Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder"

Transkript

1 Veileder til DN Håndbok (foreløpig revidert 30.april 2013) Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Denne veilederen bygger på viktige erfaringer fra gjennomført kartlegging og verdsetting i Salten, Nordland, i perioden Detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin Håndbok , særlig kapitlene og vedlegg. Veilederen gir tips, anbefalinger og verktøy (maler) for praktisk gjennomføring, og peker på særlig viktige forhold å huske på i arbeidet. Håndboka er under revisjon, men alt som omfatter SOSI og digitalisering er revidert og innarbeidet i denne veilederen. Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Kartlegging og områdeavgrensning av friluftslivsområder Verdisetting av friluftslivsområder Fortløpende digitalisering og kobling med egenskapstabell M E D V I R K N I N G Kvalitetssjekk i kommunen. Enkel høring Oversendelse av exel-fil (egenskapstabell) og sosi-fil Presentasjon, oppfølging og bruk 1

2 Innhold Innledning Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Enkel framdriftsplan for arbeidet (forslag) Verdsetting av friluftslivsområdene Forklaring til exceltabell (eget vedlegg) for egenskapsdata10 6 Innlegging av data og digitalisering SOSI-koding av områdene Presentasjon og oppfølging Oppsummering framgangsmåte

3 Innledning Følgende definisjon er lagt til grunn for det offentlige arbeidet med friluftsliv siden tidlig på 1970-tallet: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter tas med i kartleggingen dersom de foregår i naturomgivelser og på friluftslivets premisser. Ulike uteaktiviteter i nærmiljøet som foregår med tilsvarende krav og tilrettelegging til områder som friluftslivet har, skal etter Håndbok 25 behandles likt med friluftsliv. De færreste har muligheter for å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen. For å oppnå målsettingen om gode forhold for friluftsliv og andre uteaktiviteter i hverdagen, blir nærmiljøet svært sentralt. Hvorfor gjennomføre kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder? - Ny folkehelselov gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet er i denne sammenhang en svært viktig faktor. - Vi vet at friluftsliv er den aktiviteten flest bedriver og ønsker å drive mer med. - Hverdagsaktiviteten skjer i stor grad som gåturer, sykkelturer etc i nærmiljøet. Det er derfor viktig å kartlegge områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet. Forholdet mellom kartlegging av friluftsliv og pågående planprosesser/prosjekter relatert til friluftsliv Friluftslivskartleggingen er en temakartlegging og ikke en plan. Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan, kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling. Generelt anbefales det å gjennomføre selve kartleggingen med verdisetting som et eget avgrenset prosjekt. Resultatet fra kartleggingen blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for neste rullering av respektive planer. Det er ikke ønskelig at kartleggingen gjør at påbegynt planarbeid stanser opp. Er ikke planarbeidet kommet i gang vil det derimot være en stor fordel å gjennomføre kartleggingen først og deretter starte rullering av plan, for å bedre kunnskapsgrunnlaget. 3

4 1 Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Det anbefales at det legges til rette for et politisk vedtak om oppstart og sammensetting av en arbeidsgruppe før kartleggingsarbeidet settes i gang. Dette bør skje enten i planutvalget el. tilsvarende, formannskapet eller aller helst kommunestyret/bystyret. Alt etter hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte kommune. Forslag til saksframlegg se mal som eget vedlegg, sendes alle kommuner. Viktige momenter ved oppstart og gjennomføring av arbeidet Utnevne lokal prosjektleder/sekretær. Det må påregnes ca. 2-3 ukesverk til prosjektledelse, spredt over ca ett år. Etablere lokal arbeidsgruppe med aktuelle representanter fra kommuneadministrasjonen i tillegg til eventuelle representanter fra friluftslivs- og naturorganisasjoner/personer med god oversikt og lokalkunnskap. Til sammen vil arbeidet i arbeidsgruppa utgjøre ca. 4 ukesverk til sammen. - I sammensettingen av gruppa er det viktig at kompetansen dekker kommunen godt geografisk, at ulike friluftslivsinteresser er med og at begge kjønn er representert, og gjerne at det også er en viss spredning i alder hvis mulig. Det bør være maks 6-8 deltakere. - GIS/-kartansvarlig i kommunen bør avsette ca. 1 ukesverk til arbeidet. - Arbeidsgruppa vil også hente inn kunnskap fra andre der de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kunnskap. Dette kan for eksempel være enkeltpersoner, grunneierlag, lokalutvalg, skoler, barnehager og idrettslag. Folke-/grendemøter kan også være aktuelt. TIPS: Det kan være hensiktsmessig å bruke allerede etablerte, relevante arbeids- eller ressursgrupper fra andre prosjekter eller planarbeide som nettopp er avsluttet etc. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å supplere gruppen før oppstart av kartleggingsarbeidet. 4

5 2 Enkel framdriftsplan for arbeidet (forslag) OPPGAVE TID Oppstartsvedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe. Navn og tittel/ansvarsområde på arb.gruppa sendes prosjektkoordinator STFK. Første møte i arbeidsgruppa. Info og gjennomgang av metodikk/arbeidsform, se på eksempler fra Salten. Testing av excelark. Lokal prosjektleder sammen med GIS-ansvarlig samler tilgjengelig, eksisterende datagrunnlag av aktuelle «grønne områder»/friluftsområder. Møte i arbeidsgruppa. Komme i gang, avgrensing av områdetyper, beskrivelse av friluftslivsområder Kontakt mot spesielle kontaktpersoner ved behov og framskaffelse av spesiell informasjon Møte(r) i arbeidsgruppa. Verdsetting av friluftslivsområdene og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert område. Viktig å vektlegge beskrivelsen, gi god info om kvaliteten for de ulike områdene. Annonsering på kommunens hjemmeside (evt lokalavis, andre medier). Foreløpig data/kartlegging legges ut for høring og korrektur. Møte i arbeidsgruppa. Eventuelle justeringer og korrektur kart Ferdigstilling excelark/egenskapstabell og kart /SOSI-fil for endelig oversendelse til DN Presentasjon i kommunestyret Lokal prosjektansvarlig i samarbeid med STFK`s prosjektkoordinator setter opp en realistisk framdriftsplan basert på milepælene over. Det anbefales at for alle arbeidsgruppemøter avsettes en arbeidsdag (6-7 timer). I det første møtet i arbeidsgruppa tenkes en gjennomgang av metodikken for arbeidet, her kan det holde med 3-4 timers møte. 5

6 3 Kartlegging av friluftslivsområder Gruppen må skaffe seg egnet kartgrunnlag og oversikt over eventuelle tidligere kartlegginger av friluftslivsområder, planstatus, vernestatus, idrettsanlegg og bruk av ulike områder etc. Man bør være spesielt oppmerksom på areal som er egnet for barn og unge. Dette er gjerne områder i nærheten av barnehager, skoler og boligområder. Kommunen deles så inn i friluftslivsområder etter følgende områdetyper, se DN-Håndbok 25: Kartleggingsenheten er områdetype. Fullstendige definisjoner av disse finnes i vedlegg 7.1. Områdetypen sier noe om friluftslivsområdets bruk og funksjon. På grunn av framstilling av kart kan et område bare ha en områdetype. Ved tvil velges den typen som reflekterer den viktigste bruken. Har området andre funksjoner, kan dette opplyses om i egenskapstabellen. Kartlagte områder kan ikke overlappe hverandre. Oversikt over områdetyper: Kode Områdetyper Kart elementer NT Nærturterreng Flate LR Leke- og Flate rekreasjonsområde GK Grønnkorridor Flate/kurve MA Marka Flate SS Strandsonen Flate KL Kulturlandskapet Flate UO Utfartsområde Flate TM Store turområder med Flate tilrettelegging TU Store turområder uten Flate tilrettelegging SK Særlige kvalitetsområder Flate AF Andre friluftslivsområder Flate Det er ikke et mål at all utmark kartlegges som friluftslivsområde. Hvis områdene ikke brukes, er uten spesielle kvaliteter og har lite potensial, så registreres de ikke. Det vil være ønskelig med større detaljering og nøyaktighet i registreringene jo nærmere man kommer byer og tettsteder, hvor presset på arealene er størst. Dersom verdien vurderes forskjellig innenfor et område med en områdetype, se kapitel 4.2.5, må områdetypen deles opp i mindre kartobjekter, Unngå vidløftige diskusjoner ift områdetype gjør det enkelt Det er mindre viktig med helt korrekt områdetype, ta det som passer best og legg heller vekt på verdisettingen. * Erfaringer fra Salten tilsier at områdetypene strandsone, kulturlandskap og andre områder ikke er særlig egnet. Bakgrunnen for dette er at: 6

7 - strandsone er et diffust begrep. En strandsone kan ha mange ulike funksjoner jf. øvrige områdetyper. Strandsone oppfattes mer som en naturtype. - kulturlandskap er en naturtype/beskrivelse av landskap og sier ingenting om områdets funksjon som friluftslivsområde. Har et område viktige verdier knyttet til kulturlandskap kan dette tas med under områdebeskrivelsen, heller enn å kobles til områdetype. - andre friluftslivsområder er en sekkepost. I følge Saltens erfaringer er det lite/ikke behov for denne. Det vil stort sett være fullt mulig å plassere områder i de øvrige kategoriene, som sier mer om området. Jobbing på papirplott eller digitalt på skjerm? Det kan være aktuelt og mest oversiktlig å starte arbeidet med avgrensning av områder på et papirplott, for eksempel i målestokk 1: med all tilgjengelig, eksisterende datagrunnlag av aktuelle «grønne områder»/friluftsområder. For tettbygde arealer bør man benytte annen målestokk, f eks 1: Det er selvsagt også mulig å benytte andre målestokker, alt etter behov, men et svært viktig poeng er at en følger noenlunde lik praksis i hele kommunen for ulike typer områder. Det er også svært viktig at evt. manuskart/plott merkes med korrekt målestokk. Om arbeidsgruppa finner det mest hensiktsmessig å jobbe digitalt, vil dette også kanskje fungere godt. Dette må hver kommune finne ut av ift hva prosjektleder og kart-/gis-ansvarlig mener er beste måte å jobbe på. Avgrensningen Avgrensningen bør være så nøye som mulig. Hovedregelen er å tenke funksjonell avgrensing! Det bør legges størst vekt på nøyaktighet i grensetrekkingen i tettsteder, mens det i store utmarksområder for eksempel være greit å avgrense mot naturlige skiller i terrenget der nøyaktigheten ikke vil være så viktig. Større friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler/mosaikk Dette vil åpne for en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene og gi grunnlag for en mest mulig korrekt verdsetting. Dette vil være særlig viktig i forbindelse med saksbehandling og utarbeidelse av ulike planer. For eksempel vil en adkomstsone og den første delen av et større område kunne avgrenses som et eget område og gis en egen verdi. Det vil ofte være stor verdi knyttet til de nære turområdene, jf. ulike aldersgruppers bevegelsesradius, og samtidig er ofte behovet for tilrettelegging også størst i adkomstsonen for et større område. Sjøområder Sjøområder skal tas med i den grad det er relevant og områdene har en reell funksjon som friluftslivsområder. Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Eks. på dette er havner og farleder som er svært relevant å ta med i kartleggingen. Godt kjente fiskeområder er også relevant å ta med. Barnetråkkregistrering Registreringen kan være aktuelt for enkelte kommuner, og er kanskje særlig relevant i bystrøk/tettbebyggelse rundt skoler. En slik registrering får fram mer detaljer enn det som trengs i en friluftslivskartlegging, men viktige elementer som snarveier/viktige korridorer mellom friluftslivsområder/lekearealer etc. kan komme bedre fram vha dette verktøyet. Her må hver enkelt kommune selv vurdere tids- og ressursbruk, men det forutsettes ikke at dette skal gjøres som en del av dette arbeidet. Det anbefales at barnetråkkregistrering gjøres som et eget, avgrenset prosjekt. 7

8 4 Verdsetting av friluftslivsområdene Etter at gruppen har avgrenset områder og gjort opp status over kartleggingen blir områdene verdsatt i følgende verdiklasser: A. Svært viktig B. Viktig C. Registrert friluftslivsområde D. Ikke klassifisert (områder som ikke gs en verdiklasse blir registrert). Verdsettingen gjøres ved hjelp av et verdsettingsskjema i excelarket med ulike kriterier (se DN-Håndbok 25 kap for nærmere beskrivelse). Brukerfrekvens Regionale/ nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Middels til rettelagt Kunnskapsverdier Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av personer som ikke er lokale? Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Har området en spesiell symbolverdi? Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, p-plass e.l.)? Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenhe ng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Liten Noe Middels stor Aldri Nesten Middels aldri stor Ingen Litt Middels mange Ingen Litt Middels stor Ikke Noe Middels spesiell spesiell funksjon spesiell funksjon funksjon funksjon Dårlig Ikke tilrettelagt dårlig Litt tilrettelagt Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd utbygd *Utstrekning *Potensiell bruk Tilgjengelighet Lydmiljø Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? Har området potensial utover dagens bruk? Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Har området et godt lydmiljø mulighet for stillhet og naturopplevelse? Middels godt godt tilrettelagt Få få Middels mange For lite Liten Dårlig Dårlig Mangler mye liten dårlig dårlig Middels Mangler noe Middels Middels Middels inngrepsfritt Mangler lite stor god godt Stor Ofte Mange Stor Spesiell funksjon Godt Høy grad av tilretteleggi ng Mange Inngrepsfri tt Stort nok Viktig å ikke være taktisk eller politisk i avgrensing og kategorisering/verdsetting. Politikken kommer etterpå når friluftslivskartet legges sammen med andre temakart det er da vurderinger og valg skal tas! Stor God Godt 8

9 TIPS: - Særlig i tettstedsområder er det nødvendig å forenkle verdisettingen noe og utelate enkelte kriterier som ikke er relevante. For eksempel er det lite relevant med kriteriet opplevelsesverdi for en korridor mellom to/flere områder. Likevel kan dette bli et A- område ved at kriteriet funksjon skårer høyt. - Kriteriet *utstrekning er også vanskelig å bruke i mange sammenhenger upresis betydning. Derfor bedre å kutte ut. - Kriteriet *potensiell bruk må benyttes med varsomhet siden det lett kan få en politisk/taktisk tone. Men, noen steder er det helt klart relevant for eksempel dersom et område er egnet, men det ligger en liten hindring i veien for at flere tar det i bruk. Det kan være helt enkle tilretteleggingstiltak som må til, en artikkel i avisa for å gjøre folk oppmerksomme på området etc. Evt. også dersom en vet at det allerede er vedtatt tiltak for å bedre tilgang/øke bruken av området. I slike tilfeller er det relevant å benytte dette kriteriet og gi høy score. A-områder må holdes på et fornuftig nivå! Det er viktig å kalibrere verdisettingen ut i fra at enkelte områder naturlig peker seg ut som ekstra verdifulle. - Det anbefales å ta utgangspunkt i hvilke type av områder det fins få av og gi noe høyere verdi til disse. Områder som naturlig peker seg ut bør få fastsatt verdi først, deretter tas de øvrige områdene. - Det er også et viktig poeng å se på variasjonen i type områder i tillegg til de veiledende kriteriene for endelig verdisetting som er beskrevet under i Håndbok Videre kan det være mange relativt like områder som i utgangspunktet får lik verdi. I slike tilfeller vil det være behov for å differensiere ved å plukke ut «indrefiletene» - disse bør få høyest verdi og så noe lavere verdi til de øvrige. 9

10 5 Forklaring til exceltabell (eget vedlegg) for egenskapsdata Egenskapene til det enkelte området legges direkte inn i en exceltabell med gitte verdier og SOSI-koder. Dette rasjonaliserer digitaliseringen og muligheten for å lage faktaark for hvert område på en enkel måte. ID: Hvert område som tegnes inn på kartet får et ID-nummer = fortløpende nr. i tusen (0001,0002, osv) Kommunenr: Viktig å ha med kommunenummer. Sammen med ID utgjør dette det enkelte områdes unike nummer. Hvert område merkes med ID på kartet. Områdenavn: Navn på området. Dersom det ikke eksisterer et eget navn er det greit å angi et navn ut i fra geografisk område som det aktuelle friluftslivsområdet ligger i, evt. med N/S/Ø/V. Områdetype: Her legges det inn KODE for aktuell områdetype jf. tabell s. 6. Kommer også frem ved bruk av exceltabellen oversikt over aktuelle koder vises for hver celle. Verdi: A, B, C, D (basert på bruk av verdsettingsskjema og vurdering av helhet) Verdsetting: Se kriteriene i verdsettingsskjemaet i DN-Håndbok 25, kap og i denne veilederen s. 8. Alle kriterier som er relevante for det aktuelle området gis en score. Oversikt over aktuell score vises for hver celle ved bruk av exceltabellen. Områdebeskrivelse: Her er det viktig at det gis en god og utfyllende beskrivelse for de områder som har kvaliteter av betydning for friluftslivet. Beskrivelsen blir viktig info knyttet til senere bruk av temakartet, men skal ikke favne alle detaljer. 1) Friluftsliv: bruk (inkl. sesong), tilrettelegging, betydning for friluftsliv etc. 2) Natur: spesielle naturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv. 3) Kultur: spesielle kulturminne-/kulturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv. Verdsetting (kommentar til verdsettingen): Begrunnelse for verdi; kommentar på score for de enkelte kriteriene (hvis behov), og kommentar på fastsetting av verdi (A, B, C, D). Informasjon-SOSI: Dette feltet fylles inn av den lokale GIS-/kartansvarlige når selve kartleggingen og innfylling av de øvrige feltene er på plass. Her skal det kun med et kort ekstrakt på max 100 tegn fra innholdet i feltet «Områdebeskrivelse». Det er viktig at feltet fylles ut, da det er denne korte tekstbeskrivelsen som blir med i selve kartfila/sosi-fila. Innholdet i feltet «Områdebeskrivelse» tas inn i egen database som kobles til kartet i etterkant. 10

11 6 Innlegging av data og digitalisering Vi anbefaler at det ved første gangs registrering av data, digitaliseres kartobjekter med kvalitet/dato og ID nr. Egenskapsdata registreres i vedlagte regneark som følger standarden. Gjeldende SOSI for friluftsområder er SOSI 4.1 og objekttype som skal digitaliseres er KartlagtFriluftlivsområde/KartlFriluftslivsomrAvgrensning. Det er i hovedsak flater med felles grenser i områder eller enkeltstående flater. Hvert område gis et eget ID nr. Viktig at ID nr må stemme overens med ID nr i excel-fila. Grøntkorridorer (områdetype) kan registreres som kurve. Se eksempel sosi-fil fra Gildeskål, vedlegg. Kvalitetssjekk, høring Kommunens kart-/gis-ansvarlige sørger for at arbeidet som arbeidsgruppa har gjort ift kartleggingen og verdsettingen legges ut i egen innsynsløsning via kommunens hjemmeside evt via DN`s database. Dette skal være en enkel høringsrunde/kvalitetssjekk som gir alle muligheten til å komme med evt innspill eller kommentarer til arbeidet. Etter kvalitetssjekk og høringsrunde må det gjøres eventuelle justeringer/opprettinger. Deretter er digitaliseringsarbeidet ferdig. SOSI-fil med kartdata og regnearket skal da massivimporteres til DNs database som er klart for mottak. Sømløst temakart på friluftsliv for hele fylket WMS i Når samtlige kommuner er ferdig kartlagt og digitalisert vil det Direktoratet for naturforvaltning (DN) lage et komplett temakart for hele fylket som etableres som WMStjeneste og tilrettelegges i nnsynsløsningen Naturbase Dette vil gjøre at langt flere enn bare kommunene kan få tilgang til temakart på friluftsliv. Hvis kommunene ønsker data tilgjengelig i egne innsynsløsninger kan de legges inn som WMS fra DN eller lastes ned som SOSI fil fra automatisk nedlastingsløsning ( Samtidig vil en slik løsning også være gunstig for den enkelte kommune. DN vil ta ansvar for oppdatering av den til enhver tid gjeldende SOSI-standard mens kommunene vil få tilgang til Naturbasen via passord for oppdatering og vedlikehold av dataene for sin kommune. Oppdatering av det digitale friluftslivskartet Oppdatering av datasettet bør fastsettes som del av FDV-avtalen med Statens Kartverk. Dette vil sikre en fast oppdatering. I tillegg vil det selvsagt være mulig å gjøre korrigeringer fortløpende dersom feil eller mangler oppdages. For mindre kommuner med relativt lav befolkningstetthet vil en slik revidering/gjennomgang erfaringsmessig kreve maksimalt èn arbeidsdag for en begrenset arbeidsgruppe. Større bykommuner vil kreve noen dagers arbeid, antakelig rundt ett ukesverk, avhengig av hvor mye som er blitt løpende oppdatert siden opprinnelig kartlegging og verdsetting. 11

12 7 SOSI-koding av områdene De kartlagte friluftslivsområdene skal kodes i henhold til gjeldende SOSI-standard ( ). For verdsatte friluftslivsområder vil egenskapene områdetype og områdeverdi være påkrevd i SOSIfilen. Korrekte koder for disse egenskapene er gjengitt i tabellene under: FRITYPE friluftslivsområdetype: Definisjon Kode Beskrivelse Merknad.DEF..FRITYPE T2 NT Nærturterreng Vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder som f eks boligområder, skoler og barnehager, og ligge i gangavstand fra disse. De er vanligvis naturlig avgrenset av bebyggelse eller dyrket mark. LR Leke- og rekreasjonsområde Lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende som er mindre enn 200 daa. GK Grønnkorridor En del av det myke transportsystemet og viktige forbindelseslinjer som knytter sammen boligområder og de mest brukte og egnede friluftslivsområdene. Korridorene skal ha et grønt hovedpreg. MA Marka Omfatter noen av de viktigste områdene for friluftsliv i kommunen og/eller regionen. Grenser som regel direkte opp mot byer/tettsteder og har direkte adkomst herfra. SS Strandsonen Områder langs kyst, innsjøer og vassdrag med muligheter for allment friluftsliv. KL Kulturlandskapet Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet. UO Utfartsområde Store og små områder som ligger utenfor den umiddelbare nærhet til byer/tettsteder, men der reisetiden ikke er lengre enn at den kan aksepteres for en dagstur. Kjennetegnes ofte av at de er egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det lokalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. TM Store turområder med tilrettelegging Dekker de nasjonalt viktigste fjell-, skog- og heiområdene med tilrettelegging i form av merket sti- og løypenett med tilhørende overnattingssteder. TU Store turområder uten tilrettelegging Store områder eller systemer av delområder som er inngrepsfrie. SK Særlige kvalitetsområder Landskap, natur- eller kulturmiljø som har helt spesielle opplevelseskvaliteter eller som har spesielt stor symbolverdi. AF Andre friluftslivsområder Områder av betydning for friluftslivet, men som ikke lar seg plassere i noen av de øvrige områdetypene. friluftslivsområdeverdi: Definisjon Kode Beskrivelse Merknad.DEF..FRITYPE T1 12

13 A B C D Svært viktig friluftslivsområde Viktig friluftslivsområde Registrert friluftslivsområde Ikke klassifisert friluftslivsområde Andre sentrale egenskapsdata på SOSI-filen SOSI-filen må inneholde noen egenskaper fra den generelle delen av SOSI-standarden. Spesielt viktig er det å merke seg koding av kvaliteten på avgrensningen av friluftslivsområdene. Denne kvaliteten deles opp i MÅLEMETODE som sier noe om måten områdene er digitalisert og NØY AKTIGHET som sier noe om hvor nøyaktig man kan anta at områdene er avgrenset. Verdiene til disse to gjengis i SOSI-filen på følgende måte:.. KVALITET <tall1> <tall2> hvor <tall1> er MÅLEMETODE og <tall2> er NØYAKTIGHET De ulike kodeverdiene for MÅLEMETODE og NØYAKTIGHET er gjengitt i SOSI-standardens generelle typer. Eksempel på SOSI-koding av verdsatte friluftslivsområder Områdeavgrensing:..OBJTYPE KartlFriluftslivsomrAvgrensning..KVALITET (direkte innlagt på skjerm, nøyaktighet 5 m)..dato (ååååmmdd) Flate:..OBJTYPE KartlagtFriluftlivsområde..ID_LOKAL (områdenummer eller annen ID for området)..komm 0106 (kommunenummer)..kvalitet DATO (ååååmmdd)..eier Ski kommune (rettighetshaver til datasettet)..områdetype NT (friluftlivsområdets områdetype, her: nærturområde)..områdeverdi B (friluftlivsområdets verdsetting, her: viktig friluftslivsområde)..informasjon (fritekst)..kartlagtstatus UA Grønnkorridor representert som kurve:..objtype KartlagtFriluftlivsområde med geometritype kurve..kvalitet DATO (ååååmmdd)..komm 0106 (kommunenummer)..id_lokal (områdenummer eller annen ID for området)..komm 0106 (kommunenummer)..id KF FRITYPE GK (grønnkorridor)..friverdi B (friluftlivsområdets verdsetting, her: viktig friluftslivsområde)..informasjon (fritekst) 13

14 I SOSI 4.1 standarden er det også lagt tilrette for å lagre verdsetting som egenskaper på kartobjektet. Det kan være interessant informasjon for brukerne av ferdige data å få tilgang til vurderingene som ligger til grunn for verdsettingen direkte i kartdataene. Verdisettingen kan registreres i regnearket ved innlegging. Ved innsyn og bruk av data kan etter innlegging vil verdisettingen ligge på kartobjektet hvis det er ønskelig. 14

15 8 Presentasjon og oppfølging Presentasjon/orientering Det ferdige temakartet om friluftsliv presenteres for kommunestyret i elektronisk versjon. Kommunestyret tar selve resultatet av kartleggingen, det digitale temakartet, til orientering. Vedtak om oppfølging og bruk Samtidig med orienteringen i kommunestyret bør det i samme sak gjøres rede for hvilken oppfølging kommunen ser for seg og i hvilke sammenhenger det nye kunnskapsgrunnlaget/ temakartet skal brukes. Det er svært aktuelt og relevant at politikerne gjør vedtak om at temakartet og kunnskapen legges til grunn sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag i utarbeiding av planer og i enkeltsaksbehandling. Videre bør det også gjøres vedtak om hvordan ajourhold og oppdatering av temakartet skal foregå. Det kan også være aktuelt å gjøre konkret vedtak om at kunnskapen om friluftslivsområdene innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. TIPS: Forslag til saksframlegg i forbindelse med sluttvedtak i kommunestyret. Mal i eget vedlegg. 9 Oppsummering framgangsmåte Avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kartet Hvert område gis et eget Id nr Lage en egenskapstabell for hvert område med bl a Id nr og områdetype Utarbeide en verdi for hvert område ved bruk av verdsettingsskjema. Gi området en fargekode iht verdien av området. Ferdig forslag til temakart for friluftsliv. Høring Justere områdegrenser / opprettelse av nye områder Forklaring Arbeidsgruppen deler kommunen inn i to hoveddeler (to kartgrunnlag); bynære strøk/tettsteder og utenfor bynære strøk. Disse to kartene blir brukt som manus-kart i arbeidsmøtene. For de bynære delene av kommunen kan også ortofoto benyttets Gruppa starter med å avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kartet som viste områder utenfor bynære strøk. Dette ble gjort med bakgrunn i den kunnskapen som gruppa samlet satt inne med mht. bruken av friluftsområder. Turkart over kommunen gav også viktig informasjon i dette arbeidet. (Årsaken til at man startet med områder utenfor bynære strøk var at det var her det var enklest å identifisere og avgrense større områder). Inntegning av eksisterende stier/turløyper/skiløyper gir også et interessant bilde av bruken i området. Hvert område blir så gitt et eget løpenummer, en Id. Etter at dette blir gjort, gis hvert område verdier i en egenskapstabell/regneark. Verdsetting av områdene gjøres av gruppa i fellesskap. På denne måten har gruppa muligheter til å kalibrere vurderingen av områdene mot hverandre. Under arbeidet med egenskapstabellen kan det hende at det bleir avdekket behov for å endre avgrensningen av områdene, evt. dele et område i to polygoner mm. Etter at arbeidsgruppa har ferdigstillet sitt arbeid er intensjonen at resultatet skal framlegges for relevante instanser og lokalbefolkning (turistforeningen, lokalutvalg med mer) for evt. justering av grenser og verdivurdering. 15

16 10 Vedlegg 1) Oppstartsvedtak 2) Exceltabell for egenskapsdata til selve kartleggingen 3) Enkelt høringsvedtak 4) Sluttvedtak og orientering for kommunestyret 5) Eksempel sosi-fil fra Gildeskål kommune 16

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Presentasjon av prosjektet Nasjonal satsing Mål om at flest mulig kommuner i hele landet har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder

Detaljer

Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M98-2013

Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M98-2013 Tipshefte Gjennomføring av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder etter Miljødirektoratets veileder M98-2013 Tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra gjennomført kartlegging og verdisetting

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Oppstartsseminar, Stavanger 8. september 2016 Gudrun Hagen

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Oppstartsseminar, Stavanger 8. september 2016 Gudrun Hagen Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Oppstartsseminar, Stavanger 8. september 2016 Gudrun Hagen Kunnskapsgrunnlag «Det som ikke er dokumentert, eksisterer ikke politisk!» Paul F. Eagles (IUCN)

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftsliv

Kartlegging og verdsetting av friluftsliv Kartlegging og verdsetting av friluftsliv Gudrun Hagen Lødingen, 20.3.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor friluftslivskartlegging: Ønske om mer systematisk kunnskap om friluftslivsområdene fokus på tettstedsnære

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

UTLAGT TIL OFFENTLIG ETTERSYN KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE

UTLAGT TIL OFFENTLIG ETTERSYN KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE UTLAGT TIL OFFENTLIG ETTERSYN KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE UTLAGT TIL OFFENTLIG ETTERSYN KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I UNJÁRGGA GIELDA/

Detaljer

Presentasjon av områdetyper

Presentasjon av områdetyper Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Sept 16 - oppstartsmøter INNLEDNING Tegn på kart Oversiktskart kommunen Hvor er kommunens store

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bærum. Inger Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bærum. Inger Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bærum Inger Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i kommunen

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i

Detaljer

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Åfjord - Det faste planutvalget Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Metodikken Veileder

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Infomøte 19.03.2013 kl 12-14 Rissa Bjugn Ørland Åfjord Roan Osen Torunn Spets Storhov, prosjektkoordinator friluftsliv torunn.spets.storhov@stfk.no Agenda

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Røyrvik kommune

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Røyrvik kommune 2016 Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Røyrvik kommune Røyrvik kommune Høringsnotat 06.07.2016 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Røyrvik kommune er en skog- og utmarkskommune på til sammen

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART.

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 0 LOGO FOR LYNGSALPAN LVO? i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom

Detaljer

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRLUFTSOMRÅDER I KVINESDAL KOMMUNE VEILEDNING

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRLUFTSOMRÅDER I KVINESDAL KOMMUNE VEILEDNING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRLUFTSOMRÅDER I KVINESDAL KOMMUNE VEILEDNING Områdetyper Forklaring av områdetypene Nærturterreng Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. -Gjennomgang av områdetyper, verdsettingskriterier og arbeidsgruppenes oppgaver

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. -Gjennomgang av områdetyper, verdsettingskriterier og arbeidsgruppenes oppgaver Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder -Gjennomgang av områdetyper, verdsettingskriterier og arbeidsgruppenes oppgaver Disposisjon Kartlegging- inndeling av områder og områdetyper Gjennomgang

Detaljer

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009 DN - Håndbok nr. 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Seminar universell utforming 10.-11. september 2009 Målsettingen med DN håndbok 25-2004 er å presentere en metode som; kommunene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 13.09.2016 Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/16 16/1449 GODKJENNING AV PROTOKOLL -

Detaljer

FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD

FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD Gjennomført - erfaringer Gjennomført - erfaringer Verdsetting, Friluftslivskartlegging Verdsetting gjøres

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Nasjonal satsing Ønske om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og i det generelle

Detaljer

Rettleiing til val av områdetype og verdsetting

Rettleiing til val av områdetype og verdsetting Rettleiing til val av områdetype og verdsetting Forklaring av områdetypar Nærturterreng Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder

Detaljer

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar

Detaljer

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Balsfjord kommune. DEL 1: KART. side 2

Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Balsfjord kommune. DEL 1: KART. side 2 Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Balsfjord kommune. DEL 1: KART. side 2 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder

Detaljer

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013 Alstahaug kommune KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013 Innhold 1 Bakgrunn:... 2 2 Formål med kartleggingen:... 2 3 Prosjektgjennomføring:... 3 4 Resultat:... 4 5 Høring og videre arbeid:...

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato 12/23-10 D37 LEO Kommunestyret har i møte , sak 42/12 fattet følgende vedtak:

Saksnr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato 12/23-10 D37 LEO Kommunestyret har i møte , sak 42/12 fattet følgende vedtak: \\( Herøy kommune v/ Jonny Iversen S ilvalen 8850 HERØY --f2c L.17, LEIRFJORD KOMMUNE Saksnr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato 12/23-10 D37 LEO 04.07.2012 Gradering Kommunestyret har i møte 27.06.2012,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 12/23-22 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 12/23-22 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 12/23-22 Klageadgang: Nei KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER - BRUK Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer

Arkivsak: 15/351 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL

Arkivsak: 15/351 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 15/351 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL Saksnr. Utvalg Møtedato 48/15 Formannskapet 25.11.2015 64/15 Kommunestyret

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K11 Lnr.: 3012/19 Arkivsaksnr.: 15/ KARTLEGGING OG VERDSETTING AV OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV I GAUSDAL

Saksframlegg. Ark.: K11 Lnr.: 3012/19 Arkivsaksnr.: 15/ KARTLEGGING OG VERDSETTING AV OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV I GAUSDAL Saksframlegg Ark.: K11 Lnr.: 3012/19 Arkivsaksnr.: 15/1044-9 Saksbehandler: Jon Sylte KARTLEGGING OG VERDSETTING AV OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV I GAUSDAL Vedlegg: 1. Link til kart http://arcg.is/1tvez5 2.

Detaljer

LOKALID KOMM ÅR EIER FRILUFTOPPHAV OMRÅDENAVN TYPE VERDI NØYAKTIGHETSKLASSE BRUKERFREKVENS REGIONALE OG NASJONALE BRUKERE

LOKALID KOMM ÅR EIER FRILUFTOPPHAV OMRÅDENAVN TYPE VERDI NØYAKTIGHETSKLASSE BRUKERFREKVENS REGIONALE OG NASJONALE BRUKERE LOKALID KOMM ÅR EIER FRILUFTOPPHAV OMRÅDENAVN TYPE VERDI NØYAKTIGHETSKLASSE BRUKERFREKVENS REGIONALE OG NASJONALE BRUKERE OPPLEVELSESKVALITETER A1 0426 2016 Div Våler kommune Spulsåsen nord boligfelt NT

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 09:00. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 09:00. i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 14.12.2015 kl. 09:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER I HØNEFOSS - kartlegging og verdisetting

BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER I HØNEFOSS - kartlegging og verdisetting BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER I HØNEFOSS - kartlegging og verdisetting OPPSTARTSDOKUMENT Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Organisering av arbeidet a. Geografisk avgrensing b. Arbeidsgruppe c. Referansegruppe

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Osterøy Temakartlegging Kva er det? Statuskartlegging temakart over områder for friluftsliv med verdivurdering lokal kunnskap systematiseras i kart Friluftsliv

Detaljer

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen Dato 11.09.2018 Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/18 18/1321 GODKJENNING AV PROTOKOLL -

Detaljer

VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M98-2013 VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet M-nummer: M98-2013 År: 2014 Sidetall:

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt. Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200335-57 Lillehammer, 17. april 2015 Deres ref. : Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Hvordan komme ut av startgropa? Plan- og framtidsverksted for Oppland Rigmor Myhre, rådgiver og prosjektkoordinator Hva er dette? Prosjekt styrt av Miljødirektoratet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune Plankonferansen 2012 Prosjektleder NFK, Gudrun Hagen, 12.12.2012 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Kunnskap og utredninger de

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ellen-Karin Kolle SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Søndre Land kommune

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Søndre Land kommune Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Søndre Land kommune Prosjektplan 2015-2017 pr.nov.2015 Avdeling Arealforvaltning Avdeling for kultur, idrett og fritid Innhold Innledning...2 Formålet med

Detaljer

Rapport om Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Karasjok

Rapport om Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Karasjok Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2018/491-1/L20 Hans Gunnar Guttorm 20.11.2018 Rapport om Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Karasjok 2 av 9 Innhold Rapport om Kartlegging og verdsetting

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: K11 Arkivsaksnr.: 14/8244 Saksbehandler: Siv Merethe G. Belbo Dato: 07.12.2016 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 25.02.2016 37/16 Snåsa

Detaljer

Saksutskrift. 1. gangs behandling - Kommunedelplan for friluftsliv. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17

Saksutskrift. 1. gangs behandling - Kommunedelplan for friluftsliv. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Saksutskrift 1. gangs behandling - Kommunedelplan for friluftsliv Arkivsak-dok. 15/00863-7 Saksbehandler Cathrine Sussane Torjussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 06.03.2017 14/17 Formannskapets

Detaljer

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen 6.11.2013 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige

Detaljer

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no). Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter

Detaljer

Saksprotokoll. Innstillingen tatt opp til avstemming og enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll. Innstillingen tatt opp til avstemming og enstemmig vedtatt. Saksprotokoll Utvalg: Utvalg for miljø og forvaltning Møtedato: 01.11.2018 Sak: 117/18 Resultat: Innstill, m/tilleggsforsl. Arkivsak: 18/2965 Tittel: Saksprotokoll - Kartlegging og verdsetting av friluftsområder

Detaljer

Friluftslivkartlegging Flå kommune

Friluftslivkartlegging Flå kommune Friluftslivkartlegging Flå kommune Del 1: Nordøstre Flå Tekstdel 27.03.17 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Om kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder... 3 3 Føringer for bruk av kartet... 3 4 Oppfølging

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

Hensyn til friluftsliv

Hensyn til friluftsliv Hensyn til friluftsliv Planlegging av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring Informasjonsmøte Trondheim 27.oktober 2016 Oddveig Bredesen, rådgiver idrett og friluftsliv Oddveig.bredesen@stfk.no, 41 54

Detaljer

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling 08.12.2015, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting

Detaljer

Handlingsplan for friluftslivsområder status og. Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011

Handlingsplan for friluftslivsområder status og. Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011 Handlingsplan for friluftslivsområder status og utfordringer Nils-Yngve Berg Værnes, 30. november 2011 Forslag til innhold Nasjonal handlingsplan Statusdel Status statlig sikra friluftslivsområder Status

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Trysil kommune Motiv fra Slottet i Fulufjellet nasjonalpark, fra nasjonalparkstyrets hjemmeside. Foto: Trygve Opseth Sluttrapport, side 1 Innhold Bakgrunn...

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian

FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian Stikkord og dato Temaer Veiledning på nett https://www.miljodirektoratet.no/myn digheter/arealplanlegging/miljohensyn

Detaljer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Åpning av DMK-base og ortofoto... 3 Redigering... 5 Rediger markslagsgrenser...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/845-48

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/845-48 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: D30 &32 Arkivsaksnr.: 13/845-48 ORIENTERING OM GJENNOMFØRT FRILUFTSLIVSKARTLEGGING - VIDERE BRUK SOM FAGGRUNNLAG Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter:

Detaljer

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Naturbase 4 Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Hva Naturbase er Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN. Dagens versjon er Naturbase 3. Gjennom Naturbase 3 forvaltes følgende

Detaljer

Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen

Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen Naturtyper, utvalgte naturtyper, fremmede arter og prioriterte arter 05.06.2013 Helsfyr, Oslo Karoline Bredland Hva gjør Fylkesmannen? Vi kartlegger naturtyper

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Aurland kommune

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Aurland kommune Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Aurland kommune Kommuneplannemda vedtok i oktober 216 oppstart av Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Aurland kommune. Denne kartlegginga

Detaljer

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Krav om kunnskap Naturmangfoldloven 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes

Detaljer

AJOURHOLD AV AR5 I QMS

AJOURHOLD AV AR5 I QMS Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 I QMS For FYSAK versjon 2014-10-01 Elling Ringdal og Kristin Holm Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway INNHOLD 1. FORBEREDELSER...

Detaljer

Håndbok Kartlegging og. verdsetting av friluftslivsområder

Håndbok Kartlegging og. verdsetting av friluftslivsområder Håndbok 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Håndbok 25-2004 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2004 Antall

Detaljer

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. AR5 metadata: Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. Det kan være opplysninger om hvilken metode som er brukt i kartlegginga, hvilken nøyaktighet stedfestinga

Detaljer

Vedlegg 3. Metodikk for konsekvensutredning

Vedlegg 3. Metodikk for konsekvensutredning Vedlegg 3. Metodikk for konsekvensutredning - Vedlegg 3-1: Kulturminner - Vedlegg 3-2: Friluftsliv - Vedlegg 3-3: Naturmangfold - Vedlegg 3-4: Konsekvensvifte Vedlegg 3-1. KULTURMINNER begrepsavklaring

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/1346-47 KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD - FORANKRING AV NATURTYPEKARTLEGGING 2017 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder. Frode Amundsen Vest-Agder fylkeskommu

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder. Frode Amundsen Vest-Agder fylkeskommu Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder Frode Amundsen Vest-Agder fylkeskommu Fam@vaf.no Nasjonal satsing Nasjonalt ønske om å bedre kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og

Detaljer

Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Samling Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN

Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Samling Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter Samling 16.2.2010 Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN Naturbase Nasjonalt fagsystem for viktige naturforvaltningsdata Omfatter nesten hele Norge

Detaljer

Nord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM

Nord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM Nord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM Innhold 1: Innledning:... 2 2: Bakgrunn og formål:... 3 3: Status og behov... 4 4: Kommunedelplanens hovedstruktur... 5 5: Organisering og medvirkning:...

Detaljer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Uttrekk av DMK fra NGIS... 4 Åpning av ortofoto... 7 Redigering...

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Krav til ferdigvegsdata fra entreprenør.

Krav til ferdigvegsdata fra entreprenør. 2020 Krav til ferdigvegsdata fra entreprenør. Felles kravspesifikasjon for ferdigvegsdata utarbeidet av NVDB Brukerforum Innlandet for alle kommunene i Innlandet fylke. Formålet med dokumentet er å gjøre

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Stryn kommune Avdeling plan og næring

Stryn kommune Avdeling plan og næring Stryn kommune Avdeling plan og næring Sogn og Fjordane fylkeskommune Vår ref: Dykkar ref. Dato: 16/2877-15/ FA-C20 ODR 01.03.2017 Vedtak om oppstart av og deltaking i prosjektet Kartlegging og verdsetting

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Automatiske analyser med DOK-data. Martin Hoset

Automatiske analyser med DOK-data. Martin Hoset Automatiske analyser med DOK-data Martin Hoset 1 Innhold Hva er DOK-data Dataleverandører og data Bruksområder i kommunene Utfordringer og muligheter Vår løsning: Abonnement på temadata Temadata i webkartet

Detaljer

FRILUFTSLIVSKARTLEGGING I BUSKERUD

FRILUFTSLIVSKARTLEGGING I BUSKERUD FRILUFTSLIVSKARTLEGGING I BUSKERUD HVORDAN KAN VI BRUKE RESULTATENE? Planforum 14. desember 2017 Lise-Berith Lian rådgiver, friluftsliv Hva er friluftslivskartlegging? Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Detaljer

Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv

Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Håndbok V712 Konsekvensanalyser Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv Ingvill.Hoftun@vegvesen.no Tonje.Holm@vegvesen.no Kap 6.5 Friluftsliv/by- og bygdeliv Friluftsliv er definert som opphold og fysisk

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo

Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo Notat Til: Fra: Kopi: Snåsa Formannskap Arbeidsgruppa v/ Solfrid Løvhaugen, Kristin Østgård, Bodil Klev Urstad, Thomas Rohde og Siv Merethe G. Belbo Sak: NOTAT KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Detaljer

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 612868-01 Andøy Industripark Kvalnes Dato: 28.01.2018 Skrevet av: Dagmar Kristiansen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved KU - FRILUFTSLIV INNHOLD Planprogram... 1 Influensområde...

Detaljer

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo Eli Moe, Frogn kommune FMOAs seminar om forvaltning av naturdata, Helsfyr, 5. juni 2013. Geodatasamarbeid i Follo med felles kartportal Felles avtale

Detaljer

Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2015-02-05. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2015-02-05. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon 2015-02-05 Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KLARGJØRE MANUSKART... 3 2.1. Skrive

Detaljer

Kartlegging av stier og løyper. Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013

Kartlegging av stier og løyper. Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013 Kartlegging av stier og løyper Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013 Disposisjon Metoder for datafangst Nytt primærdatasett for traktorveger og stier Nasjonal database for tur- og

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger Oppdragsnavn: Områderegulering Vikane ved Hjeltefjorden Oppdragsnummer: 619150 01 Utarbeidet av: Katrine Bjørset Falch Dato: 21.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

AJOURFØRING AV DMK I FYSAK G 1.32

AJOURFØRING AV DMK I FYSAK G 1.32 Veileder fra Skog og landskap -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- AJOURFØRING AV DMK I FYSAK G 1.32 Gårdskarthåndboka kokebok,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Digitalt planregister i Buskerud. Anne Guro Nøkleby Statens kartverk PLANINFORMASJON - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Digitalt planregister i Buskerud. Anne Guro Nøkleby Statens kartverk PLANINFORMASJON - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Digitalt planregister i Buskerud Anne Guro Nøkleby Statens kartverk PLAN OG TEMDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Innhold Digitalt planregister er under etablering i kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal kommuner.

Detaljer

BARNETRÅKK I RANDABERG

BARNETRÅKK I RANDABERG BARNETRÅKK I RANDABERG Å planlegge for et samfunn med trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre (Miljøverndepartementet)

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes

Detaljer