Sluttrapport for etikkprosjektet. Etikk i kvardagen. Suldal kommune

Transkript

1 Sluttrapport for etikkprosjektet Etikk i kvardagen Suldal kommune Pulje 5 i KS prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mai 2011 juni 2013

2 Dok. ref. Arkivkode Dato: 12/ Prosjektgruppa: Tordis-Kristin Tobiassen, løns- og personalsjef Nina Mosbron, heimetenestesjef Sigrund Kleppa, oppvekstsjef Nora Thorbjørnsen, helse, avdelingsleiar demens Dagrunn F. Vormestrand, HTV Fagforbundet (tidl.) Tobiassen og Mosbron har delt på leiaransvaret for prosjektet. 2

3 Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15. juni Dato for utfylling Prosjektnavn Etikk i kvardagen! 2. Kommune 1134 Suldal 3. Hvilken pulje var kommunen Pulje 5 deltaker i? 4. Sluttrapporten er utfylt av navn, rolle i prosjektet, tlf., e-post 5. Varighet på prosjektet Startdato og sluttdato 6. Hva var det ønskelig å oppnå med prosjektet og hvorfor? I hvilken grad ble målene nådd? Målsetting Målgruppe (hvilke tjenester/virksomheter var involvert?) Bakgrunn for prosjektet 7. Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjektgruppe/styringsgruppe? Hvordan ble det jobbet med forankring av prosjektet og etikksatsingen i organisasjonen? Ble det satt av økonomiske midler Tordis-Kristin Tobiassen, løns- og personalsjef, prosjektleiar, tlf , mobil , e-post: tordis.kristin.tobiassen@suldal.kommune.no Mai 2011 juni 2013 Me ønskjer å ha vårt prosjekt i gong ut heile Me vil nytta hausten til å følgja opp tenesteområda. Det vil truleg verta starta opp fleire refleksjonsgrupper. Prosjektgruppa vil også tilrettelegga for overgangen frå prosjekt til drift. Dette vart drøfta i møte med leiarane av refleksjonsgruppene Målsetjing Både medarbeidarar, leiarar og innbyggjarar skal oppleve at Suldal kommune tek etikk på alvor. Gode etiske haldningar hjå politikarar, leiarar og tilsette, jf. Handlingsprogrammet s. 38. Me vil auka scoren på medarbeidar-, brukar- og innbyggjarundersøkingane når det gjeld tema etikk. Målgruppe Alle tilsette i kommunen. Spesielt fokus på tenesteområda helse (sjukeheimen), heimetenestene (inkl. psykisk helse), oppvekst, NAV og koordinerande eining. Leiarforum Bakgrunn Me hadde ei bestilling frå politisk nivå om å arbeida med etikk i organisasjonen. Dette gjaldt heile kommunen. Når me fekk høve til å vera med i pulje 5 så meldte me oss på med nokre tenesteområde. Undervegs så valde me å skipa til to like etikkdagar for å gje eit tilbod til alle tilsette. På denne måten nådde me også dei arbeidstakarane som ikkje har grupper med etisk refleksjon på sin arbeidsplass. Prosjektgruppe Organisert med ei prosjektgruppe. Rådmannen er representert ved løns- og personalsjefen, og elles er det med to områdesjefar, ein avdelingsleiar og ein tillitsvald. Me har hatt sporadiske møte i prosjektgruppa. Leiaransvaret har vore delt på to personar som har jobba mest med dei ulike tiltaka me har sett i verk. 3

4 og /eller andre ressurser i kommunen? Hvordan ble det tilrettelagt for møteplasser for etisk refleksjon og på hvilken måte ble de gjennomført? Hvilke tiltak for etisk kompetanseheving ble gjennomført? Hvilke metoder/verktøy for etisk refleksjon har dere benyttet? Forankring Politisk forankra i kommunen sitt handlingsprogram. Det har også vore informert om om prosjektet i AMU. Prosjektet har vore forankra administrativt i rådmannen si leiargruppe. Økonomi Det vart ikkje sett av eige budsjett til prosjektet, men det har ikkje stått på økonomien for å få gjort det me ønskte å gjera i prosjektet. Heile prosjektgruppa har vore på oppstartssamlinga på Gardermoen. Me har kjøpt inn etikkofferter til utdeling til alle som startar grupper med etisk refleksjon. Det er gjennomført to like etikkdagar i kommunen med totalt over 300 deltakarar som tilsvarar om lag 45 % av dei tilsette i kommunen! Dagssamlingane har vore med varm lunsj. Elles har det vore nokre møte i Haugesund med Bjørgene utviklingssenter og kommunar i Helse Fonna distriktet. Møteplassar for etisk refleksjon Det har vore ulikt organisert frå gruppe til gruppe. Innan oppvekst har dei gjennomført etisk refleksjon på styrarmøta for barnehagane ein gong i månaden, på personalmøte for dei to barnehagane som er med i vårt prosjekt og det har vore på eit rektormøte. Planen vidare er å få til etisk refleksjon på rektormøta ein gong i månaden. Nokon grupper har hatt etisk refleksjon som del av eit personalmøte, og såleis har alle tilsette vore med. Andre har hatt det som eige møte, anten oppsett på turnusen eller gjennomført for dei som har vore på jobb der den dagen. Tida som har vore avsett til refleksjon har variert mellom gruppene frå 15 min til 60 min. Nokon grupper har hatt samling kvar 14 dag, og andre har sett av tid ein gong i månaden. Gruppeleiarane har kommentert at det må setjast av tid til refleksjon for at det skal verta gjennomført som planlagt. Tiltak som har vorte gjennomført Etikkdag 17. august 2012 Det vart gjennomført ein etikkdag på Kulturhuset med Pernille Næss frå KS. Det var ein veldig vellukka dag med over 200 tilsette! Rundt 170 tilsette var frå tenesteområdet oppvekst som hadde sett av ein av planleggingsdagane sine til fokus på etikk. Drøyt 30 tilsette var frå andre tenesteområde og politisk nivå med bl.a. ordføraren til stades. Etikkdag 30. november 2012 Det vart gjennomført ein lik etikkdag til på Kulturhuset med Pernille Næss. Denne gongen var me rundt 100 tilsette frå andre område i kommunen, med hovudvekt på omsorgssektoren. Dette var også ein veldig flott dag med god drahjelp frå KS! Grupper med etisk refleksjon Det har vore 14 grupper i sving med etisk refleksjon på 4

5 ulike arbeidsplassar. Utdanning av leiarar til refleksjonsgruppene Nokon har fått vore med på grunnkurs i regi av KS og prosjektet, andre har vore i regi av Bjørgene utviklingssenter. Til saman 14 personar har fått opplæring til å vera gruppeleiarar. Samling for leiarar av etiske refleksjonsgrupper Me har gjennomført to samlingar for leiarar av refleksjonsgruppene. Den første var , og den andre Resultatet av den første samlinga var at prosjektgruppa tok initiativ til eit oppfølgingskurs med Bjørgene utviklingssenter for dei som hadde fått opplæring i å vera gruppeleiarar. Dette var viktig for gruppeleiarane for å kome vidare i arbeidet med etisk refleksjon. Det vart ein veldig god samling med Bjørgene, og me fekk godt nøgde gruppeleiarar tilbake igjen med ny inspirasjon til vidare arbeid med etikk. Det var 8 tilsette som deltok på oppfølgingskurset med Bjørgene. Samhandling med andre kommunar I regi av Bjørgene utviklingssenter og Helse Fonna har det vore eit par møte mellom kommunar for å drøfta vidare arbeid med etikk og ev. satsing i fellesskap. Til hausten 2013 er det planlagt ein felles etikkdag. Utvida leiarsamling september 2012 Me hadde ein to dagars leiarsamling for alle områdesjefar og mellomleiarar i kommunen. Den eine dagen var det med ein foredragshaldar, og den andre dagen hadde me intern samling med fokus på fire ulike tema. Etiske retningsliner var ein av desse tema. Gruppene kom med nyttige innspel til vårt arbeid med revidering av dei etiske retningslinene. Julekalender 2012 På den eine sida av kommunehuset vart heile fasaden gjort om til ein julekalender med store lys i vindauga. Lukene vart opna på nettsida vår, og bak luke 4 skjula det seg informasjon om det kommunale etikkprosjektet vårt! Opplæring via junglemap Me har felles IT- samarbeid med tre nabokommunar. Me har våren 2013 gjennomført HMS opplæring via junglemap. Det har gått to gongar i veka i 10 veker, og er e-postar med ulike tema som det tek nokre minutt å lese igjennom. Det er spørsmål eller noko å reflektere over til slutt i e-posten. Ved avslutting av kurset vart det gjennomført ei lita undersøking om kva ein hadde lært. Eitt av tema under denne opplæringa var etikk. For tilsette som ikkje har e-post så vart det gjennomgått i personalmøte og liknande. Dermed så skal me ha nådd ut til alle tilsette med opplæringa. Utarbeiding av nye etiske retningsliner Prosjektgruppa har i lag med rådmannen utarbeidd 5

6 8. Hva har dere oppnådd? Har prosjektet hatt betydning for f.eks. sykefravær, arbeidsmiljø, bruk av tvang, brukertilfredshet, samhandling ol.? Har prosjektet og etikksatsingen bidratt til faglig utvikling hos ledere og medarbeidere? I så fall, på hvilken måte? Har prosjektet og etikksatsingen bidratt til styrket praksis og bedre kvalitet på tjenestene? I så fall, på hvilken måte? Hva har vært suksesskriterier i prosjektarbeidet? Hva har vært utfordringer/fallgruber? nye etiske retningsliner som er felles for politikarar og tilsette i Suldal kommune. Partsamansett utval handsama saka i møte , og gav rådmannen mykje skryt for retningslinene. Dei skal opp som sak i kommunestyret Deretter vil det verta arbeidd med implementering av retningslinene i organisasjonen. Metoder og verkty som er brukt Gruppene er ulike i bruk av metoder og verkty for etisk refleksjon. Nokon leiarar er meir tru mot metodane dei har lært, medan andre har ein meir laus struktur på refleksjonen. Nokon nytta konkrete eksemplar frå kvardagen, medan andre nytta etikkorta. Dette synte oss at det er viktig at me satsar på oppfølgingskurs vidare, for å gjera gruppeleiarane meir trygge på rolla og i bruken av metodane. Me har fått starta opp 14 refleksjonsgrupper. Det er såleis mange tilsette som har tilbod om å vera med på etisk refleksjon på ulike arbeidsplassar i Suldal. Tilbakemeldingane syner at det er positivt at me har kome i gong med eit sterkare fokus på etikk. Me har fått nær 45 % av kommunen sine tilsette med på etikkdag! Me har kome godt i gong med opplæring av leiarar av refleksjonsgruppene. Det å utdanna leiarar av gruppene er nok eit suksesskriterie for å lukkast. Det å få til eit oppfølgingskurs med Bjørgene viste seg å vera svært positivt for å motverka stagnasjon, og for å få motivert gruppeleiarane til vidare arbeid med etisk refleksjon på sine arbeidsplassar. Det er mange ulike tiltak som er sett i verk i samband med etikkprosjektet vårt. Variasjon i tiltaka bør ha ført til at dei fleste tilsette må ha fått med seg at Suldal kommune er med i eit etikkprosjekt. Innverknad på sjukefråvær, arbeidsmiljø osv. Det er vanskeleg å seie kva for resultat som kan lesast ut av arbeidet med etikk når det gjeld for eksempel sjukefråvær, arbeidsmiljø, brukartilfredsheit osv. Dette vil me arbeida vidare med. Me har gjennomført ei medarbeidarundersøking i februar 2012, og den neste vil verta gjennomført i februar Undersøkinga er i regi av bedrekommune.no, og har bl.a. spørsmål om kva den tilsette meinar om næraste leiar og overordna leiing når det gjeld etikk. Fagleg utvikling hjå leiarar og medarbeidarar Dei tilsette vert tryggare i rolla, og sikrare på kva dei skal gjera. Det vert likare behandling av like problemstillingar. Nokre grupper viste til at dei tilsette hadde vorte flinkare i å støtta kvarandre i å gjera ein god jobb. Etisk refleksjon på arbeidsplassen har ført til at det vert skapt meir forståing for kvarandre, og kvifor ein gjer ting slik som ein gjer. Etter kvart som ein har 6

7 vorte tryggare på kvarandre har det vorte gode diskusjonar om etikk. Dei tilsette lærar av kvarandre. Dei har lært å møte utfordringar på ein ny og tryggare måte enn dei kanskje har gjort før. Styrka praksis og betre kvalitet Dette har ført til felles forståing for utfordringar som er like for alle. Har ført til likare behandling, og måtar å gjera jobben på. Forståinga kollegialt aukar. Me har dei same pasientane. Etiske refleksjonsgrupper er etterspurt på arbeidsplassane, og dei ønskjer gjerne meir fokus på etikk! Suksesskriterier i prosjektarbeidet har vore: - Utdanning av gruppeleiarar i etisk refleksjon - Oppfølgingskurs for gruppeleiarane - Etikkdagane Utfordringar/fallgruver i prosjektarbeidet Fleire tilsette må kursast i etisk refleksjon Me har sett at det er nødvendig å ha to tilsette på kvar arbeidsplass som er kursa i etisk refleksjon, og kan dela på arbeidet med å leia ein refleksjonsgruppe. Hjå oss har enkelte grupper stansa opp pga at leiaren av refleksjonsgruppa har skifta arbeidsplass. Det har i positiv retning ført til at det har kome i stand grupper på andre arbeidsplassar ettersom den tilsette tok med seg arbeidet med etikk over på den nye arbeidsplassen! Prioritera etisk refleksjon på dagsorden Me ser at det kan vera lett å gløyma ut etisk refleksjon enkelte gongar viss me ikkje har fått det med på sakslista. Leiarforum Leiarforum har ikkje kome i gong med arbeidet med etisk refleksjon. Det har vore drøftingar av ulike tema, men utan bruk av metodar og etisk refleksjon. Prosjektgruppa er i dialog med ny rådmann om korleis etikk skal få ein større plass i leiarforum. Det er forholdsvis tidleg å sjå på resultat av medarbeidarundersøkingar og spørsmål om etikk jf. vårt prosjekt. Me vil likevel oppgje resultata for undersøkingane i februar 2010 og februar 2012 på spørsmål om etikk: Næraste leiar tek spm. om etikk på arbeidsplassen alvorleg? Overordna leiing tek spm. om etikk i kom.org. alvorleg? Feb Feb ,6 i snitt, 4,7 i snitt, landssnittet landssnittet var 4,7. var 4,8. 3,7 i snitt, landssnittet var 4,0. 4,0 i snitt, landssnittet var 4,1. 7

8 9. Er etikksatsingen systematisk og varig? I så fall, på hvilken måte? Hvilke metoder/verktøy benyttes? Hvem omfattes av dette? 10. Er prosjektet evaluert? I så fall når og på hvilken måte? 11. Er det etiske utfordringer eller tema dere har fokusert spesielt på i løpet av prosjektperioden? I så fall, hvilke og hvorfor? 12. Har dere deltatt i nettverk med andre kommuner knyttet til etikkarbeidet? I så fall, på hvilken måte og med hvilke kommuner? Hvilke erfaringer har dere med dette (positive og negative)? 13. Har dere samarbeidet med miljøer som har hatt betydning for etikksatsingen? Høgskoler, universitet, Utviklingssenter for sykehjem oghjemmetjenester, andre kommuner, andre fagmiljø ol. 14. Hvordan har dere opplevd bistanden fra prosjektledelsen i KS? Hva har vært bra, hva har vært mindre bra, hva har dere savnet? Me ønskjer å gjera etiske refleksjonsgrupper til noko varig på våre arbeidsplassar. Dette er det me vil framheva som det viktigaste frå vårt etikkprosjekt. Etiske refleksjonsgrupper gjeld alle tilsette på dei arbeidsplassane som har slike grupper. På møte med gruppeleiarane vart det bestemt at gruppeleiarane skal møtast ein gong i halvåret framover for å ha si eiga gruppe med etisk refleksjon. Det må utdannast dobbelt opp med gruppeleiarar på kvar arbeidsplass. Prosjektgruppa vil prøve å få til eit oppfølgingskurs for gruppeleiarar på Bjørgene ein gong i året. Som ein følgje av dette prosjektet ønskjer me å følgja opp arbeidet med etikk i dei ordinære årlege rapporteringane. Prosjektet er ikkje evaluert enda, men vart drøfta i møte med gruppeleiarane Det vil også verta drøfta vidare satsing på etikk i leiarforum juni. Nei, me har ikkje hatt spesielt fokus på nokre tema. Me har hatt mange ulike tema oppe i dei ulike refleksjonsgruppene. Me har ikkje delteke i noko spesifikt nettverk som følgje av vårt prosjekt som del av pulje 5. Det er lange avstander, og me har ikkje funne samarbeidspartnarar til prosjektet. Me er med på det arbeidet som Bjørgene utviklingssenter legg opp til, og har delteke på ulike møte der med andre kommunar. Bl.a. heldt me på å drøfte ei interkommunal storsamling til hausten som vil vera ein etikkdag for tilsette. Me har hatt samarbeid med Bjørgene utviklingssenter når det gjeld kursing av våre tilsette i arbeid med etisk refleksjon. Spesielt oppfølgingskurset i vegleiarrolla vart ein suksess. Då hadde dei fått prøvd ut etisk refleksjon ei tid, og påfyllingskurset vart viktig for etikkarbeidet vårt vidare. Samarbeid med KS når det gjeld gjennomføring av etikkdagane. Er i samarbeid med Bjørgene, Haugesund kommune og Vindafjord kommune om opplegg for felles etikkdag hausten Prosjektgruppa er godt nøgd med oppstartskonferansen på Gardermoen. Pernille Næss sitt opplegg for etikkdagane var veldig bra. Godt nøgd med hjelp frå KS til kommune si satsing på koordinerande eining. Opplæring i etisk refleksjon med KS i Bergen var bra. 15. Andre kommentarer Me er godt nøgde med tal deltakarar på dei to 8

9 etikkdagane me arrangerte i fjor haust. Me er også veldig godt nøgd med å ha starta med 11 grupper i etisk refleksjon, men avslutta med 14 grupper. Det er kjekt å sjå at deltakinga i gruppene har vore stor, og at dei tilsette ønskjer å halda fram med etisk refleksjon. Me er glad for å ha fått revidert våre etiske retningsliner, og at dei fekk så god mottaking i det første politiske utvalet. Fleire ønskte meir kursing i etisk refleksjon, og det vil me prøva å leggja til rette for. Nokre få synte interesse for utdanning med studiepoeng, og det vil me følgja opp i vår nye kompetansehevingsplan. Etablering av Koordinerande eining i Suldal kommune NAV leiar Elin Kjellstad var på kurs i etisk refleksjon i Bergen, og kom der i prat med Pernille Næss om oppstart av prosjektet Koordinerande eining i Suldal kommune. KS ønskte å vera med i prosjektet for å bidra til at etisk refleksjon vart del av utforminga av vår lokale samhandlingsmodell. Næss har vore med i referansegruppa for dette prosjektet i Suldal, og har veileda koordinatorane i etisk refleksjon. Dette prosjektet har vore vellukka, og vert no avslutta og går over i driftsfasen. NAV leiaren har vore prosjektleiar for Koordinerande eining. Samhandlingsmodellen har vakt interesse ut over kommunegrensa, og prosjektleiaren har vore og orientert om prosjektet fleire stader (bl.a. i Helse Bergen, NAV Rogaland og snart i Helsedirektoratet). Oversikt over grupper med etisk refleksjon Tenesteområde Arbeidsplass 1 På tvers av organisasjonen Koordinerande eining 2 NAV NAV 3 Heimetenestene Sand bu og omsorgssenter 4 Heimetenestene Vinjar bu og omsorgssenter 5 Heimetenestene Jelsa bu og omsorgssenter 6 Heimetenestene Psykisk helse 7 Heimetenestene Suldal dagsenter 8 Heimetenestene BFF 1 (bustad for funksjonshemma) 9 Heimetenestene BFF 2 (bustad for funksjonshemma) 10 Helse Dement avdeling 11 Helse Somatisk avdeling 12 Oppvekst Stølane barnehage 13 Oppvekst Kjølvikstølen barnehage 14 Oppvekst Styrargruppa for barnehagane 9