GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE

Transkript

1 GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE - NETTVERK OG KUNNSKAPSBYGGING KORTNAVN: GÅRDSGASS MIDT-NORGE Søknad til Statens landbruksforvaltning, nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket, Søker: Bioforsk Økologisk, Tingvoll. VEDLEGG I PROSJEKTBESKRIVELSE

2 Bakgrunn NORSØK, Bioforsk Økologisk og Senter for sol- og bioenergi, Tingvoll Bioforsk Økologisk holder til på Tingvoll gard i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll gard drives økologisk med melkeproduksjon, av forpaktere. Eier av Tingvoll gard er stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Stiftelsens formål er å legge til rette for forskning, forsøk, utprøving og demonstrasjoner av økologisk landbruk. Da Bioforsk ble opprettet i 2006 ble ca 30 ansatte i NORSØK overført til Bioforsk Økologisk. NORSØK har i dag ingen ansatte, men et styre som tar vare på eiendommen Tingvoll gard. En viktig oppgave for styret er å videreutvikle Tingvoll gard slik at NORSØK sitt hovedmål kan ivaretas: En bærekraftig utvikling av norsk økologisk landbruk. En ny driftsbygning for ca 30 melkekyr er under oppføring, og i samarbeid med firmaet BioPower vil det bli bygd et biogassanlegg for å behandle gjødsla fra dette fjøset. Anlegget skal stå klart i løpet av høsten Gjødsel fra 30 kyr er ikke noen stor mengde med tanke på biogass, men den planlagte reaktoren på bare 50 m 3 vil egne seg godt til forsøk og utprøvinger. Møre og Romsdal fylke har vedtatt å etablere tre regionale kompetansesenter for fornybar energi. Tingvoll gard er utpekt som Senter for sol- og bioenergi; øvrige sentre er for vindkraft (Smøla) og bølgekraft (Runde). Bioforsk Økologisk skal være arbeidsgiver for lederen for senteret på Tingvoll, og stillingen blir besatt i løpet av våren Tingvoll kommune og Nordmøre energiverk AS (NEAS) skal i nær framtid bygge et større flisfyringsanlegg på Tingvoll gard, og dette skal forsyne kommunale bygg i Tingvoll sentrum med varme. Dette vil også være med å sette Tingvoll på kartet som kompetansemiljø for bioenergi. Disse aktivitetene på Tingvoll er bakgrunnen for at det er Bioforsk Økologisk som står som avsender av denne søknaden til SLF om midler til prosjektet Gårdsgass Midt-Norge under nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Andre gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge Midt-Norge er et område der husdyrholdet fortsatt holdes i hevd i større grad enn for eksempel på Østlandet. Gårdsanlegg for biogass basert på husdyrgjødsel er derfor veldig aktuelt i dette området. Det kan bli mange biogassanlegg i regionen, og det vil være gunstig å samarbeide og utveksle erfaringer i planleggingsprosessen og ved driftsproblemer som måtte oppstå. I Verdal har familien Ekren bygd et biogassanlegg med fire reaktorer for å håndtere gjødsla fra to gårder med betydelig slaktegrisproduksjon. Ekren ser fram til å delta i det planlagte nettverket, og erfaringene fra dette anlegget vil bli viktige i Gårdsgass Midt-Norge. Det er konkrete planer for biogassanlegg basert på husdyrgjødsel på Fosen/Ørland, og på Mære og Skjetlein videregående skoler. Flere gårdbrukere er også i interessert, for eksempel bistår Landbruk Nordvest med utredning av et mulig fellesanlegg i Gjemnes på Nordmøre. Det er sendt en egen søknad til samme utlysning som denne søknaden henvender seg til, fra Landbruk Nordvest; Bondens gull. I Bondens gull inngår utredning av et slikt fellesanlegg som en prosjektaktivitet. I Batnfjorden (sentrum av Gjemnes) er det stor husdyrtetthet nær kommunesenteret, med mulighet for vannbåren varme til kommunale bygg. Store investeringskostnader er en viktig utfordring for byggingen av alle de nevnte anleggene. Det er derfor viktig å utvikle billigere løsninger, samtidig som man forsøker å anslå de faktiske

3 bidragene som biogassanlegg kan gi til å redusere utslippene av klimagasser. Slik kunnskap vil bli en viktig argumentasjon for at samfunnet bør støtte opp om landbrukets investeringer på dette området. Andre aktører i nettverket Fylkemannens landbruksavdelinger i fylkene i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag er positive til å delta i nettverket, og vil også gi prosjektet en viss økonomisk støtte. Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag ser svært positivt på at nettverket etableres, men har foreløpig ikke kapasitet til å delta aktivt. Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å delta i nettverket, og vi vil arbeide for å få med også de to andre fylkeskommunene. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) ved John Morken vil delta som ressursperson for prosjektet og nettverket. Morken har lang erfaring og god oversikt over gjødselhåndtering og biogassteknologi. Bioforsk Jord og miljø ved Roald Sørheim vil også delta som en ressursperson for prosjektet og nettverket. Sørheim leder prosjektet Biogass i landbrukets verdikjede. Dette prosjektet er brukerinitiert, eid av Norges Bondelag og støttet av Norges forskningsråd, og har mange deltagere. Samarbeidet med Bioforsk Jord og miljø er også viktig for å holde kontakt til Norsk senter for bioenergiforskning (et samarbeid mellom Bioforsk, UMB og Skog og landskap) og forskningssenteret Cenbio, som arbeider med miljøvennlig energi. Cenbio (Bioenergy Innovation Centre) er et samarbeid mellom Norsk senter for bioenergiforskning, SINTEF Energiforskning og NTNU og er et av åtte nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi. Bioforsk Midt-Norge bygger opp forskningskompetanse på biogass, spesielt på prosess-siden. Marie C. Bjune vil delta i nettverket på vegne av Bioforsk Midt-Norge. Andre interessenter Biogass i landbruket er et tema mange ønsker mer kunnskap om, og nettverket kunne lett utvides til å omfatte svært mange aktører. Vi har møtt positiv interesse for eksempel fra Gjermundnes videregående skole i Møre og Romsdal og lokale avdelinger av Norsk bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. I første omgang er det viktig å bygge opp et godt fungerende nettverk som ikke favner alt for bredt, og der aktører med reell interesse for konkrete anlegg deltar aktivt. Nettverket Gardsgass Midt-Norge vil ha som en viktig oppgave å spre informasjon til alle interesserte. På åpne møter vil ikke bare informasjonsoverføring, men også uformell nettverksbygging være viktig, f eks mellom aktører som er geografisk nær hverandre. Tidligere, pågående og omsøkt FoU arbeid Siden utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassformål er en ny teknologiform i Norge, har de fleste aktørene i det planlagte nettverket som planlegger konkrete biogassanlegg fått, eller bedt om ulike typer støtte fra det offentlige til å gjennomføre utredninger eller forskningsoppdrag knyttet til det aktuelle anlegget. Her gir vi en oversikt over disse aktivitetene. Fosen/Ørland: Ketil Kvam i Ørland kommune leder forskningsprosjektet Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg ( ), finansiert av Norges

4 forskningsråd over programmet Fremtidens rene energisystemer. Prosjektet skal bidra til å utforme helhetlige biogassanlegg, dvs. anlegg som optimaliserer lokalt tilpassede enkeltprosesser for å oppnå god lønnsomhet og lokal forankring. Konkret arbeider prosjektet med mobilisering av lokale leverandører og mottakere av biorest, planlegge håndtering av ulike substrater og hvordan disse skal leveres til anlegget, og styring av prosesser knyttet til ulike substrat og kvalitet på restproduktet. De sentrale FoU-utfordringene er Helhetlig prosessforbedring - verdi- og energikjeder (systemkunnskap), og Kartlegging, analyse av og kunnskap om aktører involvert i biogass (biomobilisering). En masteroppgave (Hung, 2010) ved NTNU er produsert i tilknytning til prosjektet, som er et samarbeid mellom Ørland kommune, SINTEF og MISA (Miljøsystemanalyse). Det foreligger også en sluttrapport, Biogass i Ørland, fra 2008 (EC Group, 2008). Denne rapporten gir et godt kunnskapsgrunnlag for etablering av et stort fellesanlegg for biogassutnyttelse av husdyrgjødsel lokalisert til Ørlandet flystasjon. Fosen Næringshage i Ørland fikk i 2009 tildelt midler fra SLF ( ) over nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket til prosjektet Biogass i Midt-Norge Optimalisering av anlegg og utvikling av forretningsmodell for biogassanlegg i Ørland, Meldal, Orkdal og Sømna. Prosjektet skal videreutvikle metoder for digital kartlegging av biogassressurser, utvikle verktøy for å optimalisere logistikkløsninger, og se på forretningsmodell for biogassanlegg. Mære: Mære VGS ønsker å utvikle Mære til et kompetansesenter for klima og fornybar energi for landbruksnæringa i regionen ( Senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruket ), og satsingen på biogass er en viktig del av dette. Skolen fikk i 2008 tildelt midler av SLF ( ) over nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket til prosjektet Dokumentasjon av planlegging og bygging av arena for biogass ved Mære landbruksskole. Midlene skal gå til oppfølging og dokumentasjon av byggeprosessen ved etablering et biogassanlegg på skolen. En foreløpig rapport (Briseid og Fisknes, 2007) beskriver forutsetninger for anlegget og utfordringer som må avklares før byggestart. Skjetlein: På Skjetlein VGS er det under etablering et Grønt kompetansesenter, der fornybar energi er ett av fem satsingsområder sammen med småskala matproduksjon etc. Senteret skal være et bindeledd for næringsutvikling og forskningsaktivitet innen naturbruk, landbruk og naturbruksutdanning. Som ledd i prosjektet Skjetlein grønt kompetansesenter har man sett på muligheten for å etablere et regionalt informasjonssenter for fornybar energi, med vekt på lokale energiformer i landbruket. Et slikt anlegg vil i så fall kunne tilrettelegges for undervisning, kursvirksomhet og demonstrasjon for et bredt publikum. Mulige aktiviteter kan være utvikling og produksjon av nytt produksjonsutstyr i forbindelse med produksjon og transport av biomasse, installasjon og drift av biogassanlegg og produksjon og salg av energivarer. Om informasjonssenteret etableres, vil biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel være en naturlig del av dette senteret. Det er forøvrig interessant at jorda på Skjetlein drives økologisk, slik at en eventuell bruk av bioresten i økologisk produksjon kan være et tema flere steder enn på Tingvoll. Skjetlein ressurssenter har for øvrig mottatt kr i KIL-midler (Kompetanseutviklingsmidler i landbruket) til prosjektet Kompetanseutvikling innen fornybar energi. Kunnskapen skal ha nytteverdi for gårdbrukere. I tilknytning til dette prosjektet skal det, med faglig bistand fra blant annet forskningsmiljøet ved SINTEF/NTNU, utvikles og tilrettelegges undervisningsmoduler innen fornybar energi. Gjemnes: Landbruk Nordvest søker SLF over nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket 2010 om støtte til et prosjekt for å bedre håndteringen av husdyrgjødsla på indre Nordmøre, Bondens gull. En av prosjektaktivitetene vil være å utrede et felles biogassanlegg basert på husdyrgjødsel i Gjemnes.

5 Tingvoll: Bioforsk Økologisk har satt i gang en betydelig aktivitet for å få innsikt i gårdsbaserte biogassanlegg, spesielt med tanke på hvordan denne teknologien kan tilpasses norske forhold og økologisk landbruk. Arbeidet med å planlegge, bygge, få i gang og drifte et biogassanlegg på Tingvoll gard vil gi nyttig erfaring og kunnskap, og anlegget vil bli utnyttet så mye som mulig til forskning, utvikling og demonstrasjon. Det nystartede Senter for sol- og bioenergi (se innledningen) vil få en viktig rolle her, men Bioforsk Økologisk vil sikre at kunnskapen vi får fra anlegget vil bli sammenstilt og formidlet på en forskningsmessig forsvarlig måte. Kompetansen til Bioforsk og UMB er kort omtalt ovenfor og ikke videre utdypet her. Midlene som er tildelt, prosjektene som er/blir gjennomført og en betydelig egeninnsats gjør at de aktuelle aktørene er godt forberedt til å kunne danne et produktivt og effektivt nettverk som kan bidra til at flere biogassanlegg for husdyrgjødsel blir realisert i Midt-Norge. Det er også en styrke at de fleste aktørene planlegger formidlingsvirksomhet i form av lokale kompetansesentre, og/eller har lang erfaring med undervisning, kurs og annen informasjonsvirksomhet og kunnskapsproduksjon. Mål for prosjektet Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge nettverk og kunnskapsbygging ( Gårdsgass Midt-Norge ) Prosjektet Gårdsgass Midt-Norge skal øke interessen for, og kunnskapene om biogass på gårdsnivå som teknologi for å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket under norske forhold. Prosjektet har tre delmål: 1. Etablering av regionalt nettverk for aktører med interesse for gårdsbaserte biogassanlegg (Gårdsgass Midt-Norge). Bioforsk Økologisk vil samarbeide med Bioforsk Midt-Norge, Landbruk Nordvest, Biogass Fosen, Mære og Skjetlein videregående skoler, Gårdbrukerne John Eikenæs og John Roger Ekren, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, fylkeskommunen i Nord- Trøndelag og andre interesserte aktører for å etablere et nettverk av folk og organisasjoner med interesse for gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge. Nettverket skal brukes til erfaringsutveksling og til å spre informasjon, slik at om for eksempel en gruppe bønder besøker et anlegg vil de også få informasjon om de andre anleggene i regionen. 2. Utarbeide et enkelt registreringsprogram for å måle effektiviteten og anslå/diskutere klimaeffekten av et gårdsbasert biogassanlegg. Registreringsprogrammet skal baseres på en enkel massebalanse for karbon. Se avsnittet Metoder/Arbeidsbeskrivelse nedenfor. 3. Utarbeide informasjon om gårdsbaserte biogassanlegg. Det skal utarbeides et fyldig materiale som dokumenterer de erfaringene som gjøres med de ulike gårdsbaserte anleggene som etter hvert vil bli realisert i Midt-Norge. Se detaljer i avsnittet Metoder/Arbeidsbeskrivelse nedenfor. Nytteverdi Gårdsgass Midt-Norge vil skaffe mer kunnskap om klimaeffekten av gardsbaserte biogassanlegg, og øke interessen for og kunnskapen om gårdsbasert biogass i region Midt-Norge. Gjennom å dra veksler på hverandres kompetanse og erfaringer vil nettverket kunne bidra til å senke byggekostadene. Nettverket vil også delta i en diskusjon om hvilken økonomisk støtte norske

6 bønder bør være berettiget til for det bidraget biogassanlegg kan gi til å redusere utslipp av klimagasser i jordbruket. Prosjektet vil bidra til at flere gårdsbaserte biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel vil bli realisert. Midt- Norge er fortsatt et område med relativt omfattende husdyrhold, og dermed en region hvor mange biogassanlegg må bygges hvis vi skal klare å nå målet som Landbruks- og matdepartementet har satt om at 30 % av husdyrgjødsla skal behandles i biogassanlegg. Høye kostnader og manglende støtteordninger for miljøvennlig energi i Norge gjør at lønnsomheten i gårdsbaserte biogassanlegg foreløpig er svært dårlig. Det er behov for å samle interesserte aktører og kompetansemiljø for å diskutere løsninger, inspirere hverandre og dele kunnskap og erfaringer. Den omfattende informasjonsvirksomheten som planlegges bl.a. på internett vil være nyttig ikke bare regionalt, men også for bønder i andre deler av landet. Registreringsprogrammet som planlegges vil kunne brukes også av andre som ønsker å beregne miljøeffekten av sine gårdsbaserte biogassanlegg. Anlegget som skal bygges på Tingvoll er lite og kan ikke forsvares ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Det er derimot godt egnet til forskning, utvikling og demonstrasjonsformål. Bioforsk Økologisk arbeider aktivt for å utnytte anlegget mest mulig til slike aktiviteter. Anlegget vil inngå i to søknader til Norges forskningsråd i Vi søker blant annet om midler til et langvarig feltforsøk på Tingvoll for å måle effekten av biogass-behandling av husdyrgjødsel på moldinnhold, meitemark og andre forhold i jorda. Vi håper også at anlegget på Tingvoll kan få status som et pilotanlegg i et prosjekt ledet av UMB og Senter for bioenergi som skal se på prosessoptimalisering. Slike aktiviteter vil bidra til at miljøet på Tingvoll kan bli en betydelig ressurs for det planlagte nettverket. Metoder/arbeidsbeskrivelse Delmål 1. Etablering av nettverk (Gårdsgass Midt-Norge) Mære videregående skole vil arrangere et møte for interesserte biogass-aktører i regionen den 20. mai Den positive responsen fra de aktørene som er kontaktet i forbindelse med denne søknaden tyder på at dette kan bli et oppstartmøte for et regionalt nettverk for gårdsbaserte biogassanlegg. En prosjektfinansiering fra SLF vil bidra til å gi nettverket tilstrekkelig tyngde til at samarbeidet kan bli forpliktende og produktivt. Kommunikasjonsformen i nettverket må avklares på oppstartmøtet og senere møter. Det vil bli opprettet en styringsgruppe for nettverket, og det vil bli holdt minimum to møter per år på ulike steder for å se på aktuelle lokaliteter for biogassanlegg, øke kompetansen hos aktørene via innleide foredragsholdere, utveksle erfaringer og diskutere informasjonstiltak. Det er et viktig mål at de som vil bli brukt som omvisere ved besøk på ett anlegg har vært på et omfattende besøk på alle de andre lokalitetene, slik at man kan dra nytte av erfaringer og problemstillinger fra mange ulike situasjoner i de diskusjonene som vil oppstå når ulike brukere kommer på besøk. Når nettverket er etablert vil deler av møtene være åpne for alle interesserte, for å spre kunnskap og bygge mer uformelle nettverk for eksempel mellom aktører som er nær hverandre geografisk, eller planlegger sammenliknbare anlegg. Vi søker SLF om støtte i tre år til etablering og drift av nettverket. Vi er klar over at støtte fra klimaprogrammet tildeles for ett år av gangen. Et regionalt nettverk kan antakelig bli etablert også uten støtte fra SLF, men muligheten til å utarbeide et registreringsprogram (massebalanse for karbon) og en omfattende informasjonsvirksomhet som skissert her vil da falle bort. Ledelsen for nettverket vil bli tillagt Bioforsk Økologisk/Senter for sol- og bioenergi på Tingvoll. I den grad aktørene selv ønsker å utarbeide informasjonsmateriale vil ressurser fra prosjektet bli fordelt til dette, og Bioforsk Økologisk vil være behjelpelig med lay-out, publisering til nett,

7 kontakt til media osv. Bioforsk Økologisk vil ta et hovedansvar for at informasjonsmaterialet utarbeides på en faglig god og lett tilgjengelig måte, og Roald Sørheim og John Morken vil kvalitetssikre skriftlig materiale fra prosjektet. Se detaljer under delmål 3. Delmål 2. Registreringsprogram, massebalanse for karbon Utgangssituasjon: På utvalgte steder (Tingvoll, Mære, Skjetlein) måles mengde karbon (C ) og fosfor (P) i fersk gjødsel inkl. urin (ta prøve i overgang fjøs-lager) 4-5 ganger i løpet av året og i omrørt blautgjødsel ved spredning. Diskutere sannsynlige karbontap og beregne mengder CH 4 og CO 2 ut fra kjente verdier i forsøk. P-mengde i gjødsla brukes som fast verdi (ikke noe gasstap for P) for å sannsynliggjøre størrelsen på C-tapet. Analyser: TS%, Tot-C, Tot-N, mineralsk N, P, K, ph. Effekt av biogassbehandling: På steder med biogassanlegg måles mengde karbon i fersk gjødsel (se over) og biorest etter hvert som anleggene etableres. Hvor mye gjødsel og andre substrat kjøres inn i anlegget per år? Hvordan endres tørrstoffinnhold og innhold av N og C seg i gjødsla i løpet av biogass-prosessen? Analyser som over. Anlegg må først komme i drift før dette kan gjøres. På Tingvoll vil dette bli i løpet av Andre registreringer på biogassanlegg etter hvert som de planlegges og gjennomføres: Kostnader ved bygging og drift Materialvalg i anlegg, valg av teknologi (pumper, styringssystem osv) Konstruksjon av forlager, reaktor, sluttlager Type substrat hva brukes i dag, hva kan være aktuelt å bruke i framtida (det tenkes her på ulike typer husdyrgjødsel, samt aktuelle tilleggssubstrat som fiskeensilasje) Fermenteringa i praksis - hvor ofte fylles på med gjødsel etc. Bruk av gassen Målinger: 1. Hvor mye av energien går med til oppvarming av reaktoren(e)?: Temperatur på vann inn til reaktor, og ut av systemet (lukket system, men sirkulerer). Nødvendig å kjøpe temperaturloggere. 2. Hvor mye biogass produseres per tonn gjødsel (CH 4 + CO 2 ). Gasstrømmen (gas flow) måles med rotameter og avleses manuelt. Innhold av metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ) måles med måleapparat. 3. Hvilket temperaturnivå har anlegget under drift? Termoelement i reaktor. 4. Hvor mye metan (evt biogass) fakles bort? Beregnes ut fra karakterstikk av fakkel og driftstid. Beregninger, praksisbeskrivelser og diskusjon: Hvor mye kan biogassproduksjonen ved det enkelte anlegget bidra til å redusere bruken av annen energi? Hvor mye kan det enkelte anlegg bidra til å redusere utslippet av klimagasser? Hvilke tiltak gjøres på stedet for å redusere utslipp av klimagasser for eksempel under sluttlagring og ved spredning av gjødsel? Delmål 3. Informasjon Aktuelle informasjonsprodukter: - Artikler til publisering på ulike nettsider og som råmateriale for oppslag i lokalaviser, Bondebladet, Økologisk landbruk og andre tidsskrift - Rapporter i serien Bioforsk Rapport (f.eks. med faglige innlegg fra møter i nettverket) - Power point presentasjoner med bilder og enkle tall for effektivitet osv. for hvert enkelt anlegg i nettverket -Kontakt til media for reportasjer

8 Utøvende fagmiljø og samarbeidspartnere Det vil være en naturlig oppgave for Senter for sol og bioenergi på Tingvoll å være navet i et regionalt nettverk for gårdsbaserte biogassanlegg (Gårdsgass Midt-Norge). Bioforsk Økologisk har en lang og omfattende erfaring med publisering av både forskningsresultat og utviklingsprosjekt, blant annet gjennom nettportalen Agropub, og kan om ønskelig ta et hovedansvar for produksjon av informasjonsmateriale. Roald Sørheim, Bioforsk Jord og miljø, vil være en ressursperson for nettverket og bidra med kvalitetssikring av skriftlig informasjonsmateriale. John Morken ved Universitetet for miljø og biovitenskap vil være en ressursperson for nettverket og bidra med utforming av registreringsprogram og kvalitetssikring av beregninger og diskusjoner om klimaeffekter av biogassanleggene, samt skriftlig informasjonsmateriale. Følgende aktører med interesse for gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge har bekreftet sin interesse for å delta i nettverket: Aktører som planlegger eller har bygd anlegg: Gårdbruker John Eikenæs, Silseth samdrift, Gjemnes Gårdbruker John Roger Ekren, Verdal Tingvoll gard og Norsk senter for økologisk landbruk ved styreleder Kristin Sørheim Mære videregående skole, Geir Fisknes Skjetlein videregående skole, Arve Lian Ørland kommune/biogass Fosen, Ketil Kvam Andre aktive aktører: Landbruk Nordvest, Arnar Lyche Bioforsk Midt-Norge, Marie Christensen Bjune FM Møre og Romsdal, Synnøve Valle FM Nord-Trøndelag, Audun Grav/Anstein Lyngstad Nord-Trøndelag fylkeskommune ved Rune Hedegart Prosjektledelse: Bioforsk Økologisk/Senter for sol- og bioenergi, Tingvoll ved Anne-Kristin Løes Referert litteratur Briseid, T. og Fisknes, G Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 57, Ås. EC Group (Energy Creative Group) Biogass i Ørland. Utkast til sluttrapport. Ove Taranger Nesbø og Marina Malkova, EC Group. Hung, Christine Life Cycle Impact of Biogas from Manure. Masteroppgave i industriell økologi, NTNU. Løes, A.-K Eksempler på biogassanlegg. Rapport fra studietur til biogassanlegg i Norge, Sverige og Danmark oktober Bioforsk Rapport Vol. 6, No. 60, Tingvoll. Løes, A.-K & Ward, A. J Biogas with organic manure and fish fat residues a pilot plant. Poster presented at the 3 rd Nordic Biogas Congress, Oslo, March 10-11, Available at Organic E-prints. Ward, A.J Biogas potential of fish wax (stearin) with cattle manure. Report. Department of Biosystems Engineering, University of Aarhus, Research Centre Foulum, Denmark.