Verdensledende papirprodusent i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Nr 3/2015 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Det norskeide bryggeriet i Drammens hjerte Verdensledende papirprodusent i Nord-Trøndelag Rullende bomber på norske veier Hundretusener tvinges til søndagsjobbing

2 Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 31 ansatte. nr Leder 3 4 Aass Bryggeri: Nye tider Aass Bryggeri: Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Norsk øl til alle Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Investerer i Fredrikstad 6 8 Telefon: (+47) Norske Skog: 10 Faks: (+47) Verdensledende papirprodusent Webadresse: Norske Skog: E-postadresse: postkasse@flt.no Papirets historie Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes En dag på trafikkstasjonen Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Søndagsåpent rammer mange Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Solidaritet med havnearbeiderne Bredbånd til bygda Tips for tillitsvalgte Tilbud til selvstendig næringsdrivende Kryssord Fra Forfoto: Tor Berglie Håpløse endringer Fra Arbeidslivsavdelingen: Hvem er arbeidsgiver? astor.larsen@flt.no INNHOLD R EDAKTØREN HAR ORDET Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Teknikk, forskning vitenskap Bank og forsikring «Endringene i arbeidsmiljøloven som regjeringspartiene, Venstre og kristelig Folkeparti har blitt enige om, er en klar svekkelse av arbeidstakernes rettigheter. Verken innvendingene som kom fram under Stortingets høring om saken, eller de massive folkelige protestene, synes å ha gjort nevneverdig inntrykk på partiene.» Ordene er LO-leder Gerd Kristiansens oppsummering av ordskiftet rundt arbeidsmiljøloven. Hun uttalte videre: «LO konstaterer at regjeringens forslag i all hovedsak går uendret gjennom Stortinget, og at partiene dermed har stilt seg bak en generell adgang til midlertidige ansettelser også når det ikke foreligger et midlertidig behov. Det er å holde velgerne for narr.» stridsspørsmålet. På den ene n står regjeringen og de to støttepartiene, på den andre n en samlet fagbevegelse ikke bare LO slik enkelte har hevdet. Den blå-blå regjeringen hevder at det å øke adgangen til midlertidige ansettelser vil gjøre det enklere å komme inn på arbeidsmarkedet, spesielt for unge mennesker. Men regjeringen har ikke noe belegg for den påstanden. Færre faste ansatte og et todelt arbeidsmarked blir resultatet av flere midlertidige stillinger. Enklere tilgang til midlertidige stillinger bidrar ikke til å få flere ut i jobb, ifølge en doktorgrad som nylig så dagens lys. tatt er fullstendig ubrukelige. Det de færreste har fått med seg er at regjeringens forslag ikke er en endring av dagens regler, men en ordning som skal brukes i tillegg. Det blir to ulike juridiske regimer rundt midlertidige ansettelser. LO inkludert FLT er klare på å ikke gi opp kampen for faste hele stillinger i norsk arbeidsliv. Det er fullt mulig å reversere den loven som nå er vedtatt. Det kan først skje etter stortingsvalget i 2017, og forutsetter at dagens regjeringskonstellasjon kommer i mindretall. Det er det verdt å kjempe for i årene som kommer. Å være godt integrert i arbeidsmarke- det innebærer å ha en fast jobb. Muligheten til å bli godt integrert i arbeidsmarkedet ser ut til å være bedre i Norge, hvor det er vanskelig å ansette folk midlertidig, enn i Sverige, hvor dette er lett, kan Fafo-forsker Jørgen Svalund berette. Astor Larsen Redaktør En sak er at økt adgang til å ansette noen i midlertidige stillinger ikke gir flere jobber. Men de nye reglene som er ved Det er først og fremst økt adgang til midlertidige stillinger som har vært det store 3

3 Det var i sin tid fem bryggerier i Drammen. Og det var 50 papirfabrikker. Sånn er det ikke lenger. Tidene forandrer seg. Tekst: ASTORLARSEN Foto: TOR BERGLIE Omstilling og nye tider Tore Foss og Anders Fredriksen begge FLTere kan fortelle om omstillingsprosesser på Aass. Tidligere tappet vi Coca-Cola her på bedriften. Den gangen var vi bortimot 230 ansatte, nå er vi bare 105 tilbake, forteller de to. - Bare på grunn av Coca-Cola? - Nei da, det har vært andre viktige omstillinger også, vi har gått bort fra å produsere øl på panteflasker, og gått over til gjenvinning. Det har jo betydd en del. Og det store volumet blir jo produsert på boks. Det var i april 2014 Aass gikk over til gjenvinningsflasker. Etter at bryggeriene i Norge gjennom flere tiår har samarbeidet om å tappe på like flasker har nå de fleste bryggerier gått over til å ha hver sin unike flaske med sine kjennetegn. Gjenvinningsflaskene skal i glasscontainer og skal ikke pantes som tidligere. Gjenbruksflaskene har høy egenvekt, krever mye vaskemidler for å vaskes og har etterhvert et svært begrenset antall ganger de kan brukes om igjen på grunn av slitasje/knusing. I tillegg foregikk en betydelig transport mellom bryggeriene for å sørge for at alle hadde riktig antall flasker å tappe på. Foreløpig er returandelen derfor omtrent lik på 90 % returandel mellom glassflasker uten pant og glassflasker med pant. Nordmenn er rett og slett verdensmestere i både panting og gjenvinning. Utkjøring og lagring Det er også slutt på at Aass kjører ut ølet selv til butikkene. Nå er det grossistene som står for den biten. - Det er jo blitt færre folk på lageret med den utviklingen, forteller de to. - Det er blitt investert mye de iste årene, blant annet et nytt tappeanlegg, vi har gått fra papp til plast når det gjelder sixpack med øl. Alt har ført til færre ansatte. Foss og Fredriksen tar Ledelse og Teknikk med på en rundtur i fabrikken. Og det er ikke som for 10 år n forrige gang ledelse og Teknikk var på besøk- Ikke noe klirring fra glass, roboter som pakker og plaster. Ikke mye som minner om gammeldags industri. Men de som er tilbake har fått en bedre arbeidsplass. - Og ledelsen tar oss med ved omstillinger. Ledelsen er god på samarbeid, både i forhold til oss FLtere som ikke er så mange, og med Næringog Nytelse (NNN) som jo organiserer de fleste. Vi blir involvert, ledelsen her samarbeider, forteller de to. Slik lages øl Bryggeprosessen omdanner vann, malt, humle og gjær til øl. De fleste øl produsert i Norge inneholder kun disse ingrediensene som baserer seg på renhetsloven som ble avviklet i Steg 1: Lage malt Kornet, som regel bygg eller hvete, fuktes for å få kornet til å begynne å spire. Spiringen stanses ved at malten varmes opp. Deretter tørkes maltet. Det finnes ulike typer malt som gir forskjellig smak på ølet. Steg 2: Mesking Maltet blandes med vann i et meskekar. Maltet og vannet blir varmet opp etter et tidsskjema som omdanner malten til næringsstoffer. Deretter siles de faste stoffene fra. Steg 3: Vørterkoking Det fraskilte maltet går videre til dyrefor hos lokale bønder. Det som kommer fra meskekaret kalles vørter. Dette føres over i en vørterpanne hvor vørteren kokes ved damp. Under kokingen tilsettes humle for å gi ølet aroma og bitterhet. Ulike sorter humle gir ulik aroma. Etter kokingen siles humlen vekk. Steg 4: Gjæring Det finnes tre typer gjæreprosesser. Undergjæret, overgjæret og spontangjæret. Undergjæring er den vanligste metoden. Ølet tilsettes gjær og gjæres ut ved 8-12 grader i 10 til 12 dager. Deretter legges ølet på lagringstanker i tilsvarende periode med temperaturer ned mot 0 grader. På grunn av denne lagringen kalles undergjærede sorter gjerne for lager. Ved overgjæring gjæres ølet ved grader den første perioden. Dette ølet kalles gjerne ale. Steg 5: Filtrering og pasteurisering Når ølet har oppnådd riktig smak i lagringen filtreres ølet for å oppnå klarere farge og pasteuriseres for å hindre microbiologisk vekst. Deretter tappes det opp på flasker eller boks. Alkoholfrie produkter pasteuriseres også etter at produktet er tappet som en sikkerhet. 4 5

4 Familiebryggeriet Aass Bryggeri ligger midt i Drammen. En stor industribedrift midt i et pressområde. Er ikke det litt naturstridig? Det er Christian Aass femte generasjon i familien - som leder bryggeriet. Han tar i mot Ledelse og Teknikk sammen med Tore Foss og Anders Fredriksen begge FLTere. Spørsmålet går altså til Christian Aass, det kan da ikke være fornuftig å drive her midt i byen. Hvorfor ikke omvandle hele det store kvartalet til leiligheter og trendy butikker? - For det første, svarer han, så driver vi rasjonelt helt, vareflyten går greit, det er lite miljømessig belastning og ikke støv- eller støyplager fra bryggeriet. Dessuten velsigner kommunen at vi driver her vi gjør, kommunen er opptatt av at det skal fortsette, ikke minst fordi det er mange forskjellige yrkesgrupper ansatt her. Hadde vi sluttet med bryggerivirksomheten her måtte vi bygge nytt, og det koster. Å bygge om industribedrifter er heller ikke enkelt og billig. Så legger han til: - Men skulle vi ha bygd i dag hadde det blitt på en flate, det er helt klart. - I Oslo forsvant jo alle de tre store bryggeriene ut av sentrum og områdene ble gjort om? - Det er en stor forskjell, og det er at bryggeriene i Oslo skulle slå sammen produksjonen. Derfor var det vel nødvendig å bygge nytt utenfor byen. Konkurranse - Øl er jo blitt trendy og mikrobryggeriene dukker jo opp som sopp etter regn. Merker Aass konkurransen fra den kanten? - Det er rundt 70 bryggerier i Norge, det er mange om beinet, forteller Aass. Mye er smått, det er klart, men vi har flere ølsorter enn mikrobryggeriene. Vi har også sorter som ikke selger i store volum. Vi har et eget mikrobryggeri for å finne fram til nye smaker. Vi produserer rundt 20 sorter på boks og flaske. Og sannelig dukker ikke Terje Aass opp utenfor kontoret hvor vi sitter. Det er gamlefar selv eller fjerde generasjon Aass, og han ledet hele virksomheten i mange år. Nå driver han altså stedets mikrobryggeri, og i tillegg holder han foredrag og driver med omvisninger. Renhetsloven Av de store bryggeriene er det bare Aass som fortsatt er 100 prosent norskeid. Aass er opptatt og stolt av det. - Alle burde bli flinkere til å kjøpe norsk øl, påpeker han. - Renhetsloven er viktig, og vi driver der, ja, fullt og helt. Det er dyrere å drive etter renhetsloven, det går raskere å drive med sukker, eller bruke billige ingredienser som ris og mais I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl. I Norge ble loven opphevet i Alkoholpolitikk Ikke så merkelig, men driver du i bryggeribransjen er du opptatt av alkoholpolitikk. Christian Aass påpeker at det er billigere å kjøpe vodka enn øl dersom du regner om til alkoholenheter. - Og det blir jo helt feil, det må jo være riktig å styre forbruket inn mot drikkevarer med lavere alkoholprosent. Men dessverre, sånn fungerer avgiftspolitikken i dag. Dessuten fører dagens politikk til stor grensehandel og mye smugling av øl. - Jeg trodde det var sprit som ble smuglet? - Nei, det er det nesten helt slutt på etter metanolskandalen for noen år n, men øl kommer inn i store mengder. Etter et stort russetreff i Oslo ble det ryddet opp og 30 prosent av ølboksene som ble funnet var utenlandske. - Hva er viktigst for industrien? - At man beholder alkoholgrensa for øl som kan selges i butikken på For guds skyld, vi må ikke få vanlig pils ut av butikken og inn på Polet. I det store og hele er politikken grei slik den er i dag. Jeg er ikke mot regulering. Det er vanlig pils på boks som selger absolutt mest, og som er viktigst for Aass og andre bryggerier i Norge for den saks skyld. - Men er det noen forskjell på de forskjellige pilsmerkene i smak? - Det er bare å sette seg ned å smake, sier Aass, så vil du merke forskjell. Om Aass Bryggeri Aass Bryggeri er Norges eldste. Det ble grunnlagt i 1834 i Drammen. Bryggeriet har hele tiden ligget ved Nedre Sund på Bragernes i Drammen. Bedriften ble kjøpt av Poul Lauritz Aass i 1864 og har n vært eid av familien Aass. Aass drives i dag av familiens femte generasjon; Christian Aug. K. Aass. Det er om lag 100 ansatte og holder til sentralt i Drammen sentrum, på samme sted hvor den opprinnelige virksomheten startet for 180 år n. Bryggeriet har blitt utvidet flere ganger, men stilen har hele tiden vært ivaretatt, og bygningsmassen fremstår som en samlet enhet. Bygningsmassens beliggenhet ved Drammenselva kan karakteriseres som en viktig og karakteristisk del av Drammens utseende, og kan flott beskues ved en togtur gjennom byen. Øl er bedriftens hovedfokus og de produserer om lag 25 ulike brygg. Kultur er en vesentlig del av Aass Bryggeri sin identitet, og i Gildehallen og Direktørboligen blir ulike arrangementer avholdt. Aass har også et mikrobryggeri, Bryggerhuset, hvor familiens fjerde generasjon, Terje Aass, eksperimenterer med nye smaker og produkter. 6 7

5 Fransk investeringsvilje i Fredrikstad Tekst: TERJE HANSTEEN Foto:TERJE HANSTEEN/GYPROC De ansatte er svært fornøyde med sin franske eier, konsernet Saint Gobain, et av verdens aller største selskaper med ansatte over hele verden. Hos Gyproc er de kun 74 ansatte, men antallet har da også vært stabilt i mange år. Det startet med at Gyproc overtok Fredrikstad Gipsplatefabrikk i 1990, og femten år senere var det fransk eier på plass. Gyproc er i dag en av to gipsplateprodusenter i Norge og har ca. 40 prosent av det norske markedet. I tillegg eksporteres det til Sverige, Finland og Island. I alt rår Saint Gobain over 110 gipsplatefabrikker. Det er mange, men ingen blir glemt. Heller ikke fabrikken i Fredrikstad, som i fjor omsatte for 271 millioner. God oppfølging - Våre franske eiere er ofte innom, vi følges opp. I fjor høst hadde vi en HMS-dag, og da kom sjefen for hele gipsdivisjonen i konsernet. At de kommer hit skaper trygghet, samtidig som det skaper et driv, sier Henrik Moum, helse og sikkerhetssjef. - Vi merker at franskmennene er veldig opptatt av sikkerhet, sikkerheten her er like viktig som på boreriggene i Nordsjøen. Jeg jobbet tidligere i en norskeid bedrift, og det er stor forskjell på sikkerhetsnivået. Pluss at franskmennene har et høyere fokus på forbedringer. Det er som natt og dag, hevder produksjonsplanlegger Torgrim Vestheim og legger til at Saint Gobain lett kunne ha lagt ned fabrikken i forbindelse med finanskrisen. Men det valgte de ikke å gjøre. - Velferdsgodene er flere, vi får også hvert år tilbud om å kjøpe aksjer i konsernet for en billig penge, sier produksjonsplanleggeren. - Mulighetene for å klatre videre i systemet er også gode. Kompetanseheving er viktig, og det er stadig tilbud om kurs. Mange har avlagt fagprøver i logistikk og prosess gjennom paragraf 20-ordningen, og vi ønsker også å knytte til oss lærlinger i fremtiden, sier lagersjef Jan Langdalen. Medlemmer i flere avdelinger Moum har ansvaret for sikkerheten i bedriften og jobber systematisk med å redusere risiko. Han jobber også med ulike prosjekter innen World Class Manufacturing som dreier seg om prosessoptimalisering i bedriften, her har Gyproc i Fredrikstad fått bronsemedalje. Vestheim er som produksjonsplanlegger ansvarlig for produksjonssyklusen og følger De ansatte ved Gyproc i Fredrikstad har tro på framtida, selv om industriarbeidsplasser i byen forsvinner som dugg for solen. Den franske eieren investerer årlig store summer i bedriften, er ofte innom og opptatt av den enkelte ansattes ve og vel. De føler at de har sikre arbeidsplasser hos gipsplateprodusenten Gyproc i Fredrikstad. Fra v. Henrik Moum, Jan Runar Langdalen, Torgrim Vestheim og Merete Engebretsen.. opp lageret. Jobben hans er også å strømlinjeforme innkjøp av råvarer i forhold til produksjonen, mens kollega Merete Engebretsen er på laboratoriet hvor oppgavene er å ta prøver av gips, samarbeide med andre avdelinger og kvalitetssikre produksjonen. Jan Runar Langdalen er lagersjef og de to som ikke var til stede da fagbladet var på besøk, Jon Bakker og Truls Fuglerud, er henholdsvis produksjonsleder og prosjektleder. I alt er det seks FLT-medlemmer ved Gyproc, alle ble meldt inn for halvannet år n. Sikre arbeidsplasser - Det forsvinner stadig industriarbeidsplasser fra Fredrikstad. Føler dere at dere har sikre jobber i Gyproc? - Vi føler absolutt at vi har sikre arbeidsplasser her, vi tjener penger og gjør det vi skal. Og gipsplater vil det alltid være behov for. Det er dessuten dyrt å frakte gipsplater, derfor blir det ikke billigere å importere det, sier Vestheim. Vi selger dessuten en hel pakke til kundene, kalt Lett byggeteknikk, som består av komplette vegger og tak, det vil si himlingsplater, membraner, gipsplater, stålstendere, sviller, skruer og tilbehør. Glasroc er et nytt produkt som vi har stor tro på. Det er en gipsplate med glassfibermatte i stedet for papir, som gjør at bygget kan stå udekket et helt år uten at platen smuldrer opp. Dette er et nytt produkt som ingen andre lager, nå skal det markedsføres bredt i Norge. - Det som styrker oss er at vi er en del av Saint Gobain - konsernet, det fører blant annet til samarbeidsprosjekter med aktører som Weber og Veidekke om bygging av miljøvennlige komplette hus. Ledelsen ser at vi forbedrer oss, de har troen på oss og vil investere i oss. Seneste i fjor fikk vi ny emballeringsmaskin, tilføyer Moum. -Hva tror dere må til for å skape flere industriarbeidsplasser i Fredrikstad? - Det hadde utvilsomt hjulpet at E6 var nærmere byen, vært mer tilgjengelig, mener Vestheim. Kollega Moum understreker viktigheten av å satse på flere innovative løsninger, og legge bedre til rette for gründere, mens kollega Merete Engebretsen mener at det er et problem at store industriaktører sluker de små for så å legge dem ned. Det skjer også på Øra. Vil gjøre Fredrikstad mer attraktiv I følge Fredrikstad Næringsforening har det i årene 2000 til 2013 forsvunnet rundt 2000 industriarbeidsplasser i Fredrikstad. Årsaken er nedleggelser og kontinuerlig rasjonalisering. Men kommunen tar nå flere grep for å snu utviklingen. - Hvordan vil du beskrive stemningen blant industribedriftene i dag? - De bedriftene som fortsatt lever har i dag, har klart å posisjonere seg i sine markeder og tilpasset seg et svært høyt kostnadsnivå. Overlevelsesteknikken har vært å satse på kompetanse og kundedrevet innovasjon for noen, merkevarebygging for andre og noen få har klart å lykkes med å bli ekstremt kostnadseffektive, sier Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad Næringsforening. - Hva må egentlig til for at Fredrikstad skal få nye industriarbeidsplasser? - I Norge innebærer det høye kostnader å drive industriell produksjon. I tillegg har vi en offentlig sektor som bruker lang tid og har et komplisert regelverk som er til hinder for å få etablert industriarbeidsplasser. I tillegg kommer Fredrikstad og mange andre byer i Norge «under radaren» for utenbys kapitaleiere. Det er i hovedsak lokale investorer som investerer i Fredrikstad. Mange av Fredrikstads fortrinn er dårlig kjent utenom byen. Derfor må nedre Glomma som en av de 5 største byregionene sørge for å synes på en positiv måte overfor utenbys investorer. - Ser du noen lysglimt? - Kommunen har vedtatt en næringsplan og vi har samlet endel krefter som nå starter ulike utviklingstiltak som å styrke arbeidsplassutviklingen i regionen. Kommunen gjør også flere interne grep for å framstå som et bedre vertskap for næringslivet. Ellers ser vi at det er mange krefter som har kunnskap, evne og risikovilje til å satse. Samtidig vedtas nå bompengetiltak og Intercity slik at infrastrukturen blir bedre. Dette vil gjøre regionen mer attraktiv for næringsetablering - Vi ser at det er mange gode krefter som har kunnskap, evne og risikovilje til å satse tungt, sier Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad Næringsforening. 8 9

6 En stor aktør Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Papirfabrikken her på Skogn er bare 60 år, forteller Kjetil Bakkan. Det er ganske nytt i denne sammenhengen. 60 år og ganske nytt? Men Bakkan forklarer: Andre papirfabrikker, for eksempel Norske Skog i Halden, ligger mer kronglete til. I Halden må du kjøre gjennom byen for å komme til fabrikken. Her på Skogn er det ikke sånn. Vi ligger rett ved E6, og rett ved en god havn. Infrastrukturen er bra. Han forteller videre: Tømmeret kommer inn på bil og noe går også ut igjen på bil. Men svært mye går sjøveien, all eksporten og Storbritannia er et stort og viktig marked for oss. Transporten av ferdig avispapir fra fabrikken er utrolig effektiv og automatisert. Dessuten har dere jo jernbanespor rett inn på området? Ja, men jernbanen blir ikke brukt. Det er tragisk. Det er ganske utrolig at det ikke går an å få økonomi i frakt på bane. 10 Avispapir Det er avispapir som blir produsert på Skogn, ikke noe annet. Vanlig avispapir, 45 gram, forteller Bakkan. Og så litt «forbedret» avispapir som er litt hvitere enn det vanlige. Det blir brukt i for eksempel reklamebilag som følger med avisene. Der har det forresten vært litt økning i volumet. Avispapir, det høres litt døende ut, avis trykt på papir er vel ikke akkurat framtida? Nei, det er jo litt som du sier, men det vil alltid være behov for noe avispapir, det vil ikke forsvinne fullsten- 11

7 dig, og vi her på Skogn skal være med til siste slutt. Vi tror vi har mange, mange år foran oss selv om det globale forbruket av avispapir har sunket mye. Skogn eksporterer mye? Ja, det viktigste markedet for oss er Storbritannia. Danmark er også viktig. Vi leverer også til Norge, men det er relativt sett lite volum. Og vi er den eneste fabrikken som produserer avispapir i Norge. Dere har vel konkurranse fra utenlandske aktører? Ja, både fra Sverige og Finland og litt Tyskland. Men vi er en stor aktør og har spesialisert oss. Her på Skogn produserer vi rundt tonn i året. Bare gran Det er gran som er råmaterialet i avispapirproduksjonen. Bare gran, forteller Bakkan. Det har å gjøre med lengden på fibrene. Furu er helt ubrukelig. Dessuten bruker vi en del returpapir i produksjonen. Det finnes forresten papirfabrikker som utelukkende bruker returpapir, men vi fyller altså på med nye fibre og blir en slags leverandør til returindustrien. Tømmeret får vi fra Norge og Sverige, det er en fordel for oss å bruke lokalt virke og det gjør vi. Det kan vi se på bunnlinja, det blir jo mindre transportutgifter. Skogeierene har gjort en god jobb de siste årene. Dessuten bruker vi jo mye klor for å bleke papiret. Visste du forresten at avispapir er fullt av leire? Leire? Ja, «clay» som vi sier. Det blir tilsatt for at papiret ikke skal være gjennomskinnelig. Det fører også til at avispapir ikke er helt bra å fyre med eller godt å fyre opp med. Harde tider Bakkan har jobbet på Norske Skog i Skogn n Tillitsvalgt ble han allerede i 1987, den gang for Fellesforbundet. Han er industrimekaniker i bunn. Siden 2008 har han vært med i FLT og han er tillitsvalgt. Dessuten sitter han i styret for konsernet. Det har vært mye omorganiseringer på bedriften i de årene du har vært ansatt? Den første runden kom allerede i 1992, og den siste er vi akkurat ferdig med. Det har vært mange år med nedbemanning, men jeg klarer ikke å se for meg hvor det skulle være noe å hente nå, men det sier man jo alltid. Det som står igjen er å få organisasjonen til å fungere optimalt. Den siste omorganiseringsrunden startet i Der tok fagforeningene grep? Det kan du trygt si. Vi gjorde en vri. Det er åtte foreninger her på bruket, vi kom sammen og lagde et samarbeidsutvalg og diskuterte hvordan vi skulle forholde oss til prosessen som var satt i gang. Vi hadde jo litt ulike erfaringer med hva ledelsen kom med av forslag. Vi ville være i forkant og inviterte oss inn i bedriftens ledergruppe. Tre stykker ble valgt ut, en fra Fellesforbundet, en fra Nito og jeg fra FLT, og vi fikk ja til å være med i ledergruppa. En dristig manøver? Ja, det kan du trygt si. Det er klart vi kunne bli sittende igjen som svarteper og få ansvaret for upopulære vedtak. Men vi kom med innspill som gjorde prosessen bedre. Hvordan? Vi fikk ledergruppa til å se helheten på en ny måte. Vi kunne på en helt annen måte utfordre de forslagene som ble lagt fram. Vi kunne imøtegå dem om det var det vi mente, og vi trengte ikke tenke på vår egen rolle, vi hadde en annen frihet enn resten av ledergruppa og ingen av oss tre hadde noen prestisje å ta vare på. Bakkan fortsetter: Jeg veit at mange har fnyst av den modellen vi valgte, og det er ikke sånn at jeg vil anbefale den sånn uten videre til andre. Men jeg er glad vi gjorde som vi gjorde her på Skogn, her fungerte det. Vi har heller ikke i ettertid fått noe kjeft på arbeidsplassen for det vi gjorde og modellen vi valgte. 14 FLTere På Skogn er det 14 medlemmer av FLT, både tekniske funksjonærer og arbeidsledere. Bakkan selv begynte som industrimekaniker, men i dag er han innkjøper senior innkjøper som han sier med et lite smil om munnen. Hvordan selger du inn FLT her på jobben for å skaffe flere medlemmer? Tre ting, LO-favør, Addisco og Help forsikring, sier han. Og så er jeg fornøyd med FLT sentralt, det å ha en organisasjon i ryggen er alfa og omega. 13

8 Norske Skog Papirets historie Norske Skog er verdens nest største produsent av avispapir og er verdens tredje største produsent av magasinpapir. Selskapet har hovedkontor i Norge. Norske Skog het fra starten Nordenfjelske Treforedling AS som ble etablert 1. mars Første papirmaskin på Skogn startet opp produksjon i I 1972 endret selskapet navn til Norske Skogindustrier AS. Papir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller ruller. Papir brukes først og fremst til å skrive og tegne på, til trykksaker og bøker, og det er dermed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpakking, som formingsmateriale, tørkepapir og tapeter. Det brukes dessuten til å lage papp og kartong, og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjenstander. I 1989 fusjonerte Norske Skog med Follum Fabrikker og kjøpte 50 prosent av aksjene i Union. Saugbrugsforeningen ble kjøpt opp samme år. Å lage papir ble oppfunnet i Kina før år 100, men kom til Spania først rundt Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegenskaper. Norske Skog Skogn var den første fabrikken i Norske Skogkonsernet. Fabrikken ble anlagt fordi skogeiere i Trøndelag hadde behov for en egen treforedlingsfabrikk på begynnelsen av 1960-tallet. Planleggingen startet våren 1962, da de første møtene angående en eventuell fabrikk ble holdt. Høsten i 1962 ble det første kontoret etablert i Trondheim med sju ansatte som primært skulle finne den best egnede plasseringen av fabrikken. Valget stod mellom Stjørdal, Skogn, Verdal, Steinkjer og Namsos. Sivilingeniøren som var på befaring på alle stedene mente Skogn var rett sted i forhold til transportruter. Byggingen startet i 1964 på Skogn i Levanger kommune og fabrikken var klar til drift Det første tømmerlasset ankom 1. mars Norske Skog Saugbrugs ligger i Halden som i dag er en del av Norske Skog. Firmaet ble startet i 1859 som et aksjeselskap under navnet Saugbrugsforeningen. Kosmos kjøpte Saugbrugsforeningen i 1983 og i 1989 kjøpte Norske Skog den fra Kosmos. I 1999 ble Union Co. I Skien en del av Norske Skog-konsernet. Innskrenkninger fulgte ganske snart, og i 2005 ble det vedtatt å legge ned fabrikken. Follum fabrikker fusjonerte i 1989 med Norske Skog og Tofte Industrier. Norske Skog bestemte den 8. desember 2011 at fabrikken på Follum skulle legges ned, senest innen 31. mars 2012 og de 356 ansatte ble oppsagt. Man hadde kjennskap til skrivematerialer allerede 3000 år f.kr fra Egypt i form av papyrus, men papirets historie i moderne forstand startet i Kina. Det eldste papiret man kjenner til, dog uten skrift er funnet i utgravinger i Kina datert 100-tallet f.kr. Dette papiret ble anvendt til forpakningsformål. Det første papir med skrevet tekst daterer seg til ca. år 0. Den kinesiske papirfremstillingsprosessen ble forbedret og på 100-tallet e.kr ble det gjort fremskritt som gjorde masseproduksjon av papir mulig. Dette papiret ble lagd av bark, tøy og fiskegarn. På 200-tallet e.kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Først på 1100-tallet startet man med produksjon av papir i Europa, i første omgang i Spania. Under slaget ved Talas i nærheten av Samarkand i 751 tok en islamsk hær til fange noen kinesere som viste seg å være papirmakere. Det var deres kunnskap som brakte papiret til Europa. Arabiske manuskripter på papir finnes fra 800-tallet. Før papirets tid krevde en bok på to hundre små r skinn fra tolv sauer og en enorm arbeidsinnsats. Ironisk nok var det islams erobringer som gjorde det mulig å produsere Bibelen og andre ikkeislamske verker til en brøkdel av den tidligere prisen. Papir består av plantefibre som holdes sammen av elektrostatiske bindinger. Fibrene kan være av tre, bomull, lin (klutepapir) og hamp, men også halm og risstrå kan brukes. I dag lages imidlertid det meste papiret av papirmasse utvunnet av trevirke. Treholdig papir lages fra mekaniske masser. 14 Trefritt papir lages av vedflis som kokes med kjemikalier i for eksempel sulfat- eller sulfittprosessen. Kjemiske masser kalles også cellulosefiber. Papirmassen anvendes som råvare i papirfremstilling. Papirmassen fortynnes med vann og danner en suspensjon. Denne massesuspensjonen blir drenert gjennom en flat sil slik at en matte av sammenfiltrede fiber dannes. Denne fibermatten presses og tørkes og blir da til papir. LO Ingeniør-konferanse LO Ingeniør-konferanse Dette er LO DetteINGENIØR er Utvikling. Trygghet. Styrke. LO INGENIØR Nå blir papir framstilt maskinelt og en moderne papirmaskin kan være rundt ti meter bred og flere hundre meter lang. 6. MAI KL , Utvikling. Trygghet.OSLO Styrke. HOTEL ROYAL CHRISTIANIA, Europa I Europa hadde papyrus gått ut av bruk på 800-tallet. Det foretrukne medium for bokframstilling var det glatte og skinnende pergamentet som ble produsert fra fint kalve-, geite- eller saueskinn. En fordel med dette var at man kunne skrape av skriften og bruke pergamentet på nytt, mens ulempen var at det var kostbart å framstille. Papir kom ikke fast i bruk før på 1400-tallet, og kunnskapen kom fra den muslimske verden. Selv om papir var kjent, var etterspørselen lav i høymiddelalderen. Papir var dyrere enn pergament, det var mer skrøpelig, og det ble assosiert med jøder og arabere, som man av religiøse grunner og fordommer ikke stolte på. Den kristne kirke forbød i begynnelsen bruk av papir som «hedensk kunnskap», og dyreskinn var det eneste som var «hellig» nok til å framstille Bibelen på. Fra midten av 1300-tallet og framover gjennomgikk framstillingsprosessen i europeiske papirmøller raske forbedringer. Etterspørselen etter papir skapte behov for stadig større effektivitet i produksjonen. Før industrialiseringen av papirproduksjonen var den mest vanlige fiberkilden resirkulert fibre fra brukte tekstiler, tøyfiller (på engelsk benevnt som rags). Tøyfillene var fra hamp, lin og bomull. Eksperimenter med bruk av tremasse ga ingen virkelige resultater før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Norges første papirmaskin, produsert i London, ble installert av Bentse Brug i Det ble den tredje papirmøllen i Norden, etter papirfabrikkene i Helsingør i Danmark og Falun i Sverige. 6. MAI KL , HOTEL ROYAL CHRISTIANIA, OSLO INGENIØRENES ROLLE I NORGE 2.0 Innovasjon og omstilling INGENIØRENES ROLLE I NORGE Åpning ved Gerd Kristiansen, LO-leder Staten i førersetet ved innovasjon og omstilling? Innledere: Åpning Jan sjefsøkonom Statnett ved Bråten, Gerd Kristiansen, LO-leder Eli Moen, professor BI Vegard prosjektleder Chr.og Michelsens research StatenLaukhammer, i førersetet ved innovasjon omstilling? Innledere: Partssamarbeid i praksis: Vekst, utvikling og innovasjon Jan Bråten, sjefsøkonom Statnett Innledere: Eli Moen, professor BI Liv Monica Stubholt, konserndirektør Kværner Vegard Laukhammer, prosjektleder Chr. Michelsens research Hans Christian Gabrielsen, nestleder LO Nils Aadland, prosjektleder MCT utvikling og innovasjon Partssamarbeid i praksis:nce Vekst, Innledere: Lunsjbuffet Liv Monica Stubholt, konserndirektør Kværner Hans Christian Gabrielsen, nestleder LO Ingeniørene som superhelter Nils Aadland, prosjektleder NCE MCT v/jon Jacobsen, Supertanker Lunsjbuffet Hvordan bygge fremtidens bærekraftige byer? Ingeniørene som superhelter Hvordan planlegge byer og infrastruktur v/jon Jacobsen, Supertanker for fremtidens klimaendringer? v/petter professor Norgesbærekraftige miljøhvordannæss, bygge fremtidens byer? og biovitenskapelige universitet Hvordan planlegge byer og infrastruktur Hvordan styre arealog transportutviklingen slik at det for fremtidens klimaendringer? bidrar reduserte klimagassutslipp? v/pettertilnæss, professor Norges miljøv/ Tennøy, forskningsleder ogaud biovitenskapelige universitettransport økonomisk institutt Innovasjon og omstilling Hvordan styre areal- og transportutviklingen slik at det bidrar til reduserte klimagassutslipp? v/ Aud Tennøy, forskningsleder Transport økonomisk institutt Pause med forfriskninger Prosjektet Fremtidens byer hva nå? v/øyvind Aarvig, prosjektleder Kommunal- og moderniseringsdepartementet Pause med forfriskninger Gode eksempler Prosjektet Fremtidens byer hva nå? Fra kloakk til drivstoff v/øyvind Aarvig, prosjektleder Kommunal- og v/kjell Øyvind Pedersen, adm.dir IVAR moderniseringsdepartementet Grønne tak v/bent Christian Braskerud, sjefsingeniør Oslo VAV Gode eksempler Et i Oslo 2020 Frafossilfritt kloakk tilkollektivtilbud drivstoff v/frode Wattum, markedssjef Ruter v/kjell Øyvind Pedersen, adm.dir IVAR Grønne tak Ingeniørenes i utviklingenoslo VAV v/bent Christianbetydning Braskerud, sjefsingeniør av bærekraftige byer Et fossilfritt kollektivtilbud i Oslo 2020 v/gry Nordhus, kommunikasjonsdirektør i Siemens v/frode Wattum, markedssjef Ruter Avslutning Ingeniørenes betydning i utviklingen av bærekraftige byer Slutt. Minglingkommunikasjonsdirektør på egnet sted. v/gry Nordhus, i Siemens Konferansen er gratis. Fortrinnsrett for medlemmer av LO-forbund Avslutning Begrenset antall plasser. Påmelding: Innen 20. april på Slutt. Mingling på egnet sted. Konferansier Liv Guldbrandsen, kjent fra NRK Konferansen er gratis. Fortrinnsrett for medlemmer av LO-forbund. Begrenset antall plasser. Påmelding: Innen 20. april på Konferansier Liv Guldbrandsen, kjent fra NRK 15