Gårdsgass Midt-Norge. Referat fra nettverksmøte på Tingvoll

Transkript

1 Gårdsgass Midt-Norge Referat fra nettverksmøte på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre og Romsdal. Nettverket ble stiftet på Mære VGS Det andre nettverksmøtet ble arrangert i kombinasjon med et seminar om biogass som markerte åpningen av et regionalt senter for sol og bioenergi på Tingvoll. Mer omtale av senteret og åpningen finner du på og Omvisning på Tingvoll Møtet på Tingvoll startet kl 12 med en omvisning i det nye, runde fjøset som snart skal huse 22 økologiske melkekyr med påsett. Bilde av fjøset utvendig og av biogassanlegget finner du på programmet for nettverksmøtet. Rundfjøset blir et kaldfjøs der dyra kan gå ut og inn som de vil. Vinduene har grønne vindduker. Gjødsla (også fra utendørs, overbygd lufteareal) skrapes ned i flyterenne og videre inn i biogassanlegget. Fra venstre: Einar Oterholm, Erik Lindhart, Arnar Lyche, Mie Bjune Gjeten, Rune Hedegart, Johan Chr Mørkved og John Roger Ekren. Deretter gikk turen bort til biogassanlegget, som ligger på en betongplatting ca 50 m fra fjøset, rett ovenfor sluttlageret for gjødsel. Det vil bli bygd et isolert hus rundt reaktor og styringskontainer. Morten Holvik fra leverandøren, Biopower og John Roger Ekren som har innredet kontaineren og stått for det meste av sveising, montering osv. viste oss rundt og gjorde rede for mange interessante detaljer. Anlegget (uten overbygg og forsøksreaktor) har kostet 3,4 mill kr (uten MVA). Herav tilskudd (40 % av godkjente kostnader) fra Innovasjon Norge (IN) på 1.2 mill kr. Det er to reaktorer på 35 m 3, begge er liggende sylindre. En av disse er en forsøksreaktor med en skillevegg som går ca halvveis opp i tanken nær utløpet. I det lille rommet som dannes over utløpsrøret skal gass blåses opp og separere fast og flytende biorest, og fast del skal flyte (?) tilbake til hovedrommet i reaktoren. Metandannende bakterier følger den faste delen, så tanken med dette er at det ikke skal tapes så mange av disse over til kjøletank og sluttlager. Forsøksreaktoren har fått en egen

2 finansiering fra IN. Hvis dette fungerer etter hensikten kan det kanskje kanskje oppnås en mer effektiv prosess med kortere oppholdstid slik at reaktorstørrelsen kan reduseres og anlegget bli billigere. Andre viktige detaljer i anlegget er at omrøringen i reaktorene skjer med gass, ikke mekanisk. Varmepumpe og varmeveksling med varm biorest skal varme opp gjødsel fra fjøset som skal inn i reaktoren. En egen kjøletank på 20 m3 (stående sylinder) skal kjøle ned bioresten til ca grader før sluttlagring. Dette vil forhåpentlig stanse metanproduksjonen. Morten Holvik fra leverandøren av anlegget, Biopower inne i styringskontaineren, der pumper skal frakte gjødsel fra fjøs til reaktor, videre til kjøletank kjø etank og ut i sluttlager. Ståltanken i bakgrunnen er til innblanding av bleikejord ejord eller annet fettrikt avfall. John Roger Ekren viser fram gassrøret gassrøret med innsnevring som skal produsere en kraftig stråle av gass etter jet-prinsippet, prinsippet, som skal sørge for god sirkulasjon inne i reaktoren. Levert av Landia, Danmark.

3 Etter at spørrelysten var tilfredsstilt gikk vi innendørs, og fikk varmet oss på suppe i møterommet ved Bioforsk Økologisk. Atle Wibe, forskningssjef ved Bioforsk Økologisk, orienterte om virksomheten. Presentasjonsrunde Deretter startet vi selve nettverksmøtet med en presentasjonsrunde, her sortert omtrentlig nordfra og sørover: John Christian Mørkved fra FMLA i Nord-Trøndelag er på vei over i pensjonistenes rekker, men har ledet et interessant treårig prosjekt om bioenergi som har oppnådd gode resultater. Han fortalte om erfaringene fra prosjektet på slutten av dagen. Audun Grav vil overta Johan Christian sin plass i nettverket fra Rune Hedegart fra Nord-Trøndelag fylkeskommune (FK) jobber med en klima- og energiplan for Nord-Trøndelag. Jordbruket står for 40 % av dette fylkets utslipp av klimagasser. Egentlig jobber ikke FK så mye med landbruk, og kunne vurdert at de er representert i nettverket gjennom Mære VGS (som FK eier), men Rune synes det er nyttig å delta. Gisle Bjerkan er gårdsbestyrer på Mære VGS, hvor det årlig produseres ca 4000 m 3 gjødsel fra ku og gris. Et biogassanlegg har vært planlagt lenge, men finansieringen er enda ikke i orden. Geir Fisknes fra Mære VGS jobber 50% på senteret for klima og energi i landbruket som er tilknyttet Mære. Det er et stort behov for å realiserer et biogassanlegg på Mære som demonstrasjon og for å drive FoU. Mens dette planlegges er det gjennomført andre energimessig interessante tiltak, som boring av et dypt hull for varmelager for et stort veksthus, og oppbygging av et pellets fyringsanlegg som skolen eier. John Roger Ekren fra Verdal er svineprodusent og har bygd sitt eget biogassanlegg som tar i mot husholdningsavfall + grisemøkk for å lage varme til grisefjøsene. Det har vært særdeles lærerikt =). Nettverket besøkte dette anlegget på oppstartmøtet i mai. Morten Holvik driver firmaet BioPower Norway som har levert anlegget på Tingvoll og holder på med automasjon og prosesstyring generelt, med aktiviteter over hele verden. En aktivitet er f eks å gjøre om saltvann til ferskvann. Bygging og prosjektering av biogassanlegg er et relativt nytt satsingsområde for dem, som de ønsker å utvikle. Holvik hadde en interessant gjennomgang av anlegget som vi diskuterte lenge og grundig, særlig rundt prinsippet for forsøksreaktoren (skilleveggen). Mie Bjune Gjeten, stipendiat ved Bioforsk Midt-Norge på Kvithamar, holder på å utforme opplegget for doktorgradsarbeidet sitt. Det vil fokusere på nitrogenproblematikk og mikroflora i biogassreaktoren. Ved tilsetning av f eks fiskeensilasje blir det lett for mye ammonium, som hemmer metandannelsen. Mie skriver for tida en rapport om det planlagte biogassanlegget på Mære, sammen med Geir Fisknes. Arve Lian fra Skjetlein VGS referert at Sør-Trøndelag FK nå har gitt grønt lys for etablering av et grønt kompetansesenter med en bevilgning på 40 mill kr for å restaurere en flott gammel driftsbygning til kontorer +++. Kunnskap om fornybar energi er et viktig satsingsområde for senteret, og det ligger godt til rette for å bygge biogassanlegg. Arve deltar i arbeidsutvalget (AU) for nettverket. Erik L. Moen er kårkall-gårdbruker i Surnadal, nestleder i Nors senter for økologisk landbruk (NORSØK) og aktiv medspiller i Sol og bioenergisenteret (Sologbio, se mer nedenfor). Han har også

4 dratt i gang ei gruppe i Surnadal kommune for å vurdere et fellesanlegg for biogass der. Dette presenterte han nærmere senere på dagen. Ketil Valde fra Bioforsk Økologisk er daglig leder for Sol-og bioenergisenteret på Tingvoll, som vil gjøre seg flittig bruk av biogassanlegget til demonstrasjoner osv. Anne-Kristin Løes fra Bioforsk Økologisk er prosjektleder for Gårdsgass Midt-Norge og deltar i AU sammen med Arve og Geir. Hun jobber også i noen andre prosjekt med biogass, blant annet Soileffects som skal se hvordan biogassbehandling av husdyrgjødsel påvirker jorda som blir gjødslet. Prosjektet har nylig etablert et langvarig feltforsøk på Tingvoll gard. Arnar Lyche fra Landbruk Nordvest (Norsk landbruksrådgivning) jobber mye med husdyrgjødsel. Håndteringen av denne ressursen har utviklet seg negativt i senere år, og håndtering til biogass kan kanskje være en mulighet til å endre på dette. Einar Oterholm fra Møre og Romsdal FK jobber for å øke bruken av fornybar energi i dette fylket. Han fortalte en interessant historie fra 70-tallet da det var planlagt at tre atomkraftverk skulle sikre norsk energiforsyning. Ett av dem skulle forsyne Trondheimsregionen, og var faktisk tenkt plassert på Meisingset i Tingvoll kommune! Svetlana Tjervåg fra Herøy jobber som lab.ansvarlig ved Sologbio sitt søstersenter for bølgekraft på Runde. Et aktuelt prosjekt er samarbeidet med toaletttprodusenten JETS på Sunnmøre, som lager vakuumtoalett bla. til skip som også brukes på Runde miljøsenter. Det er planer om et minibiogassanlegg for å håndtere avfallet fra dette. Roald Sørheim fra Bioforsk Jord og miljø, Ås var invitert for å holde et faginnlegg for oss med fokus på bioresten og hvordan den er egnet som gjødsel, når ulike substrater er brukt.

5 Deltakere på nettverksmøtet på Tingvoll. Fra venstre øverst: Geir Fisknes, Gisle Bjerkan, Erik L. Moen, Svetala Tjervåg, Einar Oterholm, Arnar Lyche og John Roger Ekren. Fra venstre nederst: Morten Holvik, John Roger Ekren, Rune Hedegart, Arve Lian, John Chr Mørkved og Mie Bjune Gjeten. Bilder tatt av Anne-Kristin Løes. Faglige innlegg Morten Holvik gjennomgikk anlegget som snart skal kjøres i gang på Tingvoll, og spesielt rundt forsøksreaktoren ble det en lang og engasjert diskusjon. Plansjene som ble vist kan ikke gjøres allment tilgjengelige, men Holvik kan gjerne kontaktes på Roald Sørheim holdt et innlegg om Biorest som gjødsel, som også skapte engasjement og mange spørsmål. Roald poengterte blant annet at biogass handler om (minst) fire ting: Gjødsel, energi, klimatiltak og avfallsbehandling. Hvis alle disse fire hensynene kan kombineres, blir et anlegg virkelig interessant! Innen håndtering av matavfall går allerede ca 20 % til biogass. For husdyrgjødsel må vi huske at den allerede er fordøyd en gang, og dermed er det begrenset hvor mye mer energi som lett kan hentes ut. Han nevnte også at det er planer om et stort anlegg for biogass i Orkanger, som kan komme til å støvsuge regionen for egnede substrat. I Sverige og Danmark er det etablert kunnskap at biorest er et bedre gjødselmiddel enn ubehandlet bløtgjødsel, og dette er et forhold som prissettes ved økonomiske vurderinger av biogassanlegg. Så langt er ikke vi kommet enda, men Bioforsk er med i flere prosjekt der avlingseffekt av biorest undersøkes. Foreløpige resultat er positive og viser effekt på nivå med fullgjødsel fra Yara. De som er interessert i en kopi av plansjene kan ta kontakt med Roald, roald.sorheim@bioforsk.no

6 Erik L. Moen redegjorde for situasjonen i Surnadal, der en arbeidsgruppe er nedsatt av kommunen med to representanter fra Bondelaget (bl.a. Erik), to fra kommunen (bl.a. jordbrukssjefen Mona Rosvold som er gruppas sekretær) og en fra det lokale energiverket, Svorka. Kommunen har bevilget for å vurdere om det bør bygges et biogassanlegg for å forsyne kommunesenteret med fjernvarme. Det er aktuelt å søke IN om et forprosjekt. I Surnadal står landbruket for hele 65 % av klimagassutslippene, så det er et godt argument for et anlegg. Foreløpig har de kartlagt gjødselmengden som er tilgjengelig ( m 3 fra storfe, 5500 fra gris og 5000 fra sau). Lastebiler på ei lokal mølle har slanger som kan suge gjødsel like gjerne som korn, men det er også mye kornjord uten husdyr rundt sentrum som gjerne kan forsynes med rør og hydranter. Johan Chr Mørkved oppsummerte erfaringer fra prosjektet om bioenergi i Nord-Trøndelag som kan være nyttige for nettverket vårt. Prosjektet han har ledet har hatt et bredt eierskap, fra Bondelaget og Naturvernforbundet til Statens skoger, Nord-Trøndelag energi og Kommunenes sentralforbund. Prosjektet hadde et mål om at det skulle produseres minst 10 GWh i bioenergi årlig; dette målet ble raskt nådd. Det er etablert mange gårdsanlegg for fyring med flis og halm i Levanger og Verdal, og det produseres mye varme. Mange tettsteder har fjernvarmeanlegg (Stjørdal, Grong, Namsos, Verdal) men ikke Levanger, for der vil ikke det statlig finansierte sjukehuset delta! En viktig aktivitet har vært å lage energiplaner på kommunenivå. I de fleste kommunene utgjør landbruket en stor andel av utslippene av klimagasser. Det er et mål å etablere 1-2 biogassanlegg per kommune, men dette er foreløpig bare planer. Mørkved pekte på sammenhengen mellom tilskudd og aktivitet, f eks ENOVA sine tilskudd til energisparing som utløser stor aktivitet f eks med å skifte til mer energisparende vinduer. Slike virkemidler må på plass også for biovarme og biogass! Men det holder ikke bare med investeringsstøtte, det må også være produksjonsstøtte. Et artig resultat er at kommunene har vurdert klimagassutslipp knyttet til egen reisevirksomhet og transport, og det er etablert lokale prosjekt der det plantes et visst antall trær i Nord-Trøndelag og fem ganger så mange trær i Etiopia, for hvert kvantum med CO 2 enheter som slippes ut. Mange kommuner har etablert system for slik klimakompensasjon, men detaljene varierer litt fra sted til sted. Prosjektet har jobbet mye å etablere nettverk og få dem til å vokse. Tverrfaglige forum, der både leverandører og eiere /drivere av anlegg kan møtes fro erfaringsutveksling, sammen med forvaltning og rådgivning som kan være med å drive prosesser, lære og spre kunnskap, er veldig nyttige. Slike forum har bidratt til suksessen for bioenergiprosjektet. Gruppene må ikke bli lukket og formelle, men samtidig såpass konkrete og avgrensede at man har lister over deltakerne, kan sende ut e-post til alle osv. Mørkved anbefalte også at vi tar i9 bruk sosiale medier som Facebook. Slike nettverk skal ikke erstatte konsulenter og nødvendig konsultasjon, men formidle kontakt mellom ulike aktører. Men det kan være svært stor forskjell på kvaliteten på ulike konsulenter og leverandører, og informasjon om slike forhold er også en viktig oppgave for et nettverk. Enova eller Innovasjon Norge burde lage en oversikt der etablerte anlegg rapporterer inn sine erfaringer med leverandører og konsulenter, som nye interessenter kunne få tilgang til ved behov. Formelt nettverksmøte Før det åpne seminaret om biogass hadde vi en times møte på Tingvoll Brygge (og hotell) der vi diskuterte budsjett, forslag til aktiviteter i 2011 og nettverkets videre skjebne; med utgangspunkt i referat fra AU møte 8. oktober 2010 på Skjetlein. Johan Christian Mørkved poengterte at det er viktig å kunne dokumentere aktivitet for evt. å kunne søke videre støtte til nettverket, slik dagens møte var et godt eksempel på. Det ble poengtert fra flere at det er uheldig at Sør-Trøndelag er så lite representert her. Ketil Kvam fra Ørlandet ville gjerne vært til stede, men datoen kolliderte med prosjektmøte for biogasssatsingen i Sør-Trøndelag (Fosen, Frosta). FMLA og/eller FK bør imidlertid være representert. Arve

7 Lian og AU følger opp med et brev til disse der det bør framgå at nettverksmøtet ønsker sterkt at alle tre fylker skal være med. Det er stor interesse blant gårdbrukere i regionen for temaet, og forvaltningen bør følge med slik at de er oppdatert ved henvendelser. Mht henvendelser utad fikk Arnar Lyche ansvar for å kontakte Norsk landbruksrådgivning og informere om nettverket slik at evt flere interesserte kan knytte seg til på neste møte. Det ble også vedtatt at Anne-Kristin Løes skal kontakte fylkeslagene av Bondelaget og Småbrukarlaget og gjøre oppmerksom på vår eksistens og ønske velkommen til å bli med.hvis satsingen på biogass i landbruket øker slik det kan se ut til, kan det være aktuelt å lage mindre, mer lokale nettverksgrupper på sikt. Til budsjettet ble det kommentert at kr til å lage power point presentasjoner er for mye, det er bedre å dele ut stipend til søknader f eks om forprosjekt til IN, forskningsprosjekt til NFR etc der aktivitetene i prosjektet vil være av spesiell interesse for nettverket. I slike tilfeller må interesserte søkere henvende seg til AU. Inntil kan brukes til dette. Søknaden må henvise til nettverket på en eller annen måte, f eks ved at nettverket (AU) skriver et støttebrev som følger søknaden. Det vedtatte budsjettet for ser da slik ut: Drift av AU 1 : Innkjøp av faglige tjenester 2 : Møtekostnader, servering 3 : Fagtur våren : Utarbeide Power point presentasjoner 5 : Støtte til prosjektutvikling 6 SUM kr kr kr kr kr kr kr Nå som vi er godt etablert bør nettverket framover bli mer utadvendt, f eks ved å invitere politikere til møtene. Aktiviteter i 2011 blir nettverksmøte i mars i tilknytning til nasjonale biogassdager på Ørlandet mars, studietur med minibuss fra Gardermoen mai (flere i nettverket kan kjøre minibuss), og et høstmøte der vi evaluerer virksomheten og avgjør videre drift. På studieturen er det ønske om at vi drar innom biogassanlegget på Tomb VGS levert av BioWaz, Bioforsk Jord og miljø på Ås (omvisning på lab ++), planlagt fellesanlegg i Vestfold og miljøet i Skien (med separering og små reaktorer). Mie påtok seg å lage en side for nettverket på Facebook. Vi har ingen egen webside, men det er fint om flest mulig synliggjør nettverket på sine egne nettsider med nyhetsoppslag, linker osv. Referat og program kan gjerne legges ut for å vise hva vi driver med. Fra kl 9:30 fulgte nettverksmøtet programmet for seminar om biogass og åpning av Sol og bioenergisenteret på Tingvoll. Dette er behørig dokumentert på linkene som ble vist innledningsvis. Tingvoll Anne-Kristin Løes 1 Møtetid i AU, forberedelser til aktiviteter etc lønnes med 500 kr per time. 2 Foredragsholdere på nettverksmøter, dekning av reisekostnader og honorar 3 Matservering; nettverksdeltakere dekker selv reiser til møter og evt. overnatting. Møtetid i prosjektet regnes som egeninnsats med en timesats på 500 kr. 4 Leie av minibuss fra Gardermoen. 5 Arbeid med presentasjoner lønnes med 500 kr per time. Interesserte tar kontakt med AU som gjør en avtale om en ramme for arbeidet kr per søknad/prosjekt. Interesserte tar kontakt med AU.