GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE"

Transkript

1 GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE - NETTVERK OG KUNNSKAPSBYGGING KORTNAVN: GÅRDSGASS MIDT-NORGE Søknad til Statens landbruksforvaltning, nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket, Søker: Bioforsk Økologisk, Tingvoll. VEDLEGG I PROSJEKTBESKRIVELSE

2 Bakgrunn NORSØK, Bioforsk Økologisk og Senter for sol- og bioenergi, Tingvoll Bioforsk Økologisk holder til på Tingvoll gard i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll gard drives økologisk med melkeproduksjon, av forpaktere. Eier av Tingvoll gard er stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Stiftelsens formål er å legge til rette for forskning, forsøk, utprøving og demonstrasjoner av økologisk landbruk. Da Bioforsk ble opprettet i 2006 ble ca 30 ansatte i NORSØK overført til Bioforsk Økologisk. NORSØK har i dag ingen ansatte, men et styre som tar vare på eiendommen Tingvoll gard. En viktig oppgave for styret er å videreutvikle Tingvoll gard slik at NORSØK sitt hovedmål kan ivaretas: En bærekraftig utvikling av norsk økologisk landbruk. En ny driftsbygning for ca 30 melkekyr er under oppføring, og i samarbeid med firmaet BioPower vil det bli bygd et biogassanlegg for å behandle gjødsla fra dette fjøset. Anlegget skal stå klart i løpet av høsten Gjødsel fra 30 kyr er ikke noen stor mengde med tanke på biogass, men den planlagte reaktoren på bare 50 m 3 vil egne seg godt til forsøk og utprøvinger. Møre og Romsdal fylke har vedtatt å etablere tre regionale kompetansesenter for fornybar energi. Tingvoll gard er utpekt som Senter for sol- og bioenergi; øvrige sentre er for vindkraft (Smøla) og bølgekraft (Runde). Bioforsk Økologisk skal være arbeidsgiver for lederen for senteret på Tingvoll, og stillingen blir besatt i løpet av våren Tingvoll kommune og Nordmøre energiverk AS (NEAS) skal i nær framtid bygge et større flisfyringsanlegg på Tingvoll gard, og dette skal forsyne kommunale bygg i Tingvoll sentrum med varme. Dette vil også være med å sette Tingvoll på kartet som kompetansemiljø for bioenergi. Disse aktivitetene på Tingvoll er bakgrunnen for at det er Bioforsk Økologisk som står som avsender av denne søknaden til SLF om midler til prosjektet Gårdsgass Midt-Norge under nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Andre gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge Midt-Norge er et område der husdyrholdet fortsatt holdes i hevd i større grad enn for eksempel på Østlandet. Gårdsanlegg for biogass basert på husdyrgjødsel er derfor veldig aktuelt i dette området. Det kan bli mange biogassanlegg i regionen, og det vil være gunstig å samarbeide og utveksle erfaringer i planleggingsprosessen og ved driftsproblemer som måtte oppstå. I Verdal har familien Ekren bygd et biogassanlegg med fire reaktorer for å håndtere gjødsla fra to gårder med betydelig slaktegrisproduksjon. Ekren ser fram til å delta i det planlagte nettverket, og erfaringene fra dette anlegget vil bli viktige i Gårdsgass Midt-Norge. Det er konkrete planer for biogassanlegg basert på husdyrgjødsel på Fosen/Ørland, og på Mære og Skjetlein videregående skoler. Flere gårdbrukere er også i interessert, for eksempel bistår Landbruk Nordvest med utredning av et mulig fellesanlegg i Gjemnes på Nordmøre. Det er sendt en egen søknad til samme utlysning som denne søknaden henvender seg til, fra Landbruk Nordvest; Bondens gull. I Bondens gull inngår utredning av et slikt fellesanlegg som en prosjektaktivitet. I Batnfjorden (sentrum av Gjemnes) er det stor husdyrtetthet nær kommunesenteret, med mulighet for vannbåren varme til kommunale bygg. Store investeringskostnader er en viktig utfordring for byggingen av alle de nevnte anleggene. Det er derfor viktig å utvikle billigere løsninger, samtidig som man forsøker å anslå de faktiske

3 bidragene som biogassanlegg kan gi til å redusere utslippene av klimagasser. Slik kunnskap vil bli en viktig argumentasjon for at samfunnet bør støtte opp om landbrukets investeringer på dette området. Andre aktører i nettverket Fylkemannens landbruksavdelinger i fylkene i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag er positive til å delta i nettverket, og vil også gi prosjektet en viss økonomisk støtte. Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag ser svært positivt på at nettverket etableres, men har foreløpig ikke kapasitet til å delta aktivt. Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å delta i nettverket, og vi vil arbeide for å få med også de to andre fylkeskommunene. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) ved John Morken vil delta som ressursperson for prosjektet og nettverket. Morken har lang erfaring og god oversikt over gjødselhåndtering og biogassteknologi. Bioforsk Jord og miljø ved Roald Sørheim vil også delta som en ressursperson for prosjektet og nettverket. Sørheim leder prosjektet Biogass i landbrukets verdikjede. Dette prosjektet er brukerinitiert, eid av Norges Bondelag og støttet av Norges forskningsråd, og har mange deltagere. Samarbeidet med Bioforsk Jord og miljø er også viktig for å holde kontakt til Norsk senter for bioenergiforskning (et samarbeid mellom Bioforsk, UMB og Skog og landskap) og forskningssenteret Cenbio, som arbeider med miljøvennlig energi. Cenbio (Bioenergy Innovation Centre) er et samarbeid mellom Norsk senter for bioenergiforskning, SINTEF Energiforskning og NTNU og er et av åtte nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi. Bioforsk Midt-Norge bygger opp forskningskompetanse på biogass, spesielt på prosess-siden. Marie C. Bjune vil delta i nettverket på vegne av Bioforsk Midt-Norge. Andre interessenter Biogass i landbruket er et tema mange ønsker mer kunnskap om, og nettverket kunne lett utvides til å omfatte svært mange aktører. Vi har møtt positiv interesse for eksempel fra Gjermundnes videregående skole i Møre og Romsdal og lokale avdelinger av Norsk bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. I første omgang er det viktig å bygge opp et godt fungerende nettverk som ikke favner alt for bredt, og der aktører med reell interesse for konkrete anlegg deltar aktivt. Nettverket Gardsgass Midt-Norge vil ha som en viktig oppgave å spre informasjon til alle interesserte. På åpne møter vil ikke bare informasjonsoverføring, men også uformell nettverksbygging være viktig, f eks mellom aktører som er geografisk nær hverandre. Tidligere, pågående og omsøkt FoU arbeid Siden utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassformål er en ny teknologiform i Norge, har de fleste aktørene i det planlagte nettverket som planlegger konkrete biogassanlegg fått, eller bedt om ulike typer støtte fra det offentlige til å gjennomføre utredninger eller forskningsoppdrag knyttet til det aktuelle anlegget. Her gir vi en oversikt over disse aktivitetene. Fosen/Ørland: Ketil Kvam i Ørland kommune leder forskningsprosjektet Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg ( ), finansiert av Norges

4 forskningsråd over programmet Fremtidens rene energisystemer. Prosjektet skal bidra til å utforme helhetlige biogassanlegg, dvs. anlegg som optimaliserer lokalt tilpassede enkeltprosesser for å oppnå god lønnsomhet og lokal forankring. Konkret arbeider prosjektet med mobilisering av lokale leverandører og mottakere av biorest, planlegge håndtering av ulike substrater og hvordan disse skal leveres til anlegget, og styring av prosesser knyttet til ulike substrat og kvalitet på restproduktet. De sentrale FoU-utfordringene er Helhetlig prosessforbedring - verdi- og energikjeder (systemkunnskap), og Kartlegging, analyse av og kunnskap om aktører involvert i biogass (biomobilisering). En masteroppgave (Hung, 2010) ved NTNU er produsert i tilknytning til prosjektet, som er et samarbeid mellom Ørland kommune, SINTEF og MISA (Miljøsystemanalyse). Det foreligger også en sluttrapport, Biogass i Ørland, fra 2008 (EC Group, 2008). Denne rapporten gir et godt kunnskapsgrunnlag for etablering av et stort fellesanlegg for biogassutnyttelse av husdyrgjødsel lokalisert til Ørlandet flystasjon. Fosen Næringshage i Ørland fikk i 2009 tildelt midler fra SLF ( ) over nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket til prosjektet Biogass i Midt-Norge Optimalisering av anlegg og utvikling av forretningsmodell for biogassanlegg i Ørland, Meldal, Orkdal og Sømna. Prosjektet skal videreutvikle metoder for digital kartlegging av biogassressurser, utvikle verktøy for å optimalisere logistikkløsninger, og se på forretningsmodell for biogassanlegg. Mære: Mære VGS ønsker å utvikle Mære til et kompetansesenter for klima og fornybar energi for landbruksnæringa i regionen ( Senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruket ), og satsingen på biogass er en viktig del av dette. Skolen fikk i 2008 tildelt midler av SLF ( ) over nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket til prosjektet Dokumentasjon av planlegging og bygging av arena for biogass ved Mære landbruksskole. Midlene skal gå til oppfølging og dokumentasjon av byggeprosessen ved etablering et biogassanlegg på skolen. En foreløpig rapport (Briseid og Fisknes, 2007) beskriver forutsetninger for anlegget og utfordringer som må avklares før byggestart. Skjetlein: På Skjetlein VGS er det under etablering et Grønt kompetansesenter, der fornybar energi er ett av fem satsingsområder sammen med småskala matproduksjon etc. Senteret skal være et bindeledd for næringsutvikling og forskningsaktivitet innen naturbruk, landbruk og naturbruksutdanning. Som ledd i prosjektet Skjetlein grønt kompetansesenter har man sett på muligheten for å etablere et regionalt informasjonssenter for fornybar energi, med vekt på lokale energiformer i landbruket. Et slikt anlegg vil i så fall kunne tilrettelegges for undervisning, kursvirksomhet og demonstrasjon for et bredt publikum. Mulige aktiviteter kan være utvikling og produksjon av nytt produksjonsutstyr i forbindelse med produksjon og transport av biomasse, installasjon og drift av biogassanlegg og produksjon og salg av energivarer. Om informasjonssenteret etableres, vil biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel være en naturlig del av dette senteret. Det er forøvrig interessant at jorda på Skjetlein drives økologisk, slik at en eventuell bruk av bioresten i økologisk produksjon kan være et tema flere steder enn på Tingvoll. Skjetlein ressurssenter har for øvrig mottatt kr i KIL-midler (Kompetanseutviklingsmidler i landbruket) til prosjektet Kompetanseutvikling innen fornybar energi. Kunnskapen skal ha nytteverdi for gårdbrukere. I tilknytning til dette prosjektet skal det, med faglig bistand fra blant annet forskningsmiljøet ved SINTEF/NTNU, utvikles og tilrettelegges undervisningsmoduler innen fornybar energi. Gjemnes: Landbruk Nordvest søker SLF over nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket 2010 om støtte til et prosjekt for å bedre håndteringen av husdyrgjødsla på indre Nordmøre, Bondens gull. En av prosjektaktivitetene vil være å utrede et felles biogassanlegg basert på husdyrgjødsel i Gjemnes.

5 Tingvoll: Bioforsk Økologisk har satt i gang en betydelig aktivitet for å få innsikt i gårdsbaserte biogassanlegg, spesielt med tanke på hvordan denne teknologien kan tilpasses norske forhold og økologisk landbruk. Arbeidet med å planlegge, bygge, få i gang og drifte et biogassanlegg på Tingvoll gard vil gi nyttig erfaring og kunnskap, og anlegget vil bli utnyttet så mye som mulig til forskning, utvikling og demonstrasjon. Det nystartede Senter for sol- og bioenergi (se innledningen) vil få en viktig rolle her, men Bioforsk Økologisk vil sikre at kunnskapen vi får fra anlegget vil bli sammenstilt og formidlet på en forskningsmessig forsvarlig måte. Kompetansen til Bioforsk og UMB er kort omtalt ovenfor og ikke videre utdypet her. Midlene som er tildelt, prosjektene som er/blir gjennomført og en betydelig egeninnsats gjør at de aktuelle aktørene er godt forberedt til å kunne danne et produktivt og effektivt nettverk som kan bidra til at flere biogassanlegg for husdyrgjødsel blir realisert i Midt-Norge. Det er også en styrke at de fleste aktørene planlegger formidlingsvirksomhet i form av lokale kompetansesentre, og/eller har lang erfaring med undervisning, kurs og annen informasjonsvirksomhet og kunnskapsproduksjon. Mål for prosjektet Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge nettverk og kunnskapsbygging ( Gårdsgass Midt-Norge ) Prosjektet Gårdsgass Midt-Norge skal øke interessen for, og kunnskapene om biogass på gårdsnivå som teknologi for å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket under norske forhold. Prosjektet har tre delmål: 1. Etablering av regionalt nettverk for aktører med interesse for gårdsbaserte biogassanlegg (Gårdsgass Midt-Norge). Bioforsk Økologisk vil samarbeide med Bioforsk Midt-Norge, Landbruk Nordvest, Biogass Fosen, Mære og Skjetlein videregående skoler, Gårdbrukerne John Eikenæs og John Roger Ekren, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, fylkeskommunen i Nord- Trøndelag og andre interesserte aktører for å etablere et nettverk av folk og organisasjoner med interesse for gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge. Nettverket skal brukes til erfaringsutveksling og til å spre informasjon, slik at om for eksempel en gruppe bønder besøker et anlegg vil de også få informasjon om de andre anleggene i regionen. 2. Utarbeide et enkelt registreringsprogram for å måle effektiviteten og anslå/diskutere klimaeffekten av et gårdsbasert biogassanlegg. Registreringsprogrammet skal baseres på en enkel massebalanse for karbon. Se avsnittet Metoder/Arbeidsbeskrivelse nedenfor. 3. Utarbeide informasjon om gårdsbaserte biogassanlegg. Det skal utarbeides et fyldig materiale som dokumenterer de erfaringene som gjøres med de ulike gårdsbaserte anleggene som etter hvert vil bli realisert i Midt-Norge. Se detaljer i avsnittet Metoder/Arbeidsbeskrivelse nedenfor. Nytteverdi Gårdsgass Midt-Norge vil skaffe mer kunnskap om klimaeffekten av gardsbaserte biogassanlegg, og øke interessen for og kunnskapen om gårdsbasert biogass i region Midt-Norge. Gjennom å dra veksler på hverandres kompetanse og erfaringer vil nettverket kunne bidra til å senke byggekostadene. Nettverket vil også delta i en diskusjon om hvilken økonomisk støtte norske

6 bønder bør være berettiget til for det bidraget biogassanlegg kan gi til å redusere utslipp av klimagasser i jordbruket. Prosjektet vil bidra til at flere gårdsbaserte biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel vil bli realisert. Midt- Norge er fortsatt et område med relativt omfattende husdyrhold, og dermed en region hvor mange biogassanlegg må bygges hvis vi skal klare å nå målet som Landbruks- og matdepartementet har satt om at 30 % av husdyrgjødsla skal behandles i biogassanlegg. Høye kostnader og manglende støtteordninger for miljøvennlig energi i Norge gjør at lønnsomheten i gårdsbaserte biogassanlegg foreløpig er svært dårlig. Det er behov for å samle interesserte aktører og kompetansemiljø for å diskutere løsninger, inspirere hverandre og dele kunnskap og erfaringer. Den omfattende informasjonsvirksomheten som planlegges bl.a. på internett vil være nyttig ikke bare regionalt, men også for bønder i andre deler av landet. Registreringsprogrammet som planlegges vil kunne brukes også av andre som ønsker å beregne miljøeffekten av sine gårdsbaserte biogassanlegg. Anlegget som skal bygges på Tingvoll er lite og kan ikke forsvares ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Det er derimot godt egnet til forskning, utvikling og demonstrasjonsformål. Bioforsk Økologisk arbeider aktivt for å utnytte anlegget mest mulig til slike aktiviteter. Anlegget vil inngå i to søknader til Norges forskningsråd i Vi søker blant annet om midler til et langvarig feltforsøk på Tingvoll for å måle effekten av biogass-behandling av husdyrgjødsel på moldinnhold, meitemark og andre forhold i jorda. Vi håper også at anlegget på Tingvoll kan få status som et pilotanlegg i et prosjekt ledet av UMB og Senter for bioenergi som skal se på prosessoptimalisering. Slike aktiviteter vil bidra til at miljøet på Tingvoll kan bli en betydelig ressurs for det planlagte nettverket. Metoder/arbeidsbeskrivelse Delmål 1. Etablering av nettverk (Gårdsgass Midt-Norge) Mære videregående skole vil arrangere et møte for interesserte biogass-aktører i regionen den 20. mai Den positive responsen fra de aktørene som er kontaktet i forbindelse med denne søknaden tyder på at dette kan bli et oppstartmøte for et regionalt nettverk for gårdsbaserte biogassanlegg. En prosjektfinansiering fra SLF vil bidra til å gi nettverket tilstrekkelig tyngde til at samarbeidet kan bli forpliktende og produktivt. Kommunikasjonsformen i nettverket må avklares på oppstartmøtet og senere møter. Det vil bli opprettet en styringsgruppe for nettverket, og det vil bli holdt minimum to møter per år på ulike steder for å se på aktuelle lokaliteter for biogassanlegg, øke kompetansen hos aktørene via innleide foredragsholdere, utveksle erfaringer og diskutere informasjonstiltak. Det er et viktig mål at de som vil bli brukt som omvisere ved besøk på ett anlegg har vært på et omfattende besøk på alle de andre lokalitetene, slik at man kan dra nytte av erfaringer og problemstillinger fra mange ulike situasjoner i de diskusjonene som vil oppstå når ulike brukere kommer på besøk. Når nettverket er etablert vil deler av møtene være åpne for alle interesserte, for å spre kunnskap og bygge mer uformelle nettverk for eksempel mellom aktører som er nær hverandre geografisk, eller planlegger sammenliknbare anlegg. Vi søker SLF om støtte i tre år til etablering og drift av nettverket. Vi er klar over at støtte fra klimaprogrammet tildeles for ett år av gangen. Et regionalt nettverk kan antakelig bli etablert også uten støtte fra SLF, men muligheten til å utarbeide et registreringsprogram (massebalanse for karbon) og en omfattende informasjonsvirksomhet som skissert her vil da falle bort. Ledelsen for nettverket vil bli tillagt Bioforsk Økologisk/Senter for sol- og bioenergi på Tingvoll. I den grad aktørene selv ønsker å utarbeide informasjonsmateriale vil ressurser fra prosjektet bli fordelt til dette, og Bioforsk Økologisk vil være behjelpelig med lay-out, publisering til nett,

7 kontakt til media osv. Bioforsk Økologisk vil ta et hovedansvar for at informasjonsmaterialet utarbeides på en faglig god og lett tilgjengelig måte, og Roald Sørheim og John Morken vil kvalitetssikre skriftlig materiale fra prosjektet. Se detaljer under delmål 3. Delmål 2. Registreringsprogram, massebalanse for karbon Utgangssituasjon: På utvalgte steder (Tingvoll, Mære, Skjetlein) måles mengde karbon (C ) og fosfor (P) i fersk gjødsel inkl. urin (ta prøve i overgang fjøs-lager) 4-5 ganger i løpet av året og i omrørt blautgjødsel ved spredning. Diskutere sannsynlige karbontap og beregne mengder CH 4 og CO 2 ut fra kjente verdier i forsøk. P-mengde i gjødsla brukes som fast verdi (ikke noe gasstap for P) for å sannsynliggjøre størrelsen på C-tapet. Analyser: TS%, Tot-C, Tot-N, mineralsk N, P, K, ph. Effekt av biogassbehandling: På steder med biogassanlegg måles mengde karbon i fersk gjødsel (se over) og biorest etter hvert som anleggene etableres. Hvor mye gjødsel og andre substrat kjøres inn i anlegget per år? Hvordan endres tørrstoffinnhold og innhold av N og C seg i gjødsla i løpet av biogass-prosessen? Analyser som over. Anlegg må først komme i drift før dette kan gjøres. På Tingvoll vil dette bli i løpet av Andre registreringer på biogassanlegg etter hvert som de planlegges og gjennomføres: Kostnader ved bygging og drift Materialvalg i anlegg, valg av teknologi (pumper, styringssystem osv) Konstruksjon av forlager, reaktor, sluttlager Type substrat hva brukes i dag, hva kan være aktuelt å bruke i framtida (det tenkes her på ulike typer husdyrgjødsel, samt aktuelle tilleggssubstrat som fiskeensilasje) Fermenteringa i praksis - hvor ofte fylles på med gjødsel etc. Bruk av gassen Målinger: 1. Hvor mye av energien går med til oppvarming av reaktoren(e)?: Temperatur på vann inn til reaktor, og ut av systemet (lukket system, men sirkulerer). Nødvendig å kjøpe temperaturloggere. 2. Hvor mye biogass produseres per tonn gjødsel (CH 4 + CO 2 ). Gasstrømmen (gas flow) måles med rotameter og avleses manuelt. Innhold av metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ) måles med måleapparat. 3. Hvilket temperaturnivå har anlegget under drift? Termoelement i reaktor. 4. Hvor mye metan (evt biogass) fakles bort? Beregnes ut fra karakterstikk av fakkel og driftstid. Beregninger, praksisbeskrivelser og diskusjon: Hvor mye kan biogassproduksjonen ved det enkelte anlegget bidra til å redusere bruken av annen energi? Hvor mye kan det enkelte anlegg bidra til å redusere utslippet av klimagasser? Hvilke tiltak gjøres på stedet for å redusere utslipp av klimagasser for eksempel under sluttlagring og ved spredning av gjødsel? Delmål 3. Informasjon Aktuelle informasjonsprodukter: - Artikler til publisering på ulike nettsider og som råmateriale for oppslag i lokalaviser, Bondebladet, Økologisk landbruk og andre tidsskrift - Rapporter i serien Bioforsk Rapport (f.eks. med faglige innlegg fra møter i nettverket) - Power point presentasjoner med bilder og enkle tall for effektivitet osv. for hvert enkelt anlegg i nettverket -Kontakt til media for reportasjer

8 Utøvende fagmiljø og samarbeidspartnere Det vil være en naturlig oppgave for Senter for sol og bioenergi på Tingvoll å være navet i et regionalt nettverk for gårdsbaserte biogassanlegg (Gårdsgass Midt-Norge). Bioforsk Økologisk har en lang og omfattende erfaring med publisering av både forskningsresultat og utviklingsprosjekt, blant annet gjennom nettportalen Agropub, og kan om ønskelig ta et hovedansvar for produksjon av informasjonsmateriale. Roald Sørheim, Bioforsk Jord og miljø, vil være en ressursperson for nettverket og bidra med kvalitetssikring av skriftlig informasjonsmateriale. John Morken ved Universitetet for miljø og biovitenskap vil være en ressursperson for nettverket og bidra med utforming av registreringsprogram og kvalitetssikring av beregninger og diskusjoner om klimaeffekter av biogassanleggene, samt skriftlig informasjonsmateriale. Følgende aktører med interesse for gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge har bekreftet sin interesse for å delta i nettverket: Aktører som planlegger eller har bygd anlegg: Gårdbruker John Eikenæs, Silseth samdrift, Gjemnes Gårdbruker John Roger Ekren, Verdal Tingvoll gard og Norsk senter for økologisk landbruk ved styreleder Kristin Sørheim Mære videregående skole, Geir Fisknes Skjetlein videregående skole, Arve Lian Ørland kommune/biogass Fosen, Ketil Kvam Andre aktive aktører: Landbruk Nordvest, Arnar Lyche Bioforsk Midt-Norge, Marie Christensen Bjune FM Møre og Romsdal, Synnøve Valle FM Nord-Trøndelag, Audun Grav/Anstein Lyngstad Nord-Trøndelag fylkeskommune ved Rune Hedegart Prosjektledelse: Bioforsk Økologisk/Senter for sol- og bioenergi, Tingvoll ved Anne-Kristin Løes Referert litteratur Briseid, T. og Fisknes, G Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 57, Ås. EC Group (Energy Creative Group) Biogass i Ørland. Utkast til sluttrapport. Ove Taranger Nesbø og Marina Malkova, EC Group. Hung, Christine Life Cycle Impact of Biogas from Manure. Masteroppgave i industriell økologi, NTNU. Løes, A.-K Eksempler på biogassanlegg. Rapport fra studietur til biogassanlegg i Norge, Sverige og Danmark oktober Bioforsk Rapport Vol. 6, No. 60, Tingvoll. Løes, A.-K & Ward, A. J Biogas with organic manure and fish fat residues a pilot plant. Poster presented at the 3 rd Nordic Biogas Congress, Oslo, March 10-11, Available at Organic E-prints. Ward, A.J Biogas potential of fish wax (stearin) with cattle manure. Report. Department of Biosystems Engineering, University of Aarhus, Research Centre Foulum, Denmark.

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap)

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Forprosjekt, prosjektbeskrivelse: Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Mål Prosjektet Biogasskunnskap skal undersøke hvordan

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Referat fra nettverksmøte på Brekstad, Ørland 7. 3.2011

Referat fra nettverksmøte på Brekstad, Ørland 7. 3.2011 Gårdsgass Midt-Norge Kort om nettverket Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre og Romsdal. Nettverket ble stiftet

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge. Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010

Gårdsgass Midt-Norge. Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010 Gårdsgass Midt-Norge Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010 Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og

Detaljer

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

biogass - en del av løsningen!

biogass - en del av løsningen! biogass - en del av løsningen! Logistikkmodell for etablering av større biogassanlegg i landbruket Oversiktskart-prosjektområde Prosjekt: Utvikle en modell for optimal plassering av biogassanlegg ved hjelp

Detaljer

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Lavenergi og klimatiltak i landbruket

Lavenergi og klimatiltak i landbruket Lavenergi og klimatiltak i landbruket Hovedmål: Et energieffektivt landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Hovedstrategi: Formidle kunnskap og kompetanse ved å skape nettverk

Detaljer

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef Bioforsk Økologisk Atle Wibe Forskningssjef TINGVOLL GARD Prestegård Landbruksskole Forskningssenter for sau NORSØK (1986-2005) Privat stiftelse Bioforsk Økologisk (fra 2006) Garden er forpakta bort Bioforsk

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og

Detaljer

System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor

System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 33 2012 System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Anne-Kristin Løes, Ingvar Kvande, Knut Tronsen og Morten Holvik Forsidebilde: Lager av bleikejord fra margarinproduksjon

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper

Detaljer

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging

Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging 27.03.12 Turid Strøm Bakgrunn Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter

Skjetlein grønt kompetansesenter Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi

Detaljer

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

nyhetsbrev BIOGASS 1-2010 Fornybar energi

nyhetsbrev BIOGASS 1-2010 Fornybar energi nyhetsbrev 1-2010 Fornybar energi BIOGASS mære landbruksskole Ei framtid med biogass I dette nyhetsbrevet ønsker vi å fokusere på biogassproduksjon i landbruket. Dette er et høyst aktuelt tema, og regjeringen

Detaljer

Utnyttelse av slam fra akvakultur

Utnyttelse av slam fra akvakultur Utnyttelse av slam fra akvakultur -til gjødsel og biogassproduksjon Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Susanne Friis Pedersen 1), Siv Lene Gangenes Skar 2), Christian Uhlig 3) og Ruth Gebauer 4) 1)

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Joshua Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Den Norske Gasskonferansen 05.04.2017 AGENDA Litt om NIBIO Om biogass og fiskeslam Eksempler

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel

Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk -med god hjelp fra Roald Sørheim, Espen Govasmark m.fl., Bioforsk jord og miljø Innlegg på fagseminar:

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

BEDRE VANNMILJØ - NOEN PÅGÅENDE PROSESSER. Bjørn Huso, Landbruksdirektoratet

BEDRE VANNMILJØ - NOEN PÅGÅENDE PROSESSER. Bjørn Huso, Landbruksdirektoratet BEDRE VANNMILJØ - NOEN PÅGÅENDE PROSESSER Bjørn Huso, Landbruksdirektoratet Om vannforvaltningsplanene Ny gjødselvareforskrift Rullering av nasjonalt miljøprogram 2 OM VANNFORVALTNINGSPLANER Vi har gått

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Mære Biogass. Bioforsk Rapport. Arbeid med etablering av biogassanlegg på Mære Landbruksskole. Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 173 2010

Mære Biogass. Bioforsk Rapport. Arbeid med etablering av biogassanlegg på Mære Landbruksskole. Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 173 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 173 2010 Mære Biogass Arbeid med etablering av biogassanlegg på Mære Landbruksskole Mie Bjune Gjeten og Geir Fisknes Bioforsk Midt-Norge Hovedkontor/Head office

Detaljer

FKT prosjektet 2011-2014

FKT prosjektet 2011-2014 FKT prosjektet 2011-2014 Presentasjon av fellesprosjekt Beitekonferansen 2012, Oppdal Bakgrunn De siste to årene gjennomført flere kontaktmøter mellom organisasjonene Behov for å samordne innsatsen i rovviltarbeidet

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport www.pwc.no Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport 12.5.17 Agenda 1. Bakgrunn 2. Hovedkonklusjon 3. Næringslivets behov 4. Analyser, planer og utviklingstrekk (og påvirkning

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

D.3.2. Workshop-rapport, lønnsomme prosjekter og forretningsmodeller.

D.3.2. Workshop-rapport, lønnsomme prosjekter og forretningsmodeller. D.3.2. Workshop-rapport, lønnsomme prosjekter og forretningsmodeller. Tittel : Utnyttelse av spillvarmen fra gass-prosesseringsanlegget på Nyhamna Dato : 15.01.2015 Sted: Rådhuset, Aukra kommune Innsendt:

Detaljer

Virkemidler for. regional FoU og innovasjon

Virkemidler for. regional FoU og innovasjon Sør-Trøndelag fylkeskommune 25. mars 2009 Virkemidler for 2 regional FoU og innovasjon Norges forskningsråd, 2007-2017 innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping regional samhandling forsterket FoU-innsats

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro!

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro! Bruk av biorest Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar 2011 Ivar Sørby Re Bioconsult Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hva er biogassproduksjon Hva er biorest Næringsinnhold

Detaljer

3.000 m 3 Husdyrgjødsel, ku: Kwh/år m tonn matavfall: Kwh/år

3.000 m 3 Husdyrgjødsel, ku: Kwh/år m tonn matavfall: Kwh/år Tomb Biogass 3.000 m 3 Husdyrgjødsel, ku: 2-300.000 Kwh/år 2.000 m 3 + 500 tonn matavfall: 6-700.000 Kwh/år Hvorfor biogass på Tomb Energibehov på Tomb er ca 600 000-700 000 kwhtil oppvarming av internat

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket PROSJEKTBESKRIVELSE Forprosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Prosjekteier Vestfold Bondelag 1 Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL...

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt)

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) Prosjektplan Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og lønnsomhet

Detaljer

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skjetlein grønt kompetansesenter () BAKGRUNN Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok 1 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til : 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes Skogbasert biodrivstoffproduksjon Ås 4.5.2017 Trond Værnes Hvorfor Mindre utslipp av klimagasser Mer fornybar energi Energi- og klimasatsingen er fortsatt ikke en godt integrert satsing I EU mer mot hverandre

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Klima -og energitiltak i landbruket 2013-2015

Prosjektbeskrivelse Klima -og energitiltak i landbruket 2013-2015 Prosjektbeskrivelse Klima -og energitiltak i landbruket 2013-2015 1. Bakgrunn... 2 1.1. Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag... 2 1.2. Landbruksnæringas behov... 3 1.3. Prosjekt «Senter for klimatiltak

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

BioGas Kommunepartner. Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 29.

BioGas Kommunepartner. Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 29. BioGas2020 - Kommunepartner Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 29.november 2016 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Bakgrunn for VAVS deltakelse i BioGas2020

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer