Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging

Transkript

1 Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging Turid Strøm

2 Bakgrunn Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen 2020 Kilde: St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Andre land, f eks Danmark, hadde kommet mye lenger enn Norge på dette området, muligheter til å «importere» organisk materiale til økologisk produksjon resirkulering av næringsstoff Finne løsninger for små og middels store husdyrbruk, NORSØK som institusjon har større feilmargin enn private

3 Produksjon Gjødsel fra 26 årskyr + 35 % påsett kwh/år Bruk av bleikejord, 10 % tilsetning 3-4 doblet energiutbytte Planlagt produksjon: kwh

4 Planlegging Arbeidsgruppe: NORSØK, Biowaz, GC Rieber, Bioforsk, NEAS NORSØK styrebehandling: : Utsatt : Vedtatt Flere endringer fram til dags dato.

5 Biopower: Utprøving av skillevegg i reaktor

6 Kostnader Kostnader og finansiering Regnskap (foreløpig) Budsjett Biopower Opparbeiding av tomt og betong Styreskap gj.pumper, Biopower Elvestadrør, gassrør, isolasj, annet Ekstra rør og el, påknytning fjøs Forsikring, adm Generator (CHP), kjøp og montering Bygg Solfangeranlegg Gasskjel, varmesentral Sum kostnader

7 Finansiering Regnskap (foreløpige tall) Budsjett Tilskudd IN, investeringstilskudd Tilskudd fra Sol- og bioenergisenter ENOVA Tilskudd INN/BP Egeninnsats, NORSØK Lån, NORSØK Sum finansiering IN Møre og Romsdal: Investeringsstøtte til Biogassanlegget IN Sør-Trøndelag: Biopower, pilotanlegg Enova: Program «Fjernvarme nyetablering»: varmesentralen

8 Tillatelser??????? Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB: Sende inn melding om farlig stoff Kommunen: Byggetillatelse om eventuelt bygg rundt biogassanlegg og fyrrom Leverandørene av biogassanlegg opplyser: Trengs ikke tillatelse for å sette opp og ta i bruk biogassanlegget

9 Telefon og E-post fra kommunen: Tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, Det må søkes om byggetillatelse, også for gassledningen. 5174, 5175, 5181,5185, 5148, 5167 Ansvarsrett på grunnarbeid mm, men ikke selve gassanlegget. Før det kan gis «Ferdigattest» må det legges fram kontrollerklæring fra de som bygger gassanlegget Det skal gjennomføres en 3. partskontroll Kommunen utsteder ferdigattest

10 Konklusjon planlegging og tillatelser Be kommunen om en forhåndskonferanse Husk brannsjefen!

11 Tingvoll Biovarme AS Turid Strøm

12 Tingvoll Biovarme Flisfyringsanlegg på Tingvoll gard Eies av Tingvoll kommune og NEAS Forsyne kommunale bygg med varme Levere spisslast til Bioforsk/NORSØK

13 Leverandør er BioenergyAS

14

15

16

17 -Komplett varmesentral som leveres som modulbygg -Flis og propan som energibærere - Første års flisleveranse: Stammeflis % vann, leverandør Mjøsenskog. Produksjon: 2,6 GWh varme årlig.

18 Kostnad og finansiering Total kostnad: kr Finansiering: Tingvoll kommune AS kap: kr NEAS AS kap: kr ENOVA tilskudd: kr M&R fylkeskommune: kr Lån: kr

19 Demonstrasjonsanlegg

20

21 Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 6 dedikerte medarbeidere Kontor på Frakkagjerd og på Klepp 3 med Faglige ledere (Norsk Gassnorm) 3 Siv. Ingeniører

22 Markeder Varme Propan distribusjon Varmeløsninger Energi fra Avfall Biogassanlegg Transport CNG/CBG fyllestasjoner Konsulent Forstudie Prosjektledelse Risikovurdering

23 Utvalgte referanser på biogass Konseptutvikling og kalkyler Mære landbruksskole Tidligere forstudier Bonde Halvard Garpestad & Klepp biogass Pågående forstudier Biogass på Lister og Orkdal & Meldal kommune Fyllestasjoner for busser og biler Stavanger Klepp Randaberg Stord Hammerfest Biogasslager på Frevar Foredragsholder på biogass, regelverk og HMS på diverse konferanser

24 FoU på biogass Produksjon av småskala biogassanlegg Distribusjon av rå biogass Ammoniumrensing i biogassprosessen Biogass App iphone app til enkel beregning av biogasspotensjalet i ulike substrater

25 Har tatt ut billede av vor småskala biogasskonsept av hensyn til videre produktutvikling. Ta gjerne kontakt for mer informasjon om vor biogass-løsninger på tlf Info om anlegg: Reaktorvolumen: 400m3 Årlig substratmengde: m3 avhenging av substrat-type Gasslager: ca. 50 m3 Råtnetank i glassfiber basert på lokalproduserte oppdrettskar Innbygd pasteuriseringsenhet (>70 C, 1 time), gasskjele eller CHP, akkumuleringstank og varmevekslere i konteinar

26 Biomasse til metan

27 Emner: Den biologiske prosess: -Hva blir til gass? -Hvem gjør hva? Prosessparametre: -Fettsyrer -ph - Temperatur -Ammoniakk

28 Den biologiske prosess Hva blir til biogass? Organisk materiale: Lipider (fett og olie) Protein Cellulose Hemicellulose Lignin Uorganisk materiale: Vann Stein, grus og aske

29 Den biologiske prosess 100 C ca. 24 timer 450 C ca. 4 timer Fersk gjødsel Tørr gjødsel Aske 100 gram + alu. 10 gram + alu. 2 gram + alu. 10% TS 80% VS (Volatile Solids = organisk materiale) Kugjødsel: 0,148 L metan /gvs grisegjødsel: 0,275 L metan /gvs

30 Den biologiske prosess

31 Den biologiske prosess

32 Den biologiske prosess

33 Prosessparametre: Prosessparametre: -Fettsyrer -ph - Temperatur -Ammoniakk

34 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA) - Eddiksyre (etansyre - acetat) - Propionsyre (propansyre) - Smørsyre (butansyre) - Isosmørsyre (isobutansyre) - 2-Metyl smørsyre (2-metyl butansyre) - Valerianesyre (Pentansyre)

35 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA) Råtnetank

36 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA)

37 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA)

38 Fettsyrer (Volatile Fatty Acids - VFA) mlmetan/gvs

39 ph Det er hørt sagt: ph verdien må overvåkes og holdes stabil da den er ytterst kritisk! Men: ph-verdien i en råtnetank er veldig stabil!

40 ph

41 Temperatur Psykrofil Mesofil Termofil C C C

42 Temperatur gassproduksjon Psykrofil Mesofil Termofil C C C

43 Temperatur gassproduksjon Psykrofil Mesofil Termofil C C C

44 Temperatur gassproduksjon Psykrofil Mesofil Termofil C C C

45 Den biologiske prosess 35 C

46 Den biologiske prosess 55 C

47 Ammoniakk NH + 4 NH 3 + H + Ammonium Ammoniakk Temperatur opp ph opp Temperatur ned ph ned

48 Ammoniakk Mye ammoniakk hemmer bakteriene NH + 4 NH 3 + H + Ammonium Ammoniakk Temperatur opp ph opp Temperatur ned ph ned Grensen for ammoniakk (NH 3 ): 0,6-0,7 gnh 3 -N/L (Angelidaki & Ahring, 1994) 0,15 gnh 3 -N/L (Braun et al., 1981)

49 Det var biogass

50 Hva har skjedd i oppstarten? - T Hus Isolasjon Varmepumpe ok ph Ny gjødsel «Dagmar» Fakkel tenner Pumpe GK Første dag dobbel innmating Tank fylt Inn + Ut

51 Hva har skjedd i oppstarten? ph 7,9 7,8 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7 6,9 sep okt des jan feb mar apr

52 Produksjon Trykk

53 Produksjon flow (siste 4 uker)

54 Energibruk Enhet Effekt[kW] Pumpe sirkulasjon/tømming 5,5 Sirkulasjonspumpe 2 Varmepumpe 1,5 El.kolbe gass-konteiner 0,5 Varmeveklser oppvarming 3,5 Varmepumpe 7,5

55 Energibruk Varmepumpe av/på Ute Biogass-hus Kontainer-rørstokk Date/Time : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :00

56 Data Analyser Gass Sammensetning - IR CH 4, H 2 S (CO 2 ) Vekt substrat T Anlegg Gjødsel/Fiskeavfall/Biorest ph -ph-meter Fettsyrer totalmengde - Autotitrering Ammonium (løst) - Reflektometer TS P F + T gjødsel Andre Gjødsel/Fiskeavfall/Biorest Fettsyrer sammensetning VS

57 Veien videre Produksjon Gassomrøring Tank # 2 Skillevegg-test BIOGASDOK Bruk CHP Energi Isolasjon Nye VV Tilkobling og bruk solvarme

58 Gårdsgass Midt-Norge Nettverksmøte på Tingvoll 27. mars 2012 Deltakere på nettverksmøte Tingvoll 13/11-10 Fra venstre bakre rekke: Arve Lian - Skjetlein VGS Rune Hedegart - Nord-Tr.lag FK Roald Sørheim - Bioforsk Jord og miljø Ketil Valde - Bioforsk Økologisk Mie Bjune Gjeten - Bioforsk Midt- Norge Svetlana Tjervåg - Runde miljøsenter Einar Oterholm M&R FK Erik Moen NORSØKJohan Kristian Mørkved FMLA N Tr.lag Arnar Lyche Landbruk Nordvest Geir Fisknes Mære Fra venstre fremre rekke: Anne-Kristin Løes- Bioforsk Økologisk John Roger Ekren - gårdbruker, Verdal Morten Holvik BioPower Gisle Bjerkan Mære

59 På programmet Biogassanlegget på Tingvoll gard, Turid Strøm OMVISNING BIOGASS, Ingvar Kvande Prosessveien fra biomasse til metan, Kim Otto Lund Thunbo RUNDE SPASERTUR langs gassledningen, CHP LUNSJ Erfaringer med oppstart, Ingvar Kvande Bruk av Norsk Standard, Martin Solli Resultater fra prosjekt, Anne-Kristin Løes Nye prosjekt, Anne-Kristin Løes DISKUSJON, planer videre OMVISNING SOL OG BIO, Ingvar Kvande

60 Hva foregår av FoU innen biogass? Prosjekt forankret i Ås-miljøet: ROBUBIOGAS - Robust processes for biogas production using manure and by-products from agriculture and agro-industry (mikrobiologi) BIONA - Biogas reactor technology for Norwegian agriculture (biofilm, UASB reaktorer, tørre prosesser) FIXNUT - Fixation of nutrient elements in digestate (biorest, Lyse energi, Rogaland) B2B - From biomass to biogas - an integrated approach towards sustainable recovery of energy and nutrients ( ) (dampeksplosjon++) BioM - Odling för bioenergi, vattenmiljö och markvård ( ) (Interreg prosjekt innen KASK (Kattegat Skagerak-regionen) Biogass som del av landbrukets verdikjede ( ) CENBIO - Bioenergy Innovation Centre ( ) koordinerer det hele

61 Campus Ås: Ny Biogass-lab januar 2012: Det nye biogasslaboratoriet på Ås er enestående i Norge, på topp i Norden og på nivå med de beste i Europa. Laboratoriet er avgjørende for å utvikle biogassreaktorer for norske forhold. - Vi må forbedre alle trinn i prosessen for å øke biogassutbyttet og driftssikkerheten med flere typer råstoff og råstoffblandinger, mener senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen ved Norsk senter for bioenergiforskning. - Forskningen vil gjøre det mulig å utnytte alle typer organisk avfall til energi og plantegjødsel, enten avfallet kommer fra husholdninger, gårdsbruk, industri eller fra skogen. Får vi dette til, blir behovet for mineralgjødsel redusert og utslippene av metan, karbondioksid og lystgass går ned. Ved å bruke biogass som drivstoff til traktorer og biler, vil forbruket av fossilt drivstoff bli redusert. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk åpnet det nye laboratoriet med et smell torsdag 26. januar. Det nye laboratoriet er finansiert av Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Bioforsk, med bidrag til vitenskapelig utstyr fra Norges forskningsråd og norske industribedrifter.

62 Resultater fra pågående og avsluttede prosjekt ved Bioforsk Økologisk

63 Lite anlegg, mange prosjekt: Hvordan går det med jorda? Biogassbehandling av husdyrgjødsel hvordan påvirker det jordas fruktbarhet? Etablering av et feltforsøk på Tingvoll for å undersøke dette under norske forhold ( ) Uttak av jordblokker til meitemarkstudier, oktober 2010.

64 Forsøksopplegg Ett felt på Tingvoll gard ( Sagmyra ), lite P, moldrik sandjord To vekstskifter : Åpenåker vekster og varig eng (3. års eng 2012) Ubehandlet gjødsel og biorest samles opp gjennom vinteren To gjødselnivå: Åpenåker 8,5 eller 17 kg tot-n per daa og år Eng 11 eller 22 kg, 2/3 om våren og 1/3 etter første slått Registreringer: TS avling, jordfauna inkl. mikrobiologi, jordfysiske målinger, næringsstoff, humus Samarbeid: Bioforsk Øst, Aarhus universitet/danmarks miljøundersøgelser

65 Gjødselanalyser

66 Gjødsel: Stor forskjell i lukt, farge og fiberinnhold

67 Avlinger TS avlinger, tonn per ha og relative avlinger 2011.

68 Vekstforsøk med andemat 2011 Tydelig bedre effekt av blautgjødsel enn biorest

69 Akkumulert TS produksjon nesten dobbelt så høy med blautgjødsel Sum for to kar: 28,2 g TS med biorest 55,3 g med blautgjødsel Tilført alle kar: Ca 5 g N, 1 g P, 6 g K

70 Jordbiologi, meitemark Startkarakterisering Eng og kornfelt 5 arter, 1-9 mark Stor variasjon Gråmeitemark Blåmeitmark Stor meitemark

71 Jordbiologi, spretthaler Minimalt gjort før i Norge i dyrka mark Små prøver (1 dl jord) (38 liter jord pr m2) 250 dyr på 12 prøver (21pr prøve) 21 x 380 = 7980 dyr/m 2

72

73 Leddspretthaler Overflatelevende arter Farger Mye hår Lange ant og bein Lang furca

74 Kulespretthaler og «Poduromorpe» spretthaler

75 Tre vanlige jordlevende arter Hvite Blinde Liten furca Hvite

76 Økt gassutbytte med energirikt avfall Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov Biogasskunnskap, regionalt forskningsfond Midt-Norge Undersøkelser: - Øke energiutbyttet ved å tilsette restprodukter (bleikejord, såpe) fra fiskeoljeindustrien. - Hvordan påvirker avfallsstoffer, for eksempel organiske miljøgifter, bioresten? Kan den brukes som gjødsel i økologisk landbruk? - Utarbeide en massebalanse for C i gjødsla for å vurdere klimaeffekten av gårdsbaserte biogassanlegg (redusert utslipp av CH 4 fra lager og N 2 O ved spredning).

77 Delmål 1 : Undersøke muligheten for økt energiutbytte i biogassanlegg ved bruk av restprodukter (bleikejord, såpe) fra fiskeoljeindustrien Ved raffinering av fiskeolje fjernes ustabile fettsyrer med lut, slik at det dannes såpe (til venstre). Fargestoffer, vitaminer etc. fjernes fra oljen i et annet prosesstrinn ved at oljen blandes med finmalt mineralmateriale som siles av. Dette kalles bleikejord (til høyre). Ved romtemperatur har såpa flytende, mens bleikejorda er omtrent som modelleire. Glødetapet (dvs. innholdet av organisk materiale, som forsvinner ved gløding ved 550 ºC) er 99% i såpe, og 35 % i bleikejord. Foto: Alastair Ward, AU

78 Delmål 1 resultat 120 Cattle manure + 2.5% soapstock Cattle manure + 5% soapstock Cattle manure + 7.5% soapstock Cattle manure + 10% soapstock Methane yield (L/kg wet weight) Days Metanutbytte av husdyrgjødsel blandet med såpe i ulike blandingsforhold, i «batch» forsøk med 0,5 liters glassflasker som er inkubert ved 35 ºC i 92 dager ved AU. Merk at ved tilsetninger > 5 % (på vektbasis)blir det en betydelig forsinkelse i prosesser (inhibering). Selv om det endelige gassutbyttet (stabilt nivå på kurven) øker med økende tilsetning, frarådes det å tilsette mer enn 5 % såpe i praksis fordi dette kan hemme gjæringsprosessen. Gassutbyttet med kun husdyrgjødsel var ca 25 liter per kg substrat. Kilde: Ward 2012.

79 Delmål 1 resultat 35 Cattle manure + 2.5% bleaching earth Cattle manure + 5% bleaching earth Cattle manure + 7.5% bleaching earth Cattle manure + 10% bleaching earth Cattle manure % bleaching earth Methane yield (L/kg wet weight) Days Metanutbytte av husdyrgjødsel blandet med bleikejord i ulike blandingsforhold, i «batch» forsøk med 0,5 liters glassflasker som er inkubert ved 35 ºC i 92 dager ved AU. Det ble overraskende lite merutbytte av gass ved å tilsette bleikejord, kun ca. 5 liter merutbytte i forhold til bare husdyrgjødsel, som ble estimert til ca. 25 liter per kg substrat. Kilde: Ward 2012.

80 Delmål 1 resultat Utforming av tanker for tilleggssubstrat til innmating i biogassreaktor. Til høyre: Isolert palletank for flytende tilleggssubstrat (grå). I midten: Åpen beholder for innmating (blå). Til venstre: Kontainer (blå) med blandetank (skjult). I bakgrunnen: Råtnetank (gul). Fra palletanken pumpes såpe inn til toppen av blandetanken (svart pumpe, grått rør). Fra den åpne beholderen (blå) skrus substrater opp til toppen av blandetanken gjennom en fleksiskrue av plast (hvit). I bunnen av beholderen (blå) er det en transportskrue i metall som mater substratet inn i fleksiskruen. Kilde: Løes, Kvande, Tronsen og Holvik 2012.

81 Delmål 2: Vurdere hvordan avfallsstoffer i restproduktene som organiske miljøgifter og annet påvirker muligheten for bruk av slike restprodukt som gjødsel i landbruket, spesielt økologisk landbruk Restprodukter fra fiskeoljeindustrien som bleikejord og såpe inneholder en lang rekke organiske miljøgifter (POP) som er brytes langsomt ned i naturen, akkumulerer i marine og terrestriske næringskjeder og er giftige. Konsentrasjonene av dioksiner/furaner var høyere i bleikejord enn i såpe, mens konsentrasjonene av polyklorerte bifenyler (PCB), polybromerte difenyletere (PBDE) og sum klorerte pesticider var høyest i såpe. Ved bruk av % såpe og bleikejord fra fiskeoljeindustrien i biogassprosessen, vil det produseres en biorest som kan ha et relativt høyt innhold av PCB (og eventuelt klorerte pesticider) i forhold til andre gjødselvarer av organisk opphav. Tilførsel av biorest som inneholder miljøgifter fra restprodukter fra fiskeindustrien til jord vil ikke medføre akutte effekter i jord. Bruk av biorest på dyrket jord (2 tonn per daa per 10 år) vil imidlertid føre en til en økning i jordkonsentrasjoner over tid. På grunn av til dels høye konsentrasjoner av PCB i en av såpeprøvene, er det grunn til å se nærmere på opptak av disse forbindelsene i plantemateriale. Flere analyser av restprodukter som såpe og bleikejord bør utføres. Kilde: Amundsen, Linjordet og Haraldsen 2012.

82 Delmål 3: Utarbeide en enkel metode (registreringsprogram) for å vurdere klimaeffekten (reduserte utslipp av drivhusgasser) av gårdsbaserte biogassanlegg med husdyrgjødsel som substrat, basert på en enkel massebalanse for karbon. Forsøk med lagring av husdyrgjødsel og måling av karbontap på Tingvoll gard

83 Delmål 3 resultat På tre eksempelgårder Tingvoll, Skjetlein og Mære, er gjødselmengdene per år som er tilgjengelige for behandling i biogassanlegg beregnet til 352, 589 og 3160 tonn årlig. Forutsatt et metantap på 7 kg per tonn gjødsel per år, vil utslippene være 2,5 tonn på Tingvoll, 4,1 tonn på Skjetlein og 22,1 tonn på Mære. Hvis biogassanlegg installeres på alle disse gårdene, og slik behandling av husdyrgjødsla kan redusere metanutslippene med 50 %, vil belastningen på klimaet reduseres med ca. 14 tonn CH 4, noe som tilsvarer 301 tonn CO 2 årlig. Ved lagring av husdyrgjødsel ble endringer i vekt, tørrstoff og innhold av totalt karbon (C ) og nitrogen ble registrert fra februar til juli. Forholdet mellom total C og mineraler som kalium, kalsium og magnesium kan brukes til å anslå karbontap og dermed også metantap fra husdyrgjødsel. Det må arbeides videre med hvordan dette kan undersøkes på en pålitelig måte i større skala. Kilde: Løes, Fisknes, Lian og Morken 2012.

84 Delmål 4: Utarbeide søknader som følger opp delmål 1, 2 og 3. To søknader ble sendt, og begge ble innvilget: = Nye prosjekt innen biogass ved Bioforsk Økologisk Documentation of energy production and GHG emissions in a farm level biogas plant digesting animal manure and various types of fish waste (BIOGASDOK) , totalt kr, finansiert av Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Prosjekteier Bioforsk Økologisk, samarbeid med Aarhus Universitet, BioPower Norway As og AquaGen AS. Delmål 1 og 3 følges opp her. Utnyttelse av slam fra akvakultur i biogassproduksjon, teknologi og Muligheter (AKVASLAM) Prosjekteier Smøla klekkeri og settefisk AS. Samarbeid med Nofima Sunndalsøra og Bioforsk Økologisk. Budsjett Bioforsk kr, kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Delmål 1 følges opp her, men med restprodukter fra annen marin sektor. Framover spesielt behov for å følge opp resultater fra delmål 2! (POP)

85 Innovasjon Norge: Utprøving av skillevegg i reaktor

86 Dokumentasjon av energiproduksjon og klimaeffekt i et gårdsbasert biogassanlegg for husdyrgjødsel og ulike typer fiskeavfall (BIOGASDOK)

87 Mål for BIOGASDOK Beskrive praktiske erfaringer knyttet til oppstart og jevnlig drift av et biogassanlegg tilpasset en besetning på melkekyr Dokumentere gassutbytte og prosesser Dokumentere erfaringer fra et fullskala biogassanlegg under norske forhold Undersøke avlingseffekter av biorest med ulike typer avfall fra fisk som tilleggssubstrat (ensilasje, såpe, bleikejord)

88 Delmål 1 a) Dokumentere gassutbytte og prosessdata med bare husdyrgjødsel 1 b) -og det samme med ulike typer fiskeavfall som tilleggssubstrat 2) Tilførsel av tilleggssubstrat: Optimere mengder, innblanding, innmating 3) Dokumentere utslipp av drivhusgasser fra biorest i fht ubehandlet gjødsel 4) Undersøke avlingseffekt av biorest med ulike typer fiskeavfall

89 AKVASLAM Hovedmål: Vurdere teknologi og muligheter for lokal utnyttelse av energi i slam fra oppdrettsanlegg i blandingsanlegg for biogassproduksjon. Delmål: Karakterisere og dokumentere omfang av utslipp og sammensetning av slam Biogassproduksjon: Pilotforsøk for å dokumentere gassutbytte og driftserfaringer, rutiner for sambehandling av fiskeslam og gjødsel, LUKT Egnethet som gjødsel Arrangere workshop, presentere resultat, planlegge hovedprosjekt

90 Gårdsgass Midt-Norge SLF-finansiering er brukt opp nå Finansiering fra FMLA 2012 Videre planer?

91 Vi er selvsagt på Facebook!

92 Gårdsgass Midt-Norge Hensikten er å øke interessen for, og kunnskapene om biogass på gårdsnivå som teknologi for å produsere fornybar energi og redusere utslippene av klimagasser fra landbruket under norske forhold Aktiviteter: 4 nettverksmøter til nå (Mære, Tingvoll, Fosen, Tingvoll), studietur til Østlandet mai 2011, neste møte med vekt på oppgradering og kvalitet på biorest Oppstartmøte på Mære Fra venstre: Rune Hedegart NTr.lag FK, Geir Fisknes Mære landbruksskole, Johan Chr. Mørkved FMLA N Tr.lag, Erik Moen Norsk senter for økologisk landbruk, Roald Sørheim Bioforsk jord og miljø, Gisle Bjerkan Mære, Anne- Kristin Løes Bioforsk Økologisk, Synnøve Valle FMLA M&R, John Roger Ekren gårdbruker Verdal, Tove Mære, Arnar Lyche Landbruk Nordvest, Audun Grav FMLA N.Tr.lag, Arve Lian Skjetlein VGS, Mie Bjune Gjeten Bioforsk Midt- Norge.

93 Risikovurdering Hvorfor en risikovurdering Hva er en risikovurdering Hva innebærer en risikovurdering Gjennomføringen av en risikovurdering Gjennomgangen bygger på NS 5814

94 Hvorfor risikovurdering Inngår som et av elementene i systematisk risikostyring i en virksomhet eller ved en aktivitet, kan gi støtte ved en beslutninger som angår sikkerhet, for eksempel i forbindelse med: Strategiske valg eller beslutninger Planprosseser Prosjekteringer og valg av løsninger Gjennomføring av aktiviteter Prioritering av tiltak ved drift av systemer eller tjenester.

95 Hvorfor risikovurdering Summen av alt dette gir oss et bedre bilde av risiko enn om vi ikke gjør dette? Eksempel på risikovurderinger?

96 Oppdatering av risikovurderingen Endring som kan medføre at risikovurderingens konklusjoner og anbefalinger ikke er robuste eller gyldige: Vesentlige endringer i forutsetninger og betingelser Ny viten om risikoforhold (erfaringer fra andre lignende anlegg, forhold) Endringer i regelverk. Vesentlige endringer i datagrunnlaget. Vesentlige organisatoriske endringer som påvirker analysen. Mindre endringer som samlet sett utgjør en vesentlig endring

97 Omfang

98 Planlegging Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering Igangsetting Risikovurdering skal gjennomføres så tidlig at resultatene foreligger før de aktuelle beslutningene skal tas. Merknad: Risikovurdering kan gjennomføres i forbindelse med etablering av ny virksomhet eller for endring i eksisterende virksomhet. Ved etablering av ny virksomhet og ved endringer bor risikovurderingen utføres parallelt med prosjektet. En plan for gjennomføringen av risikovurderingen bør utarbeides. Oppdragsgiver skal gjøre de ansvarlige for gjennomføringen kjent med bakgrunn, mål, forutsetninger og rammer for risikovurderingen.

99 Forts planlegging Organisering av arbeidet Mandat for og organiseringen av arbeidet. Skal være godkjent av oppdragsgiver Skal være dokumentert og omfatte formål, mål og rammebetingelser. Arbeidet med risikovurderingen bør utføres av en arbeidsgruppe. Dersom vurderingens omfang og/eller kompleksitet tilsier det, kan arbeidet utføres av en enkeltperson med nødvendig kompetanse. Deltakernes kompetanse skal ha: Kunnskap om og erfaring med bruk av risikoanalytiske metoder Kunnskap om analyseobjektet og aktuelle farer Kunnskap om samspillet mellom analyseobjektet og andre forhold internt og eksternt Nødvendig kunnskap til alle relevante fag

100 Medvirkning fra interessenter Valg av metode Forts planlegging

101 Risikoanalyse Identifikasjon av farer og uønskede hendelser ROS analyse

102 Risikoevaluering Denne består av: a) Sammenligning av identifisert risiko med kriterier for akseptabel risiko. b) Identifikasjon av tiltak og deres risikoreduserende effekt. c) Dokumentasjon av arbeidet samt definering av anbefalinger. Konklusjoner og dokumentasjon