Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M98-2013"

Transkript

1 Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M Tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra gjennomført kartlegging og verdisetting i de ni kommunene i Salten, Nordland, i perioden Detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i Miljødirektoratets «Veileder M ». Tipsheftet gir tips, anbefalinger og verktøy (maler) for praktisk gjennomføring, og peker på særlig viktige ting å huske på i arbeidet. Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Kartlegging av friluftslivsområder Verdisetting av friluftslivsområder Digitalisering av manuskart og kobling med egenskapstabell M E D V I R K N I N G Kvalitetssjekk i kommunen Enkel høring Presentasjon, oppfølging og bruk 1

2 Innhold: Innledning... 3 A Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe... 4 B Økonomi eks. fra Nordland... 6 C Kartlegging av friluftslivsområder... 7 D Verdisetting av friluftslivsområdene... 9 Forklaring til exceltabell for egenskapsdata E Digitalisering F Presentasjon og oppfølging G Vedlegg diverse maler

3 Innledning: Følgende definisjon er lagt til grunn for det offentlige arbeidet med friluftsliv siden tidlig på 1970-tallet: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter tas med i kartleggingen dersom de foregår i naturomgivelser og på friluftslivets premisser. Ulike uteaktiviteter i nærmiljøet som foregår med tilsvarende krav som friluftslivet har til områder, tilrettelegging mm, behandles likt med friluftsliv. De færreste har muligheter for å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen. For å oppnå målsettingen om gode forhold for friluftsliv og andre uteaktiviteter i hverdagen, blir nærmiljøet svært sentralt. Barns aksjonsradius varierer i forhold til alder og modning, men er ca m for de minste og ca 500 m for de litt større. Hvorfor gjennomføre kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder? - Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet er i denne sammenhang en svært viktig faktor. - Vi vet at friluftsliv er den aktiviteten flest bedriver og ønsker å drive mer med. - Hverdagsaktiviteten skjer i stor grad som gåturer, sykkelturer etc i nærmiljøet. Det er derfor viktig å kartlegge områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet. Forholdet mellom kartlegging av friluftsliv og planlegging/pågående planprosesser (rullering av arealplan, rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, evt andre pågående prosjekter relatert til friluftsliv): - Kartlegging og verdisetting av friluftsliv er en temakartlegging og ikke en plan. Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan, kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling. Generelt anbefales det å gjennomføre selve kartleggingen med verdisetting som et eget avgrenset prosjekt. Resultatet fra kartleggingen blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for neste rullering av respektive planer. Det er ikke ønskelig at kartleggingen gjør at påbegynt planarbeid stanser opp. Er ikke planarbeidet kommet i gang vil det derimot være en stor fordel å gjennomføre kartleggingen først og deretter starte rullering av plan, jf. bedret kunnskapsgrunnlag. 3

4 A Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Erfaringer fra Salten-kommunene er at politisk forankring av arbeidet er viktig! Det anbefales derfor at det legges til rette for et politisk vedtak om oppstart og sammensetting av arbeidsgruppe før kartleggingsarbeidet settes i gang. Dette bør skje enten i planutvalget el. tilsvarende, formannskapet eller aller helst kommunestyret/bystyret. Alt etter hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte kommune. Men generelt er erfaringen at jo breiere forankring jo bedre! TIPS: Forslag til saksframlegg se mal i eget vedlegg. NB! Viktige momenter ved oppstart og gjennomføring av arbeidet: Utnevne lokal prosjektleder/sekretær. Erfaring fra Salten tilsier at en må regne med ca 3 ukesverk til prosjektledelse, spredt over et kortere eller lengre tidsrom. Etablere lokal arbeidsgruppe med aktuelle representanter fra kommuneadministrasjonen i tillegg til representanter fra friluftslivs- og naturorganisasjoner/personer med god oversikt og lokalkunnskap. Til sammen vil arbeidet i arbeidsgruppa utgjøre ca 4 ukesverk. - I sammensettingen av gruppen er det viktig at kompetansen dekker kommunen godt geografisk, at ulike friluftslivsinteresser er med og at begge kjønn er representert, og gjerne at det også er en viss spredning i alder hvis mulig. Det bør være maks 8 deltakere. - Andre særinteresser skal ikke være representert i gruppa. Her er det viktig å ha skylappene på dette skal være en enspora kartlegging av friluftslivsområder. (Vurdering opp mot andre interesser skal tas i forbindelse med planlegging og saksbehandling.) - Arbeidsgruppa vil også hente inn kunnskap fra andre der de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kunnskap. Dette kan for eksempel være enkeltpersoner, grunneierlag, lokalutvalg, skoler, barnehager og idrettslag. Folke-/grendemøter kan også være aktuelt. TIPS: Det kan være hensiktsmessig å bruke allerede etablerte, relevante arbeids- eller ressursgrupper fra andre prosjekter eller planarbeide som nettopp er avsluttet etc. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å supplere gruppen før oppstart av kartleggingsarbeidet. I små kommuner kan det være en utfordring å sikre en tilstrekkelig bredde i arbeidsgruppa, jf. alder, kjønn, kunnskap, kapasitet/ressurssituasjon etc. En god løsning kan være å ha en relativt liten arbeidsgruppe (3-4 personer). Gruppa kan heller trekke inn andre med oversikt og lokalkunnskap i enkelte av sine møter (ut i fra en møteplan for arbeidet), eller i et felles referansegruppemøte der utkast til kartlegging gås gjennom og suppleres. 4

5 Enkel framdriftsplan for arbeidet (forslag): OPPGAVE TID Oppstartsvedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe Første møte i arbeidsgruppa: Metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon om friluftslivsområdene, avgrensing områder/test av metodikk Framskaffelse og systematisering av eksisterende informasjon, kontakt mot barnehager og skoler (med vekt på tettbygde områder) Møter i arbeidsgruppa: Avgrensning og beskrivelse av friluftslivsområder Møter i arbeidsgruppa: Verdisetting av friluftslivsområdene (først en runde på kriterier, deretter plassering i verdiklasse), ferdigstilling av manuskart og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert område Digitalisering av friluftslivsområdene og utarbeidelse av enkelt kart på nett (for høring og korrektur) eksternt firma Rapportskriving (kort oppsummering av arbeidet)* Enkel «høring»; grendemøter, referansegruppe eller andre måter å kvalitetssikre arbeidet på. Deretter eventuelle justeringer. Møte i arbeidsgruppa: Endelig kvalitetssikring av digitaliseringen Ferdigstilling av kort rapport + kart/ SOSI-fil, inkl. leveranse til Naturbase Presentasjon i kommunestyret** *Rapportskriving (kort oppsummering) **Presentasjon i kommunestyret Se kap. F Presentasjon og oppfølging 5

6 B Økonomi Skjønnsmidler fra staten v/fylkesmannen - Prosjektmidler til utviklingsarbeid i kommunene. Kun kommunene som kan søke. Eget søknadsskjema. - Flere kommuner med samme prosjekt MÅ søke samlet for hver region, via en vertskommune. [Midler som tildeles vertskommunen overføres prosjektkoordinator på fylkesnivå (Nordland fylkeskommune), evt. friluftsrådet, som koordinerer bruken av midlene. Dette er tenkt på samme måte som Salten friluftsråd gjorde for de ni Saltenkommunene. I praksis vil det derfor bety en minimal jobb for vertskommunen.] - Skjønnsmidlene tildeles i 2-3 omganger per år søknadsfrist 12. oktober for midler fra kommende års budsjett + evt. 1. mars og ca 1. mai påfølgende år. - Forutsetning om kommunal egenandel minst tilsvarende det som søkes om av skjønnsmidler (50/50). - Kommunal egenandel kan enten være friske penger eller dokumenterte arbeidstimer (egeninnsats). [Prosjektkoordinator (Nordland fylkeskommune) vil sørge for kontakt mot Fylkesmannen og bistand på søknader og rapportering for de kommunene som ikke har friluftsråd.] Midler fra fylkeskommunen Nordland fylkeskommune vil bidra med kr per kommune til prosjektleder (tilsvarende egne prosjektmidler til friluftsrådene). I tillegg vil fylkeskommunen sørge for samordning av digitaliserings-/gis-arbeidet. Egeninnsats i kommunene Kommunene vil bidra med arbeidsinnsats og eventuelt kostnader knyttet til arbeidsgruppemøter. NB! Viktig at alle som involveres i arbeidet lokalt fører timelister og at eventuelle møtekostnader også føres opp fortløpende som nevnt over er dette svært viktig i forbindelse med søknad om skjønnsmidler. 6

7 C Kartlegging av friluftslivsområder Gruppen må skaffe seg egnet kartgrunnlag og oversikt over eventuelle tidligere kartlegginger av friluftslivsområder, planstatus, vernestatus, idrettsanlegg og bruk av ulike områder etc. Man bør være spesielt oppmerksom på areal som er egnet for barn og unge. Dette er gjerne områder i nærheten av barnehager, skoler og boligområder. Kommunen deles så inn i friluftslivsområder etter følgende områdetyper (se Veileder M98 s. 28 for nærmere beskrivelse av hver enkelt områdetype): kode NT LR GK MA SS KL UO TM TU SK AF Områdetyper Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområder Grønnkorridor *Marka *Strandsone Kulturlandskap Utfartsområder Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder *Andre friluftslivsområder NB! Unngå vidløftige diskusjoner gjør det enkelt! Det er mindre viktig med helt korrekt områdetype, ta det som passer best og legg heller vekt på verdisettingen. * Erfaringer fra Salten tilsier at områdetypene strandsone, kulturlandskap og andre områder ikke er fullt ut egnet da de har noen svakheter. Bakgrunnen for dette er at: - strandsone er et diffust begrep. En strandsone kan ha mange ulike funksjoner i sammenheng med friluftsliv jf. øvrige områdetyper. Strandsone oppfattes mer som en naturtype. - kulturlandskap er en naturtype/beskrivelse av landskap og sier ingenting om områdets funksjon som friluftslivsområde. Har et område viktige verdier knyttet til kulturlandskap kan dette tas med under områdebeskrivelsen, heller enn å kobles til områdetype. I kulturlandskapet kan det være stier og løyper som kun benyttes deler av året, slik som skiløyper over dyrka mark. I slike tilfeller er det selve løypene som er friluftslivsområder. Disse avgrenses som grønnkorridorer (polygoner). Samtidig er det viktig å få med i områdebeskrivelsen at den gitte løypen kun er i bruk til lovlig ferdsel over frossen mark vinterstid. - andre friluftslivsområder er en sekkepost. I følge Saltens erfaringer er det lite/ikke behov for denne. Det vil stort sett være fullt mulig å plassere områder i de øvrige kategoriene, som sier mer om området. 7

8 NB! Kartgrunnlag greit å ta utgangspunkt i 1: kart ved første runde grovinndeling av områder. Denne målestokken er også egnet for områder som ligger litt utenom tettbygde områder, fjellområder etc. For tettbygde arealer bør man benytte 1: Det er selvsagt også mulig å benytte andre målestokker, alt etter behov, men et svært viktig poeng er at en følger noenlunde lik praksis i hele kommunen for ulike typer områder. Det er også svært viktig at manuskart merkes med korrekt målestokk. NB! Avgrensningen bør være så nøye som råd. Hovedregelen er å tenke funksjonell avgrensing! Det kan for eksempel være greit å avgrense mot naturlige skiller i terrenget. Det er ikke nødvendig å tegne inn grenser på alt areal i kommunen det vil være en god del områder som ikke er friluftslivsområder! NB! Større friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler/mosaikk. Dette vil åpne for en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene og gi grunnlag for en mest mulig korrekt verdisetting. Dette vil være særlig viktig i forbindelse med saksbehandling og utarbeidelse av ulike planer. For eksempel vil en atkomstsone og den første delen av et større område kunne avgrenses som et eget område og gis en egen verdi. Det vil ofte være størst verdi knyttet til de nære turområdene, jf. ulike aldersgruppers bevegelsesradius, og samtidig er ofte behovet for tilrettelegging også størst i atkomstsonen for et større område. NB! Sjøområder tas med i den grad det er relevant og områdene har en reell funksjon som friluftslivsområder. Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Eks. på dette er Kaldvågfjorden i Hamarøy se Saltens friluftlivskartlegging på nett/zoom inn. Havner og uthavner er svært relevant å ta med i kartleggingen. Godt kjente fiskeområder er også relevant å ta med. TIPS: Barnetråkkregistrering kan være aktuelt for enkelte kommuner, og er kanskje særlig relevant i bystrøk/tettbebyggelse rundt skoler. En slik registrering får fram mer detaljer enn det som trengs i en friluftslivskartlegging, men viktige elementer som snarveier/viktige korridorer mellom friluftslivsområder/lekearealer etc. kan komme bedre fram ved hjelp av dette verktøyet. Ut fra Saltens erfaringer anbefaler vi å kjøre barnetråkkregistrering som et eget, avgrenset prosjekt. Her må hver enkelt kommune selv vurdere tids- og ressursbruk. Noen har kanskje også gjort en slik registrering allerede? I så fall er det viktig å bruke dette som underlag i friluftslivskartleggingen. Et alternativ til en full barnetråkkregistrering kan være å involvere skoler (og barnehager) direkte via verktøyet «kart i skolen». Da kan det spørres konkret etter hvilke snarveier og turområder som benyttes til og fra skolen, og i forbindelse med undervisningen. Elever og lærere kan selv legge inn egne registreringer og laste opp data fra GPS. Se her for mer info om barnetråkkregistrering. Se her for mer info om kart i skolen. 8

9 D Verdsetting av friluftslivsområdene Etter at gruppen har gjort opp status over kartleggingen blir områdene verdsatt i følgende verdiklasser: A Svært viktig-, B viktig og C registrert friluftslivsområde. Områder som ikke gis en verdiklasse blir registrert som D Ikke klassifisert. NB! Viktig å ikke være taktisk eller politisk i avgrensing og kategorisering/verdisetting. Politikken kommer etterpå når friluftslivskartet legges sammen med andre temakart det er da vurderinger og valg skal tas! Verdisettingen gjøres ved hjelp av et verdsettingsskjema med ulike kriterier (se Veileder M98 s og s for nærmere beskrivelse av bruken av skjema og klassifisering av verdi). Etter utfylling av verdsettingsskjemaet gjøres en skjønnsmessig sluttvurdering av verdiklasse A, B, C evt. D på bakgrunn av denne: Brukerfrekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/ Brukes området av personer som ikke er Aldri Ofte nasjonale brukere lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller Ingen Mange kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor *Funksjon Har området en spesiell funksjon Ikke spesiell Spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, p-plass e.l.)? funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en Dårlig Godt eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? *Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging Kunnskaps-verdier Er området egnet i Få Mange undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt *Utstrekning Er området stort nok for å utøve de For lite Stort nok ønskede aktivitetene? *Potensiell bruk Har området potensial utover dagens Liten Stor bruk? *Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli Dårlig God god? *Lydmiljø Har området et godt lydmiljø mulighet for stillhet og naturopplevelse? Dårlig Godt TIPS: - Særlig i tettstedsområder er det nødvendig å forenkle verdisettingen noe og utelate enkelte kriterier som ikke er relevante. For eksempel er det lite relevant med kriteriet opplevelsesverdi for en korridor mellom to/flere områder. Likevel kan dette bli et A- område ved at kriteriet funksjon skårer høyt. 9

10 - Kriteriet *funksjon er ment å brukes for områder som har en spesiell funksjon for andre friluftslivsområder, eks. at det er en p-plass, atkomstsone, korridor etc. som gjør et annet nærliggende område tilgjengelig enten til fots, via sykkel eller bil. - Kriteriet *tilrettelegging bør vektes ut i fra en skala som arbeidsgruppa diskuterer på forhånd. Eksempelvis kan det være naturlig å sette skalaen med utgangspunkt i at 2 er merka sti og 5 er et område med fokus på tilgjengelighet for alle. Eks. her kan være at det må være terskelfri atkomst for rullende hjelpemidler, tilgang på wc etc. for å oppnå score på 5. For regionalt viktige friluftslivsområder bør en på samme måte ta utgangspunkt i en felles skala. - Kriteriet *utstrekning er også vanskelig å bruke i mange sammenhenger upresis betydning. Derfor bedre å kutte ut. - Kriteriet *potensiell bruk må benyttes med varsomhet siden det lett kan få en politisk/taktisk tone. Men, noen steder er det helt klart relevant for eksempel dersom et område er egnet men det ligger en liten hindring i veien for at flere tar det i bruk. Det kan være helt enkle tilretteleggingstiltak som må til, en artikkel i avisa for å gjøre folk oppmerksomme på området etc. Evt. også dersom en vet at det allerede er vedtatt tiltak for å bedre tilgang/øke bruken av området. I slike tilfeller er det relevant å benytte dette kriteriet og gi høy score. - Kriteriet *tilgjengelighet har enkelte likhetstrekk med kriteriet tilrettelegging. Samtidig handler dette kriteriet først og fremst om muligheter for bruk av offentlig kommunikasjon, tilgang på p-plasser og nærhet til ulike brukergrupper. - Kriteriet *lydmiljø. Det viktigste er å plukke ut områder som har lite støy (på kartleggingstidspunktet) og gi høy score på disse. Stille områder representerer ofte en spesiell kvalitet i sammenheng med friluftsliv. Kriteriet kan eventuelt kuttes ut for en del områder. Eksempelvis vil lydmiljø for et parkområde i en by ha lav score men samtidig kan dette være et A eller B område når det kommer til den endelige verdsettingen. Kriteriet lydmiljø har med andre ord lite relevans i slike tilfeller. 10

11 PLASSERING i VERDIKLASSE FOR DET ENKELTE OMRÅDET (A, B, C): NB! A-områder må holdes på et fornuftig nivå! Det er viktig å kalibrere verdisettingen ut i fra at enkelte områder naturlig peker seg ut som ekstra verdifulle. - Det anbefales å ta utgangspunkt i hvilke type av områder det fins få av og gi noe høyere verdi til disse. Områder som naturlig peker seg ut bør få fastsatt verdi først, deretter tas de øvrige områdene. - Det er også et viktig poeng å se på variasjonen i type områder i tillegg til de veiledende kriteriene for endelig verdisetting som er beskrevet i Veileder M98 s Videre kan det være mange relativt like områder som i utgangspunktet får lik verdi. I slike tilfeller vil det være behov for å differensiere ved å plukke ut «indrefiletene» - disse bør få høyest verdi og så noe lavere verdi til de øvrige. 11

12 Forklaring til exceltabell for egenskapsdata (eget vedlegg): NB! Egenskapene til det enkelte området legges direkte inn i en exceltabell med gitte verdier og SOSI-koder fra DN-Håndbok 25 (se mal i vedlegg). Dette rasjonaliserer digitaliseringen og muligheten for å lage faktaark for hvert område på en enkel måte. ID: Hvert område som tegnes inn på kartet får et ID-nummer = fortløpende nr. i tusen (0001, 0002, osv.) Kommunenr: Viktig å ha med kommunenr sammen med ID utgjør dette det enkelte områdes unike nummer. Hvert manuskart merkes med kommunenr., mens hvert område merkes med ID. Områdenavn: Navn på området. Dersom det ikke eksisterer et eget navn er det greit å angi et navn ut i fra geografisk område som det aktuelle friluftslivsområdet ligger i, evt. med N/S/Ø/V. Områdetype: Her legges det inn KODE for aktuell områdetype jf. tabell s. 6. Kommer også frem ved bruk av exceltabellen oversikt over aktuelle koder vises for hver celle. Verdi: A, B, C, D (basert på bruk av verdisettingsskjema og vurdering av helhet) Verdisetting (se kriteriene i verdiskjemaet i DN-Håndbok 25, kap s.18 og her s. 8): Alle kriterier som er relevant for det aktuelle området gis en score. Oversikt over aktuell score vises for hver celle ved bruk av exceltabellen. Kriteriet LYDMILJØ er nytt. Dette skal etter hvert inn i en revidert utgave av DN- Håndbok 25, og vi tar den derfor med her. Områdebeskrivelse: 1) Friluftsliv; bruk (inkl. sesong), tilrettelegging, betydning for friluftsliv etc. 2) Natur: spesielle naturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv? 3) Kultur: spesielle kulturminne-/kulturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv? Dette skal ikke favne alle detaljer om området men altså fokusere på kvaliteter av betydning for friluftslivet. Verdisetting (kommentar til verdisettingen): Begrunnelse for verdi; kommentar på score for de enkelte kriteriene (hvis behov), og kommentar på fastsetting av verdi (A, B, C, D) se kommentarer under tema D Verdisetting. Informasjon-SOSI: Dette feltet fylles inn av den lokale prosjektlederen når selve Kartleggingen, og innfylling av de øvrige feltene, er på plass. Her skal det kun med et kort ekstrakt av innholdet i feltet Områdebeskrivelse - max 100 tegn. Det er viktig at feltet fylles ut, da det er denne korte tekstbeskrivelsen som blir med i selve kartfila/sosi-fila. Innholdet i feltet Områdebeskrivelse tas inn i egen database som kobles til kartet i etterkant. 12

13 E Digitalisering Levering av manuskart til digitalisering Hver kommune leverer sine manuskart (NB! Sikkerhetskopi er lurt!) + excelfil til koordinator hos Nordland fylkeskommune. Koordinator går gjennom og leverer til firmaet som skal digitalisere og kvalitetssikre mot Veileder M98. Etter hvert kommer ferdig digitaliserte områder tilbake til kommunen i egen innsynsløsning - kommunene må respondere i fht. kvalitetssjekk. Innsynsløsningen kan også brukes i forbindelse med en enkel «høringsrunde». Etter kvalitetssjekk og «høringsrunde» må det gjøres eventuelle justeringer/opprettinger. Deretter er digitaliseringsarbeidet ferdig og legges over i Datasettet vil alltid være kommunens data eierskapet ligger hos kommunen, inkl. ansvaret for ajourhold. Lagring av data og sømløst temakart på friluftsliv Etter hvert som den enkelte kommune er ferdig kartlagt og digitalisert eksporteres datasettet til Naturbase hos Miljødirektoratet. Ferdig kartlagte områder kan hentes som en WMS (Web Map Server) i Naturbase, eller eksporteres i ulike filformat. Dette vil gjøre at langt flere enn bare kommunene kan få tilgang til friluftslivskartleggingen (nabokommuner som har tilgrensende områder, konsulenter (konsekvensutredninger), regionale myndigheter m.fl.). Samtidig vil en slik løsning også være gunstig for den enkelte kommune. Direktoratet vil ta ansvar for teknisk oppdatering av den til enhver tid gjeldende SOSI-standard. Kommunene vil få tilgang til Naturbase via passord for oppdatering og vedlikehold av dataene for sin kommune. Kommunene eier dataene og har ansvar for faglig kvalitetssikring (sammen med sin respektive fylkeskommune). Miljødirektoratet har ansvar for den tekniske kvalitetssikringen. Oppdatering av det digitale friluftslivskartet NB! Oppdatering av datasettet bør fastsettes som del av det innledende arbeidet med rullering av arealplanen. Dette vil sikre en fast oppdatering ca hvert 4-6 år. I tillegg vil det være mulig å gjøre mindre korrigeringer fortløpende dersom direkte feil eller mangler oppdages. For mindre kommuner, elle kommuner med relativt lav befolkningstetthet, vil en slik revidering/gjennomgang erfaringsmessig kreve maksimalt èn arbeidsdag for en begrenset arbeidsgruppe, jf. erfaringer fra Hamarøy kommunes revidering våren 2012 og tilsvarende i Meløy kommune vinteren Større bykommuner vil kreve noen dagers arbeid, antakelig rundt ett ukesverk, avhengig av hvor mye som er blitt løpende oppdatert siden opprinnelig kartlegging og verdsetting. 13

14 F Presentasjon og oppfølging **Presentasjon/orientering Det ferdige temakartet om friluftsliv presenteres for kommunestyret i elektronisk versjon. Eventuelt presenteres også en kortfattet rapport*. Kommunestyret tar selve resultatet av kartleggingen, det digitale temakartet, til orientering. Anbefaling om oppfølging og bruk Samtidig med orienteringen i kommunestyret bør det i en egen sak gjøres rede for hvilken oppfølging kommunen ser for seg og i hvilke sammenhenger det nye kunnskapsgrunnlaget skal brukes i kommunen. Det er svært aktuelt og relevant at politikerne gjør vedtak om innarbeiding av temakartet i kommunens kart-/gis-verktøy og at kunnskapen legges til grunn sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag i utarbeiding av planer og i enkeltsaksbehandling. Videre bør det også gjøres vedtak om hvordan ajourhold og oppdatering av temakartet skal foregå, jf. forslag fra Salten beskrevet under pkt. E. Det kan også være aktuelt å gjøre et konkret vedtak om at kunnskapen om friluftslivsområdene innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Det samme gjelder innarbeiding i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. TIPS: Forslag til saksframlegg for kommunestyret se eks. fra Bodø kommune i vedlegg. *Kortfattet rapport (kort oppsummering) Det er ikke meningen å lage en større rapport. Kommunene i Salten har ikke vektlagt papirrapporter. De har heller fokusert på at det er selve det digitale kartet som er "rapporten" og som gir oversikt over alle de kartlagte områdene, inkl. verdi. Ved å klikke på hvert enkelt område vil man få opp beskrivelse av de enkelte områdene. Kartfila legges både inn i det kommunale kart-/gis-systemet og ut på nett, og vil bli løpende oppdatert over tid. Det kan eventuelt være greit å lage en kortfatta rapport som oppsummerer hva som er blitt gjort, deltakere i arbeidsgruppa etc., kort om metodikk og link til selve kartet på nett. En enkel rapport på 2-4 sider vil være tilstrekkelig. Rapporten kan eventuelt si noe om variasjonen i friluftslivsområder og eventuelt peke på mangler ved tilbudet. Det er meningen at politikerne skal få en presentasjon av kartet elektronisk når dette er ferdig, og ikke en større papirrapport. Som del av rapporteringen på skjønnsmidler fra Fylkesmannen er det nødvendig med en kort rapport. For Saltens del ble dette skrevet som et felles brev der kommunene hadde med et avsnitt om gjennomføring av kartleggingen i sin kommune. Videre viste de til kartet på nett med nettadressen i brevet. TIPS: Dersom man ønsker en større papirrapport med beskrivelse av enkeltområder vil det enkleste være å skrive ut alle faktaark og sette disse sammen til en rapport. Aberet er at dette fort kan bli en stor og omfattende rapport som relativt raskt vil gå ut på dato ved mindre justeringer. 14

15 G Vedlegg diverse maler 1) Enkel mal for politisk oppstartsvedtak 2) Exceltabell for føring av timer og kostnader/egeninnsats 3) Exceltabell for egenskapsdata til selve kartleggingen 4) Eks. på sak til politisk sluttbehandling i kommunestyre/bystyre (fra Bodø kommune) 15

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Presentasjon av prosjektet Nasjonal satsing Mål om at flest mulig kommuner i hele landet har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Oppstartsseminar, Stavanger 8. september 2016 Gudrun Hagen

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Oppstartsseminar, Stavanger 8. september 2016 Gudrun Hagen Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Oppstartsseminar, Stavanger 8. september 2016 Gudrun Hagen Kunnskapsgrunnlag «Det som ikke er dokumentert, eksisterer ikke politisk!» Paul F. Eagles (IUCN)

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftsliv

Kartlegging og verdsetting av friluftsliv Kartlegging og verdsetting av friluftsliv Gudrun Hagen Lødingen, 20.3.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor friluftslivskartlegging: Ønske om mer systematisk kunnskap om friluftslivsområdene fokus på tettstedsnære

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bærum. Inger Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bærum. Inger Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bærum Inger Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i kommunen

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Metodikken Veileder

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Infomøte 19.03.2013 kl 12-14 Rissa Bjugn Ørland Åfjord Roan Osen Torunn Spets Storhov, prosjektkoordinator friluftsliv torunn.spets.storhov@stfk.no Agenda

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Nasjonal satsing Ønske om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og i det generelle

Detaljer

FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD

FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD Gjennomført - erfaringer Gjennomført - erfaringer Verdsetting, Friluftslivskartlegging Verdsetting gjøres

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder til DN Håndbok 25-2004 (foreløpig revidert 30.april 2013) Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Denne veilederen bygger på viktige erfaringer fra gjennomført kartlegging og verdsetting

Detaljer

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 13.09.2016 Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/16 16/1449 GODKJENNING AV PROTOKOLL -

Detaljer

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013 Alstahaug kommune KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013 Innhold 1 Bakgrunn:... 2 2 Formål med kartleggingen:... 2 3 Prosjektgjennomføring:... 3 4 Resultat:... 4 5 Høring og videre arbeid:...

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Røyrvik kommune

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Røyrvik kommune 2016 Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Røyrvik kommune Røyrvik kommune Høringsnotat 06.07.2016 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Røyrvik kommune er en skog- og utmarkskommune på til sammen

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART.

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 0 LOGO FOR LYNGSALPAN LVO? i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom

Detaljer

Presentasjon av områdetyper

Presentasjon av områdetyper Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Sept 16 - oppstartsmøter INNLEDNING Tegn på kart Oversiktskart kommunen Hvor er kommunens store

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato 12/23-10 D37 LEO Kommunestyret har i møte , sak 42/12 fattet følgende vedtak:

Saksnr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato 12/23-10 D37 LEO Kommunestyret har i møte , sak 42/12 fattet følgende vedtak: \\( Herøy kommune v/ Jonny Iversen S ilvalen 8850 HERØY --f2c L.17, LEIRFJORD KOMMUNE Saksnr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato 12/23-10 D37 LEO 04.07.2012 Gradering Kommunestyret har i møte 27.06.2012,

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging Kva er det? Statuskartlegging temakart over områder for friluftsliv med verdivurdering lokal kunnskap systematiseras i kart Friluftsliv

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 12/23-22 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 12/23-22 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 12/23-22 Klageadgang: Nei KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER - BRUK Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009 DN - Håndbok nr. 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Seminar universell utforming 10.-11. september 2009 Målsettingen med DN håndbok 25-2004 er å presentere en metode som; kommunene

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Hvordan komme ut av startgropa? Plan- og framtidsverksted for Oppland Rigmor Myhre, rådgiver og prosjektkoordinator Hva er dette? Prosjekt styrt av Miljødirektoratet

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Balsfjord kommune. DEL 1: KART. side 2

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Balsfjord kommune. DEL 1: KART. side 2 Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Balsfjord kommune. DEL 1: KART. side 2 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder

Detaljer

Arkivsak: 15/351 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL

Arkivsak: 15/351 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 15/351 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL Saksnr. Utvalg Møtedato 48/15 Formannskapet 25.11.2015 64/15 Kommunestyret

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt. Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200335-57 Lillehammer, 17. april 2015 Deres ref. : Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse

Detaljer

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ellen-Karin Kolle SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer

BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER I HØNEFOSS - kartlegging og verdisetting

BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER I HØNEFOSS - kartlegging og verdisetting BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER I HØNEFOSS - kartlegging og verdisetting OPPSTARTSDOKUMENT Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Organisering av arbeidet a. Geografisk avgrensing b. Arbeidsgruppe c. Referansegruppe

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder. Frode Amundsen Vest-Agder fylkeskommu

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder. Frode Amundsen Vest-Agder fylkeskommu Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder Frode Amundsen Vest-Agder fylkeskommu Fam@vaf.no Nasjonal satsing Nasjonalt ønske om å bedre kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune Plankonferansen 2012 Prosjektleder NFK, Gudrun Hagen, 12.12.2012 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Kunnskap og utredninger de

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 09:00. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 09:00. i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 14.12.2015 kl. 09:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRLUFTSOMRÅDER I KVINESDAL KOMMUNE VEILEDNING

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRLUFTSOMRÅDER I KVINESDAL KOMMUNE VEILEDNING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRLUFTSOMRÅDER I KVINESDAL KOMMUNE VEILEDNING Områdetyper Forklaring av områdetypene Nærturterreng Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene

Detaljer

Friluftslivkartlegging Flå kommune

Friluftslivkartlegging Flå kommune Friluftslivkartlegging Flå kommune Del 1: Nordøstre Flå Tekstdel 27.03.17 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Om kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder... 3 3 Føringer for bruk av kartet... 3 4 Oppfølging

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling 08.12.2015, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert

Detaljer

Hensyn til friluftsliv

Hensyn til friluftsliv Hensyn til friluftsliv Planlegging av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring Informasjonsmøte Trondheim 27.oktober 2016 Oddveig Bredesen, rådgiver idrett og friluftsliv Oddveig.bredesen@stfk.no, 41 54

Detaljer

Rettleiing til val av områdetype og verdsetting

Rettleiing til val av områdetype og verdsetting Rettleiing til val av områdetype og verdsetting Forklaring av områdetypar Nærturterreng Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting

Detaljer

Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Samling Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN

Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Samling Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter Samling 16.2.2010 Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN Naturbase Nasjonalt fagsystem for viktige naturforvaltningsdata Omfatter nesten hele Norge

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: K11 Arkivsaksnr.: 14/8244 Saksbehandler: Siv Merethe G. Belbo Dato: 07.12.2016 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 25.02.2016 37/16 Snåsa

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Trysil kommune Motiv fra Slottet i Fulufjellet nasjonalpark, fra nasjonalparkstyrets hjemmeside. Foto: Trygve Opseth Sluttrapport, side 1 Innhold Bakgrunn...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/845-48

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/845-48 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/845-48 ORIENTERING OM GJENNOMFØRT FRILUFTSLIVSKARTLEGGING - VIDERE BRUK SOM FAGGRUNNLAG Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter:

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Søndre Land kommune

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Søndre Land kommune Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Søndre Land kommune Prosjektplan 2015-2017 pr.nov.2015 Avdeling Arealforvaltning Avdeling for kultur, idrett og fritid Innhold Innledning...2 Formålet med

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDE

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDE Tysnes kommune KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDE 2015-2017 Rapport 06. februar 2017 Bilete 1: På tur i Tysnesfjella, flott utsikt mot fjorden frå Onarheimsida Innhald 1. Bakgrunn... 2 2.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde Kvinnherad kommune Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde Oppstartsdokument Føremål Den statlege friluftslivspolitikken, jf. Prop. 1 S (2013-2014) har følgjande nasjonale mål: Alle skal ha mulighet

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for

Detaljer

VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M98-2013 VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet M-nummer: M98-2013 År: 2014 Sidetall:

Detaljer

Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør

Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser Ingunn Limstrand, sjefingeniør Miljødirektoratets rolle Skaffer og formidler miljøinformasjon Utfører og iverksetter forvaltningsmyndighet Styrer og

Detaljer

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Naturbase 4 Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Hva Naturbase er Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN. Dagens versjon er Naturbase 3. Gjennom Naturbase 3 forvaltes følgende

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

Videreføring av eksisterende snøskuterløyper - krav og veiledning til utredning og prosess

Videreføring av eksisterende snøskuterløyper - krav og veiledning til utredning og prosess Kommuner i Nord-Troms og Finnmark Trondheim, 22.09.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/8803 Saksbehandler: Marit Johanne Birkeland Videreføring av eksisterende snøskuterløyper

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

Forklaring +l verdise0ng av frilu3livsområder i Vang kommune 14.12.2015

Forklaring +l verdise0ng av frilu3livsområder i Vang kommune 14.12.2015 Forklaring +l verdise0ng av frilu3livsområder i Vang kommune 14.12.2015 Høring Verditabellene er utarbeidet i eaerkant av arbeidsmøtet i kommunestyresalen den 10. desember. Til deae møtet s+lte representanter

Detaljer

Seminar «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Oslo og Akershus» I regi av FNF Akershus, FNF Oslo og OOF.

Seminar «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Oslo og Akershus» I regi av FNF Akershus, FNF Oslo og OOF. Seminar «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Oslo og Akershus» I regi av FNF Akershus, FNF Oslo og OOF. Tid: 15. februar 2017, kl. 18:00 20:30 Generelt om prosjektet Inger-Marie Gulliksen,

Detaljer

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo Eli Moe, Frogn kommune FMOAs seminar om forvaltning av naturdata, Helsfyr, 5. juni 2013. Geodatasamarbeid i Follo med felles kartportal Felles avtale

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no). Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr

Saksnr Innhald Arkivsaknr Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Planutvalet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 18.11.2013 Tid: 12:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen 6.11.2013 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige

Detaljer

Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo

Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo Notat Til: Fra: Kopi: Snåsa Formannskap Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo Sak: NOTAT KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Detaljer

BARNETRÅKK I RANDABERG

BARNETRÅKK I RANDABERG BARNETRÅKK I RANDABERG Å planlegge for et samfunn med trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre (Miljøverndepartementet)

Detaljer

Temaplan for stier og løyper i Narvik. Torsdag Ragnhild Sandøy

Temaplan for stier og løyper i Narvik. Torsdag Ragnhild Sandøy Temaplan for stier og løyper i Narvik Torsdag 26. 3. 2015 Ragnhild Sandøy Program 18:00 Velkommen. Om mål med kvelden. Randi Melgård 18.05 Om planarbeidet målsettinger, organisering og framdrift. Ragnhild

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden http://barnetråkk.no/ Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden Bengler AS «Konsekvensutredninger viser hvor elgen trekker og frosker hekker, men ikke hvor barna går, leker eller oppholder

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Rapport kartlegging og verdsetting av friluftsområder med vekt på vinterfriluftsliv i områder der snøscooterløyper planlegges

Rapport kartlegging og verdsetting av friluftsområder med vekt på vinterfriluftsliv i områder der snøscooterløyper planlegges Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 9 FE- 15/1051 15/8427 Jan Inge Helmersen 15.11.2015 Rapport kartlegging og verdsetting av friluftsområder med vekt

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Åfjord - Det faste planutvalget Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kurs i spreieareal november 2015

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kurs i spreieareal november 2015 FYLKESMANNEN I ROGALAND Kurs i spreieareal november 2015 1 Adresse http://www.temakart-rogaland.no/spreieareal http://prosjekt.fylkesmannen.no/temakart-rogaland/ Anbefalt nettlesere: Internet Explorer

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

Vedlegg 6 - Behov for bistand fra fylkeskommunen/prosjektkoordinator. Kommune J j a s o n d j f m a m j j a s o n d

Vedlegg 6 - Behov for bistand fra fylkeskommunen/prosjektkoordinator. Kommune J j a s o n d j f m a m j j a s o n d Vedlegg 6 - Behov for bistand fra fylkeskommunen/prosjektkoordinator Kommune 2015 2016 J j a s o n d j f m a m j j a s o n d Sørum sm kveldstid Kvalitets. kartlegging Kvalitets. verdsetting Kval.sikre.

Detaljer

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. AR5 metadata: Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. Det kan være opplysninger om hvilken metode som er brukt i kartlegginga, hvilken nøyaktighet stedfestinga

Detaljer

Vurdering av høringsinnspill Kartlegging og verdisetting av viktige friluftsområder

Vurdering av høringsinnspill Kartlegging og verdisetting av viktige friluftsområder Vurdering av høringsinnspill Kartlegging og verdisetting av viktige friluftsområder I tillegg til de innspillene som er nevnt i tabellen under, har flere kommentert at verdiklassene i kartet ikke stemmer

Detaljer

Interkommunal plan for Romsdalsfjorden , plannr K Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 69/16 Plan- og utviklingsutvalget

Interkommunal plan for Romsdalsfjorden , plannr K Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 69/16 Plan- og utviklingsutvalget Molde kommune Rådmannen Arkiv: K201201 Saksmappe: 2013/1056-5 Saksbehandler: Øystein Klempe Dato: 28.11.2016 Saksframlegg Interkommunal plan for Romsdalsfjorden 2017-2024, plannr K201201 Utvalgssaksnr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune

Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Vedtatt i kommunestyret sak 67/16 den 16.06.16 Fredsmonumentet Morokulien Steinbrudd Børli Veterandagene Magnor Planprogram for kulturminneplan for Eidskog

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM Vedtatt i kommunestyret 02.09.2013, K-sak 60/13 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. INNHOLD OG VIRKNING

Detaljer

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING. Tema 6 Friluftsliv og rekreasjon

REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING. Tema 6 Friluftsliv og rekreasjon REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 6 Friluftsliv og rekreasjon Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent

Detaljer

Handlingsplan for friluftslivsområder status og. Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011

Handlingsplan for friluftslivsområder status og. Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011 Handlingsplan for friluftslivsområder status og utfordringer Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011 Forslag til innhold Nasjonal handlingsplan Statusdel Status statlig sikra friluftslivsområder Status

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE 2014-2018 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Kommuneplan... 2 2.3

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser - 2. gangs behandling

Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser - 2. gangs behandling Arkivsaknr: 2015/1372 Arkivkode: Saksbehandler: Inger Elisabeth Fagervik Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 01.12.2015 Kommunestyret 10.12.2015 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser -

Detaljer