RAPPORT. Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs NVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs NVE"

Transkript

1 RAPPORT Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs NVE Juli 2010

2

3 Kunde: NVE Dato: 8. juli 2010 Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs Emneord: bunnfaste vindkraftverk til havs, visuelle virkninger, retningslinjer Sammendrag: : Denne rapporten gir generelle faglige vurderinger knyttet til avstander og ulike visuelle soner for bunnfaste vindturbiner til havs. I Danmark er det gitt anbefalte konsekvenssoner for offshore vindkraft basert på visualiseringsstudier. Storbritannia har gitt en generell retningslinje om at fremtidige vindkraftverk til havs større enn 1000 MW skal plasseres 12 nautiske mil fra land. Det er gjort flere store studier i Storbritannia for å vurdere landskapets sårbarhet for vindkraftverk til havs som et redskap i planleggingen av nye anlegg. I Tyskland og Nederland planlegges ikke nye vindkraftverk innenfor en grense på 12 nautiske mil fra land. Bunnforholdenee utenfor norskekysten byr på store dyp i kort avstand fra land. Dettee innebærer at det er vanskelig å overføre direkte mange av anbefalingenee fra andre land hvor bunnforholdene tillater at man plasserer bunnfaste vindturbiner i store avstander fra land. Hvilke kriterier som er viktige ved vurdering av visuelle virkninger kan allikevel overføres direkte til våre forhold. Generelt kan man si at det er fem faktorer som er viktige for å vurdere et vindkraftverks visuelle virkninger: den enkelte turbins utseende og dimensjoner, antall turbiner, avstand fra land, plasseringsmønster og landskapets karakter og bosetnings-/ bruksmønster. Områder som pekes ut som mulige lokaliteter for bunnfaste vindkraftverk nær land bør bli gjenstand for landskapsanalyser som vurderer landskapets evne til å tåle inngrepene, alternativt bør det plukkes ut 1 4 ulike blokker som representerer ulike kystlandskaper samt bruks- og bosettingsmønster der det gjennomføres pilotstudier. Rev. Dato Utarbeidet av: Katrine Lone Bjørnstad Kontrollert av: Einar Berg Prosjektleder: Einar Berg Ansvarlig: Ask Rådgivning Fotokreditt forsidebilde: Rapportnr

4 ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo

5 FORORD Arbeidet med rapporten Visuelle virkninger til havs er gjennomført forsommeren Prosjektet har hatt som mål å gi faglige vurderinger av hvilke faktorer som er viktige å ta hensyn til for å unngå de mest dominerende visuelle virkningene ved offshore vindkraft. Spesielt har det vært ønskelig å se på hvilke minsteavstander fra land som er akseptable. I arbeidet har det vært viktig å gjøre seg kjent med andre lands studier og retningslinjer vedrørende vindkraftverk til havs og sammenligne dette med de retningslinjene vi har for vindkraftverk til lands i Norge og den erfaringen man har hentet derfra. Datainnsamling og rapport er utarbeidet av Katrine Lone Bjørnstad i Ask Rådgivning, med delbidrag fra Einar Berg. Prosjektleder har vært Einar Berg som også har kvalitetssikret rapporten. Oslo, juli 2010 Katrine Lone Bjørnstad NVE 5 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

6 INNHOLD Sammendrag... 7 Innledning... 9 Metode Resultat Andre lands anbefalinger hvilke kriterier bruker andre land ved vurdering av offshore vindkraftverk? Hva karakteriserer det norske kystlandskapet? Kriterier for plassering og anbefaling av avstand Overførbarhet konsekvenssoner for landbaserte vindkraftverk til vannbaserte Konklusjon Referanser Rapportnr

7 1. SAMMENDRAG Denne rapporten gir generelle faglige vurderinger knyttet til avstander og ulike visuelle soner for bunnfaste vindturbiner til havs nærme land. Andre europeiske land har kommet lenger i etableringen av vindkraftverk til havs og fastsettingen av retningslinjer for visuelle virkninger av disse enn Norge har. I Danmark finnes det anbefalte konsekvenssoner for vindkraftverk til havs som er vurdert på grunnlag av visualiserte scenarioer. I scenarioene er det studert visuelle effekter fra tre eksempelturbiner på 3, 7.5 og 15 MW og det er gitt grenseverdier for disse. Konsekvenssonene er delt opp i nær-, mellom- og fjernsone. Grensen mellom nær- og mellomsone går ved henholdsvis 9, 13 og 18 km for de tre turbintypene. Grensen mellom mellomsone og fjernsone er vurdert til henholdsvis 20, 28 og 34 km. I Storbritannia foreligger en generell retningslinje om at fremtidige vindkraftverk til havs større enn 100 MW skal plasseres 12 nautiske mil fra land, (ca 22 km). Denne grensen er satt for å redusere konflikter med en rekke faktorer som tar hensyn til både naturmiljø og visuelle faktorer, og for å unngå potensiell motstand i befolkningen. Det utelukkes ikke at det finnes områder hvor det er mulig å plassere vindkraftverk nærmere land enn dette, men at det i så fall må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er i Storbritannia gjort store studier for å vurdere landskapets sårbarhet overfor vindkraftverk til havs som et redskap for å finne egnede områder for nye anlegg. Tyskland og Nederland har en restriktiv holdning til etablering av vindkraft innenfor 12 nautiske mil fra kysten (ca 22 km). Norge har en lang og variert kyst med store forskjeller i relieff og topografi. Bruken av kystlandskapet varierer fra intens fritidsbruk og fast bosetting, til lite brukte områder. Det er ikke gjort nasjonale studier som kartlegger landskapets sårbarhet og evne til å ta opp i seg vindkraftverk til havs, men Norsk institutt for skog og landskap har laget et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. 14 av disse regionene er kystlandskap. Bunnforholdene utenfor norskekysten byr på store dyp i kort avstand fra land, og for en stor del en mer spredt og sparsom bruk og bosetting enn i de tidligere omtalte land. Dette innebærer at det er vanskelig å overføre direkte mange av anbefalingene fra andre land hvor bunnforholdene tillater at man plasserer vindturbiner i store avstander fra land. Hvilke kriterier som er viktige ved vurdering av visuelle virkninger kan allikevel overføres direkte til våre forhold. Generelt kan man si at det er fem faktorer som er viktige for å vurdere et vindkraftverks visuelle virkninger: den enkelte turbins utseende og dimensjoner, NVE 7 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

8 antall turbiner, avstand fra land, plasseringsmønster og landskapets karakter og bosetnings/ bruksmønster. For landbasertee vindkraftverk i Norge er det definert tre ulike konsekvenssoner: visuelt territorium (grensen for denne sonen settes til tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp), visuell dominanssone (grensen for denne sonen settes til ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp) og øvrig visuell influenssone. Med bakgrunn i de funnene som er gjort i utenlandske studier og retningslinjer kan det synes vanskelig å overføre direkte de anbefalingene som i dag finnes for landbasert vindkraftverk til vindkraftverk til havs. Ut fra den erfaring vi så langt har med vindkraft og andre store energiutbygginger i Norge vet vi at de visuellee effektene ofte er et svært viktig tema for holdninger og konfliktoppfatning hos befolkningen. Det synes derfor klart at det vil være en fordel å gjøre landskapsanalyser og vurderinger i forbindelse med vindkraftverk til havs allerede i den strategiske planleggingsfasen hvor man får frem kystkulturens og det kystnære landskapets evne til å tåle ulike plasseringsmønster, dimensjoner og avstander fra land. Det kan virke som at en plassering tettere på land enn 2-3 km ikke vil være å anbefale. Dettee er kun en foreløpig og forsiktig konklusjon. Det vil være en fordel dersom samtlige av områdene som til slutt pekes ut som mulige områder for offshore vindkraft blir gjenstand for en landskapsanalyse som vurderer landskapets evnee til å tåle vindkraftverk til havs, alternativtt at det plukkes ut 1 4 blokker som representerer ulike kystlandskaper samt bruks- og bosettingsmønster der det gjennomføres pilotstudier av landskapsmessig toleranse for bunnfaste vindkraftverk. Rapportnr

9 2. INNLEDNING I Norge er det få arealer tilgjengelige for bunnfaste installasjoner utenfor km. NVE ønsker derfor å få generelle faglige vurderinger knyttet til avstander og ulike visuelle soner for bunnfaste vindturbiner til havs. Andre europeiske land har kommet lenger i etableringen av vindkraftverk til havs og fastsettingen av retningslinjer for visuelle virkninger av disse. I Norge finnes det anbefalinger for avstander/ konsekvenssoner for landbaserte vindkraftverk, men ikke for vindkraftverk til havs. Formålet med dette prosjektet har vært å gjøre seg kjent med andre lands studier og retningslinjer og vurdere overførbarheten til norske forhold. Målet med rapporten er å gi faglige vurderinger av hvilke faktorer som er viktige å ta hensyn til for å unngå de mest dominerende visuelle virkningene. NVE 9 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

10 3. METODE Prosjektet er gjennomført som et litteraturstudium med gjennomgang av utenlandske studier for å finne ut hvilke kriterier som brukes ved vurdering av visuelle virkninger av havbaserte vindkraftverk i andre europeiske land. Rapporter og studier fra Danmark, Storbritannia, Tyskland og Nederland er brukt. Anbefalingene som blir gitt i denne rapporten baserer seg kun på funnene fra disse rapportene og sammenligning med norske forhold og de erfaringer som så langt er gjort med vindkraftverk til havs, samt den erfaringen man har med vindkraftverk til lands og deres visuelle virkninger. Det er ikke laget visualiseringer av scenarier eller vurderinger av konkrete prosjekter. Tekniske anlegg i tilknytning til vindkraftverkene er ikke omtalt eller vurdert i dennee rapporten. Rapportnr

11 4. RESULTAT 4.1 Andre lands anbefalinger hvilke kriterier bruker andre land ved vurdering av offshore vindkraftverk? Danmark I Danmark er det anbefalt konsekvenssoner til bruk i planleggingen av fremtidige offshore vindkraftverk. Anbefalingene er presentert i rapporten Fremtidens havvindmølleplaceringer 2025 en vurdering af de visuelle forhold ved opstilling af store vindmøller på havet 1. Rapporten har som formål å kartlegge utfordringer og problemer knyttet til den fremtidige utbyggingen av vindkraftverk til havs i Danmark og bygger blant annet på rapporten Vindmøller i danske farvande 2 fra Undersøkelsene i rapporten er gjort gjennom visualisering av scenarioer for oppstilling av vindturbiner til havs for å kunne vurdere de visuelle konsekvenser ut fra et landskapsarkitektonisk synspunkt. Rapporten deler det danske kystlandskapet inn i 3 typer; De åbne kyster, fjord-, bælt- og sundkysterne og øhavskysterne. Det er gitt en svært kortfattet beskrivelse av landskapstypene og hva slags effekter vindkraftverk til havs kan ha på disse. Viktigheten av at kystlandskapet har en bruksverdi, hvor naturopplevelse er viktig for rekreativ bruk av områdene, fremheves. Rapporten beskriver videre synlighet og komplikasjonene rundt vurderingen av dette da det er flere forskjellige faktorer som påvirker den visuelle opplevelsen. Viktige synlighetsfaktorer er i følge rapporten: Hav- og landskapselementer: Hva slags type landskap vindturbinene referer seg til har betydning for hvordan de oppfattes. En gjenstand på havet ligger i et helt åpent landskap med få referansepunkter og det er vanskelig å bedømme avstand og størrelse. Siktforhold: Når avstandene blir opp i 20, 30 og 40 km har siktforholdene mye å si for synligheten. Med gode værforhold vil sikten være svært god på havet, men de fleste dager i året vil det være delvis eller vesentlig redusert sikt. Jordens krumning: Jordens krumning gjør at vindturbinene etter hvert forsvinner under horisontlinjen. Dette fenomenet vil først ha betydning ved km. På lengre avstander km vil det ha stor betydning for synligheten. Betrakterstedet: Jo høyere man står over havnivå, jo mer synlig blir turbinene fordi jordens krumning motvirkes av høyere plassering i terreng. Rapporten konkluderer med at dette vil ha lite å si for danske forhold fordi det danske terrenget ikke byr på store nok høydeforskjeller i kystlandskapet til at det vil være utslagsgivende for synligheten. Dette på grunn av turbinenes størrelse i vurderingen som er på opp mot 260 meter. NVE 11 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

12 Antallet vindturbiner: Flere vindturbiner i bredden påvirker en større del av synsfeltet, mens flere turbiner i dybden forsterker synligheten av det samlete vindkraftverket. Utseende og farge: Dagens turbinkonstruksjoner med slanke, høye tårn og rotorblader gjør at de som står lengst unna (i fjernsonen) vil være vanskelige å oppfatte. De fleste turbiner males med en grå farge som også gjør dem vanskeligere å skjelne på grunn av den lave kontrasten mot bakgrunnen. Rotorbladenes bevegelse: Bevegelsene gjør turbinene lettere å oppfatte ennn om de hadde vært helt stillestående. De nye typenee turbiner med stor rotordiameter har en lang omdreiningstidd og den langsomme bevegelsen er vanskeligere å oppfatte enn om den hadde gått hurtig rundt. Andre tekniske anlegg: Et vindkraftverk til havs vil også ha tilhørende tekniske anlegg som transformatorstasjoner, fundamenter og meteorologimast. Disse vil ha liten betydning for synligheten av det totale anlegget sammenlignet med vindturbinene selv. Lysmarkering: På grunn av skipsfart og luftfart må vindturbinene lysmerkes. Dettee vil ha betydning for synligheten om natten. Turbinstørrelse og avstand fra land: Relasjonen mellom turbinstørrelse og betrakteravstand har avgjørende betydning for synlighet fra land. På grunnlag av visualiseringene i rapporten anbefales det tre konsekvenssoner som angir turbinenes forventede synlighet sett fra standpunkter innenfor de angivne sonene. Vurderingen er basert på tre turbintyper; en liten (3 MW, totalhøyde 125 meter), en mellomstor (7,5 MW, totalhøyde 187,5 meter) og en stor (15 MW, totalhøyde 260 meter). I nærsonen vil turbinene oppfattes tydelig og tett på. En rekke av turbiner vil kunne oppfattes lett som en lineær form hvis den fremstår uforstyrret av andre turbiner. I mellomsonen vil fremdeles enkeltturbiner oppfattes tydelig. Sammenfallende rekker vil også kunne oppfattes som lineære elementer, men rekkeoppstillinger hvor turbinene står tett i forhold til synsvinkelen vil fremtre som klumper. Effekten av jordens krumning vil begynne å tre i kraft og bidrar til at turbinene oppleves som ikke så tett på. I fjernsonen er turbinene så langt unna at det er vanskelig å oppfatte den enkelte turbin. Rotorbladene og deres bevegelse begynner også å bli vanskelig å oppfatte. Turbinene vil opptre som et flimmer uten noen egentlig markant form og de vil ikke ha noen vesentlig innflytelse på landskapsopplevelsen. Grensene for konsekvenssonene øker med turbinenes dimensjoner. På bakgrunn av resultatene i synlighetsvurderingen gir rapporten anbefalinger om konsekvenssoner for de tre turbintypene som er brukt som eksempler i visualiseringene. For å finne frem til anbefalinger for andre størrelser enn de tre eksempelstørrelsene er det laget grafer som fremstiller hvor konsekvenssoner for andre mølletyper befinner seg. Grensen mellom nær- og mellomsone går ved henholdsvis 9, 13 og 18 km for Rapportnr

13 de tre turbintypene. Grensen mellom mellomsone og fjernsone er vurdert til henholdsvis 20, 28 og 34 km. Det gis en anbefaling om at det i gitte tilfeller bør vurderes å anlegge små vindkraftverk (grupper på 5-20 turbiner) nærme land, spesielt i sammenheng med tekniske eller industrielle anlegg Storbritannia I Storbritannia finnes det flere studier og retningslinjer for vurdering av visuell påvirkning av vindkraftverk til havs. Det er i alle studiene lagt stor vekt på landskapsanalyser som vurderer sårbarhet og landskapets evne til å absorbere tiltakene som et viktig redskap for å finne riktig plassering av vindkraftverket. I dag foreligger en generell retningslinje om at fremtidige vindkraftverk til havs større enn 100 MW skal plasseres 12 nautiske mil fra land, (ca 22 km) 3. Denne grensen er satt for å redusere konflikter med en rekke faktorer som tar hensyn til både naturmiljø og visuelle faktorer og for å unngå potensiell motstand i befolkningen. Anbefalingen som er gitt bygger på en rekke studier som er gjort i Storbritannia 4,5,6 og 7 og internasjonale erfaringer. Det utelukkes ikke at det finnes områder hvor det er mulig å plassere vindkraftverk nærmere land enn dette, men at det i så fall må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I Storbritannia er det blitt gjort strategiske landskapsanalyser for å identifisere kystområders sårbarhet for vindkraftverk til havs. I rapporten UK Offshore Energy Strategic Environmental Assessment 3 defineres tre hovedfaktorer for å vurdere de visuelle konsekvensene av vindkraftverk til havs: 1) De visuelt begrensende faktorene som turbinenes utseende, sikt, avstand, osv, 2) landskapets egenskaper og evne til å absorbere et vindkraftverk til havs og 3) menneskenes oppfatning av anlegget og deres bruk av landskapet. Det er gjort landskapsanalyser for Skotland, England og Wales som definerer landskapsregioner og deres karakterer, sårbarhet med hensyn til et gitt scenario med vindturbiner til havs og deres synlighet 3. I en foreløpig utgave av Offshore Energy Strategic Environmental Assessment (SEA) Seascape Study 4 datert januar 2009 ble det gitt anbefalinger om minimumsavstander for tre kategorier sårbarhet i landskap. For områder med lav sårbarhet antydes minimumsavstand være 8 km, for områder med middels sårbarhet 13 km og for kystområder med høy sårbarhet ville minimumsavstanden være 24 km. Rapporten presenterer en matrise hvor konsekvensen (betydningen av effekten) er en faktor av landskapets (visuelle) sårbarhet og tiltakets omfang Tyskland og Nederland Begge land har en restriktiv holdning til etablering av vindkraft innenfor 12 nautiske mil fra kysten (ca 22 km). I Nederland ekskluderes territorialfarvannet for nye vindkraftprosjekter. I Tyskland er dette opp til den enkelte delstat, men inntrykket er at delstatene vurderer det som lite aktuelt med nye vindkraftverk innenfor 12 nautiske mil fra land 8, 9, 10, 11. NVE 13 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

14 Overførbarhet til norske forhold Bunnforholdenee utenfor norskekysten byr på store dyp i kort avstand fra land, og for en stor del en mer spredt og sparsom bruk og bosetting enn i de tidligere omtalte land. Dette innebærer at det er vanskelig å overføre direkte mange av anbefalingene fra andre land hvor bunnforholdene tillater at man plasserer bunnfaste vindturbiner i store avstander fra land. Hvilke kriterier som er viktige ved vurdering av visuelle virkninger kan allikevel overføres direkte til våre forhold. I Danmark har man delt kystlandskapet inn i tre ulike typer 1, mens det for eksempel i Skottland er beskrevet 333 ulike regioner basert på deres sårbarhet for offshore vindkraft 5. Det norske landskapet har mer til felles med det skotske/britiskee enn det danske rent topografisk, og måten man i Storbritanniaa har laget anbefalte konsekvenssoner er noe som kan overføres til norske forhold. 4.2 Hva karakteriserer det norske kystlandskapet? Norge har en lang og variert kyst med store forskjeller i relieff og topografi. Bruken av kystlandskapet varierer fra intens fritidsbruk og fast bosetting, til øde, lite brukte områder. Norsk institutt for skog og landskap har laget et nasjonalt referansesystem for landskap som deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. De 14 av regionene som er beskrevet som ulike typer kystlandskap er: 1. Skagerrakkysten 2. Oslofjorden 19. Jæren og Lista 20. Kystbygdene på Vestlandet 21. Ytre fjordbygder på Vestlandet 24. Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag 25. Kystbygdene i Helgeland og Salten 30. Nordlandsverran 31. Lofoten og Vesterålen 32. Fjordbygdene i Nordland og Troms 37. Kystbygdene i Troms 38. Kystbygdene Vest-Finnmark 39. Kystbygdene Øst-Finnmark 40. Fjordene i Finnmark Rapportnr

15 Referansesystemet gir en beskrivelse av regionenes landskapskarakter, men vurderer ikke landskapets sårbarhet og evne til å ta opp i seg vindkraftverk til havs. 4.3 Kriterier for plassering og anbefaling av avstand Generelt kan man si at det er fem faktorer som er viktige for å vurdere et vindkraftverks visuelle virkninger: den enkelte turbins utseende og dimensjoner, antall turbiner, avstand fra land, plasseringsmønster og landskapets karakter og bosetnings-/ bruksmønster. Turbinenes utseende vil ha mye å si for synligheten, spesielt dimensjonene og fargen. De fleste turbiner males i en lys grå farge som i de fleste tilfeller gjør at de står i liten kontrast til bakgrunnshimmelen. Det er uvisst hvor store turbinene vil bli i fremtiden. Dagens turbiner fremstår som slankere og høyere sammenlignet med tidligere utgaver hvor rotordiameteren var mindre og tårnene lavere. Utviklingen vil sannsynlig fortsette mot høyere tårn og større rotordiameter. Dersom dimensjonene på vindturbinene i fremtiden øker vil man kunne produsere samme mengde energi med færre turbiner. Et mindre antall store turbiner er mer positivt enn at turbinene er små og antallet større. Avstand fra land, plasseringsmønster og antall er faktorer som bestemmer hvor stor del av synsranden (sektor) som vil dekkes av vindturbiner fra et gitt sted. Det kan tenkes at hvor stor sektor som dekkes i gitte situasjoner er viktigere enn selve avstanden fra land. Hvor stor sektor som dekkes fra ulike standpunkter er gitt ut fra plasseringsmønster, antallet turbiner og standpunktenes lokalisering. I prosjektet Havsul II ble det laget alternativvurderinger som viste hvor stor sektor av synsranden som ble dekket av turbiner for de ulike utbyggingsløsningene, se figur 1. NVE 15 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

16 Den norske kystens varierende karakter gjør bildet komplekst og det er vanskelig å gi en generell anbefaling om hvilken type landskap som best kan absorbere et vindkraftverk til havs. Landskapets evne til å tåle et offshore vindkraftverk vil være en viktig faktor når man vurderer plasseringen på samme måte som det er det for vindkraftverk på land. For landskap med helt spesielle særtrekk vil verdien av disse være en viktig vurderingsfaktor, ellers vil først og fremst bruken av landskapet enten i form av bosetning eller fritidsbruk være utslagsgivende for hvilken avstand fra land som er akseptabel. I et åpent kystlandskap med vidt utsyn vil vindturbiner være synlige på lang avstand, men dersom området er øde og lite brukt vil det være akseptabelt å plassere vindkraftverket nærmere land enn om det er tett bosetning og intensiv bruk. Det vil også ha betydning hvilken karakter fastlandet har. Er det flate, åpne sletter vil turbinene fremstå som svært markante vertikale elementer. I et kystlandskap med høye klipper eller platåer vil turbinene få andre vertikale elementer å forholde seg til og vil kanskje fremstå litt mindre dominerende. Et skjærgårdslandskap vil ha evnen til å danne en buffer mellom fastland og åpent hav og kan slik sett skjerme sikten mot et vindkraftverk til havs. Det er flere faktorer som har betydning for de visuelle effektene av vindkraftverk til havs, men de er ikke like avgjørende for den visuelle dominansen som faktorene beskrevet over. Lysmerking på grunn av skipsfart og luftfart vil ha betydning for synligheten om natten. Siktforholdene i norske kystfarvann er generelt gode. Det typiske er at sikten er på 25 km eller mer for halvparten av årets dager. Siktforholdene vil slik sett ikke være en faktor som begrenser de visuelle virkningene i særlig stor grad. Jordens krumning vil ha liten betydning for visuell effekt under norske forhold hvis vindkraftverkene ikke vil stå lenger ute enn km fra land, og kupert kysttopografi gjør at betrakterstandpunktene ofte er betydelig hevet over havoverflaten. 4.4 Overførbarhet konsekvenssoner for landbaserte vindkraftverk til vannbaserte For landbaserte vindkraftverk i Norge er det definert tre ulike konsekvenssoner: Visuelt territorium: Sonen inntil vindturbinene hvor disse okkuperer synsinntrykket totalt, og man må løfte blikket for å fange inn hele synet av en vindturbin. Grensen for denne sonen settes til tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Visuell dominanssone: Sonen der turbinen vil fylle hele synsfeltet og hvor øvrige omgivelser i liten grad greier å sette preg på inntrykksbildet på grunn av turbinenes visuelle dominans. Grensen for denne sonen settes til ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Med eksempelvis en 3,6 MW turbin med navhøyde 90 m og 107 m rotordiameter blir visuell dominanssone 1,5-2 km. Dominansgraden øker likevel ut over dette når det oppstår massevirkninger og turbinene blir spredt ut over en vid sektor. NVE 17 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

17 Øvrig visuell influenssone: På avstander opptil 3 km vil turbinene prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander på 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn rundt 8-10 km vil turbinene sjelden være særlig fremtredende. Med bakgrunn i de funnene som er gjort i utenlandske studier og retningslinjer kan det synes vanskelig å overføre direkte de anbefalingene som i dag finnes for landbasert vindkraftverk til vindkraftverk til havs. Forskjellene i de anbefalte danske konsekvenssonene for vindkraftverk til havs og de norske konsekvenssonene for vindkraft på land er svært forskjellige og det er vanskelig å lage en direkte sammenligning mellom dem på grunn av måten de er definert. 4.5 Konklusjon Ut fra den erfaring man så langt har med vindkraft og andre store energiutbygginger i Norge vet vi at de visuelle effektene ofte er et svært viktig tema for holdninger og konfliktoppfatning hos befolkninge en. Det synes derfor klart at det vil være en fordel å gjøre stedsspesifikkee landskapsanalyser og vurderinger i forbindelse med vindkraftverk til havs allerede i den strategiske planleggingsfasen hvor man får frem kystkulturens og det kystnære landskapets evne til å tåle ulike plasseringsmønster, dimensjoner og avstander fra land. En direktoratsgruppe ledet av NVE driver i dag et kartleggingsarbeid for å finne egnede områder for vindkraftverk til havs. Per i dag er det funnet et utvalg områder som ligger så nær land at de vil kunne ha en dominerendee visuell virkning på landområder. Ut fra de erfaringene man har fra vindkraftverkk på land og det man finner i andre lands studier kan det virke som at en plassering tettere på land enn 2-3 km ikke vil være å anbefale. Dette er kun en foreløpig og forsiktig konklusjon. Det vil være en fordel dersom samtlige av områdenee som til slutt pekes ut blir gjenstand for en landskapsanalyse som vurderer landskapets evne til å tåle vindkraftverk til havs. De visuelle effektene bør vurderes basert på et realistisk scenario for offshore vindkraft. Som en del av analysen anbefales det å lage visualiseringer i form av fotomontasjer og 3D-modeller. Alternativt kan det plukkes ut 1 4 pilotområder for analyse av toleranse for bunnfaste offshoreanlegg som representerer ulike typer kystlandskap samt bruks- og bosettingsmønster. Rapportnr

18 5. REFERANSER 1. Transport- og Energiministeriet, Energistyrelsen. Fremtidens havvindmølleplaceringer 2025 en vurdering af de visuelle forhold ved opstilling af store vindmøller på havet. Danmark, Miljø- og Energiministeriet, Energistyrelsen. Vindmøller i danske farvande fra Danmark, Department of Energy and Climate Change. UK Offshore Energy Strategic Environmental Assessment. Future Leasing for Offshore Wind Farms and Licensing for Offshore Oil & Gas and Gas Storage. ENvironmental Report. Storbritannia, UK Department of Energy and Climate Change s Offshore Energy Strategic Environmental Assessment programme. Offshore Energy Strategic Environmental Assessment (SEA) Seascape Study. Identification of Seascape Units around the English coast and consideration of Seascape Buffer Zones.(Working paper work in progress). England, Scott, K.E., Anderson, C., Dunsford, H., Benson, J.F. and MacFarlane, R. (2005). An assessment of the sensitivity and capacity of the Scottish seascape in relation to offshore windfarms. Scottish Natural Heritage Commissioned Report No.103 (ROAME No. F03AA06). 6. Maritime Ireland/ Wales. INTERREG Guide to Best Practice in Seascape Assessment. Storbritannia, Department of Trade and Industry. Guidance on the Assessment of the Impact of Offshore Wind Farms: Seascape and Visual Impact Report. Storbritannia, år ukjent. 8. Offshore Forum Windenergie, Dr Ursula Prall 9. Niedersachsisches Ministerium für Ernährung, Landwirtschaft, Verbraucherschutz und Landesentwicklung. Landes- Raumordnungsprogramm Policy Document on the North Sea , Ministry of Transport, Public Works and Water Management. 22.desember Het Nationaal Waterplan , Ministerie van Verkeer en Waterstaat, desember (The National Water Plan , Ministry of Transport, Public Works and Water Management). Engelsk oppsummering ure/national_water_plan/ NVE 19 Visuelle virkninger av vindkraftverk til havs

19

Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område?

Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse 3 deler Hvordan oppfatter vi landskapet? Hvordan kan vi arbeide systematisk for å tolke, forstå og utvikle landskapet?

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis 2 2014 V E I L E D E R Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

Bremangerlandet vindpark

Bremangerlandet vindpark Bremangerlandet vindpark Fagutredning landskap Bremangerlandet vindpark AS JUNI 2011 Kunde: Bremangerlandet vindpark AS Dato: 25.06.2011 Rapport nr.: 11-292-1 Prosjekt nr.: 11-292 Prosjektnavn: Bremangerlandet

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Konsekvenser for landskap ved utbygging av Karmøy vindkraftverk. Fagrapport

Konsekvenser for landskap ved utbygging av Karmøy vindkraftverk. Fagrapport Konsekvenser for landskap ved utbygging av Karmøy vindkraftverk Fagrapport Stavanger, juni 2006 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Konsekvenser for

Detaljer

Statskrafts vindkraftssatsning i Midt-norge Endelige konsesjoner i Midt- Norge OED statfestet 26. august 2013 NVEs konsesjonsvedtak: 8 vindkraftverk, > 1300 MW Strøm til 180 000 husstander 3 ganger årlig

Detaljer

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene Iskast fra vindturbiner Av Sveinulf Vågene Bredo Våland (nabo til vindkraftverket) viser nedslag fra isklump på Høgjæren vinteren 2013 Ingen grense for hvor mye is som kan danne seg på en vinge Isklumper

Detaljer

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

De planlagte veiene og kraftledningen/transformatorstasjonen. som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene.

De planlagte veiene og kraftledningen/transformatorstasjonen. som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene. Konsekvensutredning 5 3. LANDSKAP Forord På oppdrag fra Hydro Energi AS har Inter Pares as utarbeidet en fagrapport for tema landskap. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

Verktøy for bedre lokalitetsvalg? - Vindkraft og sentralnett

Verktøy for bedre lokalitetsvalg? - Vindkraft og sentralnett SRN Vindkraftseminar, Oslo 28.02.14 Verktøy for bedre lokalitetsvalg? - Vindkraft og sentralnett Frank Hanssen GIS analytiker 9 store forskningsprosjekter 7 norske forskningspartnere 16 brukerpartnere

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Konsekvensutredning fagrapport landskap. Vedleggshefte med kart og visualiseringer

Oksbåsheia vindpark. Konsekvensutredning fagrapport landskap. Vedleggshefte med kart og visualiseringer Oksbåsheia vindpark Konsekvensutredning fagrapport landskap Vedleggshefte med kart og visualiseringer Panoramabilde fra moloen ved Sæter brygge mot øst. Vindturbiner på Oksbåsheia til venstre i bildet,

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding

Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding Livskraft. 33.000 fagfolk. Energi. Samarbeid. Djerve mål. Aluminium. Grenser som flyttes. Respekt. Natur. Framsyn. Inspirasjon i 100 år. Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding 2 Fruknuten vindkraftverk

Detaljer

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010 Vindmøller til havs Ove Tobias Gudmestad UiS Ope Hus mars 2010 Kvifor skal vindmøllene til havs? Kva med vindmøller til lands? Dei store vindmøllene til lands fører med seg låg frekvent støy slik at mange

Detaljer

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Digermulen vindmøllepark. Delutredninger og notater Digermulen vindmøllepark Gamvik kommune

Digermulen vindmøllepark. Delutredninger og notater Digermulen vindmøllepark Gamvik kommune Digermulen vindmøllepark Delutredninger og notater Digermulen vindmøllepark Gamvik kommune Innholdsfortegnelse Delrapport landskap Konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon delutredning til konsekvensutredning

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Konsekvensutredning fagrapport landskap

Oksbåsheia vindpark. Konsekvensutredning fagrapport landskap Oksbåsheia vindpark Konsekvensutredning fagrapport landskap Prosjektopplysninger Rapportnummer: SWECO Grøner-rapport 138421/1 Prosjektnavn: Oksbåsheia vindpark og nettilknytning Prosjektnummer: 138421

Detaljer

Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø

Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø Vindkraftanlegg og kraftledninger Inge Lindblom og Gro Jerpåsen (NIKU) 3 2008 V E I L E D E R Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø Vindkraftanlegg

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09 4 6 5 Generelt er denne visuelle framstillinga laga i samsvar med retningslinjene for visualisering av vindkraftverk framstilt i rapport frå NVE nr. 05 2007. Kartet viser Lutelandet med nord opp. Det er

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø fagrapport til strategisk utredning av fornybar energiproduksjon til havs Kulturminner og kulturmiljø fagrapport til strategisk utredning av fornybar energiproduksjon til havs

Detaljer

LANDSKAPSFAGLIG VURDERING HADDLAND Fv 362 Neslandskrysset- Harkjellsstaulii 14 juni 2011. Foto: Visitrauland.com/Brimi

LANDSKAPSFAGLIG VURDERING HADDLAND Fv 362 Neslandskrysset- Harkjellsstaulii 14 juni 2011. Foto: Visitrauland.com/Brimi LANDKAPFAGLIG VURDERING HADDLAND Fv 32 Neslandskrysset- Harkjellsstaulii 4 juni 20 Foto: Visitraulandcom/Brimi Gang- og sykkelvei Haddland 2 Forord 2 BEKRIVELE ammenhenger 0 VURDERING Verdivurdering 2

Detaljer

Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk

Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk La Naturen Leve Høringsuttalelse om plagsom støy fra Siragrunnen vindkraftverk Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk Generelt om støyvurderingen på Siragrunnen Det har blitt mer eller mindre tradisjon

Detaljer

Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: 12/1863- Vår dato: Deres dato:

Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: 12/1863- Vår dato: Deres dato: Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Monica Langeland Postoks 8148 Dep Telefon: 41647383 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 13/456 Deres referanse: 12/1863- Vår dato: 03.03.2013

Detaljer

Konsekvenser for landskap ved bygging av Egersund vindpark, Eigersund kommune FAGRAPPORT

Konsekvenser for landskap ved bygging av Egersund vindpark, Eigersund kommune FAGRAPPORT Konsekvenser for landskap ved bygging av Egersund vindpark, Eigersund kommune FAGRAPPORT Stavanger, juni 2007 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Konsekvenser

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Norsk Offshoredag 2009 Bunnfaste vindmøller

Norsk Offshoredag 2009 Bunnfaste vindmøller Norsk Offshoredag 2009 Bunnfaste vindmøller i samarbeide med Owec Tower AS www..as www.owectower.no Arne Ivar T. Hansen E-post: aih@.as Mobil: 90140236 Bunnfaste vindmøller Owec Tower AS Sover Norsk Offshore

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

FLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as

FLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as FLUMILL TIDEVANNSKRAFT TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as OFFSHORE PRODUKTER 2 Hvorfor Fornybar Energi? Vi (og Norge) trenger flere ben å stå på etter oljen tar

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Samfunnsrespons på vindkraft Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Norsk Vind Energi AS Etablert høsten 1996 Selskapets forretningsidé er å identifisere, utvikle og delta i utbygging

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Innhold Bygging av Lista vindkraftverk med store topografiske utfordringer Samarbeid for å ivareta

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK BAKGRUNN OG TILPASSNINGER var tidligere en del av vindkraftprosjektet Ulvarudla som var under konsesjonsbehandling i perioden 2007-2012. I Olje

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK VEDLEGG 1. FOTOMONTASJER

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK VEDLEGG 1. FOTOMONTASJER SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK VEDLEGG 1. FOTOMONTASJER Fotomontasjene nedenfor viser både sammensatte bilder (panorama) og et utsnitt med en mer begrenset sektor. Utsnittet er gjort for at vindkraftverket

Detaljer

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Kjell Hilde Partner, Keypex AS HOG Energi - Representantskapsmøte 16.12 2009 Innhold Glimt om Vindkraft i Norge & Europa Onshore/offshore Eksempler

Detaljer

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt GULAFJORDEN - Kommune GULEN Fylke SOGN OG FJORDANE MELDING Utbygger Fred. Olsen Renewables Antall møller 40-60 Planområde

Detaljer

Flatneset vindkraftpark i Berg kommune, Troms. Konsekvensutredning. Landskap. Vindkraftpark og tilhørende nettilknytning. Dordi Kjersti Mogstad

Flatneset vindkraftpark i Berg kommune, Troms. Konsekvensutredning. Landskap. Vindkraftpark og tilhørende nettilknytning. Dordi Kjersti Mogstad Flatneset vindkraftpark i Berg kommune, Troms Konsekvensutredning Landskap Vindkraftpark og tilhørende nettilknytning Dordi Kjersti Mogstad Flatneset vindkraftpark i Berg kommune, Troms Konsekvensutredning

Detaljer

Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser

Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser Utredning av andre samfunnsmessige forhold Konsesjonssøknad Storheia vindpark Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser Utarbeidet av Februar 2008 Side 2 av 7 Berggrunn Prosjektdokument Utredning

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Vindkraft Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Zephyr as Oppdraget: Gjennomgang av erfaringer fra etablerte vindkraftverk. Intervjuer med vertskommuner.

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Måløy-miljøet/ Sogn og Fjordane: Region i vinden

Måløy-miljøet/ Sogn og Fjordane: Region i vinden Måløy-miljøet/ Sogn og Fjordane: Region i vinden Bergen, 8. mars 2010 COMPANIES NEW OPPORTUNITES THE REGION Måløy: I vindsentrum Næringsliv i Måløy-regionen (1) Måløy har hovedkontor for 3 av Norges ti

Detaljer

OPPFØLGING AV HMS FOR Å KUNNE INSTALLERE OG DRIFTE VINDKRAFT- TURBINER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE. Tobias Hüttner, Statkraft Sverige AB 10.05.

OPPFØLGING AV HMS FOR Å KUNNE INSTALLERE OG DRIFTE VINDKRAFT- TURBINER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE. Tobias Hüttner, Statkraft Sverige AB 10.05. OPPFØLGING AV HMS FOR Å KUNNE INSTALLERE OG DRIFTE VINDKRAFT- TURBINER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE Tobias Hüttner, Statkraft 10.05.2012 AGENDA 1. Statkrafts vindkraftprosjekter 2. HMS under drift: risikoelementer,

Detaljer

Konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim. Steinsland og Eikeland vindparker - Konsekvenser for landskap

Konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim. Steinsland og Eikeland vindparker - Konsekvenser for landskap Rapport Oppdrag: Rapport: Oppdragsgiver: Konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim Steinsland og Eikeland vindparker - Konsekvenser for landskap Dato: 25. september 2006 Oppdrag / Rapportnr. 311050

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Internasjonale retningslinjer for iverksetting og valg av rensetiltak for forurenset vann fra veg under anleggsperiode og drift Dokumentets dato: 20.06.2012

Detaljer

Visualisering av planlagte vindkraftverk

Visualisering av planlagte vindkraftverk Visualisering av planlagte vindkraftverk 5 2007 V E I L E D E R 2 Visualisering av planlagte vindkraftverk Veileder Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 3 Veileder nr. 5/2007 Visualisering av planlagte

Detaljer

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen Eksempler VEKST I BEDRIFTER Eksempler: Fornybar energi FEDEM TECHNOLOGY AS 1,15 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen til å utvikle software for offshore vindkraft Illustrasjon:

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Vesterålskraft Vind AS Ånstadblåheia Vindpark. Sortland kommune, Nordland fylke. Konsesjonssøknad Kapittel 8

Vesterålskraft Vind AS Ånstadblåheia Vindpark. Sortland kommune, Nordland fylke. Konsesjonssøknad Kapittel 8 Vesterålskraft Vind AS Ånstadblåheia Vindpark Sortland kommune, Nordland fylke Konsesjonssøknad Kapittel 8 8 Fagrapporter og vedlegg som eget dokument Fagrapport nr. 1 Bioforsk (2010): Ånstadblåheia Vindpark

Detaljer

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Klage på konsesjon til Frøya vindkraftanlegg, Svarthammeren vindkraftanlegg,

Detaljer

Tilknytning av fornybar produksjon offshore

Tilknytning av fornybar produksjon offshore Tilknytning av fornybar produksjon offshore Prosjekt- og eierstruktur Partnere Samrbeidsavtale om salg med Vestavind Offshore 100% 100% 50% Havsul I Norske on/ offshore prosjekter Havgul clean energy Sweden

Detaljer

Vindkraft, reiseliv og miljø konklusjoner fra en konfliktanalyse

Vindkraft, reiseliv og miljø konklusjoner fra en konfliktanalyse Vindkraft, reiseliv og miljø konklusjoner fra en konfliktanalyse Eli Heiberg, Vestlandsforsking Vindkraftseminar Stavanger 7. 8. september 2009 Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik?

Detaljer

Nordland Fylkeskommune. Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland

Nordland Fylkeskommune. Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland Nordland Fylkeskommune Utredning av deltema områder omfattet av ulike typer vern til Fylkesdelplan vindkraft i Nordland Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Områder omfattet av vern... 3 1.2 Vurdering av datagrunnlag,

Detaljer

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN FRA 100 ÅR MED VANNKRAFT TYSSEDAL ET KRAFTMARKED I MINIATYR TIL VEKST UTE

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Guleslettene vindkraftverk sett fra Florø. guleslettene Vindkraftverk

Guleslettene vindkraftverk sett fra Florø. guleslettene Vindkraftverk Guleslettene vindkraftverk sett fra Florø guleslettene Vindkraftverk Guleslettene vindkraftverk Visualisering sett fra Nordbotnen mot sørøst Om eierne Guleslettene Vindkraft AS vil stå for driften av Guleslettene

Detaljer

Kvenndalsfjellet vindpark. Konsesjonssøknad og forslag til reguleringsplan. Del B Konsekvensutredning

Kvenndalsfjellet vindpark. Konsesjonssøknad og forslag til reguleringsplan. Del B Konsekvensutredning Konsesjonssøknad og forslag til reguleringsplan Del B Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONSEKVENSER AV TILTAKET... 9 1.1 Utredningene og metodebruk...9 2 LANDSKAP... 11 2.1 Sammendrag...13 2.2 Innledning...17

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER AV NYE TRASÉLØSNINGER FREMKOMMET GJENNOM HØRINGSRUNDE. FAGNOTAT.

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER AV NYE TRASÉLØSNINGER FREMKOMMET GJENNOM HØRINGSRUNDE. FAGNOTAT. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Oddvar Kr. Konst 11-306/EB 28. mars 2011 Til: Oddvar Kr. Konst, Statnett Kopi til: Randi Solberg, Statnett Fra: Einar Berg TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER

Detaljer

Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand

Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand La Naturen Leve Faktaark nr. 4 Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand Revidert juni 2014 1) Levetid på 15 eller 25 år? I meldinger og konsesjonssøknader sier utbyggerne

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Landskap, friluftsliv og reiseliv

Landskap, friluftsliv og reiseliv Landskap, friluftsliv og reiseliv fagrapport til strategisk konsekvensutredning av Landskap, fornybar energiproduksjon friluftsliv og til havs reiseliv fagrapport til strategisk konsekvensutredning av

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Olje & Energi. Haugshornet Konsekvensutredning

Olje & Energi. Haugshornet Konsekvensutredning Olje & Energi Haugshornet Konsekvensutredning Haugshornet Vindkraftverk 2 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Tekniske planer 4 3. Landskap 5 4. Kulturminner og kulturmiljø 21 5. Biologisk mangfold 38 6. Støy og

Detaljer

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:

Detaljer

Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand. Mai 2013

Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand. Mai 2013 Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand Mai 2013 1) Levetid på 15 år? I konsesjonsøknadene sier utbyggerne at de fleste komponenter

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

SIRAGRUNNEN VINDPARK. Sokndal og Flekkefjord kommuner. Konsekvensutredning for friluftsliv og reiseliv. www.siragrunnen.no

SIRAGRUNNEN VINDPARK. Sokndal og Flekkefjord kommuner. Konsekvensutredning for friluftsliv og reiseliv. www.siragrunnen.no APRIL SIRAGRUNNEN VINDPARK Sokndal og Flekkefjord kommuner Konsekvensutredning for friluftsliv og reiseliv www.siragrunnen.no 2009 FORORD Utbygging av vindkraftanlegg med en samlet installasjon på over

Detaljer

NÅR VISUELLE VIRKNINGER IKKE ER NOK

NÅR VISUELLE VIRKNINGER IKKE ER NOK NÅR VISUELLE VIRKNINGER IKKE ER NOK NVEs vindkraftseminar juni 2014 Union Scene, Drammen Harald Kristoffersen Prosjektleder Wind Power & Technologies Agenda for 10 min Statkraft kompetent, ansvarlig og

Detaljer