nyhetsbrev BIOGASS Fornybar energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nyhetsbrev BIOGASS 1-2010 Fornybar energi"

Transkript

1 nyhetsbrev Fornybar energi BIOGASS

2 mære landbruksskole Ei framtid med biogass I dette nyhetsbrevet ønsker vi å fokusere på biogassproduksjon i landbruket. Dette er et høyst aktuelt tema, og regjeringen har satt som mål at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg innen Det betinger stor utbygging av anlegg, noe som krever helt andre rammevilkår enn hva tilfellet er i dag. Produksjon av biogass i landbruket må rett og slett bli lønnsomt for at gårdbrukere skal kunne investere i egne anlegg. Pilotanlegg på Mære Mære landbruksskole har over lengre tid jobbet med å få etablert et biogassanlegg som kan fungere som et pilotanlegg for landbruket i hele Trøndelag. Et biogassanlegg på Mære vil kunne vise hvordan landbruket kan bedre miljøet og bidra til verdiskaping som integrert del av produksjonssystemet. Mære er foreslått som et nasjonalt kompetansesenter for bruk av biogass i landbruket. Senteret har foreløpig arbeidstittel som «Senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruksnæringa, og skal bestå av følgende enheter: - Anlegg for fornybar energi for demonstrasjon og forsknings og utviklingsaktivitet. - kurs og kompetansesenter for klima og fornybar energi. I en egen artikkel kan du lese mer om arbeidet med å få til et biogassanlegg på Mære. Stor interesse på nettverksmøte Det var stort oppmøte på nettverksmøte om biogass som ble arrangert i Oslo nylig, noe som tyder på betydelig interesse for temaet. Det er mange ulike prosjekter på gang rundt om i landet, og noen av dem vil bli presentert i dette nyhetsbrevet. Debatten om hvordan man skal finansiere anlegg som skal bygges, går videre. I Tyskland, hvor det i dag finnes rundt 4000 biogassanlegg, gis en garantert pris ved salg av strøm som er så høy at det er god lønnsomhet i å bygge anlegg. De oppnår priser på kr. 1,60 og mer per kwh, gjennom langvarige avtaler. I Norge kan vi ikke beregne å få slike ordninger. Til det har vi for mye ren og billig vannkraft. Da er det viktig at det arbeides med alternative løsninger. I enkelte områder kan større fellesanlegg bli løsningen, gjerne i kombinasjon med organisk avfall fra kommunal renovasjon. I mange områder vil imidlertid lange avstander gjøre transport ulønnsomt, og da er mindre gårdsanlegg den beste løsningen. Lønnsomhet i begge typer anlegg er viktig for at prosjekter skal bli realisert. Fakta om klimagasser og biogass: - Når organisk materiale nedbrytes i naturen, fører det bl.a. til utslipp av gasser til atmosfæren. Mikroorganismer som lever på steder der det ikke er tilgang på oksygen, for eksempel i myrer, i fuktig jordsmonn, og i vomma hos drøvtyggere, produserer bl.a. biogass, som inneholder mye metan. Når metan slippes ut i atmosfæren har den ca 20 ganger sterkere effekt på drivhuseffekten enn karbondioksid (CO2). - Norsk landbruk står for 9 prosent av de samlede utslippene av klimagasser i landet. - Metan og lystgass utgjør mesteparten av disse ni prosentene. - Ved å behandle husdyrgjødsla i et biogassanlegg, kan mye metangass tas ut før spredning, og energien i den kan utnyttes til produksjon av varme, strøm eller drivstoff. - Biogass består av ca 40-50% karbondioksid (CO2) og % metan (CH4). Den inneholder i tillegg noen andre gasser, bl.a. hydrogensulfid, som er en giftig gass. Fordeler med biogassproduksjon: - Reduksjon av metangassutslipp til atmosfæren - Bruk av metan til produksjon av varme, strøm eller drivstoff - Verdifull biorest som gjødsel: - Reduksjon av luktproblemer - Uskadeliggjøring av parasitter i gjødsla - Ugrasfrø mister spireevnen - Bedre utnytting av næringsstoffene i sluttproduktet - Ferdigkompostert gjødsel fra biogassanlegg er på mange måter bedre som gjødsel enn vanlig blautgjødsel. Aktuelle virkemidler for å få bygd biogassanlegg i Norge: I Europa har den sterke veksten av biogass-anlegg sitt utspring i behovet for egenprodusert energi, og dette har resultert i effektive økonomiske støtteordninger, både investeringsstøtte og støtte for produsert energi. Norge har hatt stor tilgang på fornybar energi i form av vannkraft, og egen olje- og gassproduksjon, og det er ikke etablert støttesystemer som gir foretaksøkonomisk lønnsomhet i å etablere anlegg. Aktuelle støtteordninger for å få bygd lønnsomme anlegg i Norge kan være: - Økt investeringsstøtte til bygging av biogassanlegg - Prisgaranti ved produksjon av biogass, elektrisitet og gjødselprodukt - Direkte betaling for reduserte utslipp av metan og lystgass - Avgifter på naturgass og mineralgjødsel som vil gi biogass konkurransefortrinn. 2 Layout forside: Ja-Reklame - Foto: Steinar Johansen

3 Slik fungerer et biogassanlegg: Forbehandling Ulike typer organisk avfall behandles i et biogassanlegg, men i landbruket vil det meste bestå av husdyrgjødsel. Det er imidlertid en fordel å blande inn annet organisk avfall for at prosessen skal gå bedre og gassproduksjonen bli større. På Mære er det aktuelt å tilsette fôrrester, matavfall fra kantina, avfall fra veksthuset, samt eventuelt energivekster i form av gras. Alt organisk avfall som pumpes inn i reaktoren må være finknust. Da blir nedbrytingen mer fullstendig og gassmengden øker. Det bør etableres en egen forbehandlingskum der alt organisk avfall blandes før det pumpes videre inn i anlegget. Biogassreaktoren Etter at avfallet er forbehandlet, føres det over i biogassreaktoren. Den er laget av betong, stål eller glassfiber. Det er i reaktoren at selve biogassproduksjonen foregår. Bakteriene som bryter ned det organiske materialet, arbeider i omgivelser uten tilgang på oksygen. Det er derfor om å gjøre å ikke slippe luft inn i reaktoren. For å få størst mulig gassproduksjon, er det viktig at bakteriene trives. Det gjør de hvis mengden organisk avfall som tilføres er jevn, og tilførselen skjer kontinuerlig. Reaktoren må holde en stabil temperatur på om lag 40 grader, og denne varmen tas fra forbrenning av gassen. Minst 20% av energien som produseres, går med til å holde biogassprosessen i gang. Produksjon av strøm og varme Denne enheten kalles vanlig for CHPenheten (combined heat and power). Her kan biogassen brukes til å drive en gassmotor eller gassturbin for produksjon av elektrisk strøm. Ved produksjon av strøm går en del av energien med til å drive motor/turbin, og gir dårligere energiutnytting enn kun å produsere varme direkte. Kjølevannet fra motor/turbin bør tas vare på og brukes i anlegget. Motor eller gassturbin beregna på strømproduksjon er kostbart, og i mindre gårdsanlegg vil det være mest aktuelt å kun sette inn en gassbrenner for å produsere varme. Vedlikeholdsbehovet for gassmotorer kan også medføre en del kostnader, og man vil være avhengig av en god avtale med det lokale kraftselskapet for salg av strøm på nettet. Til bruk internt vil det i dag være billigere å kjøpe strøm enn å investere i kraftproduksjon sjøl. Rensing av gass til kjøretøystandard Skal biogass nyttes til kjøretøy må den renses slik at metaninnholdet nærmer seg 100% (min 98%). Anlegg for rensing av gass til kjøretøystandard krever forholdsvis kostbart utstyr, og det vil derfor være mest aktuelt å transportere biogassen til større fellesanlegg for rensing. Det er lite aktuelt å investere i slike anlegg på gårdsnivå. Bruk av biogass som drivstoff kan bli et interessant marked framover. Gass er en høyverdig form for energi, og en bør nytte andre energiformer til oppvarming (eks skogsvirke). 3

4 mære landbruksskole Nasjonalt senter på Mære - viktig pilot for norsk landbruk Hvis et nasjonalt kompetansesenter for fornybar energi etableres på Mære landbruksskole, vil det være av stor betydning for hele det norske landbruket. Geir Fisknes, prosjektleder ved Mære landbruksskole. I klimameldinga for landbruket som ble lagt fram i fjor, er det bl.a. en målsetting om at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg innen Skal det være realiserbart, er det viktig at noen går foran og gjør ser erfaringer på hvordan anleggene skal fungere. Mære landbruksskole ønsker i samarbeid med forskjellige forskningsinstitusjoner å være en slik utprøvingsarena for næringa. - Vi ønsker å skape en arena for bønder og forskere der de møtes for å løse energiproblemer knyttet til primærnæringen. Dette er noe Mære landbruksskole har jobbet med tidligere gjennom småskala matproduksjon i landbruket, sier Geir Fisknes, prosjektleder ved Mære landbruksskole. Et biogassanlegg på Mære vil kunne vise hvordan landbruket kan bedre miljøet og bidra til produksjon av fornybar energi. Arena for demonstrasjon og kompetanseutvikling I tillegg til landbruksministeren har også andre ledende politiske myndigheter, næringsorganisasjoner og offentlige og private aktører framhevet Mære Landbruksskole som et naturlig kompetansesenter og nav for klimatiltak og fornybar energi. Senteret skal bli en arena for demonstrasjon og kompetanseutvikling innen bioenergi. Nord-Trøndelag fylkeskommune støtter opp under satsingen. - Prosjektet vil gjøre Nord-Trøndelag til et foregangsfylke på miljøstandarder og bærekraftig utvikling, sier fylkesrådsleder Alf Daniel Moen. Derfor Mære Hvorfor velger man å satse på Mære som arena for et slikt kompetansesenter? Blant annet fordi nye utbygginger på Mære (grisfjøs og veksthus) er godt tilrettelagt for å kunne implementeres i lag med biogassanlegg og anlegg for termisk lagring. Stedet vil derfor være en god arena for energitekniske pilot- og demonstrasjonsanlegg. I tillegg finnes det gode muligheter for å dekke driftbygningenes energibehov fra biogassanleggets energiproduksjon. - Mære landbruksskole er også en god formidlingsarena til landbruksnæringa ved at skolen allerede er et veletablert kompetansesenter. Skolen er et kraftsenter innenfor norsk landbruk, og er godt egnet for samhandling mellom offentlige institusjoner, skole- og forskningsmiljø, landbruksmiljø og andre næringsaktører, sier Fisknes. Muligheter for lokalt næringsliv Det vil kunne utvikles flere områder innenfor fornybar energi der lokalt næringsliv går inn i partnerskap med FOU-miljø og skaper nye produkter, bl.a. når det gjelder utvikling av biogassanlegg beregna på norske forhold. Foto: Marte Hallem 4

5 Bruk av energivekster i biogassproduksjonen Av forsker Lars Nesheim, Bioforsk Det skapes mindre gass fra ren husdyrgjødsel enn fra matavfall og forskjellige vekster i naturen. Derfor er det lurt å tilføre forskjellig annet organisk avfall sammen med husdyrgjødsla i biogassproduksjonen. I Norge er det til nå bare bygget et par gårdsanlegg for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. Det er imidlertid stor interesse for slike anlegg, og det blir trolig bygget flere i åra framover. Da kan det være greit å ta en titt til våre naboer i Europa og se hvordan de gjør det der. Blant annet er det tradisjon for å bruke forskjellige vekster fra naturen sammen med blant annet husdyrgjødsel for å gi en bedre gassproduksjon. Særlig i Tyskland er det mange anlegg som i tillegg til husdyrgjødsel bruker ulike energivekster, først og fremst fôrmais og helsæd av vinterrug, for å øke gassproduksjonen. Disse vekstene er valgt ut i fra hensyn til høg produksjon av biomasse til låg kostnad og til ønskelig kjemisk sammensetning. I et gårdsanlegg i Tyskland blir det produsert biogass på gjødsel fra 120 melkekyr og ensilert mais. Hver dag blir følgende substrat tilført reaktoren: 10 tonn husdyrgjødsel av storfe, 2 tonn ensilert mais og 150 kg byggkjerner. Mais gir mest gass I tabell 1 er det satt opp noen tyske estimat for gassutbytte ved bruk av ulike råstoff (Wenig 2005). En kan finne andre tall som er veldig ulike disse. Det finnes få undersøkelser i Norden der en har målt gassutbytte i storskalaanlegg. Tabell 1. Eksempel på estimat på gassproduksjon i Tyskland, som gassutbytte i Nm 3 per tonn substrat (Wenig 2005, referert av Sørby et al. 2007). Substrat Biogass, Nm 3 tonn- 1 Storfegylle Tørr storfegjødsel Svinegjødsel, med strø Fjørfegjødsel, med strø Ensilert mais Matavfall Det går fram av tabellen at gassproduksjonen av husdyrgjødsel er betydelig lavere enn ved bruk av matavfall og energivekster som ensilert mais. Samarbeid med kommunen Det finnes nesten ingen kommersiell produksjon av jordbruksvekster til bioenergi i Norge, men blant annet i Västerås i Sverige har de kommet så langt at de får til kommersiell biogassproduksjon. Der har 17 gårdbrukere dannet selskapet Växtkraft sammen med kommunen. Selskapet produserer biogass basert på sortert husholdningsavfall og ensilert gras. Gårdbrukerne drev tidligere med ensidig kornproduksjon, og var på utkikk etter en vekst som kunne gå inn i omløpet. Nå dyrker de timotei, engsvingel og rødkløver på dekar. Grasarealet blir høstet to ganger per sesong og avlingen blir ensilert i store plastpølser på asfalterte areal i nærheten av biogassanlegget. Det ensilerte graset utgjør ca 20 % av alt avfallet som behandles i biogassreaktoren. Bioresten blir utnyttet som gjødsel på eng- og åkerarealene til de 17 eierne. Utvikling i Norge Også i årene framover vil trolig det aller meste av det norske jordbruksarealet bli brukt til mat- og fôrproduksjon. Men det kan være aktuelt å dyrke energivekster i et visst omfang, og da mest trolig gras og kløver til biogassproduksjon. Da kan det være nyttig å studere hvilke erfaringer de har gjort seg i våre naboland før vi setter i gang selv. Foto: Steinar Johansen 5

6 mære landbruksskole Bruk og utnytting av biorest Av forsker Lars Nesheim, Bioforsk Biorest er den massen som blir igjen etter at gassene er fjernet i biogassanlegget. Men hvordan utnytter man denne massen på best mulig måte? Biomasse som er avgasset i en biogassreaktor har fått navnet biorest, eller biogjødsel. De fleste biogassanleggene i Norge i dag er etablert på avløpsrenseanlegg, og er opprinnelig utformet for anaerob behandling av avløpsslam. Bioresten fra slike anlegg har samme bruksområder og egenskaper som avløpsslam. Det er kommet i drift noen biogassanlegg for matavfall i Norge. Avvannet biorest fra disse anleggene blir til dels blandet med strukturmateriale og annen kompost, og nyttet i jordblandinger til grøntanlegg. Flytende biorest blir enten sendt til lokalt renseanlegg eller forsøkt infiltrert i grunnen. faktorer som kan ha betydning for utnyttelsen av næringsstoffene i bioresten, og for hvor stor klimaeffekt en kan oppnå ved biogassproduksjon. Økt nitrogenandel økt gjødselsverdi Ingen næringsstoffer forsvinner i biogassprosessen. Innholdet av nitrogen vil stort sett ikke endre seg, men på grunn av at mye av det organiske innholdet vil bli omsatt, vil andelen av mineralsk og mer lett tilgjengelig nitrogen bli høyere. Og det betyr at gjødselverdien av nitrogenet vil øke. Sørby (pers. opplysning) har referert tall fra Danmark. Storfegjødsel med 6 % tørrstoff og svinegjødsel med 4 % tørrstoff ble blandet i en reaktor og det gav en biorest med 3,8 % tørrstoff. Innholdet av nitrogen var 5 kg per tonn både for den opprinnelige gjødsla og for bioresten, men andelen av lett tilgjengelig nitrogen økte fra 66 til 80 %. Innholdet av fosfor og kalium som kg per tonn var stort sett uforandret. Luktfri biorest Andre fordeler med biorest er at den stort sett er luktfri og den vil være mer eller mindre hygienisert. På grunn av at nitrogenet er lettere tilgjengelig og den er enklere å spre jevnt, kan bruk av biorest erstatte mer mineralgjødsel enn ubehandlet husdyrgjødsel. Men risikoen for tap av ammoniakk fra lager kan øke, og biorest krever bedre lagringsforhold. For bedre utnytting av næringsstoffene bør en ha stor lagerkapasitet (ca 12 måneder) og spredningen bør foregå med miljøvennlig spredeutstyr, som stripespreder eller nedfeller med slangetilførsel. 6 Flytende biorest best gjødsel Størstedelen av næringsstoffene finnes imidlertid i den flytende delen, og det er denne som har størst interesse som gjødsel. Utnyttelse av flytende biorest som gjødsel, krever imidlertid utbygging av distribusjonssystem og mellomlagerkapasitet. Det finnes få biogassanlegg i Norge basert på husdyrgjødsel, men det kommer trolig flere anlegg i tiden framover. Valg av substrat i tillegg til husdyrgjødsel og lokalisering av anlegg i forhold til råstoffproduksjon og spredeareal er eksempel på Foto: Steinar Johansen Ved spredning av biorest er det viktig å ta best mulig vare på næringsstoffene.

7 Oversikt over en del biogassprosjekt med husdyrgjødsel: Prosjekt Kort beskrivelse Ansvarlig Intensiv biogassprosess for landbruket Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg Avsetning av biorest til landbruket Verdikjeden fra avfall til ressurs Biogass på Mære Landbruksskole Biogassanlegg på Kleiva vgs, Sortland Biogass i økologisk landbruk Biogass i Midt-Norge Fra mat til drivstoff Biowaz gårdsbaserte biogassanlegg Frå biorest til høgverdig gjødsel Flytende biogjødsel fra EGEs anlegg på Romerike Utvikle nye metoder for uttak av biogass fra husdyrgjødsel Utvikle prosessforbedring og systemkunnskap rundt biomoblisering i et lokalsamfunn Øke kunnskapen om og omfanget av flytende biorest som gjødsel og jordforbedrende middel i landbruket Felles anlegg for bioavfall, matavfall og landbruksavfall. Landbruket som mottaker av all biorest. Biogassen oppgraderes til kjøretøystandard. Etablering av biogassanlegg på Mære for undervisning, demonstrasjon og FOU-virksomhet. Oppbygging av klima- og energisenter for Midt- Norge. Bygging av biogassanlegg på Kleiva i samarbeid med private aktører. Husdyrgjødsel og slakteavfall. Oppbygging av klimasenter, FOU. Bygging av gårdsanlegg. Biorest som økologisk gjødsel. Utvikle logistikkverktøy, kravspesifisere prosesstekniske enheter i større biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Biometanproduksjon basert på våtorganisk avfall. Bruk av ny teknologi for rensing av gass. Bruk av biorest som husdyrgjødsel. Biowaz sitt konsept for gårdsbaserte biogassanlegg. Nytte bioresten sammen med andre biomasser eller organisk avfall til økogjødsel. Utvikle og organisere konsept for anvendelse av biogjødsel til landbruket på Romerike. Rune Bakke, Høgskolen i Telemark Biogass Ørland v/ketil Kvam Christine Hvitsand, Telemarksforskning Vestfold Bondelag v/ Ivar Sørby Mære Landbruksskole v/geir Fisknes Kleiva vgs v/knut Lindberg Kristin Marie Sørheim, Norsk senter for økologisk landbruk. Fosen Næringshage v/ketil Kvam. Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS v/amund Bø Biowaz AS. Pål Bråthen. Green Biotech Solution. Knut Hovland Oslo Kommune v/gjenvinningsetaten. Johan Ellingsen Tabellen er laget i forbindelse med nettverksmøtet for biogass i regi av SLF i januar

8 mære landbruksskole Kort omtale av 3 av prosjektene Industriell biogassproduksjon i Vestfold Dette prosjektet er et samarbeid mellom 12 kommuner i Vestfold, fylkeskommunen, Vestfold Energiforum og Vestfold Bondelag. Prosjektleder er Ivar Sørby, som i mange år har jobba med å etablere biogassanlegg på gården sin i Stokke i Vestfold. Han har etter hvert skaffet seg god kompetanse på biogass i landbruket gjennom dette arbeidet, og har vært på mange turer i utlandet for å studere anlegg. Han har også i samarbeid med forskningsmiljø skrevet rapporter om temaet. Det skal utredes et stort fellesanlegg som skal ta imot bioavfall, storhusholdningsavfall, næringsavfall for øvrig og landbruksavfall som husdyrgjødsel og planterester. Målsetting er at biogassen som produseres i anlegget skal oppgraderes og brukes til drivstoff. Anslått energiproduksjon eer 65 GWh, eller tilsvarende 7 mill liter diesel. Utslippsreduksjonen fra anlegget vil bli på ca tonn CO2-ekvivalenter. Det beregnes at tonn husdyrgjødsel skal inn som råvare, og det trengs opp mot dekar åkerjord å spre biogjødsla på. Landbruksdelen av prosjektet skal: Kartlegge råstofftilgangen fra landbruket Arbeide med alle sider rundt bruken av biogjødsel fra biogassanlegget. Kartlegge og arbeide med å få til gode økonomisk forutsigbare løsninger for bøndene. Tallfeste utslippsreduksjonene fra landbruket Biogass i økologisk landbruk Dette prosjektet utføres av Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll på Nordmøre. De skal bygge et biogassanlegg tilpassa gårdsnivå der: Bioresten skal godkjennes som gjødsel på økologisk areal. Bleikjord og stearin fra fiskoljeindustrien skal testes ut sammen med husdyrgjødsel med tanke på å øke gassutbyttet slik at anlegget blir driftsøkonomisk lønnsomt. Anlegget er ment å være et demonstrasjonsanlegg i Tingvoll sol- og bioenergisenter (regionalt kompetansesenter). Anlegget er planlagt ferdig 1. oktober Biogassanlegg på Kleiva vgs i Sortland På tidligere Kleiva landbruksskole planlegges å etablere biogassanlegg i samarbeid mellom skolen og private aktører. Anlegget skal behandle ca 2000 tonn husdyrgjødsel og inntil 2000 tonn slakteavfall fra dyr og fisk. Beregna energiproduksjon er 0,8 GWh el og 1 GWh varme. Energien skal brukes på skolen, og bioresten skal brukes som gjødsel på skolegårdsbruket og nabogårder. Anlegget skal fungere som et demonstrasjons- og FOU-anlegg, og er et viktig steg på vegen i oppbygging av et kompetansesenter for bioenergi ved skolen. I Tyskland foregår mye av biogassproduksjonen i store anlegg. 8

9 Behov for forskning innen biogass Mange av biogassanleggene i Tyskland drives med gras og mais som substrat for produksjon av strøm. Et effektivt støttesystem gjør dette mulig. I Danmark er det om lag 60 gårdsanlegg, mens det i Sverige finnes totalt 240 biogassanlegg, der 200 av disse utgjøres av slambehandlingsanlegg og deponigassanlegg. Gassen brukes i hovedsak til drivstoff for kjøretøy. I Norge har vi ca 20 biogassanlegg som behandler avløpsslam fra renseanlegg, og ca 5 anlegg som behandler kildesortert matavfall. Som oversikten på side 7 viser, er det mange som planlegger biogassanlegg for husdyrgjødsel og i kombinasjon med kildesortert matavfall. Det er stort behov for utprøving og forskning på gårdsbaserte biogassanlegg i Norge. Aktuelle områder for forskning er bl.a.: Økonomi Logistikk Avtaleforhold Prosessutvikling Valg og forbehandling av substrater Kvalitet og anvendelse av produsert biorest Foto: Steinar Johansen Biogassforum i Midt-Norge: I Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal er det flere biogassprosjekter på gang, og noen av dem er omtalt tidligere i nyhetsbrevet. Det er nå under etablering et regionalt nettverk for gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge (foreløpig kalt Gårdsgass Midt-Norge ). Nettverket skal brukes til erfaringsutveksling og til å spre informasjon om biogass i landbruket, og utarbeide materiale som dokumenterer de erfaringene som gjøres med de ulike anleggene. Det er sendt søknad om midler til Statens Landbruksforvaltning til å drive prosjektet i tre år framover. Bioforsks avdeling på Tingvoll står bak denne søknaden, og de har også lagt inn noe forsøksaktivitet på biogass i prosjektet. Samarbeidspartnere i biogassprosjektet på Mære: Bioforsk og NTE er de viktigste samarbeidspartnere i biogassprosjektet på Mære. Foruten at NTE støtter prosjektet økonomisk er de også en viktig utviklingsaktør innenfor fornybar energi, og går inn i dette prosjektet for å være med å utvikle gårdsbaserte biogassanlegg beregna for norske forhold samt bidra til oppbygging av et kompetansesenter på Mære. Bioforsk er en meget viktig institusjonen innen landbruksforskning. Forskning på biogassanlegg i landbruket blir et viktig felt framover, og Bioforsk har dette som satsingsområde innen sin forskning. Forskning på bioenergi: Det er nylig oppretta flere senter som skal forske på bioenergi i Norge, og Bioforsk er tilknyttet Norsk Senter for Bioenergiforskning. Dette senteret er etablert i et samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Skog og Landskap og Bioforsk. Norges forskningsråd har utlyst midler spesielt rettet mot prosjekter innen biogass i landbruket nå i vår, og bioenergisenteret er i ferd med å utarbeide søknader som dekker et bredt felt innenfor forskning retta mot dette. Senteret vil legge vekt på å samarbeide med andre fagmiljøer som har utfyllende kompetanse, bl.a. SINTEF i Trondheim, Østfoldforskning, Høgskolen i Telemark og NILF. Deler av forskningen på biogass vil bli tilknyttet et framtidig biogassanlegg på Mære. 9

10 mære landbruksskole Noen erfaringer fra arbeid med etablering av biogassanlegg på Mære Allerede i 2004 ble det starta en diskusjon om bygging av biogassanlegg på Mære, bl.a. som ledd i å gjøre gårdsbruket på Mære sjølforsynt med energi, og å bygge et pilotanlegg for landbruket i Trøndelag tilrettelagt for demonstrasjon og FOU-aktivitet. Først i 2007 ble det mer fart i planene, og som grunnlag for videre arbeid ble det i regi av Bioforsk utført en forstudie som bl.a. konkluderte med at et biogassanlegg på Mære vil gi Nord-Trøndelag en unik mulighet for å etablere et kompetansesenter som det er stort behov for. Beregninger over energiproduksjonen viser en total energiproduksjon på kwh fordelt på kwh strøm og kwh varme. Dette er netto produksjon, slik at eget forbruk i biogassanlegget er trukket ifra. Det er beregnet at et biogassanlegg kan medføre en utslippsreduksjon på 54% målt i CO2-ekvivalenter. Anbudsprosessen Som offentlig institusjon er vi pålagt å legge bygningsoppdrag ut på anbud. Innen fristens utløp kom det inn 4 anbud på biogassanlegg. Prisene på de anbud som kom inn lå mellom 6 og 14 mill.kr. Prisene på de enkelte komponentene i anlegget varierte stort, avhengig av mengde utstyr og kvalitet. I og med at det knapt finnes biogassanlegg for husdyrgjødsel i Norge er det mange spørsmål knytta til hvilke komponenter i et anlegg som må være med, samt valg av gode og rimelige løsninger for at anlegget skal fungere tilfredsstillende. Forbehandling Som nevnt tidligere vil gassproduksjonen øke ved å blande inn andre typer organisk materiale sammen med husdyrgjødsla. Oppkutting/kverning kan foregå i forbehandlingskummen, eller det organiske avfallet utenom husdyrgjødsla kvernes i en egen enhet før det pumpes inn i blandetanken. Til Stort biogassanlegg for strømproduksjon i Tyskland 10

11 dette kan ulikt utstyr brukes. På Mære vurderes en fullfòrvogn til dette. Vi mener mekanismen for kverning i ei slik vogn skal være tilstrekkelig til bl.a. å knuse rundballer av gras. Alt organisk materiale utenom husdyrgjødsla kvernes i denne vogna og blandes med husdyrgjødsla før det pumpes inn i forbehandlingskummen (også kalt miksetanken), før det pumpes inn i biogassreaktoren. Størrelsen på miksetanken avhenger av hvor mye organisk avfall som skal inn i anlegget, og også om den skal utgjøre en form for buffer mellom gjødselkjeller og biogassreaktor. Av hensyn til kostnadene bør den bygges så liten som mulig, og den kan støpes i betong, eller leveres i stål eller glassfiber. Dersom substratet i tanken kan varmes opp på forhånd til den temperaturen bakteriene skal ha i råtnetanken (30-40 grc) er det en fordel. Dette kan gjøres ved å varmeveksle noe av varmen fra varmeproduksjonsenheten. Problemer med strø i gjødsla På Mære brukes mye strø i svinegjødsla (kutterspon), og dette brytes ikke ned i biogassreaktoren i løpet av oppholdstida på om lag tre uker. Det er også fare for at strøet sedimenteres etter at gjødsla er pumpa inn i reaktoren, og kan danne et fast sjikt i bunnen av reaktoren. Faren for sedimentasjon er størst i svinegjødsel. For å hindre sedimentasjon må det monteres omrørere i reaktoren som går kontinuerlig, men vi har også kommet fram til at vi bør fjerne mesteparten av strøet i svinegjødsla før den pumpes inn i reaktoren. Det finnes ingen enkle løsninger på uttak av strø fra gjødsel, men vi vil forsøke å montere en separator hvor strøet skilles ut fra gjødsla. Den bløte delen av gjødsla pumpes til miksetanken, mens den faste delen lagres på ei støpt betongplate. Det knytter seg en del usikkerhet til hvordan dette systemet vil fungere i praksis, og ikke minst i vinterhalvåret. I utlandet nyttes mindre strø enn hva tilfellet er i Norge, og problematikken med strø i biogassreaktorer er ikke kjent fra utenlandsk praksis eller forskning. Anlegg for uttak av strø, og transport av gjødsel fra gjødselkjellerne på Mære til biogassanlegget medfører stor tilleggskostnad i prosjektet. Når biogassprosessen er kommet i gang i et biogassanlegg må den gå kontinuerlig hele året. Anlegget kan ikke skrus av om sommeren når det er lite behov for varme og strøm. Det kan bety at man får problemer med avsetning av energien fra anlegget i sommerhalvåret. En mulighet vi har diskutert på Mære er å pumpe mindre substrat inn i reaktoren om sommeren enn om vinteren, og på den måten styre energiproduksjonen etter årstiden. Dette betinger at man har et forholdsvis stort forlager for gjødsel. Å kunne selge varme, gass eller strøm fra anlegget gir bedre lønnsomhet enn kun til eget bruk. Skal gassen kun nyttes på gården må den komme til erstatning for anna innkjøpt energi. Med de rammebetingelsene vi har i dag er det vanskelig å få bygd lønnsomme biogassanlegg. Toppen av biogassreaktor i Halden der kuppelen er fylt med gass. Leverandør er Biowaz 11

12 Returadresse: Mære Landbruksskole, 7710 Sparbu Dette nyhetsbrevet er utgitt av Mære landbruksskole i forbindelse med etablering av et senter for fornybar energi. Skolen har tatt i bruk et varmelagringsanlegg i veksthuset og er i sluttfasen av planlegging av et biogassanlegg. Mære landbruksskole har gode samarbeidspartnere i forskningsmiljø, næringsliv og i offentlige institusjoner. Samarbeidspartnere: FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG LANDBRUKSAVDELINGEN Gether AS 7710 SPARBU Tlf: Faks: E-post: Vi leverer Svanemerkede trykksaker DesignTrykk AS -

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Mære Biogass. Bioforsk Rapport. Arbeid med etablering av biogassanlegg på Mære Landbruksskole. Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 173 2010

Mære Biogass. Bioforsk Rapport. Arbeid med etablering av biogassanlegg på Mære Landbruksskole. Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 173 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 173 2010 Mære Biogass Arbeid med etablering av biogassanlegg på Mære Landbruksskole Mie Bjune Gjeten og Geir Fisknes Bioforsk Midt-Norge Hovedkontor/Head office

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE

GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE - NETTVERK OG KUNNSKAPSBYGGING KORTNAVN: GÅRDSGASS MIDT-NORGE Søknad til Statens landbruksforvaltning, nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket,

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Referat fra nettverksmøte på Brekstad, Ørland 7. 3.2011

Referat fra nettverksmøte på Brekstad, Ørland 7. 3.2011 Gårdsgass Midt-Norge Kort om nettverket Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre og Romsdal. Nettverket ble stiftet

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap)

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Forprosjekt, prosjektbeskrivelse: Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Mål Prosjektet Biogasskunnskap skal undersøke hvordan

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Biogass i Vestfold- Et 12K-prosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

Biogass i Vestfold- Et 12K-prosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Biogass i Vestfold- Et 12K-prosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Ivar Sørby, Prosjektleder Vestfold Bondelag Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder:

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket PROSJEKTBESKRIVELSE Forprosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Prosjekteier Vestfold Bondelag 1 Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL...

Detaljer

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 57 2007 Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Tormod Briseid 1 og Geir Fisknes 2 1) Bioforsk Jord og Miljø 2) Mære landbruksskole www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Uttalelse. Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark Bondelag

Uttalelse. Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark Bondelag Utarbeida av Arkiv: 510 Amund Johnsrud Til Kopi til Norges Bondelag Stortingsmelding nr. 39 (2008/09): Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Det er svært positivt at det er skrevet ei egen

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Lavenergi og klimatiltak i landbruket

Lavenergi og klimatiltak i landbruket Lavenergi og klimatiltak i landbruket Hovedmål: Et energieffektivt landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Hovedstrategi: Formidle kunnskap og kompetanse ved å skape nettverk

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 12 dedikerte medarbeidere Kontor

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Mulighetsanalyse for biogassutbygging i Indre Østfold, Rakkestad og Halden

Mulighetsanalyse for biogassutbygging i Indre Østfold, Rakkestad og Halden Mulighetsanalyse for biogassutbygging i Indre Østfold, Rakkestad og Halden Forord Biogass Østfold 2015 har tatt initiativet til en mulighetsanalyse for biogassutbygging i området Indre Østfold, Rakkestad

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi Rapport Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi TA 3020 2013 2 Forord I Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011 2012)) besluttet regjeringen at det skal utvikles en nasjonal, tverrsektoriell

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer