Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap)
|
|
- Hannah Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forprosjekt, prosjektbeskrivelse: Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Mål Prosjektet Biogasskunnskap skal undersøke hvordan lokale ressurser kan utnyttes slik at biogassanlegg på gårdsnivå i region Midt-Norge kan bli lønnsomme (stikkord: energi), og vurdere hvordan biogassbehandling av husdyrgjødsel kan redusere landbrukets utslipp av drivhusgasser (stikkord: miljø). Prosjektet skal også bidra til at disse temaene følges opp med videre søknader om FoU prosjekt i Delmål: 1. Undersøke muligheten for økt energiutbytte i biogassanlegg ved bruk av restprodukter (bleikejord, stearin, såpe) fra fiskeoljeindustrien. 2. Vurdere hvordan avfallsstoffer i restproduktene som organiske miljøgifter og annet påvirker muligheten for bruk av slike restprodukt som gjødsel i landbruket, spesielt økologisk landbruk 3. Utarbeide en enkel metode for å vurdere klimaeffekten (reduserte utslipp av drivhusgasser) av gårdsbaserte biogassanlegg med husdyrgjødsel som substrat, basert på en enkel massebalanse for karbon. 4. Utarbeide søknader som følger opp delmål 1, 2 og 3. Bakgrunn Biogass-teknologien er foreløpig lite kjent i Norge, og de fleste av anleggene som er bygd hittil baserer seg på kloakkslam og husholdningsavfall som substrater. Det første anlegget på gårdsnivå og for behandling av husdyrgjødsel ble bygd på Åna kretsfengsel i Rogaland, og nylig er det også bygd anlegg for husdyrgjødsel på Tomb videregående skole i Østfold og på en gård med svineproduksjon i Verdal. I Sverige og Danmark er utviklingen kommet vesentlig lenger på dette området, og spesielt i Danmark er det mange og store fellesanlegg for behandling av husdyrgjødsel. I Sverige går utviklingen nå i retning av å redusere investeringskostnaden for å gjøre også mindre anlegg lønnsomme.årsaker til at utviklingen har gått langsommere i Norge er blant annet at fjernvarmeanlegg er lite utbygget her, at energiprisene er generelt lave, at investeringskostnadene er store og at det derfor bare er store anlegg og anlegg som får betalt for å motta for eksempel matavfall til behandling, som kan vise til lønnsomhet. Det gis investeringstilskudd, men ikke tilskuddtil produksjon av slik energi her i landet. På Tingvoll gard bygges det nå et biogassanlegg som er dimensjonert for ca 35 årskyr. I tillegg bygges det en ny reaktortype som skal testes ut for å se om en kan redusere oppholdstida og derved redusere størrelsen på reaktoren og investeringskostnaden for biogassanlegget. Dette kan bidra til å gjøre gårdsanlegg i Norge mer lønnsomme. For å øke lønnsomheten i anlegg for husdyrgjødsel er det vanlig å ta i mot organisk avfall mot betaling, for eksempel husholdningsavfall eller energirikt avfall fra matindustri. Restprodukter fra matolje er mye brukt, f eks i Danmark (Løes, 2010). I vår region kan det være svært aktuelt å bruke avfall fra fiskeindustrien. Ved produksjon av fiske- og seloljer produseres både stearin, såpe og blekejord med høyt energiinnhold, som har vist seg å øke energiutbyttet betydelig i biogass-
2 prosesser (Løes og Ward 2010; Ward 2010). Ved fiskeoppdrett blir død fisk ensilert, og slikt materiale egner seg også godt for biogass-prosessering. Det kan imidlertid være problematisk at restproduktene inneholder de avfallsstoffene vi ikke ønsker å få med i fiskeoljen. I tillegg til forskningsbehovene for å avgjøre hvordanog hvor mye avfallsprodukter som bør tilsettes i et anlegg for å få optimalt energiutbytte, må det derfor også undersøkes hvordan slik tilsetning kan skje uten å ødelegge bioresten som gjødsel, både i konvensjonelt og økologisk landbruk. I følge St.meld. nr. 39 ( ) mener Regjeringen at 30 prosent av husdyrgjødsla bør gå til biogassproduksjon innen 2020 (kap. 8.5). Dette er en av landbrukets viktigste strategier for å redusere utslippene av klimagasser. Sammenhengen mellom denne gjødselbehandlingen og de faktiske utslippene er imidlertid lite undersøkt i Norge. Hvis biogassbehandling virkelig reduserer landbrukets utslipp av klimagasser er det et godt argument for at samfunnet bør betale bøndene for denne innsatsen, f eks gjennom økt investeringsstøtte eller spesiell støtte til energi produsert på denne måten. En beregning av den mengden karbon som går inn i et biogassanlegg via substratene, og som kommer ut igjen i form av gass og karbon i biorest, vil gi en indikasjon på om denne teknologien virkelig reduserer utslippet av metan fra gjødsellagre. Det er også behov for å undersøke nitrogeninnholdet i gjødsel og biorest og hvordan nitrogenet endrer seg i løpet av prosessen (fra organisk bundet N til ammonium (NH 4 ). FoU-utfordring Prosjektet vil undersøke disse utfordringene, dels for å finne foreløpige svar på viktige problemstillinger, og dels ved å avdekke hvor det er mest relevant å sette inn den videre forskningsinnsatsen. Metoder Delmål 1. Energiutbytte ved bruk av marine restprodukt som tilleggssubstrat Det kjøres laboratorieforsøk med innblanding av ulike deler marine restprodukter til standardisert husdyrgjødsel, og gassutbyttet måles. Disse forsøkene utføres ved Aarhus Universitet sin avdeling for forskning på biogass ved forskningssenter Folum, Tjele i Danmark. Delmål 2. Avfallsstoffer i restproduktene, trygg bruk av biorest som gjødsel i landbruket Eksisterende analyser av aktuelle marine råvarer og restprodukter gjennomgås i samarbeid med Bioforsk Jord og miljø ved Carl Einar Amundsen, og behovet for ytterligere analyser avklares med aktuelle leverandører som G C Rieber og andre. Delmål 3. Registreringsprogram, massebalanse for karbon Utgangssituasjon: På utvalgte steder i Midt-Norge (Tingvoll økologiske forsøksgård, Mære og Skjetlein videregående skoler) måles mengde karbon (C ) og fosfor (P) i fersk gjødsel inkl. urin (ta prøve i overgang fjøs-lager) 4-5 ganger i løpet av året og i omrørt blautgjødsel ved spredning. Sannsynlige karbontap beregnes. Fordeling av tap som CH4 og CO2 beregnes ut fra kjente verdier i forsøk. P-mengden i gjødsla brukes som fast verdi for å sannsynliggjøre størrelsen på C-tapet, da det ikke forekommer gasstap av P. Effekt av biogassbehandling: I aktuelle biogassanlegg (Tingvoll, Verdal, evt. flere) måles mengde karbon i fersk gjødsel og biorest. Hvor mye gjødsel og andre substrat kjøres inn i anlegget per år? Hvordan endres tørrstoffinnhold og innhold av N og C seg i gjødsla i løpet av biogass-prosessen? Hvordan vil nedkjøling før sluttlagring påvirke utslippet av metan? Analyser: TS%, Tot-C, Tot-N, mineralsk N, P, K, ph. På Tingvoll blir det gjort registreringer både i
3 den tradisjonelle reaktoren og i den nye reaktoren. Målingene vil bli brukt til å sannsynliggjøre hvor mye det enkelte anlegg kan bidra til å redusere utslippet av klimagasser. For steder med karbonbalansemålinger der det enda ikke er bygget anlegg (Skjetlein, Mære), vil det være verdifullt å måle massebalansen for C over tid før anlegget etableres. Delmål 4 Utarbeide søknader som følger opp delmål 1-3 Det er en oppgave for prosjektet å utrede behov for og forberede videre FoU-søknader innenfor de tema som er omtalt i delmål 1-3. Prosjektorganisering og faglig kompetanse Prosjektet ledes av Bioforsk Økologisk på Tingvoll. Som nav i nettverket Gårdsgass Midt-Norge, og som faglig bidragsyter til arbeidet ved det regionale senteret for sol- og bioenergi på Tingvoll har vi et godt utgangspunkt for å samarbeide med biogassaktører i regionen. Gjennom flere års arbeid med planlegging og bygging av et biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsla på Tingvoll gard i samarbeid med Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK; en stiftelse som forvalter eiendommen Tingvoll gard for å drive FoU innen økologisk landbruk) og kontakt med lokale leverandører av marine restprodukt, har Bioforsk Økologisk god innsikt i gårdsbaserte biogassanlegg, og hvilke særlige utfordringer denne teknologien møter i økologisk landbruk. Prosjektleder Anne-Kristin Løes har sin doktorgrad i planteernæring og jordkjemi, som er faglig svært relevant for problemstillingene vi vil arbeide med her. Bioforsk Økologisk er involvert i flere FoU prosjekt innen temaet biogass og biogassanlegg. Vi vil spesielt nevne Soileffects ( ) hvor NFR og forskningsmidler over jordbruksavtalen har finansiert etableringen av et langvaring forsøksfelt på Tingvoll, der hensikten er å undersøke hvordan biogassbehandling av gjødsel påvirker jorda. Vi har også gjennomført et forskningsprosjekt for å kartlegge innholdet av miljøgifter og sykdomsfremkallende bakterier i biorest (Govasmark jeg skal be om ref). Forskerne ved Bioforsk Økologisk har et betydelig nettverk internasjonalt, også til forskere innen biogass. Bioforsk, spesielt gjennom sin avdeling for Jord og miljø (tidligere Jordforsk) er en betydelig aktør i forskningen på biogass i Norge, blant annet gjennom prosjektet Biogass i landbrukets verdikjede. I det omsøkte prosjektet vil vi spesielt samarbeide med C.E Amundsen i delmål 2. Amundsen har lang erfaring med vurdering av miljøgifter i gjødselmidler bl.a. fra Vitenskapskomiteen. UMB ved John Morken har god kunnskap om teknologi for behandling av husdyrgjødsel, inkludert biogassbehandling, og hvilke effekter ulike teknikker f eks for gjødsellagring og spredning har på utslipp av klimagasser. Morken vil bistå i prosjektets delmål 3. Internasjonalt vil vi samarbeide med Aarhus Universitet om energiutbyttet ved bruk av marine restprodukt i delmål 1. Vi har allerede etablert et godt samarbeid med Dr. Alastair Ward ved AU Foulum om disse problemstillingene, og trenger ressurser til å føre dette videre. Av kommersielle aktører vil vi samarbeide med leverandøren av biogassanlegget på Tingvoll, BioPower Norway AS, blant annet for å kartlegge hvordan nedkjøling av bioresten før sluttlagring vil påvirke utslippet av metan (delmål 3), og med G C Rieber som leverandør av marine restprodukt i delmål 1 og 2. Som nevnt er det etablert et midt-norsk nettverk av aktører som arbeider for å etablere flere
4 gårdsbaserte biogassanlegg i dette området (se oppslag på nettet slutten av mai 2010 lim inn lenke). Enkelte av nettverkets medlemmer er spesielt aktuelle for samarbeid i det omsøkte prosjektet, og/eller avledede prosjekt. Det gjelder spesielt biogassmiljøet på Fosen/Ørland, der Ketil Kvam i Ørland kommune leder forskningsprosjektet Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg ( ). Prosjektet arbeider med mobilisering av lokale leverandører og mottakere av biorest, planlegger håndtering av ulike substrater og styring av prosesser knyttet til substrat og kvalitet på restprodukt. Prosjektet er et samarbeid mellom Ørland kommune, SINTEF og MISA Miljøsystemanalyse. Via dette prosjektet har vi en og innfallsport til SINTEF og MISA, og kontakt vil bli etablert også med NTNU. Som nevnt over er de videregående skolene på Mære og Skjetlein samarbeidspartnere i prosjektets delmål 3 + avledede søknader, og aktive deltakere i nettverket Gårdsgass Midt-Norge. Mære er et kompetansesenter for klima og fornybar energi for landbruksnæringa i Nord-Trøndelag, og ønsker å etablere et biogassanlegg på skolen. Skjetlein har også et Grønt kompetansesenter, der fornybar energi er ett av fem satsingsområder. Senteret skal være et bindeledd spesielt innen Sør-Trøndelag for næringsutvikling og forskningsaktivitet innen naturbruk, landbruk og naturbruksutdanning. Et biogassanlegg er svært ønskelig å etablere også på Skjetlein. Tingvoll, Skjetlein og Mære samarbeider om å drifte nettverket, og sammen dekker disse tre sentrene hele midt-norge mht informasjonsspredning og kontakt med brukere på en svært effektiv måte. Ved utarbeidelse av søknader om hovedprosjekt vil det bli vektlagt at aktører innen regionen engasjeres. Prosjektets strategiske betydning Midt-Norge er en region der landbruket står sterkt, og drives allsidig med en bedre balanse mellom husdyrhold og planteproduksjon enn mange andre steder i landet. Det er også en region der økologisk landbruk står sterkt, med mer økologisk drevet areal enn landsgjennomsnittet. Biogass er et felt med svært stor interesse og raskt økende forskningsaktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at vår region deltar aktivt her. Med sterke teknologimiljø i Trøndelag kombinert med godt etablert kompetanse og forskning på økologisk landbruk i Møre og Romsdal ligger det godt til rette for at det omsøkte prosjektet kan bli en viktig drahjelp i denne prosessen. Faglig utbytte av prosjektet I tillegg til søknader om videre prosjekt vil det omsøkte prosjektet utarbeide rapporter i tilknytning til delmål 1 og 2, og et foreløpig måleprogram for delmål 3. Vi vil også legge fram resultater i foredrag og populærvitenskapelige artikler. Resultat fra delmål 1 vil bli brukt i vitenskapelig publisering tilknyttet andre prosjekt. Budsjett Total ramme Innkjøp av tjenester delmål 1: Innkjøp av tjenester delmål 2: Innkjøp av tjenester delmål 3: Prosjektledelse, faglig sammenfatning og utarbeidelse av nye søknader: (analyser Foulum, rapport Ward) (analyser, rapport Amundsen) (Morken, Skjetlein og Mære, Tingvoll) (Bioforsk Økologisk)
5 Finansiering Regionalt forskningsfond: Bioforsk økologisk: GC Rieber Oils: Biopower Norway AS: Norsøk: Referert litteratur Govasmark, E, Stäb, J., Holen, B., Hoornstra, D., Nesbakk, T. & Salkinoja-Salonen, M., Concentration and variation of potentially toxic elements in Norwegian digestate. Submitted: Waste Management October Andre vitenskapelige Govasmark E., Stäb, J., Holen B., Hoornstra D., Salkinoja-Salonen M Biorest en risiko i økologisk landbruk. pp In: Bioforsk fokus. 5 (2). ISBN , ISSN: Govasmark, E Er biorest trygt?. Ny Næring et blad fra det kongelige selskap for Norges vel : 7. Govasmark, E., Stäb, J., Holen, B., Hoornstra, D. & Salkinoja-Salonen, M Contaminants in digestate from household wastes in Norway a fertilizer?. In Book of abstracts 7 th international conference ORBIT 2010 Organic Resources in the Carbon Economy, p 92. ISBN Govasmark, E Matavfall som gjødsel. Økologisk Landbruk (1): Løes, A.-K Eksempler på biogassanlegg. Rapport fra studietur til biogassanlegg i Norge, Sverige og Danmark oktober Bioforsk Rapport Vol. 6, No. 60, Tingvoll. Løes, A.-K & Ward, A. J Biogas with organic manure and fish fat residues a pilot plant. Poster presented at the 3rd Nordic Biogas Congress, Oslo, March 10-11, Ward, A.J Biogas potential of fish wax (stearin) with cattle manure. Report. Department of Biosystems Engineering, University of Aarhus, Research Centre Foulum, Denmark.
Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll
Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall
DetaljerGÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE
GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE - NETTVERK OG KUNNSKAPSBYGGING KORTNAVN: GÅRDSGASS MIDT-NORGE Søknad til Statens landbruksforvaltning, nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket,
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerNye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør
Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og
DetaljerSystem for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 33 2012 System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Anne-Kristin Løes, Ingvar Kvande, Knut Tronsen og Morten Holvik Forsidebilde: Lager av bleikejord fra margarinproduksjon
DetaljerIndustriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra
DetaljerBruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel
Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk -med god hjelp fra Roald Sørheim, Espen Govasmark m.fl., Bioforsk jord og miljø Innlegg på fagseminar:
DetaljerBiogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerPraktiske erfaringer med biogassanlegg
Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan
DetaljerBIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?
BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av
DetaljerHvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT
Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper
DetaljerBiogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets
DetaljerReferat fra nettverksmøte på Brekstad, Ørland 7. 3.2011
Gårdsgass Midt-Norge Kort om nettverket Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre og Romsdal. Nettverket ble stiftet
DetaljerBiogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging
Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging 27.03.12 Turid Strøm Bakgrunn Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerMetan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!
Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi
DetaljerGårdsgass Midt-Norge. Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010
Gårdsgass Midt-Norge Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010 Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerBiogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!
Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerSeminar Klima, avfall og biogass
Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle
DetaljerUtnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi
Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerD.3.4 Workshop-rapport. Arbeid for å realisere ny fornybar-utbygging.
D.3.4 Workshop-rapport. Arbeid for å realisere ny fornybar-utbygging. Tittel: Workshop gårdsbasert biogass Dato 30.09.2015 Sted: Eidsdal Submission date: 29.02.2016 1 INNHOLD 1. Generelt... 3 2. Mål...
DetaljerBioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef
Bioforsk Økologisk Atle Wibe Forskningssjef TINGVOLL GARD Prestegård Landbruksskole Forskningssenter for sau NORSØK (1986-2005) Privat stiftelse Bioforsk Økologisk (fra 2006) Garden er forpakta bort Bioforsk
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerØkonomi- og klimagassberegninger for biogass verdikjeder Biogass - et viktig klimatiltak i det norske landbruket
Økonomi- og klimagassberegninger for biogass verdikjeder Biogass - et viktig klimatiltak i det norske landbruket Den Skandinaviske Biogasskonferansen, 25. april Kari-Anne Lyng, Forsker Østfoldforskning
DetaljerGasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
DetaljerBiogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi
Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket
DetaljerHelgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009
Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerUtnyttelse av slam fra akvakultur
Utnyttelse av slam fra akvakultur -til gjødsel og biogassproduksjon Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Susanne Friis Pedersen 1), Siv Lene Gangenes Skar 2), Christian Uhlig 3) og Ruth Gebauer 4) 1)
DetaljerBioforsk Jord og Miljø
Bioforsk Jord og Miljø Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@bioforsk.no Tel: +47 404 80 233 9 mars 2010 IEA Bioenergy informasjonsmøte Norges Forskningsråd Mat Miljø - Muligheter Bioforsk Task 37 Energy
DetaljerInnovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012
Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til
DetaljerKlimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket
Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon
DetaljerBiorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel
Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
Detaljernyhetsbrev BIOGASS 1-2010 Fornybar energi
nyhetsbrev 1-2010 Fornybar energi BIOGASS mære landbruksskole Ei framtid med biogass I dette nyhetsbrevet ønsker vi å fokusere på biogassproduksjon i landbruket. Dette er et høyst aktuelt tema, og regjeringen
DetaljerDon t waste the energy!
Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!
DetaljerOm Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet
Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerBiogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese
Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Joshua Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Den Norske Gasskonferansen 05.04.2017 AGENDA Litt om NIBIO Om biogass og fiskeslam Eksempler
DetaljerBiogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt
Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen
DetaljerEnergiproduksjon, klimaeffekt og avlingseffekt i et gårdsbasert biogassanlegg
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 98 2014 Energiproduksjon, klimaeffekt og avlingseffekt i et gårdsbasert biogassanlegg Ingvar Kvande, Anne-Kristin Løes Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head office
DetaljerNye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser
Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass
DetaljerBruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro!
Bruk av biorest Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar 2011 Ivar Sørby Re Bioconsult Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hva er biogassproduksjon Hva er biorest Næringsinnhold
DetaljerPhD-avhandling: Reduksjon av miljøbelastninger gjennom optimalisering av biogass verdikjeder Barrierer, drivere og politikkutforming
PhD-avhandling: Reduksjon av miljøbelastninger gjennom optimalisering av biogass verdikjeder Barrierer, drivere og politikkutforming Kari-Anne Lyng, Workshop Avfallsforsk, 28.april 2018 PhD-prosjekt biogass
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerBiogass i Alta Fagsamling landbruk for kommunene og fylkesmannen i Troms og Finnmark, Alta mars 2019
Biogass i Alta Fagsamling landbruk for kommunene og fylkesmannen i Troms og Finnmark, Alta 19.-20. mars 2019 Hva er biogass? Blanding av metan (55-80%) og karbondioksid (20-45%) i fravær av oksygen Nedbryting
DetaljerBærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet
Bærekraftig Biogass Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet Om prosjektet Treårig prosjekt (2017-2019) Formål: Øke biogassproduksjonen i Norge, gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale
DetaljerECOPRO AS. v/tore Fløan
ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerBiogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser
Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel
DetaljerRåtnerest aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk?
Råtnerest aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk? NORSØK FAGINFO NR 6 2016 Norsk senter for økologisk landbruk Grete Lene Serikstad, Norsk senter for økologisk landbruk grete.lene.serikstad@norsok.no
DetaljerBiogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag
Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerBiogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.
DetaljerRogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg
Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerNotat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015
RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver
DetaljerSkjetlein grønt kompetansesenter
Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
Detaljerbiogass - en del av løsningen!
biogass - en del av løsningen! Logistikkmodell for etablering av større biogassanlegg i landbruket Oversiktskart-prosjektområde Prosjekt: Utvikle en modell for optimal plassering av biogassanlegg ved hjelp
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerProduksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen
Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009
DetaljerBIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig
DetaljerBioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST
Avfallsforum Rogaland 16.11. 2017 Erik Norgaard, HØST * Hvilken biorest er det vi snakker om? * Kvalitet og forutsigbarhet * Regelverk og fremtidig fokus * Anvendelser i Dag * Anvendelser i Morgen 2 Hvilken
DetaljerNytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet
Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker
DetaljerTEMA Nr. 2 - Mai 2013
TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerGårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk
Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020
DetaljerBiogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk
BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene
DetaljerPumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk
Pumpekummen Her i pumpekummen rundpumpes møkka for å blande inn møkka som kommer fra flyterenna. Møkka, som kommer fra ca. 25 melkekyr som bor i fjøset bør være homogen for å sikre stabil drift og jevn
DetaljerTEKSET 12-13/ world leading solutions for cleaner oceans. Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i. praksis. Lars Rohold Scanship
TEKSET 12-13/2 2019 world leading solutions for cleaner oceans Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i praksis scanship.no Lars Rohold Scanship Fra Hva gjør vi? til Det kan vi gjøre. SINTEF 2013, 5
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 7 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 32 2012 Bakgrunnsmateriale for vurdering av karbontap under lagring av husdyrgjødsel Anne-Kristin Løes, Geir Fisknes, Arve Lian og John Morken 2 Hovedkontor Frederik A. Dahls
DetaljerECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt
ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer
DetaljerBiogass som del av landbrukets verdikjede
Ås, 13. februar 2008 Biogass som del av landbrukets verdikjede Del I - Prosjektbeskrivelse Mål: Hovedmål: Delmål: Å innarbeide biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og organisk avfall i landbrukets verdikjede.
DetaljerBiogass fra fiskeslam potensial og utnyttelse i en sirkulær bioøkonomi Joshua Fenton Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi
Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttelse i en sirkulær bioøkonomi Joshua Fenton Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Scandinavian Biogas Conference Fredrikstad, Norge 25 th
DetaljerNorsk strategi for biogass og status anleggsplaner
Norsk strategi for biogass og status anleggsplaner Henrik Lystad Assisterende direktør i Avfall Norge Norsk Gassforum seminar Gardermoen 8. november 2012 Biogass løser problemer Reduserte klimagassutslipp
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
DetaljerEgil Andersen. Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal
Egil Andersen Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal 24.06.2016 Biogass produksjon vi spiser, vi driter, vi dyrker Maten vi spiser kommer fra dyr og planter som trenger gjødsel for
DetaljerBiogass for transportsektoren tilgang på ressurser
Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerGEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR
GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR Ås, 25.november Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen i jord = P inn - P ut Gjennomsnitt
DetaljerENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll
ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI
DetaljerSKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS
SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS AGENDA 1. Nøkkelinformasjon om Ecopro AS 2. Biogass 3. Utfordringer knyttet til økt satsning på biogass 4. Nytt tankesett 5. «Kortreist
DetaljerInnhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus
Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar
DetaljerHYPERTERMOFIL FERMENTERING
HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering
Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn
DetaljerBergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold
Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav
Detaljer