Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel"

Transkript

1 Bruk av biogassrest som gjødsel med vekt på biogass fra husdyrgjødsel Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk -med god hjelp fra Roald Sørheim, Espen Govasmark m.fl., Bioforsk jord og miljø Innlegg på fagseminar: Økologisk landbruk Tingvoll, Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall etc. Herning, Danmark, oktober Anlegget har vært i drift i ca 20 år.

2 Oppbygging av presentasjonen Hvorfor biogass på Tingvoll? Hva er biogass? Ulike typer anlegg Hvordan påvirkes husdyrgjødsla av å bli til biorest? Avlingseffekter i korn Problemområder: Miljøgifter, tungmetaller, patogener Aktiviteter og prosjekt på Tingvoll Noen ubesvarte spørsmål

3 Bakgrunn for Bioforsk Økologisk sin satsing på biogass Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen 2020 Kilde: St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Nytt fjøs på Tingvoll gard: Samdrift - økt melkekvote- større besetning - mer kraftfôrblautgjødselhåndtering Bedre at NORSØK og Bioforsk tar risikoen med å teste biogass i økologisk landbruk enn at private skal gjøre det Økologisk melkeproduksjon: Langvarig eng, og kanskje bedre utnyttelse av gjødsla? Motvirker kanskje eventuelle C-tap i jorda?

4 Hva er biogass? Biogass produseres gjennom anaerob nedbryting av organisk materiale, f.eks. i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob utråtning (anaerobic digestion) Biogass består hovedsakelig av metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ) Biogass kan utvinnes fra gjødsel, evt. i kombinasjon med annet organisk materiale (avfall). CH 4 -andel er da ca. 60%. Biogass fra gamle søppeldynger kalles deponigass; CH 4 -andel ca. 50%. Biogass lages gjerne av husdyrgjødsel, kloakkslam, matavfall, fiskeavfall, energivekster (korn, mais, raps). I prinsippet kan alt organisk materiale benyttes. I praksis: Oppmaling, flytelag, bunnfelling..

5 Komponenter i et biogassanlegg Matavfall, Andre substr. Biogass Ca 30 % av energien som strøm Dieselmotor /tennplugger Biogass 10 % til oppvarming Varme Gjødsel Reaktor Mellomlager (kjøling) Sluttlager

6 Hva kjennetegner biogassprosessen? (Råtning, anaerob) I biogassprosessen omdannes organisk materiale til biogass ved hjelp av metandannende mikroorganismer. Nedbrytning av organisk materiale er en oksidasjon, deretter en gjæringsprosess: -COOH blir til CO 2 og H 2 O + energi, evt. CH 4 og H 2. Biogassprosessen er bakterienes siste valg, etter oksidasjon med oksygen, nitrat eller sulfat, og etter syre- og etanolgjæring. Frigjør lite varme. I råtneprosessen spaltes organisk materiale til karbondioksid og metan. Biogass: CO 2 + CH 4 + H 2 O + SO 2 + H 2 S De metanogene bakteriene er sistemann til matfatet. Utfordring: Beholde dem i reaktoren

7 Hva egner seg til behandling? Biogassprosessen er egnet for våte og lett nedbrytbare substrat som avløpsslam, matavfall, industriavfall, husdyrgjødsel, bløte planterester (silo), evt. energivekster (gras). Metan er lite vannløselig, og ikke lett antennelig. Metan kan lett skilles fra vannet (eller omvendt) og kan forbrennes uten fordampning av vann. NB! Valg av substrater bestemmer kvalitet og bruksområder for bioresten.

8 Ulike typer biogassanlegg Gårdsbaserte, basert på husdyrgjødsel, evt. planterester, energivekster, matavfall Fortrinnsvis finansiert gjennom verdien av produsert energi - men oftest hittil basert på betaling for mottak av matavfall. Større anlegg for kildesortert matavfall, evt. med organisk avfall fra næringsmiddelindustri etc. Finansiering gjennom mottak av avfall og salg/bruk av energi. Slambaserte, behandler avløpsslam med biogass som biprodukt. Finansiert gjennom behandlingsgebyr for vann/kloakk. Gårdsanlegg hos fam. Ekren, Verdal Mjøsanlegget, Lillehammer Ekopro, Verdal BIOGASS-RAFFINERI: Til høyre: Lagringstank for kloakk-gass ved renseanlegget for kloakk på Bekkelaget i Oslo, opprinnelig brukt til oppvarming av anlegget, i senere år oppgradert til biogass i anlegget til venstre på bildet, og brukt som drivstoff på busser. Foto: Kjetil Mæland, Nettavisen.

9 Biorest kontra ubehandlet gjødsel Mer av tot-n blir til ammonium (NH 4 ), og høyere ph enn i ubehandlet gjødsel. Øker tilgjengeligheten for plantene, men øker også risikoen for N tap ved spredning. Slepeslange, nedfelling ekstra viktig. Mindre fett etc. som gjør gjødsla seig, mer lettflytende. Gjødsla synker raskere ned i jorda, reduserer N-tap. Vesentlig mindre problemer med lukt. I PRAKSIS: Tilleggssubstrater påvirker bioresten!

10

11 Biorest basert på husdyrgjødsel Parameter Enhet Biorest Bio Ha Blautgjødsel Ha Biorest Å Fiskeensilasje Å Blautgjødsel Å År Tørrstoff % 3,5 5,2 7,3 7,6 4,9 28,6 6,2 Total-N kg/m 3 1,9 2,8 2,5 2,2 5,0 21,0 4,0 Ammonium-N kg/m 3 1,2 2,67 1,5-3,9 1,3 2,1 Total-P kg/m 3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,6 3,1 0,6 Total-K kg/m 3 3,2 2,4 3,1 3,0 4,0 1,6 4,1 Total-Mg kg/m 3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 0,4 Total-Ca kg/m 3 0,5 0,5 0,5 0,6 0,9 3,5 0,9 Total-S kg/m 3 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 1,1 0,4 Total-Na kg/m 3 0,3 0,2 0,3 0,2 0,6 1,7 0,5 Løst klorid kg/m 3 1,0 1,6 1,5 1, Kadmium g/m 3 <0,008 0,007 <0,008 <0,009 <0,009 0,021 <0,01 Kobber g/m 3 1,97 1,9 1,91 1,8 2,2 4,62 1,36 Sink g/m 3 10,7 9,3 11,0 10,4 16,6 50,4 14,9 Mangan g/m 3 9,5 10,9 10,9 12,4 10,8 1,3 14,9 Bor g/m 3 1,0 1,1 1,0 1,1 1,1 0,6 1,3

12 Avlinger av vårbygg i potteforsøk Yield (tonnes/ha) 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,000 0,000 Lysimeter-potter, 3 gjentak, veksthus, vårbygg, 30 frø per potte, registrert avling, LAD= Liquid anaerobic digestate

13 Nitrogenutvasking etter simulert nedbør, potteforsøk N leaching (kg/ha) N total Nitrate+nitrite Lysimeter-potter, 3 gjentak, veksthus, vårbygg, simulert nedbør 28 mm på 3-5 blad stadiet, analyser av avrenningen

14 Feltforsøk, avlinger av korn Gjødsling kg N/daa Vårbygg (kg/daa) Vårhvete (kg/daa) Ingen Biorest A, DGI Biorest A, breispredd Biorest B, DGI Biorest B, breispredd Blautgjødsel, DGI Blautgjødsel, breispredd Fullgjødsel Rutestørrelse 6 x 35 m, vanlig jordbruksutstyr, 2 gjentak

15 Oppsummering avlingseffekt Biorest av husdyrgjødsel har noenlunde samme kjemiske egenskaper som husdyrgjødsel, men lavere TS-innhold. Hvis man måler N min i biorest og tilpasser gjødslingsmengden til plantenes behov oppnås like store avlinger som med mineralgjødsel. Flytende biorest av matavfall egner seg godt til korn. Ved dosering basert på N min dekkes behovet for P og K. Avvannet biorest av matavfall er mer jordforbedringsmiddel enn gjødsel, men inneholder en god del P. Biorest fra anlegg der flere bønder samarbeider, særlig hvis det leveres plantemateriale i tillegg til gjødsel: Vær obs på store ujevnheter i næringsbalanse. Biorest varierer over tid, næringsinnhold i innlevert materiale tilsvarer ikke innhold i bioresten. Biorest fra sentralanlegg: Stor variasjon i næringsinnhold. Viktig å få analyser før spredning.

16 Separasjon av biorest Tot C Tot N NH 4 + P K S % Kg m -3 Kg m -3 Kg m -3 Fiber Væske Govasmark, upublisert

17 Residue from anaerobic digestion a safety risk in organic farming? Partners: Univ Stuttgart, Univ Helsinki, UMB, Bioforsk microorganisms? Organic contaminants? Heavy metals? Pesticides? Zn Pb Cu Cr Ni Hg Cd

18 Rester av plantevernmidler Soppmidler i appelsiner: Imazalil og thiabendazole 4,50 4,00 Jul 3,50 April 08: Påske 3,00 2,50 2,00 1,50 Imazalil mg/kg DM Thiabendazol mg/kg DM 1,00 0,50 0,00

19 Tungmetaller - kvalitet mg/kg DM Organic 0 I II III Max conc. in agric. soil when using class I or II Cadmium Lead Mercury Nickel Zinc Copper Chromium

20 Tungmetaller og næringsstoffer i blautgjødsel, biorest av matavfall og kompostert matavfall Blautgjødsel storfe g/100 g TS mg/kg TS 8 kg N/daa g/daa Biorest av matavfall g/100 g TS mg/kg TS 8 kg N/daa g/daa Kompostert matavfall g/100 g TS mg/kg TS 8 kg N/daa g/daa N 3, , , NH 4 -N 1, , ,2 675 P 0, , , K 4, , , Zn 172 (I) 41,3 495 (II) 17,3 107 (0) 36,1 Cu 31,9 (0) 7,7 93,9 (I) 3,3 39,4 (0) 13,3 Cd 0,1 (0) 0,02 0,65 (I) 0,02 0,25 (0) 0,08 Hg 0,08 (0) 0,02 0,69 (II) 0,02 0,08 (0) 0,03

21 Contaminants in digestate from household waste in Norway, Espen Govasmark et al, NJF kongress 2011 Biorest av organisk avfall ble separert flytende del og fiberdel. Fiberdelen tilfredsstilte norske krav til innhold av tungmetaller, klasse I. Høyeste og laveste verdier målt i mg/kg TS : FIBERDEL FLYTENDE DEL Zn Cu Cd Ni Cr Pb Hg Konklusjon: Bioresten trygg å bruke som gjødsel Innholdet av organiske miljøgifter og plantevernmidler målt i µg/kg TS: FIBERDEL FLYTENDE DEL PAH 16: n.d-65 PBDE: n.d-0.2 DEHP: (> krav til kompost i DK, men < krav til slam i EU) Imazalil : (grenseverdier ikke utarbeidet) Tiabendazol: n.d-730 (grenseverdier ikke utarbeidet) Innholdet av patogener: Levedyktige E.coli ikke påvist. Levedyktige (viable) B.cereus 0.5 to per ml, 1 % sporeform (varmeresistent). Tilfredsstiller krav til matvarer.

22 Hvordan går det med jorda? Biogassbehandling av husdyrgjødsel hvordan påvirker det jordas fruktbarhet? Etablering av et feltforsøk på Tingvoll for å undersøke dette under norske forhold ( ) Uttak av jordblokker til meitemarkstudier, oktober 2010.

23 Økt gassutbytte med energirikt avfall Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov Biogasskunnskap, regionalt forskningsfond Midt-Norge Undersøkelser: - Øke energiutbyttet ved å tilsette restprodukter (bleikejord, såpe) fra fiskeoljeindustrien. - Hvordan påvirker avfallsstoffer, for eksempel organiske miljøgifter, bioresten? Kan den brukes som gjødsel i økologisk landbruk? - Utarbeide en massebalanse for C i gjødsla for å vurdere klimaeffekten av gårdsbaserte biogassanlegg (redusert utslipp av CH 4 fra lager og N 2 O ved spredning).

24 Velkommen med i regionalt nettverk! Gårdsgass Midt-Norge, med egen hjemmeside på Fjesbok Aktiviteter i 2011: - Nettverksmøte på Ørlandet mars - Studietur til Tomb, Ås, Vestfold, Grenland mai - Nettverksmøte, oktober

25 Noen ubesvarte spørsmål Botulisme?? Göttinger Erklärung - reell grunn til bekymring, eller et stunt for å skaffe seg oppmerksomhet - og forskningsmidler? Vitalitet, indre kvalitet hva skjer med maten? Biogass-teknologi representerer en ny mulighet til å resirkulere næringsstoffer og organisk materiale fra samfunnet til økologisk landbruk men hva følger med på lasset? Bondelaget: Fossilfritt landbruk i 2030! Kan vi klare å erstatte diesel med biogass? Teknifisering av landbruket Revitalisering av samvirket?

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap)

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Forprosjekt, prosjektbeskrivelse: Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap) Mål Prosjektet Biogasskunnskap skal undersøke hvordan

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro!

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro! Bruk av biorest Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar 2011 Ivar Sørby Re Bioconsult Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hva er biogassproduksjon Hva er biorest Næringsinnhold

Detaljer

Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst?

Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Trond Knapp Haraldsen 2), Siv Lene Gangenes Skar 3), Annbjørg Øverli Kristoffersen 3), Christian Uhlig

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

Råtnerest aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk?

Råtnerest aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk? Råtnerest aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk? NORSØK FAGINFO NR 6 2016 Norsk senter for økologisk landbruk Grete Lene Serikstad, Norsk senter for økologisk landbruk grete.lene.serikstad@norsok.no

Detaljer

Utnyttelse av slam fra akvakultur

Utnyttelse av slam fra akvakultur Utnyttelse av slam fra akvakultur -til gjødsel og biogassproduksjon Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Susanne Friis Pedersen 1), Siv Lene Gangenes Skar 2), Christian Uhlig 3) og Ruth Gebauer 4) 1)

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Bioforsk Jord og Miljø

Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Jord og Miljø Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@bioforsk.no Tel: +47 404 80 233 9 mars 2010 IEA Bioenergy informasjonsmøte Norges Forskningsråd Mat Miljø - Muligheter Bioforsk Task 37 Energy

Detaljer

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr

Detaljer

System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor

System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 33 2012 System for innmating av tilleggssubstrat i biogassreaktor Anne-Kristin Løes, Ingvar Kvande, Knut Tronsen og Morten Holvik Forsidebilde: Lager av bleikejord fra margarinproduksjon

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og

Detaljer

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

HYPERTERMOFIL FERMENTERING HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Informasjonsmøte Biogjødsel

Informasjonsmøte Biogjødsel Informasjonsmøte Biogjødsel Gjennestad 4. desember 2012 Tidslinje med plan Biogass Vestfold Grenland: 22.06.12 Styre vedtak på valg av eier- og driftsmodell samt plan for fremdrift Sept 12 til feb 2013

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Bruk av råtnerest i økologisk landbruk

Bruk av råtnerest i økologisk landbruk Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 7 2015 Bruk av råtnerest i økologisk landbruk I. Aktuelle ingredienser til biogassproduksjon II. Effekt på avling, jord og jordliv Grete Lene Serikstad Hovedkontor/Head

Detaljer

kalket slam som jordforbedringsmiddel

kalket slam som jordforbedringsmiddel kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene

Detaljer

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Joshua Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Den Norske Gasskonferansen 05.04.2017 AGENDA Litt om NIBIO Om biogass og fiskeslam Eksempler

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet

Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet Forordningen gjelder CE-merkede gjødselprodukt og får ikke anvendelse for gjødsel som markedsføres etter nasjonale regler. Det vil si at det vil fungere slik

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig

Detaljer

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet

Detaljer

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE

GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE GÅRDSBASERTE BIOGASSANLEGG I MIDT-NORGE - NETTVERK OG KUNNSKAPSBYGGING KORTNAVN: GÅRDSGASS MIDT-NORGE Søknad til Statens landbruksforvaltning, nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket,

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Nasjonalt kontaktforum biogass. Miljødirektoratet, Helsfyr 30.05.16 1 Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biogjødsel

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging

Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging Biogassanlegg på Tingvoll gard, eies av NORSØK Bakgrunn, finansiering og planlegging 27.03.12 Turid Strøm Bakgrunn Landbrukets klimamelding, 2009: Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Siv.ing. Bjarne Paulsrud, Paulsrud Consulting AS Norsk Vann sitt fagtreff 25 26.10.16, Quality Hotel 33, Oslo 1

Detaljer

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 57 2007 Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Tormod Briseid 1 og Geir Fisknes 2 1) Bioforsk Jord og Miljø 2) Mære landbruksskole www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge. Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010

Gårdsgass Midt-Norge. Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010 Gårdsgass Midt-Norge Referat fra nettverksmøte på Tingvoll 11.-12.11.2010 Gårdsgass Midt-Norge er et nettverk for aktører som er engasjert i å realisere biogassanlegg på gårdsnivå i Trøndelag eller Møre

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Nytteberegning av kompost og biorest/biogjödsel

Nytteberegning av kompost og biorest/biogjödsel Nytteberegning av kompost og biorest/biogjödsel Avfall Norge-Rapport nr 1/2013 Rapport nr: 1/2013 Dato: Revidert: Rev. dato: Distribusjon: Fri ISSN: ISBN: 82-8035-003-9 Tittel: Nytteberekning av kompost

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013 Fylkesmannen i Rogaland v/marit S. Bendixsen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM 25.01.2013 510528 Grødaland biogassanlegg, søknad om utslippstillatelse Vedlagt oversendes utsilppssøknad for

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer