- lindrande behandling og

Transkript

1 Sula kommune Helse- og sosialsektoren Rapport frå Prosjekt: Utvikling gjennom kunnskap lindrande behandling og omsorg ved livet sin slutt 1

2 Innhaldsliste 1. Bakgrunn for prosjektet s 3 2. Kva no s 4 3. Mål og tiltak s 5 - Hovudmål s 5 - Effektmål s 5 - Delmål/tiltak: s 6 1. Etablering av prosedyrar og rutinar s 6 -palliativ plan s 7 2. Koordinering av kompetanse s10 3. Auka kompetanse s 10 - Undervisning s 10 - Hospitering s 11 -refleksjonsskjema s 12 - hospitantar s 15 - Etikk og etisk refleksjonsarbeid s16 - refleksjonsgrupper s17 -kinderegg for kvalitetsutvikling s 18 - deling av erfaringar s 18 - etikkprisen 2013 s 19 - Poster/rull-opp s 19 - Ressurspersonar innan ernæring s Betre informasjon og utadretta arbeid s Flytting av oppgåver s Effektar av prosjektet s 21 - Sagt om prosjektet s Konklusjon s 23 2

3 1. Bakgrunn for prosjektet Med støtte frå Helsedirektoratet starta vi opp eit prosjekt knytt til lindrande omsorg i Prosjektet er no godt etablert, og tiltaka er innarbeidd i dagleg praksis. Haldnings- og kompetanseendringa som vi såg hos personalet, er no enno tydlegare. Vi ser også at markant fleire pasientar vel å ta imot lindrande behandling i eiga kommune. Vi vågar å kalle prosjektet svært vellukka. Vi vil i fortsettinga bygge vidare på dei måla og tiltaka som vi har hatt i prosjektet, samt at vi vel å bygge vidare på eit nytt prosjekt som er meir utadretta. Dette for å fortsette eiga kompetanseheving, men og for å dele våre erfaringar. Det var fleire grunnar til at vi ønska å satse på kompetanseheving innan palliasjon. I Plan for førebygging, rehabilitering og omsorg i Sula kommune , pkt , vert det gitt ei inngåande skildring av korleis ein vil organisere tilbodet om lindrande behandling ved livet sin slutt. Den omfangsrike skildringa har sin bakgrunn i at dette er vurdert som eit viktig område for kommunen, og at det i samband med rulleringa av denne planen og ein tidlegare søknad om prosjektmidlar, var nedsett ei arbeidsgruppe som skulle sjå på organisering, omfang, innhald og samhandlingsformer knytt til dette tenestetilbodet. Satsing på "auka kompetanse og betre samordning når det gjeld tilbod om lindrande behandling ved livet sin slutt", er gjenteken i rullert helse- og omsorgsplan Føringar frå sentralt hald om å utvikle eit godt kommunalt tilbod for denne gruppa av pasientar har også vore ein viktig grunn for høg prioritet. Den nasjonale kreftstrategien og aktiviteten knytt til utviklingssentra for heimetenester og sjukeheim i fylka har vore og er viktige instrument i satsinga vår framover. Prosjektet er eit fagutviklande og kompetansehevande prosjekt. Vi ønskte å auke dei tilsette sin kompetanse innan palliasjon, slik at pasientar og pårørande skal få eit heilskapleg og saumlaust tilbod om palliativ omsorg. Vi har forsøkt å dra nytte av kvarandre sin kompetanse og betre samarbeidet i kommunen og med 2 linje tenesta. Vi ynskjer at pasientane skal 3

4 oppleve kontinuitet og kvalitet enten dei er heime eller på sjukeheimen. Vi har sett behov for oppdatering av rutinar og prosedyrar samt gjennomgang av desse. 2. Kva no? Når vi analyserar situasjonen i dag, så meiner vi at Sula stort sett yter eit akseptabelt tilbod til denne gruppa av pasientar og deira pårørande. Det har vore mange og komplekse palliative utfordringar, både i heimetenesetene og ved sjukeheimen. Prosjektet har så langt gjort oss mykje betre rusta til å møte desse utfordringane. Men vi ser også at vi framleis har eit potensiale for forbetring, derfor etablering av nytt prosjekt. Sula kommune har per i dag tre sjukepleiarar med palliativ vidareutdanning, og ei av desse med vidareutdanning i kreftsjukepleie. To sjukepleiarar (ei frå kvar heimesjukepleiesone) skal starte opp med vidareutdanning i kreftsjukepleie hausten Begge seier dei har vorte motivert og inspirert til dette som følgje av auka kompetanse i prosjektperioda. Dette vil være med å styrke og halde vedlike kompetanse og det gode tilbodet til dei palliative pasientane. Kommunen legg til rette for dette gjennom søknad til Kompetanseløftet 2015 og med tilrettelegging på arbeidsplassen. I tillegg har vi ein hjelpepleiar med krefthjelpepleie som spesialitet. Kvaliteten i den lindrande omsorga skal ikkje vere personavhengig. Tilbodet til dei palliative pasientane skal baserast på hospicefilosofien, med ei heilskapleg og tverrfagleg tilnærming. Tilbodet skal vere godt koordinert og saumlaust. Dette også etter at prosjekt er avslutta. Legekontoret har i stor grad vore involverte i prosjektet. Vi har merka ei kompetanseheving også hjå fastlegane, samt ein betre dialog og auka tverrfagleg samarbeid. Det har vore viktig for prosjektgruppa at alle tilsette skal føle eigarskap til prosjektet. Prosjektet er godt forankra i alle ledd i kommunen. Dette har vore ein av kriteria for å kunne lukkast og gjer det lettare å arbeide vidare med utover prosjektperoioda. 4

5 For å gje eit tilbod til kreftpasientar i alle fasar, så har Sula i 2012 med støtte frå Kreftforeningen oppretta stilling som kreftkoordinator. Dette har vore ein styrke også for det palliative prosjektet. 3. Mål og tiltak Hovudmål: Alle pasientar som treng lindrande behandling skal få eit optimalt tilbod i eiga kommune med god symptomlindrande behandling, riktig pleie og omsorg tilpassa den enkelte sin situasjon. Det vere seg i den enkelte sin heim eller i sjukeheim. Effektmål: Optimal omsorg og ivaretaking av palliative pasientar og deira pårørande. Sula sine innbyggjarar skal vite kven og kvar dei skal hen vende seg. Dei må få informasjon om at der finnest kompetanse på dette feltet i heimkommune. Dei skal oppleve tryggleik. Sula er ei kommune i vekst med ca 8000 innbyggjarar. Siste åra har talet på palliative pasientar auka, både på sjukeheimen og heime. Mange har komplekse utfordringar og treng palliativ omsorg over lang tid. Med samhandlingsreforma ser vi at pasientane vert tidlegere utskreve i frå sjukehuset, og gjerne med omfattande behov for tilrettelegging og pleie. Prosjektet har løfta kompetanse og dermed tilbodet til pasient og pårørande. Vi ynskjer å gjere kvarandre gode og drage nytte av kvarandre sin kompetanse. Det har vore viktig at alle tilsette opplevde eigarforhold til prosjektet. Dette for at vi skal hjelpe kvarandre og betre kunne gjennomføre dei ulike tiltaka. Prosjekt gruppa har arbeidd godt, og har utfylt kvarandre både med erfaring, kompetanse og gjennomføring. 5

6 Vi opplever at vi vi har fått nytta prosjektet godt, og kan merke ei haldnings endring i samhandling om palliative pasientar. Vi meina og trur at vårt prosjektarbeid har vært til nytte for våre tilsette og dermed for pasientane. Vi trur også prosjektet har tilført auka kompetanse utover eiga kommune. Vi har samarbeida med palliativ team, kreftavdelinga, kompetansesenteret for lindrande omsorg ved St Olav, nettverk for ressurspersonar innan kreftomsorg, lindrande avdeling ved Blindheim Omsorgssenter, Forum For Kreftsjukepleie, Høgskulen i Ålesund, senter for utviklingsheimetenesta m.m. Det er viktig at kommunar som arbeider med liknande prosjekt delar erfaringar og kompetanse. Det vil komme pasientane til gode. Om vi deler med kvarandre det som fungerer og gir kvarandre tips og råd om korleis ein kan legge til rette for god palliativ omsorg, har vi oppnådd mykje. Det er også viktig at prosedyrar og retningslinjer som vi utarbeidar er i tråd med dei som gjeld på sjukehuset og i nettverket, samt retningslinjer for palliasjon i kreftomsorg. Vi har delt prosjekterfaringar i mange ulike forum, og håpar at vi kan ha vore med å inspirere andre til å sette i gong liknande prosjekter. Både ved heimetenestene og ved kortidsavdelinga har der vore mange palliative pasientar. I heimetenestene har vi i 2012 gitt hjelp til 22 palliative pasientar, 13 av desse er døde, 10 av dei fekk dø heime. Alle pasientane hadde palliativ plan. I 2013 var tallet på heimedød noko lavare, men alle som ønska å døy heime fekk det. Heimetenestene har gitt palliativ omsorg til 26 palliative pasientar i av dei døde. Seks valgt å vere heime, 4 på sjukeheimen og 3 på sjukehuset. Dei palliative utfordringane har vore store og komplekse. Vi har gitt palliativ omsorg til barn, til unge og mange med behov for avansert symptomlindring for eksempel spinal/epiduralkateter. Men takka ver kompetanseheving, fagutvikling og gode rutinar som no er innarbeidd gjennom prosjektet, opplever personalet å ha meistra utfordringane. Dette gjeld både pleiepersonell og fastlegar.. Personalet har stått i mange etiske utfordringar og dilemmaer men har gode verktøy for etisk refleksjon. Dette kombinert med andre kompetansehevande tiltak, samt gode rutinar og prosedyre har auka tryggleiken til personalet noko som gjenspeilar seg hjå pasient og pårørande. Vi har fått gode tilbakemeldingar frå pasientar og pårørande. Palliativ plan har vore i bruk på alle avdelingar, uavhengig av diagnose. Dette gjeld pasientar på kortids og langtidsplass ved 6

7 sjukeheimen, bukollektiv, demenskollektiv og heimetenestene. Dette har over eit svært viktig tiltak i prosjektet. Dette har kravd kompetanse og ressursar. På landsbasis døyr 8 av 10 på institusjon. Vi er nøgde med å kunne gje dei som ynskjer det tilbod om å få vere heime. Prosjektet har heilt klart gjort oss bedre rusta til å handtere palliative utfordringar. Vi har merka ei stor forbetring i samarbeid med legekontor. Dei er sterkt involvert i prosjektet og også der har kompetanse auka. Palliativ plan er ei naturleg prosedyre for dei, og dei etterspør ESAS. Dei har hatt undervisning, kursing, hospitering og refleksjon. I 2013 slutta to av dei faste legane som har vore svært involvert i prosjektet. To andre har hatt svangerskapspermisjon. Vi har fått fire nye legar Det har vore svært viktig dette siste året å få dei med i prosjektet og inn i dei gjeldane rutinar. Vi har hatt undervising og refleksjon også for dei. To av dei skulle hospitere ved kreftavdelinga i slutten av Grunna mykje nytt for dei å setje seg inn i, har dette vorte utstatt til hausten Det vil då være fire fastlegar frå Sula som har hospitert ved kreftavdelinga. Mål og tiltak: Tiltak: 1. Etablering av prosedyrar og rutinar: - Det er utarbeida informasjonspersmar og eige hefte om palliasjon i Sula. Dette er tilgjengelig på alle vaktrom. 7

8 - Det skal opprettast ei eige palliasjon område på risk manager der prosedyrar og anna aktuelt skal leggjast ut. - Alle avdelingar og fastelegar har fått handbok i lindring - Kontinuerlig undervising og vegleiing for dei tilsette - Ekstra fokus på palliativ plan, ESAS og etisk reflekjson. - Konsolidere kompetane : fast årshjul, undervisings opplegg for ny tilsette kvar vår, repetisjon for tilsette kvar haust. Ressursgruppa er ansvarleg for dette. Palliativ plan Ny lov om kommunal helse- og omsorgsteneste og «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen», understreker kommunane sitt ansvar for koordinert og heilskapleg omsorg og bruk av individuelle planar. Pasientar med ein palliativ diagnose kan leve lengre i dag enn berre for nokre år sidan. Kort liggetid og stadig meir poliklinisk behandling gjer at kommunehelsetenesta må ta hand om fleire og sjukare palliative pasientar. Fleire ynskjer å døy heime. Dette krev godt samarbeid og trygge pårørande som får støtte i eit fagleg godt nettverk. Vi meiner at bruk av ein palliativ plan vil være med å sikre kvalitet og måloppnåing, jmf Nasjonal kreftstrategi. Strategien har som mål: best mulig livskvalitet for kreftpasient og pårørande. Ein plan vil vere med å sikre at pasienten og pårørande sine ynskjer blir høyrt. Alle pasientane som døydde heime i Sula hadde palliativ plan. Tilbakemelding frå fastlege, heimesjukepleie og etterlatne er at planen bidrog til auka tryggleik for alle partar. Palliativ plan blir brukt på alle avdelingar både sjukeheim, bukollektiv og heimeteneste i Sula. Palliativ plan fungerer som ein individuell plan, men er utvida og tilpassa til den palliative pasientgruppa, ikkje berre kreftpasientane. Det er viktig i denne samanhengen å skilje mellom palliativ plan og LCP. LCP er ein tiltaksplan for døyande, og brukast dei siste dagane i eit døyande menneske sitt liv. Palliativ plan er ein 8

9 vidare og meir langsiktig plan, som ein individuell plan, og bør brukast i alle fasar av eit palliativt forløp. Vi har pasientar som har hatt palliativ plan over år, og planen vert oppdatert etter kvart som situasjonen endrar seg. Palliativ plan skal sikre: At tilbod, omsorg og behandling skal organiserast som heilskaplege og godt koordinerte pasientforløp. At vi er i forkant er førebudd. Det er viktig at planen vert utarbeidd så tidleg som mogleg. Dess tidlegare i forløpet, dess betre vil vi kunne hjelpe pasienten. Vi skal vere i forkant i alt frå å lindre forventa symptom til å kunne gjere oss bruk av pasienten sine eigne ressursar og livshistorie. Vi skal også ha drøfta dei moglege etiske utfordringane vi vil kunne møte. Vi må vere modige å ta opp desse temaene. Etiske føringar kan til dømes vere om pasienten ønskjer gjenoppliving eller ikkje. At brukarmedverknad vert sikra: Det er pasienten sjølv som skal kunne seie noko om kva som er viktig for han/ho no. Palliativ plan vil innebere opne og forberedande samtalar om pasienten sin situasjon, kva som er i vente, og kanskje at livet går mot slutten. Dette kan bidra til tryggleik både for pasient og pårørande. Slike samtalar vil kunne gi forutsigbarheit. Avtalar om behandlingsprioriteringar bør takast medan pasienten sjølv kan seie noko om kva han ønskjer. Å skrive dette ned i planen vil vere med å sikre at pasienten får levetid og ei verdig avslutting på livet. At pasienten får nødvendig informasjon om helsetilstand og helsehjelp. Pasienten sitt samtykke er lovpålagt (pasientrettighetslova). Dersom pasienten ikkje har samtykkekompetanse er det næraste pårørande som har rett til å seie noko på vegne av pasienten. Formodet samtykke vil seie at vi etterspør den avgjersla som pasienten sjølv hadde valgt om han kunne. Her blir pasientens pårørande, kultur, livshistorie o.l viktig. At ein unngår så langt det let seg gjere å kontakte legevakt, sjukehus på kveld, helg og natt. Vi skal unngå unødige innlegginger. Vi må vise trygghet og ro i situasjonen. At personalet som er på jobb til ei kvar tid kjenner seg trygg på kva dei skal gjere, ha gode handlingsalternativ og ta gode og begrunna beslutningar. 9

10 Tiltak: 2. Koordinering av kompetanse, etablering av lindrande ressursgruppe. - Gruppa er etablert og fungera som eit rådgjevande ressurs team. - Gruppa har utarbeidd ei palliativ kompetanse sjekkliste. Denne lista vert gjennomgått -2 gongar i året. - Dei enkelte avdelingane må sjølve ta kontakt med ressursgruppa ved behov for opplæring/undervising utan om det som er satt opp. - Vidareføring av kreftkoordinatorstilling Tiltak: 3. Auka kompetanse: Ressursgruppa har planlagt og gjennomført fleire kurs, undervisning og fagdagar for å auke kompetanse i kommuna. Undervising: -.Marie Aakre «Omsorg ved Livets slutt». 34 stk var med på denne undervisningsserien i stk i Undervisningsserien gjekk over 4 ettermiddager begge gongene. - Undervisning i symptomlindring for 60 tilsette av Dr Terje Takle (2011) - Undervising for fastelegane i symptomlindring av Dr Terje Takle (2011) - Undervising for alle avdelingar om prosjekt, palliativ plan og ESAS (2011) - Fagdag med 350 deltakarar i samarbeid med Skodje kommune, Per Fugelli (2012). Etikk og kommunikasjon i møte med alvorleg sjuke og døyande. 10

11 - Fagdag for Sula sine tilsette, 150 stk, Marie Aakre : etisk refleksjon som verktøy i arbeidskvardagen (2012) - Undervising i symptomlindring, 26 stk (2012) - Undervising om KOLS og maske behandling ved Sigmund Blindheim (lunge.pol), 27 stk (2012) - Undervisning om strålebehandling + omvising ved stråleavdelinga14 stk (2012) - Undervising om bruk av ulike medisin/konvertering for fastlegane ved Dr Oluf Herlofsen, 11 stk (2012) - Etisk refleksjonsverksted, interkommunalt, arrangert x 4 (2013) - Ikkje snill men klok, fagdag for 150 stk ved filosof Einar Øverenget (2013) - Fagdag for 250 deltakarar i region midt Norge.»Kunsten å dø», foreleser Audun Myskja. Denne fagdagen ble arrangert i samarbeid med FKS Sunnmøre, kreftkoordinatorer og prosjektgrupper i Sula, Haram, Ålesund, Volda, Sykkylven og Ulstein. - Palliativ team held undervising for alle fastlegane og prosjektgruppa om LCP - Palliativ team held undervising for helsepersonell ved sjukeheimen om LCP - Plan for vidare undervising og implementering av LCP Hospitering: Hospitering har vore eit viktig tiltak, noko vi kom i gang med ganske raskt ved oppstart av prosjektet. Vi har samarbeidd med Ålesund og deira hospiteringsprosjekt ved lindrande eining, samt kreftavdelinga og lunge medisinsk avdeling. Sjukepleierane som har vore ved kreftavdelinga, har vore der i 4 dagar. Siste dagen har dei vore i lag med palliativ team. Dei har og vore på omvising ved poliklinikk og ved stråleavdeling. To av sjukepleierane som alt har hospitert har fått reist tilbake og vore 2 dagar ved poliklinikken. 11

12 Legane som har hospitert har fått ei tilpassa hospiteringspakke over 3 dagar. Dei har vore innom sengepost, palliativt team, poliklinikk og stråleavdeling. Dei har fått vegleiing og undervising knytt til symptomlindring. Alle som har hospitert har hatt vegleiing med prosjektleiar før og etter. Dette gjeld også legane. Dei har fylt ut refleksjonsskjema og har forplikta seg til å dele erfaringar med sine kollegaer (sjå vedlegg refleksjonsskjema). Det har vore nyttig for hospitantane med vegleiing samtale før og etter. Før har dei kunne fått tenkt over kva dei gjerne vil ha med seg dei dagane dei skal hospitere, etter på har dei kunna reflektert over erfaringar og inntrykk. Viktig har det vore å reflektere over kva ein kan ta med tilbake til eiga avdeling og koreleis dei har villa gjort dette. Tanken bak dette har vore å styrke refleksjon og fokus på dei erfaringa den enkelte har hatt ved hospiteringa, samt at andre kollegaer skulle få eit innblikk i kva hosptianten har vore med på. «Ein måte å halde fokuset opp på». Svar frå refleksjonsskjema Alle som har hospitert har fylt ut skjemaet og brukt dette som utgangspunkt for vegleiing og refleksjon i etterkant. «Dette var eg med på» Her har hospitantane skreve ned det dei har vore med på, alt frå prosedyrar, møter, den vanskelige samtalen, legevisitt, cellegiftkurer, strålebehandlingar m.m. «Kva var mest nyttig» Her varierer det veldig, men omtrent alle har bemerka nytta av å gjere seg meir kjent med kreftavdelinga og palliativt team som samarbeidspartner. «Det har vært nyttig å få en forståelse og kjennskap til kreftavdelingen. Vite hvem de er og hvordan de jobber der. Dette gjør at det er lettere for meg å ta kontakt med dem og kanskje er det også lettere for dem å ta kontakt med oss» Det var heile 9 stk som meinte at å sjå korleis personale ved kreftavdelinga møtte pasientane på ein god måte, samt betydninga av ein aktiv lyttande 12

13 kommunikasjon er svært viktig. Mange har oppgitt at dei synes det var svært nyttig å sjå i praksis kor viktig det tverrfaglige samarbeidet er til denne pasient gruppa. Mange opplevde ein «aha» opplevelse i forhold til aktuelle fagpersonar å samarbeide med. Dei to legane kunne begge seie at dei hadde fått gode råd og erfaringar å ta med seg i forhold til å overbringe vanskelige beskjedar på ein betre måte, å kommunisere på god måte og respektfull måte med pasient/pårørande. Det var og mange som følte at det å ha vore på kreftavdelinga, og ha sett avdelinga, stråleavdelinga og poliklinikken, vil gjere at dei kan gje informasjon og trygge pasientar og pårørande på ein betre måte. «Det vil kunne være lette å snakke med pasientar og pårørande om kva som kan vente dei på avdelinga når eg sjølv har vore der å sett, både korleis der ser ut reint fysisk og korleis dei jobbar der. Eg trur dette vil væreein måte å fremje tryggleik på». Dette opplevde mange som svært nyttig. Betydinga av vegleiing og refleksjon har og vore oppe hjå mange av hospitantane. Alt i alt har alle hospitantane opplevde dette som nyttig, anten dei har vore ved kreftavdelinga, ved Blindheim Omsorgssenter eller ved medisinsk avdeling. «Kva vil eg bringe med meg på min arbeidsplass» Dette punktet som mange i samanheng med punktet ovanfor. «Eg ynskjer å bringe vidare kor nyttig det er å arbeide tverrfagleg for å kunne gje pasienten eit best mogleg tilbod. Dessutan det å setje av tid til den enkelte pasient og at vi personalet brukar nyttar tid og rom for diskusjon og refleksjon». Det var også fleire som hadde konkrete prosedyre eller tema som dei syntes var viktig at dei andre på jobb fekk med seg. Fleire skriv at dei vil ta opp ulike temar til refleksjon anten i grupper eller i refleksjonsstunder, for eksempel: korleis prioritere tid til gode samtalar, er vi gode nok til å sjå menneske bak diagnose/sjukdommen, er vi flinke nok til å halde fokus på det friske og pasientane sine eigne ressursar når han er i ei palliativ fase. Mange gode refleksjonsgrunnlag. Dei fleste poengterte også her at det var viktig å dele med ei andre korleis ein kan nytte seg av palliativt team, kva dei kan bistå med osv. 13

14 «Korleis vil du gjere dette» Dei fleste hospitantane har fått litt tid på eit personalmøte. Nokon har snakka generelt om hospiteringa, andre har valt seg ut det tema. Nokon har haldt eigne internundervisingar. Mange hadde med brosjyrar og anna nyttig informasjonsmateriell. Dei fleste har skrevet at dei vil reflektere i lag med sine kollegaer over det dei har vore med på, og at dei vil dele kunnskapen sin. Mange har skreve dei vil ta opp tema i refleksjonssgrupper eller i andre samanhengar der ein kan reflektere i lag. Den daglige dialogen med dei ein er på arbeid med har blitt nemnt av veldig mange. «Eg vil prøve å bruke kunnskapen i det daglege pasientarbeidet + dele med kollegaer i rapport og planlegging av pasientarbeid» «Eg vil være raskare til å kontakte og etablere kontakt med andre yrkesgrupper tenkje tverrfagleg. Eg vil og være flinkare til å tenkje høgt i lag med mine kollegaer».» «Eg synes det er kjempe viktig å bruke dei arenaene eg kan til å dele kunnskapen eg har fått med mine kollegaer. Ikkje berre til sjukepleiarar men og til hjelpepleiarar og assistentar. At vi har god kompetanse og arbeider godt i saman vil auke kvalitet i omsorga vi gjer til pasient og pårørande». Kva har eg behov for av vidare opplæring og kompetanse Her var det stort spenn i svara. Kvar og ein svara ut i fra det sei sjølve opplevde dei trengte meir kunnskap i. Det var for eksempel administrering av smertepumpe, medisinar ved livets slutt, diverse prosedyrar og generell informasjon om cellegift, stråling, omsorg ved livet slutt og den vanskelige samtalen. Her har prosjektgruppa forsøkt møte dette med intern undervising eller personleg vegleiing/opplæring i etterkant. «Andre tankar refleksjonar etter hospiteringa» Her skriv dei fleste noko om at dagane har vore nyttig. Det er få negative kommentarar i refleksjonsskjemane. Av alle hospitantane er der kun ein sjukepleier som opplever at 14

15 hospiteringa kunna vore betre. Dei fleste har skrive at dei hadde kunna tenkt seg meir enn fire dagar, då fire dagar går fort og det er begrensa kor mykje ein kan rekkje å få med seg. «Eg er svært takknemleg for fire inspirerande dagar. Eg har vart godt tatt i mot og fulgt opp. Å ivareta alvorleg sjuke og døyande og deira pårørande er ei krevjande men givande oppgåve. Det er viktig at personalgruppa kan ta vare på kvarandre og at der er tid for refleksjon. Mange etiske spørsmål og dilemmaer som sukkar opp. Vi bør bli enno flinkare til å planlegge vite kva tiltak vi kan setje i gang med før problemstillingane blir aktuell» Det er ein del som har brukt dette siste spørsmålet til å dele inntrykk som dei vart berørte av, møte med menneskja, born som pårørande, pasientar frå andre kulturar eller når vi som pleiar møter kollegaer eller naboar som er sjuke. I løpet av desse tre åra kan vi heilt tydlege sjå ei forandring i svara på refleksjonsspørsmåla. Fyste året var det mykje nytt, nye verktøy og prosedyre. Etter kvart som dette vart innarbeid og implementert via prosjektet var der andre områder som vart vektlagt. Hospitantar: 2011: 2012: - 8 stk hospitert ved Blindheim Omsorgssenter 15

16 - 7 spl hospitert ved Kreftavdelinga og palliativt team - 1 spl hospitert ved lungemedisinsk avd og poliklinikk 2013: - 2 hj.pl hospitert ved Blindheim Omsorgssenter - 9 spl hospiterer ved kreftavdelinga - 2 spl hospiterer ved kreftpoliklinikk - 2 leger hospiterer ved kreftavdelinga ( det skulle vere 4, men dei to siste er utsatt til hausten 2014). Vi hadde også ein plan om at sjukepleiarar frå kreftavdelinga skulle få hospitere her. Dette har vore vanskelig å få til då dei har hatt ekstra press på avdelinga, spesielt pga poliklinikken, då dei i denne perioda også har hatt pasientar frå poliklinikken i Volda. Vi er opne for at dei kan komme å hospitere i år. Vi trur dette vil vere nyttig for begge partar, og vil kunne samhandling og samarbeid enno meir.. Etikk og etisk refleksjonsarbeid Nasjonal kreftstrategi understrekar at å arbeide med døyande menneske er å bli stilt ovanfor eksistensielle spørsmål, og det må finnast rom for å bearbeide og møte eigne kjensler og 16

17 reaksjonar. Etisk bevisstheit med gode haldningar og verdiar er viktig i møte med andre menneske. Sidan 2009 har helse- og omsorgstenestene i Sula satsa friskt på å heve sin etiske kompetanse. Då gjekk vi med i KS-prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Med støtte frå dette prosjektet utdanna vi eit lite «korps» av refleksjonsleiarar og starta med refleksjonsgrupper i desse tenestene. Etter kvart som etikksatsinga har utvikla seg, har vi sett at etikk er ein hjørnestein i all vår verksemd. Vi har derfor inkorporert etikk og refleksjon også i andre satsingar vi har satt i gong, og erfart at etikk er eit kinderegg for kvalitet i all fagutvikling. Dette grunnlaget har vore ei viktig plattform i prosjekt lindrande omsorg. Etisk refleksjon kombinert med andre kompetansehevande tiltak har vore noko av dei viktigaste tiltaka i prosjektet. For å kunne utvikle personleg og fagleg kompetanse er refleksjon heilt naudsynt. I innføringa av palliativ plan, har vi hatt mange runde med refleksjon kring utfordringar med dette. Refleksjon har heilt klart vore det som har gjort personalet i betre. stand til å ta i bruk kunnskap, verktøy og prosedyre, samt stå i etisk dilemma/utfordringar. Refleksjonsgrupper Sula har sidan 2009 aktivt brukt refleksjon til å heve det etiske refleksjonsnivået i helse- og omsorgstenestene. Kommunen har kursa eit lite «refleksjonsleiarkorps» som leiar refleksjonsgrupper. Arbeidet er organisert som systematisk etisk refleksjon i faste refleksjonsgrupper samt faste refleksjonsstunder i arbeidstida. Gruppene møtast til dømes ein gong kvar månad, medan refleksjonsstundene er for dei som er på jobb den dagen det er satt opp til dømes ein halv time ein gong i veka. Ordninga er svært populær, og nye grupper står i kø for å bli starta opp. Fleire avdelingsleiarar brukar refleksjonsteknikken i avdelingsmøter og i andre samanhengar der refleksjon er naudsynt for å handtere vanskelege etiske utfordringar. Refleksjonsleiarane har eit eige forum der ein reflekterer og vegleiar kvarandre i rolla som refleksjonsleiarar. Forumet har hatt stor betyding for utviklinga av etikkarbeidet. Prosjektleiar for lindrande omsorg leiar også refleksjonsforumet. 17

18 Kinderegg for kvalitetsutvikling Sula kommune si satsing på etikk og refleksjon viste seg snart å sprenge rammene knytt til satsinga på refleksjonsgrupper. Inkorporering av etikk- og refleksjonselementet viser seg å vere eit kinderegg for kvalitet, spesielt dersom ein på ein god måte klarer å kople etikksatsinga saman med andre kvalitets- og utviklingsarbeid som ein driv i tenesta. I samband med prosjekt lindrande omsorg,såg vi til dømes at refleksjon i grupper vil kunne vere eit nyttig verktøy i arbeidet med palliative pasientar. Her får systematisk refleksjonen også ein tilleggsdimensjon som «debriefingskanal» under og i etterkant av krevjande pasientforløp. Vår erfaring er at dette gjer dei tilsette betre rusta til å takle komplekse og utfordrande pasientsituasjonar vidare, og at det sikrar at arbeidet vi gjer held høg etisk og fagleg standard. Vi har derfor arbeidd med å utvikle dette verktøyet vidare. Deling av erfaringar med etikkarbeid Det er inngått eit samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Møre og Romsdal for å dele desse erfaringane utover kommunegrensene. Sula kommune har også hatt samarbeid med andre kommunar om arrangement der etikk har vore eit hovudtema. Noko av det vi har gjort er: - Faste refleksjonsgrupper som tidlegare - Refleksjon i arbeidstida - Refleksjon etter dødsfall - Refleksjon knytt til undervising om ulike tema innan palliasjon - Etisk refleksjon i etterkant av all undervising/temaer - Omsorg ved livet slutt, undervising og etisk refleksjon på tvers av avdelingar - Samarbeid med utviklingshjemmetjenesten for å dele erfaringar om etisk refleksjon og palliasjon på tvers av kommunegrenser 18

19 - Undervising om etisk refleksjon for andre kommuner - Innlegg frå Sula ved KS sin etikk konferanse Innlegg frå Sula ved KS sin strategikonferanse i Møre og Romsdal - Samarbeid med Ålesund kommune om å arranger etiske refleksjons verkstad. Dette har vore for helsepersonell i Ålesund og Sula, men og i nærliggande kommunar. Vi har fått gode tilbakemeldingar på dette og vil gå enno breiare ut neste gong vi arrangera. Etikkpris 2013 Sula fekk i 2013 KS sin etikkpris. Det at vi har hatt dette sterke fokuset på etikk systematisk, at vi har tatt det med oss sterkt inn i anna fagutvikling som ei bærebjelke og at vi samarbeider med andre kommunar om etisk kompetanseheving var nok ein stor del av grunnen til at vi fekk denne prisen. Poster/rull-opp Vi har utarbeid ein informasjonsposter der mål og tiltak for prosjektet er lista opp. Vi har hatt stand ved svært mange anledninger. Vi kan nemne: markering av sykepleiedagen NSF, eigen fagdag «kunsten å dø», Omsorgskonferanse i Møre og Romsdal, strategikonferansen KS Møre og Romsdal, landskonferansen i Kreftsykepleie Tromsø, KS sin etikkerfaringskonferanse m.m. Vi vil fortsette med dette også vidare framover. Først mål er landskonferansen i palliasjon i Trondheim september

20 Ressurspersonar innan ernæring Kvar avdeling har valt ut ein tilsett som skal vere ressursperson innan ernæring. Dei har vore på div kurs innan tema. Dei skal fortsette med å fremme kunnskap og kompetanse innan ernæring, halde internundervising samt ha ekstra fokus på samhandling med 2 lineteneste når det gjeld oppfølging av ernæring ved inn/utskriving. 4. Betre informasjon og utadretta arbeid - Dialog møter i kommuna og med aktuelle sjukehus avdelingar er gjennomført (heimeteneste, sjukeheim, bukollektiv, fastelegekontor, NAV, helsestasjon, folkehelsekoordinator, kyrkjekontor, palliativt team osv.) - Informasjonsbrosjyre om kreftkoordinator er utarbeida og distribuert - Informasjon om prosjekt og kreftkoordinator på Sula si heimeside, samt i lokalavis - Vi har informert om prosjekt og kreftkoordinator stilling i ulike arenaer 5. Flytting av oppgåver frå sjukehus til kommune - Sjå oversikt over ondarta tilfelle i Sula - Samarbeidsmøte med kreftavdelinga ang dette, sjå eige referat. - Kommuna har no kompetanse til å gi aredia behandling heime. Ein ressursperson på dette på kvar sone. 20

21 Vi har gjort ei kartlegging for å sjå kva kreftdiagnosar vi har mest av i Sula. Vi har drøfta og kartlagt om det er eit behov og aktuelt å flytte enklare behandlingar til heimen. Sula ligg nært sjukehuset, dei fleste har ikkje lang reiseveg (max 30 min). Likevel kan det vere ei påkjenning å reise mange gonger fram og tilbake, gjerne med mykje venting både på behandling og transport. Dette vil kunne forringe livskvalitet for nokon. Vi har jamleg dialog med kreftavdelinga og drøftar tiltak som kan være aktuelle å arbeide med for å fremme betre samhandling og kommunikasjon mellom 1 og 2 linje teneste. I første omgang blir det frå sak til sak at vi vurdera moglegheit for heimebehandling. Vi har gitt aredia (bifosfanat behandling) i heimen og gjort oss gode erfaringar på dette. 4. Effektar av prosjektet: Vi meina å oppleve stor nytta av prosjektet. Vi har ikkje hatt nokon målindikator for å måle kvalitet i tenesta før og etter prosjektet, men tilbakemeldingane frå både pasient/pårørande, frå personalet og samarbeidspartar er gode. At prosjektet har vore godt forankra og knytt opp i mot etikkarbeidet har vore svært nyttig. Sterk fokus på etisk kompetanseheving i kombinasjon med kompetansehevandetiltak innan palliasjon har gjort personale betre rusta til å stå i utfordrande situasjonar og samtidig gje faglig og heilskapleg god omsorg. Vi merkar ei haldingsendring og ei auka kompetanse hjå personalet. Fleire har uttala auka arbeidsglede og tryggleik som følge av tiltaka i prosjektet. Prosjektet har heilt klar ført til betre samarbeid/samhandling både i kommunen og mellom 1 og 2 linjeteneste. Vi har lukkast i å byggje systemkompetanse slik at vi ikkje er avhengig av få nøkkelpersonar Vi har fått gode tilbakemeldingar frå 2 linjeteneste og kan ta i mot og gje eit godt tilbod til pasientar både heime og på institusjon, til tross for at det kan vere særs komplekse utfordringar. Det høge talet på heimedød i vår kommune, ser vi også i samanheng med kompetanse som prosjektet har ført med seg. 21

22 Sagt om prosjektet: «God tilbakemeldinga frå pårørande og 2 linja, personalet he blitt tryggare og kompetansen har overføringsverdi til andre sjukdommar. Generell kompetanseheving i tenesta. Personalet har blitt sugen på endå meir lærdom og vi har fått søknad på permisjon på vidareutdanninga i kreftomsorg» Drifteiningsleiar i heimetenestene isula, Torunn Veddeng. «Jeg opplever at personalet er flinkere til å ha en klar plan for hvordan beboerne skal lindres. Dermed har vi et økt faglig fokus. Personalet er tryggere i hva de gjør (selv om noen avdelinger har litt å gå på enda). Personalet er flinkere til å reflektere over hva som er god praksis i forhold til lindring» Drifteiningsleiar Sulatunet, Grethe Juul Molvær. UTTALING PÅ VEGNE AV PALLIATIVT TEAM, ÅLESUND SJUKEHUS. Heilt sidan Palliativt team vart oppretta ved vårt sjukehus, er det gjort eit stort arbeid med å opprette eit kompetansenettverk av sjukepleiarar som har spissa kompetanse både i kreftsjukepleie og palliativ sjukepleie. Denne ressursen er av avgjerande viktigheit for at pasientane skal kunne verte hjelpte i heimen sin så lenge råd er- og ofte heilt til døden. Undervisningsbehovet har vore stort, og vilje til å lære og å vere sjølvhjelpt i kommunane er stadig aukande. Det er ikkje ei overdriving å påstå at Sula Kommune har utmerka seg i dette arbeidet. Det er spesielt at ikkje berre pleiepersonell, men også legane i kommunen har stilt opp på undervisning både i gruppe-og kanskje særleg bedside ved den aktuelle pasient med hjelpebehov. 22

23 Der er ei flott og positiv innstilling både i HBO, på sjukeheimen og på legekontoret i Sula kommune. Takk vere formidabel innsats frå eldsjeler, er pasienttilbodet gjennomarbeida og strukturert, entusiasme har breidd seg, og det er svært sjeldan vanskeleg å finne rett omsorgstilbod til kreftpasientane i Sula kommune. Dette gjeld også til dei med avansert sjukdom og behov for avanserte palliative tiltak. Ålesund Terje Takle Overlege anestesi Godkjend spesialist i kompetanseopmrådet Palliativ medisin Oluf Herlofsen Overlege onkologi Kari Stavseng Kreftsjukepleiar, Leiar Palliativt team Ålesund sjukehus 5. Konklusjon Vi har jobba godt for å nå måla vi har satt oss og føler vi er på god vei. Ferdig utlært innan palliasjon og etikk blir ein aldri. Utviklinga innan faget er stor, det er viktig å halde seg oppdatert og halde vedlike kompetanse. Helse og sosial plan for Sula kommune skal rullerast Palliasjons og etikk arbeidet vidareførast i denne. 23

24 Fleire etterspør kompetanse og erfaring vi har gjort oss med dette prosjektet. Vi ønskjer difor å utvikle eit nytt prosjekt, trinn to i tretrinnsraketten. Ny søknad for 2014 er sendt til helsedirektoratet. Fokuset er erfaringsdeling og felles kompetansebygging med eksterne aktørar. Vi ser at det er mykje å hente i høve det å arbeide med ei felles forståing av kva ein palliativ plan er for noko, og utvikle ein felles prosedyre i høve bruk av palliativ plan saman med andre kommunar, særleg er dette etterspurt av spesialisthelsetenesta. Vidare ønskjer vi å inspirere andre kommunar til å bruke etisk refleksjon som eit verktøy i det palliative arbeidet. Dette må gjerast parallelt og i fruktbar utveksling med vidare utvikling av desse verktøya i eigen kommune I første rekke vil vi fokusere på kommunane i nettverket, men vi vil også stille oss til disposisjon for aktørar på nasjonalt plan. Dette fordi vi ser at arbeidet kan ha nasjonal overføringsverdi. For prosjektgrupa Prosjektleiar Tanja Yvonne Alme 24