RAPPORT. Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs NVE

Transkript

1 RAPPORT Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs NVE Juli 2010

2

3 Kunde: NVE Dato: 8. juli 2010 Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs Emneord: bunnfaste vindkraftverk til havs, visuelle virkninger, retningslinjer Sammendrag: : Denne rapporten gir generelle faglige vurderinger knyttet til avstander og ulike visuelle soner for bunnfaste vindturbiner til havs. I Danmark er det gitt anbefalte konsekvenssoner for offshore vindkraft basert på visualiseringsstudier. Storbritannia har gitt en generell retningslinje om at fremtidige vindkraftverk til havs større enn 1000 MW skal plasseres 12 nautiske mil fra land. Det er gjort flere store studier i Storbritannia for å vurdere landskapets sårbarhet for vindkraftverk til havs som et redskap i planleggingen av nye anlegg. I Tyskland og Nederland planlegges ikke nye vindkraftverk innenfor en grense på 12 nautiske mil fra land. Bunnforholdenee utenfor norskekysten byr på store dyp i kort avstand fra land. Dettee innebærer at det er vanskelig å overføre direkte mange av anbefalingenee fra andre land hvor bunnforholdene tillater at man plasserer bunnfaste vindturbiner i store avstander fra land. Hvilke kriterier som er viktige ved vurdering av visuelle virkninger kan allikevel overføres direkte til våre forhold. Generelt kan man si at det er fem faktorer som er viktige for å vurdere et vindkraftverks visuelle virkninger: den enkelte turbins utseende og dimensjoner, antall turbiner, avstand fra land, plasseringsmønster og landskapets karakter og bosetnings-/ bruksmønster. Områder som pekes ut som mulige lokaliteter for bunnfaste vindkraftverk nær land bør bli gjenstand for landskapsanalyser som vurderer landskapets evne til å tåle inngrepene, alternativt bør det plukkes ut 1 4 ulike blokker som representerer ulike kystlandskaper samt bruks- og bosettingsmønster der det gjennomføres pilotstudier. Rev. Dato Utarbeidet av: Katrine Lone Bjørnstad Kontrollert av: Einar Berg Prosjektleder: Einar Berg Ansvarlig: Ask Rådgivning E-post: Fotokreditt forsidebilde: Rapportnr

4 ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo

5 FORORD Arbeidet med rapporten Visuelle virkninger til havs er gjennomført forsommeren Prosjektet har hatt som mål å gi faglige vurderinger av hvilke faktorer som er viktige å ta hensyn til for å unngå de mest dominerende visuelle virkningene ved offshore vindkraft. Spesielt har det vært ønskelig å se på hvilke minsteavstander fra land som er akseptable. I arbeidet har det vært viktig å gjøre seg kjent med andre lands studier og retningslinjer vedrørende vindkraftverk til havs og sammenligne dette med de retningslinjene vi har for vindkraftverk til lands i Norge og den erfaringen man har hentet derfra. Datainnsamling og rapport er utarbeidet av Katrine Lone Bjørnstad i Ask Rådgivning, med delbidrag fra Einar Berg. Prosjektleder har vært Einar Berg som også har kvalitetssikret rapporten. Oslo, juli 2010 Katrine Lone Bjørnstad NVE 5 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

6 INNHOLD Sammendrag... 7 Innledning... 9 Metode Resultat Andre lands anbefalinger hvilke kriterier bruker andre land ved vurdering av offshore vindkraftverk? Hva karakteriserer det norske kystlandskapet? Kriterier for plassering og anbefaling av avstand Overførbarhet konsekvenssoner for landbaserte vindkraftverk til vannbaserte Konklusjon Referanser Rapportnr

7 1. SAMMENDRAG Denne rapporten gir generelle faglige vurderinger knyttet til avstander og ulike visuelle soner for bunnfaste vindturbiner til havs nærme land. Andre europeiske land har kommet lenger i etableringen av vindkraftverk til havs og fastsettingen av retningslinjer for visuelle virkninger av disse enn Norge har. I Danmark finnes det anbefalte konsekvenssoner for vindkraftverk til havs som er vurdert på grunnlag av visualiserte scenarioer. I scenarioene er det studert visuelle effekter fra tre eksempelturbiner på 3, 7.5 og 15 MW og det er gitt grenseverdier for disse. Konsekvenssonene er delt opp i nær-, mellom- og fjernsone. Grensen mellom nær- og mellomsone går ved henholdsvis 9, 13 og 18 km for de tre turbintypene. Grensen mellom mellomsone og fjernsone er vurdert til henholdsvis 20, 28 og 34 km. I Storbritannia foreligger en generell retningslinje om at fremtidige vindkraftverk til havs større enn 100 MW skal plasseres 12 nautiske mil fra land, (ca 22 km). Denne grensen er satt for å redusere konflikter med en rekke faktorer som tar hensyn til både naturmiljø og visuelle faktorer, og for å unngå potensiell motstand i befolkningen. Det utelukkes ikke at det finnes områder hvor det er mulig å plassere vindkraftverk nærmere land enn dette, men at det i så fall må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er i Storbritannia gjort store studier for å vurdere landskapets sårbarhet overfor vindkraftverk til havs som et redskap for å finne egnede områder for nye anlegg. Tyskland og Nederland har en restriktiv holdning til etablering av vindkraft innenfor 12 nautiske mil fra kysten (ca 22 km). Norge har en lang og variert kyst med store forskjeller i relieff og topografi. Bruken av kystlandskapet varierer fra intens fritidsbruk og fast bosetting, til lite brukte områder. Det er ikke gjort nasjonale studier som kartlegger landskapets sårbarhet og evne til å ta opp i seg vindkraftverk til havs, men Norsk institutt for skog og landskap har laget et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. 14 av disse regionene er kystlandskap. Bunnforholdene utenfor norskekysten byr på store dyp i kort avstand fra land, og for en stor del en mer spredt og sparsom bruk og bosetting enn i de tidligere omtalte land. Dette innebærer at det er vanskelig å overføre direkte mange av anbefalingene fra andre land hvor bunnforholdene tillater at man plasserer vindturbiner i store avstander fra land. Hvilke kriterier som er viktige ved vurdering av visuelle virkninger kan allikevel overføres direkte til våre forhold. Generelt kan man si at det er fem faktorer som er viktige for å vurdere et vindkraftverks visuelle virkninger: den enkelte turbins utseende og dimensjoner, NVE 7 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

8 antall turbiner, avstand fra land, plasseringsmønster og landskapets karakter og bosetnings/ bruksmønster. For landbasertee vindkraftverk i Norge er det definert tre ulike konsekvenssoner: visuelt territorium (grensen for denne sonen settes til tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp), visuell dominanssone (grensen for denne sonen settes til ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp) og øvrig visuell influenssone. Med bakgrunn i de funnene som er gjort i utenlandske studier og retningslinjer kan det synes vanskelig å overføre direkte de anbefalingene som i dag finnes for landbasert vindkraftverk til vindkraftverk til havs. Ut fra den erfaring vi så langt har med vindkraft og andre store energiutbygginger i Norge vet vi at de visuellee effektene ofte er et svært viktig tema for holdninger og konfliktoppfatning hos befolkningen. Det synes derfor klart at det vil være en fordel å gjøre landskapsanalyser og vurderinger i forbindelse med vindkraftverk til havs allerede i den strategiske planleggingsfasen hvor man får frem kystkulturens og det kystnære landskapets evne til å tåle ulike plasseringsmønster, dimensjoner og avstander fra land. Det kan virke som at en plassering tettere på land enn 2-3 km ikke vil være å anbefale. Dettee er kun en foreløpig og forsiktig konklusjon. Det vil være en fordel dersom samtlige av områdene som til slutt pekes ut som mulige områder for offshore vindkraft blir gjenstand for en landskapsanalyse som vurderer landskapets evnee til å tåle vindkraftverk til havs, alternativtt at det plukkes ut 1 4 blokker som representerer ulike kystlandskaper samt bruks- og bosettingsmønster der det gjennomføres pilotstudier av landskapsmessig toleranse for bunnfaste vindkraftverk. Rapportnr

9 2. INNLEDNING I Norge er det få arealer tilgjengelige for bunnfaste installasjoner utenfor km. NVE ønsker derfor å få generelle faglige vurderinger knyttet til avstander og ulike visuelle soner for bunnfaste vindturbiner til havs. Andre europeiske land har kommet lenger i etableringen av vindkraftverk til havs og fastsettingen av retningslinjer for visuelle virkninger av disse. I Norge finnes det anbefalinger for avstander/ konsekvenssoner for landbaserte vindkraftverk, men ikke for vindkraftverk til havs. Formålet med dette prosjektet har vært å gjøre seg kjent med andre lands studier og retningslinjer og vurdere overførbarheten til norske forhold. Målet med rapporten er å gi faglige vurderinger av hvilke faktorer som er viktige å ta hensyn til for å unngå de mest dominerende visuelle virkningene. NVE 9 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

10 3. METODE Prosjektet er gjennomført som et litteraturstudium med gjennomgang av utenlandske studier for å finne ut hvilke kriterier som brukes ved vurdering av visuelle virkninger av havbaserte vindkraftverk i andre europeiske land. Rapporter og studier fra Danmark, Storbritannia, Tyskland og Nederland er brukt. Anbefalingene som blir gitt i denne rapporten baserer seg kun på funnene fra disse rapportene og sammenligning med norske forhold og de erfaringer som så langt er gjort med vindkraftverk til havs, samt den erfaringen man har med vindkraftverk til lands og deres visuelle virkninger. Det er ikke laget visualiseringer av scenarier eller vurderinger av konkrete prosjekter. Tekniske anlegg i tilknytning til vindkraftverkene er ikke omtalt eller vurdert i dennee rapporten. Rapportnr

11 4. RESULTAT 4.1 Andre lands anbefalinger hvilke kriterier bruker andre land ved vurdering av offshore vindkraftverk? Danmark I Danmark er det anbefalt konsekvenssoner til bruk i planleggingen av fremtidige offshore vindkraftverk. Anbefalingene er presentert i rapporten Fremtidens havvindmølleplaceringer 2025 en vurdering af de visuelle forhold ved opstilling af store vindmøller på havet 1. Rapporten har som formål å kartlegge utfordringer og problemer knyttet til den fremtidige utbyggingen av vindkraftverk til havs i Danmark og bygger blant annet på rapporten Vindmøller i danske farvande 2 fra Undersøkelsene i rapporten er gjort gjennom visualisering av scenarioer for oppstilling av vindturbiner til havs for å kunne vurdere de visuelle konsekvenser ut fra et landskapsarkitektonisk synspunkt. Rapporten deler det danske kystlandskapet inn i 3 typer; De åbne kyster, fjord-, bælt- og sundkysterne og øhavskysterne. Det er gitt en svært kortfattet beskrivelse av landskapstypene og hva slags effekter vindkraftverk til havs kan ha på disse. Viktigheten av at kystlandskapet har en bruksverdi, hvor naturopplevelse er viktig for rekreativ bruk av områdene, fremheves. Rapporten beskriver videre synlighet og komplikasjonene rundt vurderingen av dette da det er flere forskjellige faktorer som påvirker den visuelle opplevelsen. Viktige synlighetsfaktorer er i følge rapporten: Hav- og landskapselementer: Hva slags type landskap vindturbinene referer seg til har betydning for hvordan de oppfattes. En gjenstand på havet ligger i et helt åpent landskap med få referansepunkter og det er vanskelig å bedømme avstand og størrelse. Siktforhold: Når avstandene blir opp i 20, 30 og 40 km har siktforholdene mye å si for synligheten. Med gode værforhold vil sikten være svært god på havet, men de fleste dager i året vil det være delvis eller vesentlig redusert sikt. Jordens krumning: Jordens krumning gjør at vindturbinene etter hvert forsvinner under horisontlinjen. Dette fenomenet vil først ha betydning ved km. På lengre avstander km vil det ha stor betydning for synligheten. Betrakterstedet: Jo høyere man står over havnivå, jo mer synlig blir turbinene fordi jordens krumning motvirkes av høyere plassering i terreng. Rapporten konkluderer med at dette vil ha lite å si for danske forhold fordi det danske terrenget ikke byr på store nok høydeforskjeller i kystlandskapet til at det vil være utslagsgivende for synligheten. Dette på grunn av turbinenes størrelse i vurderingen som er på opp mot 260 meter. NVE 11 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

12 Antallet vindturbiner: Flere vindturbiner i bredden påvirker en større del av synsfeltet, mens flere turbiner i dybden forsterker synligheten av det samlete vindkraftverket. Utseende og farge: Dagens turbinkonstruksjoner med slanke, høye tårn og rotorblader gjør at de som står lengst unna (i fjernsonen) vil være vanskelige å oppfatte. De fleste turbiner males med en grå farge som også gjør dem vanskeligere å skjelne på grunn av den lave kontrasten mot bakgrunnen. Rotorbladenes bevegelse: Bevegelsene gjør turbinene lettere å oppfatte ennn om de hadde vært helt stillestående. De nye typenee turbiner med stor rotordiameter har en lang omdreiningstidd og den langsomme bevegelsen er vanskeligere å oppfatte enn om den hadde gått hurtig rundt. Andre tekniske anlegg: Et vindkraftverk til havs vil også ha tilhørende tekniske anlegg som transformatorstasjoner, fundamenter og meteorologimast. Disse vil ha liten betydning for synligheten av det totale anlegget sammenlignet med vindturbinene selv. Lysmarkering: På grunn av skipsfart og luftfart må vindturbinene lysmerkes. Dettee vil ha betydning for synligheten om natten. Turbinstørrelse og avstand fra land: Relasjonen mellom turbinstørrelse og betrakteravstand har avgjørende betydning for synlighet fra land. På grunnlag av visualiseringene i rapporten anbefales det tre konsekvenssoner som angir turbinenes forventede synlighet sett fra standpunkter innenfor de angivne sonene. Vurderingen er basert på tre turbintyper; en liten (3 MW, totalhøyde 125 meter), en mellomstor (7,5 MW, totalhøyde 187,5 meter) og en stor (15 MW, totalhøyde 260 meter). I nærsonen vil turbinene oppfattes tydelig og tett på. En rekke av turbiner vil kunne oppfattes lett som en lineær form hvis den fremstår uforstyrret av andre turbiner. I mellomsonen vil fremdeles enkeltturbiner oppfattes tydelig. Sammenfallende rekker vil også kunne oppfattes som lineære elementer, men rekkeoppstillinger hvor turbinene står tett i forhold til synsvinkelen vil fremtre som klumper. Effekten av jordens krumning vil begynne å tre i kraft og bidrar til at turbinene oppleves som ikke så tett på. I fjernsonen er turbinene så langt unna at det er vanskelig å oppfatte den enkelte turbin. Rotorbladene og deres bevegelse begynner også å bli vanskelig å oppfatte. Turbinene vil opptre som et flimmer uten noen egentlig markant form og de vil ikke ha noen vesentlig innflytelse på landskapsopplevelsen. Grensene for konsekvenssonene øker med turbinenes dimensjoner. På bakgrunn av resultatene i synlighetsvurderingen gir rapporten anbefalinger om konsekvenssoner for de tre turbintypene som er brukt som eksempler i visualiseringene. For å finne frem til anbefalinger for andre størrelser enn de tre eksempelstørrelsene er det laget grafer som fremstiller hvor konsekvenssoner for andre mølletyper befinner seg. Grensen mellom nær- og mellomsone går ved henholdsvis 9, 13 og 18 km for Rapportnr

13 de tre turbintypene. Grensen mellom mellomsone og fjernsone er vurdert til henholdsvis 20, 28 og 34 km. Det gis en anbefaling om at det i gitte tilfeller bør vurderes å anlegge små vindkraftverk (grupper på 5-20 turbiner) nærme land, spesielt i sammenheng med tekniske eller industrielle anlegg Storbritannia I Storbritannia finnes det flere studier og retningslinjer for vurdering av visuell påvirkning av vindkraftverk til havs. Det er i alle studiene lagt stor vekt på landskapsanalyser som vurderer sårbarhet og landskapets evne til å absorbere tiltakene som et viktig redskap for å finne riktig plassering av vindkraftverket. I dag foreligger en generell retningslinje om at fremtidige vindkraftverk til havs større enn 100 MW skal plasseres 12 nautiske mil fra land, (ca 22 km) 3. Denne grensen er satt for å redusere konflikter med en rekke faktorer som tar hensyn til både naturmiljø og visuelle faktorer og for å unngå potensiell motstand i befolkningen. Anbefalingen som er gitt bygger på en rekke studier som er gjort i Storbritannia 4,5,6 og 7 og internasjonale erfaringer. Det utelukkes ikke at det finnes områder hvor det er mulig å plassere vindkraftverk nærmere land enn dette, men at det i så fall må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I Storbritannia er det blitt gjort strategiske landskapsanalyser for å identifisere kystområders sårbarhet for vindkraftverk til havs. I rapporten UK Offshore Energy Strategic Environmental Assessment 3 defineres tre hovedfaktorer for å vurdere de visuelle konsekvensene av vindkraftverk til havs: 1) De visuelt begrensende faktorene som turbinenes utseende, sikt, avstand, osv, 2) landskapets egenskaper og evne til å absorbere et vindkraftverk til havs og 3) menneskenes oppfatning av anlegget og deres bruk av landskapet. Det er gjort landskapsanalyser for Skotland, England og Wales som definerer landskapsregioner og deres karakterer, sårbarhet med hensyn til et gitt scenario med vindturbiner til havs og deres synlighet 3. I en foreløpig utgave av Offshore Energy Strategic Environmental Assessment (SEA) Seascape Study 4 datert januar 2009 ble det gitt anbefalinger om minimumsavstander for tre kategorier sårbarhet i landskap. For områder med lav sårbarhet antydes minimumsavstand være 8 km, for områder med middels sårbarhet 13 km og for kystområder med høy sårbarhet ville minimumsavstanden være 24 km. Rapporten presenterer en matrise hvor konsekvensen (betydningen av effekten) er en faktor av landskapets (visuelle) sårbarhet og tiltakets omfang Tyskland og Nederland Begge land har en restriktiv holdning til etablering av vindkraft innenfor 12 nautiske mil fra kysten (ca 22 km). I Nederland ekskluderes territorialfarvannet for nye vindkraftprosjekter. I Tyskland er dette opp til den enkelte delstat, men inntrykket er at delstatene vurderer det som lite aktuelt med nye vindkraftverk innenfor 12 nautiske mil fra land 8, 9, 10, 11. NVE 13 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

14 Overførbarhet til norske forhold Bunnforholdenee utenfor norskekysten byr på store dyp i kort avstand fra land, og for en stor del en mer spredt og sparsom bruk og bosetting enn i de tidligere omtalte land. Dette innebærer at det er vanskelig å overføre direkte mange av anbefalingene fra andre land hvor bunnforholdene tillater at man plasserer bunnfaste vindturbiner i store avstander fra land. Hvilke kriterier som er viktige ved vurdering av visuelle virkninger kan allikevel overføres direkte til våre forhold. I Danmark har man delt kystlandskapet inn i tre ulike typer 1, mens det for eksempel i Skottland er beskrevet 333 ulike regioner basert på deres sårbarhet for offshore vindkraft 5. Det norske landskapet har mer til felles med det skotske/britiskee enn det danske rent topografisk, og måten man i Storbritanniaa har laget anbefalte konsekvenssoner er noe som kan overføres til norske forhold. 4.2 Hva karakteriserer det norske kystlandskapet? Norge har en lang og variert kyst med store forskjeller i relieff og topografi. Bruken av kystlandskapet varierer fra intens fritidsbruk og fast bosetting, til øde, lite brukte områder. Norsk institutt for skog og landskap har laget et nasjonalt referansesystem for landskap som deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. De 14 av regionene som er beskrevet som ulike typer kystlandskap er: 1. Skagerrakkysten 2. Oslofjorden 19. Jæren og Lista 20. Kystbygdene på Vestlandet 21. Ytre fjordbygder på Vestlandet 24. Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag 25. Kystbygdene i Helgeland og Salten 30. Nordlandsverran 31. Lofoten og Vesterålen 32. Fjordbygdene i Nordland og Troms 37. Kystbygdene i Troms 38. Kystbygdene Vest-Finnmark 39. Kystbygdene Øst-Finnmark 40. Fjordene i Finnmark Rapportnr

15 Referansesystemet gir en beskrivelse av regionenes landskapskarakter, men vurderer ikke landskapets sårbarhet og evne til å ta opp i seg vindkraftverk til havs. 4.3 Kriterier for plassering og anbefaling av avstand Generelt kan man si at det er fem faktorer som er viktige for å vurdere et vindkraftverks visuelle virkninger: den enkelte turbins utseende og dimensjoner, antall turbiner, avstand fra land, plasseringsmønster og landskapets karakter og bosetnings-/ bruksmønster. Turbinenes utseende vil ha mye å si for synligheten, spesielt dimensjonene og fargen. De fleste turbiner males i en lys grå farge som i de fleste tilfeller gjør at de står i liten kontrast til bakgrunnshimmelen. Det er uvisst hvor store turbinene vil bli i fremtiden. Dagens turbiner fremstår som slankere og høyere sammenlignet med tidligere utgaver hvor rotordiameteren var mindre og tårnene lavere. Utviklingen vil sannsynlig fortsette mot høyere tårn og større rotordiameter. Dersom dimensjonene på vindturbinene i fremtiden øker vil man kunne produsere samme mengde energi med færre turbiner. Et mindre antall store turbiner er mer positivt enn at turbinene er små og antallet større. Avstand fra land, plasseringsmønster og antall er faktorer som bestemmer hvor stor del av synsranden (sektor) som vil dekkes av vindturbiner fra et gitt sted. Det kan tenkes at hvor stor sektor som dekkes i gitte situasjoner er viktigere enn selve avstanden fra land. Hvor stor sektor som dekkes fra ulike standpunkter er gitt ut fra plasseringsmønster, antallet turbiner og standpunktenes lokalisering. I prosjektet Havsul II ble det laget alternativvurderinger som viste hvor stor sektor av synsranden som ble dekket av turbiner for de ulike utbyggingsløsningene, se figur 1. NVE 15 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

16 Den norske kystens varierende karakter gjør bildet komplekst og det er vanskelig å gi en generell anbefaling om hvilken type landskap som best kan absorbere et vindkraftverk til havs. Landskapets evne til å tåle et offshore vindkraftverk vil være en viktig faktor når man vurderer plasseringen på samme måte som det er det for vindkraftverk på land. For landskap med helt spesielle særtrekk vil verdien av disse være en viktig vurderingsfaktor, ellers vil først og fremst bruken av landskapet enten i form av bosetning eller fritidsbruk være utslagsgivende for hvilken avstand fra land som er akseptabel. I et åpent kystlandskap med vidt utsyn vil vindturbiner være synlige på lang avstand, men dersom området er øde og lite brukt vil det være akseptabelt å plassere vindkraftverket nærmere land enn om det er tett bosetning og intensiv bruk. Det vil også ha betydning hvilken karakter fastlandet har. Er det flate, åpne sletter vil turbinene fremstå som svært markante vertikale elementer. I et kystlandskap med høye klipper eller platåer vil turbinene få andre vertikale elementer å forholde seg til og vil kanskje fremstå litt mindre dominerende. Et skjærgårdslandskap vil ha evnen til å danne en buffer mellom fastland og åpent hav og kan slik sett skjerme sikten mot et vindkraftverk til havs. Det er flere faktorer som har betydning for de visuelle effektene av vindkraftverk til havs, men de er ikke like avgjørende for den visuelle dominansen som faktorene beskrevet over. Lysmerking på grunn av skipsfart og luftfart vil ha betydning for synligheten om natten. Siktforholdene i norske kystfarvann er generelt gode. Det typiske er at sikten er på 25 km eller mer for halvparten av årets dager. Siktforholdene vil slik sett ikke være en faktor som begrenser de visuelle virkningene i særlig stor grad. Jordens krumning vil ha liten betydning for visuell effekt under norske forhold hvis vindkraftverkene ikke vil stå lenger ute enn km fra land, og kupert kysttopografi gjør at betrakterstandpunktene ofte er betydelig hevet over havoverflaten. 4.4 Overførbarhet konsekvenssoner for landbaserte vindkraftverk til vannbaserte For landbaserte vindkraftverk i Norge er det definert tre ulike konsekvenssoner: Visuelt territorium: Sonen inntil vindturbinene hvor disse okkuperer synsinntrykket totalt, og man må løfte blikket for å fange inn hele synet av en vindturbin. Grensen for denne sonen settes til tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Visuell dominanssone: Sonen der turbinen vil fylle hele synsfeltet og hvor øvrige omgivelser i liten grad greier å sette preg på inntrykksbildet på grunn av turbinenes visuelle dominans. Grensen for denne sonen settes til ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Med eksempelvis en 3,6 MW turbin med navhøyde 90 m og 107 m rotordiameter blir visuell dominanssone 1,5-2 km. Dominansgraden øker likevel ut over dette når det oppstår massevirkninger og turbinene blir spredt ut over en vid sektor. NVE 17 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

17 Øvrig visuell influenssone: På avstander opptil 3 km vil turbinene prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander på 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn rundt 8-10 km vil turbinene sjelden være særlig fremtredende. Med bakgrunn i de funnene som er gjort i utenlandske studier og retningslinjer kan det synes vanskelig å overføre direkte de anbefalingene som i dag finnes for landbasert vindkraftverk til vindkraftverk til havs. Forskjellene i de anbefalte danske konsekvenssonene for vindkraftverk til havs og de norske konsekvenssonene for vindkraft på land er svært forskjellige og det er vanskelig å lage en direkte sammenligning mellom dem på grunn av måten de er definert. 4.5 Konklusjon Ut fra den erfaring man så langt har med vindkraft og andre store energiutbygginger i Norge vet vi at de visuelle effektene ofte er et svært viktig tema for holdninger og konfliktoppfatning hos befolkninge en. Det synes derfor klart at det vil være en fordel å gjøre stedsspesifikkee landskapsanalyser og vurderinger i forbindelse med vindkraftverk til havs allerede i den strategiske planleggingsfasen hvor man får frem kystkulturens og det kystnære landskapets evne til å tåle ulike plasseringsmønster, dimensjoner og avstander fra land. En direktoratsgruppe ledet av NVE driver i dag et kartleggingsarbeid for å finne egnede områder for vindkraftverk til havs. Per i dag er det funnet et utvalg områder som ligger så nær land at de vil kunne ha en dominerendee visuell virkning på landområder. Ut fra de erfaringene man har fra vindkraftverkk på land og det man finner i andre lands studier kan det virke som at en plassering tettere på land enn 2-3 km ikke vil være å anbefale. Dette er kun en foreløpig og forsiktig konklusjon. Det vil være en fordel dersom samtlige av områdenee som til slutt pekes ut blir gjenstand for en landskapsanalyse som vurderer landskapets evne til å tåle vindkraftverk til havs. De visuelle effektene bør vurderes basert på et realistisk scenario for offshore vindkraft. Som en del av analysen anbefales det å lage visualiseringer i form av fotomontasjer og 3D-modeller. Alternativt kan det plukkes ut 1 4 pilotområder for analyse av toleranse for bunnfaste offshoreanlegg som representerer ulike typer kystlandskap samt bruks- og bosettingsmønster. Rapportnr

18 5. REFERANSER 1. Transport- og Energiministeriet, Energistyrelsen. Fremtidens havvindmølleplaceringer 2025 en vurdering af de visuelle forhold ved opstilling af store vindmøller på havet. Danmark, Miljø- og Energiministeriet, Energistyrelsen. Vindmøller i danske farvande fra Danmark, Department of Energy and Climate Change. UK Offshore Energy Strategic Environmental Assessment. Future Leasing for Offshore Wind Farms and Licensing for Offshore Oil & Gas and Gas Storage. ENvironmental Report. Storbritannia, UK Department of Energy and Climate Change s Offshore Energy Strategic Environmental Assessment programme. Offshore Energy Strategic Environmental Assessment (SEA) Seascape Study. Identification of Seascape Units around the English coast and consideration of Seascape Buffer Zones.(Working paper work in progress). England, Scott, K.E., Anderson, C., Dunsford, H., Benson, J.F. and MacFarlane, R. (2005). An assessment of the sensitivity and capacity of the Scottish seascape in relation to offshore windfarms. Scottish Natural Heritage Commissioned Report No.103 (ROAME No. F03AA06). 6. Maritime Ireland/ Wales. INTERREG Guide to Best Practice in Seascape Assessment. Storbritannia, Department of Trade and Industry. Guidance on the Assessment of the Impact of Offshore Wind Farms: Seascape and Visual Impact Report. Storbritannia, år ukjent. 8. Offshore Forum Windenergie, Dr Ursula Prall 9. Niedersachsisches Ministerium für Ernährung, Landwirtschaft, Verbraucherschutz und Landesentwicklung. Landes- Raumordnungsprogramm Policy Document on the North Sea , Ministry of Transport, Public Works and Water Management. 22.desember Het Nationaal Waterplan , Ministerie van Verkeer en Waterstaat, desember (The National Water Plan , Ministry of Transport, Public Works and Water Management). Engelsk oppsummering ure/national_water_plan/ NVE 19 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

19