut. Jo høyere poeng, desto større risiko er det for farlige situasjoner. Listen tar maksimalt ett minutt å fylle ut. Punktene er økt irritasjon, økt forvirring, verbale trusler, fysiske trusler, brautende atferd og angrep på gjenstander. - Er flere enn to av punktene til stede i en pasients oppførsel er det svært høy risiko for voldelig atferd de neste 24 timene, forteller Almvik. Både norsk og internasjonal forskning viser at voldsforekomsten kan halveres ved bruk av dette enkle verktøyet. Forskeren fremhever også at forebygging handler om kunnskap og kompetanse hos de ansatte, fysisk utforming av arbeidsplassen, bemanning og teknikker for å håndtere volden. Operasjonalisering av begreper og tolking av resultater: 1 = Atferden er observert 0 = Ingen forekomst BVC atferd Forvirring Irritabilitet Støyende atferd Fysisk truende Verbalt truende Angrep på ting eller gjenstander definisjon Oppfører seg åpenbart forvirret og desorientert. Kan hende er pasienten ikke orientert for tid og sted samt person. Pasienten blir lett irritert; tåler dårlig andres tilstedeværelse En åpenbart støyende og brautende væremåte; f.eks. slamrer med dører, roper i stedet for å snakke osv. Viser med tydelig kroppspråk at hensikten er å tru en en annen person, f.eks. en aggressiv kroppsholdning, tar i en annen persons klær, løfter og hytter med knyttet neve, simulerer skalling retning en annen osv. ett verbalt utbrudd som er mer enn å bare heve stemmen og har til hensikt å ydmyke eller skremme en annen person. Ett direkte angrep på ting eller gjenstander og ikke en person; slå på eller knusing av vindu, slår eller skaller en gjenstand eller slå i stykker ett møbel. SUM = 0 Liten risiko for vold = 1-2 Moderat risiko for vold. Preventive forholdsregler bør taes. > 2 Høy risiko for vold. Preventive forholdsregler skal tas og planer for hvordan møte et eventuelt angrep legges. 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Vold på arbeidsplassen -Tror jeg handlet rett da han truet -Jeg måtte oppholde ham slik at han ikke skulle angripe uskyldige som er svakere enn meg. -Og det lyktes du med? -Ja. Jeg fikk holdt fokuset hans på meg og samtidig tilkalt hjelp fra psykiatrien. I mellomtiden ble han jo mer og mer hissig og truet til slutt med å bruke kniv. -Trakk han kniv mot deg? -Nei. Han bare truet med å bruke kniv. Jeg vet ikke om han hadde en på seg, men det var jo slett ikke utenkelig. Det gjorde situasjonen mer alvorlig. Hadde han ikke truet med å benytte våpen hadde jeg nok ikke sett fullt så alvorlig på situasjonen, sier hun. Fikk hjelp «Målfrid» fikk hjelp. Det kom folk fra psykiatrien og geleidet mannen ut og etter hvert hjem. Men også utenfor fortatte mannen å utgyte sin vrede, nå mot folk fra psykiatrien. -De fikk ham omsider hjem, men han var slett ikke lett å roe ned. Gjorde rett To dager senere møtte «Målfrid» på kurset om vold og voldsforståelse som Hareid kommune og KLP samarbeidet om å arrangere. Hun lurte på om hun hadde handlet rett. Den bekreftelsen fikk hun av foredragsholder Pål Storå. -Heldigvis. Jeg fikk vite at jeg hadde handlet rett, slik en skal gjøre helt fram til et eventuelt slag kommer. Vi lærte blant annet at vi er «medskyldige» i situasjonen helt fram til et slag eller voldshandling, vi må ta ansvar for den situasjonen vi er oppe i. -Hva mer lærte du som var viktig i situasjonen du møtte? -Det var jo et omfattende kurs med mange innspill og mye informasjon. Men vi lærte jo å ta et steg tilbake og hindre å havne i bakken. En skal være rolig og tydelig. Når jeg kom trodde jeg faktisk at nå skulle jeg lære å forsvare meg med makt. Slik var det jo ikke. For på kurset lærte jeg også at å få lagt personen i bakken heller ikke er en god løsning. Det hadde vært alvorlig nedverdigende for vedkommende, noe han garantert ikke hadde glemt. Da ville problemet kommet igjen med det samme jeg møtte vedkommende neste gang, noe som jo slett ikke er umulig i ei lita bygd. -Har du møtt ham siden? -Jeg har sett ham, ja. Men ikke hatt direkte kontakt. Ressurssterk «Målfrid» ser på seg selv som et resurssterkt menneske som ikke ser det som nødvendig å gå i terapi etter traumatiske opplevelser. Denne hendelsen var intet unntak. -Jeg er jo rimelig sterk i psyken, men jeg tok faktisk kontakt med folkene i psykiatrien etter hendelsen. Det var imidlertid mest for å høre deres syn på om jeg hadde handlet rett, sier hun. «Målfrid» har fortalt familien sin om hendelsen, men føler lite behov for å snakke om det ellers. -Jeg er med i en gruppe som etter kurset skal evaluere det vi har lært, og på hvilke måter en skal bruke denne lærdommen i jobbene våre. Mye å hente på forebygging Følgene av å bli truet, kløpet eller slått på jobb er ofte store, derfor er det viktig å kartlegge og forebygge problemene. Fysiske skader, usikkerhet og redsel kan føre til sykefravær og ønske om å slutte i jobben. Tekst: Helene Mack Ege «Målfrid» har jobbet i Hareid kommune i elleve år, men først to dager før kurset om vold og voldsforståelse med Pål Storå ble hun truet på livet. Det var en ubehagelig opplevelse. Tekst og foto: Fridgeir Walderhaug -Jeg følte meg aldeles maktesløs, men både håper og tror jeg handlet rett, sier hun. «Målfrid» vil ikke stå fram med navn og bilde av hensyn til sine barn. Hun vil heller ikke si nøyaktig hvor i kommunesystemet hun jobber, bortsett fra at det er i helse- og omsorgstjenesten. -Hareid er ei lita bygd som er veldig gjennomsiktig, derfor ønsker jeg ikke å bli gjenkjent, sier hun. Søkte hjelp Det var to dager til Pål Storå skulle forelese om vold og trusler på arbeidsplassen. ««Målfrid» var klar over at hun skulle delta da det skjedde. -Situasjonen oppsto plutselig. Dette var en bruker i systemet som kom for å få hjelp. -Trengte han hjelp? -Ja, det gjorde han nok, men jeg var ikke i stand til å gi ham den hjelpen han ønsket der illustrasjonsfoto og da. Det gjorde sitt til at han ble hissig og truende. Ubehagelig «Målfrid» begynte å oppleve situasjonen som alvorlig og ubehagelig. Spesielt følte hun frykt for at andre brukere i nærheten ville blitt offer for den sinte mannen så lenge hun var utilgjengelig for ham. Forsker ved Fafo, Jørgen Svalund, har laget en rapport om vold og trusler om vold på arbeidsplassen. Han mener det er mye å hente på å jobbe forebyggende. - Usikkerhet, redsel, mistrivsel på jobb samt fysiske og psykiske plager er noen av følgene vi ser av å bli utsatt for trusler og vold på arbeidsplassen, sier Svalund. 10 prosent av de som har blitt utsatt for vold eller trusler på jobb sier at de har hatt et sykefravær som skyldes dette. 13 prosent av den samme gruppen sier at de ønsker å slutte i jobben som følge av hendelser som involverer vold eller trusler. - Dette er et problem som koster dyrt for de som utsettes for det men også dyrt for arbeidsgiver som risikerer å miste ansatte, sier forskeren. Svalund mener at for å komme vold og trusler om vold til livs må vi se på hva som forårsaker denne adferden. Mye kan bedres gjennom kursing av ansatte, fokus på grensesetting, og på organisering av tjenesten slik at brukeren opplever forutsigbarhet, ro og kontinuitet. Stort problem Vold og trusler om vold på arbeidsplassen er et stort problem for enkelte grupper arbeidstakere. Problemet er særlig stort i deler av statlig og kommunal sektor, Svalund sier det er naturlige årsaker til dette. - Følelsen av å miste kontroll, være svak, eller føle avmakt er gjerne utløsende faktorer når noen tyr til trusler og vold, sier Svalund. Det ligger i naturen til en del tjenester i statlig og kommunal sektor at arbeidstakerne skal utøve kontroll, de som jobber der har kanskje rettigheter på vegne av myndighetene og beslutter ting som berører mennesker direkte, sier han. Svalund undersøkte i sin rapport tre typer offentlige tjenester; barnevernskontorer, barnevernsinstitusjoner og tjenester for psykisk utviklingshemmede. I disse gruppene oppgir så mange som 54 prosent at de er utsatt for trusler og eller vold i løpet av et år. «Dette er et problem som koster dyrt for de som utsettes for dette men også dyrt for arbeidsgiver som risikerer å miste ansatte», sier Jørgen Svalund. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Pensjon Pensjon er et godt lokkemiddel Landets folkevalgte mener pensjonsordningen i offentlig sektor er et attraktivt gode når man skal rekruttere nye medarbeidere. Nærmere to av tre kommunestyrerepresentanter mener at pensjon oppfattes som et gode ved ansettelser. Tekst: Linda Nilsen Methi Resultatene er hentet fra en undersøkelse NorgesBarometeret har gjort på oppdrag for KLP. Et representativt utvalg på nærmere 1000 folkevalgte er spurt om i hvilken grad de oppfatter pensjon som et gode i forbindelse med ansettelser. Kun 9 prosent av de spurte mente at pensjon i liten grad ble oppfattet som et gode. Bakgrunnstallene viser også at det er folkevalgte i Oslo og andre større kommuner som i størst grad mener pensjon er et gode. En sannsynlig forklaring på dette er at det er i disse kommunene det er størst konkurranse om arbeidskraft og at det dermed blir viktig å fremheve pensjon som et gode. - Gjennom å være ansatt i en kommune med pensjonsordning i KLP har de ansatte en av landets beste pensjonsordninger. Dette er et betydelig lønnsgode, som mange er ukjent med. De fleste kan plusse på lønnen sin med 15 %, som er verdien av pensjonsgodet, sier konserndirektør Ida Espolin Johnson. Med pensjonsordning i KLP tilbys de ansatte også skadeforsikrings- og banktjenester på spesielt gunstige vilkår. Undersøkelsen viser ingen store variasjoner mellom holdningen til pensjon som et gode ut fra hvilken partitilhørighet respondentene har. Representanter fra SV fremhever i noe større grad enn andre at pensjon er et gode i forbindelse med ansettelser, mens de som representerer bygdelister (Andre) i større grad er i den andre enden av skalaen, men også disse oppfatter i hovedsak pensjon som et gode. Om undersøkelsen: Undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret AS, og er gjennomført i tidsrommet 1. Pensjonsrådgivning et viktig medlemsgode! I en kundetilfredshetsundersøkelse utført blant pensjonskundene i KLP, svarer 40 prosent at det viktigste medlemsgodet de opplever å få i KLP, er pensjonsrådgivning. De over 50 år opplever pensjonsrådgivning som viktigere enn yngre medlemmer. Kvinner er også mer opptatt av dette enn menn. Banktjenester og Skadeforsikringsprodukter er de neste medlemsfordelene, de oppleves begge som viktige medlemsfordeler av 13 prosent av de spurte kundene. Undersøkelsen bekrefter KLPs observasjoner. Etterspørsel etter møter med ulike pensjonsrelaterte temaer har vært stadig økende de senere år, og i 2010 nådde KLP ny rekord i antall kundemøter. Det ble gjennomført mer enn 3000 informasjonsmøter for ulike målgrupper hos kundene. I tillegg møtte 8000 enkeltmedlemmer en rådgiver fra KLP til personlig veiledning om pensjon. - Vi legger stor vekt på å møte kundene og deres ansatte ansikt til ansikt for veiledning i spørsmål relatert til pensjon og forsikring. Det er både hyggelig og nyttig og helt nødvendig for «å være en god partner», sier direktør Roar Strand: - Etter beste evne gir vi alle svar og råd. Tilbake får vi med oss gode innspill, slik at vi stadig kan videreutvikle vår service i tråd med kundenes ønsker. 11. februar I alt har 979 kommunestyrerepresentanter svart på undersøkelsen. Feilmarginen er oppgitt til +/- 1,5 prosent.! Andre funn fra undersøkelsen: KLP scorer svært høyt på kundetilfredshet. Kundene er like eller mer fornøyde med KLP sammenlignet med i Gjelder på alle de fire hovedområdene; pris og produkt, materiell kvalitet, reaksjonsdyktighet og personlig behandling. Personlig behandling er fremdeles KLPs desidert sterkeste side. Scoren her er meget høy. Kundetilfredsheten har bedret seg for helseforetak og spesielt for bedrifter. Tilfredsheten i disse segmentene nærmer seg kommunal sektor. 78 prosent av medlemmene vet at de har OfTP hos KLP. Færre under 30 år enn eldre kjenner egen leverandør. Ny uføretrygd i folketrygden fra 2015 Regjeringen la nylig fram forslag for Stortinget om ny uføretrygd i folketrygden. Regjeringen tar sikte på at de nye reglene trer i kraft fra Forslaget er drøftet med de opposisjonspartiene i Stortinget som står bak pensjonsforliket; Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Tekst: Ole Jacob Frich Regjeringen vil satse sterkere på at flere med redusert og variabel arbeidsevne skal inkluderes i arbeidslivet. Også bruken av arbeidsmarkedstiltak skal gjennomgås. Dette kan ses på som ledd i Regjeringens arbeid med en fornyet og forsterket arbeidslinje. - Omleggingen til 66 prosent uføretrygd i folketrygden er grundig utredet og KLP synes i hovedtrekk at omleggingen virker fornuftig, sier direktør Roy Halvorsen i Næringspolitikk og Analyse. - Vi regner med at tariffpartene i offentlig sektor finner frem til gode løsninger og tilpasninger i offentlig sektors tjenestepensjon, sier Halvorsen. I KLP er vi klar til å tilpasse våre systemer til de endringene som kommer i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen, sier han. Dette er hovedinnholdet i forslaget Ny uføretrygd vil utgjøre 66 prosent av de tre beste av de fem siste årene før uførhet oppstår Uføretrygden vil bli beskattet som lønn For dagens uføre vil brutto uføretrygd økes slik at det kompenseres for skatteøkningen Uføretrygden vil bli avkortet når arbeidsinntekten overstiger 0,4 G ( kr). For dagens uføre vil avkortningen fram til 2019 først skje ved arbeidsinntekt over kr. Øvre inntektsgrense for beregning av uføretrygd er 6 G, ca kr Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon i folketrygden skal skje ved 67 år Pensjonsopptjening til 62 år for de som omfattes av ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort. Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning. I 2018 skal det vurderes om, og eventuelt hvordan, en konkret skjermingsordning bør utformes. Uførepensjonen i den offentlige tjenestepensjonen vil kompensere for skatteøkningen Regjeringen legger til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft, og vil invitere organisasjonene til en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene. Når uføretrygden i folketrygden skal øke fra dagens +/- ca 50 prosent til 66 prosent av inntekt opp til 6 G, vil i utgangspunktet det meste av uførepensjonen i den offentlige tjenestepensjonen bli samordnet bort for inntekt under 6 G. Dette følger av at offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning. Grunnen til at uførepensjonen i den offentlige tjenestepensjonen må endres, er at alle uføreytelsene vil bli skattlagt som lønn. Uten endringer i offentlig tjenestepensjon, ville omleggingen føre til betydelig skatteøkning for uføre i offentlig sektor. Ikke samme problem i privat sektor I privat sektor er uførepensjon definert som en nettoytelse og de aktuelle tilpasningene der er mindre omfattende. Dessuten vil privat sektor oppleve at skatteomleggingen langt på vei kompenseres ved at økningen i uføretrygden fra folketrygd ikke fører til redusert ytelse fra tjenestepensjonen. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Helse «Vi må ikke glemme at eldre som kommer til sykehjem kommer dit for å leve, ikke for å dø.» Overlege Stein Husebø, Verdighetssenteret Et verdig liv Mange frykter at de ikke skal få god omsorg de siste leveårene. Da er det godt å vite at Verdighetsenteret jobber for at eldre skal bli møtt med respekt, omsorg og nødvendig kompetanse i siste fasen av livet. Tekst: Elisabeth H. Kolstad - Ofte husker hendene, selv om hodet ikke husker, sier Husebø og forteller at da han fant ut at en dement hadde vært snekker, satte han mannen i sving. - I løpet av en uke, var alt på avdelingen fikset. Foto: Bigstockphoto - Vi må få støtte hele livet, og ikke frykte at man ikke skal få omsorg de siste årene, sier daglig leder ved Verdighetssenteret, overlege Stein Husebø. Det handler om å behandle de eldre med verdighet. - Alle mennesker har verdighet, men den kan krenkes av andre, sier han. Når sykdom rammer og man kommer på institusjon, mister man ofte friheten til å velge. For Husebø er livskvalitet frihet til å velge: f.eks. velge om man vil gå med bleie eller ikke. Han mener verdigheten styrkes og livskvaliteten bedres når vi klarer å se dette i perspektiv. Overlegen forteller om en sykepleier som en gang uttalte at hun gjerne endte opp på sykehjem når hun ble gammel, men hvis noen tok fra henne BH-en uten å vurdere om hun hadde ønsket det, så «ville hun drepe dem.» Det fikk Husebø til å undre seg over om personalet ved avdelinger der dette har skjedd, har tenkt gjennom om dette er noe pasienten ønsker. En av Verdighetsenterets oppgaver er å få pleierne til å tenke på hva pasienten ønsker. Når pasientens hukommelse svikter, blir det vanskelig for pasienten å beskytte seg selv eller ta avgjørelser. Den engasjerte legen ser for seg at alle pleierne som behandler demente skal kjenne til livshistorien til pasientene sine. - Ofte husker hendene, selv om hodet ikke husker, sier Husebø og forteller at da han fant ut at en dement hadde vært snekker, satte han mannen i sving. - I løpet av en uke, var alt på avdelingen fikset, legger han til. Opplæring er svaret Da Husebø kom tilbake etter et utenlandsopphold i 1997, så han etter den største utfordringen han kunne finne, og landet på eldreomsorg. Det var kanskje ikke helt tilfeldig. Han hadde nemlig arbeidet med «palliativ care», omsorg ved livets slutt under et tre-årig gjesteprofessorat i Bonn. Han registrerte at flere land tilbød yngre kreftpasienter som var døende, lindrende behandling ved livets slutt. Tilbudet for eldre med andre sykdommer og diagnoser var ikke det samme, og det ønsket han å gjøre noe med. - Uansett diagnose og alder, så har vi behov for lindring, mener den tidligere overlegen ved Haukeland sykehus, og legger til: - svaret på hvordan vi kan gjøre dette er: Opplæring, opplæring og opplæring. Så langt har stiftelsen arrangert kurset «Lære for å lære videre» for 200 sykepleiere, hjelpepleiere, leger og annet personell i eldreomsorgen fra 40 kommuner. Deltagerne møtes fire ganger i løpet av ett år, i tilsammen tolv! Verdighetssenteret er en stiftelse som organiserer frivillig innsats overfor sårbare gamle. Hensikten er at de gamle i deres siste, sårbare livsfase blir møtt med respekt, omsorg, sosial integrasjon og den nødvendige kompetanse. I dette inngår informasjon, opplæring av helsepersonell, pårørende og pasienter, samt å delta i nettverk og samarbeidsprosjekter. Målet er frivillighetsprosjekter ledet av frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem. Koordinatoren skal rekruttere, organisere, motivere, ta vare på og inspirere de frivillige. En av de største sosialpolitiske utfordringene industrilandene står overfor de neste tiårene er å sikre det store, og sterkt økende antallet gamle, en verdig levetid. I Norge dør i dag 40 prosent av befolkningen på sykehjem, og antallet er økende. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Helse dager. Her får de grundig innføring i bl.a. eldreomsorg, holdninger, konfliktløsning, kommunikasjon og etikk og «palliativ care». De forplikter seg til å lære videre det de har lært på hjemstedet, og får hjelp fra Verdighetsenteret til å utvikle prosjektene sine. Ett av kursene arrangeres mens jeg intervjuer Husebø på kontoret ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Han er imponert over nivået, spesielt siden ingen av deltagerne har undervisningserfaring. Det som slår meg etter å ha hørt en presentasjon og Husebø snakke om kommunikasjon og hvordan hjelperen overlever, er at dette er noe som angår alle. Han forteller om vanskelige møter med pårørende, og gir råd til hvordan pleierne best kan lytte til dem. - Jeg håper dette åpner dører og starter refleksjoner, sier Husebø til meg etterpå. - Vår jobb er å gi pleierne mot til å gå inn i situasjonene og utfordringene som møter dem ved livets slutt. Ikke ta livet av døden Døden er et tema Husebø gjerne snakker om, og kanskje er dette grunnen til at jeg får inntrykk av at han er en modig og annerledes mann. Det er ikke så mange som snakker om døden. Husebø forteller at han har blitt spurt om han bare snakker om døden. Da hadde han snakket med en kreftsyk pasient. Etter at han hadde gått, brøt hun sammen. Han fortalte at han lyttet til pasienten og ga ærlige tilbakemeldinger. For verdighet handler også om å forberede eldre og pårørende når døden nærmer seg. - Døden er et hellig øyeblikk, mener han. Ett av de viktigste tidspunktene i livet er når pårørende dør. Nettopp derfor mener han det er problematisk at «døden har flyttet inn på institusjon og at samfunnet tok livet av døden». - Den største krenkelse av verdighet jeg kan forestille meg er at vi later som om døden ikke er en del av livet, og at vi transporterer døde hit og dit, sier han med sterk røst. Det samme gjelder syke som transporteres mellom sykehus og institusjon uten at den døende eller pårørende får snakke ut om det de har behov for å snakke om, og forberede seg på døden. Selv om man skal legge til rette for livets slutt, understreker Husebø at vi ikke må glemme at eldre som kommer til sykehjem kommer dit for å leve, og ikke dø. - Vi har ikke den eldreomsorgen som de gamle fortjener. Derfor er det kanskje ikke så overraskende å høre at Husebø og teamet hans har flere prosjekter på gang. Privates rolle i eldreomsorgen Husebø ser for seg at privatpersoner må trå til for å sikre eldre den omsorgen de trenger i årene som kommer. Eldrebølgen som kommer, vil gi store utfordringer, spesielt når det gjelder antall ansatte i eldreomsorgen. Hvor skal alle de ansatte komme fra, undrer Husebø seg over og Verdighetsenteret til KLP-konferanse Når KLP arrangerer pensjonskonferanse i Amsterdam i mai, er Stein Husebø fra Verdighetsenteret med. «Det handler om sårbare sykes behov for å for å leve og god omsorg ved livets slutt» Konferansen som går av stabelen annethvert år skal gi deltagerne innen sykehjemssektoren faglig påfyll, og forhåpentligvis også gi dem et større nettverk. Husebø vil holde foredraget «Hva er verdig alderdom?». Foruten for Husebø kommer danske Tyra Franck som er kjent for sine gode resultater på aldershjemmet Lotte i København. I tillegg skal deltagerne være med på et sykehjem og lære mer om hvordan man tar vare på de eldre i Amsterdam. Kunde og salgsleder Bedrift, Ingrid Bolstad fra KLP, sier hun er glad for å ha fått med seg Husebø og Verdighetsenteret til konferansen: - Verdighetssenteret sitter på viktig kunnskap og forskningskompetanse som mange av kundene våre kan dra nytte av. Det være seg om kunden er et sykehjem, aldershjem eller en annen institusjon som tar seg av eldre, sier Bolstad. mener Samhandlingsreformen ikke har tenkt igjennom alle problemstillingene disse fører med seg. -Vi trenger å tenke nytt, mener han og setter i gang et prosjekt får å utdanne frivillige koordinatorer. Til høsten starter Frivillighetsprosjektet som inviterer sykehjem og kommuner til å investere i én koordinator som kan delta i prosjektet. De kan få opptil hundre årsverk tilbake. Det er nemlig så mange denne koordinatoren kan ha under seg. Verdighetsenteret har fått med seg Norges Røde Kors på laget. De ønsker å engasjere den økende gruppen av pensjonister, som vil ha stadig lengre pensjonisttid ifølge Husebø. Husebø ivrer også for omsorgslønn. Han undres over hvor godt samfunnet er forberedt på utfordringene som følger med eldrebølgen som kommer. I dag koster hver sykehjemsplass samfunnet over en halv million kroner årlig. Ved å innføre omsorgslønn for pleie av eldre kan samfunnet spare milliarder, sier han. Han tror flere pårørende vil trå til hvis de får lønn for å ta av seg eldre. Det mener han samfunnet har råd til, og han mener vi har mye å lære av de syke og marginaliserte i samfunnet. Mest av alt ønsker han seg det norske samfunnet får grunnleggende holdningsendringer til sårbarhet, sykdom, omsorg og sorg. Overlege og daglig leder ved Verdighetssenteret, Stein Husebø, foreleser engasjert om eldres verdighet. Husebø synes ikke så mye om når leger later som om de kan redde livet til mange pasienter, når dokumenterte behandlinger er utprøvd, i stedet for å legge til rette for forberedende samtaler og omsorg ved livets slutt. Da mener han det gjelder å lindre smerter og lytte til døendes ønsker. Slik han gjorde da han møtte venninnen Wenche Foss en uke før hun døde. Etter flere samtaler hadde hun bestemt seg for å slutte å spise og drikke. Hun var klar for å dø og ba Husebø om å komme en siste gang. - Det handler om å se mennesker Anne Gjengedal Sunde har brukt kunnskapene hun fikk på kurs ved Verdighetsenteret både på jobb og hjemme, og mener dette er et kurs alle vil kunne nytte godt av. Tekst og foto: Elisabeth H. Kolstad - Dette er et kurs jeg anbefaler til alle, sier sykepleieren og faglederen i hjemmebaserte tjenester i Stavanger kommune. Gjengedal Sunde var spesielt imponert over at foredragsholderne fortalte om vanskelige situasjoner de hadde erfart og deres refleksjoner rundt sin egen rolle. Spesielt da de sa de burde ha gjort ting annerledes i enkelte situasjoner. - De virket ekte og ærlige, sier hun. Det var ingen tvil om at foredragsholdernes praksis og teori gikk hånd i hånd. - Verdighet handler om å se mennesket bak sykdommene. Alle har en historie bak seg, det må vi ikke glemme, sier hun og legger til at det gjelder å få dem ut av pasientrollen og møte dem på en mer ydmyk måte. -Vi må ha respekt for dem og alt de har mistet, sier hun. Innførte refleksjonstime etter kurs Etter kurset har hun innført en etisk refleksjonshalvtime en gang i uken. Her får de ansatte muligheten til å gå gjennom situasjoner og reflektere over egne handlinger og holdninger. Faglederen forteller at avdelingen har hatt økt fokus på holdinger og ulike måter å reagere på etter kurset. Refleksjonen blir etterspurt når hun ikke har vært til stede. Gjengedal Sunde mener det er behov for å reflektere, og ta seg tid til å snakke om verdighet. - Vi må våge å være så ærlig og kjenne etter hva situasjoner gjør med oss. For henne handler det om å gjøre en trygg på det en gjør. Det vil komme pasientene til gode, mener hun og forteller at de den siste tiden har hatt to dødsfall der de har latt pasienten få dø hjemme etter eget ønske. Det håper hun de kan gjøre mer av fremover: se pasienten, lytte og legge til rette. Hun har også tatt med seg den nye kunnskapen hjem og blitt mer ydmyk. - Jeg ser hele mennesker mer enn før, og forklarer. Hun ser pasienter og kollegaer i tøffe situasjoner. Da tar hun gjerne kollegaene til side og spør dem hvordan de har det. - Hverdagen er ikke så travel at man ikke kan se hverandre, legger hun til. Økt smertelindring Når jeg spør henne om det viktigste hun fikk ut av kurset, så nevner hun refleksjon over holdninger og prosjektet «Implementering av ESAS i elektronisk pasientjournal i Stavanger kommune.» som hun og en kursdeltager fra Stavanger kommune har fått satt inn i kommunens datasystem. Prosjektet går ut på å kartlegge lindringsbehovet hos pasienter. Så langt har deler av kommunen blitt kurset i bruk av skjemaet. Håpet er at flere pasienter som har bruk for lindring skal få det. - Det er til det beste for pasienten, og noe vi ikke ville fått til uten kurset hos Verdighetsenteret. - Det var kjekt å få faglig påfyll og komme seg vekk fra vante omgivelser, sier hun. Hun lærte mye om verdighet for alle pasientgruppene sine. I tillegg var foredragene gode og inspirerte til refleksjon. Nå reflekterer hun mer over holdningene og reaksjonene sine enn før, og ser menneskene. Det kommer pasientene til gode. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Skadeforsikring Samarbeid kan gi færre dødsbranner Personer over 70 år omkommer, relativt sett, fire ganger så hyppig i brann som den øvrige befolkningen. Tekst: Jeanett Madsen og Bente Bang Ødegård Foto: Scanpix -Kommunene må ta et større ansvar for brannsikkerheten til eldre hjemmeboende og andre særskilte risikogrupper som ikke klarer å ivareta denne selv. Det mener 80 prosent av de ansatte i brannvesen og helse- og sosialetater, ifølge en ny undersøkelse fra Brannvernforeningen. Med særskilte risikogrupper menes eksempelvis eldre personer med nedsatt funksjonsevne, personer med rusproblemer og minoritetsspråklige fra land med en annen sikkerhetskultur enn den norske. Nær 70 prosent av respondentene i Brannvernforeningens undersøkelse mener at brannvesenet og helse- og sosialetaten i større grad bør samarbeide om å forebygge branner hos risikogruppene. Brannutsatt i egen bolig Med dagens politikk der eldre og andre risikogrupper helst skal bo hjemme lengst mulig, må en tenke nytt rundt brannsikkerhet. For disse gruppene er brannsikkerheten lavere når de bor i egen bolig enn på institusjon. - Etter dagens brannforskrifter er det eier og bruker som har ansvaret for brannsikkerheten i egen bolig. Men ikke alle eiere og brukere av boliger er i stand til å ta dette ansvaret. Disse omtales gjerne som særskilte risikogrupper fordi de ofte går igjen på dødsbrannstatistikken, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening. Kommunalt samarbeid I følge undersøkelsen har mange kommuner allerede etablert et samarbeid på tvers av etatene for å forebygge brann hos særskilte risikogrupper. Men samarbeidet er i liten grad formalisert og ofte uten politisk forankring i kommunestyret. - Vi har lenge ment at det offentlige må ta et større ansvar for brannsikkerheten til eldre hjemmeboende og andre utsatte grupper som mottar kommunale omsorgtjenester. Etter vår oppfatning bør sikkerhet være en selvfølgelig del av omsorgen, poengterer Kalheim. Han frykter en økning i branndødstallene hvis det ikke gjøres noe, i og med at befolkningen over 70 kommer til å fordobles frem mot Mobilisere hjemmetjenesten Fagsjef Geir Grønsholt i KLP er bekymret for utviklingen som viser at stadig flere med omsorgsbehov blir boende hjemme lengre enn tidligere, og at de får mindre grad av tilsyn enn de ville fått i en institusjon. Han ser for seg at hjemmetjenesten, som allerede er hjemme hos brukerne daglig, skal få opplæring i hva de skal se etter for å vurdere brannrisiko. Det kan være faremomenter som røyking på sengen, eller farefull omgang med elektriske apparater som komfyr, vannkoker eller lignende. Tanken er at personer som ser ut til å leve med stor brannrisiko, bør kunne få installert vanntåkeanlegg i boligen eller ivaretas på annen måte. -Hjemmetjenesten trenger et sted å melde fra om sine funn, slik at en er sikker på at dette blir fulgt opp og at en får vurdert hvilke tiltak som skal iverksettes overfor brukeren, sier Grønsholt. KLP har utarbeidet et skjema som skal hjelpe hjemmehjelperne med å sjekke blant annet røykvarslere, slukkeutstyr, rømningsmuligheter og behov for varslingsanlegg. Men brannvesenet bør være involvert i denne prosessen som fagorgan, sier han.! Risikogrupper på dagsordenen Et utvalg ble satt ned av Regjeringen i desember 2010 for å gjennomgå brannsikkerheten til de nevnte risikogruppene. Utvalget skal beskrive og vurdere risikogruppenes behov, sentrale utviklingstrekk og dagens organisering og regelverk. Det skal foreslå og utrede mulige tiltak, og redegjøre for konsekvensene av disse. En NOU-utredning skal være klar innen utgangen av 2012!Brannsikkerhet Hele åtte av ti som omkommer i brann, dør i egen bolig. Eldre personer har langt høyere risiko for å omkomme i brann enn yngre aldersgrupper. Den eldre delen av befolkningen bor i større grad enn før i egne hjem eller i omsorgsboliger. Dette gir kommunene en rekke utfordringer av sikkerhetsmessig karakter. Kommunene har tildelingsplikt for omsorgsboliger. Disse boligene er i brannteknisk forstand å anse som boliger og skal derfor tilfredsstille de samme krav til brannsikkerhet som ordinære boliger. Omsorgsboliger er imidlertid tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede personer, og fysisk tilrettelagt for at beboerne skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Dette innebærer at beboerne ofte har behov for brannsikringstiltak utover det som kreves i en ordinær bolig. Hjemmeboende eldre med behov for assistanse, og andre med nedsatt funksjonsevne, vil ha behov for spesiell tilrettelegging av brannsikkerheten. For de som bor i ordinære boliger som ikke er spesielt tilrettelagt, er det den enkeltes ansvar å sørge for tilfredsstillende sikkerhet mot brann. For mange vil det være nødvendig med særskilte tiltak for at de skal ha en tilfredsstillende brannsikkerhet i eget hjem. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Skadeforsikring Vanntåkeanlegg redder liv Tekst: Jeanett Madsen og Bente Bang Ødegård For brannrisikogruppene kan mobile slukkeanlegg være en god løsning. Vanntåkeanlegg passer godt til å slukke branner i mindre oppholdsrom, og egner seg derfor godt på soverom eller i stua hos personer med nedsatt funksjons- eller reaksjonsevne. -De mobile anleggene veier bare 56 kilo uten vann, og kan lett flyttes til boligene til personer i risikogruppen. De egner seg derfor godt til utlån fra Hjelpemiddelsentralen, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP. -Vanntåkeanleggene leveres ferdig med detektorer som føler både på varme og røyk. Det medfører rask utløsning, noe som er avgjørende for at brannen skal bli slukket raskt. Dessuten bruker vanntåkeanlegg 85 prosent mindre vann enn tradisjonelle sprinkelanlegg. Dermed gir de også færre vannskader ved bruk, sier Grønsholt. Satsing i Sverige Foreløpig er rundt 80 vanntåkeanlegg installert hjemme hos personer i risikogruppen eller på institusjonsrom i Norge. Svenske kommuner har satset langt mer penger på slike anlegg. Hittil er 500 anlegg blitt montert i nabolandet, og det har vært flere branntilfeller i Sverige der det er blitt dokumentert at anlegget har berget liv. Firmaet Vekos er foreløpig alene i Norge om å tilby mobile vanntåkeanlegg, som for øvrig produseres i Sverige. -Interessen for produktet har vært god, men foreløpig er kjøperne få, sier daglig leder Steinar Mikkelsen ved Vekos AS. Så lenge det ikke finnes en lovforskrift om slik brannbeskyttelse for risikogrupper, finner ikke kommunene plass på sine budsjetter, sier han. 2 NYHETER TIPSTELEFON nyhet@aftenposten.no Mandag 9. mai 2011 God morgen! Møte mellom folk og forsvar Garden står jo der på Slottet. Det hender drilltroppen eller et militært orkester paraderer gjennom gatene. Så har vi åpningen av Stortinget. For øvrig er det lite hovedstadens befolkning ser av Forsvaret. Gårsdagen var til de grader et unntak. Det skyldtes at Regjeringen og Forsvaret benyttet frigjøringsdagen til å innføre en storslått, årlig dag for landets veteraner. På Akershus festning ble det en real festdag, med solfylt møte mellom folk og forsvar. DEL 1, side 6 Sveinung Berg Bentzrød Journalist i innenriksredaksjonen Blir det mer norsk hockeyjubel? LES I KULTUR «Kun fantasien setter grenser for hvordan man kan lage barn uten egne biologiske bidrag» Les Ingunn Øklands kommentar på side 3 AUTOMATISK SERVICETELEFON ved forsinket eller uteblitt avis. Følg anvisningene og få øyeblikkelig svar om det er problemer i dagens distribusjon. Vanntåke berger liv C Installeres hos eldre som bor hjemme Hver tredje person som omkommer i brann, er over 70 år. Nå installeres slukkeanlegg hjemme hos eldre i håp om å berge liv. ARNFINN MAUREN GEIR OTTO JOHANSEN (foto) Ålesund/Trondheim Bakteppet er ikke lystig: Personer over 70 år omkommer, relativt sett, fire ganger så hyppig i boligbranner som befolkningen ellers. Alder kombinert med storrøyking, demens, nedsatt funksjonsevne og rus er de underliggende årsakene. Det offentlige må derfor ta et større ansvar for brannsikkerheten til eldre hjemmeboende, mener administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening. Ansatte i brann- og helse- og sosialetater er enige i dette, selv om eier har ansvar for brannsikkerheten i egen bolig. I en undersøkelse som Brannvernforeningen nylig har gjennomført, svarer over 80 prosent av de spurte alle ansatte i disse etatene at lokale myndigheter må kunne gripe inn overfor personer som ikke klarer å ivareta brannsikkerheten selv. Pengemangel. Noen få av landets største kommuner har tatt noen slike grep. Trondheim kommune har gått til innkjøp av 17 mobile slukkeanlegg. 12 av dem er så langt blitt utplassert på institusjon eller hjemme i stuen hos personer i risikogruppen. Vi har hatt tre tilfeller der anlegget er blitt utløst. Alle kunne ha utviklet seg til større branner, sier brannvernkoordinator Tore Foss i Trondheim kommune. Initiativet til å utvikle disse slukkeanleggene såkalte vanntåkeanlegg som kan monteres og demonteres etter behov kom for fem år siden fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Fem leverandører meldte seg, men i dag er det bare én igjen. Salget har ikke akkurat tatt av, foreløpig. Det er stor interesse for anleggene, men det finnes ikke penger i kommunene, forteller daglig leder Steinar Mikkelsen i KUNDESENTERET ABONNEMENT ANNONSER Selvbetjening: Man.-fre. Kl abonnement@aftenposten.no Telefax: Tlf.: Privatannonser: Telefax: annonse@aftenposten.no Mandager kl Bestilling av dødsfallannonser: Tirs-, ons- og torsdager kl Mandag-fredag før kl Fredager kl Tlf.: Fax Lørdag kl , søndag kl dodsfall@aftenposten.no Rundt 80 personer i Norge har fått installert denne sylinderformede tanken, med 120 liter vann, hjemme i sin egen bolig. Ved brann og røykutvikling sprøyter den ut vanntåke. Vi har hatt branntilfeller som viser at de fungerer, forteller Tore Foss i Trondheim kommune. Slik virker vanntåke Vanntåke er en spray med ørsmå vanndråper. Dråpestørrelsen er vanligvis definert etter en amerikansk standard. Når vanntåke utløses i et rom med en brann, vil rommet raskt fylles av en synlig tåke. Denne tåken er kondensert vanndamp. Vanndampen fortrenger oksygennivået i rommet, og virker dermed kvelende på brannen. Kilde: Vekos fakta TELEFONLISTE ANNONSER Bil og båt: Tlf Eiendom: Tlf eiendom@aftenposten.no Detaljist/kjøpesentra: Tlf Helse: Tlf Kjeder: Tlf Merkevare: Tlf Reiseliv: Tlf Underholdning: Tlf Undervisning: Tlf Larvik-firmaet Vekos, som importerer anleggene fra en svensk produsent. Har berget liv. Tilsammen er det montert 80 vanntåkeanlegg i Norge hjemme hos personer som er i risikogruppen eller på institusjonsrom. Svenske kommuner har derimot satset adskillig mer penger på slike anlegg. Hittil er 500 anlegg blitt montert i nabolandet, og det har vært flere tilfeller i Sverige der det er blitt dokumentert at anlegget har berget liv. Ser vi det også i et større perspektiv, at disse personene kan fortsette å bo hjemme, så er det etter min mening en billig investering, mener Ståle Fjellberg, leder for brannforebyggende avdeling i Sør-Rogaland brannvesen. Fjellberg har vært sentral i det såkalte eldreprosjektet til Norsk Brannbefals Landsforbund, som med støtte fra Gjensidige-stiftelsen har delt ut 21 vanntåkeanlegg til kommuner rundt om- Jobb/forretningskunngjøringer: Tlf Fax stilling@aftenposten.no Andre markeder: Tlf kring i landet. Men også de har opplevd at dårlig kommuneøkonomi har hindret montering. Det ideelle hadde vært om disse anleggene hadde kommet inn i som en del av tilbudet til hjelpemiddelsentralene, mener han. Samarbeid. Men det handler ikke bare om penger. Brannfolk mener nøkkelen til bedre brannsikkerhet for eldre ligger i tettere samarbeid mellom brann- og sosialetater. Nær 70 prosent av de spurte i Brannvernforeningens undersøkelse mener at disse bør samarbeide om det brannforebyggende arbeidet. Hvis ikke noe gjøres, er det en frykt for at dødstallene blant eldre skal stige kraftig de neste tiårene. Dette som følge av at antall personer over 70 år kommer til å fordobles frem mot Men bedre kommunalt samarbeid kan gi færre dødsbranner, mener Brannvernforeningen. arnfinn.mauren@aftenposten.no TIPSTELEFON REDAKSJONEN Telefax redaksjon: @aftenposten.no SENTRALBORD Besøksadr.: Biskop Gunnerus gt. 14. Postadr.:Boks 1, 0051Oslo aftenposten@aftenposten.no KORRESPONDENTER Berlin: Ingrid Brekke, tlf , ingrid.brekke@aftenposten.no Brussel: Per Kristian Aale, tlf , per.kristian.aale@aftenposten.no London: Eirin Hurum, tlf , eirin.hurum@aftenposten.no Moskva: Halvor Tjønn, tlf , halvor.tjonn@aftenposten.no Sør-Asia: Kristin Solberg, tlf (India), (Pakistan), kristin.solberg@aftenposten.no New York: Alf Ole Ask, tlf , alf.ole.ask@aftenposten.no Amman: Jørgen Lohne tlf , jorgen.lohne@aftenposten.no Tromsø: Ole Magnus Rapp, tlf , ole.magnus.rapp@aftenposten.no Ålesund: Arnfinn Mauren, tlf , fax , arnfinn.mauren@aftenposten.no C Klarer Norges hockeyherrer å komme seg til VMkvartfinale? Vi følger skjebnekampen mot Frankrike direkte. C Kampen mot Muammar al-gadafis styrker fortsetter. Vi gir deg siste nytt fra krigen i Libya. C Vurderer du å ta årets første dukkert? Sjekk været på Aftenposten.no. DAGENS RUBRIKK- ANNONSER KULTUR DØDSFALL BOLIG UNDERHOLDNING ØKONOMI NÆRINGSEIENDOM.. 10 HELSE OG VELVÆRE.. 10 BIL HUS-HJEM-FRITID KUNNGJØRINGER VARER OG TJENESTER 10 BÅT Faksimile fra Aftenposten 9. mai 2011: Trondheim kommune har gått til innkjøp av 17 mobile vanntåkeanlegg. 12 av dem er så langt blitt plassert i institusjoner eller hjemme hos personer i risikogruppen.! Dette er vanntåkeanlegg: Ny lov. 1. juli 2010 ble det innført ny Plan- og bygningslov der brannsikkerheten er bedre Sprøyter vann inn i brannrommet som tåke (meget små vanndråper) gjennom dyse eller strålerør under høyt trykk. Vannet får stor overflate og fordamper raskt, dermed blir kjølingen sterk, dampen fortrenger oksygenet i luften og brannen kveles. Det er foreløpig ingen standard for vanntåkeanlegg. Det krever vesentlig mindre vann enn sprinkleranlegg, og dermed reduseres følgeskadene. ivaretatt enn tidligere. Loven krever for første gang automatiske slokkeanlegg i bygg i risikoklasse 6, som blant annet inkluderer sykehus, sykehjem og pleieinstitusjoner. Kravene gjelder kun for nye boliger. 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Tema Myndighetshjørnet tittel her Aktuelt Firer ordførere svarer oss om kommuneproposisjonen 2012 Mener du at inntektsveksten det er lagt opp til i kommuneproposisjonen 2012 er tilstrekkelig for å opprettholde tjenestetilbudet i din kommune? Kommuneproposisjonen 2012 I Kommuneproposisjonen 2012 som ble lagt fram 13. mai legger regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 milliarder kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 3¾ og 4¼ milliarder kroner kommer som frie inntekter. De frie inntektene for kommunesektoren i 2011 anslås nå til om lag 267 milliarder kroner og den foreslåtte økningen tilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1½ prosent. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Det legges opp til at fylkeskommunene får mellom ½ og ¾ milliarder kroner av den samlede veksten i de frie inntektene. Av denne veksten er 400 millioner kroner begrunnet med behovet for å styrke satsingen på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. Resterende del av veksten i frie inntekter går til kommunene. Inntektsveksten for kommunesektoren i 2012 som varsles i Kommuneproposisjonen 2012, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Det innebærer at regjeringen nå varsler et fastsatt nivå på kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2011 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2012 som nå varsles kunne bli endret. Samhandlingsreformen Nytt grunnbeløp Nytt grunnbeløp er vedtatt i statsråd i dag. Grunnbeløpet øker fra til kroner fra 1. mai Dette er en økning på kroner eller 4,73 prosent. Uførepensjonister og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får fra samme dato en inntektsøkning på 4,73 prosent. Alderspensjon under opptjening oppreguleres fra samme dato med 4,73 prosent. Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 3,94 prosent. Tilskudd til AFP i privat sektor I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til AFP i privat sektor som hovedsakelig skyldes at flere har tatt ut AFP etter regler som gjaldt til og med Det ble i fjor høst lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall pensjonister i 2011 på 2,5 prosent i forhold til Oppdaterte anslag viser at veksten nå ser ut til å bli på 5,4 prosent. Bjørn Arild Gram Ordfører i Steinkjer kommune Den økonomiske situasjonen er veldig krevende. Jeg er foreløpig mest bekymret for 2011, hvor vi allerede har gjennomført en omfattende budsjettrevisjon med kutt i tjenesteytingen. Selv om vi frykter kostnadsvekst framover, blant annet som følge av rentestigning, antar jeg at tjenestetilbudet kan videreføres på om lag samme nivå i 2012 som i år. Elfin Lea Ordfører i Klepp kommune Samhandlingsreformen iverksettes fra 1.januar Fra og med 2012 innføres kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering betyr at kommunene får et økonomisk medansvar for medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten. Når det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter Svein Gjedrem utnevnt i spesialisthelsetjenesten overføres til kommunene, får kommunene også en direkte betalingsplikt for pasienter som er utskrivningsklare, men som fortsatt får et tilbud i spesialisthelsetjenesten. til finansråd Kommunene får slik et insentiv til å etablere et tilbud til denne pasientgruppen. Begge endringene finansieres ved å overføre deler av statstilskuddene til de regionale helseforetakene til kommunene gjennom rammetilskuddet. Regjeringen foreslår at det legges opp til at kommunene får om lag 5 mrd. kroner neste år til nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. I slutten av april ble Svein Gjedrem utnevnt til finansråd i Finansdepartementet. Den tidligere sentralbanksjefen har lang erfaring fra departementet hvor han ledet Økonomiavdelingen fra 1986 og var finansråd fra 1996 til Gjedrem, som er utdannet samfunnsøkonom fra Universitet i Oslo, vil tiltre stillingen 11. juni. Navarsete om kommuneproposisjonen 2012 Kommunane får mellom 5 og 6 milliardar kroner i samla inntektsauke neste år. Mellom 3,75 og 4,25 milliardar kroner av inntektsauken er frie inntekter. Regjeringa held fram satsinga på kommunane. - Vi har sørgja for ei inntektsvekst til kommunane på 48 milliardar kroner sidan 2005 og ei stor utbygging av tenester som skule, barnehagar og pleie- og omsorg, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. - Men sjølv om regjeringa prioriterar kommunane, ser eg at den økonomiske situasjonen varierar mellom kommunane og at alle ikkje har det like enkelt. Kommunane må difor fortsetje å hushaldere pengane sine godt og sikre så mykje og gode tenester til innbyggjarane som muleg for pengane, seier Navarsete. Samhandlingsreformen er det største usikkerhetsmomentet. Vi bygger ny sykeheim som skal stå klar Dermed skal vi ha kapasitet i forhold til utskrivningsklare pasienter. Økt kostnad til drift av sykeheimen må, som mange andre gode tiltak, hentes fra rammetilskuddet. Lønnsoppgjøret ble dyrere enn ventet og økte pensjonskostnader vil følge med. Hos oss har vi fortsatt et lønnlig håp om å kunne opprettholde tjenestetilbudet, men mørke skyer truer! Lene Conradi Ordfører i Asker kommune I hovedsak utgjør veksten for asker ca 40 millioner. Dette skal dekke blant annet demografikostnader/vekst, lønnsvekst, økte pensjonsutgifter og økte rentekostnader samt føringer gitt i statsbudsjett knyttet til demente og ekstra valgfag i ungdomsskolen. Dessverre viser det seg da at veksten i de frie inntekter ikke vil dekke summen av disse kostnadene. I tillegg skaper finansiering av helsereform grunn til stor usikkerhet da sykehusenes økonomi er i ubalanse og hvorvidt dette vil kunne påvirke økonomien mellom sykehus og kommune fremstår for oss uklart. KS om kommuneproposisjonen 2012 KS er fornøyd med at kommunesektoren kan få en høyere inntektsvekst i 2012 enn i Samtidig er det mye som tilsier at utgiftene kan bli en god del høyere enn hva Regjeringen forutsetter. - En inntektsvekst i 2012 på ca. fire milliarder kroner er mye penger, og det ser ut som om det kan bli en forbedring i forhold til det svært stramme opplegget for Det er vi glade for. Det er likevel viktig å være klar over at utgifter som følger av befolkningsutviklingen alene utgjør en stor andel av dette beløpet, og at den fort kan bli høyere enn Regjeringen anslår. Det er også usikkert hvor stor økningen i pensjonsutgiftene blir for kommunesektoren, sier nestleder i KS, Bjørg Tysdal Moe. Alf E. Jakobsen Ordfører i Hammerfest kommune 4 milliarder i inntektsøkning vil kunne opprettholde tjenestetilbudet, men vi må tenke smartere ikke minst ved IKT-bruk og en bevisst holdning til samordning av ressurser. 22 KLP Magasinet Foto: Scanpix/Statsministerens kontor

13 KLP-listen Liten bevegelse på KLP-listen Tre nye selskapsnavn kommer på KLP-listen fra og med juni. Selskapene utelukkes på grunn av tobakk og miljø. Ingen selskaper tas inn igjen i varmen. Tekst: Peder Ullevold Ekskludert per juni 2011 Selskap land Sektor Selskap land Sektor - Som et resultat av det arbeidet og engasjementet selskapet har vist i forhold til å ta tak i utfordringene og problemstillingene er ikke DNO lenger på KLPs observasjonsliste, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. KLP har hatt sin halvårlige gjennomgang av hvilke selskaper som det kan investeres i etter selskapets etiske kriterier. Tre nye selskapsnavn kommer på listen. Lingui Development assosieres til ulovlig hogst og gjentatte alvorlig brudd på konsesjonsvilkår i Malaysia. KLP har ikke hatt investeringer i selskapet som er utenfor det området KLP normalt investerer i. Selskapene Adris Grupa og Shanghai Industrial Holdings er selskaper involvert tobakksproduksjon eller -salg og utelukkes av denne årsak. Shanghai Industrial og Lingui Development ble begge utelukket fra Statens pensjonsfond Utland tidligere i år. Tas av observasjonsliste KLP satte i juni 2010 oljeselskapet DNO International under observasjon. Årsaken var at kurdiske delstatsmyndigheter i Irak kjøpte og solgte aksjer i DNO. KLP har siden våren 2010 hatt en dialog med selskapet om saken og selskapets samfunnsansvar med særlig fokus på korrupsjonsrisiko og anti-korrupsjonsarbeid. Selskapet har tatt tak i problemstillingene og de jobber nå systematisk med sitt samfunnsansvar og særlig anti-korrupsjon. Selskapet ble våren 2011 også et selskap som offisielt støtter Extractive Industries Transparency Initiative. - Som et resultat av det arbeidet og engasjementet selskapet har vist i forhold til å ta tak i utfordringene og problemstillingene er ikke DNO lenger på KLPs observasjonsliste, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Menneskerettigheter AES USA kraftprodusent Alstom Frankrike elektrisk utstyr China Mengniu Dairy Kina matvarer Dongfeng Motor Group Hongkong bilprodusent Elbit Systems Israel luftfart og forsvar FMC Corp USA kjemikalier Incitec Pivot Australia gjødsel og jordbruk L-3 Communications* USA luftfart og forsvar Potash Corp Saskatchewan Canada gjødsel og jordbruk Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift Wesfarmers Australia stormarked Yahoo! USA Internet (prog.vare og tjenester) Arbeidstakerrettigheter Bridgestone Japan dekk og gummi Toyota Motor Japan bilprodusent Wal-Mart Stores USA stormarked Miljø Barrick Gold Canada metaller og gruvedrift Chevron USA olje og gass Duke Energy USA kraftselskap Freeport McMoRan USA metaller og gruvedrift Lingui Development Malaysia Papir og skogprodukter Madras Aluminium Co. India metaller og gruvedrift Norilsk Nickel Russland metaller og gruvedrift Rio Tinto Storbritannia metaller og gruvedrift Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift Korrupsjon Ingen ekskluderte selskaper Våpenprodusenter Alliant Techsystems USA luftfart og forsvar BAE Systems Storbritannia luftfart og forsvar Boeing USA luftfart og forsvar EADS Nederland luftfart og forsvar Finmeccanica Italia luftfart og forsvar GenCorp USA luftfart og forsvar General Dynamics USA luftfart og forsvar Hanwha Corporation Sør-Korea kjemikalier Honeywell USA luftfart og forsvar Jacobs Eng. Group USA bygg og anlegg Lockheed Martin USA luftfart og forsvar Northrop Grumman USA luftfart og forsvar Poongsan Corporation Sør-Korea metaller og gruvedrift Poongsan Hold. Corp. Sør-Korea metaller og gruvedrift Raytheon USA luftfart og forsvar Safran Frankrike luftfart og forsvar Serco Group Storbritannia miljø- og anleggstjenester Singapore Tech. Eng. Singapore luftfart og forsvar Textron USA industrielt konglomerat Tobakksprodusenter Adris Grupa Pref Kroatia tobakk Alliance One Int. USA tobakk Altria Group USA tobakk British American Tobacco Storbritannia tobakk Gudang Garam Indonesia tobakk Imperial Tobacco Storbritannia tobakk ITC Ltd India tobakk Japan Tobacco Japan tobakk KT&G Corp Sør-Korea tobakk Lorillard USA tobakk Philip Morris USA tobakk Reynolds American USA tobakk Shanghai Industrail Holdings Hongkong tobakk Souza Cruz SA Brasil tobakk Swedish Match Sverige tobakk Universal Corp VA USA tobakk Vector Group USA tobakk *Selskapet er ekskludert av flere grunner 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Forsikring Ikke levér bagasjekvitteringen fra deg uten å få bagasje utlevert. Ikke legg verdisaker i bagasje som du skal sjekke inn. Ta ikke verdigjenstander eller for mye kontanter med på stranden. Fordel kontantene på kroppen, ikke ha alt i vesken eller i lommen. Dersom uhellet er ute Kontakt politi hvis du blir utsatt for innbrudd, tyveri eller ran, og få alltid en kopi av anmeldelsen. Meld fra tap av kort til bank og kortselskap. Husk å få kvittering i forbindelse med legebesøk, kjøp av medisiner osv. Europeisk helsetrygdkort Ved reise til Europa/EØS, husk å bestille europeisk helsetrygdkort. Du får da rett til behandling på lik linje med landets borgere. Kort kan bestilles på NAVs hjemmesider. Øyeblikkelig hjelp Hvis det er nødvendig med øyeblikkelig hjelp, kan du i kontorets åpningstid kontakte KLP Skadeforsikring på telefon Ellers kan du ringe SOS International i København på døgnåpen telefon Vi foreslår at du lagrer disse numrene på mobilen før avreise. og husk å ha en GOD reiseforsikring Mer informasjon om hva KLPs reiseforsikring dekker finner du på nettsidene våre. (Kilder: FNO, Norsk Luftambulanse) Mer om KLPs reiseforsikring på Slik laster du feriebilen Tips før ferieturen En god reiseforsikring kan redde ferien, men du kan også gjøre mye selv for å unngå uheldige situasjoner. Les dette før du reiser på sommerferie! Tekst: Bente Bang Ødegård En god reiseforsikring kan redde ferien. Mer om KLPs reiseforsikring på Det er ikke likegyldig hvordan du plasserer bagasjen i bilen. Vekt og tyngdepunkt påvirker kjøreegenskapene. En tungt lastet bil, eventuelt med tung skiboks, vil oppføre seg vesentlig annerledes enn den samme bilen gjør i vanlig, daglig bruk dersom en kritisk situasjon oppstår. Bremselengden øker, styreresponsen endrer seg, og lasten kan forskyve seg. Legg de tyngste tingene innerst mot seteryggen. Da unngår du at de får fart framover dersom du skulle være så uheldig å få en bråstopp. Husk at varseltrekanten skal være lett tilgjengelig. Sikre bagasjen. Nett og skjerm til å trekke over bagasjen vil hindre at bagasje flyr framover. Skiboksen. Mange bruker skiboksen til ekstra bagasje. Husk at de fleste skibokser tåler om lag 100 kilo i vekt. Ikke legg i mer enn det. DVD-spiller for barna. En DVD-spiller som er tilpasset bil og dermed sitter godt fast, er veldig bra for trafikksikkerheten. Da sitter ungene riktig i setet, med beltet riktig festet over hofte og skulder, og man unngår kanskje noen av søskenkranglene som kan distrahere føreren. Flyforsinkelser kan gi forsikringstrøbbel Hvis du på egen hånd bestiller en flyreise med mellomlanding, og de to avgangene er booket hos to forskjellige flyselskaper, så sørg for at du har minimum to timer fra det ene lander til det andre tar av. Skulle du bli forsinket til den andre avgangen, har de fleste forsikringsselskaper en slik to-timersgrense i vilkårene når det gjelder å erstatte utgifter som følger av forsinkelsen. Dette gjelder selv om det første flyet ditt er forsinket på grunn av dårlig vær eller tekniske årsaker. Ta bilder av verdisakene dine! Når innbruddsofre skal lage lister over hva slags TV eller PC som er stjålet, eller hva slags mønster sølvbestikket hadde, er det ofte slik at de rett og slett ikke husker det. Forsikringsselskapene anbefaler derfor alle å ta bilder av verdisakene sine. Ikke først og fremst som dokumentasjon for selskapene, men som en hjelp til å huske. Dersom du ikke kommer på hva slags verdisaker som er tapt, kan du i verste fall få mindre tilbake ved et forsikringsoppgjør enn du skulle ha hatt. Politiet spør om slike lister først og fremst for å kunne gjenfinne tyvegodset. Det er viktig at bildene du tar lagres på et sikkert sted, for eksempel gratis på nettet. Da forsvinner de ikke hvis boligen brenner. Bedre føre var Unngå å ta med mye kontanter på reise. Benytt helst kredittkort. Pass på at kortet er gyldig i hele reiseperioden. Unngå å ta med kostbare smykker. Vi anbefaler egen forsikring for spesielle verdigjenstander. Meld inn riktig kjørelengde til forsikringsselskapet Det er kundens ansvar å melde inn riktig kjørelengde til forsikringsselskapet. Ser det ut til at du skal kjøre lengre enn tidligere oppgitt, skal du melde inn dette. Det har da funnet sted en endring av risiko, og selskapet må få mulighet til å beregne ny pris. Viser det seg at du har kjørt lengre enn du har oppgitt til forsikringsselskapet, går dette utover erstatningen hvis du skulle få en skade på bilen. Foto: Scanpix/Arkiv 26 KLP Magasinet

15 Dugnadsfondet 2,6 milliarder til KLP-kundene Høy avkastning og et positivt risikoresultat har gitt KLP et godt driftsresultat for Dette kommer selskapets eiere og kundenes premiefond til gode.! Premiefond Tekst: Peder Ullevold Generalforsamlingen vedtok i mai styrets forslag til resultatdisponering som danner grunnlag for en solid tilbakeføring til KLPs kunder. Regnskapet for 2010 viser et resultat til pensjonskundene på 9,7 milliarder kroner. Styret foreslår at 2,6 milliarder kroner tilbakeføres til premiefondet. Medregnet garantert rente gir KLP totalt 10,7 milliarder kroner tilbake til kundene. 2,1 milliarder kroner avsettes til tilleggsavsetninger og 5,1 milliarder kroner avsettes til kursreguleringsfond. Verdijustert og bokført avkastning endte på henholdsvis 7,5 og 5,1 prosent for Stigende aksjekurser og en positiv verdiutvikling av eiendom har bidratt mest til den gode avkastningen i Til tross for tidvis urolige finansmarkeder og lavt rentenivå kan KLP vise til en meget god avkastning for Så sterke tall gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til våre kunder og styrker vår soliditet ytterligere, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Finanstilsynet kom nylig med forslag om at livselskaper og pensjonskasser må sette av minst ti prosent av medlemmenes midler som en buffer mot tap. Med en buffer på 8,4 prosent av premiereserven er KLP meget godt rustet for å møte de nye soliditetsreglene. Et fond som inngår i de forsikringsmessige avsetninger, og hvor innbetalinger (inntil en nærmere angitt grense) gir skattemessig fradrag på samme måte som årets premie. Midler fra premiefondet kan lovmessig bare benyttes til dekning av premie. Premiefond godskrives hvert år renter ved årets slutt. Tilbakeføringen vil ha en likviditetsmessig effekt, men kun i liten grad påvirke den regnskapsmessige pensjonskostnaden. Samlet overskudd til premiefond Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bedrift Helseforetak Totalt Alle tall er anslag på tilbakeføringen. KLP lanserer Dugnadsfondet vi støtter din hjertesak Tekst: Linda Nilsen Methi I KLP tar vi samfunnsansvar og miljø på alvor. Derfor arbeider vi målrettet for å drive vår kjernevirksomhet på en ansvarlig måte. Samtidig ser vi at mange der ute tenker i de samme baner som oss selv. KLP søker derfor å samarbeide med andre om både små og store tiltak som kan forbedre verden. Derfor har vi opprettet «Dugnadsfondet vi støtter din hjertesak» Dugnadsfondet skal hjelpe lokale ildsjeler i å få gjennomført sin hjertesak. Her er alle velkommen til å søke. Søknadene behandles en gang per mnd og hver søker kan få inntil kroner. Dugnadsfondet har gitt sine to første bidrag til gode dugnadsformål: Støtteforeningen for kreftrammede er en frivillig uavhengig organisasjon som arbeider for å gi kreftrammede og deres familier en best mulig livssituasjon. Prosjektet de har! fått støtte til er å arrangere en 3-dagers tur til Kaptein Sabeltanns 15-års jubileum i Kristiansand Dyrepark for kreftrammede familier. St.hallvardlekene 2011 er et idrettsarrangement for fysisk og psykisk utviklingshemmede i St. Hallvardhallen som ble arrangert 5. mai. Vil bidra til noe positivt KLP ønsker å utrette noe positivt - og ikke minst lære mer om hvilke tiltak som fungerer. Vi arbeider jevnt og trutt for å utvikle oss slik at vi blir enda flinkere til å omgjøre ord til praktisk handling. Sponsing i KLP handler ikke bare om å dele ut penger. Det vi gir penger til skal komme mange til gode og inspirere flere til å gjøre en innsats for samfunnet, miljøet og menneskeheten. For mer informasjon om hvordan du kan søke, finner du på klp.no under OM KLP/Samfunnsansvar. Din hjertesak må oppfylle disse kriteriene for å bli vurdert: Tiltaket må omhandle helse, miljø og/eller humanitært arbeid Tiltaket må kunne tidfestes og kan finne sted i Norge eller utlandet Søker må representere en gruppe (skoleklasse, forening el) som ønsker å hjelpe noe eller noen gjennom frivillig innsats. Tiltaket må bidra til at enkeltpersoner, et miljø eller felleskap får det bedre. Vi forventer at du aktivt bidrar til at prosjektet kan dokumenteres gjennom film, bilder etc. KLP støtter ikke: Enkeltpersoner som søker på vegne av seg selv Reiseformål Rene pengegaver Russebusser etc. Dugnadsfondet skal hjelpe lokale ildsjeler i å få gjennomført sin hjertesak. Her er alle velkommen til å søke. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Du har en hjertesak, men; med KLPs dugnadsfond kan den bli en virkelighet Året er 1975 I 1975 hadde KLP fått forsikrede og en forvaltningskapital på knapt 2 milliarder kroner. På midten av 70-tallet kom overføringsavtalen. Avtalen sikrer at kommuneansatte kan skifte jobb fra stat til kommune eller mellom kommuner uten å tape pensjonsrettigheter. Året er 1999 Stortinget ga klarsignal for at KLP gikk inn i Norges Kommunalbank og kjøpte 20 prosent av aksjene fra staten. Gjennom 90-årene ble det hardere konkurranse om de kommunale pensjonsordningene. En lang rekke kommuner har hatt pensjonsordningene ute på anbud, men KLP beholder sin sterke stilling selv om noen kommuner valgte å tre ut av KLPs pensjonsordning. Quiz 1. Hva er KLPs verdier? 2. Tilbyr KLP hesteforsikring 3. Hva er forvaltningskapitalen til KLP-konsernet? 4. Hvor mye tilbakefører KLP til pensjonskundene i 2011? 5. Hva er fordelingen mellom aksjer og obligasjoner i kombinasjonsfondet KLP Kombinasjon? Smått og stort Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Folk flest Valgkampanjen til årets kommunevalg er godt i gang og en kunde spør: - Hei, oppfyller jeg vilkårene til å gå av med FrP? Flere rettigheter? En innringer fra det glade sørlandet må kunne sies å sitte godt i det pensjonsmessig. Nevnte vi at KLP også kan tilby en rekke forsikrings - og banktjenester? - Jeg er uførepensjonist men mottar også etterlattepensjon, alderspensjon og lønn fra jobben. Fødselsnummer I KLP har mange store databaser og regnesystemer som kan gi korte og konsise svar på komplekse spørsmål. Men noen typer informasjon er vi likevel avhengig av å få opplyst. KLP: Har du fødsels - og personnummeret ditt? Kunde: Nei, men det har dere vel inne hos dere? Arbeid adler Arbeid ved siden av pensjon er regulert gjennom lov om offentlig tjenestepensjon. Men følgende spørsmål gir neppe pensjonsreglene svar på: - Jeg har hørt at jeg ikke kan jobbe noe ved siden av å arbeide. Stemmer det? I pose og sekk I tiden før man blir pensjonist er det lurt å undersøke hvor man har pensjonsrettigheter. På direkte spørsmål om dette kan kunden opplyse: - Jeg har vært medlem av både Klp og Kommunal landspensjonskasse. :-) Datakyndig I Ofte kan korrespondansen til KLP gå raskere ved å benytte nyteknologiske løsninger, men ikke alle er like begreistret for å bli oppfordret til å bruke e-post. - «Data. Det er ikkje mitt bord. Eg drege ut støpslet når me reise nåken plass, men da e da einaste» Datakyndig II Andre kunder lar seg overbevise om at e-post kan være nyttig å bruke, men det betyr ikke at problemene stopper der. Da kan du sende opplysningene til klp@klp.no. - Ja ok, hvordan staves alfakrøll da? Hastverk er lastverk Mange kunder ringer naturligvis til kundesenteret for å etterlyse raskere svar på henvendelser og søknader. Men ikke alle: - Så du sier altså at KLP skal behandle saken så fort som mulig? - Korrekt - Men jeg ønsker ikke noe hastevedtak. Jeg ser helst at dere bruker litt tid på å gjøre det skikkelig. Spørsmål&svar KLPs kundesenter har lang tradisjon med å besvare spørsmål. Fra nyttår startet pilotprosjektet med å hjelpe en annen kategori kunder, noe denne innringeren var fornøyd med: - Da har jeg i hvert fall fått spørsmål på svaret mitt, så takk skal du ha. Nå etablerer vi i KLP et eget dugnadsfond som skal hjelpe ildsjeler til å realisere hjertesakene sine innen områdene helse, miljø og humanitært. Trenger du støtte til å realisere ditt gode prosjekt, kan du søke om midler fra KLP. Du kan få inntil kroner. Les mer om hva som skal til og hvordan du søker på klp.no Svar: 1. Åpen, Tydelig, Ansvarlig, Engasjert 2. Ja milliarder kroner per 1. kvartal ,6 milliarder kroner prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 HMS BRIKKER TIL AUTOPASS: Bjørn Ola Gangstøe lager antennekort til autopassbrikker i lastebiler: - Det er en grei jobb, men jeg driver også med renhold på helsefortet. Også er jeg flink til å samle og tømme søppel. GODE PÅ MUFFINS: Kafeen Go Tid har muffins som sin spesialitet, noe både daglig leder Tone Sumstad Nyeng (t.v.) og baker Bente Johansen setter pris på. Optimismen råder i Hasselvika Med entusiasme og glede leverer 65 ansatte ved arbeidsmarkedsbedriften Noris AS forskjellige varer og tjenester. Ikke minst tar de seg av det driftsmessige på det nyåpnede rehabiliteringssenteret Hysnes Helsefort. Tekst og foto: Mads Arind Holmvik Noris AS bistår mennesker med ulike behov for tilrettelagt opplæring, arbeid, arbeidstrening og oppfølging. Noris startet som et dagsentertilbud, men er i dag blitt et reelt arbeidstilbud relatert til ordinært arbeidsliv hvis mål er å få folk tilbake i arbeid. Bedriften er lokalisert knappe hundre meter fra Hysnes Helsefort, eies av Rissa kommune, er medlem av KLP, og har driftsansvaret for helsefortet i Hasselvika. I tillegg leverer bedriften tjenester til NAV, arbeidsmarkedstiltak, samt til lokalt næringsliv. I dag har Noris AS 65 ansatte. Alt handler om helsefortet Daglig leder Tone Sumstad Nyeng fremhever helsefortet som årsak til at Noris har dagens posisjon: - Uten satsingen på helsefortet ville vi neppe hatt dagens driftsvilkår. Etter at driften der ble realisert har vi hatt en driftsavdeling som yter driftstjenester som vaktmester, teknisk drift og renhold på fortet. Dette har gitt oss trygg inntjening i et langsiktig perspektiv. I 2008 hadde vi en omsetning på 7,1 millioner kroner. I 2010 var omsetningen økt til 11,6 millioner kroner. I bunn og grunn handler alt om at helsefortet kom hit til Hasselvika, sier hun. I tillegg til driftsavdelingen har Noris egen lastebil med transportløyve og minibuss med turvognløyve, ansvaret for vedlikehold av Hysnesområdet, og kafedrift. Ungdom i arbeid Et av satsingsområdene til Noris er at ungdom skal få arbeidstrening. I så måte kan nevnes samarbeidsprosjektet med den lokale videregående skolen: - Her får skoleelever arbeidserfaring gjennom NAV og Noris. Dette er et spesialtilbud med arbeidspraksis for elever med individuell opplæringsplan. De får da all sin praksis gjennom oss. Fordelen med et slikt opplegg er at ungdom får en forsmak på arbeidslivet før de er ferdige på skolen. De erfaringene de gjør seg kan være utslagsgivende for hvilket yrke de ønsker å satse på etter endt skolegang og deres tilknytning til arbeidslivet. Elevene er her fra 1-5 dager i uka. Brukernes premisser I februar 2009 tilbød Noris arbeidstrening på 8 områder. I februar 2011 kunne bedriften tilby arbeidstrening på 25 områder. I tillegg skiftet bedriften adresse fra industriområdet på Leira til trivelige og tilpassede lokaler ved hurtigbåtkaia: - Disse to faktorene betyr at kan vi gi et tilbud tilpasset brukernes premisser, og ikke nødvendigvis ut i fra våre behov. Vi ser allerede resultatene hos brukerne. De er synlige i større grad enn før. Den direkte effekten av dette er at arbeidet i større grad blir verdsatt. Det tror vi virker tilfredsstillende på de som utfører arbeidsoppgavene. Arbeidsoppgavene har nok også påvirket de ansattes trivsel. I større grad har vi fått oppdrag hvor brukerne ser resultatet av innsatsen. For eksempel at utearealene blir fine etter timer med vedlikehold, framfor å montere 1000 rørdeler i løpet av en dag. Andre konkrete oppgaver som gjøres er brøyting, plenklipping og vedlikehold av turstier, sier hun. Noris har også en egen gård med lavterskeltilbud til de som er lengst unna arbeidslivet, for eksempel rusmisbrukere og ungdom: - Her får de et innhold i livet og faste måltider. Enkelte er med på dette tilbudet i inntil to år, sier Nyeng.! Området i Hasselvika «Har du falt ut av arbeidslivet er alltid utgangspunktet at du skal tilbake i jobb.» Daglig leder Tone Sumstad Nyeng - I hvilken grad returnerer folk til ordinær jobb? - Har du falt ut av arbeidslivet er alltid utgangspunktet at du skal tilbake i jobb. Noen trenger en avklaring i forhold til uføretrygd. Det skal vi respektere, og det finnes de som har hatt uføretrygd i mange år. Det primære målet er at 10 prosent av de uføretrygdede i året skal ut i ordinært arbeid. Stort sett når vi dette målet. - Hvordan får dere oppdrag? - Rissa kommune har en aktiv eierstrategi og er veldig klare på at Noris skal vurderes for alle relevante arbeidsoppdrag. Ofte ønsker kommune og også lokalt næringsliv å bruke oss. De ser at vår kompetanse er bred og sammensatt, og at vi er mange og raske i vendinga. Dessuten skiller vi oss litt ut fra mengden. Tradisjonelt har det vært slik at kun funksjonshemmede jobber i en arbeidsmarkedsbedrift, men vi har også mange uten funksjonshemming. Kombinasjonen gir oss et fortrinn, sier hun. I april skal kommunestyret ta stilling til om Noris AS skal overta alt ansvaret for helsefortet, bygningsmassen, og eiendommen, med mer: - Det blir i så fall en skummel og samtidig spennende oppgave. I alle fall blir det en kjempemulighet for å utføre de oppgavene vi er pålagt, sier Nyeng. Verdt å nevne er at for å komme inn under vingene til Noris AS må du først søke via NAV. Vel innenfor systemet kan du få et opphold fra 6 uker til livet ut. Området i Hasselvika har gjenoppstått i den nedlagte militærleiren som lå her tidligere. I dag er det rehabilitering som står i sentrum, og sammen med aktører som Hysnes Helsefort jobber Noris AS med arbeidsrettet rehabilitering. Gjennom meningsfylt arbeid, kompetanseøkning og kvalifisert veiledning skal Noris AS bidra til å se ressurser hos mennesket, og legge til rette for at disse utvikles. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Inntekt ved siden av alderspensjon? De ansatte kan nå fortsette i jobb og tjene så mye de vil selv om de har tatt ut full alderspensjon fra folketrygden. Gjelder ikke det for de som får pensjon fra KLP? Regelen om at de kan ta ut alderspensjon fra folketrygden selv om de fortsetter i full jobb gjelder også for de som er omfattet av pensjonsordningene i KLP. For å få AFP eller alderspensjon fra KLP er det derimot et krav om hel eller delvis fratreden fra den stillingen som de er innmeldt i pensjonsordningen med. For å kunne ta ut delvis AFP eller alderspensjon må de trappe ned med minst 10 % av full stilling. For å få full alderspensjon fra KLP må de slutte eller trappe ned så mye at de blir utmeldt av pensjonsordningen. Hvis de begynner å jobbe i en stilling som ikke gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil de kunne få full alderspensjon hvis de fyller kravene. For å få full AFP må arbeidsinntekten være på under kr per kalenderår. Uførepensjon fra KLP og fleksibel alderspensjon fra folketrygden? Vi har en arbeidstaker på 63 år som mottar uførepensjon fra KLP og folketrygden. Hun vurderer nå å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden, slik at hun kan jobbe noe mer en friinntektsbegrensingen på 1G fra folketrygden. Vil uttak av fleksibel alderspensjon få noen betydning for uførepensjonen fra KLP? Ja dette vil få betydning for uførepensjonen fra KLP. For å kunne motta uførepensjon fra KLP må man søke om de tilsvarende ytelser en er berettiget til etter folketrygdloven. Hvis arbeidstakeren velger å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden vil KLP be vedkommende om å søke om berettiget ytelse fra folketrygden, dvs uførepensjon. Hvis vedkommende unnlater dette vil uførepensjonen fra KLP bli samordnet som om det var tilstått uførepensjon fra folketrygden, eventuelt kan KLP bestemme at pensjonen i sin helhet skal falle bort. Vi minner også på at det må sendes skriftlig melding til KLP dersom uførepensjonen fra folketrygden endres eller opphører. Gruppelivsforsikring ved opphør av arbeidsforhold? Jeg har sagt opp min stilling hos nåværende arbeidsgiver. Hva vil skje med min gruppelivsforsikring? Gruppelivsforsikringen opphører to måneder etter at du slutter hos din arbeidsgiver. Kommer du innunder en tilsvarende dekning hos ny arbeidsgiver faller denne forlengede forsikringsdekningen i KLP bort. Du har derimot rett til å tegne en individuell fortsettelsesforsikring tilsvarende den forsikringsdekning du har hatt hos arbeidsgiver uten å legge fram helseerklæring, dette må gjøres innen 6 måneder etter at du har fratrådt din stilling. Premien for individuell fortsettelsesforsikring avhenger både av alder, kjønn og hvilken forsikringsdekning man har hatt. Vi anbefaler derfor at man kontakter KLP for mer detaljert informasjon om premien. Reiseforsikring? Når gjelder Reiseforsikringen fra? Er det krav til overnatting for at reiseforsikringen skal gjelde? Fritidsreiseforsikringen i KLP gjelder på alle reiser fra du forlater boligen din og gjelder i hele verden! Mange tenker nok at reiseforsikringen gjelder når man har ferie og skal reise i Norge eller i andre land, men reiseforsikringen i KLP gjelder også på alle dagsturer når du skal i butikken, til og fra jobb, til ferieboligen mv. Det er ikke krav til overnatting. Tjenestereiseforsikring gjelder på Tjenestereiser i oppdrag for arbeidsgiver. Forsikringen vil da gjelde når tjenestereisen starter - fra man forlater boligen eller arbeidsstedet. Reiseforsikringen gjelder i 45 dager fra du forlater boligen i Norge og er tilbake til boligen. Forsikringen kan utvides til å gjelder flere dager, med tillegg i pris. Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål For å få full AFP må arbeidsinntekten være på under kr per kalenderår. Når kan de midlertidig ansatte ta ut pensjon? Vi har en som har jobbet her i mange år men nå jobber kun som tilkallingsvakt. Hun har hele tiden vært innmeldt i KLP og lurer på om hun kan gå av med pensjon når hun blir 62 år i august? Hvis hun har jobbet sammenhengende så lenge at hun fyller kravene, kan hun ta ut enten AFP eller alderspensjon fra den første i kvartalet etter at hun fyller 62 år. Det gjelder både for AFP og alderspensjon fra KLP. For å få AFP må opptjeningskravene for den ordningen være oppfylt. For å få alderspensjon må hun ha aldersgrense 65 år. Dessuten må hun ha en samlet medlemstid på minst 23 år sånn at summen av alder og medlemstid blir 85 år. Det er kun de som er fast ansatt med en ukentlig arbeidstid på 14 timer eller mer som kan ta ut alderspensjon når de fyller 62 år. Andre får sitt medlemskap i KLP beregnet ut fra kvartalsvis gjennomsnittsberegning og endringer i stillingsprosent gjøres da ved kvartalsskiftene. Det samme gjelder inn- og utmeldinger. Siden hun ikke kan ta ut pensjon fra 1. juli må hun altså vente til 1.oktober. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Hareid kommune i Møre og Romsdal har 4880 innbyggjarar. Kommunen ligg på øya Hareidlandet på Sunnmøre. Vest på øya ligg Ulstein kommune. Elles er kommunen omgjeven av øykommunane Giske og Sula i nord og aust, og over Vartdalsfjorden av Ørsta. Hareid kommune har eit rikt kulturliv og stor aktivitet innan idrett. Naturen i kommunen gir gode mulegheiter for eit variert friluftsliv, som turgåing, jakt og fiske. Kva er du opptatt av om dagen? Tanken på kor godt vi har det i Norge og kor viktig det er å sette pris på det. Helga Bøe-Grimstad 46 år Leiar for servicekontoret i Hareid kommune Lukkeleg inneklemd mellom byar Eg har alltid budd i Hareid, er oppvoksen her og her har eg heile familien min. Hareid er ei lita perle med flotte naturopplevingar til fjells, til fots, som syklist eller i båt. Det ligg sentralt, som det står på heimesida vår «lukkeleg inneklemd mellom byar, så uendeleg full av opplevingar og mulegheiter». er det begrensa kor mykje eg kan øydelegge på ei veke, samferdsel- og helsebudsjett hadde heilt klart vorte revidert! Korleis trur du andre vil beskrive deg med tre ord? Sta, høg integritet og ein god samarbeidspartner. Kva er du mest stolt av av det du har gjort det siste året? Vedlikehald av eiga helse for å ha overskudd i jobb og fritid. Kva for karaktertrekk set du pris på hos kollegaene dine? Ærlegheit, integritet og stå på-vilje! Kva hadde du gjort dersom du var statsminister ei vekes tid? Det var eit vanskeleg spørsmål. Eg veit ikkje om eg kunne tenke meg jobben som statsminister, det er ein jobb med stort ansvar. Men når det er sagt Kva gjer du helst i fritida? Trener budokon, sykkel og fjellgåing og er saman med barnebarn og familie. Kven vil du sitte fast i heisen med? Kenny Dalglish - då kunne vi diskutert Liverpool før og no. Har du ei bok å anbefale? Det er mange gode bøker og sjangere, men den siste boka eg las: Taushetens konsekvenser av Linda Olsson, kan anbefalast. Kva for ei nettside må du innom dagleg? Facebook Kva bør KLP Magasinet skrive meir om? Syns Magasinet belyser gode og varierte temaer.