Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M

Transkript

1 Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M Tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra gjennomført kartlegging og verdisetting i de ni kommunene i Salten, Nordland, i perioden Detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i Miljødirektoratets «Veileder M ». Tipsheftet gir tips, anbefalinger og verktøy (maler) for praktisk gjennomføring, og peker på særlig viktige ting å huske på i arbeidet. Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Kartlegging av friluftslivsområder Verdisetting av friluftslivsområder Digitalisering av manuskart og kobling med egenskapstabell M E D V I R K N I N G Kvalitetssjekk i kommunen Enkel høring Presentasjon, oppfølging og bruk 1

2 Innhold: Innledning... 3 A Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe... 4 B Økonomi eks. fra Nordland... 6 C Kartlegging av friluftslivsområder... 7 D Verdisetting av friluftslivsområdene... 9 Forklaring til exceltabell for egenskapsdata E Digitalisering F Presentasjon og oppfølging G Vedlegg diverse maler

3 Innledning: Følgende definisjon er lagt til grunn for det offentlige arbeidet med friluftsliv siden tidlig på 1970-tallet: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter tas med i kartleggingen dersom de foregår i naturomgivelser og på friluftslivets premisser. Ulike uteaktiviteter i nærmiljøet som foregår med tilsvarende krav som friluftslivet har til områder, tilrettelegging mm, behandles likt med friluftsliv. De færreste har muligheter for å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen. For å oppnå målsettingen om gode forhold for friluftsliv og andre uteaktiviteter i hverdagen, blir nærmiljøet svært sentralt. Barns aksjonsradius varierer i forhold til alder og modning, men er ca m for de minste og ca 500 m for de litt større. Hvorfor gjennomføre kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder? - Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet er i denne sammenhang en svært viktig faktor. - Vi vet at friluftsliv er den aktiviteten flest bedriver og ønsker å drive mer med. - Hverdagsaktiviteten skjer i stor grad som gåturer, sykkelturer etc i nærmiljøet. Det er derfor viktig å kartlegge områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet. Forholdet mellom kartlegging av friluftsliv og planlegging/pågående planprosesser (rullering av arealplan, rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, evt andre pågående prosjekter relatert til friluftsliv): - Kartlegging og verdisetting av friluftsliv er en temakartlegging og ikke en plan. Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan, kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling. Generelt anbefales det å gjennomføre selve kartleggingen med verdisetting som et eget avgrenset prosjekt. Resultatet fra kartleggingen blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for neste rullering av respektive planer. Det er ikke ønskelig at kartleggingen gjør at påbegynt planarbeid stanser opp. Er ikke planarbeidet kommet i gang vil det derimot være en stor fordel å gjennomføre kartleggingen først og deretter starte rullering av plan, jf. bedret kunnskapsgrunnlag. 3

4 A Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Erfaringer fra Salten-kommunene er at politisk forankring av arbeidet er viktig! Det anbefales derfor at det legges til rette for et politisk vedtak om oppstart og sammensetting av arbeidsgruppe før kartleggingsarbeidet settes i gang. Dette bør skje enten i planutvalget el. tilsvarende, formannskapet eller aller helst kommunestyret/bystyret. Alt etter hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte kommune. Men generelt er erfaringen at jo breiere forankring jo bedre! TIPS: Forslag til saksframlegg se mal i eget vedlegg. NB! Viktige momenter ved oppstart og gjennomføring av arbeidet: Utnevne lokal prosjektleder/sekretær. Erfaring fra Salten tilsier at en må regne med ca 3 ukesverk til prosjektledelse, spredt over et kortere eller lengre tidsrom. Etablere lokal arbeidsgruppe med aktuelle representanter fra kommuneadministrasjonen i tillegg til representanter fra friluftslivs- og naturorganisasjoner/personer med god oversikt og lokalkunnskap. Til sammen vil arbeidet i arbeidsgruppa utgjøre ca 4 ukesverk. - I sammensettingen av gruppen er det viktig at kompetansen dekker kommunen godt geografisk, at ulike friluftslivsinteresser er med og at begge kjønn er representert, og gjerne at det også er en viss spredning i alder hvis mulig. Det bør være maks 8 deltakere. - Andre særinteresser skal ikke være representert i gruppa. Her er det viktig å ha skylappene på dette skal være en enspora kartlegging av friluftslivsområder. (Vurdering opp mot andre interesser skal tas i forbindelse med planlegging og saksbehandling.) - Arbeidsgruppa vil også hente inn kunnskap fra andre der de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kunnskap. Dette kan for eksempel være enkeltpersoner, grunneierlag, lokalutvalg, skoler, barnehager og idrettslag. Folke-/grendemøter kan også være aktuelt. TIPS: Det kan være hensiktsmessig å bruke allerede etablerte, relevante arbeids- eller ressursgrupper fra andre prosjekter eller planarbeide som nettopp er avsluttet etc. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å supplere gruppen før oppstart av kartleggingsarbeidet. I små kommuner kan det være en utfordring å sikre en tilstrekkelig bredde i arbeidsgruppa, jf. alder, kjønn, kunnskap, kapasitet/ressurssituasjon etc. En god løsning kan være å ha en relativt liten arbeidsgruppe (3-4 personer). Gruppa kan heller trekke inn andre med oversikt og lokalkunnskap i enkelte av sine møter (ut i fra en møteplan for arbeidet), eller i et felles referansegruppemøte der utkast til kartlegging gås gjennom og suppleres. 4

5 Enkel framdriftsplan for arbeidet (forslag): OPPGAVE TID Oppstartsvedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe Første møte i arbeidsgruppa: Metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon om friluftslivsområdene, avgrensing områder/test av metodikk Framskaffelse og systematisering av eksisterende informasjon, kontakt mot barnehager og skoler (med vekt på tettbygde områder) Møter i arbeidsgruppa: Avgrensning og beskrivelse av friluftslivsområder Møter i arbeidsgruppa: Verdisetting av friluftslivsområdene (først en runde på kriterier, deretter plassering i verdiklasse), ferdigstilling av manuskart og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert område Digitalisering av friluftslivsområdene og utarbeidelse av enkelt kart på nett (for høring og korrektur) eksternt firma Rapportskriving (kort oppsummering av arbeidet)* Enkel «høring»; grendemøter, referansegruppe eller andre måter å kvalitetssikre arbeidet på. Deretter eventuelle justeringer. Møte i arbeidsgruppa: Endelig kvalitetssikring av digitaliseringen Ferdigstilling av kort rapport + kart/ SOSI-fil, inkl. leveranse til Naturbase Presentasjon i kommunestyret** *Rapportskriving (kort oppsummering) **Presentasjon i kommunestyret Se kap. F Presentasjon og oppfølging 5

6 B Økonomi Skjønnsmidler fra staten v/fylkesmannen - Prosjektmidler til utviklingsarbeid i kommunene. Kun kommunene som kan søke. Eget søknadsskjema. - Flere kommuner med samme prosjekt MÅ søke samlet for hver region, via en vertskommune. [Midler som tildeles vertskommunen overføres prosjektkoordinator på fylkesnivå (Nordland fylkeskommune), evt. friluftsrådet, som koordinerer bruken av midlene. Dette er tenkt på samme måte som Salten friluftsråd gjorde for de ni Saltenkommunene. I praksis vil det derfor bety en minimal jobb for vertskommunen.] - Skjønnsmidlene tildeles i 2-3 omganger per år søknadsfrist 12. oktober for midler fra kommende års budsjett + evt. 1. mars og ca 1. mai påfølgende år. - Forutsetning om kommunal egenandel minst tilsvarende det som søkes om av skjønnsmidler (50/50). - Kommunal egenandel kan enten være friske penger eller dokumenterte arbeidstimer (egeninnsats). [Prosjektkoordinator (Nordland fylkeskommune) vil sørge for kontakt mot Fylkesmannen og bistand på søknader og rapportering for de kommunene som ikke har friluftsråd.] Midler fra fylkeskommunen Nordland fylkeskommune vil bidra med kr per kommune til prosjektleder (tilsvarende egne prosjektmidler til friluftsrådene). I tillegg vil fylkeskommunen sørge for samordning av digitaliserings-/gis-arbeidet. Egeninnsats i kommunene Kommunene vil bidra med arbeidsinnsats og eventuelt kostnader knyttet til arbeidsgruppemøter. NB! Viktig at alle som involveres i arbeidet lokalt fører timelister og at eventuelle møtekostnader også føres opp fortløpende som nevnt over er dette svært viktig i forbindelse med søknad om skjønnsmidler. 6

7 C Kartlegging av friluftslivsområder Gruppen må skaffe seg egnet kartgrunnlag og oversikt over eventuelle tidligere kartlegginger av friluftslivsområder, planstatus, vernestatus, idrettsanlegg og bruk av ulike områder etc. Man bør være spesielt oppmerksom på areal som er egnet for barn og unge. Dette er gjerne områder i nærheten av barnehager, skoler og boligområder. Kommunen deles så inn i friluftslivsområder etter følgende områdetyper (se Veileder M98 s. 28 for nærmere beskrivelse av hver enkelt områdetype): kode NT LR GK MA SS KL UO TM TU SK AF Områdetyper Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområder Grønnkorridor *Marka *Strandsone Kulturlandskap Utfartsområder Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder *Andre friluftslivsområder NB! Unngå vidløftige diskusjoner gjør det enkelt! Det er mindre viktig med helt korrekt områdetype, ta det som passer best og legg heller vekt på verdisettingen. * Erfaringer fra Salten tilsier at områdetypene strandsone, kulturlandskap og andre områder ikke er fullt ut egnet da de har noen svakheter. Bakgrunnen for dette er at: - strandsone er et diffust begrep. En strandsone kan ha mange ulike funksjoner i sammenheng med friluftsliv jf. øvrige områdetyper. Strandsone oppfattes mer som en naturtype. - kulturlandskap er en naturtype/beskrivelse av landskap og sier ingenting om områdets funksjon som friluftslivsområde. Har et område viktige verdier knyttet til kulturlandskap kan dette tas med under områdebeskrivelsen, heller enn å kobles til områdetype. I kulturlandskapet kan det være stier og løyper som kun benyttes deler av året, slik som skiløyper over dyrka mark. I slike tilfeller er det selve løypene som er friluftslivsområder. Disse avgrenses som grønnkorridorer (polygoner). Samtidig er det viktig å få med i områdebeskrivelsen at den gitte løypen kun er i bruk til lovlig ferdsel over frossen mark vinterstid. - andre friluftslivsområder er en sekkepost. I følge Saltens erfaringer er det lite/ikke behov for denne. Det vil stort sett være fullt mulig å plassere områder i de øvrige kategoriene, som sier mer om området. 7

8 NB! Kartgrunnlag greit å ta utgangspunkt i 1: kart ved første runde grovinndeling av områder. Denne målestokken er også egnet for områder som ligger litt utenom tettbygde områder, fjellområder etc. For tettbygde arealer bør man benytte 1: Det er selvsagt også mulig å benytte andre målestokker, alt etter behov, men et svært viktig poeng er at en følger noenlunde lik praksis i hele kommunen for ulike typer områder. Det er også svært viktig at manuskart merkes med korrekt målestokk. NB! Avgrensningen bør være så nøye som råd. Hovedregelen er å tenke funksjonell avgrensing! Det kan for eksempel være greit å avgrense mot naturlige skiller i terrenget. Det er ikke nødvendig å tegne inn grenser på alt areal i kommunen det vil være en god del områder som ikke er friluftslivsområder! NB! Større friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler/mosaikk. Dette vil åpne for en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene og gi grunnlag for en mest mulig korrekt verdisetting. Dette vil være særlig viktig i forbindelse med saksbehandling og utarbeidelse av ulike planer. For eksempel vil en atkomstsone og den første delen av et større område kunne avgrenses som et eget område og gis en egen verdi. Det vil ofte være størst verdi knyttet til de nære turområdene, jf. ulike aldersgruppers bevegelsesradius, og samtidig er ofte behovet for tilrettelegging også størst i atkomstsonen for et større område. NB! Sjøområder tas med i den grad det er relevant og områdene har en reell funksjon som friluftslivsområder. Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Eks. på dette er Kaldvågfjorden i Hamarøy se Saltens friluftlivskartlegging på nett/zoom inn. Havner og uthavner er svært relevant å ta med i kartleggingen. Godt kjente fiskeområder er også relevant å ta med. TIPS: Barnetråkkregistrering kan være aktuelt for enkelte kommuner, og er kanskje særlig relevant i bystrøk/tettbebyggelse rundt skoler. En slik registrering får fram mer detaljer enn det som trengs i en friluftslivskartlegging, men viktige elementer som snarveier/viktige korridorer mellom friluftslivsområder/lekearealer etc. kan komme bedre fram ved hjelp av dette verktøyet. Ut fra Saltens erfaringer anbefaler vi å kjøre barnetråkkregistrering som et eget, avgrenset prosjekt. Her må hver enkelt kommune selv vurdere tids- og ressursbruk. Noen har kanskje også gjort en slik registrering allerede? I så fall er det viktig å bruke dette som underlag i friluftslivskartleggingen. Et alternativ til en full barnetråkkregistrering kan være å involvere skoler (og barnehager) direkte via verktøyet «kart i skolen». Da kan det spørres konkret etter hvilke snarveier og turområder som benyttes til og fra skolen, og i forbindelse med undervisningen. Elever og lærere kan selv legge inn egne registreringer og laste opp data fra GPS. Se her for mer info om barnetråkkregistrering. Se her for mer info om kart i skolen. 8

9 D Verdsetting av friluftslivsområdene Etter at gruppen har gjort opp status over kartleggingen blir områdene verdsatt i følgende verdiklasser: A Svært viktig-, B viktig og C registrert friluftslivsområde. Områder som ikke gis en verdiklasse blir registrert som D Ikke klassifisert. NB! Viktig å ikke være taktisk eller politisk i avgrensing og kategorisering/verdisetting. Politikken kommer etterpå når friluftslivskartet legges sammen med andre temakart det er da vurderinger og valg skal tas! Verdisettingen gjøres ved hjelp av et verdsettingsskjema med ulike kriterier (se Veileder M98 s og s for nærmere beskrivelse av bruken av skjema og klassifisering av verdi). Etter utfylling av verdsettingsskjemaet gjøres en skjønnsmessig sluttvurdering av verdiklasse A, B, C evt. D på bakgrunn av denne: Brukerfrekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/ Brukes området av personer som ikke er Aldri Ofte nasjonale brukere lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller Ingen Mange kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor *Funksjon Har området en spesiell funksjon Ikke spesiell Spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, p-plass e.l.)? funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en Dårlig Godt eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? *Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging Kunnskaps-verdier Er området egnet i Få Mange undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt *Utstrekning Er området stort nok for å utøve de For lite Stort nok ønskede aktivitetene? *Potensiell bruk Har området potensial utover dagens Liten Stor bruk? *Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli Dårlig God god? *Lydmiljø Har området et godt lydmiljø mulighet for stillhet og naturopplevelse? Dårlig Godt TIPS: - Særlig i tettstedsområder er det nødvendig å forenkle verdisettingen noe og utelate enkelte kriterier som ikke er relevante. For eksempel er det lite relevant med kriteriet opplevelsesverdi for en korridor mellom to/flere områder. Likevel kan dette bli et A- område ved at kriteriet funksjon skårer høyt. 9

10 - Kriteriet *funksjon er ment å brukes for områder som har en spesiell funksjon for andre friluftslivsområder, eks. at det er en p-plass, atkomstsone, korridor etc. som gjør et annet nærliggende område tilgjengelig enten til fots, via sykkel eller bil. - Kriteriet *tilrettelegging bør vektes ut i fra en skala som arbeidsgruppa diskuterer på forhånd. Eksempelvis kan det være naturlig å sette skalaen med utgangspunkt i at 2 er merka sti og 5 er et område med fokus på tilgjengelighet for alle. Eks. her kan være at det må være terskelfri atkomst for rullende hjelpemidler, tilgang på wc etc. for å oppnå score på 5. For regionalt viktige friluftslivsområder bør en på samme måte ta utgangspunkt i en felles skala. - Kriteriet *utstrekning er også vanskelig å bruke i mange sammenhenger upresis betydning. Derfor bedre å kutte ut. - Kriteriet *potensiell bruk må benyttes med varsomhet siden det lett kan få en politisk/taktisk tone. Men, noen steder er det helt klart relevant for eksempel dersom et område er egnet men det ligger en liten hindring i veien for at flere tar det i bruk. Det kan være helt enkle tilretteleggingstiltak som må til, en artikkel i avisa for å gjøre folk oppmerksomme på området etc. Evt. også dersom en vet at det allerede er vedtatt tiltak for å bedre tilgang/øke bruken av området. I slike tilfeller er det relevant å benytte dette kriteriet og gi høy score. - Kriteriet *tilgjengelighet har enkelte likhetstrekk med kriteriet tilrettelegging. Samtidig handler dette kriteriet først og fremst om muligheter for bruk av offentlig kommunikasjon, tilgang på p-plasser og nærhet til ulike brukergrupper. - Kriteriet *lydmiljø. Det viktigste er å plukke ut områder som har lite støy (på kartleggingstidspunktet) og gi høy score på disse. Stille områder representerer ofte en spesiell kvalitet i sammenheng med friluftsliv. Kriteriet kan eventuelt kuttes ut for en del områder. Eksempelvis vil lydmiljø for et parkområde i en by ha lav score men samtidig kan dette være et A eller B område når det kommer til den endelige verdsettingen. Kriteriet lydmiljø har med andre ord lite relevans i slike tilfeller. 10

11 PLASSERING i VERDIKLASSE FOR DET ENKELTE OMRÅDET (A, B, C): NB! A-områder må holdes på et fornuftig nivå! Det er viktig å kalibrere verdisettingen ut i fra at enkelte områder naturlig peker seg ut som ekstra verdifulle. - Det anbefales å ta utgangspunkt i hvilke type av områder det fins få av og gi noe høyere verdi til disse. Områder som naturlig peker seg ut bør få fastsatt verdi først, deretter tas de øvrige områdene. - Det er også et viktig poeng å se på variasjonen i type områder i tillegg til de veiledende kriteriene for endelig verdisetting som er beskrevet i Veileder M98 s Videre kan det være mange relativt like områder som i utgangspunktet får lik verdi. I slike tilfeller vil det være behov for å differensiere ved å plukke ut «indrefiletene» - disse bør få høyest verdi og så noe lavere verdi til de øvrige. 11

12 Forklaring til exceltabell for egenskapsdata (eget vedlegg): NB! Egenskapene til det enkelte området legges direkte inn i en exceltabell med gitte verdier og SOSI-koder fra DN-Håndbok 25 (se mal i vedlegg). Dette rasjonaliserer digitaliseringen og muligheten for å lage faktaark for hvert område på en enkel måte. ID: Hvert område som tegnes inn på kartet får et ID-nummer = fortløpende nr. i tusen (0001, 0002, osv.) Kommunenr: Viktig å ha med kommunenr sammen med ID utgjør dette det enkelte områdes unike nummer. Hvert manuskart merkes med kommunenr., mens hvert område merkes med ID. Områdenavn: Navn på området. Dersom det ikke eksisterer et eget navn er det greit å angi et navn ut i fra geografisk område som det aktuelle friluftslivsområdet ligger i, evt. med N/S/Ø/V. Områdetype: Her legges det inn KODE for aktuell områdetype jf. tabell s. 6. Kommer også frem ved bruk av exceltabellen oversikt over aktuelle koder vises for hver celle. Verdi: A, B, C, D (basert på bruk av verdisettingsskjema og vurdering av helhet) Verdisetting (se kriteriene i verdiskjemaet i DN-Håndbok 25, kap s.18 og her s. 8): Alle kriterier som er relevant for det aktuelle området gis en score. Oversikt over aktuell score vises for hver celle ved bruk av exceltabellen. Kriteriet LYDMILJØ er nytt. Dette skal etter hvert inn i en revidert utgave av DN- Håndbok 25, og vi tar den derfor med her. Områdebeskrivelse: 1) Friluftsliv; bruk (inkl. sesong), tilrettelegging, betydning for friluftsliv etc. 2) Natur: spesielle naturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv? 3) Kultur: spesielle kulturminne-/kulturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv? Dette skal ikke favne alle detaljer om området men altså fokusere på kvaliteter av betydning for friluftslivet. Verdisetting (kommentar til verdisettingen): Begrunnelse for verdi; kommentar på score for de enkelte kriteriene (hvis behov), og kommentar på fastsetting av verdi (A, B, C, D) se kommentarer under tema D Verdisetting. Informasjon-SOSI: Dette feltet fylles inn av den lokale prosjektlederen når selve Kartleggingen, og innfylling av de øvrige feltene, er på plass. Her skal det kun med et kort ekstrakt av innholdet i feltet Områdebeskrivelse - max 100 tegn. Det er viktig at feltet fylles ut, da det er denne korte tekstbeskrivelsen som blir med i selve kartfila/sosi-fila. Innholdet i feltet Områdebeskrivelse tas inn i egen database som kobles til kartet i etterkant. 12

13 E Digitalisering Levering av manuskart til digitalisering Hver kommune leverer sine manuskart (NB! Sikkerhetskopi er lurt!) + excelfil til koordinator hos Nordland fylkeskommune. Koordinator går gjennom og leverer til firmaet som skal digitalisere og kvalitetssikre mot Veileder M98. Etter hvert kommer ferdig digitaliserte områder tilbake til kommunen i egen innsynsløsning - kommunene må respondere i fht. kvalitetssjekk. Innsynsløsningen kan også brukes i forbindelse med en enkel «høringsrunde». Etter kvalitetssjekk og «høringsrunde» må det gjøres eventuelle justeringer/opprettinger. Deretter er digitaliseringsarbeidet ferdig og legges over i Datasettet vil alltid være kommunens data eierskapet ligger hos kommunen, inkl. ansvaret for ajourhold. Lagring av data og sømløst temakart på friluftsliv Etter hvert som den enkelte kommune er ferdig kartlagt og digitalisert eksporteres datasettet til Naturbase hos Miljødirektoratet. Ferdig kartlagte områder kan hentes som en WMS (Web Map Server) i Naturbase, eller eksporteres i ulike filformat. Dette vil gjøre at langt flere enn bare kommunene kan få tilgang til friluftslivskartleggingen (nabokommuner som har tilgrensende områder, konsulenter (konsekvensutredninger), regionale myndigheter m.fl.). Samtidig vil en slik løsning også være gunstig for den enkelte kommune. Direktoratet vil ta ansvar for teknisk oppdatering av den til enhver tid gjeldende SOSI-standard. Kommunene vil få tilgang til Naturbase via passord for oppdatering og vedlikehold av dataene for sin kommune. Kommunene eier dataene og har ansvar for faglig kvalitetssikring (sammen med sin respektive fylkeskommune). Miljødirektoratet har ansvar for den tekniske kvalitetssikringen. Oppdatering av det digitale friluftslivskartet NB! Oppdatering av datasettet bør fastsettes som del av det innledende arbeidet med rullering av arealplanen. Dette vil sikre en fast oppdatering ca hvert 4-6 år. I tillegg vil det være mulig å gjøre mindre korrigeringer fortløpende dersom direkte feil eller mangler oppdages. For mindre kommuner, elle kommuner med relativt lav befolkningstetthet, vil en slik revidering/gjennomgang erfaringsmessig kreve maksimalt èn arbeidsdag for en begrenset arbeidsgruppe, jf. erfaringer fra Hamarøy kommunes revidering våren 2012 og tilsvarende i Meløy kommune vinteren Større bykommuner vil kreve noen dagers arbeid, antakelig rundt ett ukesverk, avhengig av hvor mye som er blitt løpende oppdatert siden opprinnelig kartlegging og verdsetting. 13

14 F Presentasjon og oppfølging **Presentasjon/orientering Det ferdige temakartet om friluftsliv presenteres for kommunestyret i elektronisk versjon. Eventuelt presenteres også en kortfattet rapport*. Kommunestyret tar selve resultatet av kartleggingen, det digitale temakartet, til orientering. Anbefaling om oppfølging og bruk Samtidig med orienteringen i kommunestyret bør det i en egen sak gjøres rede for hvilken oppfølging kommunen ser for seg og i hvilke sammenhenger det nye kunnskapsgrunnlaget skal brukes i kommunen. Det er svært aktuelt og relevant at politikerne gjør vedtak om innarbeiding av temakartet i kommunens kart-/gis-verktøy og at kunnskapen legges til grunn sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag i utarbeiding av planer og i enkeltsaksbehandling. Videre bør det også gjøres vedtak om hvordan ajourhold og oppdatering av temakartet skal foregå, jf. forslag fra Salten beskrevet under pkt. E. Det kan også være aktuelt å gjøre et konkret vedtak om at kunnskapen om friluftslivsområdene innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Det samme gjelder innarbeiding i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. TIPS: Forslag til saksframlegg for kommunestyret se eks. fra Bodø kommune i vedlegg. *Kortfattet rapport (kort oppsummering) Det er ikke meningen å lage en større rapport. Kommunene i Salten har ikke vektlagt papirrapporter. De har heller fokusert på at det er selve det digitale kartet som er "rapporten" og som gir oversikt over alle de kartlagte områdene, inkl. verdi. Ved å klikke på hvert enkelt område vil man få opp beskrivelse av de enkelte områdene. Kartfila legges både inn i det kommunale kart-/gis-systemet og ut på nett, og vil bli løpende oppdatert over tid. Det kan eventuelt være greit å lage en kortfatta rapport som oppsummerer hva som er blitt gjort, deltakere i arbeidsgruppa etc., kort om metodikk og link til selve kartet på nett. En enkel rapport på 2-4 sider vil være tilstrekkelig. Rapporten kan eventuelt si noe om variasjonen i friluftslivsområder og eventuelt peke på mangler ved tilbudet. Det er meningen at politikerne skal få en presentasjon av kartet elektronisk når dette er ferdig, og ikke en større papirrapport. Som del av rapporteringen på skjønnsmidler fra Fylkesmannen er det nødvendig med en kort rapport. For Saltens del ble dette skrevet som et felles brev der kommunene hadde med et avsnitt om gjennomføring av kartleggingen i sin kommune. Videre viste de til kartet på nett med nettadressen i brevet. TIPS: Dersom man ønsker en større papirrapport med beskrivelse av enkeltområder vil det enkleste være å skrive ut alle faktaark og sette disse sammen til en rapport. Aberet er at dette fort kan bli en stor og omfattende rapport som relativt raskt vil gå ut på dato ved mindre justeringer. 14

15 G Vedlegg diverse maler 1) Enkel mal for politisk oppstartsvedtak 2) Exceltabell for føring av timer og kostnader/egeninnsats 3) Exceltabell for egenskapsdata til selve kartleggingen 4) Eks. på sak til politisk sluttbehandling i kommunestyre/bystyre (fra Bodø kommune) 15